Lederne nr. 3

www.lederne.no 03 10 

100 år 

med trygghet 

OKT 

Håkonshallen, Bergen, 17. september 2010

Om LEDERnE 

Lederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk 

og merkantilt ansatte. I jubileumsåret 2010 har over 

15.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter valgt Lederne som 

sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, 

forhandlingsservice og juridisk støtte. disse er fordelt på 

sju regioner og 125 avdelinger. 

Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. 

Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, 

og tilbyr blant annet omfattende støtte 

til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for 

medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved 

arbeidsledighet. 

Om magasinEt LEDERnE 

Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer 

i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger. 

Om LEsERnE 

Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor 

følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, 

bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, 

industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og 

gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog 

attføringsbedrifter. 

UtgivER 

Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo 

Besøksadresse: drammensveien 44, Oslo 

Tlf 22 54 51 50, fax 22 55 65 48 

Hjemmesider: www.lederne.no 

ansvaRLig REDaktøR 

Sverre Simen Hov, tlf 915 95 055 

e-post: sverre@lederne.no 

redaksjon: norsk Kunde og Medlemsutvikling 

e-post: bm@4349.no 

tEmanUmmER 

Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse 

og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. 

UtgivELsEspLan 2010 

nr 4 uke 48 

OppLag : 17 000 

LayOUt : norsk Kunde og Medlemsutvikling 

tRykk: Gunnarshaug Trykkeri AS 

ISSn 1890-887X (online) 

ISSn 1504-601X (trykt utg.) 

annOnsER, innstikk/biLag 

norsk Kunde og Medlemsutvikling v/ Tomas Jacobsen 

E-post: tomas@norskkunde.no Tlf: 51 77 03 39 

FORsiDEFOtO: Ingrid Harboe 

Innhold 

3 

4 

6 

12 

14 

16 

17 

18 

24 

26 

28 

29 

30 

32 

40 

42 

49 

50 

52 

58 

59 

Leder 

Lederne miks 

Feiret de første 100 årene med balansekunst 

Prosessen bak Ledernes jubileumsbok 

Ledernes nye samfunns- og samvittighetsprosjekt 

50 år i samme bedrift 

Årets avdeling 2009 

en ny dans for Coop 

Livsløpsleverandøren Beerenberg 

I hodet på en mester 

Jacob Lund 

Barnebryllup i norges eldste barnehage? 

Adovokaten svarer 

Kirkenes - europas svar på Singapore? 

Lønn som fortjent 

Velsmurt maskin 

3 nyttige iPhone apps 

rammevilkårene til fremtidens attføring 

Lederne Aktuelt 

Fra Alexander L. Kielland til deepwater Horizon 

Leserinnlegg 

LEDER 

Ved dette jubileet 

favner vi 100 

års historie, fra 

nitti år av det 20. 

århundre til 10 år av det 21. århundre. Jeg er ubeskjeden 

nok til å si at vi i dag ikke bare favner vår egen historie som 

fagforbund. Vi favner også det nye og moderne Norges 

historie. Det er en innholdsrik og spennende historie. 

Jan Olav Brekke, forbundsleder 

Vårt år og utgangspunkt er 1910. Fem år tidligere hadde Norge løsrevet 

seg fra unionen med Sverige og blitt et selvstendig kongedømme. I 

1905 ble også en av de sterkeste vekstmotorer for det nye Norge startet; 

Norsk Hydro. Selskapets grunnlegger og første generaldirektør Sam Eyde 

formulerte som sitt valgspråk: Der det er vilje er der vei. Hydro var basert 

på det som vil gi oss evig rikdom: Vannkraften. To generasjoner senere 

startet olje- og gasseventyret. 

Vårt forbunds grunnlegger var Carl Jensen. Han stilte seg i spissen for 

stiftelsen av De industrielle Formænd og Værksmestres Landsforbund, som 

i 1928 ble til Norges Arbeidslederforbund (NALF), og i 1998 til Lederne. 

Vi har i forbindelse med markeringen av vårt 100 årsjubileum nedlagt 

krans ved Carl Jensens grav på Solheim kirkegård i Bergen, slik det høver 

seg å minnes våre forfedre og grunnleggere. 

Hva vet vi ellers om året 1910? Jo, den internasjonale kvinnedagen ble 

innstiftet. For første gang lettet et sjøfly, i Frankrike. Her hjemme ble 

Norges Tekniske Høyskole (NTH) – i dag NTNU – grunnlagt i Trondheim. 

Flere kjente nordmenn ble født: Trygve Bratteli, Leif Juster, Ferdinand 

Finne og Claes Gill. I 1910 døde Bjørnstjerne Bjørnson. Folketellingen det 

året viste for øvrig at det bodde 2,4 millioner mennesker i Norge. Fem år 

etter unionsoppløsningen slo Sverige Norge 4-0 i fotball, og i den norske 

cupfinalen slo Lyn Odd 4-2. 

Og så ble altså vårt forbund født. 

Vår organisasjon står sentralt i fortellingene om det nye industrielle 

Norge. Vi var der både i den første og andre energirevolusjonen, både da 

vannkraften ble temmet og oljen ble funnet. Vi har også sett utvikling 

Lederne favner også 

Norges historie 

og vekst på mange andre samfunnsområder. Våre medlemmer har stått 

sentralt i de byggeprosjekter og den verdiskaping som har gjort Norge til 

et av verdens rikeste og et av de aller beste land å bo i. Jeg tillater meg å si 

at vi gjennom hundre år har representert mennesker som har levert innsats 

og svette, kunnskap og kreativitet, oppofrelse og lojalitet. Vi har gitt vårt 

bidrag til Norges vekst og utvikling, og vi skal gjøre det fortsatt. 

Vår historie har vært preget av målbevisst arbeid for våre medlemmers 

interesser. Fordi våre medlemmer i hovedsak har vært arbeidsledere, har 

ikke streik vært et virkemiddel som har kjennetegnet vår historie. Jeg vil 

snarere si at våre interesser har vært fremmet ved å vektlegge verdier som 

integritet, lojalitet og balanse. Jeg tror ikke det er en overdrivelse å si at 

vårt forbund har bidratt til brobygging, ro og stabilitet i norsk arbeidsliv. 

