Leseplan for Nore & Uvdal kommune 2009-2012 - Fronter

”LESE FOR LIVET” 

LESEPLAN 

FOR 

NORE OG UVDAL KOMMUNE 

2009-2012 

1

Innhold 

Innledning 3 

Hva er lesing 4 

Fra Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet 5 

Kartlegging/tilpasset opplæring 5 

OBLIGATORISKE TILTAK I BARNEHAGE OG SKOLE 6 

”Lesing” i barnehagen 7 

Leseplaner for barnehagen 8 

Leseplaner for småskoletrinnet 10 

Leseplaner for mellomtrinnet 13 

Lesing på ungdomstrinnet 16 

Leseplan for ungdomstrinnet 17 

Litteraturliste og nettadresser 19 

Revidering av planen 21 

VEDLEGG 22 

1. Rutiner for kartlegging av grunnleggende ferdigheter 

2. Leseutvikling 

3. Leseflyt 

4. Leseutviklingsmodell 

5. Læringsstrategier/Læringsstiler 

6. Råd til foreldre i den 1. lesefasen 

7. Råd til foreldre i den 2.lesefasen 

8. Skole-Bibliotek 

9. Sammendrag av sluttrapporten fra evalueringen av ”Gi rom for lesing” 

10. Nyere undersøkelser om gutter og lesing 

11. Kartlegging av leseferdighet (leselogg) 

2

Innledning: 

En gruppe bestående av: 

Ann Torunn Skarpås fra Rødberg barnehage 

Gunn Anita Sporan fra Uvdal skole 

Aslaug Hunemo fra Rødberg skole 

Knut Undebakke fra SBK-avdelingen 

har revidert leseplanen etter en forutgående evaluering fra skolene. 

I denne revideringen av leseplanen i Nore og Uvdal har vi valgt å trekke med barnehagen som 

en del av planen. Det er et faktum at språkopplæringen starter lenge før barnet begynner på 

skolen. Barnet starter sin språkopplæring allerede første gang det høres språk. 

Barnehagen er en pedagogisk institusjon og utgjør en del av det totale opplæringsløpet 

for et barn 

Mål med planen: 

Kvalitetssikre leseopplæringen i Nore og Uvdal kommune 

Skape gode betingelser for leseopplæringen i barnehage og skole 

3

Lesing er produkt av tre delfaktorer: 

Hva er lesing? 

A(avkoding) x F(forståelse) x M (motivasjon) 

Hva kjennetegner en god leser? 

God avkodingsferdighet og god forståelse som står i forhold til hverandre 

Leseprosessen omfatter imidlertid mer enn lesing alene. Gode lesere: 

Utnytter bakgrunnskunnskaper 

Er aktive mens de leser 

Bearbeider og organiserer stoffet 

Skriver i tilknytning til hva de leser 

Leser mye på eget initiativ 

Varierer lesemåten både i forhold til teksten og konteksten 

Har utviklet metakognitiv bevissthet 

Hva er lesekompetanse? 

Grunnleggende tekniske ferdigheter: Avkoding a og elementær forståelse, evnen til å 

sette sammen bokstaver til ord og setninger. 

Funksjonell lesekompetanse: Å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet 

(lese kart, bruksanvisninger, aviser etc.) 

Såkalt ”critical literacy”: Kunnskap om sjangrer og virkemiddel og en bevisst og 

kritisk holdning til budskapet i teksten. 

Godt læringsmiljø/ godt lese og skrivemiljø 

(Rapport av Pressley mfl. Fra 1996) 

Rikelig med stoff i klasserommet (mange bøker med ulik vanskegrad) 

Vektlegging av både ferdighetstrening( fonologisk bevissthet, fonologisk syntese etc) 

og lesing av bøker 

Varierte former for lesing(repetert lesing, veiledet lesing, korlesing, stillelesing, 

høytlesing) 

Variert lesemateriell( fortellinger, fagtekster, lyrikk etc) 

Eksplisitt undervisning i skriveprosessen( prosessorientert skriving) 

Undervisningen kan være lik for alle, men enkelte elever trenger mer trening i 

fonologiske ferdigheter og avkoding for å forebygge og avhjelpe lese og skrivevansker 

(tilpasset opplæring) 

En lystbetont lese og skriveopplæring reduserer risikoen for tilkortkomming. 

Oppfølging av elevenes framgang i lesing og skriving gjennom kartlegging , bruk av 

skrivemapper og leselogger , elevsamtaler og foreldrekonferanser 

4

Fra Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet: 

Rammeplan for barnehager vektlegger språk spesielt gjennom fagområdet 

”Kommunikasjon, språk og tekst.” Her er noen utdrag fra planen: 

- Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utviklingen av at rikt 

språk. 

- Barnehagen skal bidra til at barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et 

variert ordforråd. 

- Bidra til at barna lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med tallsiffer og 

bokstaver. 

- Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved 

høytlesning, fortelling, sang og samtale. 

- La barna møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhenger, og støtte 

barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, leseskrive eller til å diktere tekst. 

I Kunnskapsløftet beskrives følgende punkter som grunnleggende ferdigheter i alle 

fag: 

Å kunne uttrykke seg muntlig 

Å kunne lese 

Å kunne uttrykke seg skriftlig 

Å kunne regne 

Å kunne bruke digitale verktøy 

Disse grunnleggende ferdighetene skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i alle 

fag. Det betyr at lesing skal vektlegges i alle fag. 

Å gjøre elevene til funksjonelle lesere er et helhetlig ansvar for alle elevens lærere. 

Kartlegging/tilpasset opplæring 

I leseplanen er kartlegging gjort obligatorisk på alle klassetrinn. 

Kartleggingsarbeidet må sees på som et viktig pedagogisk redskap for best mulig å kunne gi 

lærerne opplysninger om elevenes leseutvikling slik at læreren settes bedre i stand til å ivareta 

prinsippet om tilpasset opplæring. Kartleggingsarbeidet skal også være til hjelp for å fange 

opp de elevene som har behov for videre utredning og ekstra tiltak. Kartleggingsresultatene 

fra skolene skal være med å gi skoleledelsen og skoleeiere informasjon om leseferdighetene 

blant elevene i kommunen. 

De foreslåtte kartleggingsprøvene på 1. – 10.trinn krever lite forberedelse, er enkle å instruere 

og tar relativt kort tid når det gjelder gjennomføring og etterarbeid. Kartleggingsprøvene er et 

enkelt og tjenlig arbeidsredskap for kontinuerlig registrering av leseferdigheter. 

5

Obligatoriske tiltak i barnehage og skole 

I barnehagen I skolen 

Tiltak Ansvarlig Tiltak Ansvarlig 

Kartlegging 

Det kartlegges/ lages 

oversikt over hvilke 

barn som blir lest for. 

Dersom noen barn 

trenger ekstra 

stimulering av ulike 

grunner/ikke blir lest 

for, vurderes dette og 

tiltak settes inn. 

I hverdagen 

Daglige innslag av 

språkstimulering for 

alle barn 

Alle barn blir lest for 

i mindre grupper hver 

uke.(4-6 år) 

Alle barn har besøkt 

biblioteket i løpet av 

en måned (4 – 6 år) 

Informasjon til foreldre 

Lese- og 

skrivestimulering som 

tema på foreldremøte 

Kompetanseheving av 

pedagogisk personale 

Informasjon om 

leseplanen til alle i 

begynnelsen av 

skoleåret. 

Kartlegging av 

kompetansebehov 

Samarbeidsmøte hvor 

skolen informerer om 

lese- og 

skriveopplæringen og 

barnehagen om 

språkstimulering. 

Pedagogisk 

leder 

Pedagogisk 

leder 

Styrer 

Styrer 

Kartlegging av leseferdigheter 

Kartleggingsprøver på 

alle trinn m/ tidsfrister 

(se vedlegg …) 

Innføring av resultater i 

(digital) leselogg på alle 

trinn 

Oppfølging og evt. 

individuell kartlegging 

av elever som scorer 

under ”kritisk grense”. 

I undervisningen 

Faste leseøkter på planen 

på alle trinn. 

Regelmessig besøk på 

skolebibliotek/Folkebibl. 

Forfatterbesøk 

(ungdomstrinn) 

Informasjon til foreldre 

Lese og skriveopplæring 

som tema på 

foreldremøter på alle 

trinn (se vedlegg… ) 

Kompetanseheving av lærerne 

Informasjon om 

leseplanen til alle 

lærerne i begynnelsen av 

skoleåret. 

Kartlegging av 

kompetansebehov 

Samarbeidsmøte hvor 

skolen informerer om 

lese- og 

skriveopplæringen og 

barnehagen om 


Kontaktlærer/faglærer 



Rektor 

”Lesing” i barnehagen. 

Den største delen av barns læring om og gjennom språk skjer ikke gjennom de avgrensede 

pedagogiske oppleggene, men gjennom hverdagssamtalen. Samtalene er viktige 

læringsarenaer i barnehagen fordi det er dette vi gjør mest, ca 80 % av tiden. Gjennom 

samtaler legges grunnsteinen for barns læring om språk, og samtidig læring om det som 

formidles gjennom språket. Språk er avgjørende for all annen utvikling, trivsel og læring. God 

emosjonell kontakt mellom barn og voksne er dertil viktig for å få til de gode samtalene. 

6

Studier av Snow viser at barn som har et rikt vokabular ved skolestart scorer bedre på tester i 

lesing og matematikk. Samtaler om bilder og avkoding av mening, samt at barna får åpne 

spørsmål og tid og anledning til å svare er elementer som bidrar til å øke språkforståelsen. 

