rapporten

More documents

Recommendations

Info

Ringsaker Hamar Østre toten Stange Eidsvoll Løten Nord-Odal Våler Stange kommune ligger i Hedmark fylke, og grenser i nord til Hamar, i øst til Løten, Våler og Åsnes, og i sør til Nord-Odal og Eidsvold. I vest ligger Mjøsa som en effektiv barriere mot totningene, og er også fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland. Kommunens totale areal er 725 km 2 . Av dette har Stangesokningene tatt i bruk 101 km 2 til jordbruksareal, forøvrig noe av Norges beste dyrkningsjord, og 9 km 2 til tettstedsutbygging. Av utmark sitter man da igjen med 615 km 2 som fordeler seg på produktiv skog 450 km 2 , uproduktiv mark 80 km 2 og vann 85 km 2 (Mjøsa 90%). Kommunen strekker seg altså fra de brede H e d e m a r k s b y g d e r m e d s i t t r i k e jordbrukslandskap med store gårder, til fjellpreget kjølskog i opp til 641 meters høyde innerst ved Orrkjølen. Skogsbildet kan variere fra frodig edelløvskog med arter som nattergal og gulsanger langs Mjøsa, til myrdråg med skrinne fururabber hvor lavskrike og lirype kan påtreffes. Viltkartlegging – Naturgrunnlaget Side 7 Klimaet i Stange er et typisk innlandsklima med kalde vintre og varme somre. Mjøsa spiller imidlertid en modererende rolle og virker temperaturutjevnende. Virkningen varer ikke så langt, så vi finner ofte store temperaturforskjeller innenfor kommunen. Målinger fra Staur forsøksgård viser at juli er den varmeste måneden i året med en middeltemperatur på 15,9 C°. Den kaldeste måneden er januar med en middeltemperatur på ÷6,5C°. Dette gir en vekstsesong på ca 180 d ø g n . ( A n t a l l d ø g n m e d gjennomsnittstemperatur på +6 grader C. eller høyere). På grunn av Mjøsa og stor høydeforskjell mellom de ulike deler av kommunen kan det være vesentlig avvik fra “normalen”. Årsnedbøren varier rundt ca 500 - 600 mm. Nedbøren i sommermånedene ligger på ca 300 mm. Også her er det store lokale forskjeller. Stange vestbygd og Tangen halvøya ligger i en regnskygge når regnet kommer fra sørvest. Regnskyggen er skapt av de høye åsene på Skreia, mens skogsåsene i sør og øst antakelig mottar betydelig mer nedbør uten at det foreligger måledata for disse områdene. De største nedbørsmengdene kommer i de høyereliggende skogområdene i sør og øst i kommunen. Et klimatisk forhold som har stor betydning for mange viltarter er mengden snø og hvor lenge den ligger. Det har de siste ti årene, spesielt i perioden 1988-1993 vært færre dager med snødekke, og gjennomsnittlig snødybde har vært betydelig lavere enn “normalen” for distriktet. For viltet har dette hatt relativt stor betydning, spesielt for rådyrbestanden. Stange kan geologisk deles inn i to hovedområder: De nord-vestre delen (≈90-100 km 2 ) har sedimentære bergarter fra kambrosilur-tiden. I den nordligste delen av kambrosilurområdet bryter det fram ordovisisk kalkstein/leirskifer fram gjennom alunskiferlagene som ellers dominerer resten av kambrosilurområdet i kommunen. Denne skiferen er opphav til den typiske svartjorda. Grensen mellom kambrosilurområdet i nord og grunnfjellsområdet i sør er skarp. Grensen kan sees i høydeforskjeller, i vegetasjonsutforming og i arealutnyttelse.
De sørlige og østlige områdene består av p r ek a m b r i s k e g r u n n f j e l l s b e r g a r t e r, vesentlig gneiser og granitter. Disse bergartene er harde og inneholder lite plantenæringsstoffer. Jordsmonnet, som for en stor del er lokal morene i disse områdene, blir derfor relativt tynt og oftest stein og sandrik med middels næringsinnhold. Vegetasjonen er derfor fattigere i disse områdene. Noen steder bryter det fram diorit, hornblendegabbro og grønnstein – mer næringsrike bergarter – og en ser da at vegetasjonen blir rikere med mer lauvskog og store urter. Flere steder på Stange almenning og i skråningene langs Mjøsa fra Strandlykkja og nordover er dette tilfelle. Grunnfjellsbergartene i sør og øst er lite egnet til å motstå sur nedbør, og deler av kommunen har tildels betydelige f o r s u r i n g s s k a