rapporten

Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder
Perleugle er antakelig den vanligste uglearten i Stange
(Foto: Carl Knopf).
– Rotlia – som ble fredet som naturreservat
1971. Her er det en frodighet som er regionalt
unik. Dette skyldes godt lokalklima og en
blanding av silurjord og leiravsetninger
antakelig av interglacialt opphav.
Rotlia består for det meste av gråorheggeskog,
gråor-askeskog og alm-lindeskog.
Den rike planteproduksjonen med godt
utviklede busk og kronsjikt gir en fin vertikal
struktur med mange habitater for fuglearter
som ikke er så vanlig i vårt distrikt. Sangere
som har blitt registrert syngende om våren er
hagesanger, munk, gulsanger, bøksanger,
gransanger og løvsanger. Hasselbuskene
danner fine rosetter i busksjiktet, og nøttene
herfra muliggjør en fast bestand av nøttekråke
og spettmeis. Av spetter finner en ellers
svartspett, grønnspett, dvergspett og flaggspett
fast i området, men hvitryggspett og tretåspett
er også registrert. Av litt spesielle arter kan
ellers nevnes hekking av siland, tornskate og
stjertmeis i reservatet.
Ellers på Tangenhalvøya er vegetasjonstypene
svært rike med unntak av åstoppene som ofte
b e s t å r a v f u r u r a b b e r m e d b æ r l y n g -
barblandingsskog med tyttebær, røsslyng og
einer. På de tørreste rabbene finner man
lavfuruskog. På grunn av den småskala
topografien er det imidlertid aldri langt fra det
fattigste til svært rike vegetasjonstyper som
l å g u r t g r a n s k o g , s t o r b r e g n e - o g
høgstaudesamfunn. Gran dominerer på disse
rikere områdene, men med et stort løvinnslag
med bjørk, rogn, selje, gråor, osp, og lønn.
Enkelte plasser finnes eikebestander – bl.a. på
Ekeberg og Temmen – og grupper av svartor
og ask forekommer. Busksjiktet består ofte av
vierarter, hyll, hegg, hassel, villrips m.m.
Side 18
Granskogen har i perioder vært hardt hugget
og i store områder dominerer hogstklasse 3 og
4. Riktig gammel skog finnes det imidlertid
enkelte steder bl. a. på Hamnesodden og ved
Rotlia og sørover. Deler av dette området er
under vurdering som barskogsreservat, og
midlertidig fredet (ca 500 daa). Også langs
Mjøsa er det et belte med svært gammel
furuskog på skrinne bergrabber. Her vokser
furua sakte, og relativt små trær kan ha en
alder på flere hundre år.
I tidligere tider var større områder brukt som
beite og slåtteng. Mange tidligere bruk er nå
nedlagt, men i skogen finner man
igjengroddeplasser med mye spennende
vegetasjon. Bl.a. orkideer som grov nattfiol og
s k o g m a r i h a n d . F o r e k o m s t e r a v
dragehodesamfunn gjør også området botanisk
interessant.
Som viltområde er det den fine mosaikken
med et stort utvalg av rike habitater som gjør
at området er så artsrikt som det er. I
kulturlandskapsområdene i nord finner man
dammer med stor og liten salamander, frosk og
padder. Også i området rundt Refsaltjernet
finnes padder og liten salamander
Fuglelivet er svært variert med en rik
spurvefugl fauna i skogen. Dette skyldes for en
stor del det relativt store innslaget av løvskog
og mosaikken mellom skog og kulturmark.
Arter som jernspurv, rødstjert, sivsanger,
myrsanger, gulsanger, stjertmeis, spettmeis,
t r e k r y p e r, t o r n s k a t e , s t i l l i t s , t o r n i r i s k ,
båndkorsnebb, grankorsnebb, rosenfink og
sivspurv er opp igjennom årene funnet
hekkende i området. Til og med pirol er
rapportert med hekkeadferd to år på rad uten at
hekking er konstantert.
Nøttekråke hekker også fast i dette området da
det er brukbar tilgang på hasselnøtter. Av
spetter har man i de senere årene observert
tretåspett, svartspett, grønnspett, flaggspett og
vendehals i hekkesesongen.
Eutrofe vann som Nøsletjernet, Iletjernet og
Refsaltjernet har hatt hekkinger av horndykker,
krikkand, stokkand, kvinand, skogsnipe og
enkeltbekkasin. Også myrrikse og vannrikse
har vist hekkeadferd og antakelig hekket. Dette
er imidlertid svært vanskelig å verifisere.
Disse vannene blir også brukt av låvesvaler
som rasteplasser på trekket om høsten. Hvis
man sitter ved disse vannene i slutten av
august vil man kunne se flokker på 500-1000
svaler som setter seg inn i takrørskogen når