rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder arter. En av årsakene ligger i redusert kloakkutslipp og landbruksavrenninger. Mjøsreguleringen virker svært negativt på b u n n d y r f a u n a e n o g d e r i g j e n n o m p å mattilgangen for fuglene. Lav vannstanden gir m u d d e r b a n k e n e i e l v e d e l t a e t l e n g r e eksponeringstid i lufta, og medvirker til erosjon, reduserte elveavsetninger og raskere nedbrytning av de næringsrike stoffene. Den samlede biomassen av bunndyr har blitt redusert med 50 - 60% fra 1974 til 1990. I denne endringsprosessen har Svartelvdeltaet fått økt betydning for fuglene, antakelig fordi Svartelvvannet fremdeles inneholder betydelig mengder næringgssalter. Den negative utviklingen er foreslått kompensert gjennom å øke sedimenteringen i reservatet. Dette kan oppnås gjennom å senke vannets gjennomstrømmingshastighet ved å bygge vannstandsregulerende dammer. Slike nivåregulerende dammer vil også redusere dagens iserosjon på vegetasjonsbelter og mudderflater, og samtidig hindre langvarig uttørking av mudderbankene. Fylkesmannen har laget en forvaltningsplan for Åkersvika hvor dammer er skissert i flere alternativer. Hvis planen blir realisert vil en også kunne etablere kunstige faste og flytende øyer som kan gi muligheter for flere hekkende fugler. Dette ville kunne øke Åkervikareservatets verdi for fuglelivet. Hensyn og tiltak: • Bygge terskler for å stabilisere vannstanden og øke sedimenteringen og næringsproduksjonen i Åkersvika. I et slikt prosjekt bør en også se på muligheten for å etablere flere øyer som kan gi hekkemuligheter. • Av hensyn til Åkersvika bør det ikke kanaliseres mer friluftslivs ferdsel til reservatets område enn det som foregår idag. I denne sammenhengen er det for eksempel viktig å følge opp utformingen og bruk av Utvandrermuseets utearealer når de flytter til Åkershagan. 9. Side 21
Disse områdene er også høyt prioritert som viltområder, men har ikke fullt så mange kvaliteter for viltet som de særlig viktige viltområdene. Beskrivelsene av områdene er gjort mer kortfattet enn for de særlige viktige områdene. Viltkartlegging – viktige viltområder 10 12 Side 22 11 13 14
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79:
Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81:
F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83:
Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84:
Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?