Vi markerer forbundets første hundre år med å utgi en bok som vi har 

kalt Balansekunstnerne. Den ligger ved dette magasinet til alle våre 

medlemmer. Jeg synes det er en god beskrivelse av hva vi har definert som 

vår oppgave, og det arbeid vi har gjort og fortsatt vil gjøre i det norske 

samfunn. Vårt forbund har først og fremst henvendt seg til mellomledere; 

de medarbeiderne i bedrifter og offentlig sektor som ofte er blitt stående 

mellom barken og veden i hierarkiet på en arbeidsplass og i en organisasjon. 

I et år som dette vender vi blikket både mot fortid, nåtid og fremtid. Vi 

takker de som var forbundets pionerer og første bygningsmenn og kvinner. 

Vi takker alle de som har båret vårt forbund frem i gode og i mindre gode 

dager, og vi takker hverandre for et godt fellesskap om en sak vi tror på og 

står for. 

(Utdrag fra hovedtalen under jubileumsmiddagen i Håkonshallen i Bergen 17. 

september 2010.) 

Lederne • OKT 2010 3

44 tiltak for å hente ut mer olje 

Eksperter foreslår 44 tiltak for å få mer olje 

ut av hvert felt på norsk sokkel. Boring av 

flere brønner vil være ett av de mest effektive 

tiltakene, mener ekspertutvalg. 

Olje- og energidepartementet oppnevnte 

tidligere i år et ekspertutvalg som skulle foreslå 

tiltak for å øke utvinningen på norsk sokkel. 

- Å få mer ut av feltene vil være en av de største 

utfordringene og mulighetene for både myndighetene 

og aktørene på norsk sokkel i tiden 

fremover. Hvordan vi skal klare dette vil bli en 

del av den kommende petroleumsmeldingen, 

sier Riis-Johansen i en pressemelding. 

Halvparten kan bli liggende 

Dersom ikke tiltak iverksettes vil rundt 

halvparten av oljen bli liggende igjen i bakket 

etter at feltene er stengt ned. En økning i 

utvinningsgraden på ett prosentpoeng tilsvarer 

bruttoverdier på om lag 270 milliarder kroner, 

ifølge statsråden. 

- Vi skal nå sette oss ned for å vurdere tiltakene. 

Jeg håper og tror at dette arbeidet vil bidra 

positivt i fortsettelsen i vårt arbeid med økt 

utvinning, sier statsråd Riis-Johansen. 

- Fremtidige generasjoner arver 

mindre 

Fremtidige generasjoner kan ikke forvente å 

arve rikdom fra sine foreldre etter den verste 

økonomiske krisen siden 1930-tallet, viser ny 

britisk undersøkelse. 

Av 6010 spurte europeere, sier bare 10 prosent 

at de har planer om å overføre «betydelig 

rikdom» til sine arvinger. 

Det viser en forbrukerundersøkelse utført av 

Absolute Strategy Research for Janus Capital 

Group, skriver den britiske avisen The Telegraph. 

Ytterligere 42 prosent av de spurte sa de ikke 

hadde intensjoner om å etterlate noe arv, mens 

de siste 48 prosentene var usikre. 

i FOkUs 

via aftenbladet.no 

via e24.no 

LEDERnE miks LEDERnE miks 

- norske rigger har svære hull i 

vedlikeholdet 

Petroleumstilsynet er bekymret over vedlikeholdet 

på boreriggene på norsk sokkel. Det har 

vært nære på at man har fått store ulykker i 

Norge. 

BPs granskingsrapport etter Deepwater 

Horizon-ulykken i Mexicogulfen viste at dårlig 

vedlikehold på riggen var en av hovedårsakene 

til ulykken der 11 personer mistet livet og 

enorme mengder olje strømmet ukontrollert ut 

i Mexicogulfen i det som ble historiens største 

oljeutslipp. 

Også her hjemme er dårlig vedlikeholdte 

borerigger som opererer på norsk sokkel et 

stort problem. Allerede i februar i år kom 

Petroleumstilsynet med et kraftig varsko om 

vedlikeholdsituasjonen. 

- Vår oppfatning er at det fremdeles er svære 

hull i vedlikeholdet. Samtidig merker vi at 

det sterke fokuset på vedlikehold nå har blitt 

oppfattet av selskapene, men vi savner det løftet 

innen vedlikehold som vi mener trenges, sier 

Ole-Gunnar Faret, informasjonsansvarlig ved 

Petroleumstilsynet til DN.no. 

via dn.no 

Hydro vil bli ledende på 

resirkulering 

-Tiden er inne for Hydro til å trappe opp 

aktivitetene i resirkulering av aluminium, sier 

Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg 

Norsk Hydro tar sikte på å bli Europas ledende 

aktør på resirkulering av aluminium. 

Det sa selskapets konsernsjef Svein Richard 

Brandtzæg under åpningen av messen "Aluminium 

2010", ifølge en pressemelding. 

-Tiden er inne for Hydro til å trappe opp aktivitetene 

i resirkulering av aluminium. I tillegg til 

at det ventes av kundene våre, representerer det 

også en stor forretningsmulighet for selskapet, 

ettersom vi har kompetansen og det mest 

omfattende nettverket og kundebasen av alle 

aluminiumselskapene i Europa, sa Brandtzæg. 

via dn.no 

Ledernes nye samfunns- og 

samvittighetsprosjekt der mor og barn 

får et nytt liv i Rio de Janeiro. se filmen - 

delta selv! http://is.gd/fmFnZ- 22. sep 

ny bok: balansekunstnerne om norsk 

mellomledelse gjennom 100 år. http:// 

is.gd/fkQi1 - 21. sep 

Rt @pressenytt: gratulerer med ny 

bok bl.a @Lederne, @evagrinde og @ 

valebrokksenior - om norsk ledelse i 100 

år http://is.gd/fkQz6 - 21. sep 

Rt @Harvardbiz: your most Helpful 

Colleague (Don't you Hate Him?) 

http://s.hbr.org/9gLgyy - 20. sep 

Lederne står sterkere enn noensinne og 

ser frem mot de neste 100 årene: http:// 

is.gd/feJkv - 17. sep 

@vidar_Osa Helt enig, dette er en 

situasjon våre medlemmer kjenner godt 

igjen. - 17. sep 

@vidar_Osa godt spørsmål. Et annet 

er hvor mange som føler de har tid til 

hverdagens rutiner, ledelse og i tillegg 

kompetanseheving? - 17. sep 

- kvinnelige ledere hindrer ofte seg selv: 

http://is.gd/feDWr - 17. sep 

pOLLing 

Er du fornøyd med din egen leder på 

arbeidsplassen? 