Barn er i første rekke opptatt av mening i det som formidles og ikke lyder og bokstaver. En 

norsk studie av Sandvik (2008) viser at førskolelærere synes språkstimulering er viktig i 

barnehagen, men at dette ikke blir fulgt opp i praksis. Barnehagen må synliggjøre hvordan det 

arbeides med språkstimulering blant barna. 

I førskolealder lærer barn best gjennom flest mulig førstehåndserfaringer med gjenstander og 

opplevelser. Forklaringer og beskrivelse med ord er med på å videreutvikle språkforståelsen. 

Språk er noe som det arbeides med innenfor alle fagområder og kontakter i hverdagen. Leken 

og rolleleken er en arena hvor barn sammen lærer å samtale, bli enige, argumentere og å 

metakommunisere. Voksne må her være med å gi nye impulser til leken slik at den stadig får 

utvikle seg. 

Barn som blir lest mye for, har et bedre grunnlag for å utvikle gode lese- og skriveferdigheter 

når de begynner på skolen. De blir kjent med en mer komplisert setningsoppbygning, mer 

abstrakt ordforråd og barnet lærer å lytte og se for seg indre bilder. Det er viktig å lese for 

barna i mindre grupper slik at man har mulighet til å stoppe opp, forklare begreper de ikke 

forstår og samtale om innholdet. 

Å arbeide systematisk med rim og regler er med på å gi barna en fonologisk bevissthet om 

språk, her er det formen som er viktig ikke innholdet. Allerede 2-3 åringens interesse for rim 

og regler kan si noe om senere skriveutvikling. 

Språkstimulering handler om å legge grunnlaget for god lese og skriveutvikling, samt å 

forebygge lese og skrivevansker. Samtidig har språket en glede og egenverdi her og nå. 

7

Leseplan for barnehagen 

Kompetansemål: 

0-3 års gruppa: 

Begrepslæring 

Erfaring med 

samtale, rim, 

rytme, sanger, 

tekst, bøker og 

fortellinger. 

Konkretisering av 

målet: 

Varierte 

kroppslige 

erfaringer og 1. 

håndserfaringer 

med ord og 

uttrykk. 

Barnet kan enkle 

sanger og vers. 

Barnet vet hva en 

bok er, ser på og 

snakker om bilder 

og tekst med 

hverandre og 

sammen med en 

voksen. 

Fokus på: Obligatoriske 

tiltak: 

Samtale 

Variert og utvidet 

språkbruk. 

Daglig innslag av 

lek med språk. 

Et stimulerende 

læringsmiljø som 

innbyr til bruk av 

kroppen, og hvor 

det finnes bøker 

tilpasset 

aldersgruppen. 

Kartlegging 

Tid-ansvarlig 

Pedagogisk leder. 

Idébank Vedlegg 

Regler som 

handler om 

kroppen. 

Klappe navn og 

ord. 

Enkle sanger og 

eventyr. 

Lekeskrive. 

Aktivitetsleker og 

bevegelsessanger. 

Meg selv bok. 

8

Kompetansemål: 

4-6 års gruppa: 

Erfaringer med rim, 

regler, rytme, vitser, 

muntlige og 

skriftlige 

fortellinger, 

eventyr, tekster, 

bilder. 

Erfaringer med 

bokstaver, tall og 

”skriving” i 

prosjekter og 

naturlige 

sammenhenger. 

Økende 

begrepsutvikling 

Erfaring med 

biblioteket, låne og 

levere tilbake bøker. 

Konkretisering 

av målet: 

Å lytte. 

Forteller historier 

selv. 

Rette 

oppmerksomheten 

mot tekst i 

hverdagen. Hva står 

det her? 

Barnet kan flere 

sanger og rim. 

Barnet kjenner 

begreper som stor 

og liten, høy og lav, 

kort og lang, 

runding, forkant 

osv. 

Erfaringer med å 

telle til ti, og 

begreper som få, 

flest, mange, en 

osv. 

Vet hva et bibliotek 

er og kjennetegn på 

en bok. 

Fokus på: Obligatoriske 

tiltak: 

Samtale. 

Rollelek. 

Variert ordforråd og 

forklaringer av 

begreper. 

Hva rimer? 

Barnets interesse 

for bokstaver og 

tekst. F.eks for 

navnet sitt, alderen 

sin, ordene mamma, 

pappa, til og fra 

osv. 

Daglige innslag av 


Alle barn blir lest 

for i mindre grupper 

hver uke. 

Alle barn har besøkt 

biblioteket i løpet 

av en måned. 

Foreldremøte med 

fokus på råd til 

foreldre angående 

lese- og skrive 

stimulering. 

Samarbeidsmøte 

hvor skolen 

informerer om lese- 

og skrive 

opplæringen og 

barnehagen om 


Et stimulerende 

læringsmiljø med 

tilgang på bøker, 

papir og 

skrivesaker, samt 

dataprogrammer 

hvor man kan leke 

med ord og 

bokstaver. 

Kartlegging 

Tid-ansvarlig 

Det kartlegges/ 

lages en oversikt 

over hvilke barn 

som blir lest for. 

Dersom noen barn 

ikke blir lest for/ 

trenger ekstra 

stimulering av ulike 

grunner vurderes 

dette og tiltak settes 

inn. 

Ansvarlig for tiltak 

med barna er 

pedagogisk leder. 

Ansvarlig for 

møtene er styrer. 

Idebank Vedlegg 

Bruk av permen 

”Språksprell.” 

Skrive huskelapper, 

lage innbydelser og 

skilt. 

Lage fortellinger 

sammen med barna, 

muntlig og skriftlig. 

La barna fortelle 

historier til dukker, 

gjennom dukker og 

spille teater. 

Bruke internett, og 

data. Søke etter ord 

de kan skrive selv. 

Leke med gamle 

skrivemaskiner, 

skrive på disse og 

lage egne historier. 

Oppgaveark og 

”skolelek.” 

Telle barn, dekke 

bord og lignende. 

Vedlegg 6 

9

Kompetansemål 

etter 2.trinn 

MUNTLIGE TEKSTER 

Leke, improvisere og 

Eksperimentere med rim, 

rytme, språklyder, ord og 

meningsbærende 

elementer 

Uttrykke egne følelser og 

meninger 

Fortelle 

sammenhengende om 

opplevelser og erfaringer 

Samtale om hvordan valg 

av ord, stemmebruk og 

intonasjon skaper ulik 

mening i tekst. 

Lytte og gi respons til 

andre i samtaler ,under 

framføring og ved 

høytlesing. 

Samtale om personer og 

handlinger i eventyr og 

fortellinger. 


mål 

Jeg kan rime 

Jeg kan lytte ut hvor mange 

stavelser et ord har. 

Jeg kan høre forskjellen på 

lange og korte ord. 

Jeg kan lytte ut lyder i ord. 

Jeg vet hva et ord er. 

Jeg vet at flere ord kan gi 

tekst med mening. 

Jeg vet hva disse begrepene 

betyr: 

Føst-sist, over – 

under,minst-størst,tyngstlettest, 

smal-brei, littmye,bak-foran-ved 

siden 

av, lengst-kortest-høyest, 

oppå-i midten-øverstunderst, 

lengst bortenærmest, 

alltid-aldri, mange 

–få- like mange, begynneslutte, 

hel-delt,før-etter, likulik, 

framover-bakover, 

vannrett-loddrett, rett linjebuet 

form,-oval form, 

hyere-venstre 

Jeg kan si hva jeg mener. 

Jeg kan fortelle noe i 

sammenheng. 

Jeg har lært setninger og 

vers utenat. 

Jeg kan fortelle en vits. 

Jeg kan snakke med sint 

stemme- glad stemme-sur 

stemme. 

Jeg kan lytte til andre. 

Jeg kan gi positiv 

tilbakemelding til andre. 

Jeg har vært med på å 

dramatisere et eventyr. 

Fokus på Obligatoriske 

tiltak 

Oppøving av språklig 

bevissthet 

- innhold til 

form. 

Aktiviteter knyttet til 

fonologisk 

bevissthet(språklyder) 

Aktiviteter knyttet til 

morfologi(ordbøying 

og orddanning) eks. 

hest-hester, lat-latskap, 

glad-gladere-gladest, 

ringe-ringer 

Lære grunnleggende 

begreper 

Utvide ordforrådet 

Systematisk 

bokstav/lydinnlæring 

Utvikle 

fortellerferdigheter 

Samtaler om tekst 

Førlesingunderveislesing, 

etterlesing av tekst. 

Foreldremøte i 

september- fokus på lese 

og skriveopplæring. 

Info. til foreldre om 

språklig bevissthet og 

medlesing. 

Målark/læringstrapp 

Uteskole-lære begreper 

Faste fortellerstunder. 

Faste lesestunder. 

Bibliotekbesøk og låning 

Bøker på ulike nivå i 

klasserommet. 

Høring av leselekse 

Høytlesing 

Lesing i fellesskap 

Veiledet lesing 

Selvstendig lesing 

Kartlegging 

Tid-ansvarlig 

Språklig screening og 

motorisk kartlegging 

innen september i 

1.klasse. 

Ansvarlige: kontaktlærer, 

fysioterapeut og 

spesialpedagog. 

Drøftingsmøte i etterkant 

sammen med helsesøster. 

Kartleggingsprøve i 

lesing. 

Ansvarlig: Kontaktlærer 

Individuell kartlegging av 

elever som får resultater 

under kritisk grense på 

gruppeprøven. 

Føre logg for resultatene 

til enkeltelever. 

