rapporten

I de indre deler av Stange almenning finner en
store skogområder med tildels intensiv
skogsdrift. Området er allikevel spesielt i
Stange da det er den klart frodigste del av de to
almenningene. Selv om området domineres av
blåbærgranskog er det mange forekomster av
rikmyrer og små- og storbregnegranskog som
indikerer rikere jordsmonn og berggrunn.
Spesielt områdene rundt Spetalen, Lyssjøen,
Ottsjøen kan framvise flere områder med rik
vegetasjon. Stedvis er det forekomst av mye
lauvtrær, bjørk, gamle seljer, rogn og or som
gir livsgrunnlag for mange arter. På de store
flatene kan en også se at det kommer opp mye
rogn, men den intensive elgbeitinga gjør at de
som regel ikke er mer enn en mete høye.
Av viltarter som er registrert med yngling,
eller adferd som sterkt indikerer yngling de
siste 20 årene, er det en rekke interessante
arter. Eks: storlom kanadagås, stokkand,
laksand, kvinand, hønsehauk, fjellvåk,
musvåk, tårnfalk, storspove, trane, perleugle,
h a u k u g l e , j e r p e , t r e t å s p e t t , s v a r t s p e t t ,
fossekall, ravn, gaupe og bever. I tillegg
kommer alle de vanlige skogsartene en stort
sett alltid finner i slike områder. Det er også
innrapportert en rekke orrfuglleiker, og over 20
tiurleiker. En del av disse er i dag uthogd og
ikke i bruk, men det indikerer et område med
relativt sett stor viltproduksjon. Av sjeldne
gjester har området hatt besøk av bl.a. jerv,
bjørn og ulv de siste 5-6 årene.
Området har potensiale til å være plassert inn i
“særlige viktige viltområder”, men en relativt
omfattende hogst de siste 20-30 årene har
vesentlig svekket områdets viltverdi. Når man
snakker med eldre skogsfolk om fine
viltbiotoper på Stange almenning, kommer de
alltid inn på Rasalia og Tempelvanglia, ofte
med indignert stemme. Intervjuene under
viltkartlegginga har tydelig fått fram at bygdas
folk har vært skuffet over måten almenningen
har hugget på i disse områdene.
En annen grunn til å sette ned områdets
kategori på er at det inneholder, eller grenser
inntil, viktige utfartsmål som Bergsjøen,
G r a n e r u d s j ø e n , L a l u m s v a n g e n , o g
Gammelsaga.
Viltkartlegging – viktige viltområder
Side 24
Området som strekker seg fra kommunegrensa
i sør langs R24 og nord nordvestover i retning
Skjeseterberget kalles ofte Malungen-
Rasalia er ikke lenger hva den var – og samtidig er den
nettopp tilbake til slik den var i 1799 og 1890 årene.
Området er et eksempel på hvor uheldig det er når
skogen over et stort sammenhengende område blir
ensaldret og hugges samtidig. Dette området var en av
de siste kjente hubro hekkeplasser i Stange. Foto: H.
Borch.
Bukkeneset området. Det er spesielt Malungen
vassdraget med sjøene Rasan, Fjestadtjernet,
Malungen, Bunntjernet og Gransjøen med
sidebekker og en del småvann som gjør dette
området interessant. Området danner en dal
som også er et viktig vinterbeite for elg. Av
registrerte arter i fra dette området av de ikke
helt vanlige kan bl.a. nevnes (observasjoner fra
de siste 20 årene); horndykker, kanadagås,
krikkand, kvinand, kongeørn, hønsehauk,
spurvehauk, musvåk, fiskeørn, tårnfalk,
gråhegre, hubro, svartspett, bever, gaupe og
ulv.
Hensyn og tiltak:
• Innføre et mer viltvennlig skogbruk i årene
fremover enn det som i perioder har blitt
praktisert. Se forøvrig kapitlet om
brukerkonflikter skogbruk/vilt.
H e l e s k r å n i n g e n s o m s t a r t e r v e d
kommunegrensa i sør og nordover langs
Mjøsa, og videre opp mot og litt forbi Gata har
en relativt frodig vegetasjon med stedvis stort
lauvinnslag. Området er av den grunn et viktig
vinterbeite område for elg og rådyr. Spesielt i
området rundt Espa kan det stå tett med elg og