Ja 

Nei 

Usikker 

Følg oss på twitter: 

http://twitter.com/Lederne 

fra lederne.no 

57% 

25% 

tok du med deg jobben i sommerferien? 

9% 

Antall stemmer: 46 

nei 56% 

Ja, under 

1t pr. dag 

28% 

Antall stemmer: 226 

Annonseinfo 

Formater: 

Vi støtter alle vanlige annonseformater som GIF, JPG, HTML og Flash. 

Størrelser: 

norske ledere er ikke fornøyd 

med hvordan deres overordnede 

kommuniserer: http://is.gd/fdtQF - 16. sep 

Lederne feirer sine første 100 år - 100 

personer er i dag samlet i bergen. altfor 

få norske ledere er på skolebenken: 

http://is.gd/fd8Xc - 16. sep 

Ja, 1-2t pr. 

dag 

Ja, mer 

enn 2t pr. 

dag 

Toppbanner: 768x150 pixler, max 50 kb. 

Nettboard: 468x400 pixler, max 50 kb. 

Skyskraper: 180x500 pixler, max 50 kb. 

Rektangel: 300x250 pixler, max 50 kb. 

Minibanner: 468x100 pixler, max 20 kb. 

(Ta kontakt hvis det er problematisk å holde seg innenfor disse størrelsene) 

- kvinner hindrer seg selv i å bli 

sjef 

Det er ikke lenger menn som hindrer kvinner 

i å bli ledere, men kvinner selv som vegrer seg 

mot å ta slike stillinger, mener personalsjef i 

konsulentselskapet Sweco, Anne Sødem. 

Flash: 

Vi kan spille av annonser i alle versjoner av flash-player, men anbefaler å levere i filene i versjon 7 

eller 8 dersom det er mulig, da det ennå er mange brukere som ikke vil få vist annonsen i flash siden 

de har for gammel versjon av flash-player. 

Alle flash-annonser bør leveres med en jpg eller gif "fallback". Denne vises hvis brukeren ikke har 

installert flash eller har en eldre flash-player enn det annonsen krever. 

Hun fortalte i dag på et ledelsesseminar som ble 

avholdt i forbindelse med Ledernes jubileumsdager 

i Bergen at de mest fleksible arbeidsplassene 

er de som i dag vinner kampen om de beste 

hodene, skriver Pressenytt. 

Linken til annonsøren skal ikke legges inn i flash-annonsen, men man skal i stedet implementere 

clickTAG i en knapp i annonsen: 

on (release) 

{ 

getURL(_root.clickTAG, "_blank"); 

} 

Hvis du ønsker flere ulike linker på ulike steder i annonsen, legger du inn clickTAG1, clickTAG2 etc på 

de ulike knappene. Husk å sende med URL til linkene. 

CPU-bruk 

Macromedias Flash-spillere benytter seg av datamaskinens prosessor CPU (Central Processing Unit) 

når den håndterer animasjon, masker og når den kjører kode og utfører beregninger i Flash. Filer som 

inneholder avanserte animasjoner, transformasjoner, looper og tidsstyrt funksjonalitet tar større andel 

I kampen om de beste hodene er fleksibilitet i 

forhold til familieliv og fritid stadig viktigere for 

bedriftene. 

av datamaskinens prosessorkraft relativt sett. Om en annonse krever for mye prosessorkraft kan det 

påvirke ens egne eller andres annonser. En liten topp på 20-30% er helt normalt. Men om ikke CPUbruken 

stabiliserer seg på et relativt lavt nivå, bør det gjøres endringer. 

DN.no forbeholder seg retten til å fjerne annonser som fungerer dårlig eller bruker urimelig mye CPU 

umiddelbart og uten videre varsel. 

Lyd: 

Lyd er kun tillatt hvis den aktiviseres ved klikk, og alle lyder skal godkjennes av oss før de legges ut. 

Husk stoppknapp. 

- Det er ikke lenger slik at det er menn som 

hindrer kvinner i å få lederstillinger, men kvinner 

som selv velger dette bort fordi de føler det 

er vanskelig å kombinere lederrollen med det 

private. I altfor mange tilfeller ser vi at svært 

dyktige kvinnelige ledere gir seg etter de føder 

sitt første barn, sier Sødem. 

Annonser med video: 

Vi kan spille av video i flash-annonser. For å gjøre dette må videoen ligge i en egen fil, som blir hentet 

opp gjennom hovedannonsen. Denne videoen skal ikke lastes automatisk, men idet brukeren gjør en 

aktiv handling, altså ved mouseover, klikk eller lignende. Lyd, se eget punkt. 

Dersom det er ønskelig, kan filmer hentes (feedes) fra vår server, ta kontakt med oss for tekniske 

detaljer. 

14% 

6% 

LEDERnE i mEDia 

17. sept. 16. sept. 

Feirer 100 år mellom barken og 

veden 

- Mellomlederne er fortsatt i utsatt posisjon, 

mener forbundsleder Jan Olav Brekke i 

jubileumsåret for Lederne. 

- Jeg mener det helt klart er like stort behov 

for ledere, som for andre, å organisere seg. Min 

oppfatning er at om det er noen som trenger 

en organisasjon i ryggen, så er det de i lederposisjoner, 

sier forbundsleder Jan Olav Brekke til 

E24. 

Denne uken feirer Lederne 100-årsjubileum. 

De fleste medlemmene er mellomledere og 

Brekke mener det fortsatt er behov for et sterk 

organisasjon for denne gruppen. 

- Å være mannen i midten er et kjent begrep. 

Mellomledere skal tilfredsstille medarbeidernes 

krav nedenfra og samtidig sette i live øverste 

ledelses mål og strategi, sier Brekke. 

I de senere årene har mellomlederne i større 

grad fått oppgaver knyttet til administrasjon 

og personalarbeid. I den sammenheng mener 

Brekke at kompetanseheving blant mellomlederne 

må prioriteres hos toppledelsen i 

bedriftene. 

- Å gi faglig påfyll og kompetanseheving må til 

til disse oppgavene, mener Brekke. 

I forbindelse med jubileet har Lederne utgitt 

boken Balansekunstnere som tar for seg mellomlederes 

utfordringer gjennom 100 år. Tidligere 

TV2- direktør Kåre Valebrokk, Eva Grinde, 

journalist i Dagens Næringsliv og historiker 

Yngve Nilsen er alle bidragsyter i boken. 