Lesekurs for elever som 

henger etter. 

Ansvarlig er kontaktlærer 

og andre lærere som har 

eleven. 


Hefte: Fra innhold til 

form- sråklig bevissthet i 

barnehage og skole. 

Hovda , Pytte og 

Tandberg. 

Språkleker: Jørgen Frost. 

Ringeriksmateriellet. 

Brukt som kartlegging 

eller treningsmateriell. 

Språkverksted 

Sol Lyster: Å lære og lese 

og skrive. 

Å lese for livet. 

Forord av Dagrun 

Skjelbred 

Videre øvingsopgaver i 

veiledningshefte fra 

lærermiddelsenteret 

Magne Nyborg: 

Grunnleggende 

begrepsopplæring 

Klassemaskot 

Forteller stol 

Drama 

Rolleleik 

Lesekrok 

Lesesiesta 

Lesekvart 

Fadderordning der eldre 

elever leser for yngre 

Foreldre/elevkveld med 

fokus å lesing(lesevake) 

1 

6 

11 

2,3,4 

10

SKRIFTLIGE TEKSTER 

Bruke enkle strategier for 

leseforståelse og 

reflektere over leste 

tekster. 

Snakke om 

sammenhengen mellom 

språklyd og bokstav, 

mellom talespråk og 

skriftspråk . 

Bruke bokstaver og 

eksperimentere med ord, 

i egen håndskrift og på 

tastatur. 

Bruke datamaskin til 

tekstskaping. 

Finne skjønnlitteratur og 

faktabøker å biblioteket 

til egen lesing. 

Jeg kan lese ord og små 

tekster. 

Jeg husker/forstår det jeg 

leser. 

Jeg kan skille mellom 

bokstavlyd og bokstavnavn 

. 

Jeg kan store og små 

bokstaver. 

Jeg kan forskjell på vokaler 

og konsonanter. 

Jeg kjenner noen ord som 

sies på en annen måte enn 

de skrives(jeg, er, deg, der) 

Jeg vet hva en diftong er . 

Jeg vet hva et spørreord er. 

Bru av biblioteket: 

Venne seg til å bruke 

biblioteket. 

Finne fram til kunstbøker 

og oppslagsverk . Studere 

bilder og samtale om dem. 

Lage felles eventyrbok i 

klassen. 

Finne bestemte eventyr i 

skolebiblioteket. 

Vite hvilke funksjon 

alfabetet har i biblioteket. 

Møte skolebibliotekets 

ordning av bildebøker. 

Systematisk lyd og 

bokstavinnlæring. 

Ha bøker å ulik nivå i 

klasserommet. 

Bruke folkebiblioteket 

ukentlig. 

Forme bokstaver(male, 

modellere), 

Bokstavplansjer i 

klasserommet. 

Møte skrift og tekster i 

klasserommet. 

Varierte lesemetoder . 

Tekstskaping/diktering. 

Tegne og skrive etter 

fellesopplevelser. 

Lage bøker. 

Skrive ord 

Orddiktat 

Skrive å data. 

Rammeleik, rolleleik 

Se leik og 

læring(Lesesenteret) 

”Fagbok i bruk” fra 

lesesenteret: 

Om ulike lærings og 

lesestrategier. 

Grete Hekneby Skrive, 

lese , skrive. 

Carol Santa/Liv Engen: 

Lære og lære. 

Resiprok læring. ”De 

fantastiske 4” 

Elstad,Eyvind/Turmo,Are 

(red): Læringsstrategier, 

fokus på lærerens praksis. 

Arne Trageton: Å skrive 

seg til lesing. IKT i 

småskolen. 

www.gyldendal.no/abc/ 

http://abc.cappelen.no 

http://alfabeta.samlaget.no 

8 

11


etter 4.trinn 

SKRIFTLIGE TEKSTER 

Lese barnelitteratur og 

fagtekster for barn med 

flyt, sammenheng og 

forståelse for innholdet 

og beskrive egne 

litteraturvalg. 

Skrive med 

sammenhengende og 

funksjonell håndskrift. 

Skrive fortellinger, dikt, 

brev og sakpreget tekst. 


mål 

Jeg kan lese tekst og 

fortelle hva de handler 

om. 

Jeg har skrevet 

bokanmeldelser. 

Bruk av biblioteket: 

Få en viss oversikt over 

bøker og forfattere de 

kjenner og lese et 

tekstutvalg fra en eller 

flere av dem. 

Bruke kilder til å skaffe 

opplysninger om en 

nålevende forfatter. 

Bruke litteraturen som 

inspirasjon for egne 

fotellinger. 

Kunne søke på emne i 

bibliotekbasen og kunne 

bruke enkle leksika. 

Arbeide med tegneserier 

og finne fram til særtrekk 

ved språket i dem. 

Jeg skriver 

sammenhengende skrift- 

stav eller løkke. 

Jeg kan skrive fotellinger 

med overskrift, 

innledning og slutt. 


tiltak 

Fonologisk og ortografisk 

lesing, automatisert 

ordavkoding. 

Gjenkjenne høyfrekvente 

ord . 

(se vedlegg 2 

leseutvikling) 

Variere 

setningskonstruksjon. 

Lese og skriveopplæring 

tas opp å foreldremøte 

om høsten 

Tilpasse lesestoff. 

Faste leseøkter, 

høytlesing(bli lest for), 

Bokpresentasjoner 

Intensive lesekurs for 

elever med lav 

lesehastighet og/eller 

liten leseforståelse. 

Besøke biblioteket 

jevnlig. 

Kartlegging 

Tid- Ansvarlig 

3.klasse: Kontaktlærer tar 


lesing i mai. 

4.klasse: Kontaktlærer tar 


lesing og skriving høst og 

(Carlsten) 

Individuell kartlegging av 

elever som får resultater 

under kritisk grense etter 

gruppeprøven. 

Føre logg for resultatene 

til enkeltelever. 


Bok bruk1.-4.trinn fra 

lesesenteret. 

Arbeid med ord 

Forslag til leseaktiviteter: 

Kulturtime(dikt, forfatter, 

eventyr) 

Leselarve 

Lesetre 

Bokorm 

Dukketeater 

Teaterbesøk 

Foreldremedvirkning 

Leseaksjoner 

Nyttige nettadresser: 

http://ordforalt3- 

4.cappelen.no 

http://godiord.samlaget.no 

1 

2,3,4 

11 

8 

12

Leseplan for 5.trinn 


Lese lengre norske 

og oversatte skjønn- 

litterære tekster, 

barnelitteratur og 

sakprosatekster på 

bokmål og nynorsk 

og uttrykke for- 

ståelse og lese- 

opplevelser. 

Bruk av varierte 

lesestrategier for 

å lese ulike typer 

tekst i ulik tempo 

Bruke oppslagsverk 

Bruke bibliotek og 

Digitale informasjons- 

Kanaler på en målrettet 

måte 


målet 

Bruke rask og 

sikker avkodings 

strategi. 

Lage spørsmål 

til tekster de leser 

Oppsummere 

hovedinnholdet i 

tekster 

Lære enkel studie 

teknikk 

Fornøyelseslesing, 

Skumlesing, 

nærlesing 

Finne både fag- 

skjønnlitteratur på 

biblioteket. 


tiltak 

Mengdelesing av 

bøker med tilpasset 

vanskegrad 

Lydbøker kombinert 

Med tekst 

lesekurs 

Samtale om bøker og 

tekster 

Arbeide systematisk 

med lesestrategier 

leselekse 

Systematisk bruk av 

Bibliotek: 

Utføre enkle søk på 

internett for å finne 

egnet informasjon 

Vite hva som 

kjennetegner en fagbok 

Gjøre enkelt søk i bibliotek- 

program på tittel, forfatter 

og emne. 

Bruke innholds- 

fortegnelse og register i 

bøkene. 

Bli kjent med bilde- 

bøker og bildebok- 

kunstnere. 

Lese og oppleve dikt 

og bli kjent med noen 

lyrikere 

Faste leseøkter 

Høytlesing(bli lest for) 

Oppfølging av 

elever med lav lese- 

hastighet/leseforståelse 

dvs. under kr.grense 

på kartleggings-prøven 

Lage leselogg for alle 

elever. 

Lese og skrive- 

opplæring tas opp på 

foreldremøte om 

høsten 

Besøke folkebiblioteket 

minst en gang hver måned 

Kartlegging 

Tid 

Ansvar 

Kontaktlærer tar kartleggingsprøve ”Bok i bruk”, femte 

lesing i sept/oktober til sjuende trinn. 

fra Lesesenteret. 

Individuell 

kartlegging av 

elever som får 

resultater under 

”kr.grense” like etter 

kartleggingsprøven 


”Arbeid med ord” 

Gi rom for lesing! 

Evalueringsrapport 2008 

”Perlejakten” 

Gode leseprosjekter 

i skolen 

Lesevake 

Lesedag 


Besøk fra folke- 

Biblioteket 

Bokmeldinger 

Kulturtime(dikt, 

forfatter) 

Konkurranser 

Leseaksjoner 

Lesetre i klasserommet 

Bokorm 

Teaterbesøk 


Lesekontrakter 

www.gyldendal.no/katland 

http://ordforalt5-7.cappelen.no 


1 

9 

11 

7 

8 

13


6.årstrinn 









opplevelser. 

Referere og oppsummere 

tekster 

Presentere egne lese- 

erfaringer fra skjønn- og 

faglitteratur 









måte 


målet 

Bruke rask og 


strategi. 



