rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder Svartelvdeltaet har blitt viktigere for fuglene i Åkersvika. Her er deler av området fotografert under flommen 1995. Foto: H. Borch. mørket bryter frem. Av hønsefugl er det mest orrfugl som er observert i området de senere årene. Det er lite åpne myrer som egner seg som spillplasser og orrfuglen har derfor tatt i bruk hogstflater og rabber for vårens manndomsprøve. Lite storfugl skyldes antakelig hard hogst i dens viktige leveområder. Store områder, bl.a. Wedelskogene ble hugget i løpet av relativt kort tid, og det foreligger ikke kjente aktive tiurleiker i fra de senere år. En del av flatene begynner nå og komme inn i hogstklasse 4, og om en 10-20 år kan det godt tenkes at arten vil reetablere seg med større tyngde i området. Jerpe har også et stort potensiale i område på grunn av gode bestander av gråor og forekomst av svartor. Den er ikke vanlig idag selv om den finnes i området Av rovfugl finner man lerkefalk fast hekkende på opptil flere lokaliteter – en art Stange sammen med noen andre kommuner i Hedmark må sies å ha et nasjonalt ansvar for. Den bruker gamle kråkereir og hekkeplassene Side 19 flytter seg derfor rundt i området fra år til år. Dette er en av luftens virkelige akrobater som har spesialisert seg på å fange småfugl og store insekter. Lerkefalken er i stand til å fange en tårnseiler i lufta, noe som sier sitt om fantastiske flygeegenskaper. Arten er relativt robust mot friluftslivsferdsel, og mulige trusler mot arten er først og fremst etterstrebelse av eggsamlere og preparanter, og akummulerte miljøgifter. I området finner en ellers musvåk og hønsehauk som mer eller mindre faste hekkefugler, og fiskeørna bruker området til jakt uten at det er påvist hekking. For fiskeørna er det en relativt kort tur over fra Skreikampen hvor man vet det hekker noen par. Det kan godt være disse som sees fiske regelmessig utenfor Hamnesodden. Av ugler er det påvist hekking av spurveugle, kattugle, perleugle og hornugle. Det ser ut som kattugla har forsvunnet fra området i løpet av de siste 10-20 årene. Det samme har skjedd over det meste av Hedemarken uvisst av hvilken grunn. Av pattedyr er det gjennom viltkartleggingen registrert det en kan forvente i et slikt mosaikklandskap; ekorn, hare, rødrev, grevling, mår, elg og rådyr. Noen spredte observasjoner av hjort foreligger også. I tillegg har Tangenhalvøya inngått i jaktområde til en eller flere gauper i perioden 1994-1997. Det foreligger noen synsobservasjoner og en del sporfunn. Våren 1995 ble en familiegruppe (mor med 3 unger) avlivet på grunn av skabbinfeksjon. Det kan godt ha vært mora som ble observert noen ganger i 1994 og vinteren 1995. Antall observasjoner var markert flere før denne hendelsen.
Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder En del av det som var igjen av skog i Stange Vestbygd har blitt oppdyrket etter krigen. Romedal ble for det meste dyrket opprundt å r h u n d r e s k i f t e t . D e t e r i g j e n n o e n s k o g o m r å d e r, h v o r N o r d v i m a r k a , Petlundhagan, Fjetrehagen, skogen mellom Gullkunrud og Atlungstad, Sakslundhagen, skogen på Skjerden og kantskogen langs Mjøsa er de største stykkene som står igjen. Skogområdene står her på silurjord og er ofte intensivt drevne høgproduktive skoger. I dette åpne kulturlandskapet får disse skogsområdene en meget høg verdi for viltet som områder hvor de kan trekke seg tilbake og finne skjul, og som beiteområder. Spesielt rådyrbestanden, som er svært tett i området, er avhengig av disse skogene. Artstettheten i en blandingsskog, som for noen av områdene kan betraktes som en kontinuerlig kantsone, er også relativt høg. H v i s e n g j e n n o m e n d r e t a r e a l b r u k (oppdyrking, nedbygging, økt ferdsel m.m.) reduserer tilgjengelig skogareal vil en kunne få en sterk nedgang for flere arter. En spesialitet i området er kornkråka som en har hatt en fast bestand av på Hedemarken i over hundre år. Kornkråka er en kolonihekkende fugl, som trenger et skogsholt med eldre granskog i kulturlandskapet. Koloniene kan være stasjonære i svart mange år, for så å flytte på seg til et annet område. Flyttingen skyldes antakelig menneskelig forstyrrelser. Kråkeholmene i Åkersvika var fast hekkeplass når Robert Collett beskrev koloniene i begynnelsen av vårt århundre. Nå går E6 rett over og fuglene har flyttet for lenge siden. For tiden har de etablert en koloni mellom Vevla og Ottestad kirke, men dette området kan være truet av økt forstyrrelse i f r e m t i d e n h v i s u t b y g g i n g s p l a n e r f o r “trekanten” realiseres. Erfaringer fra de siste 50 årene har vist at en ikke er garantert en retablering av kolonien i et nytt område hvis skogen blir hogd eller kolonien forstyrret. Viltkartleggingen har avdekket en kontinuerlig tilbakegang siden krigen, og kolonier som tidligere var livskraftige, som forsvant grunnet jakt, hogst eller lignende, ble ikke alltid erstattet av nyetableringer. Store flater og lange siktelinjer gjør dyrs Side 20 ferdselsmuligheter i landskapet vanskeligere og f.eks undersøkelser i Trøndelag viser at rådyrterritorier blir vesentlig større når landskapets skala øker. Ved å etablere levegetasjon på de største åkerflaflatene kan en bedre lokal klimaet for landbruket, og gjøre det lettere for viltet. Antakelig kan en også få en høyere rådyrbestand i Romedal. Hensyn og tiltak: • Det er en arealforvaltningsoppgave å sørge for at det til enhver tid er et tilbud av skog i dette landskapet. Spesielt av hensyn til kornkråkene. • Det bør nyetableres vegetasjonsbelter, trerekker, for å dele opp store flater og gjøre landskapsbildet noe mer småskala. Dette vil øke viltets mulighet til å bruke større deler av området. Området 9 strekker seg fra Mjøsa utenfor Sandvika og østover gjennom Åkersvika og Svartelva helt til Nordbryn i øst. Åkersvika med Svartelvdeltaet skiller seg her ut som et av regionens viktigste viltområder, og området er fredet som naturreservat med Ramsar status fra 1974. (De viktigste områder langs fuglenes trekkruter fra sommer- til vinterområder er plukket ut og gitt en egen status med et i n t e r n a s j o n a l t v e r n g j e n n o m R a m s a r konvensjonen). Åkersvika inngår i en trekkrute hvor Nordre Øyern og Øra utenfor Fredrikstad danner en trekklinje for mange ender og vadefugler. Vannstandssvingningene i Mjøsa har avgjørende betydning for fuglenes bruk av området. Ved lav vannstand er store mudderbanker blottlagt og gir fine beiteforhold for fuglene. Før den nåværende reguleringen av Mjøsa tok til i 1965 var det lav vannstand allerede fra august, noe som gjorde Åkersvika til en høsttrekk lokalitet for bl.a. brushaner. Etter 1965 har Åkersvika størst betydning for vårtrekket. Over 200 arer er observert her, og spesielt om våren er det store flokker av stokkand, krikkand, brunnakke, toppand, kvinand, dykkender, heilo, vipe, brushane, gluttsnipe, grønnstilk, rødstilk, strandsnipe, myrsnipe og enkeltbekkasin. For de som er interessert foreligger flere rapporter om fuglelivet i Åkersvika. Materialet er omfattende og vi går av den grunn ikke inn på detaljer her. Åkersvika har hatt en nedgang i besøk for flere
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79:
Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81:
F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83:
Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84:
Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?