rapporten

7.
Viltkartlegging – Særlige viktige viltområder
med de sørlige deler av Løten i nord, og Nord-
O d a l / K o n g s s v i n g e r i s ø r. I d e n n e
sammenhengen snakker vi bare om Vestmarka
som de indre deler av Romedal almenning.
Orrkjølen naturreservat er vernet som
barskogsreservat og ligger som den sørligste
delen av området. Reservatet dekker et
totalareal pa ca. 8.200 daa. Orrkjølen
naturreservat er fredet som typeområde for en
innenlandsk kjølskog med skrinn berggrunn.
Deler av området har urskogspreg og det
finnes lav og sopparter som indikerer lang
kontinuitet og urørthet.
Vestmarka er en såkalt høytliggende
“kjølskog”, hvor det karakteristiske for
området er et myrlandskap med "øyer" av
fastmark hvor det for det meste vokser gran.
De karakteristiske "øyene" varierer i størrelse
fra å være bare noen få daa store til å være
opptil flere hundre daa. I de høyereliggende
områdene finner vi nedbørsmyrer, hvor
vegetasjonen bare får tilført vann gjennom
nedbøren. Vegetasjonen domineres av
torvmoser, dvergbjørk, røsslyng, krekling,
molte og andre nøysomme arter. I de
lavereliggende områdene finner en også
Side 13
forekomster av rikere sigevannsmyrer med
myrull og ulike siv- og starrarter.
Berggrunnen er gneis, og jordsmonnet er for
det meste en grov sandig morene som ikke gir
de frodigste vekstvilkår. Skogen domineres
d e r f o r a v l a v f u r u s k o g , b æ r l y n g b a r -
blandingsskog og blåbærgranskog. Grana
dominerer, men dette er mer et resultat av
tidligere tiders skogbruk enn naturgitte vilkår.
Romedal almenning har derfor også en
langsiktig plan om økt treslagsskifte til furu.
Av viktige viltområder innen område bør
skogsvannen med tilgrensende myrer som
Målervatn, Gransjøen, Sverkja, og en rekke
småvann i området vektlegges spesielt. Disse
danner fine biotoper som er hekke- og
rasteområde for flere av våre våtmarkstilknyttede
fugler. Eksempler her er storlom,
gråhegre, kanadagås, krikkand, stokkand,
kvinand, bergand, trane, enkeltbekkasin,
gluttsnipe, skogsnipe, grønnstilk og fossekall i
elvene. Fiskeørn kan også sees jaktende i disse
småvannen. Av andre rovfugl har det blitt
observert hønsehauk, spurvehauk, kongeørn,
hubro, snøugle, og haukugle. Ikke alle disse
artene hekker her, men er observert som
tilfeldige gjester.
Lirype er en spesialitet for området, og
forekomsten er en utløper av bestanden på
Hedemarksvidda som klorer seg fast i området
rundt Orrkjølen. Bestanden kan også sees i
sammenheng med tilsvarende forekomst på
Finnskogen (Gravberget/ Risberget). Ellers er
det en rekke orrfugl leiker på de utallige
myrene i området, og storfugltettheten sies å
være relativt høy i forhold til mange andre
områder i almenningene. Det er allikevel
registrert relativt få spillplasser, noe som
antakelig skyldes områdets utilgjengelighet på
våren når veiene er stengt og snøen er råtten.
Det er få som har tradisjon med å gå på tiurleik
i disse områdene.
Områdenes utilgjengelighet i deler av året, og
avstand til bebyggelse gjør området relativt
fredelig og stille for viltet. Dette virker nok
positivt for noen arter som er vare på mye
forstyrrelser, slike som lom, trane, storfugl og
rovfugl. Også for sky pattedyr er dette relativt
store området med lite trafikk en fin refugie å
trekke seg tilbake til. Mye av viltverdiene i
området ligger nettopp i dette relativt urørte,
store, sammenhengende areal. Flere arter er
ikke bare sjy, men de har også behov for store
sammenhengende områder. Vestmarka er