Download ePaper

Fokus på inntekt - Norges Bondelag

Fokus på inntekt - Norges Bondelag Fokus på inntekt - Norges Bondelag

from bondelaget.no More from this publisher

26.07.2013 Views

Jordbruksoppgjøret 2012 Studie- og høringsmateriell Fokus på inntekt

Jordbruksoppgjøret 2012

Studie- og høringsmateriell

Fokus på inntekt

Jordbruksoppgjøret 2012

– Fokus på inntekt

Innhold

Fokus på inntekt 4

Studieplan 5

Inntekter 6

Aksjoner 14

Virkemidler over

jordbruksavtalen 18

Avlingsskadeerstatning 23

Korn- og kraftfôr,

kjøtt og egg 26

Grøntsaker, frukt

og potet 30

Melk 33

Næringsutvikling og

kapitaltilgang 37

Miljøvirkemidler og

økologisk landbruk 41

Energi 44

Fokus på inntekt

Årets studiehefte heter ”Jordbruksoppgjøret 2012 –

”Fokus på inntekt!”. Inntekt er kanskje det viktigste

virkemiddelet for å nå landbrukspolitiske mål.

Siden inntekt står så sentralt, bør inntekt i seg selv

være et mål i landbrukspolitikken. Norges Bondelag

har derfor lagt et betydelig politisk press for å få et

konkret inntektsmål i den nye landbruksmeldinga,

med en klar ambisjon om å redusere inntektsgapet

til andre grupper i samfunnet. Bedre økonomi i

jordbruket er vår kampsak nr 1!

Fylkeslagene bygger sin uttalelse til jordbruksforhandlingene

på uttalelser fra lokallagene.

Fylkeslagenes uttalelser er et viktig grunnlag for

vedtaket representantskapet gjør i mars. Vedtaket

er ”marsjordren” til forhandlings utvalget og

trekker opp prioriteringene for forhandlingene. Jeg

oppfordrer alle lokallag til å bruke sin høringsrett

til å påvirke Bondelagets forhandlingsutvalg!

Norges Bondelag legger stor vekt på uttalelser fra

lokal- og fylkeslag, og arbeidet med denne interne

høringsrunden er viktig for organisasjonen. Det gir

forhandlerne viktig kunnskap om medlemmenes

behov og meninger, og prioriteringene blir gjort

etter en demokratisk behandling.

Også i år har vi valgt å målrette innholdet mot klassiske

problemstillinger i jordbruksforhandlingene.

Hovedkapitlene handler om ”Inntekter”, ”Aksjoner”

og ”Virkemidler over jordbruksavtalen”, og disse bør

alle gå gjennom. Også kapitlene ”Næringsutvikling

og kapitaltilgang”, ”Miljøvirkemidler og økologisk

landbruk”, ”Energi” og ”Avlingsskadeerstatning”

er kapitler som gjelder alle produksjoner innen

landbruket. Kapitlet om ”Korn og kraftfôr” er

sentralt både for korn produsenter og husdyrbrukere.

I tillegg er det egne kapitler for ”Melk”, og ”Grønt,

frukt og potet”. For grøntsektoren blir det i tillegg

utarbeidet et eget grunnlagsmateriale som sendes

ut i januar.

4

Vi velger å fortsette med enkle spørreskjema for

å få fram ønsket prioritering i politikken og av de

ulike produksjonene. Vi håper tekst og spørsmål vil

danne et godt grunnlag for inspirerende og kanskje

heftige diskusjoner i studieringer og lokallag. Velg

ut tema og spørsmål som er mest aktuelt for dere.

Vi, som andre næringspolitiske organisasjoner,

må jobbe systematisk med kompetanse bygging

på våre politikkområder. Det er derfor et mål å

sikre at tillitsvalgte på alle nivå, over hele landet,

kan gå inn i diskusjoner om landbrukspolitikk og

rammevilkår og ivareta næringa på en god måte.

Bondens rammebetingelser blir avgjort på mange

arenaer, men de årlige jordbruksforhandlingene står

fortsatt helt sentralt. Landbrukets organisasjoner

må være på banen for å skaffe seg politisk medvind

og oppslutning, som et viktig grunnlag for politiske

vedtak. Da må vi sikre støtte hos folk flest og i

opinionen og jobbe aktivt med alliansepartnere.

Hva som er mulig å oppnå i forhandlingene er

avhengig av faglig argumentasjon, men også av

den politiske situasjon i vid forstand.

Ny landbruksmelding

Mens dere jobber med dette studieheftet er det

sannsynlig at Landbruks- og matdepartementet

har lagt fram en ny stortingsmelding om

landbrukspolitikk. Denne skal behandles av

Stortinget i vårsesjonen. Om meldinga vil få

konsekvenser allerede for kommende jordbruksoppgjør,

er vanskelig å si noe om når dette

heftet skrives i oktober. Uansett, den nye meldinga

vil danne viktige føringer for jordbruksoppgjøra i

framtida.

Jeg ønsker dere lykke til med arbeidet med dette

studieheftet!!

Med hilsen

Per Skorge

Generalsekretær

Studieplan

Jordbruksoppgjøret 2012

– Fokus på inntekt!”

Studiering er en god arbeidsform for høringa. Å

sluttmelde mange studieringer hjelper

Bondelaget å finansiere arbeidet gjennom

offentlige voksenopplæringsmidler.

Studieplan 050693

Studiering uten lærer

Timetall: 8-16

Nivå: Grunnleggende

Mål

Målet med studiearbeidet er å:

• bygge kompetanse om landbrukspolitikk

• gi kunnskap som grunnlag for å avgi

høringsuttalelse til jordbruksforhandlingene

• gi kunnskap for å kunne drive politisk

påvirkning og organisasjonsmessige tiltak

Generalsekretær Per Skorge

Målgruppe

Medlemmer i lokale bondelag og andre med

interesse for landbrukspolitikk.

Emner

Faginnholdet er i hovedsak tema som forventes

å bli tatt opp i jordbruksforhandlingene 2012.

I tillegg blir organisasjonsmessige tiltak og

aksjonsberedskap tatt opp. Den enkelte

studiering velger selv hvilke kapitler man vil legge

hovedvekt på.

Arbeidsmetode

Studiering uten lærer. Vi foreslår at arbeidet

deles inn i tre eller fire arbeidsøkter eller møter,

hver på 3-4 timer. Studiemateriellet gjennomgås

og diskuteres i felleskap. Spørsmål til diskusjon og

grunnlag for innsending av høringssvar er laget i

tilknytting til de ulike kapitlene i heftet.

Pedagogisk materiell

Alle deltakere skal ha heftet Jordbruksoppgjøret

2012 – Fokus på inntekt! I tillegg brukes.

Avtaleguide 2011-2012 til oppslag og for-dyping.

På nettsiden bondelaget.no, finnes også materiell

til fordyping i ulike tema. Studiehefte og

spørreskjema er også tilgjengelige på nettsiden.

Plan for evaluering

Innsending av høringssvar sees som evaluering av

arbeidet. Høringssvar skal sendes til

Bondelagets fylkeskontor.

Godkjent av Bygdefolkets

Studieforbund (BSF) oktober 2011

Inntekter

Resultatmål

Det finnes ulike resultatmål og kilder for å måle

lønnsomheten i land-bruket. Noen av de mest

vanlige er:

6

• Dekningsbidrag

• Driftsoverskudd

• Familiens arbeidsfortjeneste (pr årsverk

eller pr bruk)

• Lønnsevne

• Vederlag til kapital (pr årsverk eller pr

bruk)

• Vederlag til arbeid og egenkapital (pr

årsverk eller pr bruk)

Ingen resultatmål er mer riktige enn andre, men

hvilket resultatmål en skal vektlegge vil avhenge

av hva en ønsker å belyse.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) består av

representanter fra faglag, departement (LMD,

Finans og Miljøverndepartementet) og SSB.

Budsjettnemnda for jordbruket legger årlig fram

et materiale til bruk i jordbruksforhandlingene.

Dette tallgrunnlaget er alle parter i

nemnda omforent om. Materialet består av:

• Totalkalkylen for jordbruket

• Referansebruksberegninger

• Resultatkontroll

Totalkalkylen er et sektorregnskap for hele

jordbrukssektoren (litt som et nasjonalregnskap).

Her summeres alle inntekter på

førstehåndsomsetningen og tilskudd. Alle kostnader

unntatt leid hjelp trekkes fra. Det beregnes

avskrivninger som trekkes fra, og den lånte

kapitalen forrentes. Etter at dette er gjort, sitter

man igjen med resultatmålet ”Vederlag til arbeid

og egenkapital”. Dette resultatmålet sier hvor mye

jordbrukssektoren sitter igjen med til å dekke alt

innsatt arbeid, også leid og all innsatt egenkapital.

På bakgrunn av SSBs landbrukstellinger, beregnes et

samlet arbeidsforbruk for jordbrukssektoren. Ved

å dividere vederlaget til arbeid og egenkapital på

arbeidsforbruket, får vi resultatmålet ”Vederlag til

arbeid og egenkapital pr årsverk”, der et årsverk

utgjør1845 timer.

Totalkalkylen inneholder både faktiske regnskaper

og normaliserte regnskaper. I normaliserte

regnskaper har en jevnet ut avlingsvariasjoner, for

å kunne sammenligne inntektsutvikling over tid

uten at gode/dårlige avlingsår påvirker resultatet.

I forbindelse med det såkalte pris/skattegrepet

i 2000, ble det etablert et jordbruksfradrag for

næringa som reduserer skatten. Fradraget er

senere utvidet, og har en vesentlig inntektseffekt

(i snitt 23.000 kr/årsverk). Det er

normalisert regnskap inkludert inntektseffekten av

jordbruksfradraget som avtalepartene bruker for å

sammenligne inntektsutviklingen i jordbruket med

inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet.

Disse sammenligningene danner senere grunnlag for

fastsetting av rammene i jordbruksforhandlingene.

Legg spesielt merke til at totalkalkylen ikke

utarbeides for å sammenligne inntektsnivået i

jordbruket med inntektsnivået for andre grupper i

samfunnet. I St. meld. nr 19 (1999-2000) ”Om norsk

landbruk og matproduksjon” står følgende:

”Arbeidsforbruket registreres på usikkert grunnlag

og har svært stor betydning for resultatet, dvs

det beregnede inntektsnivået…..Tilpasning av

kostnader og arbeidsforbruk i landbruket skjer ut

frå en totalvurdering av husholdningenes arbeids-

og inntektssituasjon….. Det nyttes inntekter fra

andre næringer, for eksempel lønnsinntekter, til å

investere i landbruk, og disse kostnadene kan ikke

alltid forsvares ut fra økonomien i produksjonen,

men følger av husholdningenes samlede økonomi

og prioriteringer. I totalkalkylen føres likevel

alle registrerte investeringer og driftsutgifter.

Totalkalkylen kan blant annet ut fra disse to

forholdene ikke benyttes som lønnsstatistikk og til

nivåsammenligning med andre grupper”

Det pågår for tida en debatt om resultatmålet

”vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk” er

det best egnede resultatmålet for å sammenligne

inntektsutviklingen i jordbruket med andre grupper

i samfunnet. Den lånte kapitalen er gitt dekning,

men ikke egenkapitalen, i og med at vederlaget

er ment å dekke både innsatt arbeid og kapital.

Inntektsutviklingen i jordbruket sammenlignes med

inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet,

som består av 99,9 % av alle lønnsmottakere.

Lønnsmottakeren trenger ikke skyte inn egenkapital

på sin arbeidsplass for å hente ut en inntekt.