Oppsummere 


tekster 

Kunne gjenfortelle en 

tekst 

Bevisstgjøring av egen 

strategi for å oppnå 


læring. 


teknikk 


skumlesing, 

nærlesing 

Hente aktuell informasjon 

fra leksikon, oppslags- 

verk, fagbøker, diagram 

og bilde. 

Finne fram i forskjellige 



typer leksia i bokform og cd-cd-cdrom. 

Vurdere oppslags- Aktuelle forfattere 

ord. 

Sammenligne kilder. 

Henvise til kilder. Systematisk bruk av 

Skape interesse for litt. og bibliotek 

stimulere til leseglede 

gjennom leseprosjekter. 

Høre eventyr, sagn og 

ordtak fra andre kulturer. 

Lese forskjellige aviser, 

også aviser på nettet. 

Oppøve kritisk lesing 

Lage avis v.hj.a. 

publiseringsprogram, 

tekst og bildebehandling. 


tiltak 



vanskegrad 


med tekst 

Intensive leseperioder 

leselekse 


tekster 

Bytte/lese andres tekster 

Bildestøtte, dialog om 

tekst, annen informasjon 

som kan gi opplysninger 



Oppfølging av elever 

med lav lese- 

hastighet og leseforståelse 


elever. 



foreldremøte om høsten. 


minst en gang hver 14. dag 

Kartlegging 

Tid 

Ansvar 

Kontaktlærer tar kartleggingsprøve ”Bok i bruk”, femte 

lesing høst og vår til sjuende trinn. 

(Carlsten) 


Individuell 



under 60 o/min og/eller 

under 70% leseforståelse 







i skolen 

Lesevake 

Lesedag/bokdag 


(www.forfattersentrum.no) 

Bokmeldinger 

Kulturtime 

Konkurranser 

Bokkafe 

Leseaksjoner 

Teaterbesøk 

Lesestafett 




www.gyldendal.no/agora 



1 

11 

9 

7 

8 

5 

14


7.årstrinn 









opplevelser. 

Referere og oppsummere 

tekster 

Presentere egne lese- 

erfaringer fra skjønn- og 

faglitteratur 









måte 


målet 

Bruke rask og 


strategi. 



Oppsummere 


tekster 

Kunne gjenfortelle en 

Tekst 

Kunne skrive en bok- 

omtale og presentere 

den for en gruppe 

Bevisstgjøring av egen s 

strategi for å oppnå 


læring. 


teknikk 


skumlesing, 

nærlesing 


tiltak 



vanskegrad 


med tekst 

Intensive leseperioder 

leselekse 


tekster 

Bytte/lese andres tekster 

Bildestøtte, dialog om tekst, 

annen informasjon som 

kan gi opplysninger 



Aktuelle forfattere 

Aviser 

Systematisk bruk av 

bibliotek: 

Finne både fag- 


biblioteket og i 

databasen. 

Utføre enkle søk på 

internett for å finne 

egnet informasjon 

Bli kjent med ungdoms- 

romaner. 

Bruke skole- 

biblioteket i prosjektarbeid. 

Vurdere kilder. 

Medvirke 

til at skolebiblioteket blir et 

hyggelig og nyttig sted å 

være. 



Oppfølging av elever 

med lav lese- 

hastighet og leseforståelse 


elever. 



foreldremøte om høsten. 


minst en gang hver 14 dag 

Kartlegging 

Tid 

Ansvar 

Kontaktlærer tar kartleggingsprøve ”Bok i bruk 5.-7. trinn 

lesing på høsten 


Individuell 



under kritisk grense. 







i skolen 

Den andre leseopplæringen 

(Utvikling av lesekompetanse 

hos barn) 

Lesevake 

Lesedag/bokdag 


(www.forfattersentrum.no) 

Bokmeldinger 

Kulturtime 

Konkurranser 

Bokkafe 

Leseaksjoner 

Teaterbesøk 

Lesestafett 





1 

9 

11 

7 

5 

8 

15

LESING PÅ UNGDOMSTRINNET 

Synet på lese- og skriveopplæringen har endret seg de siste tiårene. Tidligere 

var man mest opptatt av den formelle og tekniske siden ved lese- og 

skriveopplæringen. Etter hvert har man fått større fokus på lesingens og 

skrivingens funksjonelle sider, det vil si lesing og skriving som forståelse og 

kommunikasjon. Man snakker om den grunnleggende og den videre lese- og 

skriveopplæringen. I den grunnleggende lese- og skriveopplæringen lærer 

elevene å lese og skrive, mens de i den andre lese- og skriveopplæringen leser 

og skriver de for å lære. Fokus på videreutvikling av språklige ferdigheter og 

aktive lese- og skrivestrategier blir viktig. 

På de høyeste trinnene i grunnskolen forventes det at elevene skal kunne 

bruke leseferdighetene i kunnskapstilegnelsen i de fleste av skolefagene. Når 

elevene starter i ungdomsskolen, forutsettes det at de har utviklet en ortografisk 

avkodingsstrategi og god leseforståelse. Etter hvert som elevene møter mer 

avanserte tekster i ulike sjangere, er det nødvendig at de lærer seg strategier for 

å kunne forstå og tilegne seg disse tekstene. Det er også av stor betydning for 

følelsen av å mestre den utvidede stoffmengden, at de har en funksjonell 

lesehastighet og god begrepsforståelse. 

På ungdomstrinnet øker kravene til å forstå tekster og meningen bak. Hva 

handler egentlig teksten om? For å forstå meningen eller budskapet må man 

”lese mellom linjene”, bruke informasjon i teksten og relatere den til 

bakgrunnskunnskaper. Bakgrunnskunnskaper består blant annet av 

intertekstuelle kunnskaper (erfaringer og opplevelser av andre og lignende 

tekster), personlige erfaringer og kunnskaper om verden og mennesker. Det 

nytter ikke bare å søke meningen med teksten i den konkrete informasjonen som 

blir gitt. Teksten handler om noe mer, og det er her man må ty til 

bakgrunnskunnskaper og tolkninger av konteksten. Dette krever en del trening, 

en viss abstraksjonsevne, modenhet og innlevelse. 

Det er viktig å fremme leselyst og leseglede hos ungdomsskoleelevene. 

Det er nødvendig for dem å ha god tilgang på lesestoff, og å kunne finne 

lesestoff og bøker. 

De unges strategiske kompetanse vil bli mer og mer viktig i 

internettsamfunnet. De må kunne avgjøre hurtig om teksten de har funnet, 

inneholder den informasjon de er på jakt etter. Like viktig er evnen til kritisk 

vurdering, om teksten er til å stole på. 

17

Leseplan ungdomstrinnet 


etter 10.trinn 

Lese og skrive tekster i 

ulike sjangere, både 

skjønn- og sakspreget 

litteratur på bokmål og 

nynorsk: artikler, 

diskusjonsinnlegg, 

formelle brev, noveller, 

dikt dramatekster og 

kåserier 

Begrunne egne valg av 

litteratur og lesing med 

utgangspunkt i kunnskap 

om lesestrategier 

Lese og gjengi innholdet i 

et utvalg av tekster på 

svensk og dansk. 

Formidle skriftlige egne 

leseerfaringer og 

leseopplevelser basert på 

tolkning og refleksjon 

Gjenkjenne de språklige 

virkemidlene: humor, 

ironi, kontraster og 

sammenligninger, 

symboler og språklige 

bilder og bruke dem i 

tekster 

Uttrykke seg presist og 

med et variert og nyansert 

ordforråd i ulike typer 

tekster på bokmål og 

nynorsk 


målene 

Bruke rask og sikker 

avkodingsstrategi 

Være aktiv mens de leser 

Bearbeide og organisere 

stoffet 

Skrive i tilknytning til 

lesing 

Snakke om og diskutere 

det de leser 

Lese mye på eget initiativ 

Utnytte 

bakgrunnskunnskaper 

Bruke egen strategi for å 

oppnå leseforståelse 

og læring 

Kan begrunne egne valg 

av litteratur og lesing med 

utgangspunkt i kunnskap 

om 

lesestrategier 

Finne både fag- og 


biblioteket 

Finne informasjon på 

internett og i andre media 

Arbeide med norsk språk- 

og litt.historie, og fordype 

seg i noen forfattere. 

Bruke ordlister, 

oppslagsverk og annen 


tiltak 

Gi rom for fornøyelseslesing 

Å trene på ulike 

studietekniske ferdigheter 

Kunne ulike lesestrategier 

og ulike lesemåter 

Å kunne noen 

hukommelses- 

teknikker 

Å kunne bruke læreboka 

effektivt 

Å bruke digitale verktøy 

Å kunne bruke 

oppslagsverk, ordbøker og 

Gjennomføre en 

leseaksjon(txt- 

aksjon) minst ett år i 

løpet av 

ungdomskolen 

Lærer presenterer 

bøker 

Lærer leser høyt for 

elevene 

Elevene leser høyt 

for lærer og 

medelever 

Forfatterbesøk på alle 

klassetrinn i 

ungdomskolen. 

Lese minst en felles 

skjønnlitteratur bok 

i året 

Kartlegging Idebank Vedlegg 

1 

8.klasse: 

Kartlegging av lesing 

og skriving 

(Carlsten) september. 

