rapporten

ypperlig føde for bl.a. hjortedyr om sommeren,
og spor etter elgbeiting viser at dalen brukes
som vinterbeiteområde.
Naturtypen er ganske lik Labbelva, og sjelden
i vår region. Budalen gir rom for arter som
ikke har mange alternative muligheter i
distriktet. Av den grunn er dalen tatt med i
denne kategorien.
Hensyn og tiltak:
• Bruk av mer løvtrær som svartor og
lavlandsbjørk i skogbruket.
• Unngå for store snauhogster i dalen.
• Noen av lauvtrærne bør få bli
“evighetstrær”. Dette gjelder spesielt
gammel ask, lønn, selje og osp.
Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder
To sjøer som henger sammen med en kanal
nederst i Vikselvvassdraget. Sjøene er preget
av eutrofiering, noe som den siste
e l v e s e n k n i n g e n i S t a r e l v a a k s e l l e r e r t e
ytterligere. Starelva gir relativt stor
gjennomstrømning – spesielt om våren – noe
som bremser noe på eutrofieringsprosessen.
Begge sjøene er delvis dekket av gul og hvit
nøkkerose og tjønnaks med takrør langs
kanten. Den rødlistede arten kjempesolleie
vokser i bekken mellom de to sjøene. Der det
er skog er det bjørk, vier og selje ytterst i
kantsonen og hovedsaklig granskog litt lenger
inn.
Fuglelivet er rikt med registrert eller
indikasjon på hekking av arter som
h o r n d y k k e r, t o p p d y k k e r, k n o p p s v a n e ,
stokkand, krikkand, sivhøne, sothøne og
makrellterne. I år med stor vårflom hender det
at reirene blir oversvømmet, og kommunen har
derfor etablert en kunstig flyteøy i
Linderudsjøen.
På trekket vår og høst er sjøene brukt som
rasteområde for en rekke arter. Blant arter som
er observert finner vi storlom, sangsvane (opp
til 50 ind.), brunnakke, stokkand, toppand,
bergand, laksand og rødnebbterne.
Sjøene er svært fiskerike og fiskeørna er
observert jaktende her. Av andre arter som er
observert her kan nevnes hekking av perleugle,
svartrødstjert og gresshoppesanger.
En bever prøvde å etablere seg i området på
slutten av 80-tallet, men ble desverre påkjørt
på E6. Høsten 1995 ankom imidlertid en ny
Side 16
bever til området, og spor kan tyde på at den
har slått seg til. Den prøvde å etablere seg ved
å reetablere det utdrenerte Musettjernet, men
ble fordrevet derfra.
Fiskeørna fisker i flere vann i Stange, men hekking er
ikke kjent.
På 80-tallet etablerte det seg en blandet terneog
hettemåkekoloni i området. Med denne
arten følger ofte flere arter som finner
beskyttelse i å hekke ved en slik koloni. Dette
gjelder flere andearter og f.eks. toppdykker.
Dessverre skjøt en grunneier – ved ulovlig jakt
– hettemåkene den 23.5.1992. Etter denne
berserkgangen forsvant ternene og måkene, og
f l e r e a r t e r m e d d e , f r a o m r å d e t .
Sakseruddammen, og kanskje spesielt
Linderudsjøen, har et stort potensiale som en
attraktiv fuglesjø, og det vil være svært
beklagelig hvis lignende episoder gjentar seg.
Beliggenheten i nærheten til Tangen tettsted
gjør sjøene til et interessant nærturområde, og
kan bli en fin attraksjon for Tangen folket ved
enkel tilrettelegging ved for eksempel å bygge
et fugletårn.
Hensyn og tiltak:
• Hindre ulovlig jakt, også gjeddejakt med
blyhagl.
• Oppsetting av fugletårn og infotavle for å
gjøre sjøens verdier som fuglesjø mer kjent.
• Overvåke eutrofieringsprosessen og vurdere
tiltak for å hindre gjengroing. Fremtidige
arbeider i tilknytning til Starelvens
senkningslag må ikke føre til ytterligere
eutrofiering av sjøene.
Våletjernet ble fredet som naturreservat i 1984.
Reservatet er 130 da. Det omfatter selve tjernet