Egenkapitalen i jordbruket øker, og et bedre

resultatmål for å sammenligne inntektsutviklingen

i jordbruket med inntektsutviklingen for andre

grupper, kunne vært å bruke resultatmålet ”Vederlag

til arbeid” der egenkapitalen er gitt en forrentning.

Fram til slutten av 80-tallet beregnet BFJ en såkalt

”arbeidsinntekt” der egenkapitalen var gitt en

forrenting. I vårt innspill til Stortinget næringskomité

etter årets jordbruksoppgjør ba vi om følgende:

”Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité

medvirke til at også resultatmålet ”Vederlag til

arbeid” beregnes i forhandlingsmaterialet fra

Budsjettnemnda for jordbruket”. Det har så langt

ikke vært politisk vilje til å imøtekomme dette. Så

lenge BFJ ikke beregner resultatmålet ”Vederlag til

arbeid”, vil Norges Bondelag måtte forholde seg til

BFJs ”Vederlag til arbeid og egenkapital”.

Inntektsutvikling

Om 20 år vil vi være ca en million flere innbyggere

i Norge. Vi har et moralsk og etisk ansvar for å

utnytte ressursgrunnlaget til å produsere mest mulig

mat til egen befolkning. Det er ikke uten grunn

at en del lands regjeringer sikrer sin befolknings

framtidig matforsyning gjennom å kjøpe opp

arealer i u-land, såkalt ”land-grabbing”. Å basere

framtidig matsikkerhet i Norge på å kjøpe mat fra

verdensmarkedet er usikkert. For å opprettholde

dagens sjølforsyningsgrad på omkring 50 %, må

produksjonen øke med 20 % de neste 20 årene.

Med dette som bakgrunn vedtok årsmøtet I Norges

Bondelag i 2010 at fokuset for norsk landbruk i

framtid skal være ”Økt mat- og energiproduksjon

basert på norske ressurser”.

Det er flere forhold som vil bidra til å nå

ambi-sjonen om økt matproduksjon basert på

norske ressurser, men nøkkelen ligger i bedre

lønnsomhet for bonden. Vårt forslag til framtidig

inntektsmålsetting for landbruket er: ”Bønder er

selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar

for inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må

rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere

i jordbruket gis muligheter for en kronemessig

lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre

grupper. For å sikre rekrutteringen til næringa,

må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper

reduseres gjennom lavinntektstillegg.”

Figur 1: Inntektsutvikling for jordbruket og andre grupper i samfunnet i perioden 2006 til 2012, dvs inkludert effekt

av siste 6 jordbruksoppgjør. Jordbruket: Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert inntektseffekt

av jordbruksfradraget, 2011 prognose og 2012 forutsatt effekt av siste jordbruksoppgjør.(Kilder: Totalkalkylens

normaliserte regnskaper og jordbruksoppgjøret 2011)

Figuren viser at bøndene i gjennomsnitt forventes

å få om lag samme inntektsutvikling målt i kroner

som andre grupper i perioden 2006 til 2012.

Dette vel å merke ved normaliserte avlinger og at

forutsetningene fra jordbruksoppgjøret 2011 slår

til. For mange bønder i Sør-Norge vil nok ikke 2011

gå inn historien som et normalår. Værforholdene

har mildt sagt vært utfordrende, og mange opplever

avlinger godt under normalen både for gras, korn og

flere kulturer innen frukt og grønt. Når det gjelder

forutsetningene lagt i siste jordbruksavtale, har vi

så langt ingen indikasjoner på avvik som i sum vil

virke negativt for inntektsutviklingen.

Gjeldende landbrukspolitikk er nedfelt i St. meld.

nr 19 (1999-2000) ”Om norsk landbruk og matproduksjon”,

der inntektsmålet er formulert til at:

”Næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale

vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen ….Det

må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer

aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling

og sosiale vilkår på linje med andre grupper i

samfunnet.”

Det har vært mye diskusjon om hva som ligger i

begrepet ”inntektsutvikling”. Skal utviklingen

måles i prosent eller kroner? Også denne Regjeringen

har lagt til grunn at dette skal måles i prosent.

8

Regner man samme prosentvise utvikling på

inntektsnivået i jordbruket som på inntektsnivået

for lønnsmottakeren, får man et langt lavere

tall i kroner for jordbruket (fordi en regner

prosent på et laver nvå) . Fram t.o.m 2005 endte

jordbruksoppgjørene stort sett kun med prosentvis

lik inntektsutvikling. Etter 2005 har det skjedd et

positivt skift, der utviklinga i bondens inntekt nå ser

ut til å bli kronemessig lik andre grupper, jfr figur 1.

Selv om rammeoppsettet i jordbruksforhandlingene

tar utgangspunkt i ”prosentvis lik inntektsutvikling”

som andre grupper, har Norges Bondelag bl.a

gjennom politisk arbeid fått Regjeringen til å legge

inn midler til såkalt ”nivåheving utover prosentvis

lik inntektsutvikling”. Nivåhevingen har imidlertid

begrenset seg oppad til å resultere i ”kronemessig

lik inntektsutvikling”.

Inntektsnivå

Modellbrukssystemet var verktøyet en brukte for å

måle inntektsnivået i jordbruket. Her lå det inne

effektivitetskrav og i tillegg lagt til levekårsfordeler

av å være bonde. På begynnelsen av 90-tallet ble

nivåsammenligningen fjernet og modellbrukene

erstattet av såkalte referansebruk. De 28

referansebrukene bygger på regnskapsresultater

fra NILFs driftsgranskinger som er ca 850 vanlige

gårdsbruk med ulike produksjoner spredd rundt om

i landet.

Til forskjell fra totalkalkylen, som omfatter

hele jordbruket, dekker referansebrukene kun

et utvalg av produksjoner, bruksstørrelser og

geografiske områder. Hensikten med beregningene

er blant annet å vise inntektsutviklingen og

beregne virkninger av endringer som følge av

jordbruksoppgjørene. Hovedhensikten er altså

ikke å måle inntektsnivået, men etter vår

vurdering gir referansebrukene en god pekepinn

på hvordan inntektsnivået i gjennomsnitt er i ulike

produksjoner og bruksstørrelser for ulike deler

av landet, og er det beste verktøyet som i dag er

tilgjengelig for dette formålet.

Figur 2 viser inntektsnivået på referansebrukene

for 3 utvalgte år i en 10-årsperiode for ulike

produksjoner sammenlignet med landets

lønnsmottakere. Det har vært og er fortsatt et

betydelig inntektsgap mellom bondeyrket og andre

yrker i samfunnet. Fra 2001 til 2006 var det små

relative forandringer, et uttrykk for prosentvis lik

inntektsutvikling som andre grupper. Til 2011 har

særlig de grovfôrbaserte produksjonene (kumelk,

geit, sau og ammeku) relativt sett fått bedret

lønnsomhet. I kornproduksjonen har lønnsomheten

falt relativt sett, mens for potet, svin og kylling

er inntekstnivået omtrent som for 5-10 år siden

sammenlignet med andre grupper i samfunnet.

Figur 2: Inntektsnivå (vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert inntektsverdi av jord-bruksfradraget)

for referansebrukene 1-10 (landet) sammen-lignet med gjennomsnittslønna for lønnsmottakere

At grovfôrbaserte produksjoner har bedret

økonomien sammenlignet med andre grupper i

samfunnet, kan ha sammenheng med at disse

er gitt prioritet i de siste jordbruksoppgjørene.

Ei heller i 2011 er noen produksjoner eller

bruksstørrelser i nærheten av å matche andre yrker

med en snittinntekt på litt over 450.000 kroner.

Inntektene på referansebrukene varierer fra ca 40

% til i overkant av 80 % av inntektene for andre

grupper, dvs fra 190.000 kr/årsverk til 375.000 kr/

årsverk. Referansebrukene indikerer tydelig at

inntektsnivået i jordbruket ligger betydelig lavere

enn for andre grupper i samfunnet.

Totalkalkylens inntektsutvikling i et

lengre perspektiv

Figur 3: Vederlag til arbeid og egenkapital inkludert effekt av jordbruksfradraget fra 1975 til 2010, nominelt og reelt

etter totalkalkylens normaliserte regnskaper. Kr/årsverk.

Figur 3 viser at nominelt har inntektene i jordbruket

økt jevnt og trutt fra 1975 og fram til i

dag; sterkest i siste 5-års periode. Prisstigningen

har imidlertid også vært sterk. Siden 1975 har den

generelle prisveksten vært på 480 prosent, altså

nesten en 5-dobling. Gjør vi inntektene om til

2010-kroner, ser vi at realinntekten økte markant

fra 1975 til 1980, for deretter å flate ut, helt fram

til 2005, da de på ny viser en vekst. 1. desember

1975 vedtok Stortinget en opptrappingsplan,

der det ble sagt at innen 1. juli 1982 skulle

yrkesutøverne ha ”likeverdige økonomiske forhold”

som industriarbeideren.

10

Dette gav stor politisk vilje til å tilføre bøndene

større overføringer, og det ble stimulert kraftig til

bruksutbygging.

Produksjonsveksten var sterk, og utover på

80-tallet ble overproduksjonen problematisk.

Dette førte bl.a. til toprisordningen for melk,

som senere ble erstattet av et kvotesystem, som

eksisterer den dag i dag. Utfordringene ble etter

hvert så stor at det ble satt ned et utvalg som

meislet ut en ny landbrukspolitikk som Gunnhild

Øyangen la til grunn da hun la fram St. prp nr 8

(1992-93) ”Landbruk i utvikling”.

Det var slutten på nivåsammen ligning med

industriarbeideren. Nå skulle det legges til

rette for at landbruks befolkningen kunne oppnå

inntektsutvikling på linje med øvrige befolkning.

Motstanden mot Øyangens politikk var sterk i næringa

og flere magre jordbruksoppgjør fulgte, der

4 av 6 jordbruksoppgjør endte med brudd. Heller

ikke jordbruksoppgjørene tidlig i dette årtusenet

oppfattes som gullkantede, og inntektsutviklingen

er svak nominelt, og faller reelt. Først fra 2005

stiger inntektene igjen også reelt. oppfattes

som gullkantede, og inntektsutviklingen er svak

nominelt, og faller reelt. Først fra 2005 stiger

inntektene igjen også reelt.

Kjenner vi bønder oss igjen i materialet?

En betydelig kritikk av materialet som Budsjettnemnda

avgir knytter seg til at ”man kjenner

seg ikke igjen i materialet”. Kritikken reises

både i forhold til Totalkalkylen og Referansebrukene.

Manglende gjenkjenning må innebære

at man opplever at materialet viser et for høyt

inntektsnivå, eller for god inntektsutvikling, sett

i forhold til det man selv opplever på eget bruk.

Det kan være flere grunner til at man ikke

kjenner seg igjen. Her er noen:

• BFJ tallene er ”Gjennomsnittstall”. Varia-

sjonen er enorm. Dette kan f.eks illustre-

res ved å se på skattedata. I ene enden av

skalaen finner en at 25 % av alle jordbruksbedrifter

har 0 eller negativ næringsinntekt,

mens i andre enden ser en at 18%

av alle jordbruksbedrifter har mer enn

330.000 kroner i næringsinntekt. (NB:

næringsinntekt er ikke det samme som

vederlag til arbeid og egenkapital)

• Oftest presenteres Totalkalkylens normaliserte

regnskaper. Her har en brukt

gjennomsnittsavlinger. Avlingene kan

svinge mye mellom områder og år. I 2010

hadde mange bønder i Troms svært lave

avlinger, og fikk store kostnader til innkjøp

av fôr, og dermed et dårlig resultat.