Nilsen har sett på organisasjonen Lederne i et 

historisk perspektiv fra den spede starten under 

framveksten av fagorganisering. 

Magasinet Lederne korrigerer 

I artikkelen ”1970-årenes konflikter ved Norsk Hydro” i magasinet Lederne nr 2/2010 er det noen feil. Bildet på side 7 har feil tekst: 

Kontrollrommet er ikke fra salpetersyrefabrikkene på Herøya, 1970-1979, men fra kontrollrommet på Ammoniakkfabrikk NI i 1965. 

Norsk Hydro startet ammoniakkfabrikkene på Herøya i 1968, ikke i 1965 og 1966. Etter tvungen lønnsnemnd fredag 1. oktober 1976 

var medlemmene tilbake på jobb mandag 4. oktober 1976 (ikke i midten av oktober). 

Magasinet Lederne beklager, og takker kasserer for Ledernes avdeling Herøya, Arild Nygaard, for skarp korrektur. 

15. sept. 

bergensledere ærligst i landet 

Ledere i Bergen opplever sine egne ledere som 

ærligere og mer etiske enn kolleger i resten av 

Norge. 

Det viser en studie utført av Great Place To 

Work Institute Norge på oppdrag av arbeidstakerorganisasjonen 

Lederne. 

Norske toppledere ligger likevel langt bak de 

beste bedriftslederne i Europa. 

I undersøkelsen blir norske mellomledere bedt 

om å vurdere sine egne sjefer. Administrerende 

direktør i Great Place To Work Institute Norge, 

Jannik Krohn Falck, forteller at undersøkelsen 

avdekker store geografiske forskjeller i norsk 

lederskap. 

– Bergensledere scorer høyest på områdene 

ærlig og etisk forretningsførsel. Hele 82 prosent 

av lederne i Bergen mener deres egne sjefer 

er ærlige og etiske i sin forretningsførsel. Til 

sammenligning er landsgjennomsnittet i Norge 

71 prosent, sier han. 

Likevel har norske ledere, også i Bergen, et godt 

stykke igjen dersom de sammenligner seg med 

toppbedriftene i Europa. – I Europas 100 beste 

bedrifter oppgir 92 prosent at de opplever deres 

egne sjefer som ærlige og etiske, opplyser Falck. 

Skaper trygghet 

Forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke, 

mener ærlig og etisk forretningsførsel har 

stor betydning for hvordan en bedrift og 

arbeidsplass fungerer. Han tror at Bergen som 

gammel handelsby har lært at ærlighet og riktig 

forretningsførsel er viktig. 


Feiret de første 100 årene med 

balansekunst 

Bergensordfører Gunnar Bakke ønsket jubileumsdeltakerne velkommen til byen der Lederne ble etablert i 1910 

For flere bilder, saker og film, se www.lederne.no/100 

Det ble uforglemmelige jubileumsdager 16. og 17. september i byen mellom 

de syv fjell, Bergen. Her så Lederne dagens lys i 1910, og nå ble det feiret 

med fag, stil og underholdning. 


Tekst: Sverre Simen Hov og Tale Jordbakke 

Foto: Ingrid Harboe 

Forbundsstyret avholdt møte 15. september, 

og jubileumsdagene startet 16. september med 

frokostseminar i samarbeid med Great Place 

To Work Institute der Ledernes jubileumsbok 

”Balansekunstnerne” ble lansert for 80 deltakere. 

- Lederne er ikke et streikeforbund. Vi betegnes 

nok riktigere av det som er tittelen på boken om 

forbundets første 100 år: ”Balansekunstnerne”. 

Jeg er glad og stolt over boken og synes forfatterne 

har fått frem et spennende portrett av en 

organisasjon og en nasjon gjennom hundre år, sa 

nestleder Tor Hæhre da han lanserte boken. 

Alle Ledernes medlemmer får boken med denne 

utgaven av medlemsmagasinet. Den kan også 

kjøpes på www.lederne.no/100 og som en av 

landets første bøker for iPad og iPhone. 

great place to Work institute 

Av funn som skapte mange medieoppslag 

på frokostseminaret i samarbeid med Great 

Place To Work Institute var at kun 41 prosent 

av Ledernes medlemmer er fornøyd med 

kommunikasjonen fra sine egne ledere og at 

kun fire av ti føler de får nødvendig tilgang til 

kompetanseheving. Begge tallene er langt under 

de beste i Europa. 

- Dårlig kommunikasjon går direkte utover 

inntjeningen, og for å henge med i toppen er det 

viktig at norske bedrifter ser på videreutdanning 

av sine ledere som en investering, og ikke bare 

en utgift, sa forbundsleder i Lederne, Jan Olav 

Brekke, i en uttalelse til mediene. 

Ledelseskonferanse med nHO 

Etter frokostseminaret begynte ledelseskonferansen 

”Ledelse i Norge i fortid, nåtid og 

fremtid”, som Lederne og NHO arrangerte i 

samarbeid for 110 deltakere. Her var Ingrid 

Bjørnov konferansier, og hun holdt en profesjonell 

og underholdende rød tråd gjennom 

arrangementet. Av innlederne var forfatter 

Hans Olav Lahlum (”Ledelse i et historisk 

perspektiv”), statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet, 

HR-manager Kristin E. Flagstad i 

ISS og Anne Sødem, personalsjef i Sweco. 


- Det er de virksomhetene som gjør det mulig 

å være leder og småbarnsforeldre som klarer å 

kapre og ikke minst holde på de gode hodene. 

Det er ikke lenger menn som hindrer kvinner fra 

å bli ledere, men kvinner selv som vegrer seg fra 

å ta slike stillinger, var noe av det Sødem sa som 

skapte presseoppslag. 

Fløien Folkerestaurant 

Om kvelden 16. september tok vel 170 


Jannik Krohn Falck, Great Place To Work Institute Kristin E. Flagstad, ISS 

konferansedeltakere og ledsagere Fløibanen 

for å spise middag på Fløien Folkerestaurant. 

Her fremkalte standupkomiker Rune Andersen 

krampelatteren med sine imitasjoner av kjente 

nordmenn i et ledelsesperspektiv. 

Den årlige kongressen 

Fredag 17. september var det duket for Ledernes 

årlige kongress. Forbundsleder Jan Olav Brekke 

åpnet med en oppsummering av hvor organisasjonen 

står i dag, før han vendte blikket mot 

Gina Lund 

fremtiden. 

