rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – viktige trekkveier for hjortevilt ulykkene skjer mellom E6-R3 krysset og Maagaard. • F-216 Mågård-Åsvang (1/4). • F-224 Tangen -Gata (3/0), utsatt område er Linderudsjøen. Side 29
I det følgende kapittel beskrives status for de artene som er registrert under viltkartlegginga i Stange. De enkelte informanter er nevnt med tre store bokstaver i parantes. For å se hvem det gjelder henvises til informantlisten bak i <strong>rapporten</strong>. Stor salamander Triturus cristatus Direkte truet (E) Arten ble første gang påvist i Stange 1992 på 3 lokaliteter – ved Lang-Ree (Aaseth, Bekken, Ødegaard 1993). I sommeren 1996 ble undersøkelsen fulgt opp mned en registrering i alle kjente dammer i kulturlandskapet i Stange. Resultatet viste 6 forekomster av arten, hvorav 4 var nye. I den ene dammen hvor den ble registrert i 1992 ble den ikke gjenfunnet i 1996. I landssammenheng er denne arten sjelden og det er svært interessant at den er påvist på denne lokaliteten i grenselandet mellom jord og skog. Den store salamanderen står oppført i Bernkonvensjonens appendix II, og Norge er forpliktet til å frede artene på lista og sikre deres leveområder. Liten salamander Triturus vulgaris Sårbar (V) “Lov om sikring av brønner” trådte i kraft i 1958 og har ført til at mange gardsdammer er blitt fylt igjen. Arten er likevel relativt vanlig i de gjenværende dammene uten fisk i jordbrukslandskapet Padde Bufo bufo Arten opptrer spredt nær vannforekomster, E n e s t e k j e n t e y n g l e l o k a l i t e t e r Vitbergstutjernet. Den er også funnet ved Refsalstjernet og ved Saxlundhagan i Stange Vestbygd. Det tyder på ynglelokaliteter i disse områdene. Det foreligger også observasjoner av padde i Romedal/Vallset/Åsbygda i fra 40- 50 tallet (JKL). Vanlig frosk Rana temporaria Forekommer vanlig over hele kommunen, men ynglelokalitetene er blitt redusert ved at dammer er gjenfylt og bekker er lagt i rør. Viltkartlegging – Status for viltet i Stange Side 30 Stålorm Anguis fragilis Forekommer spredt over den sydligst og midtre delen av bygda,-antagelig fram til grensen mellom grunnfjellet og kambro - silur. Firfisle Lacerta vivipara Arten er antageligvis den vanligste av krypdyrartene i Stange og finnes over hele kommunen. Huggorm Vipera berus berus Finnes spredt over hele kommunen, vanligst nær frostfrie overvintringssteder. Smålom Gavia stellata Utilstrekkelig kjent (K) Arten hekker ikke kommunen i dag, men stedsnavn f. eks. Lomtjerna, tyder på hekking tidligere. Den blir sett på trekket vår og høst. Storlom Gavia arctica Utilstrekkelig kjent (K) I Stange er storlom en fåtallig hekkefugl i almenningene. Årviss hekking ved tre kjente lokaliteter. Storlommen har i dag en usikker status på landsbasis. Sur nedbør har redusert f i s k e b e s t a n d e n e o g d e r v e d l o m m e n e s næringsgrunnlag. Arten er svært utsatt for for forstyrrelser i hekketida, f. eks. fisking bading og båtliv, og det bør ikke kanalisers mer trafikk eller tilrettelegges for mer friluftsliv til disse vannene. Islom Gavia immer Ansvarsart (A) Kan oppholde seg i Mjøsa i isfrie vintrer. En hanfugl i vårdrakt ble skutt i Refsalsvika 17. mai 1921 (BSØ). Dvergdykker Tachybaptus ruficollis Arten hadde vellykket hekking i Våletjernet i 1976 (TWE). Paret ble observert i tjernet gjennom sommeren 1977 uten at noen hekking fant sted, og siden har en ingen kjente observasjoner av arten fra Stange. Toppdykker Podiceps cristatus Blir av og til observert under trekket i Mjøsa lengst i nord i kommunen. Et par hadde tilhold i Linderudsjøen i hekkesesongen fra 1982 til 1985 uten at hekking ble konstatert (SSK). Størrelsen på sjøen og vegetasjonsforholdene i
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79: Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81: F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83: Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84:
Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?