Kjeller vedlegg 10 - Statens strålevern

Dokument ID: KP-05-196/2010 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 1
KP 05-196/rev.2 2010
Gradering: Åpen unntatt figurene
SIKKERHETSRAPPORT
FOR
METALLURGISK LABORATORIUM II
Desember 2010

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 7
2 Personell og Ansvar 9
2.1 Generelt ............................................................................................................ 9
2.2 Administrerende direktør ................................................................................. 9
2.3 Overordnede stillinger i sektoren ................................................................... 10
2.3.1 Prosjektleder for Haldenprosjektet ..................................................... 10
2.3.2 Forskningsdirektør .............................................................................. 10
2.4 Avdelingssjef .................................................................................................. 11
2.5 Driftssjef ......................................................................................................... 12
2.6 Eksperimentaliststab ....................................................................................... 12
2.7 Gruppeledere/Driftsingeniører ....................................................................... 12
2.7.1 Gruppeleder – Brenselsproduksjon .................................................... 13
2.7.2 Gruppeleder – Celleanlegg og infrastruktur ....................................... 13
2.7.3 Gruppeleder – Materialkarakterisering .............................................. 14
2.8 Opplæring av personalet i Met.Lab.II ............................................................ 14
2.9 Andre støtte funksjoner .................................................................................. 15
2.9.1 Materialregnskapsførere (Safeguards) ................................................ 15
2.9.2 Sikkerhetskomité ................................................................................ 15
2.9.3 Strålevernsjef ...................................................................................... 16
2.9.4 Kritikalitetsfysiker .............................................................................. 16
3 Beskrivelse - bygning og installasjoner 16
3.1 Generelt .......................................................................................................... 16
3.2 Soneinndeling ................................................................................................. 17
3.2.1 Strålevern – soneinndeling ................................................................. 17
3.2.2 Branntekniske soner ........................................................................... 18
3.2.3 Kritikalitetssoner ................................................................................ 18
3.2.4 Driftsområder...................................................................................... 18
3.3 Ventilasjonsanlegg – (hovedanlegg) .............................................................. 19
3.3.1 Friskluftstilførsel (unntatt brenselsproduksjon) ................................. 19
3.3.2 Avtrekksanlegget (unntatt brenselsproduksjon) ................................. 20
3.4 Ventilasjonsanlegg for UO2-pelletproduksjon ............................................... 22
3.5 Trykkluftsanlegg ............................................................................................ 22
3.6 Strømforsyning ............................................................................................... 22
3.7 Nødstrøm ........................................................................................................ 23
3.8 Vann, sanitær, varme ...................................................................................... 23
3.8.1 Vanntilførsel ....................................................................................... 23
3.8.2 Avløp av inaktivt avfallsvann ............................................................. 23
3.8.3 Lavaktivt avfallsvann ......................................................................... 23
3.8.4 Sanitær ................................................................................................ 24
3.8.5 Varme ................................................................................................. 24
3.9 Branndeteksjon og brannslukningssystem ..................................................... 24
3.9.1 Branndeteksjon ................................................................................... 25
3.9.2 Brannslukningssystem ........................................................................ 25

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 3
3.9.3 Sprinkleranlegg ................................................................................... 25
3.10 Alarmanlegg ................................................................................................... 26
3.10.1 Lufttrykk monitorering – undertrykk ................................................. 26
3.10.2 Luft- og strålemonitoreringsanlegg .................................................... 27
3.10.3 Nivåkontroll i tanker for aktivt avfallsvann ....................................... 28
3.10.4 Brannvarslingsanlegg ......................................................................... 28
3.10.5 Innbruddsalarm ................................................................................... 28
3.10.6 Driftsalarm, brenselsproduksjon ......................................................... 28
3.10.7 Driftsalarm, trykkluftforsyning .......................................................... 28
4 Beskrivelse - Laboratorier og utstyr 28
4.1 Generelt .......................................................................................................... 28
4.2 Ikke kontrollerte områder ............................................................................... 28
4.3 Adkomst og påkledning til de kontrollerte områdene .................................... 29
4.4 Brenselsproduksjon ........................................................................................ 29
4.4.1 Pulverpreparering og –pressing (112) ................................................ 29
4.4.2 Sintringsrom (113) .............................................................................. 29
4.4.3 Sliping (127) ....................................................................................... 29
4.4.4 Kvalitetskontroll (122) ....................................................................... 29
4.4.5 UO2-lager (121) .................................................................................. 30
4.5 Alfa laboratorium ........................................................................................... 30
4.6 Betongcelleanlegg .......................................................................................... 31
4.6.1 Betongcellene ..................................................................................... 31
4.6.2 Manipuleringshall ............................................................................... 33
4.6.3 Vedlikeholdsrom for kraftmanipulator ............................................... 33
4.6.4 Vedlikeholdsområde ........................................................................... 33
4.6.5 Tønnerom ............................................................................................ 33
4.6.6 Transportsluse ..................................................................................... 34
4.6.7 Lager for brukt brensel ....................................................................... 34
4.6.8 Installasjoner i 2. etasje/loft ................................................................ 34
4.7 Alfa-Gamma laboratorium ............................................................................. 34
4.7.1 Blycelle I (kuttecelle) ......................................................................... 35
4.7.2 Blycelle II ........................................................................................... 35
4.8 Materialkarakterisering .................................................................................. 36
4.8.1 Metallografi ........................................................................................ 36
4.8.2 Elektronmikroskopi (SEM) ................................................................ 36
4.8.3 Mekanisk testing ................................................................................. 37
4.9 Transportbeholdere og traller ......................................................................... 37
4.10 Nøkkeldata for drift av anlegg........................................................................ 37
5 Arbeidsbeskrivelse 37
5.1 Arbeidsprosedyre for UO2-pelletproduksjon ................................................. 38
5.1.1 Pulverpreparering. Rom 112 .............................................................. 38
5.1.2 Pulverpressing. Rom 112 .................................................................... 39
5.1.3 Sintring. Rom 113............................................................................... 39
5.1.4 Sliping. Rom 127 ................................................................................ 40
5.1.5 Kvalitetskontroll. Rom 122 ................................................................ 40
5.1.6 Spesialprosesser. Rom 112 ................................................................. 40

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 4
5.2 Innkapsling av MOX-brensel ......................................................................... 40
5.3 Ombygging og instrumentering av brukte brenselstaver ............................... 40
5.3.1 Dreiing, kapping, sliping og uttak av brensel (defueling) .................. 41
5.3.2 Boring i bestrålt brensel ...................................................................... 41
5.3.3 Sveising, tørking, gassfylling og tetthetskontroll ............................... 41
5.3.4 Fresing ................................................................................................ 41
5.4 Undersøkelse av brukt brensel ....................................................................... 42
5.4.1 Etterbestrålingsundersøkelse - Operasjoner i betongcellene. ............. 42
5.4.2 Etterundersøkelse - operasjoner i blycellene ...................................... 44
5.5 Undersøkelse av radioaktive materialprøver .................................................. 44
5.6 Transport av nukleært materiale ..................................................................... 45
5.6.1 Ekstern transport av aktivt materiale .................................................. 45
5.6.2 Transporter av aktive materialer innenfor IFE-Kjeller området......... 45
5.6.3 Transport av aktive materialer innen Met.Lab.II................................ 46
5.6.4 Transport av ubestrålt fissilt materiale ............................................... 46
5.7 Avfallshåndtering ........................................................................................... 47
5.7.1 Håndtering og lagring av lavaktivt avfall ........................................... 47
5.7.2 Håndtering og lagring av høyaktivt, fast avfall og brukt brensel ....... 47
5.8 Drift og vedlikehold ....................................................................................... 47
6 Kritikalitetssikkerhet 48
6.1 Soneinndeling ................................................................................................. 49
6.1.1 Brenselsproduksjon ............................................................................ 50
6.1.2 Materialkarakterisering....................................................................... 50
6.1.3 Celleanlegget ...................................................................................... 51
6.1.4 Lagringsbrønner ................................................................................. 51
6.2 Administrativ kontroll .................................................................................... 51
7 Strålevern 52
7.1 Kontrollerte områder - soneinndeling ............................................................ 52
7.2 Strålevernsregler for arbeid i kontrollerte og aktive områder ........................ 52
7.3 Adgang til betongcellene ................................................................................ 53
7.4 Strålevernovervåking – Instrumentering ........................................................ 53
7.4.1 Ramona – Luftkontaminering og stråling ........................................... 53
7.4.2 Luftkontaminering .............................................................................. 54
7.4.3 Doserate (-stråling) ........................................................................... 54
7.4.4 Kontamineringsmonitorer ................................................................... 55
7.4.5 Kritikalitetsdosimetre ......................................................................... 55
7.4.6 Mobilt strålevernsutstyr ...................................................................... 55
7.5 Kontamineringskontroll.................................................................................. 56
7.6 Personkontroll ................................................................................................ 56
7.7 Strålevernregler ved transporter ..................................................................... 56
8 Utslipp, kontaminering og stråling ved normal drift 57
8.1 Utslipp av gassformede fisjonsprodukter ....................................................... 58
8.2 Spredning av radioaktive partikler ................................................................. 58
8.3 Kontaminering utenfor cellene ....................................................................... 58
8.4 Kontaminering ved UO2-produksjonsanlegg ................................................. 59

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 5
8.5 Kontaminering i alfa laboratoriet (240) ......................................................... 59
8.6 Strålingsfelt .................................................................................................... 59
8.6.1 Betongcellene ..................................................................................... 60
8.6.2 Blycelle I (Kuttecelle) ........................................................................ 60
8.6.3 Blycelle II ........................................................................................... 60
8.6.4 Metallograficellene ............................................................................. 61
8.7 Konsekvens ved normal drift ......................................................................... 61
9 Driftsforstyrrelser 61
9.1 Strømstans ...................................................................................................... 61
9.1.1 Konsekvenser for avtrekksanlegget .................................................... 61
9.1.2 Svikt i nødstrømstilførselen ................................................................ 61
9.2 Svikt i trykkluftsforsyning ............................................................................. 62
9.3 Instrumentfeil (RaMona) ................................................................................ 62
10 Uhellsanalyse 62
10.1 Referanseuhell ................................................................................................ 63
10.1.1 Beskrivelse og forutsetninger ............................................................. 64
10.1.2 Nuklider og aktivitetsfordeling i filtrene ............................................ 64
10.1.3 Utslipp til omgivelsene, spredning og doser til befolkningen ............ 66
10.1.4 Oppsummering doseresultater fra beregningene ................................ 68
10.1.5 Doser og tiltak .................................................................................... 68
10.1.6 Vurdering av referanseuhellet ............................................................ 69
10.2 Brann i cellene ................................................................................................ 69
10.2.1 Brann i betongcellene ......................................................................... 70
10.2.2 Brann i Blycelle I ................................................................................ 71
10.2.3 Brann i Blycelle II .............................................................................. 71
10.2.4 Brann i Metallograficelle .................................................................... 72
10.3 Brann i bygningen utenfor cellene ................................................................. 72
10.3.1 Brann i UO2-produksjonsanlegg ......................................................... 72
10.4 Eksplosjon ...................................................................................................... 73
10.5 Oversvømmelse .............................................................................................. 73
10.6 Transportuhell ................................................................................................ 73
10.6.1 Interne transporter .............................................................................. 73
10.6.2 Uhell under lasting og lossing av brønner .......................................... 74
10.6.3 Uhell ved transport mellom Met.Lab.II og JEEP ............................... 75
10.7 Kritikalitetsuhell ............................................................................................. 75
11 Fysisk beskyttelse 76
12 Referanser 77

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 6
Vedlegg 79
Tabell 1 Nøkkeldata for NMAT bygg 18, Met.Lab.II ...................................... 79
Tabell 2 Konsekvenser av mulige uhell ............................................................ 79
Tabell 3 Grenseverdier kontaminasjonsnivåer i sonene ................................... 79
Oversikt 1 Strålevernsmonitoreringen ................................................................. 79
Figur 1.1 Områdeplan for IFE, Kjeller ............................................................... 79
Figur 2.1 Organisasjonskart ............................................................................... 79
Figur 3.1 Branntekniske soner – Loftsetasje ...................................................... 79
Figur 3.2 Branntekniske soner – Første etasje ................................................... 79
Figur 3.3 Branntekniske soner – Kjeller etasje .................................................. 79
Figur 3.4 Avsug og innluft – Loftsetasje ........................................................... 79
Figur 3.5 Avsug og innluft – Første etasje ......................................................... 79
Figur 3.6 Avsug og innluft – Kjeller etasje ........................................................ 79
Figur 3.7 Vanntåke og avløpssystem – Loftsetasje ............................................ 79
Figur 3.8 Vanntåke og avløpssystem – Første etasje ......................................... 79
Figur 3.9 Vanntåke og avløpssystem – Kjeller etasje ........................................ 79
Figur 3.10 Avtrekksanlegget fra betongcellene (AV1, AV 2A/2B) .................... 79
Figur 3.11 Avtrekksanlegget fra kontrollerte områder, blyceller og
hanskebokser m.m. (AV3, AV4) ........................................................ 79

1 Innledning
Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 7
Sikkerhetsrapport for Metallurgisk Laboratorium II
Metallurgisk laboratorium II (Met.Lab.II) ligger i nordre ende av IFEs område på Kjeller i
Skedsmo kommune. Bygningen er plassert mellom Radavfallsanlegget og
Kjemi/geologibygg. Bygningens plassering er vist i områdeplanen, (IFE tegning nr. 35062)
se Fig. 1.1. Kjelleranleggenes beliggenhet, områdebeskrivelse og konsekvenser av
anleggenes drift er beskrevet i Konsekvensutredningen utgitt i desember 2004 /1/ og
Redegjørelsen /29/.
Met.Lab.II ble bygget i perioden 1961-1963 og har siden vært i kontinuerlig drift.
Laboratoriet er bygget og utstyrt for at det kan arbeides der med sterk radioaktive materialer.
Stråledosene som personalet påføres holdes så lave som mulig og under de nasjonale
dosegrensene for yrkeseksponerte. I hovedsak består arbeidet i å undersøke, måle og
karakterisere eksperimentelt brensel etter bestråling i Haldenreaktoren. Etterbestrålings
undersøkelser og målingene utføres inne i skjermede celler/rom ved hjelp av
mekaniske/elektriske manipulatorer. Videre fremstilles det kjernebrensel for
Haldenreaktoren og JEEP II. Laboratoriet inneholder bl.a. følgende anlegg/utstyr:
- Betongceller og blyceller for behandling og undersøkelse av brukt brensel og
radioaktive materialer
- Hanskebokser og avtrekksskap for behandling av ferskt brensel og lavaktive
materialer
- Lagringsbrønner for brukt brensel og høyaktivt avfall
Alle anlegg er utstyrt slik at arbeidene kan utføres med sikkerhet mot stråling eller
spredning av radioaktivt materiale utenfor de permanente aktive områdene. Et viktig middel
til opprettholdelse av sikkerheten i laboratoriet er ventilasjonsanlegget. Ved hjelp av
ventilasjonsanlegget er bygningen oppdelt i trykksoner, som medvirker til å hindre
kontaminering eller spredning av radioaktive partikler.
De første undersøkelser av aktive materialer startet i 1965 og laboratoriet har vært i
kontinuerlig drift siden den tid. Arbeidet med radioaktive komponenter utføres normalt med
tenger eller master-slave manipulatorer i betong- eller blyskjermede celler. Lavaktive
materialer og ubestrålt brensel kan behandles i avtrekksskap, hanskebokser e.l.
De mest radioaktive brenselselementer man kan arbeide med, i våre betongceller kan
inneholde en total radioaktivitetsmengde på opptil 4 PBq (P=peta=10 15). Skjermingseffekten
av celleveggene hindrer uakseptabelt strålenivå i betjeningsområdene på utsiden av
cellene.
Driften siden 1965 har gitt erfaring med anlegget og utstyret for en sikker håndtering av
brukt brensel, og sterkt radioaktive strålingskilder og fissilt materiale. Det har i disse årene
ikke forekommet uhell som har ført til spredning av radioaktivitet eller medført betydelige

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 8
komplikasjoner. Strålingseksponeringen til staben har hele tiden ligget under de nasjonale
krav og ICRP’s anbefalte dosegrenser for yrkeseksponerte. Den effektive kollektivdose pr.
år for Met.Lab.II’s stab har i femårsperioden 2005-2009 variert mellom 14 og 27 mSv.
Staben har i samme tidsperiode variert mellom 11-13 personer. Den individuelle
gjennomsnittlige persondose pr. år i den samme periode har vært 1,1 – 2,2 mSv. Den
høyeste årlige individdose har i perioden variert mellom 3,8 og 8,2 mSv.
Arbeidene utført på laboratoriet er normalt på oppdrag for Haldenreaktorprosjektet (HRP),
eller de enkelte organisasjoner i HRP og inngår som en del av forskningsprogrammet knyttet
til Haldenreaktoren. Oppgavene som utføres i Met.Lab.II er:
- Produksjon av UO2-pellets (fra ubestrålt uranpulver)
- Innkapsling av MOX-brensel
- Ombygging (re-fabrikering) og instrumentering av brukte brenselsstaver
- Etterundersøkelse av brukte brenselselementer og brenselstaver
- Undersøkelse av konstruksjonsmaterialer (ikke fissile materialer)
- Avfallshåndtering
- Håndtering og midlertidig lagring av brukt brensel og høyaktivt avfall
Håndtering, bearbeiding og lagring av fissilt materiale skjer i henhold til et detaljert
regelverk. Laboratoriet er underlagt kontroll og inspeksjon av fissile materialer av det
internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og det nasjonale kontrollorganet Statens strålevern.
I Met.Lab.II inngår “Lager for brukt brensel”. Det er utgitt en egen sikkerhetsrapport for
IFEs lagre for brukt brensel /2/. I denne rapporten tas lageret med i den utstrekning det er
naturlig for sammenhengen i det som beskrives. Brensel som lagres er standard brensel fra
JEEP II reaktoren og eksperimentelt brensel fra Haldenreaktoren. Lageret består av 84
vertikale stålrør støpt inn i en betongblokk. Lagringsdelen av betongblokken ligger under
bakkenivå, og er lukket med skjermingsplugger av bly. Området rundt lageret er svakt
hellende og asfaltert. Dette lageret har tatt hånd om alt brukt brensel som er undersøkt eller
mottatt i laboratoriet siden 1965. Primo 2010 er det lagret ca. 1700 kg bestrålt brensel i dette
anlegget.
Organisatorisk drives Met.Lab.II av Avdeling for Nukleær Materialteknologi.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 9
2 Personell og Ansvar
2.1 Generelt
Met.Lab.II drives av Avd. Nukleær Materialteknologi (NMAT). Organisasjonsplanen er
gjengitt i Figur 2.1.
Linjeorganisasjonen for sikkerhet i Avd. NMAT består av avdelingssjefen, driftssjefen samt
tre gruppeledere, en for hver driftsgruppe. Driftsgruppenes arbeids- og ansvarsområder er:
- Brenselsproduksjon
- Celleanlegg og infrastruktur
- Materialkarakterisering
Interne kontroll-, rådgivnings- og støttefunksjoner/avdelinger av betydning for NMAT og
dets drift er:
- Sikkerhetssjef med sikkerhetskomité
- Kritikalitetsfysiker
- Avdeling Elektronstrålesveising og mekanisk verksted (EBMV)
- Avdeling Miljø- og strålevern (VERN)
- Avdeling Miljøteknologi (MILJØ)
- Avdeling Reaktordrift (REAK)
- Avdeling Sikkerhet og kvalitetssikring (SiKval)
- Avdeling Bygg og vedlikehold (BoV)
- Avdeling Eksperimentplanlegging og rapportering (EPR)
- Avdeling Eksperimentsystemer (TRDP)
- Avdeling Eksperimentteknikk (EE)
- Avdeling Reaktordrift og vedlikehold (ROE)
Avdeling Reservoar- og leteteknologi (ReLe) betjener og disponerer Blycelle IIA i -
laboratoriet. Avd. NMAT er ansvarlig for hele Met.Lab.II, og er overordnet avd. ReLe i alle
spørsmål hva gjelder sikkerhet og drift av laboratoriet.
2.2 Administrerende direktør
Administrerende direktør har det overordnede ansvar for at virksomheten i Met.Lab.II drives
i samsvar med konsesjonskrav og tilhørende vilkår, lover og forskrifter og fastsatte krav i
Sikkerhetsrapporten.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 10
2.3 Overordnede stillinger i sektoren
2.3.1 Prosjektleder for Haldenprosjektet
Prosjektleder for Haldenprosjektet har et direkte og løpende ansvar overfor adm. direktør
for at Instituttets virksomhet i Halden inkludert avd. NMAT’s anlegg på Kjeller foregår i
henhold til administrativt vedtak 026.
Prosjektleder for Haldenprosjektet er ansvarlig for at det foreligger godkjente
sikkerhetsrapporter for de konsesjonsunderlagte anleggene. Prosjektlederen skal holde
adm. direktør løpende orientert om den nukleære virksomheten i Halden, spesielt
Haldenreaktoren, og NMAT’s anlegg på Kjeller.
Prosjektleder for Haldenprosjektet skal skriftlig forelegge sikkerhetssjefen alle saker om
konsesjonsunderlagte anlegg i Halden som skal til behandling i Sikkerhetskomiteen, i
henhold til administrativt vedtak 058.
Prosjektleder for Haldenprosjektet skal årlig utarbeide en rapport til sikkerhetssjefen som
skal omhandle siste års sikkerhetsarbeid ved de konsesjonsunderlagte anleggene, dvs.
Haldenreaktoren og NMAT’s anlegg.
2.3.2 Forskningsdirektør
Forskningsdirektør for sektor Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) skal følge opp
sikkerhetsarbeidet innenfor egen sektor.
Forskningsdirektør har direkte og løpende ansvar overfor adm. direktør for at all virksomhet
innenfor egen sektor gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk.
Forskningsdirektør Nukleær Sikkerhet og Pålitelighet har direkte og løpende ansvar overfor
Prosjektleder for Haldenprosjektet for at all virksomhet innenfor egen sektor gjennomføres i
henhold til gjeldende regelverk. Forskningsdirektøren har rett og plikt til å rapportere
sikkerhetsspørsmål direkte til adm. direktør hvis dette anses nødvendig.
Forskningsdirektør skal sørge for at det foreligger godkjente sikkerhetsrapporter for
konsesjonsunderlagte anlegg og for andre anlegg/laboratorier som kan ha sikkerhetsmessig
betydning. Forskningsdirektør skal påse at nødvendig sikkerhetsdokumentasjon er
implementert innenfor egen sektor.
Forskningsdirektør skal skriftlig fremlegge for sikkerhetssjefen saker til behandling i
Sikkerhetskomitéen i henhold til administrativt vedtak 058. Forskningsdirektøren kan velge
å la ansvarlig avdelingssjef fremføre sakene i Sikkerhetskomitéen. Saker som i henhold til
Arbeidsmiljøloven skal behandles av Arbeidsmiljøutvalgene, skal oversendes utvalgene
(Halden eller Kjeller).
Forskningsdirektør skal sørge for at medarbeiderne i sektoren har tilstrekkelig kompetanse
til å drive/utføre virksomheten på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
Forskningsdirektør med ansvar for konsesjonsunderlagte anlegg skal årlig utarbeide en
rapport til sikkerhetssjefen som omhandler siste års sikkerhetsarbeid ved anlegget.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 11
Dersom forskningsdirektør på bakgrunn av informasjon om sektorens anlegg eller
laboratorier finner sikkerhetsmessige forhold som ikke er akseptable, skal forskningsdirektør
stanse driften av disse inntil tilfredsstillende sikkerhetsnivå er gjenopprettet.
2.4 Avdelingssjef
Avdelingssjefen rapporterer til sektordirektøren for NUSP. Avdelingssjefen har ansvaret for
at det daglige arbeidet på NMAT skjer innenfor rammen av IFEs instrukser og regelverk.
Avdelingssjefen skal sørge for at sektordirektøren og adm. direktør orienteres om forhold av
vesentlig betydning for sikkerhet eller for anleggets virksomhet for øvrig.
Avdelingssjef er ansvarlig for sikkerheten i Met.Lab.II og for at drift og vedlikehold skjer i
overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, sikkerhetsrapportene, arbeidsprosedyrer,
IFEs kvalitetssikringssystem og andre relevante reglementer.
Avdelingssjefen påser at det utarbeides avdelingsinterne instrukser og retningslinjer i
tilstrekkelig omfang, samt at drift og vedlikehold av anlegg og utstyr skjer på forsvarlig
måte. Avdelingssjefen er ansvarlig for at strålingsbelastningen av personalet holdes så lavt
som rimelig mulig (ALARA-prinsippet, As Low As Reasonably Achievable) og under
norske dosegrenser.
Avdelingssjefen skal godkjenne installering av nytt utstyr og innføring av nye
arbeidsprosedyrer - eventuelt etter innhenting av godkjennelse fra overordnede eller andre
med kontroll/tilsynsmyndighet når dette er påkrevet.
Avdelingssjefen er ansvarlig for at kritikalitet er vurdert og reglement utarbeidet for alle
relevante områder i laboratoriet.
Avdelingssjefen er videre ansvarlig for ansettelse av laboratoriets personell og for
opplæring.
Avdelingssjefen skal utarbeide forslag til budsjetter og årsplaner for anlegget, og spesifisere
nødvendige ressurser, slik at drift og vedlikehold kan skje på forsvarlig måte.
Avdelingssjefen er hovedansvarlig for den faglige virksomheten i avdelingen og deltar selv
også i oppdragsgjennomføringen.
Avdelingssjefen har ansvar for at kvalitetssikringssystem for NMAT er på plass.
Dersom det oppstår forhold som ikke er sikkerhetsmessig akseptable ved avdelingens anlegg
eller laboratorier, skal avdelingssjef stanse driften av disse og gjennomføre tiltak for å
gjenopprette tilfredsstillende sikkerhetsnivå, før ny drift igangsettes.
Det er utnevnt en stedfortreder for avdelingssjefen, for tiden er stedfortredende avd. sjef
også kvalitetssystemkontakt 2 (KSK 2, faglige arbeider) for avdelingen.