- Lederne hadde i 2009 sitt beste år noensinne. 

Aldri før har resultatene vært så gode, medlemmene 

talt så mange og vår plass i det offentlige 

rom vært større. Vi skal jobbe kontinuerlig 

med å befeste vår posisjon som den viktigste og 

sterkeste organisasjonen for norske ledere, sa 

han. 

Kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov 

fikk kongressens tilslutning til å innlede et 

samarbeidsprosjekt med mødrehjemmet Abrigo 

utenfor Rio de Janeiro for å utvikle dette til å bli 

Ledernes samfunns- og samvittighetsprosjekt. 

Flere Lederneavdelinger har allerede gitt gaver 

til mødrehjemmet, og fra og med 2011 vil én 

krone av medlemmenes månedlige kontingent 

gå direkte dit. Se presentasjonsfilm om mødrehjemmet 

på www.youtube.com/LederneNorge. 

Anne Sødem, Sweco 

Ingrid Bjørnov 

kransenedleggelse 

Umiddelbart etter kongressen ble det satt opp 

buss til Solheim kirkegård, der det ble lagt ned 

krans på graven til Ledernes første forbundsleder 

og drivkraften bak dannelsen i 1910, Carl Johan 

Jensen. Han var kun 34 år gammel i 1910. 

stilfullt i Håkonshallen 

Og så, på kvelden 17. september, gikk i 

underkant av 300 stivpyntete gjester i prosesjon 

med buekorps til Håkonshallen for den 

Hans Olav Lahlum 

høytidelige jubileumsmiddagen som markerte 

Ledernes 100-årsjubileum. Her var Bergens 

ordfører Gunnar Bakke gjest, og Ingrid Bjørnov 

hadde også her en viktig rolle som konferansier 

for hilsningstaler og gaveoverrekkelser. 

Fridtjov Jensen fikk tildelt forbundets æresmedlemskap 

og avdeling Kristiansund ble kåret til 

årets avdeling 2009 før kveldens overraskelse, 

Leiv Erik Larsen (18) som rørte Elisabeth 

”Bettan” Andreassen til tårer på TV2s X Faktor, 

se og les alt fra jubileumsdagene 

• Kjøp boken ”Balansekunstnerne” på www.lederne.no/100 og for iPad / iPhone 

• Se bilder fra jubileumsfeiringen på www.lederne.no/100 

• Se filmen fra jubileumsdagene på www.youtube.com/LederneNorge 

• Les alle sakene om jubileumsdagene på www.lederne.no/100 


trollbandt jubileumsgjestene med to sanger. Han 

er sønn av Øyvind Larsen, leder for Ledernes 

avdeling 57 Arendal. Kvelden ble avrundet til 

dans fra storband. 

Prikkfrie jubileumsdager ga svært fornøyde 

jubileumsdeltakere som fikk minner for livet. 

Lederne er mer enn noen gang beredt til fortsatt 

å bidra med balansekunst i det norske samfunn 

og på norske arbeidsplasser. 


Prosessen bak Ledernes 

jubileumsbok 

Dinamo Forlags forretningside er ”Med basis i 

innovative oppdragsutgivelser skal forlaget drive 

seriøst allmenforleggeri”. Denne formuleringen 

sier det meste om hvordan vi ønsker å drive vår 

virksomhet og hvor viktig oppdragsutgivelser er 

for forlaget. Samtidig legger den listen for våre 

prosjekter. Innovative oppdragsutgivelser er et 

kvalitativt mål som hele tiden skal gi oss noe å 

strekke oss etter. Samtidig er vi sjanseløse om 

ikke våre oppdragsgivere gir oss tillit og frihet 

til å løse oppgaven på en relevant og tilfredsstillende 

måte. 

Dette var utgangspunktet da Dinamo Forlags 

Jan Kristian Mardal, som var vår ansvarlige for 

oppdragspublikasjoner, tok kontakt med ledelsen 

hos Lederne, representert ved Jan Olav Brekke 

og Tor Hæhre. Vi hadde fått informasjon om at 

Lederne var 100 år i 2010, men hadde på det 

tidspunktet ingen utmeislet idé om hvordan 

vi ville løse prosjektet. Vi fikk imidlertid 

anledning til å treffe nevnte herrer og i vårt 

innledende møte presenterte vi prosjekter vi 

hadde utviklet for så ulike virksomheter som 

Jordmorforeningen, Modum bad, Gilde Norsk 

Kjøtt og Camillo Eitzens rederi. Vårt innspill 

var at medlemmene og organisasjonen Lederne 

fortjente en bokutgivelse i forbindelse med 

jubileet. 

Vedlagt dette magasinet til alle Ledernes medlemmer er jubileumsboken ”Balansekunstnerne: 

Lederne og ledelse i 100 år”. Den kan også bestilles fra www.lederne. 

no/100 og lastes ned som app for iPad og iPhone. Her forteller forlagssjef Ottar 

Samuelsen i Dinamo Forlag om prosessen bak boken. 

Vår grunnidé ble tatt godt imot av Brekke og 

Hæhre, og vi ble gitt anledning til å presentere 

tankene våre til en utvidet gruppe sentrale 

personer tilknyttet organisasjonen. 

Den 27. mars 2009 ble avtalen mellom våre 

to virksomheter undertegnet, og arbeidet 

med dette meget spennende arbeidet kunne 

igangsettes. I løpet av prosessen var også kommunikasjonsleder 

Sverre Simen Hov etablert 

som prosjektansvarlig internt hos Lederne. 

Den aller viktigste jobben sto foran oss. 

Innholdet i boken skulle defineres og hovedstikkordet 

var ”relevans”. Boken skulle være 

relevant for organisasjonen, den skulle være 

relevant for medlemmene og ikke minst skulle 

den være relevant for dem som mottok den 

fra organisasjonen. Som for eksempel presse, 

samarbeidspartnere og politikere. 

Og det var her forlaget virkelig opplevde 

hvordan det var å samarbeide med Lederne. 

Ledelse er i stor grad å motivere til å yte og 

gi. Fra dag én møtte vi en organisasjon som var 

lydhør og som var opptatt å få fram det beste 

i deltagerne. Vi har sjelden opplevd innholdet 

i ordene til Nils Arne Eggen – å spæll hverain 

go – som i denne prosessen. 