Tas både høst og vår 

9.klasse: 

Kartleggingsprøve 

i lesing i september 

10.klasse: 

Kartlegging i lesing 

og skriving 

(Carlsten) september 

”Å lese i alle fag” av Eva 

Maagerø/Elise Seip 

Tønnesen 

”Fra saga til CD” 

ressursperm for læreren 8A og 

8B norsk for 

ungdomstrinnet 

www.gyldendal.no/kontekst 

http://panorsk.cappelen.no 

http://neon.samlaget.no 

10 

11 

5 

7, 8 

18

Vise hvordan tekster og 

egen skriveutvikling ved 

hjelp av kunnskaper og 

språk og tekst 

Bruke tekstbehandlingsverktøy 

til 

arkivering og 

systematisering av eget 

arbeid 

Bruke tekster fra bibliotek, 

internett og massemedia 

på en kritisk måte, drøfte 

tekstene og referere til 

benyttede kilder 

referanselitt. 

Være aktivt med i 

reflekterende samtale om 

innhold, struktur og 

virkemiddel i litt.tekster. 

Kjenne til og kunne 

nyttiggjøre seg ulike typer 

ordbøker. 

Kjenne avissjangere og 

avisspråk. Kunne bruke 

disse i arbeidet med å lage 

klasse/skoleavis. 

Presentere avisen på 

internett. Bli kjent med 

norsk forfatterskap 

Bli kjent med og 

bevisstgjort på de 

vanligste virkemiddel i 

film. 

Sammenligne bok og film 

med særlig vekt på 

innhold og virkemiddel 

annen referanse- 

litteratur, både i 

papirutgave og elektronisk 

Arbeide med 

begrepstrening/ordforråd/ 

faguttrykk 

Muntlige presentasjoner 

av skriftlig arbeid(kåseri, 

taler m.m) 

Bruke og kunne oppgi 

kilder 

Bruke logg jevnlig 

Jobbe med digitale mapper 

Fortsatt teknisk 

leseopplæring for 

enkeltelever 

Intensive lesekurs for 

elever med lav lese- 

hastighet og svak 

leseforståelse 

Faste leseøkter på 

timeplanen 

Jobbe med ulike 

lesestrategier og ulike 

lesemåter 

Bruke biblioteket 

minst hever 14.dag 

19

9 Litteraturliste: 

Allard, Birgitta: Leseutvikling.Cappelen Akademiske Forlag 2003 

Aslaug Hunemo, Kari Håvardsrud og Hilde Løkken: ”De fantastiske 4” Utstyr til 

verktøykassa. Gruppeoppgave for studiet: Lese- og skriveopplæring modul 1,2 og 3 

2006/2007 ved Høgskolen i Vestfold 

Austad, Ingolf(red) Mening i tekst. (LNU) Cappelen 2003 

Bjorvand, Agnes-Margrethe og Tønnesen, Elise Seip(red): Den andre leseopplæringa: 

Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. 

Universitetsforlaget 2002 

Bjørkeng,Per Harry (2001): Klassesamtalen om litteratur. Moslet, Inge(red): Norskdidaktikk- 

ei grunnbok,Oslo,Universitetsforlaget 

Bok i bruk-på første til fjerde trinn. Gi rom for lesing, Lesesenteret 2006 

Carol M. Santa, Liv Engen: Lære og lære. 3.utg. 2003.,Stiftelsen Dysleksiforskning 

Eldstad Eyvind og Are Turmo: Læringsstrategier- søkelys på lærerens praksis. 

Engen,Liv: Foreldrenes ABC. Damm 2003 

Fagbok i bruk- Grunnleggende ferdigheter. Læringssenteret 2005 

Frost,Jørgen: Språkleker. Universitetsforlaget 1997 

Gi rom for lesing. Utdannings og forskningsdepartementet 2003 

Hagtvedt, Bente Eriksen og Pa’lsdo’ttir, Herdes: Lek med språket.Universitetsforlaget 1992 

Haugstad, Odd: Forberedende trening og begynnerlesing,1.-2.klasse. Pedagogisk Forlag 1997 

Hjertebank: for et aktivt skolebibliotek.Læringssenteret 2003 

Høyen. Ingrid: Klart eg kan! Stiftelsen Dysleksiforskning 1999 

Ideheftefor 2.&3.klasse.Læringssenteret 1999 

Klinkenberg, Jan Erik: Å bedre barns leseflyt, Aschoug 2005 

Kulbrandsstad, Lise Iversen og Jacobsen, Anne Lillevold (2005): Leseløft med Lesekvarteret. 

I.Kaldestad, Per Olav og Karin Beate Vold(red) Årboka Litteratur for barn og unge. Oslo: 

Norsk barnebokinstitutt. 

Kulbrandstad. Lise(2003): Utvikling av lesekyndighet. I Lesing i utvikling, teoretiske og 

didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. 

Moy, Ole Peder: Skolebiblioteket= skolens læringsenter? Bibliteksentralen 2001 

21

Lise L. Elsbak og Anne Marit Valle: Språksprell 

Salen, Gerd B: Lese-og skriveopplæring i grunnskolen.Universitetsforlaget 2003 

Stuestøl, Liv (2002)Lesesiesta. Et enkelt og effektivt lesestimuleringstiltak.Oslo, Damm. 

Traavik, Hilde:Skrive og lesestart. Fagbokforlaget 2003 

Perlejakten-på sporet av gode leseprosjekter i skolen. Gi rom for lesing. Lesesenteret 2005 

Lesing er: 

Lek og læring Lesesenteret 

Lesing og skjerm Lesesenteret 

Lese og skrivevansker- fra teori til IKT-baserte tiltak Lesesenteret 

Ny start for skriftspråklig utvikling Lesesenteret 

Bok i bruk 8.-10.trinn 

Gutter og lesing- lesevaner, lesetips, nye medier Lesesenteret 

Veiledning L97. L97S Lese- skriveopplæring. KUF 

Kildehenvisninger: 

Lærerveiledningen til Fra saga til CD(ungdomskolen) 

Utvikling av leseflyt: Foredrag av Torleif Øien 23.03.09 

Nettadresser: 

www.skolenettet.no 

www.lesesenteret.no 

www.barnebok.no 

www.barnebokkritikk.no 

www.trolliord.no 

www.elevsiden.no/laering 

www.pisa.no 

www.logometrica.com 

www.askiraski.no 

www.gjesdal.kommune.no 

www.minskole.no 

www.lokus123.no 

www.gyldendal.no/salaby 

22

Planen skal revideres igjen våren 2012 

Rødberg, den 24.06.09 

Knut Undebakke 

leder for leseplangruppa 

23

Vedlegg 1 

RUTINER FOR KARTLEGGING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. 

TRINN HVA NÅR HVEM 

1. Språklig screening(Fra innhold til 

form) 

september kontaktlærer 

Motorisk kartlegging 

*Leseferdighet 

mai- sentral pr. 

kontaktlærer/fysioterapeut 

kontaktlærer 

2. *Leseferdighet * 

*Tallforståelse og 

mai- sentral pr. kontaktlærer 

regneferdighet 

mai - sentral pr. 

3. Kartlegging av leseferdighet 


matematikk (M2) 

4. Leseprøve (Carlsten, 

Kartlegging i matematikk 

(M3) 



matematikk (M 4) 

6. Leseprøve (Carlsten, 



7. Kartlegging av leseferdighet. 



8. Leseprøve (Carlsten) 






10. Leseprøve (Carlsten) 


matematikk (M 9) 

mai 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

september 

kontaktlærer 

kontaktlærer 

kontaktlærer/faglærer 



faglærer i norsk 



* Prøvene er pålagt fra utdanningsdirektoratet og blir sendt direkte til skolene. 

NB! Kontaktlærer/faglærer er ansvarlig for gjennomføring og registrering av resultater. 

Kartlegging av leseferdighet bestilles fra: www.utdanningsdirektoratet.no 

Carlsten bestilles fra: www.cappelendamm.no 

M-prøvene bestilles fra: www.ppt-materiell.no 

Tallforståelse og regneferdighet bestilles fra: www.utdanningsdirektoratet.no 

24

Vedlegg 2 

LESEUTVIKLING 

DEN EFFEKTIVE LESER Den gode 

leseren 

INNHOLDSLESEREN Strategi for 

leseforståelse 

Lesestrategier 

OVERGANGSLESER 2 Automatisert 

ordgjenkjenning 

OVERGANGSLESER 1 Påbegynt 

ordgjenkjenning 

Stavelseslesing 

Synger lydene 

BEGYNNERLESEREN sammen 

Automatisering 

Av lyd/bokstav 

Knekker 

lesekoden 

Fonem-/grafem 

bevissthet 

FØRLESEREN Logolesing 

25

Vedlegg 3 

LESEFLYT 

Leseflyt refererer til korrekt leste ord pr. min av tekst som passer til 

årstrinnet 

God leseflyt karakteriseres ved god intonasjon. 