Totalkalkylens normaliserte regnskaper

påvirkes marginalt av Tromsjordbruket

dette året, og resultatene som bøndene i

Troms oppnådde, harmonerte dårlig med

Totalkalkylens nivå og utvikling.

• Kostnadene til leid arbeid er ikke trukket

fra da vederlaget skal dekke all innsatt

arbeidskraft. Innholdet i lommeboka

til den enkelte bonde, reduseres

imidlertid med kostnadene med å lønne

leid arbeidskraft. For eksempel viste

driftsgranskingene en gjennomsnittlig

kostnad til leid hjelp på 90.000 kroner pr

bruk i 2009 (tilsvarer 57.000 kr/årsverk).

Kostnaden til leid arbeid vokser sterkt.

kostnad til leid hjelp på 90.000 kroner pr

bruk i 2009 (tilsvarer 57.000 kr/årsverk).

Kostnaden til leid arbeid vokser sterkt.

Avtale eller brudd? –

Forhandlingsutvalgets store dilemma

Isolert sett er det bra at denne Regjeringa har lagt

opp til at bønder skal kunne få samme kronemessige

inntektsutvikling som andre grupper i samfunnet.

Bondelaget har imidlertid hatt større ambisjoner

og har fremmet klare krav i jordbruksoppgjørene

om å redusere inntektsgapet, men det har ikke

vært tilstrekkelig politisk vilje i denne regjeringa i

å komme oss i møte. Vi har begrunnet vårt krav i at

det lave inntektsnivået i næringa ikke er godt nok

til å sikre framtidig rekruttering til bondeyrket.

Arbeidsmarkedet har vært godt i lengre tid, og vi

frykter at bygdeungdom vil foretrekke andre bedre

betalte yrker enn å bli gårdbrukere.

Dermed mener vi også at lønnsomheten i næringa

i dag, ikke oppfyller første del av gjeldende inntektsmålsetting

om at ” Næringen må tilbys inn-

tektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer

rekrutteringen til næringen”.

Jordbruksavtale. Landbruks- og matminister Lars Peder

Brekk og leder Nils T. Bjørke.

Det har vært stor avstand mellom krav og tilbud.

Sluttresultatet ligger nærmere tilbudet enn kravet.

Dette har Norges Bondelag blitt kritisert for. Mange

forstår ikke hvordan det er mulig å inngå en avtale

og godta et resultat som ligger langt under et

rettmessig krav. På den annen side, blir også Norges

Bondelag kritisert for å legge kravene for lavt, fordi

inntektsnivået i næringa er kritisk lavt, og da må en

”kreve så en skjems”.

Figur 4: Krav, tilbud og resultat siste 6 jordbruksoppgjør, mrd. kroner

For samtlige av de 6 siste jordbruksoppgjørene

har sluttresultatet hatt som forutsetning at

inntektsrammene skal legge til rette for at

bondenæringa skal kunne få en kronemessig lik

inntektsutvikling som andre grupper sett over

de rød-grønnes regjeringsperiode. Har det vært

avvik i forutsetningene som har vært lagt til grunn

(anslag for utvikling i kostnader, inntekter, årsverk

etc. for påfølgende år), har man foretatt en

etterregning i etterfølgende oppgjør, der en har

tilført midler for å få en kronemessig lik utvikling.

I samtlige krav fra faglagene har det ligget inne et

krav på fra 400 til 900 mill. kroner til å redusere

inntektsgapet til andre grupper i samfunnet.

Kravene for 2008 og 2011 har vært mest offensive,

med krav om hhv 15.500 og 17.500 kroner per

årsverk i tetting av gap. For 2006, 2007 og 2009

var ambisjonen å tette 7.000 kroner per årsverk.

Ikke i noen av oppgjørene har Bondelaget fått

gjennomslag for å redusere noe av inntektsgapet

til andre grupper i samfunnet. Den siste søylen for

hvert av årene i figur 4, viser en teoretisk størrelse

på kravet dersom en hadde utelatt ambisjonen

om å tette noe av inntektsgapet. Avstanden

mellom dette teoretiske kravet og resultatet er

ikke dramatisk stort. For øvrig var det kun siste

jordbruksoppgjør med Bondevik 2 regjeringen at

vi krevde å tette noe gap. Derimot krevde vi i alle

disse oppgjørene å få beholde en vesentlig del

av produktivitets gevinsten, slik at også for disse

oppgjørene var avviket mellom krav, tilbud og

resultat stort.

12

Når forhandlingsutvalget skal dimensjonere

kravets størrelse, er det mange faktorer som må

vurderes og balanseres. For eksempel, hvordan vil

kostnadene utvikle seg? Hva med renteutviklinga?

Skal en fremme et krav som ”det er mulig å lande”,

dvs utløse et tilbud som det i neste omgang vil

være mulig å forhandle på, og evt komme fram til

en avtale? Eller skal en legge seg på ”bruddlinja”,

og kun fremme medlemmenes ambisjoner og

forventninger, med risiko om lavt tilbud og brudd

som eneste utvei?

Balansegangen mellom kamp for de langsiktige

politiske endringer og mulige resultater i de årlige

jordbruksoppgjørene er alltid vanskelig. Å inngå

avtale gir som regel best økonomisk uttelling på

kort sikt, men det trenger ikke være tilfelle på

lang sikt. Den aktuelle opinionsmessige, politiske

og organisasjonsmessige situasjonen vil avgjøre om

det er mest hensiktsmessig med avtale eller brudd.

Ved å gå i brudd i jordbruksforhandlingene er det

som regel for å markere ønsket om å få et skifte

i landbrukspolitikken. Ved siste jordbruksoppgjør

valgte Småbrukarlaget å bryte, med begrunnelse

at kravet om å få redusert noe av inntektsgapet til

andre grupper ikke var oppfylt. Norges Bondelag

valgte å inngå avtale på ”kronemessig lik”, slik

en hadde gjort de foregående årene også. Et

brudd ville gitt en reduksjon i de forventede

inntektsmulighetene på ca 10.000 kroner/årsverk.

Forhandlingsutvalget vurderte at det ikke var

riktig å avstå fra denne muligheten, og at et brudd

ikke ville påvirket den politiske viljen så mye at

en ville klare å hente inn denne gevinsten i senere

jordbruksoppgjør.

Spørsmål

Aksjoner

Norges Bondelag har en tosidig arbeidsform: Kamp,

påvirkning og deltagelse i en bred samfunnsdebatt

kombineres med forhandlingsrollen. Kamp

for rammevilkårene må foregå samtidig som

forhandlingsveien utnyttes maksimalt. For å ha

størst mulig innflytelse på landbrukspolitikken er

det av stor betydning å bygge allianser med andre

grupper.

Aksjonsberedskap – en del av

forhandlingsstrategien

Skulle det vise seg at resultatet av forhandlingene

er for dårlig til å komme fram til en avtale, er det

helt nødvendig for næringa å vise en sterk reaksjon,

på samme måte som oppgjør og forhandlinger i

andre sektorer og bransjer. Siste brudd var i 2000.

Aksjonsform og styrke bør stå i forhold til hva vi

ønsker å oppnå og gi uttrykk for den frustrasjon

og sinne som vi bønder føler. Uansett er det viktig

med en mest mulig samlet opptreden. Det må

oppleves som en trussel for Regjeringa å bryte med

Bondelaget. De må vite at det ikke går upåaktet

hen og at vi klarer å vinne sympatien i opinionen

med de tiltakene vi gjør.

Under forhandlingene

En viktig del av et forhandlingsopplegg er

vurdering av aksjonsviljen blant medlemmene.

Det derfor viktig at dette kommer fram gjennom

høringsprosessen.

Fra avslutningen av Budstikkeaksjonen

14

Normalt, vil en forhandlingsløsning være et klart

mål og en gjensidig tro på en forhandlingsløsning

er en forutsetning for å lykkes med det. Grenser

for hva som kan aksepteres er ofte en vanskelig

vurdering, der meningene er sterke og delte.

Tydelige reaksjoner fra egne medlemmer på et

dårlig åpningstilbud i forhandlingene kan være et

viktig bidrag i en forhandlingsprosess. Skytset må

rettes riktig vei i en slik fase. Det kan virke mot

sin hensikt å skyte på egne forhandlere, når det

er Regjering som er ansvarlig for tilbudet. Tett

kontakt mellom forhandlerne og organisasjonen i

denne fasen er viktig, og alle tre organisasjonsledd

må være informert og være aktive.

Å gjøre oss klar til å kunne iverksette eventuelle

aksjoner er høyst aktuelt i denne fasen. Å iverksette

ulike aksjoner i regi av Bondelaget sentralt i

forhandlingsfasen, er derimot ikke aktuelt. Det

vil i så fall kunne gjøre forhandlingsprosessen

vanskeligere.

Ved avtale

Det er forhandlingsutvalget som tar avgjørelsen

om å inngå avtale eller ikke, og det er en vanskelig

avveiing. Det vil alltid være elementer i en avtale

en ikke er fornøyd med. Inngås det først en

avtale, må den anbefales av forhandlingsutvalget.

Den formelle godkjenningen av avtalen i Norges

Bondelag er tillagt styret. Hvilke råd styret

innhenter fra organisasjonen kan variere fra år til

år. I 2008 ble uravstemming blant medlemmene

brukt før styret behandlet saken. Hvis det

skal brukes uravstemming for godkjenning av

framforhandlet avtale, må Staten varsles om dette

før forhandlingene igangsettes.

Styret står ansvarlig overfor årsmøtet. Jordbruksforhandlingene

er alltid en sentral

del i debatten der, og eventuell misnøye til

forhandlingsresultatet kommer til uttrykk både

gjennom debatten og gjennom valgene.

Ved brudd

Om det blir brudd i forhandlingene, havner oppgjøret

i Stortinget, som da vedtar et jordbruksoppgjør,

vanligvis likt Statens opprinnelige tilbud. Det

er med andre ord ikke mulighet for å aksjonere

seg tilbake til forhandlingsbordet eller mekling,

slik det kan skje i lønnsoppgjørene. Aksjoner fra

Bondelaget blir dermed næringas sterkeste måte

å markere uenighet på, og kreve nødvendige

langsiktige endringer. Å skaffe oppmerksomhet om

Regjeringas og politikernes urettferdige behandling

av næringa og sikre sympati for vår sak blir derfor

et sentralt mål for en aksjon. Virkemidlene må

tilpasses dette.

Bondelaget er en partinøytral organisasjon, og

fargen på regjeringa må ikke være avgjørende for

hvilke reaksjonsformer vi velger å bruke.

Forberedelse av aksjonsberedskap

En god prosess og diskusjon om aksjoner og

aksjonsformer i forkant av forhandlingene er

viktig. Hvis det kommer et brudd, må det skje noe

umiddelbart over hele landet. Det er da vi må vise

at norske bønder har evne til å opptre samlet og

med slagkraft. Internt samhold i næringa ved et

brudd og påfølgende aksjoner er helt avgjørende

for å oppnå et godt resultat. Uten at medlemmene

slutter opp, blir ledelsen stående alene og

motparten får fritt spillerom.

En aksjonsberedskap er en helt nødvendig del av

forhandlingsstrategien. Trygghet for at det finnes

en god og gjennomtenkt aksjonsberedskap, er

viktig for at forhandlerne kan opptre med autoritet

og sikkerhet i forhandlingene.

Styret sentralt gjør endelig vedtak om å sette i verk

aksjoner og å etablere en operativ aksjonsledelse.

På fylkesnivå og lokalt er det også styrene som

har ansvar for å forberede og gjennomføre

aksjonstiltak. Fylkeslaget må planlegge tiltak og

informere lokallagene, som igjen har samme ansvar

overfor medlemmene. Sentralleddet vil også ta

i bruk alle tilgjengelige kanaler for å informere

medlemmer.