d e r i f o r m a v fisketomme vann m.v. Dette kan ha betydning for utbredelsen av lom, fiskeender. De senere årene har en imidlertid bedret på situasjonen ved å kalke vassdragene. Topografisk er ikke kommunen preget av de store terrengujevnheter. I nord dominerer et svært flatt åkerlandskap. Skoglandskapet i sør og øst er mer kupert, men landskapet er duvende og mangler dramatikk i form av bergskrenter, juv o.l Antall reirlokaliteter for k l i p p e h e k k e n d e f u g l e r s o m e n k e l t e rovfuglarter, hubro o.l. er derfor få og av stor verdi. Noen steder i grunnfjellsområdene er det løsmasser av tildels betydelig mektighet (Follestad 1973 & Follestad 1974). Sand og grusmoer med furuskog finner en f.eks. nord øst i Romedal almenning, og en spesiell blanding av næringsrik morene og blokkmark preger deler av Kolomoen. Her finner man også en grusåre som stammer fra en breelv som rant ut ved Tangen. I dalføret fra Harasjøen og ned til Sætersjøen i Odalen har en også avsetninger med tildels betydelig mektighet. Ved Rotlia finnes en betydelig rygg av leirholdig finmateriale. Det samme fenomenet finner en igjen på andre siden av Mjøsa. Leiren har karakter av å være avsatt i saltvann, og hvis det er tilfelle må det være en interglacial avsetning som ikke ble erodert bort under siste istid. I de varme vest skråningene på vår side av Mjøsa har dette blitt til i n n l a n d e t s n o r d l i g s t e e d e l l a u v s k o g a v betydning dominert av ask, lind, lønn og Viltkartlegging – Naturgrunnlaget Side 8 hassel. Starter en gjennomgangen av vegetasjonen i kommunen på høydedragene i de øvre deler av almenningene i sør og øst, finner en øverst på de skrinne toppene lavfuruskog hvor reinlav og kvitkrull dominerer og r ø s s l y n g - s k i n n t r y t e s k o g m e d røsslyng blokkebær og tyttebær. Furu og noe gran, dominerer i tresjiktet. Litt ned i lia av åsen dominerer blåbærgranskogen. I områder med grus og sandavsetninger, spesielt i det nordre av Romedal almenning, tar furua over. Her og der i åssidene kan en finne en mer frodig vegetasjon av småbregnestorbregne- og høgstaudeskog selv om det ikke er snakk om store arealer. Generelt kan en si at almenningene og Romedal almenning spesielt preges av relativt fattige skogstyper med furu og gran, og med påfallende lite løvskog sett under ett. Fraværet av løvskog har bedret seg noe gjennom bestandsskogbruket, men gammel løvskog som er spesielt viktig for mange viltarter er sjeldent i dette område. Mangel på eldre løvskog skyldes antakelig en betydelig hogst i tidligere tider. De få flekkene med frodig vegetasjon som er der, skyldes oftest små lommer av breelvavsetninger som gir mer finmateriale i jorda eller berggrunnoppslag av hornblendegabbro. Nederst i liene er det oftest flekkvis småbregne- og storbregne skog imellom blåbærgranskogen. Noen steder finner en også tilløp til lågurtskog med markjordbær. De sist nevnte vegetasjonstypene er mer vanlig i Stange almenning og i lisidene fra Strandlykja i sør til Brynsåsen i nord. På flatere partier i øst brer det seg ut store næringsfattige torvmyrer med tranbær og noe molte. Langs vassdragene finnes også noen tilløp til næringsrike myrer med litt finere starrvegetasjon. De helt rike myrtypene finner en imidlertid ikke i disse områdene. Myrene er delvis bevokste med furu og bjørk. Noen av disse myrene var tidligere vann og tjern. På Tangenhalvøya og Kolomoen er rikere vegetasjonstyper vanlige, og tidligere utstrakt utmarksbeite og mange hagemarkspregede områder gjør at en i disse områdene kan finne
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63:
Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65:
Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67:
Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79:
Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81:
F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83:
Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84:
Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?