rapporten

More documents

Recommendations

Info

preg av – og enkelte ganger til hageeiernes fortvilelse. Området har enkelte lommer hvor det på grunn av berggrunnsgeologien er meget frodig med f.eks. alm, lind, lønn og ask. Flere av disse områdene har også et hagemarkspreg da slike plasser ofte har vært eller er småbruk eller garder. Her finner en flere spettearter og ofte en rik spurvefuglfauna. Det er først og fremst disse lommene som er grunnen til at områdene fra Tangen og nordover er tatt med som viktig viltområde. Hensyn og tiltak: • Bevare og skjøtte forekomster av hagemarkspreget skog. La noen lauvtrær av ulike slag få bli gamle, og stå til de ramler ned av seg selv. • La noen frodige flekker få omløp med andre treslag enn gran. Gjerne naturlige forekommende treslag, eller plantet lavlandsbjørk, svartor el.l. Naturlig oppslag av linn, lønn alm og ask bør prioriteres. Høyt opp i åsen med vid utsikt finner en flere gamle plasser med rester av enger og gammel hagemarksskog. Slike områder har ofte spennende fauna å by på. Foto: H. Borch. Dette skogområdet nord, øst og sørøst for Hekne har en heterogen struktur med mange småplasser spredt rundt i området. Dette litt småskala preget med åkerlapper imellom skogteigene er gunstig for mange arter. Flere steder er det innslag av rik sumpskog. Det er Viltkartlegging – viktige viltområder Side 25 stor elgtetthet i deler av året. Langs kommunegrensa renner Svartelva, og i øst avgrenses området av Gjetholmsjøen. Hele dette vassdraget har interessante viltarter representer, bl.a. stor lom, kvinand, flere vadefuglarter og fossekall. Av rovfugl sees hønsehauk, spurvehauk og musvåk regelmessig og lerkefalk har også hekket i området. Kolomoen, Prestmarka og Starelva kan i grove trekk sies å være området øst for R222 fra Tangen og nord til Sørholte skolen. N o r d g r e n s e n f ø l g e r g r e n s e n m e l l o m Kulturlandskapet og skogen nord østover til Brynitjernet, og svinger så sørøstover over til Melstjernet, og så på øst siden av Starelva ned til Linderudsjøen og rett vest igjen til R222. Skogsområdet er preget av blokkmark og grov morene avsetning. Midt i området har det gått en breelv som har lagt igjen en streng av finmaterialer hvor det idag er en rekke med gårder, -– Skogsrud, Ellingsrud, Evenrud, Håkårud, Koloa, Standerholen m.fl. Også E6 skjærer seg gjennom som en streng og deler området i to. Tiltross for disse to g j e n n o m s k j æ r e n d e e l e m e n t e n e f r e m s t å r området som et relativt samlet typeområde for regionen som det arealmessig vil være uheldig å fragmentere. I tidligere arealplaner var området tiltenkt som industrivekstsenter, men heldigvis er luftslottenes tid forbi i arealplanleggingen. Tiltross for at det på Kolomoen er mye blokkmark og grov avsetning er det førsteklasses jordsmonn imellom de store steinene. Veksten i skogen er derfor meget
utformingen enn det en vanligvis finner i blokkmarkskog. Fuktdragene har ofte innslag av or. Området kan fremstå som noe ensformig med mangel på vann og topografi som gir en oversikt over området. Viltmessig er det allikevel et produktivt og interessant område – spesielt langs Starelva som også er et viktig vinterbeiteområde for hjortedyr. I nord ligger det også to tjern (Melstjernet og Brynitjernet) som er eutrofe sjøer med flere spennende fuglearter. Viltarter litt utenom det en alltid finner i et slikt område med registrert yngling eller sannsynlig yngling de siste 20 årene er: liten salamander, stor salamander, horndykker, knoppsvane, brunnakke, toppand, hettemåke (koloni på Brynitjernet som forsvant på grunn av skytebanen), hønsehauk, musvåk, vepsevåk, hornugle, skogsnipe, vannrikse, myrrikse, sothøne, sivhøne, svartspett, trekryper, stillits, gresshoppesanger, sivsanger, svartrødstjert, r a v n , g r a n k o r s n e b b , b å n d k o r s n e b b o g sivspurv. I tillegg foreligger en rekke enkelt observasjoner av andre arter. Gjennom viltkartleggingen er det registrert 8 tiurleiker og 1 orrfuglleik innen området. Flere av tiurleikene er ikke undersøkt de siste årene, men en leik som ble undersøkt våren 1995 hadde 10 spillende tiurer. Langs Mjøsstranda fra Nordsveodden og sørover står det en kantskog av hegg, selje og or med enkelte partier av strandenger. Deler av områdene brukes som beiteområder, noe som gir begrenset ferdsel gjennom områdene. Fine Viltkartlegging – viktige viltområder Side 26 strandområder langs Mjøsa er oftest idag intensivt utnyttet, men ikke her hvor det går okser. Det litt utilgjengelige for almen ferdsel har nok virket positivt for viltet. En del av de arter som viltkartleggingen har avdekket ville neppe vært der hvis det var en stor friluftslivsaktivitet med båt og badegjester. Av hekkende eller sannsynlig hekkende litt spesielle arter de siste 20 årene kan nevnes; laksand, siland, musvåk, dverglo, strandsnipe, tjeld, hegre, kattugle, hornugle, bøksanger, gransanger, tornsanger, stillits, møller, rosenfink og bjørkefink. Som trekkvei og rasteområde vår og høst har strandbankene og strandskogen langs Mjøsa helt klart verdi. Listen over rastende fuglearter på trekket fra dette området viser det helt tydelig; storlom, toppdykker, horndykker, sangsvane, sædgås, grågås, gravand, stokkand, skjeand, toppand, havelle, kvinand, sjøorre, brushane, gluttsnipe, heilo, rødstilk, storspove, tjeld, skjærpiplerke, bjørkefink, blåstrupe, lappspurv, ringtrost, varsler. I tillegg er det registrert spesielle gjester som hærfugl og konglebit. Det siste året har det også kommet inn observasjoner av oter. Dette må evt. være avleggere fra den forekomsten en har ved utløpet av Lågen ved Jørstadmoen. Det ville være meget velkomment om oteren kom tilbake til Stange faunaen etter 30-40 års fravær. Det gjenstår å se om det bare er tilfeldige besøk eller om det slår seg ned oter mer permanent langs Mjøsstranda. Feit og fin harr og abbor er det nok av, så hvis områdene ikke blir forstyrret for mye kan det kanskje etablere seg oter i området. Hensyn og tiltak: • Bevare og skjøtte forekomster av strandskog. La noen lauvtrær av ulike slag få bli gamle, og stå til de ramler ned av seg selv. • Varsomhet med tilrettelegging for økt ferdsel i deler av området.
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79: Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81:
F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83:
Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84:
Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?