Aksjonsformer

Norges Bondelag har gjennomført en rekke

aksjonsformer, der ulike virkemidler er brukt. Ved

bruddet i 1996 ble det gjennomført tilnærmet

full leveringsstopp og blokader i tre dager. Ved

bruddet i 2000 var aksjonsformen markeringer

og demonstrasjoner. Andre organisasjoner har

tradisjon for å bruke streik og blokader av ulikt

slag som rammer motparten. For å oppnå dette blir

ofte 3.part rammet. Det må vurderes hvor harde

aksjons former vi er villige til å bruke, og om det

er tilstrekkelig oppslutning om å i verk sette slike

tiltak. Samtidig må det være et visst trøkk over det

som blir iverksatt om det skal ha noen hensikt. Det

må oppleves som lite fristende for regjeringen å

gjennomgå et brudd med bøndene. På den måten

kan vi få maksimalt ut av forhandlingene.

Leveringsstopp og blokader

Blokade av egne anlegg og leveringsstopp har

tradisjonelt vært vårt sterkeste aksjons våpen.

Dette fordi det i sterkest grad viser alvoret (koster

også for oss sjøl), og fordi det mest direkte

synliggjør at matvarene kan bli borte (tomt i

butikkhyllene for visse produkter). Det rammer 3.

part moderat, og rammer motparten indirekte.

Medieoppmerksomheten vil være stor så lenge

blokaden varer. Å stoppe mattilførslene for en

periode er en tydelig og sterk aksjonsform som

synliggjør av hva som kan skje hvis landbruket

bygges ned. En leveringsstopp vil kunne være en

stor belastning internt, både når det gjelder indre

samhold og økonomi. Rene blokader vil kunne

gjennomføres uten at det rammer leveransene

fra landbruket, men å blokkere anlegg, og holde

stand over tid, gir også utfordringer, spesielt med

virksomheter som ikke er eid av bøndene selv.

Tomme butikkhyller er et mål, men det har også

den naturlige konsekvens at det gir ubehagligheter

for forbrukerne. Følgelig vil dette være en

andre grupperinger denne typen aksjoner, som også

rammer egne medlemmer. Utfordringen er å gjøre

dette på en måte som gir oss sympati og støtte.

Noe av poenget med nettopp slike aksjoner ligger

i den store belastningen; sinnet og frustrasjonen

over dårlig behandling betinger en sterk reaksjon

og rettferdiggjør den belastningen dette fører med

seg.

Når det gjelder blokade, er det legalt å blokkere

produksjonsanlegg i Norge, men vi må følge

noen spilleregler. Det må imidlertid gjøres en

vurdering av hvilke grenser norsk lov setter og evt.

økonomiske konsekvenser av de aksjonsformene

som velges. Norges Bondelag vil ikke kunne stille

seg bak ulovlige aksjoner eller ta økonomisk ansvar

for skade på andre, men vil samtidig være varsom

med å opptre som ”politi” overfor egne medlemmer

som aksjonerer.

Markeringer og demonstrasjoner

Bondelaget har gjennomført markeringer

og demonstrasjoner knyttet til f.eks. WTOforhandlingene

en rekke ganger. Dette har f.eks.

vært bålbrenning, demonstrasjonstog, våkenatt

16

ved Regjeringskvartalet og Framtidsmarsjen til

Genève. Utfordringen er å finne en aksjon av denne

typen som står i stil med det sinnet og frustrasjon

som da må forventes, men det er også mulig å oppnå

en effekt om det er tilstrekkelig spektakulære og

tankevekkende tiltak som iverksettes. Poenget er

å tydeliggjøre overfor opinionen at det er viktig å

satse på norske bønder, og at Regjeringen prioriter

feil ved å tilby landbruket rammer som ved et

brudd er funnet uakseptable.

Sosiale medier – nye arenaer

Medievirkeligheten har vært i stor forandring siden

sist gang Bondelaget brøt jordbruksforhandlingene

og det ligger nye muligheter i å bruke sosiale

medier. Det hevdes at det avgjørende slaget sto

på internett da Barak Obama vant presidentvalget

i USA i 2008. I dag er store deler av den norske

befolkningen på Facebook. Hvert enkelt medlem

kan starte aksjoner og komme med ytringer i ulike

medier. Hvis Bondelaget går i brudd med Staten vil

det være viktig å mobilisere til lokale markeringer

og andre tiltak over hele landet via sosiale medier,

og få fram Bondelagets synspukt.

Spørsmål

Virkemidler over

jordbruksavtalen

Gjennom de siste 6 jordbruksoppgjør er inntektsrammene

økt med 7.795 mill. kroner. Av dette

er 4.160 mill. kr økte priser, 2.265 mill. kr økte

tilskudd og 1.370 mill. kroner økt jordbruksfradrag

og omdisponering av ledige midler.

Figur 5 viser at det mest av påplusningene gjennom

jordbruksoppgjørene har skjedd for direkte tilskudd

(+1.770 mill. kr).

Figur 5: Tilskuddsordninger over jordbruksavtalen for 2006 og 2012, mill. kr.

Tilsynelatende kan det også virke som fondsavsetningene

har økt mye, dvs LUF, men over

320 mill. kroner av økningen skyldes flytting av

midler/ordninger utenfor jordbruksavtalen inn

i jordbruksavtalen i 2007 (kommer i tillegg til

totaløkningen på 2.265 mill. kr). Pristilskuddene

har økt med over 300 mill. kroner, det meste

gjennom økte satser for distriktstilskudd melk,

økte frakttilskudd særlig for kjøtt, økte satser

for distrikts- og kvalitetstilskudd, frukt, bær,

grønnsaker og potet og prisnedskrivingstilskudd for

korn.

18

De to minste gruppene i jordbruksavtalen er

”markedsregulering” og ”utviklingstiltak”, med små

bevilgningsendringer. Med unntak av grøntsektoren

er i prinsippet all markedsregulering finansiert

av bøndene selv gjennom omsetningsavgifta. Den

største ordningen under ”markedsregulering” er

tilskudd til råvareprisordningen (RÅK), der norsk

næringsmiddelindustri ikke får konkurranseulemper

når de kjøper norske råvarer i forhold til virksom-

heter innen EU som kjøper billigere råvarer i sine

land. Denne ordningen gjør f.eks at Pizza Grandiosa

produseres på norsk ost, og sikrer dermed

avsetningen av norske råvarer. Under posten

”utviklingstiltak” ligger mange mindre poster som

tilskudd til Norsk Landbruksrådgiving, tilskudd

til fruktlager, tilskudd til avlsorganisasjoner og

tilskudd til inseminering.

Direkte tilskudd

Figur 6: Direkte tilskudd for 2006 og 2012, mill. kroner

Figur 6 viser at alle ordninger under direkte tilskudd

har økt. Størst har veksten vært for beitetilskudd,

og dette skyldes at vi i 2006 kun hadde tilskudd

til utmarksbeite. For 2007 ble det etablert et

generelt beitetilskudd, der satsene har økt jevnt

og trutt i alle senere oppgjør. Driftstilskudd for

melk/ammeku har også økt mye, og satsene har

økt betydelig mer enn bevilgningsøkningen skulle

tilsi (unntatt samdrifter etablert før 1/7-2004,

Figur 7: Andelen av inntektene fra marked, pristilskudd og produksjonsuavhengige

tilskudd for ulike produksjoner.

som hadde forhøyede satser i 2006). Dette

skyldes at det er godt over 4000 færre foretak

med melkeproduksjon som søker tilskuddet i dag.

Prosentvis har veksten også vært stor for tilskudd

til økologisk landbruk, med 70 prosent vekst.

Hovedforklaringen ligger i at omfanget av økologisk

landbruk, både omlagt areal og husdyr, er større nå

enn i 2006.

Velferdsordningene

Velferdsordningene omfatter tilskudd til:

• Avløsning ved ferie og fritid

• Avløsning ved sykdom

• Sykepengeordningen i jordbruket

• Tidligpensjonsordningen

• Landbruksvikarordningen

• Landbrukets HMS-tjeneste

Totalbevilgningen til velferdsordningen har stort

sett stått i ro siden 2006 (j.fr figur 5). Satsene har

likevel økt, men det er blitt færre foretak som

driver med husdyrhold og som søker avløsertilskudd.

Kanskje særlig yngre brukere verdsetter høyt

muligheten for ferie og fritid, slik at en kan ta

del i andre samfunnsaktiviteter i likhet med

øvrig befolkning. Gode velferdsordningene anses

derfor som særlig viktig for å sikre rekruttering til

bondeyrket.

For tilskudd til avløsning ved ferie og fritid søker

en ved søknadsomgangen i januar om refusjon

av utgifter en har hatt året før, med utbetaling i

juni i søknadsåret. Det går dermed fra et halvt til

halvannet år fra utgiftene påløper til en får dem

refundert. I samtlige jordbruksoppgjør med den rødgrønne

regjeringa har Norges Bondelag, gjennom

ulike varianter, krevd å få utbetalt tilskuddet

tidligere enn i dag. Til jordbruksoppgjøret 2011

forelå en rapport der SLF hadde gått gjennom

juridiske og forvaltningsmessige sider med sikte

på delt utbetaling av avløsertilskuddet for ferie og

fritid. SLF anbefalte ikke å foreta delutbetaling,

og argumenterte med at det ville føre til ekstra

kostnader (1 mill. kr i IT-utvikling), mer forvaltning

og at det trolig ikke ville gi effekt på utjevning

gjennom året for kjøp av avløsertjenester. Norges

Bondelag krevde likevel delutbetaling, men fikk

heller ikke i 2011 gjennomslag hos Staten, som

støttet seg på SLFs anbefaling.

Avkorting av tilskudd til avløsning ved sykdom som

følge av inntekter utenom bruket, er et annet

forhold Norges Bondelag gjentatte ganger har krevd

å få fjernet. Har en gårdbruker jobb ved siden av

gårdsbruket og blir sjuk, samordnes tilskuddet med

sykepengene brukeren får eller kunne fått fra NAV

for jobben utenom bruket. Sykepenger brukeren

får fra NAV blir altså trukket i tilskuddet selv om

disse ikke refererer seg til inntekten fra gården,

men til inntekten utenom bruket. Gårdbrukeren

20

må da selv dekke avløsning under sykdom med

sykepengene fra annet arbeid og sitter igjen med

lite eller ingenting å leve av. Denne avkortingen

har vi ment har vært urimelig. Staten har bestandig

vært like negative til kravet vårt, og har ikke vært

villig til å prioritere midler til dette.

Hvordan prioritere den aktive bonde?

For Norges Bondelag er det et mål å ha med flest

mulig matprodusenter i årene som kommer. Alle

ressurser må utnyttes over hele landet for å sikre

forbrukeren norske matvarer av god kvalitet. Med

1 million flere innbyggere de neste 20 årene,

må matproduksjonen øke med 20 %. Da trengs

det aktive bønder som har lagt ned kapital i å

fornye driftsapparatet og er rustet for framtida

til å produsere kvalitetsmat med god dyrevelferd.

Dette gjelder investeringer i både jord, planter,

bygninger, maskiner og redskaper, men også

kunnskap.

Er det mulig gjennom virkemidlene å prioritere

den aktive bonde sterkere enn i dag? Det må

i så fall bety virkemidler som stimulerer til mer

produksjon, kvalitet, eller til investeringer.