2.5 Driftssjef
Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 12
Driftssjefen er ansvarlig overfor avdelingssjefen for daglig sikker drift og vedlikehold av
laboratoriets anlegg og utstyr i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og IFEs
regelverk. Driftssjefen informerer avdelingssjefen om drift og forhold som har betydning for
sikkerheten i anlegget. Driftssjefen deltar selv også i oppdragsgjennomføringen.
Driftssjefen er ansvarlig overfor avdelingssjefen for kontroll og oppfølging av at
strålingsbelastning av personalet holdes så lavt som rimelig mulig (ALARA) og under de
norske dosegrenser.
Driftssjefen har kontrollansvaret for at de begrensninger som gjelder for lagring og
håndtering av fissile materialer i laboratoriet blir fulgt (kap. 6). Driftssjefen skal på forhånd
godkjenne mottak og forsendelse av fissilt materiale, og deriblant også forflytting av fissilt
materiale mellom de etablerte driftsområdene.
Driftssjefen bidrar i utarbeidelsen av opplæringsprogrammet for personellet.
Driftssjefen er ansvarlig for dokumentasjon, og er kvalitetssystemkontakt 1 (KSK 1,
Sikkerhet/HMS) for avdelingen.
Driftssjefen bidrar i forbereding av saker fra Met.Lab.II's anlegg eller virksomhet som skal
legges frem for sikkerhetskomiteen.
2.6 Eksperimentaliststab
Disse personene, utnevnes som oppdragsledere, og har det faglige ansvar overfor
avdelingslederen for planlegging og gjennomføring av oppdragene, og for utvikling av nye
og forbedring av eksisterende undersøkelsesmetoder. De er involvert i videreutvikling av
kvalitetssikringssystemet og for opplæring av nye medarbeidere. De er faglig foresatte for
det øvrige personellet. De deltar selv i oppdragsarbeidet i laboratoriet i samarbeid med den
øvrige staben. Oppdragslederne skal sørge for at driftssjefen er informert om planlagte og
pågående arbeider.
Det presiseres at linjeansvaret for sikkerhetsaspektet av den praktiske gjennomføringen av
arbeidet i laboratoriet går direkte mellom gruppelederne og driftssjefen. (kap. 2.7)
2.7 Gruppeledere/Driftsingeniører
Den daglige virksomheten i Met.Lab.II er organisert i tre driftsgrupper med hver sin leder
som rapporterer og er ansvarlig overfor driftssjefen for sikkerheten ved virksomheten i sin
gruppe. Gruppelederen i de tre driftsgruppene er driftsingeniøren. De skal sørge for en
sikker og effektiv daglig virksomhet i sitt område. Gruppelederen dekker i sitt område
oppdragsgjennomføring, drift og vedlikehold, strålevernsoppgaver og kontroll med
oppbevaring/lagring av fissilt materiale.
Gruppeledere har myndighet til å stanse arbeidet i sitt driftsområde såfremt de mener at det
innebærer en sikkerhetsmessig risiko. Gruppelederen skal umiddelbart forelegge saken eller
beskrive situasjonen for driftssjefen / avdelingssjefen, eventuelt strålevernsjefen.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 13
Gruppelederen skal informeres av eksperimetalister og driftssjefen, og holde seg selv
informert om arbeid som skal foregå i hele laboratoriet.
Gruppelederne holder driftssjefen informert om alt planlagt og pågående arbeider samt
sikkerhets-, drift- og vedlikeholds status i sitt ansvarsområde. Nye arbeidsoperasjoner og
nytt utstyr skal godkjennes av driftssjefen.
Alle gruppelederne har generelt følgende oppgaver:
- Tilrettelegging og utføring av arbeidet i sitt driftsområde
- Journalføre mottak og forflytting av fissilt material
- Gjennomføre aktive transporter internt og mellom driftsområdene
- Vedlikehold av utstyr og anlegg
- Opplæring av personell
- Oppdatering av KS-systemet
2.7.1 Gruppeleder – Brenselsproduksjon
Driftsansvaret dekker UO2-produksjonsanlegget. Gruppelederen har i tillegg til de generelle
oppgavene beskrevet foran spesielt følgende ansvar overfor driftssjefen:
- Driftsansvaret for UO2-produksjonsanlegget samt lede produksjon av nytt brensel.
Herunder å koordinere den delen av arbeidet som utføres i Metallurgisk
Laboratorium I i avdeling Elektronstrålesveising og mekanisk verksted (EBMV)
(montering, sveising, røntgenkontroll, lekkasjeprøving av brenselsstaver etc.)
- Driftsansvar for Alfa-laboratoriet i rom 240
- Driftsansvar for Lager for ubestrålt fissilt materiale i Lagerbygg II (egen
sikkerhetsrapport) /3/
- Forskriftsmessig å registrere, behandle og lagre ubestrålt fissilt materiale (pulver
og pellets)
- Holde en oppdatert lageroversikt av fissilt materiale i ansvarsområdet og følge de
begrensninger som er gitt i kapittel 6.1.1
-
2.7.2 Gruppeleder – Celleanlegg og infrastruktur
Driftsområdet omfatter betongcellene og --laboratoriet samt lagrene for brukt brensel med
tilhørende service og vedlikeholds områder. Bortsett fra Alfa-laboratoriet i rom 240 omfatter
ansvarsområdet hele det kontrollerte området i 1. og 2. etasje. Ytterligere inngår rommene
115, 116, 135 og 136 i kjelleren i dette driftsområdet.
Gruppelederen har i tillegg til de generelle oppgavene beskrevet foran spesielt følgende
ansvar overfor driftssjefen:

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 14
- Føre regnskap over alt fissilt materiale som til enhver tid befinner seg i
celleanlegget, i cellebrønner og lagerbrønnene i vedlikeholdsrom 226, samt fissilt
materiale som befinner seg i driftsområde Materialkarakterisering
- Føre regnskap over alt fissilt materiale som er lagret i hver enkelt lagerbrønn og
samlet i "Lager for brukt brensel". Egen sikkerhetsrapport. /2/
- Føre regnskap over alt fissilt materiale som er lagret i hver enkelt lagerbrønn og
samlet i JEEP I stavbrønn. Egen sikkerhetsrapport. /2/
- Etterfølge kritikalitetsreglementet ved oppbevaring og behandling av fissilt
materiale i cellene og ved overføring av slikt materiale mellom cellene og
lagerposisjoner
- Motta å klargjøre forsendelser av fissilt eller radioaktivt materiale
- Overvåking og registrering av ventilasjonsanleggets drift
- Sikker drift og vedlikehold av installasjonene i Met.Lab.II
- Samarbeide med Avd. Bygg og vedlikehold når det gjelder de bygningsmessige
forhold, herunder ventilasjonsanlegget, elektrisk installasjon, VVS osv.
- Utarbeide og oppdatere vedlikeholdsplaner for faste og bevegelige installasjoner
- Initiere fornying og modifikasjoner i laboratoriet for å forbedre
driftstilgjengelighet og sikkerhet
- Planlegge vedlikeholdsoppgaver sammen med driftssjefen og de andre
gruppelederne
- Overvåking og drift av anlegget for flytende avfall
- Drift av mekanisk verksted og vedlikeholdsrom for manipulatorer
- Drift og vedlikehold av installasjonene i teknisk rom 115 i samarbeid med avd.
Bygg og Vedlikehold
2.7.3 Gruppeleder – Materialkarakterisering
Driftsansvaret dekker laboratoriet i kjelleretasjen som omfatter metallografi, mikroskopi og
mekanisk testing. Gruppelederen har i tillegg til de generelle oppgavene beskrevet foran
spesielt følgende ansvar overfor driftssjefen:
- Føre regnskap over alt fissilt materiale i sitt driftsområde og rapportere dette til
driftsingeniøren for celleanlegg og infrastruktur.
- Holde en kronologisk oversikt over alle aktive prøver som befinner seg ved eller er
undersøkt på de ulike arbeidsstasjoner. (Metallografi, keramografi, kjemisk
analyse, mekanisk testing m.m.)
2.8 Opplæring av personalet i Met.Lab.II
Den enkelte medarbeider gjennomgår ved tiltredelse et omfattende opplæringsprogram (ref
QAS-rut008)som strekker seg over flere måneder. Avdelingens opplæringsplan følger
skriftlige rutiner som inngår i NMAT’s avdelingens ”Kvalitetssikringssystem (QAS), Grønn
del”. Den opplæringen hver ansatt har fått dokumenteres. (QAS-ktrl003)

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 15
Programmet inkluderer en generell del innen sikkerhet, risikovurdering, teoretisk og
praktisk strålevern og arbeidsmiljø. Denne foregår ved avdelingen i samarbeid med avdeling
HR og avdeling Miljø- og strålevern.
Videre definerer opplæringsplanen det individuelle opplæringsprogrammet for hver
nyansatt. Individuell opplæring og utvikling defineres av avdelingslederen sammen med den
enkelte ansatte. Ved opplæring innen eksperimentelt arbeid, sikkerhets-, drifts- og
vedlikeholdsarbeidet gjennomgås arbeidsoppgavene først sammen med erfarent personell.
Det er utarbeidet instruks for hver enkelt oppgave. Den videre læringsprosessen skjer etter
prinsippet praktisk læring. For drifts- og vedlikeholdsoppgaver har avdelingen et samarbeid
med avdeling Bygg og vedlikehold. Relevante personer har gjennomgått kurs for kranfører,
truckfører, førstehjelper og verneombud. Arbeidstilsynet krever dokumentert opplæring i
kjøring av truck og bruk av traverskran.
Den enkelte medarbeider i laboratoriet har ansvar for å følge regelverket og instrukser som
gjelder for avdelingen NMAT og instituttet. Spesielt nevnes her “Sikkerhetsrapporten for
Metallurgisk Laboratorium II”, ”Institutt for Energiteknikks beredskapsorganisasjon – Adm.
vedtak 081” /4/, “Beredskapsplan for Metallurgisk Laboratorium II” /5/, “Stråleverninstruks
for Metallurgisk Laboratorium II” og rutiner/ instrukser og NMAT’s
“Kvalitetssikringssystemet, Grønn del”.
2.9 Andre støtte funksjoner
2.9.1 Materialregnskapsførere (Safeguards)
Met.Lab.II inngår i Material Balance Area MBA NOB1 og MBA NOB2. Avdelingssjefen er
MBA ansvarlig. Det er utnevnt to materialregnskapsførere på NMAT; en for alt ubestrålt
fissilt materiale (NOB1) og en for alt bestrålt (NOB2). Materialregnskapsførerne mottar og
kontrollerer regnskapsrapportene som føres av gruppelederne, og rapporterer til det
nasjonale kontrollorgan Statens Strålevern og til instituttets safeguard arkiv. Det henvises til
Adm. vedtak 072, Instituttets forpliktelser angående Sikkerhetskontroll – Safeguards. /8/
2.9.2 Sikkerhetskomité
Sikkerhetskomiteen er et rådgivende organ for Adm. Direktør. Den skal vurdere både
industriell og nukleær sikkerhet ved alle IFEs anlegg. Det henvises til Adm. vedtak 026,
Instituttets sikkerhetsarbeid /6/. Sikkerhetskomiteen ledes av sikkerhetssjefen. Sikkerheten
ved de nukleære anlegg har en fremtredende plass i komiteens arbeid. Komiteens arbeid mot
Met.Lab.II inkluderer:
- Sikkerheten ved laboratoriet og installasjonene
- Sikkerheten ved operasjonene i laboratoriet
- Sikkerheten ved behandling, transport og lagring av radioaktivt materiale
Følgende saker skal alltid legges frem for Sikkerhetskomiteen:
- Installering eller modifikasjon av anlegg eller utstyr som kan ha sikkerhetsmessig
betydning
- Innføring av nye metoder og prosedyrer som kan ha sikkerhetsmessig betydning

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 16
- Arbeid og operasjon utover sikkerhetsrapportens begrensninger
- Hendelser av sikkerhetsmessig natur / årsaker
- Hendelser som skal rapporteres til myndighetene
- Forandring i organisasjon eller ansvar
2.9.3 Strålevernsjef
Strålevernsjefen eller den han gir myndighet til, har tilsynsansvar for alle strålevernforhold
ved instituttet. Strålevernsjefen har myndighet til å stoppe arbeid i laboratoriet.
Strålevernsjef og hans stab gir veiledning i strålevernforhold.
Ved et eventuelt ønske eller behov for å arbeide utover de begrensninger av
strålevernforhold som er gitt i denne rapporten, skal det utarbeides en detaljert
arbeidsbeskrivelse som forelegges strålevernsjefen for uttalelse og deretter til instituttets
sikkerhetssjef.
2.9.4 Kritikalitetsfysiker
Det foreligger kritikalitetskriterier, beskrevet i sikkerhetsdokument SD-649 /7/, for lagring
og håndtering av fissilt materiale i Met.Lab.II (kap. 6). Ved et eventuelt ønske eller behov
for å arbeide utover de begrensninger som er angitt, skal det utarbeides en detaljert
arbeidsbeskrivelse som forelegges kritikalitetsfysikeren for uttalelse og deretter til
instituttets sikkerhetssjef.
3 Beskrivelse - bygning og installasjoner
3.1 Generelt
Met.Lab.II har tre etasjer med bruttoareal og kontrollerte arealer som følger:
Kjelleretasje Brutto ~ 970 m 2 , kontrollert område ~ 680 m 2
1. etasje Brutto ~ 1030 m 2 , kontrollert område ~ 810 m 2
2. etasje Brutto ~ 410 m 2 , kontrollert område ~ 410 m 2
Met.Lab.II bygningen har en felles vegg med kjemi/geologibygg. To nødutgangsdører (for
NMAT) forbinder begge byggingene. Dørene er låst og kan kun åpnes fra Met.Lab.II siden.
En av dørene er i 2. etasjen (loft), den andre døren er i kjelleren (Materialkarakterisering).
Skjematiske plantegninger er gjengitt i Figur 3.1, 3,2 og 3.3. I rapporten er romnummeret
som angitt i plantegningene angitt i parentes etter rombetegnelsen, f.eks. Manipuleringshall
(210). Arealene som på tegningene er fargelagt rødt, blått eller grått er kontrollerte/aktive
områder med innskjerpede administrative og sikkerhetsmessige tiltak.
“Lager for brukt brensel” er en forlengelse av Met.Lab.II. 84 lagringsbrønner er plassert i en
betongblokk, under bakkenivå. Over lageret er det et brønnhus med tak, vegger og
kjøreporter. I brønnene lagres brenselstaver, brenselelementkomponenter, samt avfall, som
måtte oppstå under demontering av disse. Den dominerende brenselstypen er uranoksid

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 17
(UO2) innkapslet i metallrør av en zirkoniumlegering. Det forekommer også
blandingsoksidbrensel (uran- og plutoniumoksider MOX) og thoriumoksid (ThO2).
Kapslingsmaterialet kan også være aluminium eller rustfritt stål. Lagringsbegrensninger er
beskrevet i detalj i kapittel 6.1. Lagerbrønnene som er 3 eller 3,5 meter dype har en diameter
på 0,25 m. Brønnene står i et kvadratisk mønster med 0,8 m senteravstand.
3.2 Soneinndeling
I Met.Lab.II drives virksomheten i hovedsak på tre felt:
1) Karakterisering, behandling og bearbeiding av brukt brensel og radioaktive
materialer
2) Produksjon av UO2-pellets av ubestrålt pulver og innkapsling av
blandingsoksydbrensel (MOX)
3) Lagring av brukt brensel
Det praktiske arbeidet med den førstnevnte virksomheten foregår i de skjermede cellene;
betongcellene, blycellene i Alfa-Gamma laboratoriet i 1. etasje og blycellene for
materialkarakterisering i kjelleretasjen. Produksjonen av ferskt ubestrålt brensel foregår i
produksjonsanlegget i kjelleretasjen. Innkapsling av blandingsoksydbrensel utføres i rom
240. Lagerbrønner for bestrålt brensel er i rommene 217 og 226.
Bygningskomplekset er inndelt i ulike soner eller områder ut fra forskjellige kriterier:
- Strålevern
- Branntekniske forhold
- Kritikalitet
- Driftsforhold
3.2.1 Strålevern – soneinndeling
Bygningen og arbeidsområdet er inndelt i fire strålevernsoner ut fra arbeidsoperasjon,
stråling, kontamineringsfare og trykkforhold. Se plantegningene figur 3.1, 3.2, 3.3.
- Rød sone: Celler, hanskebokser, avtrekksskap og lagringsbrønner som inneholder
radioaktive materialer
- Blå sone: Arbeidsområder hvor det kan forekomme eksternstråling og
kontaminering, og hvor det kreves ulik grad av beskyttelsestiltak
- Grå sone: Som blå sone, men grå sone har lavere beskyttelsesbehov
- Hvit sone: Området utenfor aktivt/kontrollert område hvor det ikke kreves
strålevernmessige tiltak
Rød, blå og grå sone er kontrollerte områder hvor det gjelder spesielle regler for
adgangskontroll, bruk av arbeidstøy, verneutstyr, kontamineringskontroll når man forlater
området mm.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 18
Avtrekksanlegget i bygningen er bygget og reguleres slik at overskuddsluft fra det enkelte
rom og område beveger seg mot de mest radioaktive områdene. Trykket i forhold til
lufttrykket ute er synkende fra hvit via grå og blå til rød sone.
Strålevern, beskyttelsestiltak og soneinndeling er behandlet særskilt i kapittel 7.
3.2.2 Branntekniske soner
Relevant lov og forskrift er ”Brann- og Eksplosjonsvernloven” /9/ og ”Forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn.” /10/. Met.Lab.II er kategorisert som et særskilt
brannobjekt. Det er etablert brannskiller EI 60 slik at laboratoriet er oppdelt i alt ca. 20
branntekniske soner. Brannskille EI 60 indikerer 60 minutters brannmotstand. Mot den
tilstøtende nabobygningen er det brannseksjonering REI 120 med 120 minutters
brannmotstand. Bortsett fra vinduene på de to verkstedrommene 207 og 208 som ligger en
etasje over bakkenivå finnes det ikke vinduer på de kontrollerte områdene som kan svekke
brannbeskyttelsen. Brannskille EI 60 og REI 120 er i plantegningene figur 3.1, 3.2 og 3.3
vist som henholdsvis grønne og røde linjer.
3.2.3 Kritikalitetssoner
Met.Lab.II er inndelt i fjorten kritikalitetssoner for kontroll og oppbevaring av fissilt
materiale. I flere av disse kritikalitetssonene er det flere lagerposisjoner som er fysisk adskilt
og sikret. Se kapittel 6.
3.2.4 Driftsområder
Met.Lab.II er inndelt i tre driftsområder i tillegg til kontorområdet. Som nevnt i kapittel 2
har hvert driftsområde sin gruppeleder/driftsingeniør.
Brenselsproduksjon
Driftsområdet inkluderer produksjon av ferske UO2-pellets og behandling, kontroll og
innkapsling av blandingsoksydbrensel, MOX, og består av rommene 112, 113, 118, 119,
121, 122, 127, 126, 132 i kjelleren samt Alfa-laboratoriet (240) i 1. etasje.
Celleanlegg og infrastruktur
Dette driftsområdet inkluderer cellene og hele det kontrollerte området i 1. etasje unntatt
Alfa-laboratoriet (240), hele 2. etasje, aktivt lager (135), tankrom 3-4 (136), teknisk rom
(115) og portrom (116).
Materialkarakterisering
Driftsområdet inkluderer metallografi, mikroskopi og materialtesting av brukt brensel og
radioaktive materialer og består av rommene 102/124, 104, 123, 125, 130, 134, 138, 139,
140, 145.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 19
3.3 Ventilasjonsanlegg – (hovedanlegg)
Ventilasjonsanlegget består av friskluftanlegg og avtrekksanlegg.
Ved hjelp av ventilasjonsanlegget er bygningen oppdelt i trykksoner.
Ventilasjonsanlegget har følgende hovedkomponenter:
- Friskluftsvifter med friskluftskanaler
- Filtre og varmebatteri i friskluftskanalene
- Avtrekksvifter
- Forfilter og absoluttfiltre i avsugskanalene
- Reguleringsspjeld, ventiler
- Styrings- og monitoreringsanlegg (kontrollpanel)
- Ventilasjonspipe
Ventilasjonsanlegget opereres med elektrisitet og trykkluft. Met.Lab.II er tilknyttet
instituttets nødstrømsanlegg og har egen trykklufts forsyning med to uavhengige
kompressorer. De kobler seg inn uavhengig via en trykksensor.
På de plantegningene som er gjengitt i figurene 3.4, 3.5 og 3.6 viser tilførselsluft som blå og
avsug som røde, oransje, gule og grå triangler. Fargene gjenspeiler hvilket av
avtrekkssystemene og avtrekksviftene som det enkelte punkt er tilknyttet. Røde gjelder
AV1, AV2A og AV2B som trekker fra betongcellene. Oransje AV3 og AV4 som trekker fra
blyceller, hanskebokser, avtrekksskap og romluft fra de kontrollerte områdene unntatt fra
brenselsproduksjon. Gul gjelder alt avtrekk fra brenselsproduksjon via eget anlegg. Se
kapittel 3.4. Grå er avtrekk fra kontorer, korridor, toaletter utenfor kontrollert sone (AV5) og
egen hjelpeavtrekk over sveisebenk, kjemikalien skap og herregarderoben. Systemtegninger
av hovedventilasjons anlegget er vist i figur 3.7 og 3.8 (rød og oransje avtrekkssystem).
3.3.1 Friskluftstilførsel (unntatt brenselsproduksjon)
Friskluftstilførselen er i figurene 3.4, 3.5 og 3.6 vist med blå triangler. Friskluftsanlegget
betegnes som et høytrykksanlegg med reguleringsmuligheter ved de forskjellige utblåsings-
og trykkreduksjonskamre.
Inntak av luft i Met.Lab.II er via en friskluftsvifte (FV1). Viften har en reservemotor (FV1res.)
som kan kobles inn manuelt ved svikt i hovedmotoren. Omkoblingen innebærer
omlegging av kileremmer. Friskluftsinntaket består videre av frostsikringsspjeld, forfilter,
finfilter (filterkassetter med glassvatt) og varmebatteri. Friskluftsviften er en dobbelt
sugende vifte som kan levere opp til ca. 65 000 m 3 luft pr. time. Viften drives av en
sleperingsmotor med kontinuerlig hastighetsregulering, således at trykkforholdet mellom
friskluftskanalen og korridor utenfor ventilasjonsrommet bestemmer viftehastighet.
Spjeldene ved de enkelte rom, eller grupper av rom, er engangsregulert, således at trykk og
hastighet er satt ned til den luftmengden som anlegget er dimensjonert for. Man er her sikret
noenlunde konstante innblåsings mengder. Åpne dører mellom de enkelte rom kan forstyrre
luftreguleringen. Alle dører skal derfor i størst mulig grad være lukket. Ved differansetrykk
mellom betongcellene og manipuleringshallen utenfor satt grenseverdi utløses alarm.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 20
Friskluft til cellene filtreres ytterligere i Microlite filtre umiddelbart før den ledes inn til
cellene.
3.3.2 Avtrekksanlegget (unntatt brenselsproduksjon)
Avtrekksanlegget er basert på trykksoner hvor de soner med mest radioaktivitet har størst
undertrykk, dvs. at overskuddsluft fra de enkelte rom og grupper av rom beveger seg mot de
mest radioaktive områdene.
For å få en kontrollert luftmengde fra ‘ikke aktive’ rom i retning mot ‘mere aktive’ rom, er
det i alle vegger mellom trykksonene hvor det ønskes lufttransport, innsatt veggventiler hvor
det nødvendige trykkfallet oppstår. Fire av disse ventilene er forsynt med motor forriglet
med avtrekksviftene, slik at de mest aktive områdene blir isolert fra de ikke aktive i en
unormal situasjon hvor avtrekksviftene ikke fungerer.
Trykkforholdene i bygningen reguleres av pneumatiske spjeld. Disse trenger en
trykkluftsforsyning på 0,12 MPa (1,2 kp/cm 2 ). Ved svikt av trykkluftsforsyningen vil
spjeldene lukke seg (lodd, fjær). Trykkluftsaggregatet befinner seg i teknisk rom (115). I
tillegg vil et trykkluftsaggregat på ventilasjonsrom automatisk overta trykkluftforsyningen
ved behov. Dette aggregat består av en tank og to kompressorer.
Avsuging av luft skjer med seks avtrekksvifter; AV1, AV2A, AV2B, AV3, AV4 og AV5:
- AV1 eller AV2A/AV2B (en i drift - den andre er i beredskap) suger luft fra
betongcellene. Hvis AV1 stopper starter AV2A automatisk. Hvis også AV2A
stopper starter AV2B automatisk. AV1 er frekvensstyrt og hastigheten reguleres
automatisk for å opprettholde en trykkdifferens mellom betongcellene og
manipuleringshallen. Reguleringen kan også utføres manuelt. Avtrekksviftene,
filtrene og avtrekkspunktene (triangler) er merket røde i figurene 3.4, 3.5 og 3.6.
- AV3 eller AV4 (en i drift - den andre i beredskap) suger luft fra laboratoriene
ellers, inklusive blyceller, hanskebokser og avtrekksskap. Reserveviften starter
automatisk ved en eventuell feil i den viften som går. Avtrekksviftene, filtrene og
avtrekkspunktene (triangler) er merket oransje i figurene 3.4, 3.5 og 3.6.
- AV5 som suger luft fra kontorer, korridorer og toaletter er merket med grå farge i
figurene 3.4, 3.5 og 3.6.
Avtrekksviftene er forriglet elektrisk på følgende måte:
- AV 3 (eller AV 4) går bare hvis AV 1 (eller AV 2A/AV2B) går
- FV1 (eller FV1 reserve) går bare hvis AV 3 (eller AV 4) går
- AV 5 går bare hvis AV 3 (eller AV 4) går
Når en av betongcellenes bakdør (mot vedlikeholdsområde) åpnes, vil både AV 1 og AV 2A
gå samtidig for å opprettholde tilstrekkelig undertrykk i cellene. Innkoblingen av reserven
skjer automatisk når en av celledørene åpnes. I tillegg er AV1 frekvensstyrt og øker
hastigheten og avtrekkskapasiteten automatisk ved fallende trykk.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 21
Ved en strømstans vil nødstrømsaggregatet overta forsyningen til ventilasjonsanlegget. Alle
viftene med unntak av FV1 og AV 5 er tilkoblet nødstrømsaggregatet. I dagens system er
avtrekkskapasiteten fra betongcellene, målt ved et undertrykk på 20 mm VS, som følger:
Celle 1 Celle 2 Celle 3 Totalt
AV1, m 3 /h 900 900 2700 4500
AV2A eller AV2B, m 3 /h 260 360 2100 2720
AV2A og AV2B i parallell, m 3 /h 330 540 3100 3970
Avtrekkskapasiteten for AV3 eller AV4 er 24.000 m 3 /h. Avtrekksluft i dette systemet
trekkes først gjennom et forfilter og deretter gjennom absoluttfilteret på filterloftet. Det er i
alt ni forskjellige serier med filterbokser med i alt tjue absoluttfiltre. Hver serie er styrt ved
pneumatiske spjeld, som får impulser fra styringspanelet i kontrollrom (206).
Luften til betongcellene filtreres gjennom Microlit-filter før den går inn til cellene og den
filtreres to ganger gjennom absoluttfilteret på avtrekkssiden. Det ene settet med
absoluttfiltre er plassert i gulvet i cellene og det andre settet er på ventilasjonsloftet like ved
AV 1 og AV 2A/2B. Cellefiltrene på loftet er forsynt med avstengningsspjeld og
differansetrykkmålere.
Alle blyceller har filtre på inn- og utluften (HEPA) og egne hjelpeavtrekksvifter som suger
luft ut av cellene og inn i ventilasjonssystemet (AV 3/AV 4). Disse celleviftene er forriglet
slik at de bare kan gå når AV 3 eller AV 4 går.
Avtrekkskanaler: Kanalene er laget av 1,75 mm sveiste stålplater, og gitt tre strøk
syrebestandig maling på den innvendige flaten.
Avluft-filter: Filtrering av avtrekksluften foregår delvis i de enkelte kontrollerte områdene
og delvis på filterloftet. Således er det avsatt filterkassett ved alle avtrekk fra kontrollerte
rom. Filtereffekten er på 92,7 % ved kornstørrelse 1 - 10 m.
Mellom vedlikeholds område (226) og betongcellene er det innsatt filtre med filter-effekt
99,9 % ved kornstørrelse 1 - 10 m. Disse blir automatisk stengt straks en av celledørene
åpnes.
Mellom betongcellene og filterloftet i forsenkning i cellegulv, er det innsatt absolutt
filterkassetter, HEPA (High Efficiency Particulate Air). Disse kan benyttes ved en
temperatur opp til 500 C og har en oppgitt renseeffekt på 99,97 % ved 0,3 μm.
partikkelstørrelse.
I filterrommet på loft er det innsatt absolutt filterkassetter (HEPA) med samme renseeffekt
for all luft som kommer fra cellene og alle de kontrollerte områdene.
Temperaturbestandighet er 500 C (AV1-AV2) eller 70 C (AV3-AV4).
Blycellene har filtre på innluften og HEPA-filter på utluften ved tilkobling til AV3-AV4
systemet.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 22
Skifte av filtre og kriterier for skifte er angitt i Drifts- og vedlikeholdsplanen for Met.Lab.II.
/11/. Filterskifte utføres etter faste tidsintervall, eller som en følge av trykkfall over filteret
eller strålingsnivået.
Ventilasjonspipe: Det er to ventilasjonspiper med utslipp ca. 12 m over omkringliggende
terreng.
Sveiseavsug: Mekanisk verksted (208) har eget avsug for sveiserøyk igjennom
yttervegg.
3.4 Ventilasjonsanlegg for UO2-pelletproduksjon
UO2-pelletproduksjon lokalisert i rommene 112, 113, 118, 119, 121, 122, 126 og 127 i
kjelleretasjen, har et eget ventilasjonsanlegg med frisklufttilførsel og avtrekksanlegg.
Ventilasjonsaggregatet er plassert i teknisk rom (115) som er utenfor kontrollert sone, fordi
aggregatet er et lukket system mot rommet. Under vedlikehold av aggregatet er rom 115
kontrollert sone, og deretter friklasser Strålevern rom 115. Aggregatet har en maksimal
kapasitet på 9000 m 3 /time. Avtrekkssystemet har absoluttfilter som er plassert i rom 118-
119 innenfor kontrollert sone. Etter filtrene er det installert en luftkontamineringssensor.
(kap. 7) Etter aggregatet ledes avtrekksluften gjennom yttervegg og over tak.
Produksjonsområdet er en egen brannteknisk sone. Se 3.2.2. Der tilluftkanaler og
avtrekkskanaler penetrerer brannskille er det innmontert brannspjeld eller kanalen er termisk
isolert.
Avtrekksystemet suger luft fra alle rom, avtrekksskap og lukkede arbeidsstasjoner.
Avtrekkspunktene er angitt med gule triangler i figur 3.6. Anlegget styres slik at lufttrykket i
UO2-brenselsproduksjon er lavere enn i korridoren og kontorområdet utenfor, men høyere
enn i det tilgrensede kontrollerte området Materialkarakterisering, hvor bestrålte materialer
og bestrålt brensel undersøkes.
3.5 Trykkluftsanlegg
Det er benyttet pneumatisk regulering av ventilasjonsanlegget. I teknisk rom 115 er det et
trykkluftanlegg med kompressor, avfukter og forrådstank for det generelle
trykkluftforsyning i bygningen og til det ventilasjonsanlegget. Et separat trykkluftsaggregat
med to uavhengige kompressorer og en forrådstank er plassert på vifterommet (308) som
tilkobles automatisk ved behov, men da eksklusiv for forsyning av det ventilasjonsanlegget.
Anlegget forsyner reguleringspanelet på kontrollrommet (206) med trykkluft. Alarm utløses
hvis trykket i anlegget faller under 0,12 MPa (1,2 kp/cm 2 ).
3.6 Strømforsyning
Laboratoriet får strømtilførsel igjennom en 10 kV trefase kabel. Transformator og tavlerom
er i kjelleren (117A og B). Anleggets kapasitet er på 500 kVA. Ved nettutfall forsynes
laboratoriet med strøm fra dieselaggregat (kap.3.7).