God leseflyt er viktig grunnlag for leseforståelse 

UTVIKLING AV LESEFLYT 

Ord pr.min 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

3.kl 4.kl 5.kl 

TILTAK SOM KAN AVHJELPE LESEVANSKER 

Fonemisk bevissthet 

Fonologisk leseferdighet 

Ortografisk leseferdighet 

Leseflyt 

Leseforståelse 

Hentet fra Torleif Øiens forelesning 

26

Vedlegg 4 

Leseutviklingsmodell 

(Spear-Swerling og Sternberg 1994) 

Leseutvikling Normal Avvik 

Lesing og skriving på liksom Barnet hermer etter eldre barn Manglende interesse 

eller en voksen 

Få eller ingen rollemodeller 

1. Lesing med visuelle Barnet leser 

Manglende interesse 

kjennetegn/logografisk lesing. omgivelsene/ordbilder 

(Solo,Shell, Volvo) 

Få eller ingen rollemodeller 

2. Fonologisk bevisthet Behersker rim og kan lytte ut 

lyder 

Svak språklig oppmerksomhet 

3. Lesing med fonologiske Alfabetisk innsikt 

Ikke alfabetisk lesing 

kjennetegn 

Lyderer 

Barnet har ikke oppdaget 

Behersker ordavkoding bokstav/lyd-kombinasjonen 

Støtter seg på ordbilder i 

omgivelsene (visuell strategi) 

4. Fonologisk og ortografisk Automatisert ordavkoding Ikke automatisert fonologisk 

lesing 

lesing 

For lite lesetrening(teknisk 

usikker) 

Svak leseforståelse 

5. Ortografisk lesing Oppbygging av ordkunnskap Ikke automatisert ortografisk 

Automatisert ortografisk lesing 

lesing 

For lite lesetrening(teknisk 

Sikker og hurtig 

usikker) 

6. Effektiv lesing Kjenner til og bruker ulike Svak lese- og 

strategier for forståelse læringsstrategier 

avhengig av typen tekst/ord Vansker med planlegging og 

som skal leses 

kontroll 

27

Vedlegg 5 

Læringsstrategier/Læringsstiler 

Definisjon av læringsstrategier: Hvordan en konsentrerer seg, absorberer, bearbeider og 

beholder ny informasjon; hvilken framgangsmåte en benytter for å nå et mål. 

Hovedmålet er å øve elevene på å bruke riktige kognitive strategier for læring og tenking. Da 

kan vi ikke bare arbeide i forhold til hva elevene skal lære, men også hvordan de skal resonere 

og lære, og i neste omgang hvorfor. Elevene må bevisstgjøres på hva de har lært, og i neste 

omgang må de få reflektere over egen læring ut fra ulike spørsmål. 

Elevene må selv velge sine læringsstrategier. 

Betydning av elevens bakgrunnskunnskap er viktig i enhver form for tilrettelegging av 

undervisning. 

Å lære om læring 

Når eleven lærer, vil det bety at han/hun er i stand til å kontrollere hvorvidt læring foregår. 

Det er ikke skille mellom prosess og innhold. Kontroll med læring må ligge hos eleven, ikke 

hos læreren. 

Det er viktig å være klar over: 

at læring er en virksomhet, et arbeid som må utføres av den personen som skal lære 

hva dette arbeidet består i 

at det ikke er lett å spare noen for dette arbeidet uten at en også blir spart for resultater 

Derfor må eleven få hjelp til å lære hva hun/han selv kan gjøre for å lære på en 

hensiktsmessig måte. 

Den visuelle lærer best ved å lese, se på bilder/filmer, lage diagram 

Den auditive liker forelesninger, lytte til innspilte bånd, diskusjoner 

Den taktile tegner, maler skriver , bruker data, puslespill 

Den kinestetiske vil bevege seg, oppleve, eksperimentere, dramatisere 

De fleste har trekk fra flere læringsstiler, men det er gjerne en eller to som dominerer. Det er 

særlig når eleven skal lære nytt og vanskelig stoff at det er viktig å lære elevene i forhold til 

den beste læringsstilen 

Kilde: Læringsstiler - Bedre skole, småskrifter 10 

Carol Santa: Lære å lære s.140 

28

Vedlegg 6 

Råd til foreldre på begynnertrinnet 

Visste du at foreldrene kan ha stor innflytelse på barnas lese- og skriveutvikling? 

Forskning har vist at foreldre som har faste lesestunder sammen med barna sine bidrar 

positivt til barnas lese- og skriveutvikling. Vi har samlet noen konkrete tiltak for 

foreldre. Rådene er å oppfatte som veiledende; husk at tilegnelsen av skriftspråket 

inngår som et ledd i en naturlig språklig samhandling mellom voksne og barn. 

Hva foreldrene kan gjøre før barnet begynner på skolen: Gi barna glede av bøker og 

lesing! Sett av tid til å lese bøker samen med barnet ditt hver dag. Vis at bøker både kan være 

underholdning(eventyr, fortellinger, romaner og lignende), kommunikasjon mellom 

mennesker(e-post, SMS) og informasjonskilde (kokebok, ulike instruksjonsbøker). Ved at 

foreldrene viser at lesing både kan være morsomt, nyttig og viktig, vil antakelig 

motivasjonene for lesing øke. Bøker om ulike temaer bør være tilgjengelige slik at barna kan 

utforske skriftspråket på egenhånd. Foreldre kan også være gode rollemodeller ved å lese mye 

selv. 

Rett oppmerksomheten mot bevissthet om skrift når dere har felles kosestund med 

bøker! 

Lær barna dine om bøker. Når du leser sammen med barnet ditt, kan du for eksempel la barnet 

bla om sidene. Dette vil gjøre at barnet retter oppmerksomheten mot lesing som en handling. 

Pek på ordene når du leser. Når dere kommer til et ord som er nytt, eller litt rart, snakk om 

hva ordet betyr og hvorfor det høres så rart ut. Du vil gradvis hjelpe barnet til å flytte noe av 

oppmerksomheten fra innhold i teksten til språket som form. Bevisstheten om at språket er 

bygd opp av ord og setninger har vist seg å være et viktig grunnlag for leseutviklingen. 

Rett felles oppmerksomhet mot bokstaver og ord som barnet møter i dagliglivet! 

Når du og barnet ditt er ute og handler i butikken eller bare ute en tur, gir samværet deg 

mange anledninger til å rette felles oppmerksomhet mor skriftspråket. For eksempel, kan det 

være lurt å være bevisst på å lese høyt fra veiskilt, plakater, på matvareemballasjer og 

lignende. Når dere for eksempel tar ut melkekartonger fra kjøledisken kan du si; der er en/M/, 

det betyr at det er melk i kartongen, er det noen andre varer som begynner med /M/. Vis 

barnet ditt at det å lese er en del av dagliglivets gleder og utfordringer. 

Hva foreldrene kan gjøre i forbindelse med skolestart! 

Rett feles oppmerksomhet mot språket som form! Det som danner grunnlaget for å oppnå 

felles oppmerksomhet mellom foreldre og barn om språklig bevissthet, er tanken om at 

språket ikke bare har en forståelsesside, men også en spennende formside. Denne formsiden 

kan utforskes av barn dersom de voksne rundt dem vil hjelpe dem. Språket er bygget opp av 

setninger, ord , stavelser, forstavelser og endelser, meningsfulle deler(morfemer) og 

lyder(fonemer). Gjennom ulike lekeaktiviteter kan deres felles oppmerksomhet rettes mot 

ulike nyanser i språket. Lesing av tullevers med rim og rytme, uten at det betyr noe, sammen 

med barna, kan gi den første innføring i språklig bevissthet. Dere kan klappe stavelsene i 

navn, snakke i stavelse-for.stavelse med robotstemme og rime sammen. Når barna blir eldre 

blir de i stand til å lytte ut lydene i språket. Leker som ”Mitt skip er lastet med” kan være med 

på å utvikle bevissthet om språklyder. Når barna er sikre på å lytte ut forlyd, kan de begynne, 

sammen med deg, å analysere hele ord i lyder og trekke sammen til ord. Boken ”språkleker” 

som er skrevet av Jørgen Frost og Annette Lønnegaard kan gi dere som foreldre tips om 

aktiviteter som har vist seg både å være morsomme for barna og gi dem god støtte i 

begynneropplæringen i lesing og skriving. 

Hva foreldre kan gjøre i forbindelse med begynneropplæringen i lesing og skriving! 

29

Styrk bokstavlæringen hos elevene! Sammenhengen mellom bokstavkunnskap og lese- og 

skriveferdigheter har vist seg å være meget sterk(Adams 1990). Barna lærer seg alfabetet 

gjennom at dere sammen leker ulike alfabetleker. Syng Alfabetsangen. Spill ulike alfabetspill, 

gjør oppgaver i aktivitetsbøker sammen, få tak i dataspill som øver opp kunnskaper om 

bokstaver(alfabetspill, aktivitetsbøker, dataprogram). Lek med magnetbokstaver på 

kjøleskapet sammen med barnet ditt. Sørg for at spill og aktivitetsbøker er tilgjengelige for 

barnet slik at det selv kan ta initiativet til å leke med det på egenhånd. 

Se på barne-TV sammen med barna: 

Barne-TV har ofte et pedagogisk innhold. Mange program knytter innholdet opp mot læring 

av tall og bokstaver. Som foreldre kan du med på å synge sangene, svare på spørsmål fra 

barnet og fortsette med temaene og aktivitetene som blir tatt opp i disse programmene etter at 

Barne-TV er slutt. 

Oppmuntre barna å lekeskrive: Undersøkelser har vist at tegning i førskolealderen bidrar til 

senere skriveutvikling. Særlig er tegning en øvelse i finmotorikk som senere har betydning for 

skriftforming. Mange barn synes det er stas å skrive bokstaver, særlig det å kunne skrive sitt 

eget navn. Når barnet ditt selv tar initiativet til å skrive bokstaver, kan du vise dem hvordan 

enkelte bokstaver ser ut og hvordan navnet hans/hennes skrives. Det er ofte lettere for barna å 

skrive store bokstaver. Lær barna mellom bokstav og lyd. Dersom barnet kan navnet på de 

fleste bokstavene og vet hvordan de ser ut, kan du hjelpe ham/henne til å trekke sammen korte 

ord( To eller trelyd-sord i begynnelsen). Under høytlesing kan du si noe slikt som ”Oj! Der er 

det bildet av en katt, hvilke ord er det som står under bildet tro?” Peker med fingeren på 

bokstavene og sier:”/p/,/u/, /s/, hva blir det? Oppfordre barna til å skrive setninger på 

egenhånd! Det kan være motiverende at oppdagende skriving inngår i en ordentlig 

sammenheng. Dere kan skrive brev til en dere kjenner(bestemor og bestefar?), en liten bok 

som dere kan hefte sammen eller lignende. Det kan være fint å diskutere at en skriver for å 

fortelle om noe en har opplevd, eller har noe å spørre om, eller har lyst til å si noe pent til 

noen. Legg vekt på at barna skal knytte bokstav til riktig lyd. 