Foto: Odd Mehus

Pristilskuddene, på drøye 2,2 mrd. kr (jfr. fig 5)

stimulerer til produksjon. Utfordringen er at de

inngår som såkalt gul støtte i WTO. Her inngår også

målprisene, og det er tak på hvor stor den gule

støtten har lov til å være. Vi nådde taket i 2009,

derfor ble målprisen på storfe fjernet. Øker vi

pristilskuddene mye, vil en nå taket, og målpriser

for f.eks svin eller lam må vurderes tatt vekk.

Tilskuddet til lammeslakt får en kun dersom

lammet er klassifisert som O eller bedre. I tillegg

har omsetningsorganisasjonene betaling for

varene etter kvalitet. En mulighet er å etablere

kvalitetstilskudd også for andre produkter enn lam,

f.eks korn eller storfekjøtt. Kornhandlerne innførte

i år trekk for havre med høyt mykotoksininnhold

målt som DON. Kanskje en heller burde innført et

kvalitetstilskudd til korn med lite DON-innhold,

høyt proteininnhold, etc?

Figur 8: Årlig grøftet areal 1959-2011. Dekar

På 60 og 70-tallet ble det årlig grøftet 120.000 til

140.000 dekar. Dette er mer en dobbelt så mye som

grøftearealet de siste 20 årene. Det er grunn til å

tro at dreneringssystemet mange steder er i dårlig

forfatning.

I jordbruksavtalen for 2009 heter det at: ”Grøfting

legges inn i formålet for rentestøtte. Det blir dermed

opp til de regionale partnerskapene å vurdre om

grøfting skal legges inn i de regionale strategiene

for næringsutvikling. Med denne endringen

er partene enige om at dette er en langsiktig

løsning for økonomisk stimulering til grøfting.”

Norges Bondelag har derfor ikke krevd tilskudd til

grøfting i de to siste jordbruksoppgjørene. Årets

vekstsesong. Den nedbørsrike sommeren og høsten

i Sør-Norge, har fått mange til å innse hvor viktig

gode dreneringssystemer er i matproduksjonen.

I landbrukstellinga svarer bønder at 812.000

dekar har dårlig dreneringssystem. Skal vi øke

arealproduktiviteten slik at vi kan produsere mer

mat, må også jordkapitalen rustes opp. Tall fra

Innovasjon Norge viser at det ikke ble omsøkt

rentestøtte til grøfting i 2010.

Hvis en innførte et klimatilpasset dreneringstilskudd,

der bonden i ettertid fikk utbetalt en gitt

sum per løpemeter grøftetareal, vil dette være

et rettighetsbasert tilskudd, tilsvarende areal-

eller husdyrtilskudd. Tar en f.eks utgangspunkt i

en sats på 15 kr/meter, tilsvarende 2000 kr/daa,

som er ca 50 % av gjennomsnittlig grøftekostnad,

vil en trenge 124 mill. kroner for å finansiere

dagens grøfteaktivitet. Dersom en ikke får tilført

friske midler, vil dette kreve en omdisponering

fra f.eks kulturlandskapstilskuddet på 12 kr/daa.

Tilsvarende ordning kan også etableres for å

stimulere til planting av frukttrefelt og andre

flerårige frukt/bærvekster. Arealet som er

fornyet vil kunne oppgis i den ordinære pro-

duksjonstilskuddssøknaden og være grunnlag

for utbetaling av et kronebeløp per daa. Dette

vil kunne bidra til lavere etableringskostnader,

friskere plantemateriale og mer markedstilpassede

sorter.

Andre måter å stimulere til produksjon er gjennom

sortsutvikling og bedre rådgiving. Bedre grovfôr og

mer optimal bruk av kraftfôr vil også stimulere til

produksjon. Til det siste har en mindre muligheter

til å bruke midler over jordbruksavtalen.

22

Spørsmål

Avlingsskadeerstatning

Forskere spår klimaendringer som vil gjøre det

mer utfordrende å drive matproduksjon i Norge i

framtida. I fjor var det Tromsbøndene som hadde

størst utfordringer med værforholdene. I år er det

bøndene sørpå som har slitt. I Hedmark og Oppland

ble store arealer ødelagt av flom på forsommeren.

Enkelte potetprodusenter fikk ødelagt hele avlinga,

da settepotetene akkurat var satt og druknet.

Utover i vekstsesongen fikk både grovfôrdyrkere,

kornprodusenter og grøntnæringa store problemer

med innhøstingen som følge av vedvarende regn

og gjennombløte jorder. Det er fortsatt stor

usikkerhet til hvor mye kvaliteten på årets poteter

og grønnsaker vil bli forringet ved lagring.

Over jordbruksavtalen har vi en avlingsskadeordning

som skal bidra økonomisk når avlingssvikten blir

betydelig, som følge av klimatiske eller klimatisk

avledede forhold det ikke er mulig å sike seg mot.

Ordningen er ikke ment å gi noen økonomisk

garanti, men en hjelp. Ordningen dekker tap av

volum på rot, men ikke kvalitetstap, unntatt

haglskade og store nedbørsmengder/frost på frukt

og bær. Det gis også erstatning for vinterskader på

eng. I et normalår går det med ca 40 mill. kroner i

erstatninger.

For å komme inn på avlingsskadeordningen må

avlingssvikten være minst 30 prosent i forhold

til et normalår. Oppfyller man dette kriteriet,

vil en egenandel på 30 prosent trekkes fra

erstatningen. Erstatningen gis per vekstgruppe,

som er grovfôr, korn, potet, grønnsaker, frukt og

bær. Maksimalbeløpet er begrenset til 500.000

kroner per vekstgruppe. Avlingsskadeordningen

betraktes som såkalt grønn støtte i WTO, dvs

produksjonsuavhengig støtte uten tak. Et vilkår

for grønn støtte i en slik erstatningsordning er

egenandel på 30 prosent.

Tabell 2 viser at ved et tap på 30 % får man ikke

erstatning, dvs at egenandelen er like stor som

beregnet erstatning. Ved store avlingstap, vil

potetprodusenter med noe arealomfang, raskt nå

For å begrense tapet mer enn erstatningsordningen

legger opp til, er det mulig å tegne forsikring.

Gjensidige har såkalt ”Heldekning produksjon

frilandskulturer” som slår inn dersom man er

berettiget statlig erstatning, der en etter fradrag

for egenandel erstatter inntil 15 % av totalt tap

som følge av avlingssvikten. Dersom potetbonden

i eksemplet over har et samlet produksjonstap på

3 mill. kr i forhold til et normalår, vil produsenten

kunne få 500 000 kr. i erstatning fra Staten (når

toppavgrensningen) og 450 000 kr fra Gjensidige.

(15 % av 3 mill. kr.).

24

taket på 500.000 kroner. Norges Bondelag har ved

enkelte jordbruksoppgjør forelått å heve denne

grensa, og grensa ble midlertidig hevet til 750.000

kroner under flommen i Vestfold og Buskerud i 2007.

Jordbruk er en biologisk produksjon, og svingninger

må en regne med. Noen år kan gi store avlinger med

høye inntekter, andre år stikk motsatt. For å være

bedre rustet for de dårlige årene, burde en satt av

midler i gode år i reserve. For å stimulere til dette

kunne en tenke seg en fondsordning, der en får

redusert skatten med beløpet som settes av i gode

år. I dårlige år kan pengene tas ut av fondet med

redusert beskatning.

Spørsmål

Korn- og kraftfôr,

kjøtt og egg

I Norge har vi et jordbruksareal på ca 10 mill. dekar.

Om lag 90 prosent av arealet går til fôrproduksjon,

enten i form av grovfôr eller fôrkorn. Ca 80 prosent

av kraftfôrprisen er knyttet til prisen på råvarer i

kraftfôret. I gjennomsnitt består ca 75 prosent av

kraftfôret av karbohydratråvarer, og det meste av

disse er norsk korn. Målprisene på korn fastsettes i

jordbruksforhandlingene. De er derfor helt sentrale

for kraftfôrprisen. Siden kraftfôr kan erstatte

grovfôr, påvirker kornprisen verdien på grovfôret.

Kornprisen er derfor også sentral for arealbruken i

Norge.

Figur 9: Totalproduksjon av korn, erter og oljefrø 1950-2011.

Tonn. Kilde: Norske Felleskjøp.

Figur 9 viser at kornproduksjonen økte jevnt og

trutt fram til tidlig 90-tallet. Økningen skyldes

både mer kornareal og avlingsøkninger. På

90-tallet ble kornprisen redusert med om lag 1

kr/kg. Totalproduksjonen har stagnert, og ser ut

til å gå ned i nyere tid. Dette skyldes nedgang i

kornarealet og avlingsstagnasjon.

I et normalår er vi ikke sjølforsynt med korn til

kraftfôr. Forbruket av karbohydratråvarer ligger på

1.360.000 tonn, mens produksjonen er 1.185.000

tonn. Utover dette kommer 180.000 tonn

proteinimport, hvorav 155.000 tonn er import av

soya fra Brasil.

26

I 2005 utgjorde lavenergikraftfôr hovedtyngden av

drøvtyggerfôret med ca 70 % av volumet. Dette er

falt til om lag 40 % i 2010. I samme periode har

høyenergikraftfôret økt fra ca 20 % av volumet

til å utgjøre over 40 % nå. Høyenergikraftfôret

inneholder ned mot 30 % norsk korn, mens

lavenergidrøvtyggerfôret inneholder over 70 %

norsk korn. Svin er en svært viktig avtager av norsk

korn, med ca 70 prosent norsk korn i fôret, og spiller

dermed indirekte en viktig rolle for opprettholdelse

av kulturlandskapet på flatbygdene.

Figur 10: Beregninger av grovfôrpris sammenlignet med kraftfôrpris for bruk med melk i driftsgranskingene. Kr/FEm.

I figuren har en brukt både brutto- og netto

sjølkost som uttrykk for grovfôrkostnaden. Brutto

sjølkost er summen av variable og faste kostnader

i grovfôrproduksjonen, inkludert arbeidsforbruk,

avskrivninger og forrenting på kapitalen. For

å beregne arbeidskostnaden har en lagt inn en

timepris tilsvarende lønnsevnen på de samme

brukene. Totalt har da grovfôrkostnaden økt med

60 øre/Fem fra 2,60 kr/FEm til 3,20 Kr/FEm i

2009. Til sammenligning har kraftfôrkostnaden for

drøvtyggerfôr økt med 53 øre/FEm fra 2,85 kr/FEm

til 3,38 kr/FEm. Ut fra denne beregningen vil det

fortsatt være mest lønnsomt med grovfôr. Legger

man inn høyere timegodtgjøring, f.eks tarifflønn i

andre yrker, vil kraftfôr falle best ut. Korrigere man

for verdien av areal- og kulturlandskapstilskuddet

for grovfôr arealet, og beregner man såkalt netto

sjølkost. Dette resultatet vil gir grovfôr større

preferanse i forhold til kraftfôr.

Kornåret 2011

Vekstsesongen 2011 vil gå inn i historiebøkene som

et av de vanskeligste i nyere tid på Østlandet. Rikelig

med nedbør tidlig i vekstsesongen gav frodige

åkre, og optimismen var stor blant kornbøndene.

Det straffer seg imidlertid å høste med øynene.

Regnet gav seg ikke. Det var problematisk å

komme ut på jordene, kvaliteten falt som en stein,

og dieseltanker tømtes raskt for å få tørket kornet

ned. Prognosen tilsier nå at mathveteandelen kan

komme under 15 prosent. Mange kornprodusenter

har tapt store summer, men det aller meste av

kornet ble berget, og sannsynligvis er det få som

vil være berettiget avlingsskadeerstatning. Som

om ikke dette var nok, har gjødselprisene steget

mye når innkjøpene nå gjøres for neste sesong.

