rapporten

vinterobservasjon fra Nordsveodden 3. februar
1989 (CKN).
Kvinand Bucephala clangula
Hekker årvisst ved flere vatn i kommunen der
den kan finne svartspetthull eller opphengte
andeholker. Det ser ut til at både
hekkefuglbestanden og trekkfuglbestanden har
økt de senere år. På vårtrekket opptrer den i
små og store flokker i næringsrike vatn, opp til
17 individer i Linderudsjøen (RØD) og en kan
g l e d e s e g o v e r d e r k a r a k t e r i s t i s k e
parringsspillet. Sannsynligvis har denne arten
potensiale til å øke sin utbredelse i kommunen
hvis andeholker blir opphengt i tilstrekkelig
antall ved sjøer og tjern.
Lappfiskand Mergus albellus
Sjelden (R)
Kun en observasjon foreligger fra
Svartelvdeltaet i mai 1990 (THA).
Siland Mergus serrator
Ansvarsart (A)
Fåtallig hekkefugl i Mjøsa fra Soten
og sydover. Har antagelig gått tilbake i antall
på grunn av Mjøsreguleringa.
Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
Laksand Mergus merganser
Opptrer ganske vanlig i trekktiden og særlig i
Linderudsjøen og Saksruddammen kan en se
flokker på over 20 individer (PNØ), og i
Åkersvika er flokker på nærmere 100 fugler
observert (THA). Som hekkefugl opptrer arten
sparsomt, og bare i et par sjøer på Stange
Almenning er det konstatert hekking, - og da i
opphengte andeholker. Hekking ved Rotlia
1990/1996, ved Sande/Horne 1993 og ved
Bjørby 1995 (TVV).
Vepsevåk Pernis apivorus
Utilstrekkelig kjent (K)
Artens anonyme livsførsel og faren for
forveksling med musvåk gjør at den blir ofte
oversett Den er en langveisfarende trekkfugl
som ankommer sent til hekkeplassen, og
hekkesuksessen er avhengig av en relativt
varm sommer med en stor bestand av veps.
Hekking er påvist 3 ganger i kommunen, - i
1951 ved Malungen (JKL), i 1974 (KPR) og i
1990 (CKN).
Sivhauk Circus aeruginosus
En sjelden gjest som bare er blitt observert 3
ganger i Svartelvdeltaet, i 1978 (HMØ), i 1993
(CKN), i Åkersvika 18. august 1996 og på
Side 33
Horne (RØD).
Myrhauk Circus cyaneus
Sjelden (R)
Arten trekker gjennom kommunen høst og vår
og det er gjort noen observasjoner. Våren 1987
og 1990 ble henholdsvis en hann og hunn sett
på Horne (CKN), 18. mai 1994 ble en hunfugl
observert på musejakt over grasmarkene på
Store-Ree (PNØ) og i september 1996 ble en
hann observert jaktende på Fokhol jordene
(RMY).
Hønsehauk Accipiter gentilis gentilis
Usikker (I)
Ti kjente hekkelokaliteter finnes i kommunen,
men i 1996 ble bare fire hekkinger
konstatert, - pluss ett mislykket
hekkeforsøk. Det ser ut til at
arten klarer seg best i
nærheten av dyrket mark der
h a u k e n k a n l e v e a v
kråkefugler og ringduer, og her ser
det ut til at territoriestørrelsen er ca.
25 km2. Innover almenningene er det
langt mellom parene. Hønsehauken må
ha en høg andel hogstklasse 5 i
reirets nærområde, - men også i
resten av terrenget er den avhengig
av gammelskogen som jaktområde. Med
innføringen av bestandsskogbruket har
hønsehaukbestanden gått tilbake de siste par
tiår, og undersøkelser i andre land har også
p e k t p å f l a t e h o g s t i h ø n s e h a u k e n s
hekkeområder som en begrensende faktor
(Nygård, T. & Wiseth, B. 1996 ) Hønsehauken
e r f o r e s l å t t s o m i n d i k a t o r a r t p å
skoglandskapets biologiske mangfold.
Spurvehauk Accipiter nisus
Få hekkefunn er kjent fra Stange i nyere tid, -
fra 1994 og 1995 (THA), og et utfløyet kull i
juli 1996 (PNØ). Spurvehauken blir likevel
sett forholdsvis ofte i nærheten av bebyggelse
året rundt på jakt etter småfugler, og en må