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 23
3.7 Nødstrøm
IFE, Kjeller har to dieseldrevne nødstrøms generatorer. Driften av disse er tillagt Avdeling
Bygg og Vedlikehold (BoV). BoV gjennomfører rutinemessig driftskontroll av batterier,
drivstoff, oppvarming av generatorhus, smøreolje m.m. Videre gjennomføres testkjøringer
en gang per mnd. Generator nr. 1 forsyner Jeep I/Gamma bestrålingsanlegget og Jeep II.
Generator nr. 2 forsyner Met.Lab.II., Radavfall, Isotop og Datasentralen, Kjemibygget m.m.
Nødstrøms generator nr. 2 kan levere 145 kVA. Ved nettutfall vil dieselaggregatet starte
automatisk og overta strømforsyningen til de prioriterte installasjonene i løpet av ca. 1
minutt.
Nødstrøm tilføres hovedtavlen på Met. Lab. II og fordeles til de viktigste installasjoner i
anlegget, så som deler av ventilasjonsanlegget, nødstrøms belysning og strøm for å utføre
prioriterte operasjoner i cellene. Til sammen kan disse installasjonene trekke ca. 40 kVA.
3.8 Vann, sanitær, varme
3.8.1 Vanntilførsel
Laboratoriet får vanntilførsel via Instituttets ringledning. Met.Lab.II bygningen har eget
filteranlegg ved hovedvanninntaket.
3.8.2 Avløp av inaktivt avfallsvann
Avfallsvann fra inaktive vasker og sluk slippes ut i vanlig kloakk.
3.8.3 Lavaktivt avfallsvann
Enkelte vasker og sluk på kontrollert område er koblet til et anlegg for aktivt avfallsvann. I
Met.Lab.II består dette anlegget av fire oppsamlingstanker, to på 1,7 m³, og to på 10 m³. De
to minste tankene, tank 1 og 2, er plassert i en betongbrønn i tankrom 1-2 (134). Vann ledes
enten til en av de små tankene (tank 1 og 2) eller direkte inn i en stor tank (tank 3 og 4).
Både de små tankene og de store tankene er mekanisk koblet sammen slik at tankene kan
utnyttes maksimalt. Det ble satt inn 2 forbindelsesrør med diameter 50 mm mellom tank 1
og 2 og tilsvarende mellom tank 3 og 4. Tankene er laget av malte stålplater, og
avfallsledninger fra følgende steder er tilknyttet oppsamlingstankene. Følgende steder er
tilknyttet de to små tankene:
Loft
- Ventilasjonsrom (308) – Gulvsluk
1. Etasje
- Aktiv garderobe (227) – håndvask og gulvsluk
- Aktiv dusj (237) – dusj
- Aktiv dusj (236) – dusj
- α-γ-lab. (235) – håndvask og gulvsluk

Kjeller
Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 24
- Aktiv garderobe (102/124) – håndvask og gulvsluk
- UO2-produksjon (122) – håndvask
- SEM-Lab (123) – gulvsluk
- Materialundersøkelse (125) – håndvask
- Rom under cellene (132) – ventilasjonskanaler
- Metallografi (138) – håndvask
Når disse 1,7 m 3 tankene er fulle pumpes vannet automatisk over i de store tankene. De to
10 m 3 tankene er plassert i Tankrom 3-4 (136) i kjelleretasjen. Tankene er laget av malte
stålplater og er plassert i spillkar. Følgende steder er tilknyttet de to store tankene.
1. Etasje
- Manipulatorverksted (207) – gulvsluk
- Verksted (208) – gulvsluk
- Transportsluse (216) – gulvsluk
- Vedlikeholdsrom for kraftarm (223) – håndvask
- Sluse (224) – gulvsluk
- Tønnerom (225) – gulvsluk
Når tank innholdet når en viss mengde genereres det en driftsalarm.
Dimensjoner på renner og avløpsrør for det avløpssystemet for sprinkleranlegget er basert på
vannmengden som oppstå når 3 dyser er utløst. Alle avløpsrørene og rister er laget i rustfritt
stål. Rør dimensjoner som ble nyinstallert er 50 mm og 70 mm. I kjelleren ble avløpene pga.
nødvendig fall koblet til det eksisterende avløpssystem for avfallsvann, dvs. rustfrie rør med
dimensjon 38 mm. Avløpssystemet er installert på strategiske plasser for å forhindre, at
slukkevann fra kontrollerte områder ikke kommer ut til det inaktive områdene.
3.8.4 Sanitær
Vann fra dusjer, toalettene og servanter utenfor kontrollert område slippes ut i den ordinære
kloakkledningen.
3.8.5 Varme
Met.Lab.II er oppvarmet med radiatorer i et vannbasert sentralanlegg og via oppvarming av
innluften. (Vannbasert varmeveksler i friskluftsinntaket)
3.9 Branndeteksjon og brannslukningssystem
I perioden 2003-2009 er det blitt gjennomført en omfattende brannteknisk kartlegging og
oppgradering av Met.Lab.II. Multiconsult A/S ble engasjert for å registrere de branntekniske

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 25
forhold, vurdere risiko ved brann og foreslå tiltak for å bedre brannsikkerheten. Nedre
Romerike Brann- og redningsvesen har vært konsultert flere ganger i perioden.
Foruten en generell reduksjon av brannbelastningen i laboratoriene og cellene er de viktigste
tiltakene som er gjennomført etablering av brannskiller EI60 (60 minutters brannmotstand) i
hele bygningen (kap. 3.2.2), installering av vanntåke sprinkleranlegg i utvalgte områder og
et avløpssystem for slukkevannet. Branndeteksjonsanlegg er installert tidligere.
3.9.1 Branndeteksjon
Branndeteksjonsanlegg dekker alle rom. Anlegget varsler lokalt og er automatisk
viderekoblet til instituttets vaktsentral. Herfra foretas tilkalling av brannvesen over telefon.
Det foreligger branninstrukser for Met.Lab.II.
3.9.2 Brannslukningssystem
Det er manuelle brannslukningsapparater plassert på egnede steder. Det foretas årlige
brannsyn i alle bygg i tillegg til årlig sjekk av det interne slukningsutstyret.
Halotronanlegg
Betongcellene, Blycelle I og Metallograficellene er utstyrt med manuelt betjente Halotron
(2B) brannslukningssystem. Dette setter personalet i stand til å hurtig bekjempe et
branntilløp inne i cellene.
3.9.3 Sprinkleranlegg
Et sprinkleranlegg basert på vanntåkedyser er installert i Met.Lab.II for å beskytte sentrale
sikkerhetsmessige områder og installasjoner. Strategien for valg av beskyttelsesområdene er
å hindre spredning av brukt brensel eller MOX til omgivelsene ved en brann. En brann
innvendig i betongcellene vil utløse vanntåkesprinkling med temperaturdetektorer plassert i
avtrekkskanalene for hvert av cellerommene. Vanntåkespray i cellerommene vil begrense
eller slukke brannen og samtidig kjøle og beskytte filterkassettene i cellegulvet. Disse har en
temperaturbestandighet på 500C. Neste filter i avtrekkskanalen på filterloftet har også en
temperaturbestandighet på 500C. I avtrekkskanalen mellom filtrene i cellegulvet og på
loftet er det montert vanntåkedyse. Alle blycellene i - lab. (235) og
Materialkarakterisering (123, 138, 139) samt hanskeboksene i alfa-lab. (240) er beskyttet
mot brannsmitte ved at rommene er beskyttet med vanntåkedyser. Avtrekkskanalen fra disse
cellene og boksene er beskyttet innvendig med vanntåkedyser for å hindre brannsmitte til
filteranlegget på loftet.
Beskyttelse av ventilasjonsanlegget med frisklufttilførsel og avtrekk er sentralt for å hindre
utslipp av radioaktivt materiale. De tiltakene som er beskrevet ovenfor sikrer at anlegget
fortsetter å fungere, hindrer at branntilløp spres i ventilasjonsanlegget og at siste
filterbarriere i avtrekksanlegget ikke antennes.
Følgende områder og installasjoner er sprinklet;

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 26
Betongcelleanlegget
- Betongcellene 1, 2 og 3 innvendig
- Avtrekkskanalene for betongcellene – innvendig
- Betjeningsområder for betongcellene (210, 226)
Blyceller og hanskebokser inneholdende brukt brensel eller MOX
For beskyttelse av blyceller og hanskebokser mot brannsmitte fra omgivelsene.
- Alfa Gamma lab. (235)
- Alfa lab. (240)
- Materialkarakterisering (128, 138, 139)
Ventilasjonsanlegg
- Friskluftinntak (212, 213)
- Avtrekkskanal fra (235, 240)
- Avtrekkskanal fra (123, 125, 138, 139)
- Avtrekkskanal fra betongcellene 1, 2 og 3
- Filterbatteriene og avtrekksvifter i 2. etasje (308)
For å unngå at kontaminert avfallsvann fra vanntåkesprinklingsanlegget skal komme ut i
grunnvannet eller i vanlige avløpskanaler ledes avfallsvannet inn i et system for kontrollert
avløp og utslipp. Se kap. 3.8.3.
3.10 Alarmanlegg
Met.Lab.II er utstyrt med følgende overvåkningssystemer:
- Lufttrykk monitorering – undertrykk
- Luftkontaminering og strålemonitorering (RaMona)
- Nivåkontroll i tankene for aktivt avfallsvann
- Brannvarslingsanlegg
- Innbruddsalarm
- Driftsalarm, brenselsproduksjon
Brannvarslingssentralen er plassert i lobbyen ved hovedinngangen i 1. etasje. (244)
Alarmsystemene er viderekoblet til instituttets vaktsentral.
3.10.1 Lufttrykk monitorering – undertrykk
Hele bygg er inndelt i trykksoner, som sørger for at all luft som gjennomstrømmer huset
beveger seg fra rent til kontrollert område (fra inaktiv til mest aktiv) før den filtreres og
slippes ut via pipene. Luftstrømmen går fra hvit over grå og blå til rød sone, slikt at
kontaminering ikke sprer seg til ikke kontaminerte områder. Trykkdifferansen i forhold til

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 27
atmosfæretrykket måles i flere posisjoner i laboratoriet. Trykkdifferansene varierer en del.
De angitte tallverdier er typiske for en normalsituasjon.
Tabell 3.10: Undertrykks normalverdier for (Met.Lab.II)
Manipuleringshall (210)
Vedlikeholdsområde (226, 225)
Vedlikeholdsrom, kraftarm (223)
Betongcellene
Alfa-Gamma lab. (235)
Blycelle I, IIA/IIB
MOX-lab. (240)
Hanskebokser i MOX-lab.
Materialkarakterisering (123, 125, 138)
Blycelle, metallografi
Undertrykk, mm VS
~5
12-18
20-30
20-30
5-10
20-30
~ 20
~ 30
~ 5
~ 20
Brenselsproduksjon (112, 113, 122) 3-5
Kontorer, ytre rom utenfor kontrollert område 0
Presisjonsmanometre i kontrollrommet viser trykkdifferansene. Undertrykk i betongcellene
mindre enn 10mm VS utløser en driftsalarm og arbeidet stanses inntil feilen er funnet og
korrekt undertrykk gjenopprettet.
Egne manometre viser undertrykket i bly- og betongceller i forhold til betjeningsområdet for
den enkelte celle.
3.10.2 Luft- og strålemonitoreringsanlegg
Et luft- og strålemonitoreringsanlegg av typen RaMona (utviklet og bygget av IFE) dekker
hele Met.Lab.II. Systemet har i alt 14 stasjonære luftmålerne og 8 stasjonære
doseratemålerne. I tillegg finnes det 3 mobile monitoreringsutstyr (kap. 7.4). Ved
doseratealarm gis signal ved den enkelte målestasjon. Ved luftkontamineringsalarm gis
signal på alle stasjoner i systemet. RaMona systemet har tre avlesningsterminaler, en på
avdeling VERN, en i garderobe (102) og en i gang (209). Overskrider satte alarmgrenser
overføres alarmen til vaktsentralen og strålevern som aksjonerer i følge instruks.
De tre mobile sensorene kan benyttes uavhengig av RaMona anlegget eller tilkobles dette.
Tilkoblingsmuligheter er opprettet på ulike posisjoner, tretten i alt, i de tre etasjene.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 28
3.10.3 Nivåkontroll i tanker for aktivt avfallsvann
Nivåindikatorer for de to 1,7 m 3 -tankene er oppsatt i rom 125, - laboratorium (235) og i
kontrollrommet (206). For de to 10 m 3 -tankene er nivåindikator oppsatt i kontrollrommet og
i korridor i Kjemibygget. Nivået i oppsamlingstankene indikeres ved halv og full tank og
ved maksimalt nivå gis akustisk alarm. Alarmen overføres til alarmpanelet og videre til
vaktsentralen.
3.10.4 Brannvarslingsanlegg
Et brannvarslingsanlegg dekker alle rom i Met.Lab.II. Dette varsler lokalt og er viderekoblet
til Instituttets vaktsentral. Den lokale brannalarmsentralen i Met.Lab.II er plassert i lobbyen
ved hovedinngangen i 1. etg (244).
3.10.5 Innbruddsalarm
Det henvises til egen Sikkerhetsrapport for fysisk sikring. /8/
3.10.6 Driftsalarm, brenselsproduksjon
Alarm gis lokalt ved driftsforstyrrelse og gassalarm (propan og hydrogen) og er viderekoblet
til vaktsentralen. (kap. 5.1.3.)
3.10.7 Driftsalarm, trykkluftforsyning
Alarm gis lokalt ved svikt i trykkluftforsyningen og er viderekoblet vaktsentralen.
4 Beskrivelse - Laboratorier og utstyr
4.1 Generelt
I det følgende gis en beskrivelse av laboratoriene, rom og utstyr som er av betydning for
gjennomføringen av arbeidsoppgavene og for sikkerheten i laboratoriet og omgivelsene. All
praktisk laboratorievirksomhet som beskrevet foregår i kontrollerte (aktive) områder.
Utenfor de kontrollerte områdene er det kontorområder og tekniske rom.
4.2 Ikke kontrollerte områder
Kontorer, møterom, kontrollrom, arkiv, lager, lobby, korridor, servicerom for
elektrisitetsforsyning og oppvarming m.m. ligger utenfor de kontrollerte områdene.
Hovedinngangen til Met.Lab.II er i 1. etasje med vindfang, lobby og korridor (209, 244,
246). I 1. etasje er det seks kontorer (201A, 201B, 202, 203, 204 og 205).
Fra korridoren (209) er det adgang til kontrollrommet (206). Her er det instrumenter og
reguleringssystemer for ventilasjonsanlegget og alarmtablå. Døra fra kontrollrommet inn til
rom 207 (i kontrollert sone) er låst, men kan benyttes som rømningsvei.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 29
Fra lobby går det trapp til kjelleren. Det er også inngang i kjelleren, via vindfang (111) og
korridor (114A, 114B). Det er seks kontorer i kjelleren (101A, 101B, 103, 106, 108, 109).
Teknisk rom (115), portrom (116), traforom (117A, 117B), alle rom ligger utenfor
kontrollert område. Likeledes garderobe/toalett (107, 110, 120) og bøttekott 105.
4.3 Adkomst og påkledning til de kontrollerte områdene
Adkomsten og påkledning til de kontrollerte områdene går via en inaktiv/aktiv garderobe.
Her passeres en barriere hvor man skal ta på seg overtrekksklær og skoovertrekk, eventuelt
skifte til spesielt verneutstyr for aktivt område. I garderobene er det måleutstyr for kontroll
av kontaminering og stråling som skal benyttes når man forlater det aktive området. Det er
en inaktiv/aktiv garderobe i kjelleretasjen og i 1. etasje.
4.4 Brenselsproduksjon
UO2-pelletproduksjon utgjør området dannet av rommene 112, 113, 118, 119, 121, 122, 126
og 127. Det produseres pellets fra ubestrålt anriket og naturlig UO2. Produksjonslokalene er
et eget kontrollert område adskilt fra de øvrige kontrollerte områdene i bygningen hvor det
oppbevares og behandles bestrålt brensel og radioaktive materialer. Adkomsten og
påkledning av verneutstyr er i den aktive/inaktive garderoben (102/124) og sluse 126.
Nødutgang til gårdsplass via portrom (116) eller korridor (114B).
4.4.1 Pulverpreparering og –pressing (112)
All forbehandling av UO2-pulver foregår i avtrekksskap. Pressing av pellets foregår i en
mekanisk-pneumatisk rotasjonspresse. Arbeidsområdet i pressa er bygget inn i et kabinett av
pleksiglass som er tilsluttet avtrekksanlegget. Bearbeiding av pellets (bore, kutte, grade)
frembringer UO2-støv. Slikt arbeid foregår derfor i avtrekksskap også i dette rommet.
4.4.2 Sintringsrom (113)
UO2-pellets sintres i hydrogenatmosfære ved temperatur i området 1600 - 1750 °C. Rommet
har direkte tilførsel av hydrogen, propan og nitrogengass fra gassbanken plassert rett utenfor
sintringsrommet.
4.4.3 Sliping (127)
Diameter på pellets korrigeres i en ”centerless” slipemaskin. Slipingen er en våt prosess.
Utstyret er koblet til avtrekksanlegget med ett punktavsug.
4.4.4 Kvalitetskontroll (122)
Rommet har to avtrekksskap som benyttes for kvalitetskontroll og dimensjonsmåling av
pellets.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 30
4.4.5 UO2-lager (121)
Rom 121 er et lokalt lager for fissilt, ikke bestrålt materiale. UO2-pulver og pellet samt
eventuelt rester og avfall fra pelletproduksjon blir lagret i et reolsystem i faste og sikrede
posisjoner. Materialet blir lagret i metallbokser eller spann i henhold til de begrensninger
som er fastsatt av kritikalitetshensyn. (Kap. 6.1)
4.5 Alfa laboratorium
Rom 240 er et lite spesiallaboratorium for behandling og innkapsling av blandingsoksid
(MOX) pellets. Alfa laboratorium. tilhører driftsområdet Brenselsproduksjon. Adkomst er
via den inaktive/aktive garderoben (227) i første etasje via sluse 238. Det er ytterligere en
sluse med forriglede dører foran laboratoriet. I den siste slusen tas det på overtrekksklær og
ekstra skoovertrekk, eventuelt skifte til verneutstyr. Nødutgang er via dusj (237) og
garderobe (227). Andre muligheter for nødutgang er via sluse (238) og Alfa-Gamma
laboratoriet (235) eller via vedlikeholdsområdet (226) og sluse (224).
Laboratoriet inneholder tre hanskebokser, MI, M2 og M3, for behandling og kontroll av
MOX-pellets. Boksene er bygget etter anbefalinger i ASTM Standard C852. ”Standard
Guide for Design Criteria for Plutonium Gloveboxes.” /12/ Boksene som hver har et volum
på ca 500 liter er bygget av 2 mm rustfritt stål med 5 mm tykke vinduer i polykarbonat.
Boksene er utstyr med HEPA filtre på både innløps og utløpssiden og automatisk
trykkregulator. Ved driftsettelsen tilfredstilte disse boksene tetthetskravet i henhold til
ASTM-standarden på 0.3 volum %/time ved et undertrykk på 1 kPa (~101 mm vannsøyle)
målt over 24 timer.
Normalt undertrykk ved arbeid er i området 10-15 mm vannsøyle. Under arbeid i boksene
kan disse være fylt med tørr nitrogen eller en annen ikke brennbar gass. For å hindre
spredning av radioaktive partikler gjøres all ut- og innposting -tett med poseteknikk. Det
går ut på å plassere objektet i en plaststrømpe koblet til boksens inn/utpostingssluse, lage tre
smeltesveiser og klippe i den midterste.
I boksene er det installert mekanisk beskyttede lysarmaturer, elektriske apparater og
måleutstyr. All elektrisk tilførsel går via en hovedbryter. Denne slås av og kutter dermed all
strømtilførsel til boksene når disse ikke er i bruk. Boksene er ikke tilkoblet vann og avløp.
En fjerde hanskeboks M4 benyttes til innkapsling av MOX-pellets. Boksen er kjøpt i sin tid
fra AB Atomenergi, Sverige, og er beregnet for håndtering av MOX. Tre av sideveggene er
av 8 mm perspex. Bunnen er av stål, taket og den fjerde sideveggen er i aluminium. I
aluminiumsveggen er det montert tre stålkammere for sveising, trykksetting og
lekkasjekontroll av de ferdigproduserte brenselsstavene. De to første kammerne kan
gassfylles og trykksettes. Begge er utstyrt med sikkerhetsventiler som hindrer for høyt trykk
i kammerne eller boksen.
I tillegg til de tre stålkammerne er boksen utstyrt med en tørkeovn, vakuumpumpe og
diverse mindre hjelpeutstyr og verktøy. All inn- og utposting gjøres med poseteknikk.
Det benyttes ikke kjemikalier eller brennbare væsker i boksen. Det er et
brannslukningsapparat innvendig i boksen.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 31
Alle hanskeboksene er tilkoblet hovedventilasjonsanlegget AV3-AV4. Det er HEPA-filtere
på både inntak og uttakssiden. Boksene har automatisk trykkregulering og normalt
undertrykk er i området 10-15 mm vannsøyle. Boksene kan under arbeid ha en tørr nitrogen-
eller argon atmosfære.
4.6 Betongcelleanlegg
Den inaktive/aktive garderoben (227) gir adkomst til alle kontrollerte områder tilknyttet
betongcelleanlegget, - laboratoriet, Alfa laboratoriet (240), 2. etasje (loft), samt aktivt
lager (135) og tank (136) i kjelleren.
Garderoben er utstyrt for dusj og dekontaminering av trykkdrakt/froskemannsutstyr (236).
Garderoben har dusj og toalett på den aktive siden av barrieren. Dusjene har avløp til
oppsamlingstank for aktivt avløpsvann.
Garderoben har to barrierer med skifte av fottøy og påkledning av beskyttelsestøy for bruk i
de kontrollerte områdene. Ved passering av den ene barrieren gis adgang til
manipuleringshallen og tilstøtende rom. Passering av den andre barrieren gir adgang til
vedlikehold og serviceområdene for betongcelleanlegget, Alfa-Gamma laboratoriet (235),
Alfa laboratoriet (240) og vindeltrappen som gir adkomst til 2. etasje (loft) og aktivt lager
(135) og tankrom(136) i kjelleren.
Garderoben er utstyr med kontamineringsmonitor, helkroppsmåler og instrument for måling
av stråling som benyttes ved utpassering.
Dette driftsområdet strekker seg fysisk over alle tre etasjene. Det er flere rømningsveier i
hver etasje.
4.6.1 Betongcellene
Celleblokken er delt i tre celler, en celle 6x3 m, to celler 3x3 m. Veggene er støpt i 1.1 m
tykk tungbetong, med egenvekt 3600 kg/m 3 , gulv og tak i 1,5 m tykk vanlig betong. Den frie
høyden i cellene er 4 m. Cellene er skilt fra hverandre med 0,5 m og henholdsvis 0,9 m
tykke halv vegger av tungbetong med samme skjerming. Celleseksjonen er skilt fra
vedlikeholdsrom for kraftmanipulator (223) med en fast halvvegg og en skyvedør av
laminerte stålplater, begge med samme skjerming som celleveggene. Alle skilledørene
opereres ved hjelp av trykknappstyring fra manipuleringshallen. En skinnegang for tralle går
gjennom alle tre cellene og ut i brønnhuset. I hver av cellene er det en brønn i gulvet.
Brønnen i celle 3, den store cellen, er 3 m dyp og skjermet til sidene med 1,5 m vanlig
betong. Lokket er av bly og er 15 cm tykt. Brønnen i celle 2 er også 3 m dyp, de øverste 1,5
m er skjermet med 1,5 m betong, de nederste 1,5 m er skjermet med 15 cm bly. Lokket er av
bly og er 10 cm tykt. Brønnen i celle 1 er 1,5 m dyp, skjermet med 1,5 m betong til sidene,
10 cm bly i bunnen, og med et 15 cm tykt betonglokk. I bakveggen er det en pluggdør inn til
hver celle. Dørene åpnes og lukkes manuelt. I celle 1 er det montert et blyglassvindu med en
tykkelse på 100 cm. I celle 2 og 3 er det montert henholdsvis ett og to blyglassvinduer, 75
cm tykke.
Vinduet i celle 1 har samme skjermingskapasitet som veggene. Vinduene i celle 2 og 3 har
ca. 75 % av veggens skjermingskapasitet. I celleveggen under hvert blyglassvindu er det 16

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 32
gjennomgående hull med skjermede gjennomføringsplugger. Cellen er utstyr med fire par
mekaniske manipulatorer (master-slave), og en elektrisk styrt kraftmanipulator.
Kraftmanipulatoren og en 1,5 tonns traverskran har felles kranbane, som er gjennomgående
fra vedlikeholdsrommet for manipulatoren (223) i forlengelsen av celleblokken og igjennom
de tre cellene.
Et støvsugeranlegg er installert i betongcellene. Sugeenheten er plassert i vedlikeholdsrom
for kraftmanipulator (223). Filtre, ejektor og oppsamlingsbeholdere er plassert i celle 2.
Forgreningsrør dekker cellene 1 og 2. Celle 3 kan nås ved hjelp av en sugeslange.
I celleveggen til celle 3 er det montert et periskop som brukes til visuell inspeksjon og
fotografering.
Fordi det gjøres en rekke forskjellige operasjoner i betongcellene, er en del av utstyret
utskiftbart. Utstyret kan rengjøres og tas ut av cellene, og lagres på kontrollert område i
påvente av at det igjen skal benyttes i cellene.
De ulike enhetene betjenes med manipulatorene og forsynings- og styringssystemer i
betjeningsområdet (manipuleringshallen) utenfor cellene. Tilførselen av driftsstrøm,
styresignaler, gass (He, Ar, N2, CO2), trykkluft, m.m. skjer via skjermede
gjennomføringsplugger.
Dimensjonsmålebenk: En vertikal benk for diameter- og profilmålinger samt
virvelstrømstesting av brenselsstaver med opptil 180 cm lengde.
-scanning: Det mekaniske utstyret for å bevege brenselsstaven er montert i celle 2.
Detektoren med det øvrige elektroniske utstyret er montert utenfor cellen og skanner
brenselsstavene som skal undersøkes gjennom en kolimator som er montert i et plugghull.
Punkteringsutstyr: Apparatur for punktering av brenselsstaver for prøvetaking av
fisjonsgass er et vakuumanlegg påkoplet et borhode. Gassen i brenselspinnen ekspanderer
inn i vakuumsystemet, en prøveflaske avstenges og sendes til kjemisk analyse. Det øvrige
gassvolum frigjøres til celleatmosfæren.
Kaldsager: To stk. bordmodell kaldsager er montert på brett og brukes til kutting og
demontering av brenselselementer (ytterrør, endestykker o.l.) De brukes ikke til å kutte
brenselsstaver.
Utstyr for ombygging og instrumentering av brukte brenselsstaver: Et sett utstyr for
bearbeiding og ombygging av brukte brenselsstaver består av en dreiebenk, en borebenk
med frysekammer, to sveiseenheter, en vakuumovn og en fresemaskin. Disse enhetene
betjenes med manipulatorer og forsynings- og styringssystemer utenfor cellene. Bruk av
maskinen medfører produksjon av spon og partikler. Bruk av sentralstøvsuger, tilpassede
støvskjermer, sugemunnstykker, filtre og vakuum begrenser kontaminering av cellene.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 33
4.6.2 Manipuleringshall
Alle undersøkelser på bestrålt materiale i betongcellene gjøres fjernstyrt fra
manipuleringshallen (210). Måle- og forsyningssystemer for celleutstyret er plassert her.
Kontroll av faste celleinstallasjoner som elektrisk styrte dører og lys, foretas likeledes fra
fast montert kontrollskap på veggen i hallen. Dessuten betjenes fire par manipulatorer
(master-slaves), en kraftmanipulator og en 1,5 tonns kran fra hallen.
Med adkomst fra manipuleringshallen ligger manipulatorverksted (207), verksted (208),
laboratorium (230) og slusegang (211). Fra 211 er det adkomst til friskluftinntaket til
ventilasjonsanlegget (212, 213, 214 og 215).
4.6.3 Vedlikeholdsrom for kraftmanipulator
Rom 223 benyttes ved inn- og utslusing av gods og utstyr til cellene. Service og vedlikehold
på cellekran og kraftmanipulator utføres i dette rommet. Likeledes utføres vedlikehold og
preparering av profilometerbenk, punkteringsutstyr, fresemaskin og annet utstyr som brukes
i cellene. Adgang er kun fra transportslusen (216).
4.6.4 Vedlikeholdsområde
Rom 226 bak betongcellen er vedlikeholds- og serviceområde for disse. Celleutstyr som
ikke er i bruk, kan lagres her. Rommet fungerer også som transportområde. Aktive prøver
overføres via en sluse i en av celledørene til eller fra skjermede transportbeholdere. Disse
beholderne benyttes til å overføre prøver til og fra blycellene i Met.Lab.II, og transport til og
fra Jeep II hvor neutronradiografi blir utført.
I gulvet ved celle 3 er det plassert ni lagerbrønner. Stålbeholderne som er 3 m dype og har
en diameter på 0,25 m er støpt inn i en 4 x 4 m betongblokk. Disse kan benyttes til
midlertidig lagring av bestrålte brenselselementer som skal undersøkes i cellene.
Det er adgang fra vedlikeholdsrommet til de tre cellene igjennom tre pluggdører.
Pluggdørene er låst og kan kun åpnes under tilsyn av strålevernpersonell.
Adgang til rommet er gjennom inaktiv/aktiv garderobe (227) via sluse/gang (238). En
vindeltrapp fra vedlikeholdsområde (226) gir adgang til kjelleretasje og til loftsetasje.
Videre kan utstyr og beholdere transporteres via gulvluke til kjelleretasjen.
Rommet er utstyrt med en 10 tonns traverskran.
4.6.5 Tønnerom
Tønnerom 225 benyttes normalt som mellomlager/pakkerom for avfallstønner før overføring
til avdeling miljøteknologi (seksjon avfallsteknologi). Rommet ble opprinnelig innredet for
vasking og dekontaminering av utstyr fra cellene. Vannet vil renne ned i tanken for
avfallsvann i underetasjen (136). Adgang til rommet er fra vedlikeholdsrommet (226) og
sluse (224).