At økonomien i kornproduksjonen er svak viser

figurene 2 og 4 over referansebrukene.

Flom ved Jarlsberg i Vestfold

Markedet for kjøtt og egg

Produsenter med kjøtt og eggsektoren er avhengig

av god markedsbalanse.

For storfe, kylling og kalkun har vi ikke målpris. For

storfe er det planlagt en gjennomsnittlig engrospris

på 49,40 kr/kg. Dette er en prisøkning på 0,8 %

i forhold til 2011, men det er også prognosert

med en underdekning på hele 6100 tonn etter at

importkvotene på 6900 tonn er tatt. Dette betyr at

for storfe vil norsk produksjon bare dekke opp 86

prosent av forbruket i 2012.

For sau/lam, egg, kylling og kalkun virker

markedsbalansen å kunne bli god i 2012. Prognosen

for svinekjøtt er derimot heller ikke for 2012

markedsbalanse, men en overproduksjon på 4.700

tonn ved uttak av målpris.

Spørsmål

Grønnsaker, frukt

og potet

For grønnsaker frukt og potet vil det også bli

utarbeidet et eget grunnlagsmateriale som

kommer i januar måned. Der vil en gå mer i detalj

på ulike ordninger.

Målpris

I jordbruksoppgjøret 2011 ble målprisen økt med

2,9 % i gjennomsnitt for grønnsaker, frukt og

bær og 28 øre/kg for poteter. Dette inkluderer

en økning på 0,8 % som iverksettes samtidig

med at matproduksjonsavgiften blir fjernet fra

nyttår. I avtaleåret 2010/2011 oppnådde kepaløk,

rosenkål, gulrot og potet målpris. For tomat,

agurk, purre, hvitkål, blomkål, knollselleri,

isbergssalat og epler oppnådde en ikke målpris.

Tilskudd

Førstehåndsomsetningen av produkter fra hagebrukssektoren,

dvs grønnsaker, frukt, bær, blomster

og poteter, utgjør i overkant av 4.150 mill.

kroner. Dette er litt over 16 prosent av den totale

førstehandsomsetningen fra norsk landbruk. Totalt

er det satt av ca 310 mill. kroner i virkemidlene til

hagebrukssektoren for 2012. Dette utgjør ca 2,5

prosent av de totale overføringene til jordbruket

(eksl. LUF og avlingsskadeerstatning).

Figur 10: Fordeling av ulike tilskuddsordninger for grøntsektoren i 2012. Mill. kr

Plantevern

Norsk grøntproduksjon står i en særstilling fordi

Norge har et restriktivt lovverk, spesielle kulturer,

kulturmetoder og skadegjørere. Det er mangel

på bekjempelsesmetoder/midler innen mange

produksjoner på grunn av det restriktive regelverket.

Grøntnæringa i Norge integrerer ulike tiltak i

kampen mot skadegjørere, både forebyggende,

biologiske, mekaniske og kjemiske tiltak. I denne

sammenhengen er de kjemiske tiltakene en viktig

og nødvendig bestanddel. En har i flere år opplevd

utfasing av plantevernmidler, pga risiko for miljø eller

helse, samtidig som det ikke er tilgang av nye, mer

miljøvennlige midler til formålet. Norges Bondelag

har derfor de siste årene arbeidet for å løfte frem

problemet med mangel på bekjempelsesmetoder i

småkulturene.

Dette har blant annet resultert i at vi nå har fått

Mattilsynets Strategiske forum for plantehelse

som kontaktorgan, der vi kan ta opp prioriterte

problemstillinger på området. I tillegg er det åpnet

for at inntil 2 millioner kroner av bevilgningen til

handlingsplan for plantevernmidler kan brukes på

utprøving av plantevernmidler i småkulturer mot

null for noen få år siden.

32

Spørsmål

Melk

Struktur

Melkeproduksjonen er en av bærebjelkene i norsk

landbruk. Produksjonen er i stor endring. For å

hindre overproduksjon, har produksjonen vært

kvoteregulert siden 1983. I 1998 hadde 24 370

foretak kvote på kumelk, man i 2011 er nede på

10 849. På 13 år har over 13 500 melkebønder

slutta å produsere melk. Dette tilsvarer en

reduksjon på hele 55 prosent, men en del av dette

skyldes at en del foretak har gått inn i samdrifter.

Likevel, produseres det om lag like mye melk som

tidligere, rett i overkant av 1 500 millioner liter,

fordi gjennomsnittskvoten nesten er fordoblet.

Gjennomsnittsbesetningen er på 22,1 årskyr.

Melkekvoter er omsettbare og regulert gjennom

forskrift om kvoteordningen for melk. Kvoteåret

gjelder fra 1. mars. Minimumskvota er 30.000 liter

og en kan produsere maksimum 400 000 liter. Noen

bruk har mer i kvote, da bruket hadde en større

kvote da ordningen blei innført (historisk kvote).

Samdrifter har et kvotetak på 750 000 liter i kvote.

Ei samdrift kan bestå av to til fem deltakere med

hver sine kvoter, og disse skal ligge mindre enn 17

km målt langs vei fra driftssenteret.

Drifta skal organiseres som en felles drift i én

driftsbygning. Det var opprinnelig krav om at

deltakere i samdrift skal være aktive deltakere,

men fordi aktivitetsnivået ikke var kontrollerbart,

ble dette kravet tatt vekk i 2004. En fikk da en sterk

oppblomstring av samdrifter, der en eller flere av

deltakerne ikke deltok eller i svært beskjed grad

deltok i samdrifta.

Fra 2009 ble det mulig å inngå avtale om kvoteleie

på minimum 10 000 liter. Dette har etter all

sannsynlighet medført at de passive eierne heller

ønsker å leie ut kvote enn å være med som passiv

eier i samdrift. Det er særlig tidligere ”samdrifter”

med to deltakere som har gått tilbake til

enkeltpersonsforetak, der den tidligere passive

deltakeren nå leier ut kvota. Resultatet har blitt

at antallet samdrifter de siste årene har vært

synkende, fra 2 068 samdrifter i toppåret 2008 til

1 510 samdrifter i 2011.

Figur11: Antall foretak med kumelkekvote, og gjennom-snittlig kvotestørrelse for disse foretakene i perioden 1998

til 2011. Kilde: SLF

Figur 12: Prosentvis fordeling av hvordan melkekvotene

disponeres blant alle eiendommer med melkekvote og

melkeproduksjon i 2011. Kilde: SLF

34

Figuren ovenfor viser at 51,4 prosent av alle

melkekvotene blir benytta på den landbrukseiendommen

den tilhører uten at de leier

bort kvota, leier kvote eller er i samdrift.

Myndighetene arbeider i skrivende stund med

ny forskrift for kvoteordningen, som skal bli

gjeldende fra 1. januar 2012. I forhold til dagens

forskrift kommer trolig følgende endringer:

• Kravet om 5-årige leieavtaler for

utleiekvoter utgår, da dette anses som et

rent privatrettslig anliggende.

• Samdrifter vil måtte oppløses/etableres

fra kvoteårets start som enkeltforetakene,

altså fra 1. mars hvert år.

• Leveransekravet for aktivering av sovende

kvote vil forsvinne, men det vil ikke gis

tilbakevirkende kraft for de som allerede

har kvota sovende.

• En trenger ikke ha kvote for å kjøpe kvote

på det private markedet.

En del melkeprodusenter er kritiske til ordningene

med kvoteleie og privat omsetning av

melkekvoter. De mener ordningene bidrar til

større strukturrasjonalisering, at kostnadene øker

for aktive produsenter og at penger forsvinner ut

av næringa. Disse produsentene tar til orde for å

fjerne disse ordningene. I tillegg til leie og kjøp,

er det også et tredje marked for omsetning av

melkekvoter. Dette markedet heter samdrift. Så

langt har etterspørselen etter kvoter vært større

enn tilbudet i de fleste fylker. Dette reflekteres i

kvoteprisene. Etterspørselen etter kvoter blir ikke

påvirket av om kvoteleie og privat kvoteomsetning

forsvinner. Det er også tvilsomt om tilbudet

av kvoter blir påvirket nevneverdig. Dersom

produsenten som vurderer å slutte ser at han kan

få en større avkastning på kvota ved å inngå som

passiv deltaker i samdrift, er det trolig at de fleste

vil takke ja til dette framfor å selge kvota til en lav

statlig pris eller evt ikke få noe for kvota i hele tatt.

Da vil i så fall all utvikling av melkeproduksjonen

foregå gjennom samdrift.

Under jordbruksforhandlingene 2011 ble avtalepartene

enige om ikke å avsette kvote til

nyetableringer. I 2010 ble det avsatt 3 millioner liter

til nyetablering i melkeproduksjon, men SLF mottok

kun 13 søknader om til sammen 1,55 millioner

liter dette året. Et spørsmål man kan stille seg er

om det er riktig å sette av kvote til nyetablering

da dette går ut over allerede eksisterende

produsenters mulighet til å skaffe seg kvote ved

utvidelse av produksjonen. Et annet spørsmål er

om det er behov for en statlig nyetableringskvote

når det nå er mulig å kjøpe eller leie kvote privat.

Et argument for nyetableringskvote er at prisen på

denne ligger under den prisen man må ut med i

det private markedet, og at nyetablerere har store

kostnader ved oppstart. En annen problemstilling

er at det for allerede eksisterende bruk kan

være utfordrende å få tak i kvote innenfor egen

omsetningsregion.

Pris

Målprisen for avtaleåret 2010-2011 ble økt med

13 øre per liter til kr 4,54 per liter melk som

råvare. Denne er tatt ut i markedet. Ved siste

jordbruksoppgjør ble målprisen økt med 12 øre per

liter fra 1. juli 2011 og 7 øre per liter fra 1. januar.

Tilskudd

I jordbruksforhandlingene i 2011 ble driftstilskuddet

for melkeku økt med 18 000 kroner pr bruk.

Driftstilskudd styrker i stor grad de minste brukene

mest, da en får fullt tilskudd allerede ved 5 kyr.

Husdyrtilskuddet for melkekyr gir større muligheter

til å differensiere etter størrelse.

Geitmelk

Trenden for geitmelkproduksjonen er som for

kumelk, at det stadig blir færre foretak med stadig

større melkekvote. I 1991 var gjennomsnittskvota

på geitemelk litt over 29 000 liter, i 2001 var den

på omtrent 35 000 liter, mens den i 2011 ligger

på 61 500 liter. I 1991 var det 989 foretak som

produserte geitmelk, mens tilsvarende tall for 2001

var omtrent 650 og i 2011 er antall foretak nede i

380. Salget av melkekvoter gikk ned fra underkant

av 800 000 liter i 2008 til omtrent 200 000 liter i

2009 og 2010. Dette skyldes trolig innføringen av

kvoteleie i 2009.

I avtaleåret 2010/2011 ble det avsatt 150 000 liter

til nyetablering, men ved siste jordbruksoppgjør

ble det ikke avsatt slik kvote. Melkekvotene

som avsettes innenfor ordningen vil ellers blitt

solgt til eksisterende melkeprodusenter. Det blir

derfor blant annet en vurdering om det er god

ressursutnyttelse å tildele kvoter til produsenter

som trolig må bygge nytt i forhold til at samme

melkemengden blir produsert hos eksisterende

produsenter med ledig produksjonsapparat.

Gjennom ordningen har det vært mulig til en

viss grad å styre nyetableringen til områder der

produsentmiljøene er blitt svekket og er i ferd med

og nå en smertegrense.

