rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder storfuglbiotoper og tiurens leveområder, og at hogstene blir utført meget viltvennlig. Hogster som unødig fragmenterer arealene kan redusere storfuglpotensialet i området mye mer enn det som er nødvendig for å få ut lik mengde tømmer. Hensyn og tiltak: • Unngå ferdseltilrettelegging. Dette gjelder spesielt Gaukilsjøen. På grunn av de myrlendte vannkantene er Gaukilsjøen ikke en attraktiv sjø for f.eks. fiskere. • Unngå store hogstflater i dalen. Løvskoginnslaget bør få lov til å være stort, og arter som rogn, selje, osp og gråor bør ikke hogges under sluttavvirkning eller tynning. Sprøyting bør ikke foretas. Skogen bør drives forsiktig med mest mulig flerbrukshensyn ivaretatt. Labbelva er en kort elvestrekning som dannes av de tre bekkene Vestre Hemstadvangbekken, Veensvangbekken og Kølhusbekken. Rett nedenfor Labbsveen går de sammen og danner Labbelva. Herfra og ned til til samvirkelaget på Espa går elva gjennom en bratt elvedal. i en lengde av ca 1 km. Labbelvdalen har en frodig høgstaude skog med strutseving, tyrihjelm og trollbær som urter i feltsjiktet. Skogen er i bunnen av dalen dominert av gråor, rogn, selje og bjørk, med enkelte innslag av lønn, hegg og osp. Det står også noen gamle flotte almer. Lenger opp i dalsidene overtar gran. Dalen som er orientert mot nordvest og med bratte sider har stabile fuktighets forhold som gir en rik mose og lavflora. L a b b d a l e n m e d s i n f r o d i g e edelløvskogslignende utforming er en viktig biotop for mange arter småfugl. Løvskogen, og de stabile fuktighetsforholdene, gir et rikt insektsliv som igjen gir grunnlag for fuglene. På en enkelt tur om våren kan man oppleve arter som hagesanger, munk, gransanger, løvsanger, svarttrost, rødvingetrost, måltrost, rødstrupe m.fl. Mer uvanlige arter som gulsanger og vintererle vil også med stor sannsynlighet bruke en slik biotop år om annet uten at det er dokumentert gjennom kartleggingen. Indikasjon på hekking av vintererle foreligger. Det store innslaget av or gir også muligheter for jerpa til å finne vinterføde. Side 15 Av pattedyr kan det nevnes at grevling har tilhold her. Den rike urtevegetasjonen gir ypperlig føde for bl.a. rådyr om sommeren, mens det finnes lite spor etter elgbeiting på f.eks. ung rogn. Dette tyder på at elg ikke bruker dalen som vinterbeiteområde. Naturtypen er sjelden i vår region og gir rom for arter som ikke har mange alternative muligheter i distriktet. Av den grunn er dalen tatt med i denne kategorien. Hensyn og tiltak: • Unngå mer utfylling av masse fra trappefabrikken. • Unngå snauhogster i dalen. Løvskogen har marginal verdi som tømmerskog og bør plukkhogges for å ikke endre fuktighetsforholdene. Granskogen i dalsidene bør også drives forsiktig. Noen av lauvtrærne bør få bli “evighetstrær”. Dette gjelder spesielt gammel alm, lønn, selje og osp. Budalen er en kort bekkedal som faller bratt ned fra Fallhøgda og ned til E6 ved Mjøsa. Total lengde er bare 1,5 km. Budalen har en frodig storbregne og høgstaude skog med strutseving, tyrihjelm og trollbær i frodige partier. Skogen er i bunnen av dalen dominert av gråor, svartor, rogn, selje og bjørk, med enkelte innslag av lønn, hegg, ask og osp. Lenger opp i dalsidene overtar gran. Denne ble hogget nylig, og viser en eventyrlig tilvekst, men med mye råte. Dalen som er orientert mot nordvest og med bratte sider har stabile fuktighets forhold som gir en rik mose og lavflora. Budalen med edelløvskogslignende utforming i bunnen og de nederste delene er en viktig biotop for mange arter småfugl. En kan her forvente samme rike fugleliv som i Labbelva – arter som hagesanger, munk, gransanger, løvsanger, svarttrost, rødvingetrost, måltrost, rødstrupe, gulsanger m.fl. Det store innslaget av or gir også muligheter for jerpa til å finne vinterføde. Ved en nyplanting av skogen som nylig ble hogget ville det i den sammenheng være interessant med innslag av bjørk og svartor. Dette er en av de plassene i kommunnen som vil egne seg for denne typen virkesproduksjon, og det ville gjøre dalen enda mer interessant viltmessig sett.