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 34
4.6.6 Transportsluse
En transportsluse (216) ligger mellom vedlikeholdsrom for kraftarm (223) og brønnhus
(217). Rommet er utstyrt med en 2 tonns håndbetjent talje på en traversbro.
Transportbeholderne blir kjørt inn hit fra brønnhuset på traller og forberedt for innslusing i
betongcellen. Utsjekking av transportbeholderne finner også sted her.
4.6.7 Lager for brukt brensel
I tilknytning til Met.Lab.II ved transportslusen (216) er det bygget et lager for brukt brensel
(217). Lageret ble bygget sammen med Met.Lab.II i 1961-63 og utvidet i 1971. Lageret
består av 84 vertikale stålrør støpt inn i en betongblokk og lukket med skjermingsplugger av
bly. Hullene har en diameter på 0,254 m, 32 av hullene er 3 m dype og 52 er 3,5 m dype.
Brønnene er arrangert i et kvadratisk mønster med innbyrdes senter til senter avstand på
0,8 m. (Brønnene er foret med stålrør (St. 00 DIN 1629/2) Ø 267 x 6,5 mm, og de er
skjermet i toppen med en blyplugg – diameter 303 mm og høyde 100 eller 170 mm.
Brønnhuset er utstyrt med en 25 tonns traverskran og en 1 tonns elektrotalje. To kjøreporter
ytterligere forsterket med rullegitter i vest og øst veggen gir adkomst for lastebil for lasting
og lossing av tunge transportbeholdere. Trallebanen fra betongcellene er forlenget inn i
brønnhuset.
4.6.8 Installasjoner i 2. etasje/loft
Installasjonene er for en stor del, men ikke utelukket, tilknyttet betongcelleanlegget.
Loftsetasjen inneholder avtrekksvifter, reserve trykkluftanlegg, drivmotorer for falldører i
betongcelleanlegget samt kabelopptrekkstromler for kraftmanipulatorer og traverskran.
Innsiden av avtrekksviftene AV1, AV2A/2B, AV3 og AV4 samt tilhørende filterbatterier
kan være kontaminert med radioaktive partikler og er derfor gitt soneklassifisering på linje
med cellene (rød).
Adkomst til loftsetasjen er via inaktiv/aktiv garderobe (227) og vindeltrapp i
vedlikeholdsområde (226). Nødutgang er via rom 307/307B til manipulatorhallen. Det er
også en nødutgang til kjemibygget fra galleriet (303) ved vindeltrappen.
En avtrekksvifte for kjemibygget, som er den tilstøtende bygningen, er plassert i rom 301.
Viften trekker fra ikke aktive avtrekksskap og kjemilaboratorier i bygningens 2. etasje.
Avtrekksluften ledes direkte fra viften til fri luft. Rommet er egen brannsone kategori EI-60,
og det er utstyrt med optisk branndetektor tilknyttet anlegget i Met.Lab.II.
4.7 Alfa-Gamma laboratorium
Rommet (235) inneholder to blyceller, avtrekkskap og en strekkmaskin som er plassert i en
hanskeboks.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 35
4.7.1 Blycelle I (kuttecelle)
Cellen rommer en kuttemaskin for kapping av prøver fra brukte brenselstaver og en
slagboremaskin for fjerning av brenselet fra slike prøver. Prøvene inngår i ulike
undersøkelser: metallografiske og keramografiske undersøkelser av brensel og
kapslingsmateriale, kjemiske analyser av brensel for bestemmelse av utbrenning,
fisjonsgassdannelse, mekanisk prøving m.m.
Cellen er konstruert og levert av firmaene Graviner Ltd. og Noratom A/S. Skjermingen
består av 25 cm tykke blyblokker, stablet på et 100 cm høyt tungbetongfundament. Cellen er
på toppen skjermet med 5 cm tykke jernplater pluss 10 cm bly. Den støvtette boksen
innenfor blyskjermingen er laget av rustfritt stål og påmontert vinduer av polykarbonat.
Dimensjonene på boksen er 195x124x134 cm. Lekkasjetettheten er bedre enn 0,5 % pr. time
ved en trykkdifferanse på 20 mm vannsøyle. I celleveggen er det montert seks kuletenger og
fire blyglassvinduer.
4.7.2 Blycelle II
Cellen består av to uavhengige cellerom, med hver sin tette innerbeholder. Den ene
cellehalvdelen, Blycelle IIA, disponeres av Avdeling Reservoar- og leteteknologi. Cellen
brukes til prosessering av radioaktive sporstoffer. Begge cellerom er tilkoblet
hovedavtrekksanlegget AV3-AV4 (oransje). Både inn- og utluft filtreres igjennom
absoluttfiltre (HEPA).
Blycelle IIA er konstruert av IFE. Skjermingen består av 10 cm tykke blyblokker, stablet på
et fundament som består av armert betong med en stålramme rundt. Dimensjonene på
fundamentet er 3,35 x 1,35 x 0,93 m. Innerboksen er laget av 1,5 mm rustfritt stål og
påmontert vinduer av polykarbonat på to sidevegger og i taket. Dimensjonene på boksen er
0,9 x 1 x 1 m. Boksen er ikke skjermet på toppen. På toppen er det plassert lysarmatur og
filtre for inn- og utluft. I tillegg til partikkelfiltre er det også filtre med aktivt kull på
utluften. Boksen er koblet til laboratoriets aktive avtrekksanlegg, og har normalt et
undertrykk på 10-15 mm vannsøyle. Det er ikke montert noe avløp for væsker fra boksene.
Kjølevann i en lukket krets benyttes kun når operatør er til stede. I celleveggen er det
montert kuletenger, blyglassvinduer og inn- og utlastingsporter. Detaljert beskrivelse av
blycelle IIA, arbeidsbeskrivelse og sikkerhetsvurdering er gitt i sikkerhetsdokument
KP-04-173. /13/
Blycelle IIB benyttes til kjemisk oppløsning av prøver av brukt brensel og annen kjemisk
behandling av radioaktive materiale. Den står på samme betongsokkel som blycelle IIA,
men er for øvrig ikke sammenkoblet. Den er konstruert og bygget av IFE. Cellen består av
en innerbeholder i 2 mm rustfritt stål. Beholderen har et volum på ca. 2,3 m 3 og har
dimensjonene 1,75 x 1,35 x 1,1 m. Taket og vinduene er i 5 mm polykarbonat. Veggene er
skjermet med 10 cm bly. Taket er ikke skjermet. Et lysarmatur ligger over
polykarbonattaket. Cellen har to sluser for lufttett inn- og utslusing. Lekkasjetettheten er 0,5
% pr time ved en trykkdifferanse på 20 mm vannsøyle.
Cellen er utstyrt med fire blyglassvinduer med samme skjermingsevne som veggene, og seks
kuletenger. Cellen har elektrisk tilførsel via en hovedbryter på utsiden. Hovedbryteren er
avslått, og innerbeholderen er strømløs når cellen ikke er i bruk.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 36
Cellen er ikke tilkoblet vann og avløp, men er tilknyttet et lukket kjølevannsystem med et
volum på 6 liter.
4.8 Materialkarakterisering
Dette driftsområdet inkluderer metallografi (138), SEM (elektronmikroskopi) (123) og
mekanisk testing (125, 139, 140, 145) samt tankrom (134). Adkomsten er via inaktiv/aktiv
garderobe (102/124). Det er flere rømningsveier fra dette området; fra SEM-lab. (123) til
korridor (114), fra mekanisk testing (125) via trapp (142) eller fra tankrom (134) via (135)
og vindeltrapp til 2. etasje hvor det er utgang til gårdsplass.
4.8.1 Metallografi
Laboratoriet er utstyrt med fire sammenhengende blyceller.
Cellene er utstyrt med kuttemaskin, slipe- og polermaskiner, ultralydkar, mikroskop, utstyr
for vakuumimpregnering, makrofotografering og autoradiografi.
Cellene brukes til preparering og struktur undersøkelse av prøver fra brukte brenselsstaver
og andre radioaktive materialer. Prøvene overføres fra andre celler i laboratoriet i skjermede
transportbeholdere.
Cellene er konstruert og bygget av IFE. Skjermingen på forside og på sidene av cellene
består av 10 cm tykke blyblokker som er stablet på et 100 cm høyt betongsfundament. Da
cellene befinner seg i kjelleretasjen, er jorden utenfor bygningen benyttet som skjerming av
tre av cellenes baksider. En del av blyskjermingen på den ene siden av cellene kan fjernes,
og cellene er slik plassert i rommet at personell kan komme til bak cellene for å foreta
vedlikehold (etter at aktivt materiale er fjernet fra cellene). Cellene er på toppen skjermet
med 5 cm tykke blyblokker. Boksene innenfor blyskjermingen er laget av stål, påmonterte
vinduer av polykarbonat. Dimensjonene på hver boks er 1 x 1x 0,8 m. I celleveggen på
forsiden er det montert 8 kuletenger og 4 blyglassvinduer. På sideveggen i celle 1 er det
montert to kuleventiler og innslusingsystem for prøver. I tak eller bakvegg i celle 1 og 2 er
det tynne rørtilslutning for tilførsel av vann, etanol, slipe- og polervæsker. Strømtilførsel til
cellene er i bakvegg. I fronten av cellene er det styringsenheter for maskinene. I taket på
celle 3 er det montert lysgang (periskop) for makrofotografering. Innvendig i tre av cellene
er det plassert ekstra blyskjerming for oppbevaring av prøvene for å forhindre
strålingsskader på utstyret. I cellefundamentet under celle 1 er det montert fire små
lagringsbrønner for lavaktive prøver.
Laboratoriet har for øvrig to avtrekksskap og to hanskebokser og delvis skjermede
mikroskop og hårdhetsmåler for håndtering og undersøkelse av materialer med lav aktivitet.
4.8.2 Elektronmikroskopi (SEM)
SEM-laboratoriet (123) er utrustet med et fjernbetjent scanning-elektronmikroskop (SEM)
og utstyr for prøvepreparering. Mikroskopet blir bruk til undersøkelse av bestrålte prøver
med moderat strålingsnivå og kontaminering. Lokal flyttbar blyskjerming benyttes og
tilpasses etter behov.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 37
4.8.3 Mekanisk testing
Rommene 125, 134, 139, 140 og 145 er avsatt for en blycellegruppe for testing av
mekaniske egenskaper hos bestrålte materialer. En strekkmaskin står på en stålramme og er
skjermet med 10cm bly i bunn og på 3 sidevegger.
4.9 Transportbeholdere og traller
Kjellerflaska: Dette er en 6 tonns beholder som benyttes bl.a. til transport av bestrålte
brenselselementer mellom Halden og Kjeller. Sertifikat nr. N/0001/B(M)F-96. Kjellerflaska
har en innvendig diameter på 11,3 cm, og en netto innvendig lengde på 225 cm. Den har en
skjermingsevne tilsvarende 16,5 cm bly.
Intern transportbeholder 1 (Blå): Beholderen brukes for å overføre brukt brensel fra
betongcellene til lagerbrønnene. Beholderen har en skjermingsevne tilsvarende 17,5 cm bly.
Intern transportbeholder 2 (Grønn): Denne transportbeholderen brukes til transport av
brukte brenselsstaver mellom betongcellene og blycelle 1 (kuttecelle) og Metallograficellen
og mellom Met.Lab.II og JEEP II. Den har en blytykkelse på 14,7 cm og kan kobles -tett
til cellene ved hjelp av poseteknikk.
Intern transportbeholder 3 (Gul): Benyttes i det vesentligste til utposting av avfall fra
blycellene.
Traller på skinnegang i transportsluse (216)
Til transport ut og inn av betongcellene finnes det 2 stk traller. De har hver en lasteevne på
10 tonn, en av dem er elektrisk drevet.
4.10 Nøkkeldata for drift av anlegg
Nøkkeldata for drift av anlegg som spesifisert i denne sikkerhetsrapporten er oppsummert i
tabell 1 i vedlegget.
5 Arbeidsbeskrivelse
Arbeidet i laboratoriet er styrt av et sett instrukser og rutiner som inngår i Kvalitetshåndbok,
grønn del, samt Administrative vedtak. Arbeidene utført på laboratoriet er normalt på
oppdrag for Haldenreaktorprosjektet eller de enkelte deltagere i Haldenprosjektet og inngår
som en del av forskningsprogrammet knyttet til Haldenreaktoren. Med ca. ti års mellomrom
produseres det en ny brenselsladning for JEEP II reaktoren på Kjeller. Det arbeidet som
gjøres i Met.Lab.II er:
- Produksjon av UO2-pellets (pellets av ubestrålt urandioksid)
- Innkapsling av MOX-brensel
- Ombygging (re-fabrikering) og instrumentering av brukte brenselsstaver
- Etterundersøkelse av brukte brenselselementer og brenselstaver

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 38
- Undersøkelse av konstruksjonsmaterialer (ikke fissile materialer)
- Avfallshåndtering
- Håndtering og midlertidig lagring av brukt brensel og høyaktivt avfall
Håndtering, bearbeiding og lagring av fissilt materiale skjer i henhold til et detaljert
regelverk. Laboratoriet er underlagt kontroll og inspeksjon av fissile materialer av det
internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og Statens strålevern.
5.1 Arbeidsprosedyre for UO2-pelletproduksjon
I Met.Lab.II produseres det UO2-pellets for det eksperimentelle brenselet til
Haldenprosjektet og standardbrenselet til Haldenreaktoren (HBWR) og JEEP II.
UO2-pulveret kjøpes fra utenlandske leverandører i anrikning mindre enn 20 % (vekt
prosent) 235 U. Prosedyren for innkjøp av fissilt materiale er gitt i Adm. vedtak 084 /14/ Med
alt pulver som kjøpes følger et leverandørsertifikat som inneholder kjemisk analyse,
isotopsammensetning, sintringsegenskaper m.m. Mottakskontrollen består i å etterprøve en
del av de sertifiserte egenskapene. Spesielt kontrolleres isotopsammensetningen/anrikning
og sintringsegenskapene. Pulverkontrollen kan også omfatte kjemiske analyser av
forurensninger, bestemmelse av oksygen-/uranforholdet (O/U), morfologi og pulvertetthet.
JEEP II brenselet fremstilles av anriket UO2-pulver med 3,5 % 235 U. Standardbrensel og
såkalt Booster brensel til Haldenreaktoren har gjerne en anrikning på henholdsvis 6, 10 eller
13 % 235 U. Eksperimentelt brensel til Halden lages i en bred variasjon i design med
anrikning fra 0,7 % (naturlig) opp til mindre enn 20 % 235 U
Produksjonslokalet for UO2-pellet (kap. 4.4) inneholder maskiner og utstyr som følger,
angitt i en prosessbeskrivende rekkefølge:
- Avtrekksskap for UO2-pulverpreparering
- Vekt, siktmaskin, kulemølle og blandemaskin
- Mekanisk-pneumatisk rotasjonspresse
- Elektrisk sintringsovn med gassforsyning og sikkerhetssystem
Operasjonsbetingelsene er 1600–1750 ºC i hydrogenatmosfære
- Slipemaskin for pellets
- Ultralyd vaskeutstyr og tørkeskap
- Kontrollaboratorium med diverse måleinstrumenter
5.1.1 Pulverpreparering. Rom 112
All forbehandling av UO2-pulver foregår i avtrekksskap. Produksjonen starter med innveiing
av pulver. For å oppnå den ønskede anrikning må ofte to forskjellige pulver blandes. For å
oppnå et nytt homogent pulver mølles de to pulvertypene i en kulemølle og siktes i en
vibrasjonssiktemaskin før tilsetting av zinkstearat som binde- og smøremiddel og blandes til
slutt i en lukket spadeblandemaskin.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 39
5.1.2 Pulverpressing. Rom 112
Pressingen av UO2-pulver foregår i en 11 tonns mekanisk-pneumatisk rotasjonspresse.
Normalt presstrykk er i området 4-6 tonn/cm 2 . Arbeidsområdet i pressa er bygget inn i et
kabinett av pleksiglass som er tilsluttet avtrekksanlegget.
5.1.3 Sintring. Rom 113
Sintringen foregår i hydrogengass ved en temperatur i området 1600–1750 ºC. Ovnen har to
uavhengige sintringskammer, en gassforsyningsenhet og strømtilførsel.
Gassforsyningsenheten inneholder sikkerhetsutstyr som stenger hydrogentilførselen til
ovnen og åpner for nitrogen ved driftsforstyrrelser og uregelmessigheter.
Hydrogenforbruket er ca. 8 l/min, gasstrykket er nær atmosfæretrykk, slik at gassen siver
igjennom det for øvrig tette ovnskammeret under sintringen. Gassen brennes av på en fakkel
ved utløpet. Propan tilføres fakkelen for å sikre at den brenner. Propanforbruket er 1,5 kg pr
sintringssyklus av 24 timer. En sensor i fakkelen sørger for at hydrogentilførselen stenges
hvis fakkelen slukker. Brenngassen og eventuelt ikke forbrente gasser ledes rett inn i
avtrekksanlegget i en trakt over fakkelen. Sintringsovnen har et vannbasert kjøleanlegg for å
redusere overflatetemperaturen utenpå sintringsovn. Hvis det skulle oppstå en feil under en
sintring vil det gå en driftsalarm. Denne alarmen varsler lokalt på dagtid og til vaktsentral
utenom arbeidstid. Enhver form for alarm under en sintring vil medføre at
sikkerhetssystemet på ovnen vil stoppe prosessen og kjøle ned ovnen på en kontrollert måte.
For eksempel hvis det skulle oppstå en feil på hydrogentilførselen vil nitrogenventilen åpnes
og hydrogenventilen stenges. Kammeret vil bli fylt opp med nitrogen. Propanflammen vil
fortsette å brenne. Hvis propanflammen slukker vil det samme skje, hydrogenventilen
stenges og nitrogenventilen vil åpnes. I begge tilfellene vil varmeelementene slås av. Skulle
strømmen gå vil alt slå seg av. Når strømmen kommer tilbake vil ikke ovnen starte igjen. En
sintringssyklus fra lasting av ovn, sintring i et programmert temperaturforløp og kjøletid tar
ca. 24 timer.
Den maksimale innlastingen av fissilt materiale i sintringskammeret er 80 % av minste
kritiske masse. (Kap. 6)
Sintringsovnene benytter hydrogen, propan og nitrogen. Alle gassbeholderne er plassert i en
gasscontainer som står utendørs ved sintringsrommet. Gasscontaineren har adskilte rom for
brennbare og ikke brennbare gasser. Tilførselsrørene går igjennom ytterveggen og er
tilkoblet gassforsyningsenheten til sintringsovnen. Det er gassventiler både i ovnen og i
gasscontaineren.
Gasstilførselen blir styrt fra sintringsovnen. Skal det brukes gass må sintringsovnen være
slått på. Når ovnen er avslått er ventilen i ovnen stengt, men ikke i gassbanken. Dvs. at det
vil stå trykk på rørene fra gassbanken. Under rolige perioder og ferier vil ventilene i
gassbanken også bli stengt. Det er montert to detektorer i gassbanken og to detektorer i
sintringsrommet. Den ene er for propan og den andre er for hydrogen. Hvis det går en
gassalarm vil alarmen gå både lokalt og i vaktsentralen og gassene vil bli automatisk
avstengt. Dette vil medføre en driftsalarm på ovnen og sikkerhetssystemet på ovnen vil
stenge den ned kontrollert.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 40
5.1.4 Sliping. Rom 127
Diameter på pellets blir korrigert i en ”centerless” slipemaskin. Slipingen er en våt prosess.
Alt slipeavfall blir regnskapsført og lagret. Etter sliping blir pellets ultralydvasket i vann og
etanol og til sist tørket i varmeskap.
5.1.5 Kvalitetskontroll. Rom 122
Kvalitetskontroll av pellet skjer på mellomtrinn og som sluttkontroll. Under pressing
kontrolleres dimensjon, vekt og tetthet jevnlig. Som sluttkontroll gjennomføres det fysiske
og kjemiske prøver og målinger som er spesifisert av oppdragsgiver, og som kan variere i
betydelig grad fra oppdrag til oppdrag; bestemmelse av dimensjoner, vekt, tetthet,
isotopsammensetning/anrikning, forurensninger (kjemiske analyser), oksygen/uranforholdet,
struktur og porøsitet, visuelt utseende og overflatedefekter.
5.1.6 Spesialprosesser. Rom 112
Bearbeiding av pellets bl.a. kapping av skiver fra UO2-pellets og boring av hull i pellets
skjer med diamantverktøy i avtrekksskap. Dette er våte prosesser. Alt kappe- og boreavfall
blir regnskapsført og lagret.
5.2 Innkapsling av MOX-brensel
Rom 240 inneholder tre hanskebokser, MI, M2, M3, som benyttes til bearbeiding og
kontroll av blandingsoksidpellet (MOX). En fjerde M4 inneholder alt nødvendig utstyr for
innkapsling av MOX pellet og kontroll av brenselsstaver med MOX-brensel. Se kapittel 4.5.
Alle hanskeboksene har filtre på inn- og utluft og er tilkoblet avtrekksanlegget AV3-AV4
(oransje). MI og 3 benyttes til kutting og boring av pellet med diamantverktøy. Dette er våte
prosesser. M2 benyttes til dimensjonsmåling og kontroll før innkapsling. All inn- og
utposting og overføring av materialer og utstyr mellom boksene skjer lufttett ved hjelp av
sluser og poseteknikk. Den fjerde hanskeboksen M4 benyttes til tørking av pellets i en
vakuumovn ved 300 C, innlasting av pellets i kapslingsrør og sveising av endeplugger med
TIG-metoden. Sveisingen utføres i et stålkammer fylt med argon eller helium. Trykksetting
av pinner opp til 40 bar kan gjøres i et eget trykkgodkjent sveisekammer. Helium
lekkasjekontroll gjøres under vakuum i et tredje stålkammer. Sveisekammerne som kan
tilsluttes gassflasker er påmontert sikkerhetsventiler hvor eventuelt gassutslipp ledes rett til
avtrekksanlegget. Trykket i hanskeboksen påvirkes derfor ikke av en utløsning av
sikkerhetsventil.
5.3 Ombygging og instrumentering av brukte brenselstaver
Ombygging (re-fabrikasjon) og instrumentering av brukte brenselstaver blir utført i
betongcelleanlegget. Arbeidet omfatter kapping og maskinering av brenselstaver, boring i
brenselet, påsveising av endeplugger med instrumentering, samt tørking, opptrykking og
tettsveising av de re-fabrikkerte stavene. Ombygde, instrumenterte og kontrollerte
brenselstaver pakkes i transportbeholderen (Kjellerflaska) og transporteres til
Haldenreaktoren.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 41
5.3.1 Dreiing, kapping, sliping og uttak av brensel (defueling)
Disse operasjonene utføres i en dreiebenk ombygd for manipulatorbetjening. Dreiebenken er
utstyrt med styrbare og programmerbare motorer for x og y bevegelse av verktøyholder og
for rotasjon, samt et elektronisk posisjoneringssystem. Disse prosessene produserer spon og
slipestøv. Tilpassede sugemunnstykker/oppsamlingskjermer på støvsugeranlegget i cellene
er koplet til dreiebenken for å samle opp spon og partikler for å begrense kontamineringen
innvendig i cellene.
5.3.2 Boring i bestrålt brensel
Instrumentering av bestrålte brenselsstaver kan innebære å montere en temperatursensor (et
termoelement) i senterlinjen av brenselet. Dette innledes ved å bore et hull med diameter 2,5
mm 50-70 mm innover i brenselet. Arbeidet utføres i en ombygd dreiebenk med
brenselsstaven i nedfrossen tilstand. Maskinen betjenes med manipulatorer og kontroll- og
styringssystemer på utsiden av cellen. Boret som brukes er et diamanthulbor med avsug. De
opsugde partiklene blir fanget opp i en filterenhet. Videre er dreiebenken utstyrt med en
fryseenhet. Fryseenheten består av flere komponenter; CO2-tank, kontrollenhet for flytende
CO2- og N 2-tilførsel, N 2 frysekammer og tilførselsledninger for flytende CO2 (tørris) og
elektriske tilførsel og kontrolledninger er ført inn i cellen gjennom plugghull i celleveggen.
CO2 tilføres flytende under et maksimaltrykk på 50 bar, men benyttes nedfrosset med fri
fordampning. Nitrogenbeholderen har sikkerhetsventil. Arbeidstrykk er 1-10 bar.
5.3.3 Sveising, tørking, gassfylling og tetthetskontroll
Disse operasjonene gjennomføres i et kombinert utstyr bestående i hovedsak av et
sveisekammer og en vakuumovn. I sveisekammeret utføres elektrisk sveising (TIG) av
endeplugger under heliumbeskyttelse, samt opptrykking og tettesveising i opp til 26 bars
trykk. Sveisekammeret er trykkgodkjent og utstyrt med sikkerhetsventil. Vakuumovnen
benyttes til tørking av brenselet før sveising. Ovnen er elektrisk oppvarmet og benyttes opp
til 350°C. Vakuumovnen benyttes også til tetthetskontroll av ferdig sveisede brenselsstaver.
Utstyret betjenes med manipulatorer og forsynings- og styringssystemer utenfor cellen; TIGsveisegenerator,
gassforsyning og helium lekkasjetester. Tilførsel og kontrolledninger er ført
inn i cellen gjennom plugghull i celleveggen.
5.3.4 Fresing
Disse operasjonene kan inngå i re-fabrikering av brenselsstaver, men normalt gjelder det
maskinering av materialprøver ut fra bestrålte radioaktive metaller. Prosessen avgir spon og
partikler. Hele maskinen er derfor bygget inn i en boks som fanger opp disse og
minimaliserer spredning inne i cellene. I tillegg benyttes støvsugeranlegget og
spesialtilpassede skjermer og sugemunnstykker.
Tilførsel og kontroll-ledninger går via gjennomføringsplugger i celleveggen.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 42
5.4 Undersøkelse av brukt brensel
Denne type undersøkelser kalles gjerne “Etterbestrålingsundersøkelse” (eng. Post Irradiation
Examination, PIE). Bestrålte brenselselementer, brenselstaver og konstruksjonsmaterialer
mottas fra Haldenreaktoren eller en annen reaktor for å gjennomgå et mer eller mindre
omfangsrikt program av ikke-destruktive og destruktive undersøkelser. Formålet er å
kartlegge hvordan materialet har oppført seg under bestrålingen, verifisere måleresultatene
fra reaktorperioden, samt registrere og måle de forandringer som har funnet sted. Hvis
brenselsstavene/elementet har feilet under bestrålingen, skal gjerne årsaken til dette finnes.
På grunnlag av disse undersøkelsene vil man oppnå en bedre forståelse av reaktorbrenselets
oppførsel og begrensninger, og dermed ha muligheten til å konstruere bedre og sikrere
reaktorbrensel. En undersøkelse kan bestå av følgende trinn:
- Innslusing av brenselselementet / brenselstaver fra transportbeholderen til
betongcellene
- Demontering
- Visuell inspeksjon
- Dimensjonsmåling
- Måling av aktivitetsfordeling (-scanning)
- Nøytronradiografi
- Punktering av kapslingen for fisjonsgassanalyse og volummåling
- Kutting av prøver til diverse detaljundersøkelser som f. eks
metallografi/keramografi
- Mekanisk prøving av kapslingsmaterialet
- Kjemisk analyse, spesielt av brenselets utbrenning, fisjonsgassammensetning og
hydrogenopptak i kapslingsmaterialet
Andre, mer spesielle undersøkelsesmetoder kan bli benyttet eller utviklet etter behov eller
ønske fra oppdragsgiver. I det følgende gis en beskrivelse av gangen i en undersøkelse av et
brukt brenselselement helt fram til lagring.
5.4.1 Etterbestrålingsundersøkelse - Operasjoner i betongcellene.
Mottak og innslusing. Transportbeholderen (Kjellerflaska) som benyttes for transport av
brukte brenselstaver består av en stålbeholder, blyskjerming og en ytre beskyttelsesstruktur
av laminert tre. Den radioaktive lasten ligger i en tett innerbeholder. Transportbeholderen
losses fra kjøretøyet over på tralle i brønnhuset og overføres til vedlikeholdsrom for
kraftarm, som også er en sluse til betongcellene. Flensen på stålbeholderen tas av og
beholderen kjøres tett inntil et plugghull i skjermingsdøra til celle 1. Innerbeholderen skyves
inn i celle 1, åpnes og brenselsstavene kan overføres videre til celle 2 og 3. Celle 1 er lite
kontaminert slik at innerbeholderen forblir ren ved de fleste overføringer. I motsatt fall
dekontamineres innerbeholderen før den igjen benyttes. I noen tilfeller må hele Kjellerflaska
kjøres inn i celle 1 før utlasting. I de tilfeller dekkes hele transportbeholderen med plast for å
hindre kontaminering. En strålevernsingeniør bistår alltid ved inn- og utlasting, og klarerer
transportbeholderen.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 43
Demontering av brenselselementer i enkeltstaver kan inkludere kapping av
strukturkomponenter.
Visuell inspeksjon av brenselstavene utføres i celle 3 ved bruk av et “igjennom veggen
periskop". Dokumentasjon ved hjelp av video og fotografi.
Dimensjonsmåling utføres i celle 1. Diameter, profil og lengde måles på brenselstaver ved
hjelp av en dimensjonsmålebenk. Styrings- og dataoppsamlingsutstyret står i
manipulatorhallen.
Virvelstrømskontroll (Eddy Current) benyttes i første rekke for å påvise defekter på
kapslingsrør. Virvelstrømspolene er påmontert dimensjonsmålebenken i celle 1.
-scanning. Måling av -aktiviteten langs en brenselstav eller på et tverrsnitt av en
brenselstav for å få et bilde av brenselets utbrenning. Målingen kan utføres i et bredt
energispekter (gross ), eller i karakteristiske energiområder fra spesielle isotoper; f.eks. Ru-
106, Cs-134, Cs-137, Ce-144, Zr/Nb-95. -scanning utføres i celle 2. Et x-y bord beveger
brenselsstaven foran en kolimator og en Ge-detektor som er plassert i et gjennomføringshull
i celleveggen.
Punktering og fisjonsgass prøvetaking, utføres med et flyttbart utstyr som benyttes i celle 1
eller celle 2. Under reaktorperioden dannes det gassformige spaltingsprodukter som bygger
opp et innvendig trykk i brenselstaven. Mengden og sammensetningen av fisjonsgassene er
interessant for å kunne tolke brenselets bestrålingsegenskaper. Brenselstaven som er koblet
til et vakuumsystem punkteres ved at et hull bores i kapslingen. Gassen ekspanderer inn i
vakuumanlegget og trykket registreres. Brenselstavens fisjonsgassinnhold kan dermed
beregnes. En del av gassen forsegles i en prøvebeholder av rustfritt stål, som sluses ut fra
betongcellen, og leveres til kjemisk analyse. Den øvrige gassen frigjøres til cellene og
avtrekkssystemet.
Trykkprøving og spenningskorrosjonsprøving av bestrålte kapslingsmaterialer utføres i
celle 3. Rørprøvene påføres et innvendig hydraulisk trykk. Deformasjon, trykkforløp og
eventuelt brudd registreres. Ved spenningskorrosjonsprøving tilføres små mengder jod
innvendig i prøven for å gi et kjemisk miljø i kombinasjon med trykket. Prøvingen kan
utføres ved romtemperatur og opp til 350C. Trykkmediet er vann og tilføres prøven via et
trykkrør igjennom en gjennomføringsplugg i celleveggen. Vannvolumet begrenser seg til
noen få cm 3 , og den varme delen befinner seg inne i betongcellen. Dette har ingen
sikkerhetsmessige konsekvenser.
Andre undersøkelser og operasjoner som utføres i betongcellen fra tid til annen etter
oppdragsgivers spesifikasjon er:
- Måling av gap mellom kapslingsrør og brensel
- Prøvetaking av miniatyrprøver av brenselet for bestemmelse av bundet fisjonsgass.
- Tetthetsmåling av UO2
- Bestemmelse av oksygen-/uranforholdet i brenselet
- Hardhetsmåling