Foto: Odd Mehus

36

Spørsmål

Næringsutvikling og

kapitaltilgang

Landbruksnæringa er en av de få helhetlige verdikjeder

i Norge, og en av våre største næringer

med over 100.000 arbeidsplasser i norsk landbruk

og landbruksbasert nærings middel industri. Ut

over dette er landbruksproduksjon et viktig

grunnlag for utvikling av andre næringer, særlig

reiselivsnæringa. Flere bønder og grunneiere ønsker

å utvikle annen type næring med utgangspunkt i

gårdens ressurser og matproduksjon. Gjennom

jordbruksfor handlingene forhandler Norges

Bondelag frem en rekke virkemidler som skal bidra

til næringsutvikling i landbruket, der de fleste

ligger inn under Landbrukets utviklings fond (LUF).

I skjæringspunktet mellom landbruk og reiseliv

ligger et stort potensial for økt verdiskaping og

innovasjon. Disse inntekstmulighetene er en del

av landbrukets verdikjede og Norges Bondelag

arbeider for at bønder selv i størst mulig grad skal

få ta del i denne verdiskapingen. Virkemidler over

jordbruksavtalen for å oppnå dette målet er blant

annet Lokalmatprogrammet (tidligere VSP Mat) og

Utviklingsprogram Grønt reiseliv.

Investeringer

Det er et stort investeringsbehov i landbruket i

årene fremover. Svak lønnsomhet i jordbruket over

lengre tid, har ført til at nødvendige investeringer

i driftsapparat har blitt utsatt. På 70- og 80-tallet

ble det foretatt store investeringer i bygg og

driftstilbehør. Den tekniske levetiden for mange av

disse investeringene er utløpt for flere år siden.

Samtidig har nye krav fra myndighetene ført til

behov for betydelige investeringer.

Norges Bondelag har beregnet et årlig investeringsbehov

i landbruket på 5,3 mrd. kr per år

over en 10-års periode. Dette stiller krav til

langsiktig, forutsigbar og billig kapitaltilgang for

bonden. Økende gjeldsgrad og svakt pantegrunnlag

i distriktslandbruket stiller også krav til gode

finansieringsordninger.

Nye avskrivingssatser og skattefritak på

BU-tilskudd

Fra 2012 heves avskrivningssatsene for husdyrbygg

til 6 %. I tillegg er avskrivingssatsen 10 % på

teknisk utstyr. Dette har vært en prioritert sak

for Bondelaget i mange år, og det er positivt

at vi nå langt på veg har fått gjennomslag for

avskrivingssatser mer i samsvar med den faktiske

verdiforringelsen. I tillegg innføres skattefritak

for BU-tilskudd til landbruksbygg innenfor det

distriktspolitiske virkeområdet. Dette vil gi bedret

likviditet ved investeringer.

Fylkesvise Bygdeutviklingsmidler

(BU-midler)

Investeringstilskudd er et av virkemidlene i

de fylkesvise BU-midlene. BU-midlenes omfang,

utforming og innretning har stor betydning

for utviklingen av strukturen og fordelingen av

produksjonen i norsk landbruk. Hvordan disse

midlene innrettes og tildeles, står derfor sentralt

i hvordan norsk landbruk vil utvikle seg framover.

I siste jordbruksoppgjør fikk Norges Bondelag

gjennomslag for å øke investeringstilskuddene

med 28,5 mill. kroner, til totalt 443 mill. kroner.

Maksimalsatsen for BU-støtte ble økt fra 750.000

kroner til 900.000 kroner. Utlånsrammen for lån

med rentestøtte videreføres med 1 mrd. kroner.

Figur 13 Andel av alle investeringstilskudd til husdyrproduksjoner

fordelt på ulike produksjoner i 2010.

Figuren viser at nesten halvparten av alle

investeringstilskuddene gikk til kumelkprodusenter

i 2010. I den senere tiden har det har det pågått en

debatt om investeringsvirkemiddlenes innretting.

Flere aktører har hevdet at investeringsvirkemidlene

i for stor grad går til store bruk. I gjennomsnitt

er det 22 % av alle innvilgede søknader som ikke

innebærer produksjonsøkning.

Tabellen basert på tall fra Innovasjon Norge, viser

at hovedtyngden av tilsagn går til bruk med en

planlagt produksjon etter investeringen på 16-31

kyr, og kun 7 % til de som planlegger en produksjon

på over 50 kyr.

Inn på tunet

Norges Bondelag har utarbeidet en definisjon av

Inn på tunet:

”Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede

tjenestetilbud på gårdsbruk. Tilbudene skal gi

mestring, utvikling og trivsel.”

Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til

jord-, skog- eller hagebruk. Aktivitetene i

tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet

og arbeidet der.

Bondelaget har også vært initiativtaker for å

få til en godkjenningsordning for Inn på tunet

tilbydere for å hindre aktører utenfor landbruket

å benytte Inn på tunet begrepet. I tillegg vil en

godkjenningsordning være et virkemiddel for økt

kvalitetsfokus. En ordning vil bli innført fra 2012

med Matmerk som godkjenningsinstans.

38

Det finnes rundt 1000 IPT tilbydere i Norge.

Disse har ulikt kompetansebehov. Enkelte

IPT tilbydere har trukket frem behovet for et

nasjonalt kompetansesenter innenfor Inn på

tunet. Tanken er at senteret skal kunne tilby

ulike kompetansehevende tiltak for tilbyderne,

men også samordne kompetansen som finnes

innenfor bransjen. Norges Bondelag har ikke tatt

standpunkt til om det bør etableres et senter eller

ikke. Det er knyttet en rekke spørsmål til en slik

problemstilling. Hvem skal ha rollen som et slikt

senter? Hvordan skal det finansieres? Hvordan får

man et geografisk differensiert tilbud?

Mat - utfordringer og muligheter

Mat med regional identitet, matspesialiteter og

kjente norske merkevarer har en felles utfordring

i at dagligvarekjedene utvikler sine egne

merkevarer (EMV) med høykvalitetsprofil og tilbyr

disse til en lavere pris. Salget av matspesialiteter

i dagligvarehandelen har økt med 13 % i forhold

til fjoråret, til sammenligning har totalmarkedet

for mat og drikke økt med kun 4 %. Dette viser at

matspesialiteter har et stort kommersielt potensial.

Arbeidet med å styrke forbrukerpreferanser for

norsk mat er avgjørende for å møte konkurransen fra

utenlandske produkter. Merkeordningene Nyt Norge

og spesialitetsmerket og beskyttede betegnelser,

som Matmerk eier og forvalter, står som et sentralt

virkemiddel for å fange kundens interesse og

forståelse for norsk mat og norsk landbruk.

Lokalmatprogrammet

Målet med Lokalmatprogrammet er økt verdiskaping

i primærproduksjonen gjennom utvikling,

produksjon, kommersialisering og salg av norske

matspesialiteter. Den nye matsatsingen har 3

fokusområder, hvor alle områdene er innrettet mot

å oppnå et større matmangfold.

Leder Nils T. Bjørke handler mat fra norske bønder

a. Lokalmatsatsingen er støtte til bedrifter,

produsenter eller produsentsammen-

slutninger som ønsker å vokse eller utvikle

nye høykvalitetsprodukter som kunden

er villig til å betale mer for. Tilskuddet er

organisert i følgende ordninger:

• Generell støtte til bedriftsutvikling

• Vekstsatsing

• Støtte til produsentnettverk

b. Kompetansetilbud tilpasset ulike aktører,

koordinert av regionale nav

c. Omdømme for norsk mat og matglede, og

stolthet over regionens konkurransefor-

trinn, sentrale og regionale satsinger med

hovedvekt på markedsprofilering.

Målgruppen er råvareleverandører/bonden, gardsmatprodusenter

i samarbeid med foredlingsbedrift

der råvaren går til produksjon av matspesialiteter,

små og mellomstore næringsmiddelbedrifter og

forpliktende produsentsammenslutninger med

hovedmål å utvikle lokale matspesialiteter og

reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i

samarbeid med lokalmatprodusenter.

40

Spørsmål

Miljøvirkemidler og

økologisk landbruk

Miljøvirkemidlene i jordbruket består av:

• nasjonalt miljøprogram med nasjonale

tilskuddsordninger. Blant annet beitetilskudd,

areal- og kulturlandskapstilskudd og tilskudd

til økologisk landbruk

• regionale miljøprogram (RMP) for hvert

fylke. Hovedområder i programmene er

kulturlandskap, kulturminner, biologisk

mangfold, redusert plantevernmiddelbruk,

reduksjon av næringsstoffavrenning og

erosjon

• tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket

(SMIL) med tiltaksstrategier for hver

kommune

Miljøvirkemidlene utgjør ca 40 % av budsjettoverføringene

(eksl. velferdsordninger).

Miljøutfordringene i jordbruket er forskjellige

i ulike deler av landet, og dette gjenspeiles i

hovedformålet til RMP som er å utvikle virkemidler

tilpasset situasjonen og utfordringene i det enkelte

fylke. RMP-midlene utgjør 425 mill. kroner og

skal være næringsrettede virkemidler som gir en

inntektskompensasjon for økt miljøinnsats.

Biomangfold;

7 %

Kulturminner;

13 %

Kulturlandskap;

30 %

Figur 14: RMP-tilskudd forelt etter hovedkategorier

Kilde: Landbruks- og matdepartementet

Tilgjengelighet

og friluftsliv;

3 %

Avrenning;

47 %

Omlag 77 % av midlene går til tiltak for å ivareta

kulturlandskapet og tiltak for å redusere avrenning

til vassdrag.

Gjennom innføring av EUs vanndirektivet må det

forventes at landbruket i større grad vil få krav om

å gjennomføre miljøtiltak som vilkår for å motta

produksjonstilskudd i områder med erosjonsfare

og innenfor nedbørsfelt til sårbare vassdrag eller

sårbare kystområder.

I ”Klimakur 2020” har Klima- og forurensningsdirektoratet

(KLIF) vurdert tiltak og virkemidler for

å redusere utslippene av klimagasser. De foreslår

en meny av mulige klimatiltak i jordbruket som vil

være utgangspunkt for regjeringens vurdering av

klimapolitikken i den kommende klimameldingen.

Satsing på biogassproduksjon, optimal utnyttelse

av husdyrgjødsla, tiltak for drenering og redusert

jordpakking er blant forslagene.

Som et ledd i å få på plass tiltak som kan redusere

klimagassutslippene fra jordbruket har

myndighetene allerede startet en gjennomgang av

regleverket for spredning av husdyrgjødsel. Endrede

krav til spredningstidspunkt, spredemetoder og

lagringskapasitet er tema som myndighetene

har signalisert at de vil vurdere ved utarbeidelse

av forslag til en ny forskrift. I ”Klimakur 2020”

foreslås det også er å legge inn økonomiske stimuli

til gjennomføring av klimatiltak i bevilgninger over

jordbruksavtalen, innføre avgifter på fossil energi

og mineralgjødsel, og etablering av et klimafond

over jordbruksavtalen.

I fem fylker har en hatt gående et pilotprosjekt for

mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Det

gis tilskudd blant annet for bruk av slangespredere,

nedfelling, nedlegging og direkte nedmolding etter

spreding med vanlig tankvogn.

Økologisk jordbruk

Økologisk landbruk har en viktig funksjon som en

spydspiss for å utvikle bærekraftige metoder som

kan komme hele landbruket til gode. I tillegg har

økologisk landbruk en egenverdi i seg selv gjennom

en miljøvennlig produksjon. Norges Bondelag sin

holdning er at produksjonen må øke i takt med

etterspørselen, men at produksjonen må ligge

noe høyere for å sikres stabil tilgang på økologiske

råvarer ved markedssvingninger. Vider mener vi at

en vesentlig del av merkostnaden ved økologisk

produksjon skal tas ut i markedet.

