rapporten

More documents

Recommendations

Info

7. Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder med de sørlige deler av Løten i nord, og Nord- O d a l / K o n g s s v i n g e r i s ø r. I d e n n e sammenhengen snakker vi bare om Vestmarka som de indre deler av Romedal almenning. Orrkjølen naturreservat er vernet som barskogsreservat og ligger som den sørligste delen av området. Reservatet dekker et totalareal pa ca. 8.200 daa. Orrkjølen naturreservat er fredet som typeområde for en innenlandsk kjølskog med skrinn berggrunn. Deler av området har urskogspreg og det finnes lav og sopparter som indikerer lang kontinuitet og urørthet. Vestmarka er en såkalt høytliggende “kjølskog”, hvor det karakteristiske for området er et myrlandskap med "øyer" av fastmark hvor det for det meste vokser gran. De karakteristiske "øyene" varierer i størrelse fra å være bare noen få daa store til å være opptil flere hundre daa. I de høyereliggende områdene finner vi nedbørsmyrer, hvor vegetasjonen bare får tilført vann gjennom nedbøren. Vegetasjonen domineres av torvmoser, dvergbjørk, røsslyng, krekling, molte og andre nøysomme arter. I de lavereliggende områdene finner en også Side 13 forekomster av rikere sigevannsmyrer med myrull og ulike siv- og starrarter. Berggrunnen er gneis, og jordsmonnet er for det meste en grov sandig morene som ikke gir de frodigste vekstvilkår. Skogen domineres d e r f o r a v l a v f u r u s k o g , b æ r l y n g b a r - blandingsskog og blåbærgranskog. Grana dominerer, men dette er mer et resultat av tidligere tiders skogbruk enn naturgitte vilkår. Romedal almenning har derfor også en langsiktig plan om økt treslagsskifte til furu. Av viktige viltområder innen område bør skogsvannen med tilgrensende myrer som Målervatn, Gransjøen, Sverkja, og en rekke småvann i området vektlegges spesielt. Disse danner fine biotoper som er hekke- og rasteområde for flere av våre våtmarkstilknyttede fugler. Eksempler her er storlom, gråhegre, kanadagås, krikkand, stokkand, kvinand, bergand, trane, enkeltbekkasin, gluttsnipe, skogsnipe, grønnstilk og fossekall i elvene. Fiskeørn kan også sees jaktende i disse småvannen. Av andre rovfugl har det blitt observert hønsehauk, spurvehauk, kongeørn, hubro, snøugle, og haukugle. Ikke alle disse artene hekker her, men er observert som tilfeldige gjester. Lirype er en spesialitet for området, og forekomsten er en utløper av bestanden på Hedemarksvidda som klorer seg fast i området rundt Orrkjølen. Bestanden kan også sees i sammenheng med tilsvarende forekomst på Finnskogen (Gravberget/ Risberget). Ellers er det en rekke orrfugl leiker på de utallige myrene i området, og storfugltettheten sies å være relativt høy i forhold til mange andre områder i almenningene. Det er allikevel registrert relativt få spillplasser, noe som antakelig skyldes områdets utilgjengelighet på våren når veiene er stengt og snøen er råtten. Det er få som har tradisjon med å gå på tiurleik i disse områdene. Områdenes utilgjengelighet i deler av året, og avstand til bebyggelse gjør området relativt fredelig og stille for viltet. Dette virker nok positivt for noen arter som er vare på mye forstyrrelser, slike som lom, trane, storfugl og rovfugl. Også for sky pattedyr er dette relativt store området med lite trafikk en fin refugie å trekke seg tilbake til. Mye av viltverdiene i området ligger nettopp i dette relativt urørte, store, sammenhengende areal. Flere arter er ikke bare sjy, men de har også behov for store sammenhengende områder. Vestmarka er
Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder utstrekning gir leverom for mange slike. Eksempler på dette er gaupe som bruker området som jaktterreng, og at de fleste bjørne observasjonene som er gjort i Stange i senere tid er gjort i disse områdene. Dette har dreid seg stort sett om yngre hannbjørner som vandrer rundt over store områder, og som etter en tid trekker ut til andre strøk. Det er ikke indikasjoner i form av spor eller observasjoner på mer langvarige opphold i området i nyere tid. Det har også gått flere år mellom hvert bjørnebesøk. En annen sjelden gjest, – fjellreven –, ble observert i 1950 og 1951. Av pattedyr finner man ellers bl. a. bever i Gjetholmsjøen, hare, mår, mink, røyskatt snømus og e l g . S å l a n g t i n n p å almenningene finner en lite rådyr, men det kan slenge noen på sommerstid. Når vinteren kommer trekker både elg og rådyr ned til lavereliggende områder hvor snømengdene er mindre. I NOU 1986:13 "Ny landsplan for n a s j o n a l p a r k e r ” b l e d e t f o r s l å t t e t landskapsvernområde pa 625.000 daa lagt til Vestmarka. Grunneierorganisasjonene satte seg imot dette og Miljøverndepartementet frafalt k r a v e t i 1 9 9 0 . I o g m e d a t Miljøverndepartementet frafalt kravet om landskapsvernområde på Vestmarka, ble skogbruket bedt om a utarbeide en plan for hvorledes skogbruk på Vestmarka kan drives, samtidig som Vestmarkas kvaliteter bevares. Skogbruket har laget en forvaltningsplan som ble ferdig 1993. Her foreslåes det bl. a. opprettelse av såkalte "indre soner" hvor det tas sikte på at skogbruket pålegger seg restriksjoner. Dette er områder som har spesielle natur- og landskapskvaliteter. Dette viltområde faller for en stor del innenfor denne sonen. Hensyn og tiltak: • All skogbruksvirksomhet bør følge Vestmarksplanens intensjon med et meget viltvennlig skogbruk (Rikere skog fullt ut). • Landskapsøkologiske betraktninger bør innarbeides i skogbruksplanene for området. F. eks den svenske ASIOmodellen (Angelstam & Rosenberg 1990) eller tilsvarende. • Veiene inn i området bør i utgangspunktet være bommet hele året, med unntak av jakt, bær og soppsesongen, og for sauebønder. Side 14 • Det må ikke bygges flere skogsbilveger i området. Gaukilsjøen og Gaukåa danner grenselinje mellom Romedal almenning og Stange a l m e n n i n g . Va s s d r a g e t , o g s p e s i e l t Gaukilsjøen, peker seg ut som et s p e s i e l t i n t e r e s s a n t o m r å d e viltmessig sett. Gaukilsjøen har myr og flytetorv rundt det meste av sjøen og er en fin biotop for ender, lom og vadefugler. Av arter som prefererer s l i k e n a t u r m i l j ø e r h a r viltregistreringene notert hekking av storlom, krikkand, kvinand, stokkand, grønnstilk, skogsnipe, trane, fiskemåke, gråmåke og gulerle. Ikke alle artene er årvisse, men at de hekker mer eller mindre regelmessig viser data fra de siste 20 årene. Av g a m l e v i l t d a t a f o r e l i g g e r e n nattravnobservasjon (parringsspill) fra 1960. I området har både storfugl og orrfugl faste spillplasser, og enkelte rovfuglregistreringer gir også området en økt viltverdi. Skogen i området består for det meste av blåbærgranskog, med enkelte innslag av furukledte myrer og flekker av litt rikere skog av småbregnetypen. Ved Gaukilsjøens østre side er det drevet hard skogsdrift med store hogstflater. Skogen her inngikk i dagområder til tiurer som spilte i området. Av to kjente spillplasser er en fremdeles i bruk, og resultatet av hogsten er en kraftig nedgang i spillende fugl på leiken (8-10 før hogst, 1-2 etter hogst). Langs Gaukåa finner en flere rikere myrer, og en del lauvinnslag. Mest bjørk, men også gråor, selje, rogn og osp. Gaukåa er en sjarmerende elvestreng som veksler mellom stryk og rolige myrpartier. I elva hekker fossekall og strandsnipe, og hele dalen er oppgitt å være et viktig vinterbeiteområde for elg – noe en kan se på vegetasjonen sør for Tronshatten. I dalen langs Gaukåa er det også fast spillplass for storfugl. Området sør og vest for Gaukåa finner man n o e a v d e t m e r s a m m e n h e n g e n d e gammelskogspregede areal en har i igjen i Stange almenning. Hogstplanene for området tilsier at det blir relativt stor aktivitet i de nærmeste årene. Det ville være spesielt ønskelig om Stange almenning laget en
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 68 and 69:
Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79:
Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81:
F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83:
Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84:
Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?