rapporten

interessant vegetasjon med innslag av bl.a.
orkidéer som brudespore skogmarihand, grov
nattfiol og fuktige ballblomeenger med innslag
av bl.a. svartor i bekkedrågene. Her er klimaet
betydelig mildere enn innover almenningene
og mer varmekjære treslag gjør sitt innslag.
Ved Temmen har en for eksempel en relikt fra
tidligere tiders varmeperioder i form av et
eikebestand på 5 daa. De eldste trærne er
anslått til opp i mot 600 år gamle.
Pollenanalyser fra bl.a. Våletjern viser at i
perioder har slik eikeskog vært vanlig på de
tørrere bergknausene på Tangenhalvøya, mens
linden dominerte områder med dypere
jordsmonn. På friskere mark finner en her ved
siden av den dominerende granen også ask,
lind, eik, hassel og svartor. Store forekomster
er det imidlertid ikke.
Strandskogen mot Mjøsa domineres i nord av
av bjørk, gråor, hegg og lind. Lenger sør der
strandsonen består for det meste av fjell
dominerer ofte gammel kortvokst furu i
blanding med lauvtreslag som bjørk, osp og
selje der det er mer jordsmonn.
I jordbrukslandskapet har en fulldyrket det
aller meste av arealet, og de restarealene som
er igjen er dominert av bjørkehager og
vegetasjonstyper med edellauvskog eller
plantet gran. På kalkryggene i nord dannes
t ø r r e n g e r h v o r p l a n t e s a m f u n n a v
draghodetypen danner svært interessante
forekomster. Langs Svartelva finner en også
svært rik vegetasjon med tildels mye spennede
plantearter. Skogen domineres av gråor, hegg,
bjørk og selje.
Jordbrukslandskapet har relativt få lommer for
viltet å stikke seg vekk i. Områdene appelerer
her mest til viltarter som opprinnelig er
tilpasset slettelandskap, noe som gjenspeiles
bl. a. i fuglefaunaen. Mest åpent finner en det i
Romedal og rundt Stangebyen. Det er
sannsynlig at en ved relativt beskjeden
innplanting av leskog kunne få økt
rådyrbestanden i deler av Romedal betydelig.
F. eks. i nordre deler av Stange vestbygd hvor
en har en bedre mosaikk av skog og
jordbruksland kan en om vinteren ikke sjelden
se flokker på opptil 20 rådyr som beiter på
jordene. I de åpne deler av Romedal er
bestandstettheten klart lavere.
Variasjonen i naturtyper fra de frodige svartjordslettene
med sitt vakre kulturlandskap og
eutrofe takrørkledte vann, til de tørre skrinne
fururyggene øst med store myrer og blinkende
vann skaper et mangfold av leveområder for
Viltkartlegging – Naturgrunnlaget
Side 9
mange ulike arter både av planter og dyr.