Det ble raskt klart at boken måtte ha tre 

bærende ideer. For det første måtte den ha en 

grad av historisk forankring. Ikke kun gjennom 

historisk-kronologisk fremstilling, men vel så 

mye gjennom presentasjon av historiene til 

mennesker som hadde levd historien. Derfor 

måtte dette kombineres gjennom portrettintervjuer 

med åtte sentrale personer i organisasjonen 

samtidig som kravet til historiske tilbakeblikk 

ble ivaretatt. 

Tiden Lederne har virket i vårt samfunn, er på 

mange måter det mest spennende hundreåret for 

landet vårt. Vi ble derfor enige med Lederne om 

at det på mange måter kunne være interessant å 

få beskrevet disse årene. Ikke nødvendigvis for å 

ha norgeshistorie med i boken, men vel så mye 

for å gi et bakteppe av hvilket samfunn ledere i 

Lederne har vært aktører i. 

Til slutt og ikke minst - vi ville være aktuelle når 

det gjelder ledelsesutfordringer. Vi ønsket å sette 

fokus på de utfordringer det er å være ledere, og 

ikke minst mellomleder i dagens Norge. 

Alle disse tre hovedområdene var vår grunnmur 

da vi igangsatte arbeidet med å finne egnede 

forfattere. Vi var derfor veldig glad da vi fikk på 

plass noen av landets fremste på sine felt. 

For det første takket Eva Grinde, profilert 

journalist i Dagens Næringsliv, ja til å skrive 

om ledelse og mellomledelse. Hun har selv 

Forlagssjef i Dinamo Forlag, 

Ottar Samuelsen 

Forfatter av jubileumsbokens 

historiske del, Yngve Nilsen 

mellomledelseserfaring fra avisen og var en 

person vi fikk sterkt anbefalt. Hoveddelen av 

hennes arbeid ble derfor å skrive noen essays om 

ledelse og mellomledelse. I tillegg påtok Eva seg 

å skrive de åtte portrettene. Det var et meget 

omfattende arbeid som hun gjennomførte med 

betydelig entusiasme, klokskap og tyngde. 

Når det gjaldt den historiske delen, var Yngve 

Nilsen ved Handelshøyskolen/BI vårt klare førstevalg. 

Etter å ha jobbet med ham blant annet 

på Gilde Norsk Kjøtts jubileumsbok i 2006 var 

den delen vel ivaretatt når han valgte å si ja. 

Og som prikken over i-en ble prosjektet formfullendt 

da Kåre Valebrokk ga oss anledning til å 

benytte artikkelen ” Et land av melk og honning” 

fra praktverket Norge - portrettet av en nasjon 

fra 2004. Valebrokk trenger neppe nærmere 

presentasjon. Samtidig har det skjedd mye i vårt 

land de siste seks årene fra Norge-boken ble gitt 

ut, og derfor ble det raskt enighet om at han 

skrev til et hendelsesforløp fra de siste årene. 

Vi engasjerte en ung, nyutdannet fotograf, Ingrid 

S. Harboe, til å ta portrettene. Ingrid løste dette 

på en god måte, samtidig som hun fungerte som 

fotoredaktør på prosjektet. 

Hun har for øvrig også tatt bildet av tannhjulene 

på forsiden av boken. 

Valget av designer falt også helt naturlig. Etter 

Redaktør i Dinamo Forlag, 

Merete Henriksen 

Fotoredaktør for Ledernes 

jubileumsbok, Ingrid S. Harboe 

års samarbeid med designer Mona Dahl var hun 

vårt avgjorte førstevalg. Mona har en meget 

sterk formsans samtidig, hun legger lista høyt 

og hun er meget behagelig å samarbeide med. 

Dermed var prosjektteamet fullstendig. Samtidig 

hadde dette ikke vært mulig å gjennomføre fra 

forlagets side uten at det stod en klok og erfaren 

person bak som redaktør. Jeg har gjennom årene 

hatt gleden av å arbeide med mange flinke folk, 

men Merete Henriksen går utenpå de aller 

fleste. Uansett om hun jobber med høyprofilerte 

litterære forfattere eller fagpersoner har hun 

den unike evnen at hun alltid får frem de beste i 

dem. Så også med boken Balansekunstnere. 

Men som sagt - prosjektet hadde vært en 

umulighet uten samarbeidet med Jan Olav, Tor 

og Sverre hos Lederne. Det er et faktum at man 

etter hvert har fått mange år på nakken og har 

jobbet med mange prosjekter og mennesker. 

Men det er ingen tvil om at det etterlatte 

inntrykket etter å ha samarbeidet med dere i 

Lederne er noe helt spesielt. Og med hånden 

på hjertet er Balansekunstnere den oppdragspublikasjonen 

jeg som forlagssjef er aller mest 

stolt av å ha vært med på å gi ut i mine ti år som 

forlegger. Grunnene er mange. For det første 

opplevde jeg en helt unik vilje til å lytte hos 

Lederne. Sammen utviklet vi en solid bokidé. Jeg 


Hovedforfatter for Ledernes 

jubileumsbok, Eva Grinde 

Forfatter av den nasjonalhistoriske 

delen av jubileumsboken, Kåre 

Valebrokk 

har tidligere jobbet i reklamebransjen og med 

grafisk design. Det visuelle uttrykket er derfor 

svært viktig for meg. Mona Dahls vakre design 

bidro til at boken er blitt slik den er blitt. 

Ledelse er på mange måter prosesstyring. Og 

gjennom mine mange år, først som konsulent 

og byråleder og så som forlegger, kan jeg ikke 

komme på noe prosjekt som har gått like 

smertefritt som dette. Det sier alt. 

Tusen takk til Lederne for at dere trodde på 

Dinamo Forlag. Tusen takk til Jan Olav, Tor og 

Sverre for en prosess som i vårt forlag alltid vil 

være en rettesnor for hvordan prosjekter skal 

gjennomføres. Og til slutt gratulerer med jubileet 

til alle dere som er medlemmer i Lederne. 

Det er vårt håp at dere vil lese boken Balansekunstnere 

– Om Lederne og ledelse i 100 år 

med interesse og at den yter deres organisasjon 

den rettferdighet den fortjener. 

Fornebu, 17. september 2010 

Ottar Samuelsen 

Forlagssjef 

Dinamo Forlag 


Ledernes nye samfunns- og samvittighetsprosjekt: 

Der mor og barn får et 

nytt liv i Rio de Janeiro 

Den 13 år gamle jenta kommer stolt bort til oss med sitt spedbarn, hennes 

andre barn. Som de andre mødrene på mødrehjemmet nord for Rio de Janeiro 

bærer hun på en historie av vold og svik. På mødrehjemmet, 

som Ledernes kongress i 2010 vedtok skal 

bli Ledernes samfunns- og samvittighetsprosjekt, får 

hun og barna trygghet og ny selvtillit. 