Hva foreldre kan bidra med i fortsettelsen. Hjelp barna til lese enkle morsomme historier 

på egenhånd! Gå på biblioteket sammen med barna. Forsøk å få til en bibliotektur hver 

måned. La barna finne bøker som de har lyst til å lese. Les historiene sammen med barna. Du 

kan lese først høyt, så kan dere lese historien sammen før barnet kan prøve seg helt på 

egenhånd. Når barna er i stand til å lese helt på egenhånd, kan du hjelpe dem med å øke 

vanskelighetsgraden. 

Lær barna å reflektere over innholdet i det de leser: Når barna har lært seg å lese rent 

teknisk, kan likevel du som forelder hjelpe barnet ditt til å bedre strategier for lesing. Vis 

barna at gjennom å diskutere innholdet i bøkene før en begynner lesingen(aktivere 

forkunnskaper), kan forståelsen for det en leser bli bedre. Vis barna at ved å stoppe litt opp i 

lesingen, og tenke over det de har lest, kan de oppnå større forståelse for innholdet i det de 

30

Vedlegg 7 

Råd til foreldre i den 2. lesefasen: 

Ha en kultur for å samtale om bøker, TV-programmer ,spill etc. 

Bruke biblioteket regelmessig eller være medlemmer i bokklubber. 

Ha aviser og andre magasiner tilgjengelig hjemme.(Klar tale er en avis 

Vise interesse for hva barnet leser (lekser på skolen og fritidslesing) 

Vise interesse og respekt for skolen og skolearbeid generelt. 

Motivere og vise forståelse for hvor viktig lesing er. 

Samtale med barnet om teksten i bøker. F. eks stille spørsmål til teksten. 

Formidle til barnet at lesing ikke bare er bøker, men også skjermtekster og 

sammensatte tekster, lydbøker etc. 

Være gode rollemodeller når det gjelder lesing og lesekultur. Vise at de leser. Fortelle 

om det de har lest i avisa, lest på tekst-TV, lest i en fagbok, en novelle etc. 

Ha et bra utvalg av bøker hjemme (skjønnlitterære bøker, fagbøker, tegneserier, 

serieblader 

Legge til rette for lesing i ulike sammenhenger(f. eks i bilen) 

Spille dataspill,surfe på nettet, se på utenlandske(tekstede)filmer etc. 

Gi bøker/andre lesemedia som gave. 

Høytlesing for barnet 

Dersom du ikke selv er glad i å lese kan du kanskje fortelle isteden eller se på en film 

sammen eller høre på en lydbok 

Samarbeid med skolen og lesetiltak f. eks lesekvarten 

Støtte lesingen i førlesefasen, lesefasen og etterlesefasen hvis det er nødvendig. 

Pass på at tekstene er tilpasset barnets leseferdighet. Gjør lesingen lystbetont 

Lær barnet å lese på ulike måter for ulike formål. 

Lage leselystgrupper for barn og voksne. 

Nettsider for videre ideer og råd: 

www.fug.no: 

Fortsatt rom for lesing…..hjemme. Ideer og råd til foreldre med barn på 5.trinn 

Gi rom for lesing-ungdom 

31

Vedlegg 8 

Skole- Bibliotek 

Bøker trenger barnas fantasi, det er sant. Men det er enda mer sant at barnas fantasi har behov 

for bøker for å kunne leve uten bøker 

Astrid Lindgren 

Skolebiblioteket er et viktig redskap i arbeidet med å legge til rette for lesing, utvikling 

av leseglede og å lære elevene til å orientere seg i kunnskap. Informasjonskunnskap og 

bruk av bibliotek står sentralt i lærerplanene og i tiltaksplanen ”Gi rom for lesing”. 

I den nye læreplanen står det bl.a. at elevene skal: 

finne fram til skjønnlitteratur på biblioteket 

finne fram til fagstoff på biblioteket 

bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte, og forklare 

opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra internett 

Skolebiblioteket fungerer som læringssenter når det er en naturlig del av elevenes og lærernes 

arbeidsdag. Elevene må møte biblioteket i første trinn og utvikle kunnskap om bruken av 

biblioteket og dets ressurser i en kontinuerlig læringsprosess. Utvikling av skolebiblioteket 

skjer best i sammenheng med iverksettelse av den lokale læreplan og de føringer og 

prioriteringer den legger opp til. 

Planer 

Et godt bibliotektilbud er avhengig av planlegging, planer på forskjellige nivåer må 

utarbeides. 

En felles plan for hele kommunen, med fokus på drift og bruk av skolebibliotekene 

Den enkelte skole må ha en egen plan for sitt bibliotek 

En bibliotekplan for folkebiblioteket som omfatter samarbeid med skolebibliotekene. 

Skolebibliotekplan for den enkelte skole må utarbeides lokalt og gjenspeiles i skolens 

virksomhetsplan. Den bør inneholde en definisjon på hva biblioteket skal omfatte og hvilke 

tjenester som skal ytes. Hvordan det skal bemannes, organiseres og brukes. 

Skolebiblioteket 

Det må være en bibliotekansvarlig ved alle skolebibliotek. Disse personene må få økt sin 

kompetanse og gis mer tid til å utvikle et bibliotek som kan fungere som skolens 

læringssenter. Kompetansen må først og fremst sikres gjennom et faglig forum sammen med 

folkebiblioteket. Møtene kan benyttes til orienteringer, kursvirksomhet, og et sted der 

bibliotekfaglige spørsmål kan drøftes. Et slik forum kan også være et koordineringssystem for 

innkjøp av felles bibliotekrelatert materiell, og et naturlig sted for vurderinger av bøker som 

skal kjøpes inn av folkebiblioteket, og hvilke skolene skal ha. 

32

Lærere 

Det er en nær sammenheng mellom lærerens kompetanse i å bruke skolebiblioteket og i 

hvilken grad og på hvilken måte elev bruker det. Det er derfor viktig at læreren kjenner 

biblioteket ved egen skole godt, og er fortrolig med hvordan en finner fram i og bruker det. 

Litteraturformidling 

Dagens barnelitteratur har en bredde som kan nå de aller fleste unge lesere. For å stimulere 

leseglede og leseferdighet er det viktig at elevene finner fram til bøker som passer for dem. 

Gode barnebøker kan bli liggende ulest hvis ikke en velinformert og inspirert formidler 

hjelper barnet inn i teksten. Det vil derfor være hensiktsmessig å få i gang faste kurs i 

barnelitteratur og formidling for lærere, slik at de kan få kunnskap om nyere barnelitteratur og 

motivasjon til å drive en kontinuerlig lesestimulering i klassen. Personlig engasjerte 

formidlere, som skjønner lesningens betydning og har kunnskap om litteratur, er en 

forutsetning for økt litteraturinteresse og leseferdighet hos elevene. 

Småskoletrinnet: 

Lære låneregler, skikk og bruk på biblioteket. 

Erfare nytten av å kunne alfabetet når en besøker biblioteket. 

Få trening i å plassere bøker riktig. 

Kjenne til materialets oppstilling. 

Delta i samtaler om bøker de har lest. 

Besøke folkebiblioteket, få ordnet med lånekort for de som ikke har. 

Mellomtrinnet: 

Besøke biblioteket for informasjon, opplevelse og få trening i å bruke tjenesten der. 

Finne fram i skjønn- og faglitteraturen. 

Få erfaring med faglitteraturens oppstilling og plassering. 

Lage utstilling i skolebiblioteket for eksempel uti fra et tema, en forfatter eller egen 

hobby. 

Lære å bruke leksikon og andre oppslagsverk. 

Kunne søke etter informasjon både på nett og i bibliofil. 

Læringsmål med kobling mellom lesing og bibliotek 

33

Vedlegg 9 

Sammendrag av sluttrapporten fra evalueringen av tiltaksplanen 

”Gi rom for lesing” 

Hva er resultatene etter ”Gi rom for lesing” 

På nasjonalt nivå ser vi så langt lite resultater med hensyn til leseferdighet. Verken PISA, 

PIRLS eller nasjonale prøver viser merkbar fremgang i leseferdigheten i elevgruppen som 

helhet i den perioden GRLF har vært virksom i norsk skole. 

I utviklingen i leseferdighet, målt ved de nasjonale lesetestene for 2.trinn, gjenfinner vi 

imidlertid effekten ved en generell nedgang i antall elever som kommer under 

bekymringsgrensen. Dette gjelder spesielt for guttenes resultater som har hatt en klar bedring i 

perioden 2003-2007. 

Skolenes egne vurderinger av resultatene slik de fremkommer i begge de to 

breddeundersøkelsene, viser at skolelederne mener både elevenes leseferdighet og leselyst har 

hatt en viss fremgang i perioden. 

Selv om vi ser i liten grad resultater på nasjonalt nivå, viser kvalitative og kvantitative data fra 

evalueringen at mange skoler som har gjennomført tiltak, har fått til betydelig bedre 

leseferdighet og økt leseaktivitet som følge av arbeidet. Å overføre dette til varige endringer i 

læringsresultater er en utfordring. Det er grunn til å tro at den økte bevisstheten og det økte 

metodemangfoldet vil gi resultater hvis det følges opp og forsterkes. 