Regjeringen har som mål at 15 % matproduksjonen

og matforbruket skal være økologisk i 2020. Over

jordbruksavtalen gis det ekstra støtte til økologisk

jordbruk gjennom egne tilskuddsordninger for

omlagt areal og husdyr, og areal som er under

omlegging. Det bevilges også 44 mill. kroner

til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk.

Disse midlene går til veiledningsprosjekter,

markedsarbeid og andre tiltak for å fremme

utvikling av økologisk jordbruk.

Det økologiske arealet utgjorde 4,7 % av det totale

jordbruksarealet i 2010. Inkludert areal i karens,

har vi lagt om tilnærmet like stor andel økologisk

areal som Danmark og Tyskland. Sør-Trøndelag

og Buskerud har lagt om mest areal, mens

Rogalandsbøndene har vist minst interesse for

denne produksjonsformen. Andelen økologiske dyr

varierer mellom ulike husdyrslag, fra 5,0 prosent

for ammekyr til 0,5 prosent for slaktegris.

I 2010 utgjorde omsetningen av økologiske

produkter i dagligvarehandelen beskjedne 1 %

av total omsetning innenfor sammenliknbare

varegrupper. Her utgjør f.eks økologisk melk 1,2

%, egg 2,3 %, storfe 0,5 %, lam 0,6 % og svin 0,1

% av totalomsetningen for disse produktene. Selv

om det er lavere avlinger i økologisk produksjon,

burde omlagt areal gi grunnlag for en vesentlig

høyere omsetning i dagligvarehandelen.

Markedet for økologiske produkter har vært

vanskelig i etterkant av finanskrisen, med en

nedgang i salget i 2010. Tall fra SLF viser imidlertid

en bedring i salget første halvår 2011 med 5 %

sammenliknet med samme periode i 2010. Det er

økologiske meieriprodukter, grønnsaker, barnemat

og egg som utvikler seg mest positivt.

På over 80 prosent av det økologiske arealet

dyrkes det grovfôr. Nesten 1/3 av det økologiske

grovfôrarealet befinner seg på foretak som ikke har

økologisk husdyrproduksjon. Dette kan indikere at

en del produsenter ser seg tjent med kun å legge

om planteproduksjonen til økologisk grovfôr uten

å legge om husdyrproduksjonen. For å stimulere

til en bedre balanse mellom økologisk grovfôrareal

og produksjon av melk og kjøtt, reduserte man

tilskuddet til økologisk grovfôrareal fra 75 kr/daa

til 50 kr/daa i fjorårets jordbruksoppgjør. Midlene

ble omdisponert til økologiske husdyrtilskudd.

Figur 15. Andel økologisk vare i forhold til total tilførsel av økologiske varer. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Spørsmål

Energi

Regjeringen har ambisjon om økt produksjon på

14 nye TWh fornybar bioenergi innen 2020. Det

satses også aktivt på videre småkraftutbygging.

I verna vassdrag tillates det også noe utbygging,

men i svært begrenset omfang. Det investeres i

ny infrastruktur for sentralt strømnett. Norge har

kjøpt seg inn i et nytt undersjøisk høyspentnett

(grid) i Nordsjøen. Det er vedtatt å bygge to nye

undersjøiske kabler til Tyskland og en til Danmark.

Vedtaket om å avvikle atomkraft i Tyskland, Sveits

og Italia vil øke behovet for import av elektrisk

kraft fra Norge og Norden. Regjeringen har sendt

ut et direktiv til kommuner og fylkeskommuner om

utarbeidelse av egne energi-og klimaplaner.

Daværende olje- og energiminister Terje Riis-

Johansen fikk ferdig-forhandlet avtale med den

svenske staten om et felles marked med grønne

sertifikater. Produsenter av fornybar elektrisitet

tildeles sertifikater tilsvarende energimengden de

produserer. I tillegg kan myndighetene kreve at alle

som kjøper strøm også må kjøpe en viss mengde

sertifikater. Det oppstår da en etterspørsel etter

sertifikatene og de vil få en pris. Dette gir en ekstra

inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet.

Ordningen blir gjennomført fra 2012. Dette gjelder

kun strømproduksjon og får størst effekt for

småkraft og vindmøller. Biomasseenergi vil komme

inn under ordningen dersom man produserer strøm.

Målet med ordningen er å utvikle 26,4 TWh samlet

for begge land innen 2020.

Landbruks- og matdepartementet la fram

Stortingsmelding 39 ”Klimautfordringene –

landbruket en del av løsningen” i mai 2009. KLIF

(tidligere SFT) har vurdert ulike virkemidler

og tiltak for å oppfylle målet om å redusere de

norske utslippene av klimagasser med 15 til 17

millioner tonn innen 2020. Utredningen Klimakur

2020 ble lagt fram i februar 2010, se http://www.

klimakur2020.no/. Den vil danne grunnlag for

regjeringens vurdering av klimapolitikken, som

forventes lagt fram for Stortinget innen utgangen

av 2011 i en egen ny stortingsmelding.

Energiproduksjonen i norsk landbruk

Småkraft: Norsk vannkraftproduksjon er på

totalt 130 TWh årlig. Etter at ny energilov trådte

i kraft i 1991 er det bygd ut ny småkraft for om

lag 3 TWh. Ytterligere 6-7 TWh har fått konsesjon

eller er til konsesjonsbehandling. I tillegg til

44

dette er det i følge NVE et uutnyttet potensial

innen småkraft på totalt 22-23 TWh, slik at total

småkraftproduksjon i Norge har et potensial på 32

TWh. Viktigste flaskehalser for videre utbygging

er nettkapasitet, lang konsesjonsbehandlingstid

og en grunnrentebeskatning som hindrer optimal

utnytting av ressursene.

Rike ressurser fra Fjærlandsfjorden

Biovarme: Årlig tilvekst i skogen er på ca 25

millioner m³ tømmer, mens avvirkninga i dag

er på ca 10 millioner m³. Dagens produksjon av

biovarme er på ca 16 TWh (inkludert industriell

biovarmeproduksjon basert på norsk virke). Ved

representerer 8 TWh av dette. Vedproduksjonen

kan økes med ca 4 TWh. Flisproduksjon fra GROT

(greiner og topper) og annet virke har et potensial

på ca 6 TWh. Dette er en ressurs som er lite brukt i

dag. Biovarmeproduksjon er stort sett lønnsom ved

en pris pr. KWh på ca 50 øre. I dag er det offentlig

støtte til flisfyring.

Biogass: Pr. i dag er det liten biogassproduksjon

i Norge. Potensialet er på ca 6 TWh. Dagens

gjødselproduksjon fra norsk landbruk på 130

millioner tonn gir omregnet 130 millioner liter

diesel. Regjeringen har fastsatt en målsetting

om at 30 % av husdyrgjødsla skal brukes til

biogassproduksjon. Biogass kan brukes direkte

til varme- og strømproduksjon lokalt, eller kan

oppgraderes til fossil gasskvalitet for innføring på

gassnettet eller direkte til bruk i kjøretøy. Vi er

avhengig at myndighetene setter inn økonomiske

virkemidler for at småskala biogassproduksjon skal

bli lønnsom. Bioresten fra biogassproduksjonen kan

spres på åker og eng som jordforbedringsmiddel.

Bioetanol: Borregaard produserer i dag ca 20 mill.

liter 2. generasjon (2G) bioetanol av trevirke.

Borregaard har i dag verdens største produksjon

av 2G bioetanol, men som drivstoff greier ikke 2G

bioetanol fra Borregaard å konkurrere i pris med

importert sukkeretanol fra Brasil.

Vindkraft: De senere år er det også dokumentert

gode forhold for vindproduksjon i innlandet.

Samlet potensiale er høyt, og i praksis vil det

være miljøvurderinger og økonomiske vurderinger

som vil avgjøre hvor mye som kan og bør bygges

ut. Landbruket er involvert på grunneiersiden

i etablering og drift av større vindmølleparker. I

tillegg er det en økende interesse for småskala

vindproduksjon på den enkelte gård. Ordningen

med grønne sertifikater fra 2012 vil bidra til økt

satsing på vindkraft. Flaskehalser i strømproduksjon

fra vindmøller er dårlig lønnsomhet, estetikk- og

miljøomsyn, nettkapasitet, m.m.

Sol til strøm og varme: Det er relativt få soltimer

i Norge, men energipotensialet er økende ved

teknologiheving. Det er en viss lønnsomhet i bruk

av solfangere for oppvarming av vann til varme og

direkte bruk.

Som det framgår er det i dag en energiproduksjon

i landbruket på ca 19 TWh (inkludert bortimot 8

TWh industriell biovarmeproduksjon basert på

norsk virke). Dette tilsvarer en produksjonsverdi

på ca 6,7 mrd kroner med en energipris på kr.

0,35 pr. KWh. Produksjonen er sterkt økende.

Strømforbruket i jordbruket er på snaue 1,1 TWh.

Forbruket av fossil energi i jordbruket er estimert

til ca 186,5 millioner liter olje, tilsvarende ca 1,6

TWh2. Det betyr at det totale energiforbruket i

jordbruket er på om lag 2,7 TWh. Det er derfor ingen

tvil om at primærlandbruket i dag er stor netto

energileverandør. Ut fra hensyn til næringsutvikling

og klima er det viktig at produksjonen øker og at

landbruket styrker stillinga si som energileverandør

til resten av samfunnet.

Bondelagets energisatsing

Norges Bondelag har et småkraftprosjekt som

har gått over tre år. Prosjektet har vektlagt

verdiskapingsaspektet, lokalt eierskap og lokal

styring og medvirkning ved ressursutnytting.

Prosjektet har representert en motvekt mot eksterne

interesser som presenterer utbyggingsformer som

gir for lav andel av verdiskapingen til grunneierne.

Det er utviklet et omfattende avtaleverk for

de av våre medlemmer som vurderer å satse på

småkraft. Dette avtaleverket kommer i revidert

utgave høsten 2011. De viktigste flaskehalsene i

produksjonen er mangel på nettkapasitet lokalt og

sentralt, konsesjonskø, byråkrati og skatteregler.

Prosjektet avsluttes i år og erstattes av et nytt

3-årig prosjekt med fokus på vindkraft i tillegg til

videre arbeid med småkraft.

Norges Bondelag deltar i flere prosjekter gjennom

UMB og Bioforsk for å få på plass produksjonsteknologi

og logistikk for en småskala biogassproduksjon. Vi

har utviklet et avtaleverk for bønder som vil levere

husdyrgjødsel til husholdningsavfallsanlegg og for

mottak av biorest etter gassuttak. Vi har bidratt

til utvikling av nasjonal biogass-strategi. Norges

Bondelag jobber på dette feltet også gjennom

Nobio og Norsk Energigassforening.

Prosjektleder Terje Engvik på besøk ved Hya Kraft

46

Spørsmål

VI HÅPER DETTE STUDIEHEFTET HAR GITT DERE MER

KUNNSKAP OG SATT I GANG GODE DISKUSJONER.

VI ØNSKER DERE LYKKE TIL MED

BESVARELSER/UTTALELSER!

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo

Tlf.: 22 05 45 00

bondelaget@bondelaget.no

bondelaget.no

6000 eks, november 2011

Trykk: Bias Trykk AS

ISBN 978-82-7712-094-2

Fokus på inntekt - Norges Bondelag

Fokus på inntekt - Norges Bondelag ... View more Fokus på inntekt - Norges Bondelag

Delete template?

Save as template ?

Fokus på inntekt - Norges Bondelag Fokus på inntekt - Norges Bondelag