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 44
5.4.2 Etterundersøkelse - operasjoner i blycellene
Blycellene: Kutting av prøver til isotopanalyser, metallografi og mekaniske undersøkelser
gjøres i Blycelle I i Alfa-Gamma laboratoriet (235).
Brenselstavene som skal kuttes opp overføres en om gangen fra betongcellene. Transporten
utføres ved at Transportbeholder No. 2 (grønn) kobles til en overføringsport i en av
pluggdørene i betongcellene. Brenselstaven skyves fra cellen inn i transportbeholderen.
Transportbeholderen kjøres inn i Alfa-Gamma laboratoriet og tilkobles innpostingsporten i
Blycelle I. Indre skjermingslokk blir skjøvet vekk, og staven skjøvet inn i cellen. Indre
skjermingslokk skyves for, beholderen frakobles, ytre skjermingslokk skyves for og cellen
er igjen operasjonsklar til drift. Brenselstaven kuttes ved hjelp av en roterende diamantskive.
Prøvene pakkes i aluminiumsbokser/isotopbokser. Restene av brenselstaven pakkes og
forsegles deretter i lagringsrør av rustfritt stål. Avfall som kuttespon etc. pakkes i
isotopbokser. Mindre transportbeholdere (tilpasset mengde og aktivitet) tilkobles Blycelle I,
og prøvene sluses ut for overføring til Blycelle II for kjemisk behandling og analyse, eller til
metallograficellene i 1. etasje. Resten av brenselstavene og avfallsboksene blir transportert
tilbake til betongcellene for mellomlagring og senere overføring til “Lager for brukt
brensel".
Metallograficellene: Prøvene blir overført fra Blycelle I med intern transportbeholder som
beskrevet ovenfor. Innslusing av prøver i metallograficellene foregår ved at transportbeholderen
tilkobles en innpostingsport i celleveggen.
Prøvene som er kuttet fra en brenselstav består vanligvis av både brensel og
kapslingsmateriale. Hver prøve representer noen millimeter lengde av staven. Prøven blir
støpt inn i en epoksy masse. Den videre prepareringen av prøvene består i sliping, polering
og etsing. Undersøkelse av makro- og mikrostruktur, kornstørrelse, porefordeling m.m.
gjøres i et fjernbetjent mikroskop som er utstyrt med digitalt kamera for innfanging av
bilder. Etter at prøvene er blitt undersøkt, overføres de til betongcellene for mellomlagring
og ompakking. Slipestøv, slipe- og poleringsskiver, slipevæsker, vaskemidler og syrerester
blir samlet i bokser, sluses ut og plasseres i skjermede avfallsbeholdere. Beholderne
overføres til Radavfallsanlegget.
5.5 Undersøkelse av radioaktive materialprøver
Radioaktive materialprøver (ikke fissilt) blir jevnlig undersøkt i Met.Lab.II. Prøvene er
oftest bestrålte metalliske prøver som inngår i en korrosjonsundersøkelse eller i et
materialprogram i Haldenreaktoren. Avhengig av legering og bestrålingshistorie kan prøven
ha fra lav til sterk strålingsaktivitet. De lavaktive kan i noen tilfeller bli undersøkt i
hanskebokser uten eller kun med lokal skjerming. Strålevernet konsulteres og assisterer etter
behov. Prøver med høyere aktivitetsnivå håndteres og behandles på lik linje med brukt
brensel. De vanligste arbeidsoperasjoner med aktive materialprøver er:
- Mekanisk bearbeiding i dreiebenk, fresemaskin eller kuttemaskin
- Metallografi, mikroskopering og bruddflateundersøkelse i lys- eller
elektronmikroskop
- Mekanisk prøving i strekkmaskin, hårdhetsmåler eller trykkprøveutstyr.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 45
5.6 Transport av nukleært materiale
Med transport menes her både mottak og forsendelse av nukleært materiale fra eller til
ekstern kontakt, internt mellom Instituttets tre materialbalanseområder (MBA – Material
Balance Area) og innenfor Met.Lab.II og MBA NO-B.
Alle eksterne transporter og transporter mellom Kjeller og Halden koordineres og
gjennomføres med driftsorganisasjonen ved IFE Halden som ansvarshavende. Met.Lab.II s
deltagelse ved slike transporter begrenser seg til pakking og klargjøring av
transportbeholderen og deltagelse og kontroll med lasting.
Transportene gjennomføres i henhold til Adm. Vedtak 065 /15, de til enhver tid gjeldende
regler for transport av nukleært materiale: ADR, RID, IMDG, IATA /16/ og IAEAs
”Regulation for the Safe Transport of Radioactive Material”. /17/
Mottak
5.6.1 Ekstern transport av aktivt materiale
Normalt kommer brukt brensel og materiale fra HBWR. Ved mottak, utpakking og
overføring av materialet til cellene bistår strålevernpersonell. Driftsingeniøren for
betongcellene gjennomfører mottakskontroll av forsendelsen i henhold til skriftlig instruks,
rutiner og sjekklister. En flytterapport som angir type materiale, identitet, anrikning og vekt
skal følge transporten. Dette er avsenders ansvar. Dokumentasjonen mottas også på forhånd.
Lossing og overføring av materialet til cellene eller lagerposisjon utføres først etter
driftssjefens godkjennelse. Lagerjournalene for den aktuelle kritikalitetssone ajourføres og
signeres av driftssjefen.
Forsendelse
Ved forsendelse pakkes og klargjøres transportbeholderen under overvåking av
strålevernpersonell. Ekstern doserate og kontaminering måles og angis på
transportdokumentet. Driftssjefen er ansvarlig for å utstede transportdokumentet og formidle
dette til mottakeren. Kopi av transportdokumentet skal også følge transporten. Både ved
mottak og forsendelse sendes et eksemplar av transportdokumentet til Kontrollorganet (Det
nasjonale kontrollorgan for sikkerhetskontroll (Safeguard) – Statens strålevern) og til IFEs
Safeguardarkiv.
5.6.2 Transporter av aktive materialer innenfor IFE-Kjeller området
Disse transportene er regulert av Adm. vedtak 065. For Met.Lab.II dreier dette seg i
hovedsak om transport til og fra Jeep II for neutronradiografi. Det er utarbeidet prosedyre,
kontrollskjema m.m. for disse transportene. For denne transporten benyttes Intern
transportbeholder 2 (kap. 4.9). Transportbeholderen og transporten kontrolleres og følges av
strålevernpersonell. Det utstedes ikke flytterapport idet materialet returneres til Met.Lab.II
etter kort tid.
Ved varig overføring til et annet MBA utstedes flytterapport som formidles til mottager,
Kontrollorganet og IFEs Safeguardarkiv.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 46
5.6.3 Transport av aktive materialer innen Met.Lab.II
Med dette menes transporter av aktivt fissilt og ikke fissilt materiale mellom driftsområdene
og kritikalitetssoner. Overføring av fissilt materiale mellom driftsområder skal godkjennes
av driftssjefen før transporten finner sted. Avsendende driftsingeniør har ansvar for
utstedelse av overføringsdokumentene og for transporten.
Ved transportene brukes transportbeholderne beskrevet i 4.9 eller andre mindre
blybeholdere, isotopbeholdere eller spesialbeholdere. Mindre prøver med en doserate lavere
enn 2 mSv/h målt i kontakt kan transporteres uten skjerming. Plastposer brukes for å unngå
spredning av løs kontaminering. Prøver som har en doserate over 2 mSv/h målt i kontakt
skal fraktes skjermet. Dersom doseraten utenpå skjermingen/kolli overskrider 10 mSv/h,
krever dette spesiell godkjennelse av avdelingsleder og strålevern. Strålevern skal bistå ved
en slik overføring.
Mottak
5.6.4 Transport av ubestrålt fissilt materiale
Det fissile materialet kommer til Met.Lab.II enten fra en ekstern avsender eller ved en intern
overføring fra et annet MBA. Overføring kan også skje fra andre lokaliteter innen MBA
NO-B som ”Lager for ubestrålt fissilt materiale” eller fra Met.Lab.I. Avsender utsteder og
distribuerer flytterapport, og sørger for at flytterapporten følger forsendelse.
Ved mottak fra ekstern avsender vil forsendelsen alltid følges av en flytterapport som angir
type fissilt materiale, identitet, anrikningsgrad og vekt. Disse opplysningene mottas også på
forhånd.
Driftssjefen skal alltid på forhånd godkjenne at fissile materialer bringes inn i laboratoriet.
Etter avtale med driftsingeniøren for brenselsproduksjonen godkjenner driftssjefen at
brenselet kan tas inn i UO2-produksjonsanlegget. Driftsingeniøren ajourfører
kritikalitetsjournalen og er ansvarlig for at oppbevaring og håndtering utføres i henhold til
begrensningene som beskrevet i kapittel 6.
Intern transport
Fra UO2-produksjonsanlegg overføres ubestrålte UO2-pellets til Met.Lab.I eller Lager for
ubestrålt nukleært materiale på Kjeller. Driftsingeniøren utsteder transportdokumentet som
følger overføringen. Kopi av transportdokumentet med kvittering fra mottager sendes
Kontrollorganet og IFEs Safeguardarkiv. Transportbeholderen kontrolleres av
strålevernspersonell og transporten utføres i henhold til Adm. Vedtak 065.
Kontamineringskontroll av transportbeholderen utføres ved egenkontroll idet beholderen tas
ut av kontrollert område.
Forsendelse
Transporten av ubestrålt brensel fra Met.Lab.II til HRP eller ekstern mottager utføres
normalt av driftsavdelingen ved HRP. Driftsingeniøren utsteder transportdokumentet som
godkjennes av driftssjefen. Transportbeholderen kontrolleres av strålevernpersonell med

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 47
hensyn til ekstern doserate og kontaminering. Resultatet av målingen påføres
transportdokumentet. Transportdokumentet formidles til mottakeren og ett eksemplar følger
transporten. Kopi sendes til Kontrollorganet og IFEs Safeguardarkiv.
5.7 Avfallshåndtering
Når undersøkelsen av et brenselselement er avsluttet, gjenstår lagringen av avfallet. Avfallet
kan inndeles i lavaktivt flytende og fast avfall, høyaktivt fast avfall og brukt brensel.
5.7.1 Håndtering og lagring av lavaktivt avfall
Flytende avfall: Flytende avfall består i det vesentlige av vaskevann, men kan inneholde
partikler fra brensel og radioaktive materialer. Det flytende avfallet samles i
oppsamlingstankene i kjelleren (kap. 3.8.3) og overføres derfra til instituttets fellesanlegg
for flytende radioaktivt avfall i Radavfallsanlegget, Avd. Miljøteknologi.
Fast avfall: Kontaminering av fast avfall, f.eks. papir, plastmaterialer, metall, etc. utgjør
mer enn 99 % av radioaktivitetsmengden i alt avfallet fra laboratoriet. Dette samles i
betongcellene hvor det sorteres og fylles i standardiserte og nummererte avfallsbeholdere i
henhold til instruks som muliggjør forsendelse til Radavfallsanlegget, som foretar den videre
behandling. IFE har en måleprosedyre og et beregningsverktøy for å angi
isotopsammensetningen og aktivitetsmengden i slikt avfall. /18/
5.7.2 Håndtering og lagring av høyaktivt, fast avfall og brukt brensel
I Met.Lab.II inngår “Lager for brukt brensel”. I dette lagres brukte brenselstaver eller rester
av slike, kapslingsmateriale og strukturkomponenter, bestrålte materialprøver m.m. Brensel
som lagres kommer både fra JEEP II og Haldenreaktoren. Dette lageret har tatt hånd om alt
brukt brensel som er undersøkt eller mottatt i laboratoriet siden 1966. Per medio 2010 er det
lagret ca. 1700 kg bestrålt UO2 i dette anlegget . .
Høyaktivt fast avfall samles i betongcellene hvor det sorteres og fylles i standardiserte og
nummererte lagringsbeholdere. Lagringsbeholdere overføres til lageret ved hjelp av Intern
Transportbeholder No. 1 (blå). Kritikalitetsreglementet for lageret er beskrevet i kap. 6.1.4.
Avfallstype, isotopsammensetning, mengde, merking og lagerposisjon blir journalført.
5.8 Drift og vedlikehold
Met.Lab.II er et laboratorium med mye utstyr og tekniske installasjoner. Det foreligger en
omfattende drift- og vedlikeholdsplan for hele Met.Lab.II, med underplaner for hvert
driftsområde. /11/ ”Vedlikehold av installasjoner og utstyr i bygning 18 Met.Lab.II”. Planen
omfatter både infrastrukturen i laboratoriet, varslings- og alarmsystemene og det
vitenskapelige utstyret.
Av infrastrukturen nevnes celleanleggene, ventilasjonsanlegget, kraner og løfteutstyr,
trykkluftanlegg, anlegg for aktivt avfallsvann, alarmanleggene og brannvernutstyr. Drift- og
vedlikeholdsplanen angir tidsintervall, anslått tidsforbruk, materialbehov og anslått kostnad.
Drifts- og vedlikeholdsplanen er et aktivt arbeidsdokument hvor det kvitteres for
gjennomførte aksjoner.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 48
Ettersyn og vedlikehold av ventilasjonsanlegget, el-forsyning, nødstrømstilførsel,
brannvernutstyr, trykkluftkompressorer og varmedistribusjon utføres av avd. Bygg og
vedlikehold eller etter avtale i samarbeid med den. Dette er angitt i Drift- og
vedlikeholdsplanen.
Traverskraner, taljer og løfteutstyr kontrolleres årlig av sertifisert eksternt firma.
Drift og vedlikeholdsrutiner av infrastruktur og utstyr i drifts- og kontorområdene er
beskrevet i NMAT’s kvalitetsikringssystem, samt grensesnittet med andre IFE avdelinger
bl.a. avd. Bygg og vedlikehold og avd. Miljø og Strålevern.
6 Kritikalitetssikkerhet
I Met.Lab.II er det i alt fjorten kritikalitetssoner for kontroll og oppbevaring av fissilt
materiale. Enkelte av sonene inneholder flere lagerposisjoner eller lagerbrønner som er
fysisk adskilt og sikret.
Dokumentasjon av kritikalitetsberegninger i alle soner er beskrevet i SD-649. /7/ Tabell 6.1
som er hentet fra SD-649 angir 80 % av minste kritisk masse ved ulike anrikninger for både
UO2 og MOX brensel.
De fjorten kritikalitetssonene fordeler seg på de tre administrative driftsområdene;
Brenselsproduksjon, (sone 1-6), Materialkarakterisering (sone 7) og Celleanlegg og
infrastruktur (sone 8-14). I hver kritikalitetssone eller posisjon er det en begrenset mengde
fissilt materiale som kan oppbevares eller behandles. Anriket UO2-brensel er den
dominerende brenselstype, men det behandles og oppbevares fra tid til annen også uranplutonium
blandingsoksyd (MOX).
I driftsområdet Brenselsproduksjon (Sone 1-6) er alt brensel som behandles ubestrålt. I de to
andre driftsområdene er materialet bestrålt.
Det er gjort en egen kritikalitetsanalyse for lagerbrønnene. I hele Met.Lab.II for øvrig
benyttes det samme kritikalitetsreglement med de samme begrensningene. I hver enkelt
definert kritikalitetssone eller posisjon kan det oppbevares maksimalt 80 % av minste kritisk
masse og den maksimale anrikning av 235 U i UO2 brensel er mindre enn 20 %. Hvis det
forekommer uranpartier med forskjellig anrikningsgrad skal høyeste anrikningsgrad være
bestemmende for største tillatte mengde av 235 U innen sonen eller i en posisjon. Total
mengde av 235 U bestemmes ved å regne ut 235 U mengden i hver enkelt anrikning og
summere disse mengdene. Kravet er at den totale mengden 235 U ikke skal overskride 80 %
av minste kritiske masse for den høyeste anrikningsgraden.
For MOX-brensel gjelder den samme begrensning ved at det innen en definert
kritikalitetssone eller posisjon kan maksimalt lagres 80 % av minste kritisk masse for fissilt
plutonium, 239 Pu pluss 241 Pu.
Ved ønske om å håndtere større mengder eller annen type fissilt materiale enn beskrevet skal
det utarbeides en detaljert arbeidsbeskrivelse. Denne skal forelegges kritikalitetsfysikeren og
strålevernsjefen for uttalelse og deretter til instituttets sikkerhetssjef.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 49
Tabell 6.1 Grenseverdier basert på 80 % av minste kritiske masse
Anrikning (%) Omregningsfaktoren for
Pu og 233 U
80 % av kritisk masse
(g 235 U -ekvivalent)
1.0 4.1 12000
1.5 4.1 3580
2.0 4.1 2480
2.5 4.1 1960
3.0 4.1 1730
3.5 4.1 1510
4.0 3.4 1380
4.5 3.4 1300
5.0 3.1 1220
5.5 3.1 1160
6.0 2.9 1120
6.5 2.9 1060
7.0 2.8 1040
8.0 2.7 1000
9.0 2.7 970
10.0 2.6 930
11.0 2.6 910
13.0 2.5 880
15.0 2.4 840
20.0 2.4 800
Hentet fra SD-649. Dokumentasjon av kritikalitetsberegninger for lagrene på Kjeller og i
Halden. /7/ utgave 10
6.1 Soneinndeling
Kritikalitetssonene er etablert ut fra tre hovedprinsipp:
- Arbeids- eller prosessavhengig. Dette gjelder sone 1, 4 og 6 beskrevet nedenfor.
- Adskilte rom og celler med klare fysiske barrierer og avstand fra eventuelt andre
kritikalitetssoner. Enkelte av sonene inneholder flere lagerposisjoner. Disse er
adskilt med fysiske sikre begrensninger og definert avstand som vil forhindre at
kritikalitetsforholdene kan påvirkes.
- Lagerbrønner med definert materiale, geometri og gitteravstand.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 50
Det er en fysisk barriere mellom sonene som forhindrer at fissilt materiale ved en
uhellssituasjon vil kunne komme sammen.
6.1.1 Brenselsproduksjon
Sone 1 Rom 112 – Avtrekkskap for pulverpreparering samt UO2-presserom.
Sone 2 Rom 113 – UO2-sintringsrom
Sone 3 Rom 122 – Kontrollutstyr.
Sone 4 Rom 127 – Pelletslipemaskin
I hver av sonene 1, 2, 3 og 4 kan det befinne seg en enhetsmengde fissilt materiale som
maksimalt inneholder 80 % minste kritisk masse. Se tabell 6.1.
Sone 5
Sone 6
Rom 121 - UO2-lager
Adkomsten til dette lageret er fra 122. Rommene er adskilt med teglvegg og
ståldør.
I lageret er det installert et reolsystem for lagring av fissilt materiale. I
reolsystemet kan det lagres UO2-pulver og pellets i lukkede metallbeholdere.
Reolsystemet inneholder seks enkeltreoler som hver representerer en
kritikalitetsposisjon/lagerposisjon. I hver enkeltreol er det fysiske
begrensninger, slik at det fissile materialet som skal lagres der kan innesluttes
i en tenkt vertikal sylinder fra gulv til tak, som har en diameter på 120 mm.
Senteravstanden mellom enkeltreolene er 300 mm. Reolenes front er lukket
med perforerte metalldører. Avstanden mellom lagringsposisjonene (den
tenkte vertikale sylinderen) og frontdørene er 180 mm. Dørene på reolens
front vil forhindre at noe fissilt materiale som for øvrig måtte befinne seg i
rommet, vil kunne påvirke kritikalitetsforholdene i reolene. Geometrien på
reolene, og dermed grunnlaget for kritikalitetsberegningene er den samme som
for instituttets hovedlager for ubestrålt fissilt materiale. /3/
I hver enkeltreol kan det lagres en enhetsmengde fissilt materiale som
inneholder maksimalt 80 % av minste kritisk masse.
Rom 240 – Alfa laboratoriet
I dette laboratoriet kan det befinne seg en enhetsmengde fissilt materiale
inneholdende maksimalt 80 % av minste kritisk masse. Idet boksen benyttes
for MOX-brensel betyr dette 80 % av minste kritisk masse for de fissile Puisotopene
239 Pu, 241 Pu og eventuelt 235 U + 233 U. Se tabell 6.1.
6.1.2 Materialkarakterisering
Sone 7 Rommene 123, 125, 138, 139, 140,145
Her kan det samlet befinne seg en enhetsmengde fissilt materiale som
maksimalt inneholder 80 % av minste kritisk masse.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 51
6.1.3 Celleanlegget
Sone 8 De tre betongcellene, celle 1, 2 og 3 utgjør til sammen en kritikalitetssone.
I hver celle er det en cellebrønn. Cellebrønnene er adskilt fra cellene med en fysisk solid
barriere i form av et bly eller betonglokk. Cellebrønnene er egne kritikalitetssoner.
Sone 9 Cellebrønn i celle 1
Sone 10 Cellebrønn i celle 2
Sone 11 Cellebrønn i celle 3
Sone 12 Rom 235 (- lab.), med blycellene I, IIA, IIB
I hver av sonene 8 til 12 kan det befinne seg en enhetsmengde fissilt materiale som
maksimalt inneholder 80 % av minste kritisk masse.
6.1.4 Lagringsbrønner
Lagerbrønnene har en diameter på 0,25 m og er 3 m eller 3,5 m dype. Senteravstanden er
0,8 m. Minsteavstanden mellom nabobrønner er 0,55 meter. Dette sikrer at det ikke er noen
gjensidig kritikalitetsmessig påvirkning.
Sone 13 Lagringsbrønn i vedlikeholdsrom (226). Her er det i alt 9 brønner som er 3 m
dype.
Sone 14 Lager for brukt brensel. Her er det i alt 84 brønner hvorav 32 er 3 m dype og
52 er 3,5 m dype.
For hver lagerbrønn gjelder følgende tre begrensninger som må oppfylles samtidig:
- Mengden av 238 U + 232 Th er lik eller større enn 85 vekt % av den totale mengde U
+ Pu + Th
- Mengden av 233 U er mindre eller lik 2 vekt % av den totale mengde U + Pu + Th
- Mengden av 239 Pu + 241 Pu er mindre eller lik 5 vekt % av den totale mengde U +
Pu + Th
6.2 Administrativ kontroll
Mottak og forsendelser av fissilt materiale til eller fra Met.Lab.II skal på forhånd
godkjennes av driftssjef. Fissilt materiale som mottas blir umiddelbart journalført og plassert
på foreskreven måte i den sone eller posisjon som er aktuell. Bestrålt materiale som
ankommer i godkjente transportbeholdere, f.eks. Kjellerflaska, kan bero i brønnhuset (217),
transportsluse (216) eller vedlikeholdsrom for kraftarm i påvente av overføring til
celleanlegget.
Overføring av fissilt materiale fra et driftsområde til et annet skal på forhånd godkjennes av
driftssjef.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 52
Innenfor et driftsområde er driftsingeniøren ansvarlig for at oppbevaring, håndtering og
lagring utføres i henhold til kritikalitetsbestemmelsene. Alle bevegelser av fissile materialer
til eller fra sonene, og i hver enkelt lagringsposisjon journalføres uten forsinkelse.
Driftssjefen kontrollerer og godkjenner journalene.
Det er utnevnt materialregnskapsførere (kap. 2.12) som rapporterer til Kontrollorganet
(Statens strålevern).
7 Strålevern
Arbeidet i Met.Lab.II omfatter håndtering, undersøkelser, bearbeiding og lagring av brukt
reaktorbrensel samt fremstilling av nytt ubestrålt brensel. Alt anlegg er utstyrt slik at alle
normale operasjoner kan utføres med sikkerhet mot stråling og mot spredning av radioaktivt
materiale utenfor de aktive områdene. Ved åpning eller punktering av brukte brenselsstaver
slippes det ut begrensede mengder radioaktive gasser til celleatmosfæren. Gassen
transporteres via avtrekksanlegget og to absoluttfiltre, før den frigis til omgivelsene.
Persondosene skal ikke overskride norske dosegrenser for yrkeseksponerte og skal holdes så
lav som rimelig mulig (ALARA). Strålenivået og kontamineringsnivået i lokalene holdes så
lave som mulig. Bruk av verneutstyr forhindrer kontaminering av personell. Kontaminering
av gjenstander skal holdes så lavt som mulig og gjenstander kontrolleres før de bringes ut av
aktive områder.
7.1 Kontrollerte områder - soneinndeling
På plantegningene i Figur 3.1, 3.2 og 3.3 er de kontrollerte (aktive) områdene fargelagt røde,
blå og grå. I de aktive områdene er det innskjerpede administrative og sikkerhetsmessige
tiltak. Rød sone er cellene, lagringsbrønner og avtrekkskap og hanskebokser som inneholder
radioaktive materialer. Blå og grå sone er arbeids- og betjeningsområder med ulik grad av
beskyttelsestiltak. Kriterier for soneinndelingen er gitt i tabell 3. i vedlegg.
I de aktive områdene kan det forekomme ekstern stråling og kontaminering. Det er etablert
regler, instrukser og prosedyrer for arbeid i de aktive områdene og for bruk av arbeidstøy,
verneutstyr og instrumenter for kontroll og måling av radioaktivitet. Det er opprettet
barrierer ved inngangen til de aktive områdene, og det er etablert instrukser som beskriver
prosedyrene for passering ut og inn av sonene, og for transport av gjenstander ut av sonene.
Retningslinjene, instruksene og prosedyrene er samlet i kvalitetssikringssystemets grønne
bøker.
7.2 Strålevernsregler for arbeid i kontrollerte og aktive områder
Det er ulik risiko for ekstern stråling og kontaminering i sonekategoriene, rød, blå og grå.
Innen både de røde og blå sonekategoriene er det også betydelig ulikhet ved at i et
driftsområde, Brenselsproduksjon, behandles ubestrålt fissilt materiale, men i de andre
driftsområdene behandles bestrålt materiale. Arbeidsinstruksen og stråleverntiltakene er
derfor forskjellig i de ulike sonene og driftsområdene.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 53
I alle kategorier aktive soner skal det benyttes: persondosimeter, spesielt merket arbeidstøy
og sko (eller skoovertrekk).
Innskjerpede instrukser i de blå og røde sonene gjelder bruk av lue, hette, kjeledress,
engangsdress, støvmaske, åndedrettsvern, froskemannsdrakt, eventuelt annet utstyr tilpasset
de aktuelle arbeidsoperasjonene.
Ved utførelse av spesielle operasjoner som medfører strålefare eller kontamineringsfare skal
området der operasjonen foregår avstenges og inngangsdørene merkes med skilt "Adgang
forbudt - strålefare". Når slikt er satt opp, har ingen andre enn de som deltar i operasjonen
adgang.
7.3 Adgang til betongcellene
Adgangstillatelse til betongcelle 1 gis i hvert enkelt tilfelle av ansvarlig driftsingeniør.
Adgangstillatelse til betongcelle 2 gis av driftssjef eller avdelingssjef. Adgangstillatelse til
betongcelle 3 gis kun av avdelingssjef. Nøkler til betongcellene oppbevares i låst skap hos
avdelingssjef. Driftssjef, avdelingssjef og strålevernsjef har tilgang til dette skapet.
- Ved inngang i betongcellene skal alltid strålevernsingeniør være til stede.
- Ved inngang i betongcellene 2 og 3 skal driftssjef, avdelingssjef og strålevern
informeres på forhånd, og disse avgjør nødvendige sikkerhetstiltak.
Når skjermingsdøren inn til celle 1 åpnes, tennes en oransje blinkende lampe i
vedlikeholdsområdet (226) og transportsluse (216). Denne lampen angir strålefare, og når
den lyser er det ingen adgang for andre enn de som deltar i operasjonen i rom nr. 223, 216
og 224 (vedlikeholdsrom for kraftarm, transportsluse og gangen innenfor).
7.4 Strålevernovervåking – Instrumentering
7.4.1 Ramona – Luftkontaminering og stråling
I Met.Lab.II er det installert et anlegg for kontinuerlig måling, presentasjon og varsling av
luftaktivitet og strålingsnivå. Formålet er å holde strålingsnivået i laboratoriet så lavt som
mulig. Kontinuerlig overvåking har betydning for vurdering av dose under
arbeidsoperasjoner. Anlegget er utviklet og bygget av IFE og kalles RaMona. Det driftes,
vedlikeholdes og kalibreres av avd. Miljø- og strålevern. Anlegget har i alt over tjue
stasjonære sensorer plassert på utvalgte posisjoner som angitt i tabell 7.1. Sensorer er også
plassert i avtrekksanleggene. Tre mobile enheter som både måler luftkontaminering og
doserate kan benyttes uavhengig av RaMona-anlegget eller tilkobles dette. Permanente
tilkoblingspunkter, fjorten i alt, er opprettet i de tre etasjene.
RaMona-anlegget har sin registreringssentral og avlesningsmonitor i korridor i 1. etasje
(209) og en slaveskjerm i garderobe (102). Alle måledata overføres også via datanettet til
strålevernseksjonen. Registrering utover satte grenser gir lokal alarm i Met.Lab.II.
Alarmsignalet for luftaktivitet overføres automatisk til vaktsentralen. Alarmsignal for
strålingsnivå (doserate) gis kun lokalt. Kriterier for grenseverdier for luftmonitorering er gitt
i oversikt 1 ”strålevernsmonitorering” i vedlegg.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 54
Tabell 7.1: RAMONA – Plassering av stasjonære målesensorer
Plassering Luftkontaminering Doserate Merknad
Rom 112 X
Rom 113 X
Rom 119 X Avtrekkskanal
UO2-pelletprod.
Rom 123 X X
Rom 138 X X
Rom 210 X X
Rom 216 X X
Rom 224 X X
Rom 225 X X
Rom 226 X X
Rom 235 X X
Rom 240 X
Rom 308 X Avtrekk AV1-2
Rom 308 X Avtrekk AV3-4
7.4.2 Luftkontaminering
Luftmonitoreringen baserer seg på kontinuerlig måling av luft som suges gjennom et
partikkelfilter. Partikkelfilteret og måledetektoren er plassert inne i et blyskjermet
målekammer. Alfa-, beta- og gammastråling registreres som antall tellinger per min. (CPM)
Kalibrering ved å bestemme måleeffektiviteten (%) er gjennomført på alle målestasjoner ved
bruk av 238 U, 239 Pu og 204 Ta.
Alarmgrense
Alarmgrensen settes etter vurdering av bakgrunnsstråling på det enkelte målepunkt. I de
fleste tilfeller benyttes en alarmgrense på 8000 CPM. Overskrides alarmgrensen på et
målepunkt gis det lyd- og lysalarm i hele anlegget. Ved utløst alarm skal rommet forlates og
strålevernet tilkalles.
7.4.3 Doserate (-stråling)
Åtte stasjonære doserateinstrumenter er installert som angitt i tabell 7.1. Instrumentene som
benyttes er av type Digilert 50 som kan detektere alfa-, beta- og gammastråling.
Målesignalene overføres til registreringssentralen og presenteres på PC.