Tekst & foto: Sverre Simen Hov 

For å unngå å bli innblandet i korrupsjon drives mødrehjemmet 

uten økonomisk støtte fra brasilianske myndigheter og bedrifter. 

Man er derfor helt avhengig av private donasjoner, særlig 

fra aktører i Norge og Sverige. Én krone av den månedlige 

kontingenten til hvert medlem av Lederne skal fra og med 2011 

gå til mødrehjemmet utenfor Rio de Janeiro. Totalt blir det i 

overkant av 130.000 kroner i året. I tillegg har flere avdelinger 

gitt økonomiske gaver til mødrehjemmet i anledning Ledernes 

100-årsjubileum. 

På www.youtube.com/LederneNorge ligger en presentasjonsfilm 

om mødrehjemmet i Brasil der stadig flere norske bedrifter 

etablerer seg og der medlemmer av Lederne dermed får sin 

arbeidsplass. 

Det er tunge historier de unge mødrene bærer på. I dag huser 

mødrehjemmet 34 barnemødre og et førtitalls barn. Mange 

av mødrene er selv barn, knapt tenåringer, og har aldri hatt en 

lykkelig barndom. Felles for alle er lidelse, mangel på kjærlighet, 

prostitusjon, misbruk og vold. For første gang i sine unge liv 

møter de krav, forståelse og trygghet. De øyner håp om en 

fremtid for seg og barna. 

Mødrehjemmet Abrigo Itaboraí nord for Rio de Janeiro. 

Under sitt besøk i januar 2009 overrakte Lederne en gave til mødrehjemmet. 

Hjelp mødrehjemmet abrigo – Ledernes nye samvittighets- 

og samfunnsprosjekt! 

• På www.youtube.com/LederneNorge ligger en presentasjonsfilm om mødrehjemmet Abrigo. 

• For mer info, se www.abrigo2000.org. 

• Gaver går uavkortet til Abrigo og kan settes inn på norsk konto 9750.06.25329. 


• Både enkeltpersoner, bedrifter og Lederneavdelinger oppfordres til å gi gaver i tillegg til beløpet på 

én krone pr. måned for hvert yrkesaktive medlem som Lederne sentralt overfører fra og med 2011. 

• Ved spørsmål om Abrigo, kontakt kommunikasjonsleder i Lederne, Sverre 

Simen Hov, på tlf. 915 95 055 eller e-post sverre@lederne.no 

Den svenske presten Stefan 

Martinsson har siden 1987 bygget 

opp mødrehjemmet stein for stein. 

de blir voksne. Mødrehjemmet gir utdanning Dronning sonjas utdanningssenter 

Og når Stein Bredal i sin tid ble kjent med til mødre, og slik hjelper man også kommende Sveriges dronning Silvia er mødrehjemmets 

arbeidet engasjerte han seg kraftig. Bredal var generasjoner. Tanken er at en utdannet mor høye beskytter, og under et besøk av det norske 

styremedlem i Statoil, og sørget for at selskapet sørger for at også barna får utdanning. 

kongeparet overrakte de en gave som har resul- 

ble en viktig sponsor. 

tert i Dronning Sonjas utdanningssenter. Dette 

På Abrigo får mødrene akutt hjelp i form av inneholder bibliotek, datasal og studierom. 

Hjelpeapparat 

husrom, mat, klær og helsetilbud. 

Målet med mødrehjemmet er å bygge opp et - Kvinnene vi arbeider med får en stor utfor- 

hjelpeapparat som gir vordende mødre et trygt dring: De må selv medvirke til en grunnleggende 

tilbud under svangerskap og fødsel. Senere endring av sine liv. Målet er å hjelpe de til 

hjelpes det med utdanning og bolig til moren, selvrespekt, selvtillit og sosial tilpassing. Det 

som vanligvis etter åtte måneder er i stand skjer gjennom utdanning, som igjen gir mulighet 

til å flytte ut og ta vare på seg selv og barnet. for arbeid slik at de kan forsørge seg selv og sine 

Slik hindres barn i å vokse opp som gatebarn. 

Gatebarn vokser nemlig ikke opp – de dør før 

barn, forteller Martinsson. 


50 år i samme bedrift 

Han har solgt og sverget til Volvo i 50 år. Gjennom hele Gunnar Skansens liv har 

den røde tråden vært sikkerhet. 


- Jeg er oppriktig stolt over å ha jobbet med et bilmerke som setter 

sikkerhet i høysetet og dermed har berget mange liv. 

I 1959 startet 16 år gamle Gunnar Skansen som løpegutt for mekanikerne 

hos Volvoforhandleren i Trondheim som da het Bjarne Wist. 50 år senere 

gikk han av med pensjon fra samme bedrift som nå heter Kverneland Bil. 

Skansen har underveis vært mekaniker, bilselger, verksmester, teknisk leder 

og på delelageret. Som takk for trofast og solid innsats ble han gjort ære 

på av bedriften da han fikk diplom og gullklokke under en festaften på 

Britannia Hotel i Trondheim. 

- Jeg ble pensjonist 30. september i fjor, men var tilbake på jobb allerede 

uken etter. Det var avtalt at jeg skulle trå til ved behov, siden de fortsatt 

har bruk for min lange fartstid som teknisk leder. 

avhengige av data 

I bilsammenheng er det svært sjelden at noen er ansatt så lenge i en og 

samme bedrift. De siste 10-15 årene har det skjedd enormt mye med 

tanke på datastyring av biler. Da er det ikke mange i Skansens alder som 

har klart å henge med i svingene. 

- Den største endringen på verkstedet er at vi er blitt helt avhengige av 

data som kan søke etter og lese av feil. 

Som ung kombinerte han jobb og utdannelse med skolegang på ettermiddag 

og kveld etter en dagsøkt på jobb. 

- Det var tungt å gå på skole samtidig som en var i arbeid, men jeg hadde 

Det er ikke mange arbeidstakere som kan 

skryte av 50 års ansettelse i samme bedrift. 

Det kan Gunnar Skansen i Trondheim. I 

over 30 av disse årene har han vært aktivt 

medlem av Lederne. 

liten lyst til å miste inntekten når jeg først var kommet i lønnet arbeid, 

forteller Skansen. 