Seks sentrale lærdommer fra ”Gi rom for lesing”(GRLF) 

1) Visjoner er viktige. 

GRLF har bidratt til å skape økt begeistring rundt arbeidet med lesing, og fått flere aktører til 

bevisst å gjennomgå sin egen og andres rolle i et viktig arbeid. 

2) Svært synlig for mange, men samtidig usynlig for noen. 

GRLF har lykkes i å skape mye aktivitet på mange skoler. Samtidig er det mange skoler og 

skoleledere som ikke har deltatt i arbeidet i det hele tatt. 

3) Tiltak virker. 

Målrettede tiltak og aktiviteter fører til bevisstgjøring og fokusering på området, hever det 

generelle nivået i arbeidet med lesing, og gir bedre læringsresultater. 

4) Lærerkompetanse- en nøkkelfaktor 

Lærernes kompetanse på lesing er en avgjørende forutsetninger i arbeidet. Uten 

lærerkompetansen, primært i norskfaget, men i økende grad også i andre fag, er på plass, 

oppnår man ikke forbedrede resultater. 

5)”Den andre leseopplæringen” må styrkes. 

Lesearbeid må bli noe som pågår systematisk gjennom hele det 13-årige opplæringsløpet, 

ikke noe man ”er ferdig med” etter fjerde årstrinn i grunnskolen. 

6) Lesing i kontekst 

Lesing som aktivitet må settes inn i en større sammenheng, gjennom bevisst kobling til andre 

fag, til lokalsamfunn og gjennom å dra ulike aktører inn i arbeidet. 

34

Veien er målet? 

De viktigste resultatene man kan håpe på å oppnå gjennom en tidsavgrenset satsing som 

GRFL, er å få på plass varige bedre tiltak, rutiner og metoder på området. Leseplaner som 

mange skoler har utarbeidet, er et slikt konkret resultat av tiltaksplanen som på sikt kan bidra 

til at skolene arbeider kvalitativt annerledes med lesing. Jevnlig kartlegging av elevene for å 

vite hvor man kan sette inn innsatsen rettet mot dem som trenger det mest. Leseplanen bør 

derfor inneholde rutiner for hvordan man kan følge opp enkeltelever, grupper av elever etter 

kartlegging. 

Mange informanter i evalueringen har pekt på hvor sentrale foreldrene er som støttespillere i 

sine barna tidlige og fortsatte leseopplæring. Å finne gode grep for hvordan man kan 

bevisstgjøre foreldregrupper om dette, og å trekke dem bedre inn i arbeidet, i samspill med 

skolen, er en hovedutfordring. 

Evalueringen har avdekket et behov for bedre systemer for kompetanseoverføringer mellom 

høyskoler og skoler. 

Mange av informantene, både i de kvalitative og kvantitative undersøkelsene, etterlyser 

dessuten sterkere medvirkning fra skoleeier. Skoleeier oppfattes av mange som ofte som 

passiv. Skoleeier må inn i en aktiv rolle i lesenettverkene rundt skolen, også for å gjøre veien 

fra høgskole til skole kortere. Samtidig viser den avsluttende breddeundersøkelsen også at 

skoleeier har blitt mer aktive i arbeidet i løpet av planperioden, Det er viktig at skoleeier 

fortsetter med dette framover. Dette for å hjelpe skolene til å holde fokuset på lesing oppe. 

Materialisert lesing? 

God tilgang på litteratur og tett samarbeid med skole- og folkebiblioteket, er sentralt i arbeidet 

med lesing. Materialiserte lesetiltak gir styrke og stabilitet til arbeidet. 

Slike materielle spor kan være planer, retningslinjer, en bestemt metodikk, fysiske 

møteplasser, rutiner eller objekter, konkrete bøker og annet læremiddel som inngår i den 

normale skolehverdagen. 

Eksisterende leseplaner er en annen form for spor i lesearbeidet. 

Ulike faste rutiner for lesearbeidet som for eksempel ”Lesekvarten” og andre faste, gjerne 

daglige tidspunkter, for øremerking for lesing er andre materielle føringer som bidrar til å 

holde fokus oppe. 

Skolebiblioteket kan gjøres til en sentral materialitet rundt lesing. Dette fordrer at biblioteket 

er velutstyrt, og oppfattes som relevant både for elever og lærere. Skolebiblioteket må ha et 

variert utvalg av bøker , både for lyst- og nyttelesing, tilpasset ulike elevers ønsker og behov. 

Faste lesekampanjer, med materiale av ulik art, som går til faste tidspunkter hvert år, er tiltak 

som mange har gode erfaringer med, nettopp fordi det blir noe fast, noe materialisert de kan 

bygge rundt. 

Systematikk, kompetanse og sammenheng- Noen anbefalinger 

At GRFL er over, må ikke få lov til å bety at man slapper av i arbeidet. GRFL utgjorde bare 

startpunktet for et langvarig arbeid. Det er viktig at man nå fortsetter å arbeide langsiktig, 

målrettet og sammenhengende, med mindre vekt på tidsavgrensede skippertak. 

Når det gjelder kompetanseheving, vil det være nødvendig å tenke helhet og system. 

Lesekompetansen må heves i hele det 13-årige skoleløpet, og i barnehagen. I tillegg til 

spisskompetanse på grunnleggende leseopplæring, vil det være behov for økt kompetanse på 

lesing som grunnleggende ferdighet i andre fag enn norsk, og på kompetanseutvikling og 

metodeutvikling rundt den ”2.leseopplæring”, altså den oppfølgende leseopplæring ut over 

4.trinn. Mye tyder på at den største utfordringen i leseopplæringen i dag ligger nettopp der. 

35

Vedlegg 10 

Nyere undersøkelser om gutter og lesing 

I evalueringen av Gi rom for lesing går det fram at gutters leseferdighet har hatt en betydelig 

bedring i perioden 2003-2007. Dette har en klar forbindelse med at mange skoler har 

gjennomført lesestimuleringstiltak i perioden. Dette slår særlig positivt ut for guttenes 

vedkommende . Tendensene i undersøkelsen ”Jeg leser aldri- men jeg leser alltid” viser at 

skolen ser ut til å være en svært viktig arena for lesestimulering- viktigere enn både 

biblioteket og lesing i hjemmet. I barnehagen må ikke gutter få velge seg bort fra 

leseaktiviteter. Det viser undersøkelser at mange barnehager gjør. Hvis vi gjør en del 

lesaktiviteter obligatoriske også i barnehagen viser undersøkelser at vi kan minske forskjellen 

mellom gutter og jenter når det gjelder den språkkompetansen de har når de begynner på 

skolen. 

Hvordan opplever gutter seg selv som lesere? 

Mange gutter vegrer seg for å karakterisere seg som en seg som ”en leser”. Det å være en 

leser, mente mange gutter, var ensbetydende med å lese skjønnlitteratur. Kanskje er det slik at 

”en leser” forbindes med egenskaper som gutter ikke liker å identifisere seg med, særlig i 

ungdomsalderen. Skolen har kanskje lagt for stor vekt på lesing av skjønnlitteratur og at de 

har definert lesing for snevert. Vi vet at gutter ofte leser for å finne ut av ting (nyttelesing), 

mens jenter ofte leser for leve seg inn i innholdet(identitetslesing) 

Det utvidete lesebegrepet: 

Lesing har ofte vært definert som lesing i bok. Men stadig mer av lesing i dag foregår på 

skjerm, enten det er PC-skjermen, mobiltelefon er iPod-en. Hvis vi legger det utvidete 

lesebegrepet til grunn viser nyere undersøkelser at myten om at gutter leser mindre ikke 

stemmer. 

Dataspill som lesestimulering 

I Medietilsynets kartlegging av 8-18-åringers bruk av elektroniske medier(Trygg bruk 

undersøkelsen) svarer 85% av guttene at de bruker Internett til å spille spill. Det tilsvarende 

tallet for jenter er 68 %. Utbredelser av dataspill og andre kommunikasjonsverktøy på 

internett, er en av hovedgrunnene til at dagens barn og unge ikke lenger leser så mye bøker. 

I stadig økende grad er fortellingen blitt et mediefenomen som ikke lenger er begrenset til 

boka, men som opptrer på en bred medieplattform bestående av bøker, blader og tegneserier, 

nettsteder og dataspill og filmer. 

Boka eller spillet? Ja, takk begge deler 

Når man spiller dataspill, orienterer man seg romlig ved hjelp av syns- , hørsels- og 

berøringssansen. Opplevelsen av en litterær tekst er derimot avhengig av leserens evne til å 

lage seg bilder og leve seg inn i tekstens univers. 

Trolig gjør vi lurt i å åpne døra mer for både spill, tegneserier og grafiske fortellinger i skolen 

og i leseopplæringa- så lenge dette kan kombineres med en vektlegging av kvalitetene ved å 

lese den nakne, svarte teksten på papir, som verken har bilder eller knapper eller lyd. 

Motivasjonsfaktor er å være omgitt av en kultur for samtaler om bøker, spill, nedlasting av 

spill etc. 

Trolig vil et utvidete lesebegrep gjøre at flere gutter ser på seg selv som ”en leser”. 

36

Vedlegg 11 

Kartlegging av leseferdighet 

Resultater av obligatoriske lesetester 

Forside 

Elevoversikt 

Samleside 

Leselogg 

NB! Leseloggen finnes på skolens datasystem. 

37

Leseplan for Nore & Uvdal kommune 2009-2012 - Fronter

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?