Alarmgrense
Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 55
Overskrides satt alarmgrense utløses lokal lyd- og lysalarm. Alarmen går inntil doseraten
faller under alarmgrensen og instrumentet resettes automatisk. Alarmen er kun lokal, og
overføres ikke til vaktsentralen. Alarmgrensen settes etter en vurdering på det enkelte
målepunkt. På de fleste målepunkt er alarmgrensen 100 Sv/t.
7.4.4 Kontamineringsmonitorer
Det finnes mobile og stasjonære måleinstrumenter for kontamineringskontroll av personer
og gjenstander.
Helkroppsmålere: Dette er utstyr for påvisning av eventuell overflateforurensning på
personer. Et sett med detektorer måler samtidig på kropp, hender og føtter. Utstyret er
stasjonært og plassert ved utpassering av aktivt område. Det gis alarm ved påvist
kontaminering. Det finnes følgende målere:
RADOS H 1386 TS
RADOS H 13860 TS
Kontaminasjonsmonitorer (portable): Disse benyttes for personkontroll ved siden av
helkroppsmålerne og til kontroll av gjenstander og utstyr som tas ut av kontrollert område.
Instrumentene måler , og -stråling. Instrumentet gir tellinger pr sekund (CPS). Det
finnes i alt ni monitorer av forskjellig fabrikat. Det er plassert minst en i hver av de
inaktive/aktive garderobene.
7.4.5 Kritikalitetsdosimetre
Det er plassert kritikalitetsdosimetre i Sintringsrom (112), UO2-lager (121),
Vedlikeholdsområde (226), Manipulatorhall (210) og Brønnhus (217).
7.4.6 Mobilt strålevernsutstyr
I tillegg til det fast monterte overvåkningsutstyret disponerer laboratoriet mobilt
strålevernsutstyr som følger:
Doserateinstrumenter (portable)
Portable håndmonitorer: Dette er bærbart utstyr, og det finnes en rekke typer monitorer for
måling av og -stråling – i alt 12 stykker.
Elektroniske persondosimetre: Persondosimetrene måler ekstern -stråling. De har to
skalaer: dose (mSv) og doserate (mSv/h), med alarm ved overskridelser av valgt nivå. Alle
ansatte på seksjonen har utlevert elektroniske persondosimeter.
Luftsuger: Dette utstyret brukes til innsamling av luftbåren aktivitet på filter for å bestemme
aktivitetsinnholdet. Aktiviteten på filteret må registreres av eget instrument. Laboratoriet har
en Hurricane Air Sampler.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 56
Spesialutstyr for -spektroskopi: Dette er et avansert utstyr for -spektroskopi basert på
Germanium halvlederdetektor, type Canberra GC 2818. Spektrumanalyse utføres ved hjelp
av et spesielt dataprogram. Utstyret er vanligvis stasjonært for måling av prøver i
betongcelle nr. 2, men det kan forflyttes. Detektoren må kjøles med flytende nitrogen.
7.5 Kontamineringskontroll
Avdeling Miljø- og strålevern har etablert et program for rutinemessig kontroll av
gulvkontaminering. Renholds mopper kontrolleres rutinemessig for kontaminering.
Strykprøver (smeartest) tas på aktive områder, etter en fastsatt plan hva gjelder sted/områder
og frekvens. I spesielle situasjoner innfører strålevernet forsterket kontroll.
Gjenstander/utstyr som tas ut fra aktive områder kontrolleres for kontaminering.
7.6 Personkontroll
Personer som har vært på aktive områder skifter tøy og skotøy ved barrierene i de
inaktive/aktive garderobene og kontrollerer seg selv for kontaminering ved bruk av
helkroppsmonitoren som er plassert på de inaktive sidene av garderobene.
Personer som arbeider i aktive områder bærer persondosimetre for registrering av mottatt
strålingsdose. Persondosimetrene avleses og dosen registreres av Strålevernseksjonen hver
måned. For kontroll med stråling og stråledoser bærer hver enkelt medarbeider også et
elektronisk persondosimeter. Dette gir alarm ved valgt grense og summerer dosen over tid.
Strålevernseksjonen gjennomfører helkroppsmåling og tar urinprøve etter en etablert plan og
ved spesielle behov, for kontroll av -emittere og fisjonsprodukter.
Personellet innkalles av Bedriftshelsetjenesten til ordinær legekontroll med normalt 1-3 års
mellomrom.
7.7 Strålevernregler ved transporter
Transport av nukleært materiale er beskrevet i 5.6. Med transporter menes her både mottak
og forsendelse av nukleært materiale, samt interne transporter på instituttets område på
Kjeller og interne transporter i Met.Lab.II.
Eksterne transporter gjennomføres under koordinering og ledelse av HBWR. Transportene
gjennomføres i henhold til Adm. vedtak 065. Interne transporter gjennomføres av eget
personell.
Strålevernpersonell overvåker klargjøringen og pakkingen av alle transporter av bestrålt
materiale, så vel interne som eksterne, og kontrollerer ekstern doserate og kontaminering av
transportbeholderen før forsendelse.
Interne transporter av ubestrålt UO2 gjennomføres etter egenkontroll av utvendig
kontaminering av transportbeholderen i henhold til adm. vedtak. Disse interne
transportbeholderne brukes kun til ubestrålt brensel.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 57
Klargjøring og gjennomføring av transportene styres av instruks. Det er utarbeidet skriftlige
rutiner og sjekklister.
8 Utslipp, kontaminering og stråling ved normal drift
Arbeid med brukt brensel og materialer medfører en risiko for stråling og kontaminering i
betjeningsområdene, og spredning av radioaktive gasser og partikler fra de aktive cellene til
laboratoriet og eventuelt omgivelsene.
Konstruksjonen av cellene, ventilasjonssystemene, etablerte arbeidsrutiner og prosedyrer
skal hindre uakseptable utslipp og stråling i anlegget og til omgivelsene.
Brukt brensel og radioaktivt materiale ankommer Met.Lab.II i sertifiserte
transportbeholdere. Brenselet tas inn i betongcellene for utpakking, identifisering og
klargjøring. Betongcellene er en sentral for alt arbeid med brukt brensel i laboratoriet. Med
begrensinger bestemt ut fra kritikalitetsforhold og aktivitetsinnhold kan det behandles og
oppbevares 20-50 brenselsstaver samtidig. Stavene undersøkes eller behandles i alle tre
cellene. Mellomlagring er normalt i celle 3 og i cellebrønnene.
Største aktivitetsinnhold i en enkelt brenselspinne kan være opptil 75 TBq av blandede
fisjonsprodukter. Annet bestrålt materiale f. eks. metallprøver kan også
behandles/oppbevares i betongcellene. Det samlede aktivitetsinnholdet i betongcellene kan
være opp til 4 PBq (4000 TBq).
Brukte brenselsstaver kuttes i blycelle I i Alfa-Gamma laboratoriet (235). Normalt
behandles og oppbevares i cellen en eller to brukte brenselsstaver som kan inneholde inntil 2
kg brensel, med et aktivitetsinnhold opp til 75 TBq.
I Blycelle IIB i Alfa-Gamma laboratoriet (235) behandles inntil 50 g brukt brensel som kan
ha et aktivitetsinnhold på opptil 4 TBq.
Metallograficellen består av fire sammenhengende cellerom. Kuttede prøver fra
brenselsstaver mottas emballert i små metallbeholdere. Prøvene støpes inn i epoksy og fin
kuttes i celle 1. I celle 2 slipes, poleres og etses innstøpte prøver og disse undersøkes i
mikroskop i celle 3 og 4. Til sammen vil det i metallograficellen normalt være ca. 15 prøver
med ca. 130 g brukt brensel og maksimalt 30 prøver, dvs. 250 g brensel. Prøvene er enten
plassert i metallbeholdere eller innstøpt i epoksy. Innvendig i cellene er det lagerposisjoner
med ekstra blyskjerming. Det samlede aktivitetsinnhold i metallograficellen kan være opp til
18,75 TBq.
I de betongskjermede lagerbrønnene i brønnhuset (217) og vedlikeholdsrom (226) er det per
medio 2010 lagret i alt netto ca. 1700 kg brensel av ulik utbrenningsgrad, kvalitet og
anrikning. Utslipp fra lagringsbrønnene av noen betydning er ikke påregnelig og ses bort fra.
Kapittel 10.6.2 omtaler utslipp av radioaktiv gass ved falluhell.
I driftsområdet Brenselsproduksjon blir det behandlet anriket og naturlig UO2. Det vil
maksimalt behandles og lagres inntil 250 kg ubestrålt UO2 som inneholder 10 kg 235 U med

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 58
et aktivitetsinnhold på ca. 50 GBq. Sammenlignet med aktivitetsinnholdet av det bestrålte
materialet i Met.Lab.II er dette beskjedent.
I Alfa-lab. (240) kan det totalt bli behandlet noen få kg MOX-brensel med et innhold av
inntil ~ 400 g plutonium. Aktivitetsinnhold er avhengig av anrikning og
isotopsammensetning og erfaringsmessig vil det være i området 2-20 TBq/100g Pu.
8.1 Utslipp av gassformede fisjonsprodukter
For å redusere aktivitetsinnholdet av kortlivede fisjonsprodukter, spesielt 131 I, har brenselet
som mottas i laboratoriet normalt en kjøletid på minst 90 dager etter reaktorstopp. Mottatt
brensel kan inneholde opptil 2 GBq 131 I. Dette er en administrativ grense som er satt ut fra
erfaring med åpning/punktering av brenselsstaver. Det er kun en liten mengde av jodinnholdet
som kan frigjøres ved temperatur under 500 °C. Eventuell frigjort jod vil
kondenseres innvendig i cellen og i avtrekksanlegget. Det er over en årrekke ikke påvist 131 I
i avgassen fra cellene knyttet til virksomheten i cellene.
Grensen på 2 GBq 131 I gjelder med Met.Lab.II's nåværende ventilasjon og normale
filtersystem. Med laboratoriets aktivkullfiltre i avtrekkssystemet innkoblet kan 131 I grensen
heves til 100 GBq.
Fisjonsgassen (edelgass) slippes ut til celleatmosfæren og ledes til avtrekksanlegget og
frigjøres til omgivelsen. Av edelgassene er det kun 85 Kr som har en halveringstid så lang at
den har betydning for utslippet. En enkeltstav kan inneholde opp til ca. 500 GBq, men kun 5
% eller ca. 25 GBq er tilgjengelig for frigivelse ved romtemperatur.
8.2 Spredning av radioaktive partikler
De aktive cellene, hanskebokser og avtrekksskap er alltid innvendig kontaminert med
radioaktive partikler. Virksomheten i betongcellene, kuttecellene og metallograficellene
innebærer produksjon av slipe- og kuttestøv både fra brensel og kapslingsmateriale. Under
operasjonene benyttes støvsuger, skjermer o.l. for å fange opp partiklene. Etter operasjonene
støvsuges, kostes og vaskes utstyr og arbeidsbord. Det er gjort et anslag over kontaminering
og løse partikler av brukt brensel inne i cellen. I samtlige celler med unntak av betongcelle 3
er det mindre enn 1 g løse brenselspartikler. I celle 3 er det mindre enn 10 g løse
brenselspartikler. Dette er erfaringsdata og forutsetter at normal opprydding og støvsuging
er utført under og etter siste forurensende arbeidsoppgave.
Alle partikler som fanges opp med rengjøringsutstyr overføres til metallbeholdere som
senere overføres til lagerbrønnene sammen med det øvrige brenselet. Absoluttfiltrene i
avtrekksanlegget sørger for at partiklene ikke spres til omgivelsene.
8.3 Kontaminering utenfor cellene
Ved transport mellom cellene og åpning av celledører og lignende er alltid
strålevernpersonell til stede for overvåking og kontroll under og etter operasjonene.
Laboratoriets strålevernsinstrumenter og elektroniske persondosimetre utløser en alarm når
satte grenseverdier overskrides. Kontamineringskontroll av gulvene i aktive områder utføres
etter faste rutiner av seksjon Strålevern. Vaskemoppene som benyttes til renhold

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 59
kontrolleres også for radioaktiv kontaminering. Gjenstander som skal tas ut av kontrollert
område kontrolleres med kontamineringsmonitor. Ligger kontamineringsnivået over
frigrensen, pakkes gjenstanden inn i plast og merkes "aktiv" med gul tape. Driftsingeniør
eller driftssjefen tar en beslutning sammen med strålevern om gjenstanden enten forblir på
aktivt område, sendes til dekontaminering, eller overføres til avfallsanlegget.
8.4 Kontaminering ved UO2-produksjonsanlegg
Her behandles kun ubestrålt UO2-pulver og pellets. Pulveret blandes og presses i utstyr som
står i avtrekksskap og hanskebokser. Disse vil alltid være innvendig kontaminert med
ubestrålt UO2 som har en beskjeden aktivitet. Avtrekkssystemet har absoluttfilter. UO2pulver
og partikler har høy egenvekt og er relativt lett å kontrollere med hensyn til spredning
i arbeidslokalene.
Området overvåkes med luftmonitor og gulvene kontrolleres jevnlig ved hjelp av
strykprøver. Vaskemoppene kontrolleres etter bruk med kontamineringsmonitor.
8.5 Kontaminering i alfa laboratoriet (240)
Dette laboratoriet inneholder fire hanskebokser for behandling og innkapsling av MOXpellets.
IFE produserer ikke selv MOX-pellets, slik at disse alltid er fremstilt hos en
produsent utenlands. MOX avgir -stråling og er derfor alltid innkapslet, innpakket eller
under behandling i et lukket anlegg. Hanskeboksen er konstruert for å klargjøre MOXpellets
og for å sveise og kontrollere MOX lastede brenselstaver. All ut- og innposting av
MOX, ferdigproduserte og kontrollerte brenselsstaver og utstyr skjer med poseteknikk.
Dette hindrer at partikler fra boksene kan spres til betjeningsområdet eller omgivelsene.
Strålevernspersonell deltar og kontrollerer ved enhver utposting fra boksen. Det benyttes
ikke brennbare væsker eller gasser i boksene.
Boksen for innkapsling er utstyrt med brannslukningsapparat. Boksen inneholder bl.a. to
helmetall (stål) kammere for sveising og tetthetskontroll. Disse benyttes for sikker
mellomlagring av pellets under pågående produksjon.
I de lange periodene (måneder/år) boksene ikke er i bruk er alt MOX tatt ut, og løse partikler
og støv er fjernet. Boksene må alltid allikevel anses som innvendig kontaminert. De er alltid
tilkoblet avtrekksanlegget og både innluft og utluft filtreres med absoluttfiltre. Normal bruk
av boksen gir ingen ekstern stråling eller forurensing i betjeningsområdene eller
omgivelsene.
8.6 Strålingsfelt
-stråling fra cellene i Met.Lab.II blir fortløpende monitorert. Fast installerte
måleinstrumenter og elektroniske persondosimeter gir alarmer når strålingsnivået
overskrider satte alarmgrenser, se kapittel 7. Normal virksomhet i anlegget medfører ingen
ekstra strålebelastning til omgivelsene. Strålenivået i bygningens umiddelbare nærhet og i
normalt tilgjengelige rom krever ingen begrensning i oppholdstiden.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 60
8.6.1 Betongcellene
Konstruksjonen er beskrevet i 4.6. Ved kommisjonering ble veggenes skjermingseffektivitet
og eventuell strålingslekkasje kontrollert. Til dette formål ble det benyttet en 500 GBq Co-
60 kilde som ble plassert inne i cellene. Både kilde og måleinstrument ble ført over hele
veggflaten i celle 2 og 3. (Celle 1 ble ikke kontrollert da vinduet ikke var montert, men ved
senere målinger under arbeid med sterke strålekilder har vist at denne cellen er like så god
som de to andre). Med det benyttede måleutstyr ble det ikke registrert stråling utover
bakgrunnsnivå. En beregning av doserate gjennom 110 cm tungbetong (Barytes Concrete),
viser at en 500 GBq Co-60 kilde skulle gi ca. 30 Sv/h på utsiden.
Strålemessige svakheter i celleveggen mot manipuleringshallen er ikke påvist. Veggen har
en tykkelse som tilsier at anslagsvis 4 PBq blandede fisjonsprodukter kan håndteres i cellene
uten at doseraten på veggens utside blir større enn noen få Sv/h.
8.6.2 Blycelle I (Kuttecelle)
Cellen er oppbygd med 25 cm blyskjerming i veggen, mens taket er skjermet med 5 cm stål
pluss 10 cm bly. Cellen står på et 100 cm tykt tungbetong fundament.
Blycellen er kontrollert med en 65 TBq Co-60 kilde og funnet å være uten glipper og svake
punkter. Transmisjonsfaktorer fra vegg og vindu er henholdsvis 310 -7 og 10 -6 . Dette tilsier
at anslagsvis 4 PBq blandede fisjonsprodukter kan behandles i cellen. Normalt behandles
kun en eller to brensselstaver samtidig. Disse kan ha et aktivitetsinnhold opp til 150 TBq av
blandede fisjonsprodukter. Doseraten på utsiden er noen få Sv/h.
8.6.3 Blycelle II
Cellegruppen består av to uavhengige cellerom, med hver sin innerbeholder. Begge rom har
sluse for tett inn- og utposting. Veggene har 10 cm blyskjerming og er utstyrt med
kuletenger og blyvinduer. Taket har ikke skjerming. Cellen har filtrert inn- og utluft. De er
tilsluttet det oransje avtrekksanlegget AV3 og AV4 og filteranlegget for dette.
Blycelle IIA
Cellen benyttes til syntetisering av radioaktive sporstoffer. Cellen er pr 2006 godkjent for
oppbevaring og behandling av flere radionuklider med største aktivitet representert ved 100
GBq 131 I.
Ved den beskrivelse som er lagt til grunn for sikkerhetsbehandlingen /13/ er det beregnet et
utslipp på ca. 5 MBq 131 I pr år som gir en helkroppsdose til operatøren på ca. 1,2 mSv/år.
Beregningen forutsetter 12 arbeidsdager ved anlegget pr år.
Doseraten på utsiden av cellen ved syntetisering er ca. 15 Sv/t.

Blycelle IIB
Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 61
Cellen benyttes til kjemisk oppløsning av prøver av brukt uranbrensel. Samlet i cellen kan
det være inntil ca. 50 g brukt brensel med et aktivitetsinnhold på 5 TBq. Doseraten på
utsiden er noen få Sv/t. Den kjemiske oppløsningen av brenselet frigir små mengder
fisjonsgasser som ledes til avtrekksanlegget.
8.6.4 Metallograficellene
Cellegruppen har 10 cm blyskjerming. Samlet i cellen kan det være inntil ca. 250 g brukt
brensel med et aktivitetsinnhold på 20 TBq blandede fisjonsprodukter. Doseraten på utsiden
er noen få Sv/h.
8.7 Konsekvens ved normal drift
Normal virksomhet til Met.Lab.II medfører ingen spredning av radioaktive partikler eller
faste fisjonsprodukter til omgivelsen. Ved åpning av brenselstaver slippes ut en kontrollert
mengde radioaktive gasser, vesentlig 85 Kr, via anleggets ventilasjonssystem. Virksomheten
gir ved normal drift ingen direkte strålebelastning til omgivelsene. Strålenivået i
betjeningsområdene og bygningens normalt tilgjengelige rom krever ikke begrensing i
oppholdstiden.
9 Driftsforstyrrelser
9.1 Strømstans
Instituttet har et dieseldrevet nødstrømsaggregat som forsyner bl.a. Met.Lab.II ved nettutfall.
Nødstrømmen tilføres hovedtavlen på Met.Lab.II og forsyner prioriterte installasjoner i
anlegget, som deler av ventilasjonsanlegget, nødstrømsbelysning, stråleverninstrumenter og
alarmanlegg. Aggregatet starter automatisk ved nettutfall og nødstrømmen er etablert etter
ca. 1 min.
9.1.1 Konsekvenser for avtrekksanlegget
Ved nettutfall vil avtrekksviften i hovedanlegget stoppe, men fortsetter en tid av egen
treghet. Normalt vil ikke undertrykk i cellene synke under alarmgrensen i løpet av
innkoblingstiden for nødstrømmen ( 1 min.). Nettutfallet har ingen direkte konsekvenser
for sikkerheten i anlegget.
Avtrekksviftene for Brenselsproduksjonen har ikke nødstrømsforsyning. Dette anses som
unødvendig idet aktiviteten av ubestrålt UO2 er lav.
9.1.2 Svikt i nødstrømstilførselen
Hvis nødstrømsaggregatet skulle svikte vil avtrekksanlegget stoppe opp.
Reguleringsspjeldene som styrer luftreguleringen mellom bygningens trykksoner vil stenge
automatisk ved hjelp av lodd eller returfjærer, og de enkelte trykksoner i bygningen vil være
isolerte.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 62
Det vil være en risiko for at radioaktive partikler kan bli spredt ut i cellenes nærområde via
lekkasjepunkter ved celledøren og gjennomføringsplugger m.m. Partikler av brensel og
metaller har høy tetthet slik at spredningsfaren er beskjeden.
All operativ virksomhet i kontrollerte områder stoppes under strømstans.
Etter en fullstendig strømstans som beskrevet vil betjeningsområdene mm bli grundig
kontrollert for radioaktiv forurensning og kontaminering før de igjen tas i bruk.
9.2 Svikt i trykkluftsforsyning
Trykkluftsanlegget består av to kompressorer med en forrådstank. Strømforsyningen til
trykkluftanlegget kan svikte som beskrevet i 9.1.
Reguleringsspjeld i luftreguleringssystemet er trykkluftoperert. Ved svikt i forsyningen vil
disse spjeldene automatisk lukke og isolere de ulike trykksoner. Konsekvensen vil være de
samme som beskrevet i 9.1.
9.3 Instrumentfeil (RaMona)
Strålevernsinstrumenteringen forsynes med 9V fra hovedtavlen. Skulle denne svikte har
instrumentene innebygd forsyning fra selvoppladbare batterier. Alarmanlegget har
nødstrømsforsyning. De elektriske persondosimetrene i seksjonen vil under enhver
driftsforstyrrelse i det faste anlegget fortsatt være operative. Disse måler dose og doserate
ned til Sv området og er således en god reserve.
10 Uhellsanalyse
Det er tatt omfattende forholdsregler for å hindre driftsuhell med spredning av radioaktivitet.
Arbeidsprosedyrene i laboratoriet er innarbeidet over lang tid, og erfaringene er gode. Nye
arbeidsoppgaver i laboratoriet er kommet til og vil komme i fremtiden, men de
gjennomføres etter de samme hovedprinsipp som er benyttet tidligere. Det utføres et
kontinuerlig arbeid med vedlikehold og fornying av laboratoriet og utstyret.
Personalet får grundig opplæring i arbeidsrutiner og strålevern. Det foreligger en spesiell
beredskapsplan for Met.Lab.II som inngår i instituttets beredskapsplan. I laboratoriet er det
plassert førstehjelpsutstyr, brannvernutstyr, åndedrettsvern, lufthjelmer (air-stream),
overtrekkstøy og måleutstyr for radioaktivitet og kontamineringskontroll.
Strålevernmessig er Met.Lab.II underlagt tilsyn og kontroll av strålevernseksjonen i avd.
Miljø- og strålevern. Ved radioaktivt spill, strålefare eller brann følges instituttets
retningslinjer.
I det følgende gis det en beskrivelse og konsekvensene for et såkalt referanseuhell og flere
andre uhellsscenario.
Referanseuhellet er det som gir de største konsekvensene. I denne rapporten og
sikkerhetsanalyse anses det å være utslipp eller spredning av radioaktivt materiale til
omgivelsene utenfor anleggsområdet.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 63
De uhell som er vurdert er:
- Brann i filteranlegget (Referanseuhell)
- Brann i cellene
- Brann i bygningen utenfor cellene
- Eksplosjon
- Kritikalitetsuhell (Håndteringsfeil)
Av disse uhell er det brann som vil ha det største potensialet for spredning av radioaktivitet
til omgivelse. Eksplosjoner og kritikalitetsuhell vil ha størst konsekvenser innenfor
laboratoriet/anlegget og kan i sin tur føre til brann. Eksplosjoner kan føre til alvorlig skade
eller død for de personer som oppholder seg i laboratoriet, mens kritikalitetsuhell kan
medføre stråledoser som kan gi akutte stråleskader og i de verste tilfeller død etter en tid
avhengig av stråledosen som er mottatt og medisinsk behandling. Transportuhell både
innenfor og utenfor anlegget vil medføre beskjedne skader fordi de radioaktive kildene og
brenselet fraktes i skjermende beholdere som gir god beskyttelse ved uhell. Blotting av
brenselstaver i forbindelse med uhell under transport eller håndtering av transportbeholder
vil raskt oppdages av strålevernpersonell som følger alle slike transporter og stråledoser til
personell kan begrenses. En oversiktstabell med uhells senarioer og konsekvenser er gitt i
vedlegg tabell 2.
10.1 Referanseuhell
Met.Lab.II er et omfattende laboratorium, med flere kritiske installasjoner som har et
potensial for å gi alvorlige konsekvenser ved et uhell. Anlegget er bygget og utstyrt slik at
virksomheten i laboratoriet kan drives med sikkerhet mot stråling eller spredning av
radioaktivt materiale utenfor de permanente aktive områdene dvs. betongceller, blyceller,
hanskebokser mm. Ventilasjonsanlegget i kombinasjon med disse aktive installasjonene er
den viktigste sikkerhetsstrukturen i laboratoriet.
Utgangspunktet for å beskrive et referanseuhell er at det av en eller annen grunn oppstår en
brann i anlegget. De installasjoner som har størst potensiale for spredning av radioaktivitet
til omgivelsene ved en brann vil være:
- Betongcellene (celle 1, 2 og 3)
- Blycelle I (kuttecelle i α/γ-lab.)
- Blycelle IIA (Kjemicelle, ReLe, i α/γ-lab.)
- Blycelle IIB (Kjemicelle, Met.Lab.II, i α/γ-lab.)
- Metallograficellene (en cellegruppe med fire cellerom)
- Filterbanken på loftet
Vanntåkesprinkleranlegg i celler og ventilasjonsanlegg vil effektivt kunne hindre at brann i
cellene sprer seg til filterbanken på loftet. Disse filtrene vil derfor begrense utslipp og
spredning av støv og sot fra en brann samtidig som vanntåkeanlegget vil begrense mengden

