rapporten

I det følgende kapittel beskrives status for de
artene som er registrert under viltkartlegginga i
Stange. De enkelte informanter er nevnt med
tre store bokstaver i parantes. For å se hvem
det gjelder henvises til informantlisten bak i
rapporten.
Stor salamander Triturus cristatus
Direkte truet (E)
Arten ble første gang påvist i Stange 1992 på 3
lokaliteter – ved Lang-Ree (Aaseth, Bekken,
Ødegaard 1993). I sommeren 1996 ble
undersøkelsen fulgt opp mned en registrering i
alle kjente dammer i kulturlandskapet i Stange.
Resultatet viste 6 forekomster av arten, hvorav
4 var nye. I den ene dammen hvor den ble
registrert i 1992 ble den ikke gjenfunnet i
1996. I landssammenheng er denne arten
sjelden og det er svært interessant at den er
påvist på denne lokaliteten i grenselandet
mellom jord og skog. Den store salamanderen
står oppført i Bernkonvensjonens appendix II,
og Norge er forpliktet til å frede artene på lista
og sikre deres leveområder.
Liten salamander Triturus vulgaris
Sårbar (V)
“Lov om sikring av brønner” trådte i kraft i
1958 og har ført til at mange gardsdammer er
blitt fylt igjen. Arten er likevel relativt vanlig i
de gjenværende dammene uten fisk i
jordbrukslandskapet
Padde Bufo bufo
Arten opptrer spredt nær vannforekomster,
E n e s t e k j e n t e y n g l e l o k a l i t e t e r
Vitbergstutjernet. Den er også funnet ved
Refsalstjernet og ved Saxlundhagan i Stange
Vestbygd. Det tyder på ynglelokaliteter i disse
områdene. Det foreligger også observasjoner
av padde i Romedal/Vallset/Åsbygda i fra 40-
50 tallet (JKL).
Vanlig frosk Rana temporaria
Forekommer vanlig over hele kommunen, men
ynglelokalitetene er blitt redusert ved at
dammer er gjenfylt og bekker er lagt i rør.
Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
Side 30
Stålorm Anguis fragilis
Forekommer spredt over den sydligst og
midtre delen av bygda,-antagelig fram til
grensen mellom grunnfjellet og kambro - silur.
Firfisle Lacerta vivipara
Arten er antageligvis den vanligste av
krypdyrartene i Stange og finnes over hele
kommunen.
Huggorm Vipera berus berus
Finnes spredt over hele kommunen, vanligst
nær frostfrie overvintringssteder.
Smålom Gavia stellata
Utilstrekkelig kjent (K)
Arten hekker ikke kommunen i dag, men
stedsnavn f. eks. Lomtjerna, tyder på hekking
tidligere. Den blir sett på trekket vår og høst.
Storlom Gavia arctica
Utilstrekkelig kjent (K)
I Stange er storlom en fåtallig hekkefugl i
almenningene. Årviss hekking ved tre kjente
lokaliteter. Storlommen har i dag en usikker
status på landsbasis. Sur nedbør har redusert
f i s k e b e s t a n d e n e o g d e r v e d l o m m e n e s
næringsgrunnlag. Arten er svært utsatt for for
forstyrrelser i hekketida, f. eks. fisking bading
og båtliv, og det bør ikke kanalisers mer
trafikk eller tilrettelegges for mer friluftsliv til
disse vannene.
Islom Gavia immer
Ansvarsart (A)
Kan oppholde seg i Mjøsa i isfrie vintrer. En
hanfugl i vårdrakt ble skutt i Refsalsvika 17.
mai 1921 (BSØ).
Dvergdykker Tachybaptus ruficollis
Arten hadde vellykket hekking i Våletjernet i
1976 (TWE). Paret ble observert i tjernet
gjennom sommeren 1977 uten at noen hekking
fant sted, og siden har en ingen kjente
observasjoner av arten fra Stange.
Toppdykker Podiceps cristatus
Blir av og til observert under trekket i Mjøsa
lengst i nord i kommunen. Et par hadde tilhold
i Linderudsjøen i hekkesesongen fra 1982 til
1985 uten at hekking ble konstatert (SSK).
Størrelsen på sjøen og vegetasjonsforholdene i