ypperlig føde for bl.a. hjortedyr om sommeren, og spor etter elgbeiting viser at dalen brukes som vinterbeiteområde. Naturtypen er ganske lik Labbelva, og sjelden i vår region. Budalen gir rom for arter som ikke har mange alternative muligheter i distriktet. Av den grunn er dalen tatt med i denne kategorien. Hensyn og tiltak: • Bruk av mer løvtrær som svartor og lavlandsbjørk i skogbruket. • Unngå for store snauhogster i dalen. • Noen av lauvtrærne bør få bli “evighetstrær”. Dette gjelder spesielt gammel ask, lønn, selje og osp. Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder To sjøer som henger sammen med en kanal nederst i Vikselvvassdraget. Sjøene er preget av eutrofiering, noe som den siste e l v e s e n k n i n g e n i S t a r e l v a a k s e l l e r e r t e ytterligere. Starelva gir relativt stor gjennomstrømning – spesielt om våren – noe som bremser noe på eutrofieringsprosessen. Begge sjøene er delvis dekket av gul og hvit nøkkerose og tjønnaks med takrør langs kanten. Den rødlistede arten kjempesolleie vokser i bekken mellom de to sjøene. Der det er skog er det bjørk, vier og selje ytterst i kantsonen og hovedsaklig granskog litt lenger inn. Fuglelivet er rikt med registrert eller indikasjon på hekking av arter som h o r n d y k k e r, t o p p d y k k e r, k n o p p s v a n e , stokkand, krikkand, sivhøne, sothøne og makrellterne. I år med stor vårflom hender det at reirene blir oversvømmet, og kommunen har derfor etablert en kunstig flyteøy i Linderudsjøen. På trekket vår og høst er sjøene brukt som rasteområde for en rekke arter. Blant arter som er observert finner vi storlom, sangsvane (opp til 50 ind.), brunnakke, stokkand, toppand, bergand, laksand og rødnebbterne. Sjøene er svært fiskerike og fiskeørna er observert jaktende her. Av andre arter som er observert her kan nevnes hekking av perleugle, svartrødstjert og gresshoppesanger. En bever prøvde å etablere seg i området på slutten av 80-tallet, men ble desverre påkjørt på E6. Høsten 1995 ankom imidlertid en ny Side 16 bever til området, og spor kan tyde på at den har slått seg til. Den prøvde å etablere seg ved å reetablere det utdrenerte Musettjernet, men ble fordrevet derfra. Fiskeørna fisker i flere vann i Stange, men hekking er ikke kjent. På 80-tallet etablerte det seg en blandet terneog hettemåkekoloni i området. Med denne arten følger ofte flere arter som finner beskyttelse i å hekke ved en slik koloni. Dette gjelder flere andearter og f.eks. toppdykker. Dessverre skjøt en grunneier – ved ulovlig jakt – hettemåkene den 23.5.1992. Etter denne berserkgangen forsvant ternene og måkene, og f l e r e a r t e r m e d d e , f r a o m r å d e t . Sakseruddammen, og kanskje spesielt Linderudsjøen, har et stort potensiale som en attraktiv fuglesjø, og det vil være svært beklagelig hvis lignende episoder gjentar seg. Beliggenheten i nærheten til Tangen tettsted gjør sjøene til et interessant nærturområde, og kan bli en fin attraksjon for Tangen folket ved enkel tilrettelegging ved for eksempel å bygge et fugletårn. Hensyn og tiltak: • Hindre ulovlig jakt, også gjeddejakt med blyhagl. • Oppsetting av fugletårn og infotavle for å gjøre sjøens verdier som fuglesjø mer kjent. • Overvåke eutrofieringsprosessen og vurdere tiltak for å hindre gjengroing. Fremtidige arbeider i tilknytning til Starelvens senkningslag må ikke føre til ytterligere eutrofiering av sjøene. Våletjernet ble fredet som naturreservat i 1984. Reservatet er 130 da. Det omfatter selve tjernet
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 22 and 23: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 68 and 69: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 70 and 71:
Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 72 and 73:
Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79:
Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81:
F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83:
Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84:
Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?