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 64
støv og sot som når frem til filtrene. Det uhellet som vil gi størst utslipp og spredning av
radioaktive stoffer er brann i filterbanken på loftet og dette velges derfor som referanseuhell.
10.1.1 Beskrivelse og forutsetninger
Et såkalt referanseuhell er beskrevet i det følgende. Dette er et uhell med de største nukleære
konsekvenser, det vil si spredning av brukt brensel til omgivelsene utenfor
laboratoriebygningen. Referanseuhellet er en brann i ventilasjonsrom 308 i 2. etasje (loftet)
eller en brann som forplanter seg dit. Rommet inneholder avtrekksviften fra betongcellene
(AV1, AV2) og fra blycellene og de kontrollerte områdene (AV3, AV4). Filterbanken for
betongcellene (AV1, AV2) består av fem filterkassetter som måler 60x60x30 cm. Filtrene er
montert i stålkasser som har tilslutning mot avtrekkskanalen fra celleanlegget og mot
avtrekksviftene. Avtrekkskanalene er fremstilt av 1,75 mm sveiste stålplater. Stålet i
filterboksene og kanalen vil være en betydelig hindring for brannsmitte til filtrene fra en
brann i rommet. Referanseuhellet forutsetter at filtrene antennes og brenner. Aktivitetene
som er fanget opp i filtrene vil dermed frigjøres til ventilasjonspipen og slippes ut til
atmosfæren.
Aktiviteten i filtrene kommer fra partikler og støv fra arbeidet i betongcellene og stammer
fra brukt brensel av ulik kvalitet og utbrenning. For vurdering av aktivitetsnivå og
isotopsammensetning av et såkalt ”standardbrensel” er det utviklet et beregningsverktøy
basert på erfaringsdata over mange år. /17/
Filterskifte utføres etter maksimalt fem år, eller som en følge av trykkfall over filteret eller
doseraten målt på utsiden av filterkassen. Maksimal doserate ved filterskifte er 250 μSv/t.
Det forutsettes at brannen oppstår like før alle filtrene skal byttes dvs. at alle har en doserate
på overflaten på 250 μSv/t. Dette gir inngangsverdien for beregning av aktiviteten som avgis
til atmosfæren i referanseuhellet, kalt kildeterm. Andre forutsetningen som er gjort,
vurderingene og beregningene av kildetermen for referanseuhellet og andre uhell med mulig
utslipp er gitt i VERN-notat/06-05/SV ”Utslipp og konsekvenser av et referanseuhell i
Met.Lab.II.” /19/
Forløpet av referanseuhellet er som følger:
- Det oppstår brann i filterbanken for betongcellene
- Aktivitetsinnholdet i alle fem filtrene slipper ut til atmosfæren via
ventilasjonspipen
- Utslippet varer i 30 minutter
10.1.2 Nuklider og aktivitetsfordeling i filtrene
Det antas at det radioaktive støvet i filtrene på loftet har det samme nuklideinnholdet og
aktivitetsinnholdet som støv og avfall i betongcellene. Det er tidligere utført målinger av γ-
emitterende nuklider og noen α-emitterende nuklider i strykprøver av støvet i cellene.
Resultatene er gitt relativt til aktiviteten av 137 Cs for de γ-emitterende nuklidene der
aktiviteten av 137 Cs er satt til 1. Siden 241 Am inngår både i målingene av både γ-aktivitet og
α-aktivitet kan aktiviteten av samtlige målte nuklider beregnes relativt til 137 Cs.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 65
Det er tidligere også utført målinger av aktiviteten av 60 Co og 137 Cs i avfallet i to
Aluminiumsspann i cellene. Aktivitetsinnholdet av 137 Cs her sammen med det relative
aktivitetsinnholdet av α- og γ-emitterende i støvet i cellene relativt til denne nukliden brukes
til å beregne aktiviteten av disse nuklidene.
”Standardbrenselet” er en veiet middelverdi av nuklidesammensetningen av aktiviteter for
det brenselet som av ulik kvalitet, anrikning og utbrenning blitt behandlet i cellene over en
tidsperiode på flere år.
Filtrene på loftet byttes når doseraten i kontakt er maks 250 μSv/t. Det relative bidraget til
denne doseraten fra de γ-emitterende nuklidene antas å være gitt ved forholdet mellom
aktivitetene for disse nuklidene. Beregninger er foretatt med programmet MicroShield /20/
ved å tilpasse aktiviteten med aktivitetsfordelingen slik at doseraten utenpå et filter blir 250
μSv/t. I beregningene inkluderes stråling fra aktivitet av datterprodukter av disse nuklidene.
Ved å justere alle aktiviteter i avfallet med en faktor slik at 137 Cs aktiviteten blir den samme
som beregnet utfra doseraten på 250 μSv/t finnes aktivitetsinnholdet i ett og i fem filtre som
angitt i Tabell 10.1.
Siden filtrene befinner seg nær ventilasjonspipen antas at all aktivitet i filtrene er
tilgjengelig for utslipp. Dette kalles kildetermen for referanseuhellet ved Met.Lab.II.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 66
Tabell 10.1: Aktivitet for nuklider i filtrene på loftet (Filtrene No. 1-5 for betongcellene).
(Dette er tabell 6 i ref. /19/)
Nuklide Det relative
aktivitetsforhold
mellom nuklider i
filtrene
(Bq)
Aktivitetsfordelinge
n i et filter som gir
250μSv/h på
overflaten
(Bq)
Akitiviteten i 5
filtre kildeterm for
referanseuhellet ved
Met.Lab.II
(Bq)
241 AM 3,5 · 10 8 1,6 · 10 6 8,0 · 10 6
238 Pu 5,2 · 10 9 4,2 · 10 6 2,1 · 10 7
239 Pu 3,2 · 10 8 2,6 · 10 5 1,3 · 10 6
240 Pu 1,2 · 10 9 9,6 · 10 5 4,8 · 10 6
241 Pu 1,1 · 10 11 8,8 · 10 7 4,4 · 10 8
242 Pu 3,5 · 10 6 2,2 · 10 7 1,1 · 10 8
233 U - - -
234 U 1,5 · 10 6 1,3 · 10 3 6,5 · 10 3
235 U 2,8 · 10 4 - -
236 U 3,2 · 10 5 2,6 · 10 2 1,3 · 10 3
238 U 2,0 · 10 5 1,6 · 10 2 8,0 · 10 2
154 Eu 3,7 · 10 9 3,0 · 10 6 1,5 · 10 7
155 Eu 2,0 · 10 9 1,6 · 10 6 8,0 · 10 6
242 Cm 2,0 · 10 8 1,6 · 10 5 8,0 · 10 5
244 Cm 4,0 · 10 9 3,2 · 10 6 1,6 · 10 7
90 Sr 7,3 · 10 10 5,8 · 10 7 2,9 · 10 8
90 Y 7,3 · 10 10 5,8 · 10 7 2,9 · 10 8
106 Ru/ 206 Rh 1,8 · 10 10 1,45 · 10 7 7,3 · 10 7
144 Ce/ 144 Pr 1,8 · 10 10 1,45 · 10 7 7,3 · 10 7
125 Sb 2,0 · 10 9 1,6 · 10 6 8,0 · 10 6
134 Cs 4,0 · 10 9 2,4 · 10 7 1,2 · 10 8
137 Cs 1,0 · 10 11 8,0 · 10 7 4,0 · 10 8
60 Co 6,0 · 10 9 2,4 · 10 6 1,2 · 10 7
10.1.3 Utslipp til omgivelsene, spredning og doser til befolkningen
Kildeterm for utslipp er gitt i 4. kolonne i tabell 10.1. For spredning i atmosfæren og nedfall
antas følgende parametere:
- Utslippshøyden 12 meter
- Utslippets varighet 30 minutter (inntil brannen er slukket eller dødd ut)
Stabilitetsklassen som brukes er Pasquill D da denne tillater nedbør. Denne stabilitetsklassen
med en vindhastighet på 5 m/s vil være et typisk vær i Kjeller området. Beregning av doser
fra sky og fra inhalasjon er utført uten hverken våtdeposisjon eller tørrdeposisjon som da gir
maksimalverdier for denne stabilitetsklassen. /18/ For beregning av deponering på bakken er
tørr- og våtdeposisjon inkludert med en nedbørmengde på 1 mm/time, som også er typisk for
Kjeller-området.
Kildetermene for uranisotopene er lave og konsekvensene av utslipp og spredning av disse
isotopene er neglisjerbare i forhold til de andre nuklidene i utslippet. Det er derfor ikke

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 67
utført konsekvensberegninger for uranisotopene. De radioaktive døtrene 137 Ba, 106 Rh, 144 Pr
av hhv 137 Cs, 106 Ru og 144 Ce er automatisk inkludert i spredningsberegningene. Det er utført
beregninger av dose fra sky, dose fra inhalasjon til voksne samt dose fra deponert aktivitet i
7 dager og i 5 år. Dose og doserate fra deponert aktivitet er beregnet for ulike tidsintervaller
etter utslippet. Tabell 10.2 presenterer beregnede doseverdier i henholdsvis 100, 200 og
300m avstand fra Met.Lab.II.
Beregningene er utført med et program laget av Tord Walderhaug, IFE-Halden /21/.
Tabell 10.2: Beregnede doser i 3 avstander fra Met.Lab.II. Doser under1 nSv er angitt med
”-” (Dette er tabell 7 i ref. /19/)
Effektiv dose fra sky Effektiv dose fra Effektiv dose i 7 dager Effektiv dose i 5 år fra
(μSv)
inhalasjon (voksne) fra deponering
deponering
Nuklide
(μSv)
(μSv)
(μSv)
Avstand 100 200 300 100 200 300 100 200 300 100 200 300
m m m m m m m m m m m m
241
Am - - - 27,98 19,95 11,93 0,099 0,052 0,034 0,276 0,144 0,095
238
Pu - - - 80,44 57,37 34,31 0,286 0,149 0,098 0,664 0,346 0,228
239
Pu - - - 5,412 3,860 2,309 0,019 0,010 0,007 0,044 0,023 0,015
240
Pu - - - 19,98 14,25 8,524 - - - - - -
241
Pu - - - 32,97 23,52 14,06 0,117 0,061 0,040 0,277 0,144 0,095
242
Pu - - - 439,7 313,6 187,5 - - - 0,005 0,002 0,002
154
Eu - - - 0,066 0,047 0,028 0,024 0,013 0,008 4,056 2,113 0,346
155
Eu - - - 0,035 0,025 0,015 0,001 - - 0,131 0,068 0,045
242
Cm - - - 0,346 0,247 0,148 0,001 0,001 - 0,002 0,001 0,001
244
Cm - - - 35,97 25,66 15,34 0,128 0,067 0,044 0,294 0,153 0,101
90
Sr - - - 0,869 0,620 0,371 - - - - - -
90
Y - - - 0,034 0,024 0,014 - - - - - -
106 1)
Ru - - - 0,170 0,121 0,073 0,021 0,011 0,007 1,325 0,690 0,456
144 1)
Ce - - - 0,219 0,156 0,093 0,005 0,003 0,002 0,277 0,144 0,095
125
Sb - - - 0,003 0,002 0,001 0,006 0,003 0,001 0,591 0,308 0,203
134
Cs 0,002 0,001 0,001 0,066 0,047 0,028 0,251 0,131 0,086 26,11 13,60 8,973
137 1)
Cs 0,003 0,002 0,001 0,153 0,109 0,065 0,306 0,160 0,105 58,12 30,28 19,98
60
Co 0,001 - - 0,020 0,014 0,008 0,072 0,037 0,025 10,93 5,692 3,756
SUM 0,006 0,003 0,002 644 460 275 1,3 0,70 0,46 103 53,7 34,4
1) Spredningsberegningene inkluderer aktivitet av 137m Ba
2) Spredningsberegningene inkluderer aktivitet av 106 Rh i likevekt med 106 Ru
3) Spredningsberegningene inkluderer aktivitet av 144 Pr i likevekt med 144 Ce

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 68
10.1.4 Oppsummering doseresultater fra beregningene
Resultater fra beregning av doser fra utslipp og spredning er:
Avstand fra Met.Lab.II
100 m 200 m 300 m
(μSv) (μSv) (μSv)
- Effektiv dose fra sky: 0,006 0,003 0,002
- Effektiv dose fra inhalasjon
av alle nuklider (voksne): 644 460 275
- Effektiv dose i 7 dager fra
deposisjon: 1,3 0,70 0,46
- Effektiv dose i 5 år fra deposisjon: 103 53,7 34,4
10.1.5 Doser og tiltak
Ved valg av tiltak kan NRPB’s Emergency Reference Levels, ERL, (NRPB, 1990) /22/
legges til grunn. Dersom avverget dose ligger under nedre grense angitt i Tabell 10.3, anses
tiltak ikke å være berettiget. Avverget dose som overstiger øvre verdi vil nesten alltid
berettige mottiltak.
Tabell 10.3: Emergency Reference Levels, ERL. (Dette er tabell 9 i ref./19/)
Mottiltak Kropp/Organ Avverget dose (mSv)
Nedre grense Øvre grense
Tilflukt Hele/Effektiv 3 30
Evakuering Hele/Effektiv dose 30 300
Stabilt jod Thyreoidea 30 300
Tiltak i akutt fase
Dosene fra sky, inhalasjon og nedfall på bakken både etter 7 dager og 5 år viser meget lave
verdier for alle avstander fra Met.Lab.II og doser langt under nedre ERL-grense. Det
foreligger derfor ingen indikasjoner på noen form for mottiltak utenfor IFEs område på
Kjeller. Innenfor IFEs område i vindretningen nær Met.Lab.II vil det være naturlig å
oppholde seg innendørs så lenge utslippet varer.
Opptak i matvarer
I forbindelse med radioaktivt nedfall og opptak i næringskjedene har EU definert
CFILverdier (Council Food Intervention Level) i enheter av Bq/kg for radionuklider i ulike
næringsmidler. CFIL-verdiene brukes som intervensjonskriterier. Det er også gjort

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 69
beregninger av den aktivitetskonsentrasjon av radioaktive nuklider på bakken som ved
overføring til næringsmidlene gir CFIL-verdiene /23/.
Beregnet deponert aktivitet sammenhold med CFIL-verdiene for 137 Cs, 60 Co, 238 Pu, 239 Pu og
241 Pu for overføring til grønnsaker i 100m avstand fra utslippspunktet er gitt i tabell 10.4.
Verdiene i tabellen viser at deponert aktivitet for 137 Cs, 60 Co, 238 Pu, 239 Pu og 241 Pu er under
den deponering som tilsvarer CFIL-verdiene i 100m avstand fra utslippspunktet.
Restriksjoner i grønnsakdyrking utenfor IFEs område på Kjeller i forbindelse med
referanseuhellet ved Met.Lab.II anses dermed ikke nødvendig.
Tabell 10.4: CFIL-verdier for grønnsaker og nedfall for noen nuklider i 100m
Nuklide
CFIL-verdier for grønnsaker Deponert aktivitet i
100m fra NMAT
CFIL-verdi Tilsv. depon. akt.
(Bq/kg) (Bq/m 2 ) (Bq/m 2 )
137
Cs 1250 4200 1090
60
Co 1250 4200 70
238
Pu 80 270 60
239
Pu 80 270 3
241
Pu 1250 4200 1200
10.1.6 Vurdering av referanseuhellet
Referanseuhellet forutsetter at filtrene brenner fullstendig, og all tilgjengelig aktivitet blir
frigitt til atmosfæren. Dette er konservativt idet det er påregnelig at en brannsmitte inn til
filtrene tar en betydelig tid idet de er plassert i stålkasse og filter har en
temperaturbestandighet på 500 °C.
Det er forutsatt at alle fem filtrene har maksimal aktivitetsinnhold (angitt ovenfor som en
målt doserate på 250 μSv/t). Dette er konservativt idet filtrene oftest har en doserate på 50-
150 μSv ved utskifting. Det er heller ikke særlig sannsynlig at alle fem filtrene har like høyt
aktivitetsnivå.
Ventilasjonsrommet har en svært liten brannbelastning. En heftig brannutvikling vil ikke
finne sted, heller ikke er det tilgjengelige materialer til å underholde en kraftig brann.
Ventilasjonsrommet er utstyrt med branndetektorer og automatisk sprinkling med vanntåke.
En brannutvikling med utslipp som beskrevet ovenfor er derfor ikke påregnelig.
10.2 Brann i cellene
Brann i celler inneholdende brukt brensel vurderes som en alvorlig uhellssituasjon.
Konsekvensen ved en brann i cellene er fare for spredning av radioaktivt materiale til
bygningen og omgivelsene. Spredning til omgivelsene vil kunne finne sted via
ventilasjonsanlegget.
Det er begrensede mengder brennbart materiale som befinner seg i cellene. Dette består i
hovedsak av bleievatt, plast og elektrisk utstyr.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 70
I de vanlige operasjonene i betongcellene og blycellene benyttes det ikke, med to unntak,
brennbare væsker eller gasser. Unntaket gjelder i metallograficellen, hvor det benyttes og
oppbevares inntil 0,2 dm 3 etanol. Denne benyttes i to metallkar. Karene dekkes med et
metallokk når det ikke foregår arbeid. Spriten fordamper ganske hurtig og trekkes i lav
konsentrasjon ut av cellene av avtrekksanlegget.
Utenom dette kan det i betongcelle 1 og 2 i helt spesielle tilfeller være behov for å benytte
ca. 0,5 dm 3 etanol. Cellen vil da være kontinuerlig betjent slik at mottiltak mot brann, som
dog anses som lite sannsynlig, vil kunne iverksettes uten opphold. Etanolen fjernes fra
cellene umiddelbart etter bruk.
10.2.1 Brann i betongcellene
Virksomheten i celleanlegget innebærer en risiko for brann. I cellen finnes det en begrenset
mengde brennbart materiale i form av bleievatt, plast og elektriske ledninger og
isolasjonsmateriell. I hver celle kan det anslagsvis være samlet inntil 20 liter/5 kg fast
brennbart materiale.
Den overveiende andel av dette er avfall som oppbevares i metallbeholdere med tette lokk.
Dette vil normalt ikke kunne antennes. Uten å ta hensyn til dette forholdet er det lite
sannsynlig at brannen vil kunne heve temperaturen på en brenselsstav over 500 °C. I en slik
brann vil ikke brenselsstaver, verken åpne eller tette, bli nevneverdig påvirket. Eventuelt vil
små mengder fisjonsgasser kunne avgis, men i mengder som tilsvarer utslipp ved normal
drift. (kap. 8.1).
Den aktivitet som kan bli frigjort fra cellen vil være en andel av det løse brenselet og
kontamineringen inne i cellene.
Kontaminering og løse partikler av brukt brensel i betongcellene er anslått til mindre enn
10g med et aktivitetsinnhold på inntil 700 GBq blandede fisjonsprodukter. UO2-partikler,
som er "tunge" med en tetthet på ca. 10,5 g/cm, er ikke brennbare, men omdannes i et
brannforløp til lavere tetthet og kan dermed trekkes med i en brann og i avtrekksluften.
Avtrekket på cellene passerer to absoluttfiltre før utslipp til omgivelsene. Vi anser det som
usannsynlig at begge filtrene vil bli skadet. Eventuell radioaktive partikler som dras med inn
i avtrekkssystemet vil bli fanget opp. En brann i cellene vil ikke påvirke brenselsstavene
som er lagret i cellebrønnene under cellegulvet. Brønnene er lukket av tykke bly- eller
betonglokk.
Betongcellene er utstyrt med et halotronanlegg for brannslukking. Dette er manuelt betjent.
Innvendig i avgassanlegget er det montert røykdetektorer. Når laboratoriet er betjent vil
halotronanlegget kunne utløses i løpet av få minutter. Utenom arbeidstiden er det påregnelig
at det kan gå 20-30 min. før brannbekjempelse er igangsatt.
Før halotronanlegget utløses stoppes avtrekksviftene. Undertrykket i cellene vil derfor synke
og det er fare for spredning av aktiviteter til de nærmeste områdene utenfor cellene. I første
rekke gjelder dette vedlikeholdsområdet bak cellene, vedlikeholdsrom for kraftarm og
manipuleringshallen, alt innenfor kontrollert område. Dette vil være en ubehagelig, men
ikke en uhåndterlig situasjon. Idet brenselspartikler har høy tetthet 5 - 10,5 g/cm 3 er
spredningsevnen beskjeden.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 71
Ytterligere er det installert vanntåkedyser innvendig i hvert av cellerommene, og i
avtrekkskanalen etter filtrene i cellegulvet. Vanntåkedysene utløses automatisk av
temperatursensorer i kanalen. Vi anser det som usannsynlig at både filtrene i cellegulvet og i
filterbanken på loftet vil brenne. Begge har en temperaturbestandighet på 500 C. Det
endelige utslippet vil bli bestemt av filtereffektiviteten som antas å være 95 %. Utslippet ved
dette uhellet er vurdert til å bli lavere enn referanseuhellet beskrevet i kap. 10.1.
10.2.2 Brann i Blycelle I
Denne cellen kan inneholde to brenselsstaver med inntil 2 kg brensel med et
aktivitetsinnhold opp til 150 TBq. Løse brenselspartikler og kontaminering er anslått til
maksimalt 10g. Det benyttes ikke brennbare væsker, gasser eller materialer i cellen.
Elektrisk utstyr og isolasjonsmateriell er meget begrenset, men kan tenkes være årsak til en
brannstiftelse. Det er ikke brennbare stoffer tilgjengelig til å underholde brannen, og vi anser
en slik situasjonen som ukritisk uten fare for utslipp. Både rommet (235) og avtrekkskanalen
fra Blycelle I er beskyttet med vanntåkedyser.
10.2.3 Brann i Blycelle II
Blycelle II består av to uavhengige cellerom som beskrevet i kapittel 4.7.2. Cellen er
skjermet med 10 cm bly. Celletaket er ikke skjermet. Virksomheten i cellen er begrenset til
ett titalls dager pr år i hvert av cellerommene. Det er lagt administrativ begrensning på
virksomheten slik at det ikke foregår kjemisk arbeid i begge cellerom på samme tid.
Elektrisitet er kun tilkoblet når cellene er i bruk. Det benyttes ikke eller svært beskjedne
menger brennbare væsker, og kun når det er operatør til stede. Brannbelastningen i cellene
er svært lav.
I avtrekkskanalen fra Alfa-Gamma lab. (235) og Blycelle II er det installert branndetektor
(temperaturmåler) og vanntåkedyse. Det er installert vanntåkedyser i laboratoriet som
begrenser eller slukker en brann i rommet og beskytter blycellene for brannsmitte.
Blycelle IIA
Cellen kan inneholde ulike radionuklider med største aktivitet representert ved 100 GBq 131 I.
Ved en altomfattende brann kan dette frigjøres til ventilasjonsanlegget, laboratoriet og
omgivelsene. Sannsynligheten er svært lav idet personell er til stede ved bruk av cellen,
brannbelastningen er lav, og avtrekkskanalen fra cellen og rommet er beskyttet med
vanntåkedyser. Avtrekksluften ledes dessuten via et aktivt karbonfilter før den trekkes inn i
avtrekksanlegget AV3-AV4.
Blycelle IIB
Cellen kan inneholde inntil 50 g brukt brensel med et aktivitetsinnhold på opptil 5 TBq
blandede fisjonsprodukter. Ved en altomfattende brann kan dette frigjøres til
ventilasjonsanlegget, laboratoriet og omgivelsene. Sannsynligheten er svært lav idet
personell er til stede ved bruk av cellen, elektrisitet er frakoblet når personell ikke er til
stede og brannbelastningen i cellen er svært lav. Avtrekkskanalen og rommet er beskyttet
med vanntåkedyser.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 72
10.2.4 Brann i Metallograficelle
Cellen, i alt fire sammenbygde cellerom, kan samlet inneholder 250 g brukt brensel med et
aktivitetsinnhold inntil ca. 20 TBq. Løse brenselspartikler og kontaminering er anslått til
maksimalt 1 g. I det ene cellerommet benyttes etanol til rengjøring og tørking av
brenselsprøver. I cellen kan det være inntil 0,2 liter etanol. For øvrig er det kun små
mengder brennbart materiale tilstede i form av bleievatt og plast. Cellene står under
kontinuerlig avtrekk. Cellene er strømløse når det ikke arbeides i dem. Et manuelt betjent
halotron brannslukningsanlegg er tilkoblet cellen.
Brann kan tenkes oppstå som følge av feil i elektrisk utstyr og tilstedeværelse av etanol. Det
er kun en ubenyttet rest etanol som vil være tilbake ved avsluttet arbeid. Denne oppbevares i
et stålkar med lokk. I løpet av noen få timer vil alt etanol være fordampet og trukket ut av
avtrekksanlegget i en ikke brennbar konsentrasjon. Avtrekksluften går via absoluttfiltre og
et ca. 10 meter langt stålrør med diameter ca. 50 mm før luften entrer hovedavtrekksanlegget
som igjen er utstyrt med absoluttfiltre på loftet. Rommet er beskyttet med vanntåkedyser.
Det anses som utelukket at en brann i metallograficellene kan forplante seg til
hovedavtrekket. Eventuelle partikler som vil kunne følge med avtrekksluften inn i
hovedavtrekket vil fanges opp av filtrene i dette anlegget. Det vil være fare for spredning av
radioaktive partikler i cellens nærområde hvis et cellevindu, eller deler av innerboksen
skades ved brannen.
10.3 Brann i bygningen utenfor cellene
Met.Lab.II har et brannvarslingsanlegg med detektorer i alle rom og korridorer.
Varslingsanlegget har detektorer i avtrekksanleggene. Anlegget har lokal alarmsentral i
lobby i 1. etasje, og er permanent viderekoblet til vaktsentralen.
Distriktets brannvesen påregnes å være i aktiv brannslukking på stedet 15-30 minutter etter
varsling. I arbeidstiden vil brannbekjempelse kunne igangsettes umiddelbart.
I særdeleshet betongcellene, men også blycellene, vil motstå brann over en vesentlig lengre
tid før brannen vil bryte ned cellens primære sikkerhetsbarrierer på en slik måte at betydelig
utslipp vil finnes sted i anlegget eller til omgivelsene.
Met.Lab.II er som beskrevet i kapittel 3.2.2 inndelt i en rekke branntekniske soner.
Brannskillene gir effektive forsinkelsesbarrierer for brannsmitte. De kontrollerte områdene,
bortsett fra verkstedene (207, 208) har ikke vinduer. Dette hindrer brannsmitte utenfra.
Ytterligere er som beskrevet i kapittel 3.9 Cellene, cellenes avtrekkssystem og
betjeningsområder mm beskyttet med vanntåkesprinkleranlegg.
10.3.1 Brann i UO2-produksjonsanlegg
Rommene som inngår kan inneholde opp til 250 kg ubestrålt UO2. Den største andelen av
dette vil være brannteknisk sikkert lagret i UO2-lager (121).
I avtrekksskap, presserom og sintringsrom kan det til sammen være noen titalls kilo UO2
pulver eller pellets under arbeid. UO2 er ikke brennbart, men kan dras med i en

