rapporten
rapporten
rapporten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder<br />
tjernet.<br />
Våletjernet ligger på kambrosilur skifer og er<br />
et av de få næringsrike tjern av denne typen<br />
som er igjen på Hedemarken. Tjernet er<br />
tidligere senket og dybden er nå stort sett<br />
under 1 meter, men med et flere meter dypt<br />
gytjelag på bunn. Her er det tatt pollenanalyser<br />
i myre nord for selve tjernet som forteller om<br />
tidligere tiders vegetasjon på Hedemarken.<br />
I vannet dominerer småandemat, korsandemat,<br />
tjønnaksarter og ulike kransalger. Langs<br />
bredden er det belter med takrør og dunkjevle.<br />
Lauvskogen rundt består av gråselje vierarter<br />
og bjørk. I nord dominerer furusumpskog.<br />
Våletjern er et viktig hekkeområde for<br />
våtmarksfugler som i vår region er sjeldne. Av<br />
de mest eksklusive er dvergdykker som hekket<br />
i flere år på 70-tallet. Den har imidlertid ikke<br />
hekket siden, selv om enkelt observasjoner<br />
foreligger. Horndykker er påvist hekkende år<br />
om annet, senest i 1994 og 95. Også i 1996 var<br />
det hekkeforsøk, men noe skjedde som<br />
forårsaket at både horndykkerne og<br />
hettemåkene avbrøt hekkingen. Årsaken er<br />
ikke kjent, men mink har vært et problem i<br />
området tidligere, og kan være en mulig årsak<br />
også iår.<br />
Av andre våtmarksarter som har hekket, eller<br />
indikasjon på hekking foreligger kan nevnes<br />
stokkand, knekkand, krikkand, vannrikse,<br />
sivhøne, sothøne, hettemåke, rørsanger, og<br />
gresshoppesanger. Våletjernet er rasteplass<br />
under trekket for mange arter. Om høsten<br />
samles låvesvalene i store flokker på opptil<br />
1000 individer og overnatter i sivet. Av andre<br />
sjeldne trekkgjester som er observert her kan<br />
nevnes snadderand, knekkand, brunnakke,<br />
stjertand, taffeland, dvergmåke, svartterne og<br />
sotsnipe – alle selbre arter selv i nasjonal<br />
målestokk.<br />
I skogen rundt er det dokumentert hekking av<br />
vendehals, og en nattravn ble skutt her under<br />
andejakta i 1965. Disse artene har hatt en<br />
merkbar tilbakegang, og er ikke påvist i nyere<br />
tid.<br />
Side 17<br />
Knoppsvaner hekker i flere sjøer i kommunen og er en<br />
art som har utvidet sin utbredelse de senere årene.<br />
(Foto: Carl Knopf)<br />
Hensyn og tiltak:<br />
• Skogen rundt reservatet har blitt tettere etter<br />
fredningen, og det har blitt vanskeligere å<br />
observere fugl uten å måtte gå helt ned til<br />
vannet. Det var derfor positivt at det i 1996<br />
ble gitt tillatels til å rydde i reservatet slik at<br />
en kunne ta i bruk den gamle hoppbakken.<br />
Dette gir fugleinteresserte en meget god<br />
observasjonspost uten at de forstyrrer i<br />
hekkesesongen. Folk som vil se på<br />
fuglelivet oppfordres derfor til å bruke<br />
hoppbakken som observasjonspost.<br />
• Kontakt med informanter under<br />
viltkartleggingen tyder på at det har vært<br />
mindre ornitologisk aktivitet i de senere<br />
årene. Sjøen er imidlertid så attraktiv for<br />
sjeldne arter at det kunne være interessant<br />
om den ble hyppigere besøkt. Slik aktivitet<br />
må imidlertid foregå på fuglenes premisser.<br />
Tangen halvøya er det nest største<br />
sammenhengende område som er plukket ut<br />
for denne kategorien. Det er det mest varierte<br />
med hensyn på naturtyper med en fin mosaikk<br />
av høgproduktiv skog, skrinne furuberg og<br />
f r o d i g e f u k t i g e d r a g m e d<br />
rikmyr/sumpskogsvegetasjon. Området er<br />
ispredd mindre gårdsbruk med beiteenger og<br />
små dammer og tjern, med Refsaltjernet som<br />
det viktigste våtmarksområde.<br />
Skogen på Tangenhalvøya er svært variert med<br />
stort løvinnslag. Langs Mjøsa finner man
Change language