rapporten

utformingen enn det en vanligvis finner i
blokkmarkskog. Fuktdragene har ofte innslag
av or. Området kan fremstå som noe ensformig
med mangel på vann og topografi som gir en
oversikt over området. Viltmessig er det
allikevel et produktivt og interessant område –
spesielt langs Starelva som også er et viktig
vinterbeiteområde for hjortedyr. I nord ligger
det også to tjern (Melstjernet og Brynitjernet)
som er eutrofe sjøer med flere spennende
fuglearter. Viltarter litt utenom det en alltid
finner i et slikt område med registrert yngling
eller sannsynlig yngling de siste 20 årene er:
liten salamander, stor salamander, horndykker,
knoppsvane, brunnakke, toppand, hettemåke
(koloni på Brynitjernet som forsvant på grunn
av skytebanen), hønsehauk, musvåk, vepsevåk,
hornugle, skogsnipe, vannrikse, myrrikse,
sothøne, sivhøne, svartspett, trekryper, stillits,
gresshoppesanger, sivsanger, svartrødstjert,
r a v n , g r a n k o r s n e b b , b å n d k o r s n e b b o g
sivspurv. I tillegg foreligger en rekke enkelt
observasjoner av andre arter. Gjennom
viltkartleggingen er det registrert 8 tiurleiker
og 1 orrfuglleik innen området. Flere av
tiurleikene er ikke undersøkt de siste årene,
men en leik som ble undersøkt våren 1995
hadde 10 spillende tiurer.
Langs Mjøsstranda fra Nordsveodden og
sørover står det en kantskog av hegg, selje og
or med enkelte partier av strandenger. Deler av
områdene brukes som beiteområder, noe som
gir begrenset ferdsel gjennom områdene. Fine
Viltkartlegging – viktige viltområder
Side 26
strandområder langs Mjøsa er oftest idag
intensivt utnyttet, men ikke her hvor det går
okser. Det litt utilgjengelige for almen ferdsel
har nok virket positivt for viltet. En del av de
arter som viltkartleggingen har avdekket ville
neppe vært der hvis det var en stor
friluftslivsaktivitet med båt og badegjester. Av
hekkende eller sannsynlig hekkende litt
spesielle arter de siste 20 årene kan nevnes;
laksand, siland, musvåk, dverglo, strandsnipe,
tjeld, hegre, kattugle, hornugle, bøksanger,
gransanger, tornsanger, stillits, møller,
rosenfink og bjørkefink.
Som trekkvei og rasteområde vår og høst har
strandbankene og strandskogen langs Mjøsa
helt klart verdi. Listen over rastende fuglearter
på trekket fra dette området viser det helt
tydelig; storlom, toppdykker, horndykker,
sangsvane, sædgås, grågås, gravand, stokkand,
skjeand, toppand, havelle, kvinand, sjøorre,
brushane, gluttsnipe, heilo, rødstilk, storspove,
tjeld, skjærpiplerke, bjørkefink, blåstrupe,
lappspurv, ringtrost, varsler. I tillegg er det
registrert spesielle gjester som hærfugl og
konglebit.
Det siste året har det også kommet inn
observasjoner av oter. Dette må evt. være
avleggere fra den forekomsten en har ved
utløpet av Lågen ved Jørstadmoen. Det ville
være meget velkomment om oteren kom
tilbake til Stange faunaen etter 30-40 års
fravær. Det gjenstår å se om det bare er
tilfeldige besøk eller om det slår seg ned oter
mer permanent langs Mjøsstranda. Feit og fin
harr og abbor er det nok av, så hvis områdene
ikke blir forstyrret for mye kan det kanskje
etablere seg oter i området.
Hensyn og tiltak:
• Bevare og skjøtte forekomster av
strandskog. La noen lauvtrær av ulike slag
få bli gamle, og stå til de ramler ned av seg
selv.
• Varsomhet med tilrettelegging for økt
ferdsel i deler av området.