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 73
brannutvikling. Spredningsmuligheten for sintrede pellets er liten. Brenselet i dette området
er ubestrålt med lav spesifikk aktivitet ( 200 MBq/kg UO2) og representerer ingen
forsterket risiko i bygningen.
10.4 Eksplosjon
Sintringsovnen for UO2-pellet benytter hydrogengass, propan og nitrogen. Gassen siver
igjennom ovnen ved tilnærmet atmosfæretrykk og brennes av på fakkel ved utløpet.
Beskrivelse er gitt i kapittel 5.1.3.
Det er rom-avsug og punktavsug ved ovnen som hindrer oppsamling av eventuelt utlekket
gass. Det er montert gassdetektorer for hydrogen og propan i sintringsrommet og i
gasscontaineren på utsiden av bygningen.
Bruk av hydrogengass og propan representerer en risiko, og det kan ikke utelukkes at en
gasseksplosjon med brannstiftelse kan finne sted. Sintringsanleggets sikkerhetssystem er
omfattende og sannsynligheten er liten. Konsekvensene av brann i bygningen og UO2produksjonsanlegget
er behandlet foran.
10.5 Oversvømmelse
Vannlekkasje i laboratoriet eller vanninntrenging utenfra vil gi driftsforstyrrelser, men ikke
resultere i følgeskader som kan gi opphav til betydelig radioaktivt utslipp eller forurensning.
Alle lagerposisjoner for fissilt materiale, både bestrålt og ubestrålt, er adskilt på en slik måte
at det ikke er fare for at kritikalitetsforholdene kan påvirkes. De mengdebegrensningene som
er gitt for lagring av fissilt materiale er basert på full vannrefleksjon og moderasjon som
beskrevet i kapittel 6.
10.6 Transportuhell
Uhell kan tenkes ved intern transport av radioaktive materialer mellom arbeidscellene i
laboratoriet, ved overføring av brensel til lager/brønnene eller ved transport av en
brenselspinne til JEEP II reaktoren for neutronradiografi. Ved disse benyttes
transportbeholderne beskrevet i 4.8.
10.6.1 Interne transporter
Uttak fra en celle, transporter og overføring til en annen celle overvåkes av
strålevernpersonell. Disse transportene skjer kun innenfor kontrollert område. Ved
overføring av brenselsprøver fra Alfa-Gamma laboratoriet til metallografilaboratoriet
benyttes heisekran. Brenselet som transporteres er pakket i metall innerbeholder med lokk.
Selv om transportbeholderen skulle falle ned fra kranen er det lite sannsynlig at
innerbeholderen vil bli blottlagt eller åpnet.
Eventuelt forurensing vil kun skje innenfor kontrollert område og bli tatt hånd om ifølge
retningslinjer for håndtering av radioaktivt spill.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 74
10.6.2 Uhell under lasting og lossing av brønner
Uhell med strålevernmessige konsekvenser under lasting og lossing av brønnene kan oppstå
hvis en lagringsbeholder inneholdende brukt brensel skades eller blottlegges under
arbeidsoperasjonene. Prosedyren som gjelder for overføring av en lagringsbeholder eller et
Jeep II element sikrer at transportbeholderens bunnport ikke skal åpnes før beholderen er
reist vertikalt og sentrert over lagringsbrønnen. Strålevernpersonell er med for kontroll av
operasjonen.
Standard lagringsbeholdere
Lagringsbeholderne kan inneholde hele brenselsstaver, innpakkede brenselsstaver og
oppsamlet løst brensel pakket i mindre metallbeholdere, samt aktive metallkomponenter.
Alle brenselsstaver som er blitt punktert, kuttet eller på annen måte er åpne blir først pakket
i rustfrie stålrør med gjenget tetteplugg, for så å bli pakket i standard lagringsbeholdere av
rustfritt stål. Disse er ca. 90 mm i diameter og er ca 1 meter lang. Veggtykkelsen er 2 mm.
Beholderen lukkes med skrulokk og tettes med blypakning. Transportbeholderen sentreres
over brønnhullet. Overføringer til brønnene skjer ved at den nedre skjermingsporten av
transportbeholderen åpnes først når den står på plass over hullet i lagerblokken. Klareringen
mellom transportbeholderen og lagringsbeholderen er så stor at det er utelukket at
beholderen forkiles. Det samme er tilfelle for klaringen mellom lagringsbeholderen og
brønnen. Hvis lagringsbeholderen ikke lar seg løsne fra kroken den henger i på grunn av en
feil i utløseren, vil beholderen bli heist tilbake i transportbeholderen, for så å bli fraktet
tilbake til betongcellene hvor feilen vil bli reparert. Hvis det motsatte skulle skje, dvs.
lagringsbeholderen løsner under lasting eller lossing, vil beholderen dumpe ned i brønnen
hvor den så befinner seg trygt. Lagringsbeholderen vil ikke ta skade at et slikt fall og noe
utslipp vill ikke finne sted.
JEEP II brenselselement
Brukt brensel fra JEEP II overføres til lagerbrønnene etter en lang kjøletid. Brenselet har en
utbrenning på ca. 20 MWd/kgU. Aktivitetsinnholdet ved mottak er langt lavere enn det
bestrålte brenselet som for øvrig mottas, behandles og lagres.
Transporten fra JEEP reaktoren skjer ved hjelp av JEEPs egen transportbeholder.
Overføringen til lagerbrønnen skjer på samme måte som beskrevet foran. Ved overføringene
er brenselselementet ikke pakket inn i lagringsbeholdere. Ved et falluhell kan det derfor
tenkes at fisjonsgass ( 85 Kr) kan unnslippe. Aktivitetsmengden som kan tenkes frigitt fra et
element er ca. 200 GBq 85 Kr.
I brønnhuset representerer dette en inhalasjonsdoserate på 150 Sv/h. Dette er neglisjerbart.
Som ekstern doserate til hud representerer dette 120 Sv/min. Som utslipp til omgivelsene
representerer dette det samme som utslipp ved normal drift (punktering og åpning av
brenselspinner).
Den totale aktivitetsmengden i et brenselselement med en utbrenning på 20 MWd/kg er 3,3

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 75
TBq. I henhold til anbefalingene i NRC 1.183 /18/ vil 10 % av denne aktivitetsmengden
befinne seg i gapet mellom kapslingen og brenselet og er derfor tilgjengelig for frigivelse.
Dette representerer 200 GBq med 85 Kr.
Brønnhusets volum er 450 m 3 . Hvis det antas at den frigitte aktivitetsmengden av 85 Kr
fordeler seg jamt i dette volumet vil aktivitetskonsentrasjonen bli 0,73 GBq/m 3 . Effektiv
doserate fra inhalasjon av 85 Kr er 2,2 x 10 -11 (Sv/dag)/(Bq/m 3 ) /25/ slik at en times
inhalasjon i en aktivitetskonsentrasjon av nukliden på 0,73 x 10 9 Bq/m 3 gir en effektiv dose
på ca 670 μSv.
I en atmosfære med 85 Kr vil huddosen til bar hud fra β-stråling være 1,2 x 10 -14 Sv per Bq x
s/m 3 /26/. I en atmosfære med en aktivitetskonsentrasjon på 0,73 x 10 9 Bq/m 3 gir dette i
løpet av en time en huddose på 31,5 mSv som representerer en effektiv dose på 315 μSv.
Ved et slikt uhell evakuerer personellet brønnhuset umiddelbart og senest innen 2 minutter.
Krypton er en tung gass og utslippet vil finne sted nede i lagerbrønnen. Det vil derfor ta tid
før gassen har spredt seg til brønnhuset. Dette teller i gunstig retning med hensyn til
evakueringstid.
Nede i brønnen plasseres elementene i rustfrie lagringsbeholdere som lukkes med skrulokk
og blypakning.
10.6.3 Uhell ved transport mellom Met.Lab.II og JEEP
Brenselspinnene transporteres i transportbeholder nr. 2 til JEEP II for neutronradiografi.
Brenselspinnen ligger i et metallrør med skrulokk som er plassert og sikret inne i den
skjermede transportbeholderen. Beholderen lukkes med en skjermet kuleventil som sikres i
lukket stilling.
Beholderen transporteres med spesialbygget ledetruck i gangfart. Instruks for transporten
innebærer at kjøreforholdene skal inspiseres og skal være gode.
Skulle beholderen eller transportinnretningen av en eller annen årsak skli utfor veien er
brenselsstaven godt beskyttet inne i beholderen. Terrenget mellom Met.Lab.II og JEEP er
tilnærmet flatt. En sideskråning ved veien er ca. 5 m lang med en høydeforskjell på 2 m.
Verken innerbeholderen eller transportbeholderen vil ta skade av å rulle ned skråningen.
Utslipp til omgivelsene vil ikke finne sted.
10.7 Kritikalitetsuhell
Kritikalitetsuhell skal ikke kunne oppstå når de etablerte begrensninger for lagring av fissile
materialer følges.
Lagerbegrensningene og den administrative kontroll er beskrevet i kap 6. Det finnes et
detaljert instruksverk for lagring og oppbevaring av fissilt materiale. Detaljert journalføring
og godkjennelsesprosedyre utføres forut for ethvert mottak til en lagersone eller forflytning
mellom soner.

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 76
Bruk av flere lagerposisjoner innen en sone (lagerområde) godkjennes av den aktuelle
driftsingeniør i henhold til instruks. I de lagerområdene som har flere lagerposisjoner er
disse geometrisk definerte og adskilt med sikre fysiske barrierer.
Lagerbrønnene har dimensjoner og innbyrdes avstand som utelukker en gjensidig påvirkning
av kritikalitetsforholdene. Lagerbegrensningene for hver brønn er bestemt ut fra
brenselstype og anrikning. (Se 6.1.4) Innenfor disse begrensningene er det ingen
mengdebegrensning.
Mengdebegrensningen fra en brønn inntrer først når det skal lagres UO2-brensel med høyere
anrikning enn 15 % 235 U eller MOX med fissilt Pu høyere enn 5 %. I de tilfeller gjøres en
særskilt kritikalitetsvurdering.
Lagerposisjonens utforming, deres individuelle avstand samt den administrative kontroll og
etablerte arbeidsprosedyrer skal garantere at håndteringsfeil som kan forårsake
kritikalitetsuhell ikke kan skje.
Alle lagerbegrensninger i laboratoriet er etablert under forutsetning av full vannrefleksjon
og moderasjon. Beregningsgrunnlaget for lagerbegrensningene er gitt i SD-649. /7/
11 Fysisk beskyttelse
Det nukleære og fissile materialet som behandles og oppbevares i Met.Lab.II inngår i klasse
II og III i henhold til klasseinndeling i "Forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært
materiale." /27/ Alt materiale befinner seg innenfor kontrollert område.
Det henvises til egen Sikkerhetsrapport for Fysisk sikring. /28/

12 Referanser
Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 77
/1/ ”Konsekvensutredning av videre drift av konsesjonsunderlagte anlegg ved Institutt for
energiteknikk” IFE desember 2004
/2/ ”Sikkerhetsrapport for Lager for bestrålt brensel på Kjeller”
KD-2006-08/KP-2010-268
/3/ ”Sikkerhetsrapport for Lager for ubestrålt nukleært materiale på Kjeller”
KD-2006-06/KP-2010-269
/4/ ”IFEs beredskapsorganisasjon” Administrativt vedtak 081
/5/ ”Beredskapsplan for Metallurgisk Lab. II og Lager for ubestrålt fissilt materiale.”
/6/ ”IFEs sikkerhetsarbeid” Administrativt vedtak 026
/7/ ”SD-649 – Dokumentasjon av kritikalitetsberegninger for kritikalitetsområdene på
Kjeller og i Halden”
/8/ ”IFEs forpliktelser angående Sikkerhetskontroll – Safeguards”
Administrativt vedtak 072
/9/ ”Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)” LOV-2002-06-14-20
/10/ ”Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn” FOR-2002-06-26-847
/11/ ”Vedlikehold av installasjoner og utstyr i bygning 18 Met.Lab.II” QAS rut 021
/12/ “Standard Guide for Design Criteria for Plutonium Gloveboxes” ASTM C852
/13/ ”Sikkerhetsdokument for kjemicelle 2 (Blycelle IIA) i rom 235, Met.Lab.II”
KP-04-173
/14/ ”Anskaffelse av uranbrensel” Administrativt vedtak 084
/15/ ”Transport av radioaktivt og nukleært materiale” Administrativt vedtak 065
/16/ ”IAEA ST-1 Regulation for the Safe Transport of Radioactive Material”
/17/ Matylda Sobieska, Sverre Hval:
”Karakteristikk av lavaktivt restavfall fra betongcellene på Met.Lab.II.”
IFE/I-2004/06, 2004-06-10
/18/ U.S. Nuclear Regulatory Commission
Regulatory Guide 1,183, “Alternative Radiological Source terms for Evaluating
Design Basis Accidents at Nuclear Power Reactors”, July 2000

Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 78
/19/ Steinar Backe. ”Utslipp og konsekvenser av et referanseuhell i Met.Lab.II.” VERN
notat/06-05/SV
/20/ “MicroShield”, version 6.20, Grove Software, Inc. 147 Mill Ridge Road,
Lynchburg, VA 24502
/21/ Tord Walderhaug. ”Metoder for beregning av konsekvenser ved kortvarig utslipp av
radionuklider til luft Institutt for energiteknikk”. OECD Halden Reactor Project,
Sv-rapport 605, 2005
/22/ “Board Statement on Emergency Reference Levels”
Documents of the NRPB, Volume 1 NO 4 1990
National Radiological Protection Board, Chilton, Didcot, Oxon OX11 ORQ
/23/ N. P. McColl and S. L. Prosser
“Emergency Data Handbook”
NRPB-W19, National Radiological Protection Board, Chilton, Didcot,
Oxon OX11 ORQ, July 2002
/24/ Sverre Hval notat. “Doserate for et brukt brenselselement”. REAK 2006/09
/25/ “Dose Coefficients for Intakes of Radionuclides by Workers”
ICRP Publication 68 Annals of the ICRP, Volume 24 No. 4 1994
/26/ F. I. White
“NRPB Emergency Data Handbook”, NRPB-R 182
National Radiological Protection Board, Chilton, Didcot, Oxon OX11 0RQ,
March 1986
/27/ ”Forskrift om fysisk beskyttelse av nukleære materialer”. FOR 1984-11-02 nr 1809
/28/ ”Sikkerhetsrapport for fysisk beskyttelse av nukleære materialer og anlegg på
Kjeller”. KP-09-262, desember 2009
/29/ ”Ytterlige redegjørelse av noen punkter i konsekvensutredningen fra 2004 som
omhandlet videre drift av institutt for energiteknikks konsesjonsunderlagte anlegg”.
Sv-rapport 679

Vedlegg
Dokument ID: KP-05-196 Revisjonsnr.: 2 / 2010 Side 79
Tabell 1 Nøkkeldata for NMAT, Met.Lab.II
Tabell 2 Konsekvenser av mulige uhell
Tabell 3 Grenseverdier kontaminasjonsnivåer i sonene
Oversikt 1 Strålevernsmonitoreringen
Figur 1.1 Områdeplan for IFE, Kjeller
Figur 2.1 Organisasjonskart
Figur 3.1 Branntekniske soner – Loftsetasje
Figur 3.2 Branntekniske soner – Første etasje
Figur 3.3 Branntekniske soner – Kjeller etasje
Figur 3.4 Avsug og innluft – Loftsetasje
Figur 3.5 Avsug og innluft – Første etasje
Figur 3.6 Avsug og innluft – Kjeller etasje
Figur 3.7 Vanntåke og avløpssystem – Loftsetasje
Figur 3.8 Vanntåke og avløpssystem – Første etasje
Figur 3.9 Vanntåke og avløpssystem – Kjeller etasje
Figur 3.10 Avtrekksanlegget fra betongcellene (AV1, AV 2A/2B)
Figur 3.11 Avtrekksanlegget fra kontrollerte områder, blyceller og hanskebokser m.m.
(AV3, AV4)

Tabell 1:
Nøkkeldata for NMAT bygg 18, Met.Lab.II
Hvor Hva Grense
Kontrollerte område Ventilasjonsanlegg Avluft fra rød, oransje og gul må fungere, tilluft kan
midlertidig være ut av drift. Strålevern skal alltid
utklarere kontrollerte områder etter en stans av
ventilasjonsanlegget
Kontrollerte område RAMONA – Alarmgrense – evaluert av strålevern
luftaktivitet
8000 cpm
Sintringsrom (113) Gassdetektor
(Propan, hydrogen)
Alarmgrense – evaluert av leverandør
Hele bygg 18 Branndetektor Når brann registreres (alarm i hele hus)
Kontrollerte område Adgang -
Aldersbegrensning
16 år for besøkende og 18 år for arbeider
Kontrollerte område Adgang – graviditet Påvist graviditet
Kontrollerte område Adgang –
adgangsvurdering av
avdelingsleder
Formål for adgang, opplæring i strålevern, etc.
Kontrollerte område Sikkerhetsopplæring Nødutganger, alarmer, beskyttelsestøy,
beredskapsrutine, utklarering (dette signeres på
søknadsskjema før noen får adgang uten
følgepersonell)
Kontrollerte område Persondosimeter Persondosimeter må brukes
Kontrollerte område Beskyttelsestøy Etter regler gitt av strålevern
Kontrollerte område Persondosegrense 20mSv
Kritikalietssone 1 (rom
112)
Kritikalitet 80% minste kritiske masse
Kritikalietssone 2 (rom
113)
Kritikalitet 80% minste kritiske masse
Kritikalietssone 3 (rom
122)
Kritikalitet 80% minste kritiske masse
Kritikalietssone 4 (rom
127)
Kritikalitet 80% minste kritiske masse
Kritikalietssone 5 (rom
121)
Kritikalitet 80% minste kritiske masse i hver enkelt reol
Kritikalietssone 6 (rom Kritikalitet 80% minste kritiske masse
240)
Kritikalietssone 7 (rom
123,125,138,139,140,145
)
Kritikalietssone 8
(betongcelle 1,2,3)
Kritikalietssone 9
(cellebrønn i celle 1)
Kritikalietssone 10
(cellebrønn i celle 2)
Kritikalietssone11
(cellebrønn i celle 3)
Kritikalietssone 12 (rom
235)
Kritikalitet 80% minste kritiske masse til sammen fra alle rom
Kritikalitet 80% minste kritiske masse
Kritikalitet 80% minste kritiske masse
Kritikalitet 80% minste kritiske masse
Kritikalitet 80% minste kritiske masse
Kritikalitet 80% minste kritiske masse

Kritikalitetssone 13
(Lagringsbrønn
vedlikeholdsrom 226)
Kritikalitetssone 14
(Lagringsbrønn i
brønnhus)
2
Kritikalitet For hver lagerbrønn gjelder følgende tre
begrensninger som må oppfylles samtidig:
Mengden av 238U + 232Th er lik eller større enn 85
Kritikalitet
vekt % av den totale mengde U + Pu + Th
Mengden av 233U er mindre eller lik 2 vekt % av
den totale mengde U + Pu + Th
Mengden av 239Pu + 241Pu er mindre eller lik 5
vekt % av den totale mengde U + Pu + Th
Betongcellene Aktivitetsgrense 4PBq og 2GBq I131 med normalt filtersystem og
100GBq I131 med bruk av aktiv kullfiltrene
Kuttecelle Aktivitetsgrense 4PBq
Blycelle IIA Aktivitetsgrense 100GBq I131
Blycelle IIB Aktivitetsgrense 5TBq
Brenselsproduksjon Aktivitetsgrense 50 GBq
Alfa-Laboratorium Mengdebegrensing 400g Plutonium
Brenselsproduksjon Mengdebegrensing 250 kg ubestrålt UO2 som inneholder 10Kg U235
Metallograficelle Mengdebegrensing 250g brensel
Hele kontrollerte område Anriknings-
Mindre enn 20% U235
begrensning
Kuttecelle Forurensningsnivåer
ved normal bruk og
rengjøring
Betongcellene Forurensningsnivåer
ved normal bruk og
rengjøring
Metallograficelle Forurensningsnivåer
ved normal bruk og
rengjøring
Trykkluftforsyning 1,2 bar
Trykkluft til pneumatisk
regulering av
ventilasjonsanlegget
Manipuleringshall (210) Undertrykk ved
normal drift
Vedlikeholdsområde Undertrykk ved
(226, 225)
normal drift
Vedlikeholdsrom, Undertrykk ved
kraftarm (223)
normal drift
Betongcellene Undertrykk ved
normal drift
Alfa-Gamma lab. (235) Undertrykk ved
normal drift
Blycelle I, IIA/IIB Undertrykk ved
normal drift
MOX-lab. (240) Undertrykk ved
normal drift
Hanskebokser i MOX- Undertrykk ved
lab.
normal drift
Materialkarakterisering Undertrykk ved
(123, 125, 138)
normal drift
Blycelle, metallografi Undertrykk ved
Brenselsproduksjon (112,
113, 122)
normal drift
Undertrykk ved
normal drift
10g løst brensel per celle
10g løst brensel per celle
Metallografi celle har 4 rom, i 2 av rommene kan det
være noen få gram fuel i bunnslamm i
prepareringsutstyr, og

3
Kontrollerte område Utslipp til luft Kontroll av strålevern en gang per uke og online
målinger med RAMONA
Kontrollerte område Utslipp av partikler Monitorering av personell og utstyr som passerer
ved grenser mellom barrierene, utslippsgrensene er 0,4 Bq/cm2 med -
kontrollerte og ikke
kontrollerte områder
emitterende nuklider og/eller 4 Bq/cm2 med - og emitterende
nuklider ved fast sittende kontaminering
og 0,04Bq/cm2 -emitterende nuklider og/eller 0,4
Bq/cm2 med - og -emitterende nuklider ved løst
sittende kontaminering
Betongcelle 1 og 2 Brennbart væske Opp til ca. 0,5dm3 etanol
Metallograficelle Brennbart væske 0,2 dm3 etanol
Blycelle 1 Brennbart væske Svært beskjedne mengder brennbare væsker
Sprinklet område Vann
sprinkleranlegg
Kontroll i henhold til QA-SDV Ktrl. 919
Strømforsyning Kapasitet 500kVA
Nødstrømsaggregat 2
(145 kVA)
Automatisk oppstart
(kan startes
manuell)
Filterloft Kontamineringsnivå
av filter
40 kVA reservert til Met.Lab.II
AV1, AV2, AV3, AV4, kompressor til ventilasjon,
nødlys, styrestrøm, kran i vedlikeholdsområde,
Kraftarm, Betongcellene, (rød ventilasjon,
betongcellene),
nødbelysning, etc.
Inntil 250µSv/t, målt på overflaten

Tabell 2:
Konsekvenser av mulige uhell
Uhell Hendelsesforløp Konsekvens
Brann i Brann i ventilasjonsrom og filtrene (500
filteranlegg
(Referanseuhell)
o C
temperaturbestandig) fra betongcellene antennes og
brenner, dvs. 5 stykk, hver har støv med en maks
aktivitet av 250 μSv/t (kontakt). Standardbrensel.
Brannen varer i 30 min før den slukkes.
Filtrene brenner fullstendig.
All filteraktivitet blir frigitt til atmosfæren.
Utslipshøyden 12 m, vindhastighet 5m/s, nedbør 1
mm/t.
Kildeterm for utslipp av U-isotoper (lav). U-døtre,
Pu-isotoper, 137 Cs, 241 Am, 60 Co
Beregnet eff. dose i avstand:100m-300m er:
Inhalasjon: 644-275 μSv
I 5 år fra deposisjon: 103 -34 μSv
Deponert aktivitet 100 m fra NMAT (Bq/m 2 ): 137 Cs
(1090), 60 Co (70), 238 Pu (60)
Referanser
Emergency reference Levels (ERL) (NRPB,1990):
ved doser i mSv område (3-300) settes mottiltak i
gang (tilflukt – evakuering – stabilt jod). CFILverdier
for grønnsaker (Bq/m 2 ): 137 Referanseuhell forårsaker
utenom IFEs område
meget lave verdier og
doser under ERL-grensen
for tiltak.
Cs (4200),
60 238
Co(4200), Pu (270)
Deponert aktivitet for
137 60
Cs , Co, Pu-isotopene i
grønnsaker dyrket i 100 m
avstand er under CFILverdier
Brann i Adm. begrenset brannlast i cellene, bl.a. Papir,
cellene plast, løsningsmidler.
UO2 partikler har høy tetthet og spres ikke lett. De
kan oksideres i en brann.
Betongcellene: 10g løse brenselspartikler dvs. 700
GBq blandede fisjonsprodukter. 2 absoluttfiltre
(500 o Utslipp til omgivelsene fra
dette uhell vil bli lavere en
fra referanse uhellet.
Spredning av radioaktivt
materiale (partikler) til
bygningen og omgivelsene
C) i avluftskanalen, dvs. etter cellene og før bl.a. via ventilasjonsanlegg
utslipp til omgivelsene. Filtereffektiviteten er Små mengder fisjonsgasser
99,97 % (ved 0,3 micron). Til brannslukking har kan frigis.
betongcellene manuelt halotronanlegg +
Brannen vil ikke kunne
Automatisk utløsning av vanntåke i cellene og heve temperaturen i
ventilasjonskanalen fra cellene.
Blycelle 1(kuttecelle): 2 kg brenselsstaver,
kontaminering: 10g løse brenselspartikler dvs. 700
GBq blandede fisjonsprodukter. Vanntåkeanlegg i
rommet.
Blycelle II (Kjemicelle) : 50 g brensel.
Vanntåkeanlegg i rommet.
Metallograficellen med 4 kamre: 250 g brensel,
kontaminering: 1 g løse brenselspartikler.
Vanntåkeanlegg i rommet.
brenselstaver til over
500 o C.
Brann i Bygningen er delt opp i brannsoner med 60/120 Et betydelig utslipp til

ygningen
utenfor
cellene
min brannskiller. Ingen vinduer til omgivelser.
Brannvarslingsanlegg med detektorer i alle rom og
korridorer i bygget.
Brannvesenet er på plass innen 15-30 min.
I arbeidstiden vil brannbekjempelse kunne settes i
gang umiddelbart.
Automatisk vanntåkeanlegg på kontrollert sone, i
betongcellene og deler av avluftkanalene.
Brannlast på kontrollert sone er holdt lavt.
Eksplosjon Brenselslaboratorium, Sintringsrom,
varme arbeider med hydrogen, propan og nitrogen.
Mulighet for hydrogenlekasje. Gasdeteksjon for
hydrogen og propan med alarmer og automatisk
Transportuhell
Kritikalitetsu
hell
(Håndteringsfeil)
stenging av H-gasstilførsel.
Transportbeholderen kan trille av. Fallhøyden er
lav. Transportbeholder og innerbeholdere tåler
fallet.
Et uhell pga ikke fulgt prosedyre under lasting og
lossing av brønner med JEEP II elementer kan føre
til at brenselselementet sklir ut av beholderen og
blir blotlagt.
Kritikalitetsuhell pga ikke fulgte
lagerbegrensninger og prosedyrer for brenselstype
og anrikning dvs. mengdebegrensinger.
2
omgivelsene vil ikke finne
sted.
Gasseksplosjon er mulig,
sannsynligheten er liten. Et
betydelig utslipp til
omgivelsene vil ikke finne
sted.
Transportuhell ved lasting
til brønner med JEEP II
elementer kan gi 85 Kr
fisjonsgass utslipp som ved
normal drift.
Et uhell pga prosedyrefeil
ved lasting og lossing til
brønner kan føre til et
sterkt strålingsfelt (10Sv/t).
Sannsynligheten for et slikt
uhell er svært liten.
Instituttets beredskapsplan
vil bli iverksatt.
Er mulig men lite
sannsynlig

Tabell 3:
SONEINNDELING
De delene av kontrollerte områder hvor det arbeides med åpne radioaktive kilder og hvor det
kan forekomme radioaktiv forurensning kan være inndelt i soner alt etter arbeidets art og
grenser for forurensning.
På IFE‐Kjeller benyttes følgende inndeling:
Sone 1: Lav forurensingsrisiko (i enkelte anlegg kalt Grå sone)
Sone 2: Normal forurensingsrisiko (i enkelte anlegg kalt Blå sone)
Sone 3: Celler, produksjonsbokser og avtrekkskap
Yrkeseksponert personell arbeider normalt i sone 1 eller 2 områder. Adgang til sone 1 og 2 er
markert med barrierer. For inn‐ og utpassering til kontrollerte områder og soner, og arbeid der
gjelder spesielle regler.
I område: Sone 3 er det ikke satt grenser for kontaminasjonsnivåer. Adgang til slike områder
utover det som omfatter normal bruk skal bare gjennomføres etter samråd med
stråleverntjenesten.
Som felles betegnelse for sone 1, 2 og 3 brukes ”aktivt område”.
Tabell 3 : Grenseverdier kontaminasjonsnivåer i sonene
Sone I
(Bq/cm 2 )
Sone II
(Bq/cm 2 )
Sone III
(Bq/cm 2 )
0,4 4 Ingen
og 4 40 ingen

Oversikt 1:
STRÅLEVERNSMONITORERINGEN OG KRITERIER FOR GRENSEVERDIER
Gammamonitorer
De stasjonære gammastasjonene gir lokal lys‐ og lydalarm. Alarmsignalet overføres ikke til
vaktsentralen. Alarmer fra doseratemonitorene håndteres ved at avdelingen varsler
strålevernsvakten som håndterer alarmen.
Lyd‐ og lysalarm går kontinuerlig så lenge doseratenivået er over alarmgrense som er satt. Når
doseratenivået faller under alarmgrensen resettes alarmen automatisk.
Alarmen er satt ut fra en dosevurdering til 100 µSv/t.
Luftmonitorer
Stasjonære luftmonitorer baserer seg på kontinuerlig måling av luftprøver fra målestedet ved
bruk av partikkelfilter. Luftprøver fra målestedet suges gjennom et partikkelfilter som måles
kontinuerlig av detektor. Til måling av partikkelfilteret brukes detektor av type Geiger‐Muller
som registrerer alfa‐, beta‐ og gammastråling som antall tellinger pr tidsenhet. Registrerte
tellinger fra detektor overføres til instrumentets registrengsenhet som er plassert utenfor
målekammeret.
I anlegget til NMAT er alle stasjonene utstyrt med lyd‐ og lysalarm. Alarmsignalet fra
luftmonitorene overføres til vaktsentralen. Strålevernsvakten håndterer alarmen.
Systemet vil gi en alarm når telleraten i en eller flere detektorer overskrider alarmgrensen som
er innstilt. For å redusere antall falske alarmer som følge av elektrisk støy eller strålekilder som
transporteres forbi tellerdetektorene, er det satt et krav om at alarmgrensen må overskrides
to ganger etter hverandre. Første gang alarmgrensen overskrides settes tilstanden “Avvik”.
Melding om at et avvik har oppstått vises i meldingsfeltet.
Hvis alarmtilstanden blir bekreftet ved at alarmgrensen overskrides på nytt i påfølgende
måleperiode, aktiveres alarmsignalet. Alarm indikeres ved rødt felt i grafen til den eller de
detektorer hvor grensen er overskredet. Ekstern alarmkrets aktiveres slik at lys‐ og lydsignal på
laboratoriet kan utløses og alarm kan sendes til vakta.
Alarmen i luftmonitorene på NMAT er satt til 8000 CPM. Grensen er satt ut fra en vurdering
stråledoser fra inhalasjon av radioaktivitet.