Engasjert Ledernemedlem 

Han har vært et engasjert medlem av Lederne i over 30 år og ansvarlig i 

valgkomiteen for Ledernes avdeling Trondheim i en årrekke. Her har han 

hatt fokus på styrets snittalder og å få inn flere kvinner. 

- Jeg har hele tiden følt at jeg burde bruke medlemskapet aktivt og benytte 

meg av de glimrende kursene Lederne har, understreker han. 

Skansen er født og oppvokst på Storsand utenfor Trondheim og har vært 

gift med Hanne i 35 år. Sammen har de to døtre og fire barnebarn. Han 

har jobbet så mye at tiden ikke har strukket til for så mange andre ting enn 

jobb og familie. Han har imidlertid vært veldig engasjert i håndball, der 

ene datteren en stund var på førstelaget til Byåsen. 

større bilkonkurranse 

En periode ble det solgt svært mye Volvo, både til privatpersoner og store 

bedrifter og etater. Slik er det ikke lenger - i dag er det flere bilmerker som 

konkurrerer i markedet. Skansen hadde ansvar for leveranser av Volvo til 

blant annet Televerket, Postverket og politiet i regionen. 

- I 1973 kom Volvo med sikkerhetsbjelker i dørene. Jeg husker godt at 

asiatiske bilmerker på 90-tallet begynte å reklamere med det samme. 

Volvo har hele tiden vært veldig tidlig ute med sikkerhet og kvalitet i alle 

ledd. Det er jeg umåtelig stolt av å ha vært en del av, sier Volvoveteranen i 

Trondheim. 

Ledernes avdeling 

74 Kristiansund ble 

“Årets avdeling 2009” 

For første gang har Lederne kåret ”Årets avdeling”. Vinneren for 2009, som 

fikk diplom og premie utdelt under Ledernes jubileumsdager i Bergen, var 

avdeling 74 Kristiansund. 

Tekst: Sverre Simen Hov 

Forbundsstyret vedtok etter forslag fra kompetanse- og serviceutvalget i 

november 2009 å dra i gang en årlig kåring av årets avdeling. Dette for å 

synliggjøre den innsatsen som gjøres i avdelingene for å skape aktivitet og 

rekruttere nye medlemmer. Regionene kom med forslag basert på årsmeldingene 

for 2009, og forbundsstyret veide resultater opp mot avdelingens 

størrelse. Vinneren ble kåret i forbundsstyremøte i begynnelsen av juni 

2010. 

Det var Ledernes region Midt-Norges som nominerte Kristiansund til 

årets Lederneavdeling basert på innkomne årsmeldinger for 2009 fra den 

enkelte avdeling. Regionutvalgets begrunnelse var: 

• Kristiansund har utmerket seg spesielt i forhold til rekruttering 

av nye medlemmer, med en økning på 15 medlemmer i 2009, 

hvor ni av disse er barnehageledere i kommunale barnehager. 

• Kristiansund har hatt fem medlemmer som deltakere 

på lokale kurs i regionen. 

• Kristiansund har hatt ett medlem i to sentrale verv i Lederne. 

• Kristiansund har vært nytenkende ved å avholde 

standsaksjon på to kjøpesentre. 


Diplom 

Årets avdeling 2009 

tildeles 

Ledernes avdeling 74 Kristiansund 

Årets avdeling 2009 ble vurdert ut fra resultater innen kriteriene 

rekruttering av nye medlemmer, opplæring, kursdeltakelse, 

medlemsaktiviteter, medlemmer i sentrale verv, nye tillitsvalgte 

i avdelingen, alders- og kjønnsfordeling i avdelingsstyret og 

nytenkning. I sin avgjørelse veide forbundsstyret resultatene opp 

mot avdelingens størrelse. 

Forbundsstyret gratulerer avdelingen ved avdelingsleder og alle 

dets medlemmer med denne hedersbevisningen. 

Jan Olav Brekke 

Forbundsleder 

Carl Johan Jensen (34), Ledernes første forbundsleder i 1910. 

• Kommunale barnehagelederne har bidratt med bransjereportasje 

i medlemsbladet sammen med Lederne sentralt. 

Regionutvalget i region Midt-Norge fremhevet særlig avdelingens evne til å 

snu avmakt og nederlag til kampvilje og innsats i forhold til nyrekruttering 

da avdelingen, etter et sentralt vedtak i 2009, mistet 21 av medlemmene 

sine til en annen avdeling og region. Avdelingen hadde på dette tidspunktet 

71 aktive medlemmer, og tapet av 21 medlemmer var derfor stort. 

Regionutvalget berømmet avdelingsstyret og medlemmene for formidabel 

innsats og evne til å se mulighetene. 

Sammensetningen av styret i Ledernes avdeling 74 Kristiansund var i 2009 

Svein Kringstad (avdelingsleder), Synnøve Betten (kasserer/sekretær), 

Odd Vikhals (styremedlem), Stian Engebraaten (styremedlem), Jan E. 

Bjerkan (styremedlem), Anton Yttervik (styremedlem), Elin R. Elgsaas 

(varamedlem) og Terje Nilsen (varamedlem). 

Regionenes nominerte avdelinger ble vurdert ut fra resultater i 2009 

innenfor kriteriene rekruttering av nye medlemmer, opplæring og 

kursdeltakelse, medlemsaktiviteter, medlemmer i sentrale verv, nye tillitsvalgte 

i avdelingen inkludert alders- og kjønnsfordeling i avdelingsstyret, 

nytenkende og andre ting som regionene ville fremheve.. 


tEma 

Coop skal også i fremtiden ha egne merkevarker, 

men det blir ikke melk eller egg. 

- Egne merkevarer utgjør en større og større del av 

handelen. Hos oss er den nå rundt 15 prosent, og 

jeg tror den andelen vil øke. 

En ny dans 

for Coop 

Ola Strand lærte både dansetrinn, etikette og lederskap 

på Krigsskolen. Alt nyttig i rollen som Coops fremste 

fører. For det blir tøffe tak når det skal tjenes mer penger. 

Tekst: Ann-Mari Gregersen 

Foto: Alf Ove Hansen 

Onsdagen i Oslo starter som den ofte gjør for B-mennesket Ola Strand. 

Vekkerklokka alarmerer skingrende 05.30. Han er ikke typen som 

bruker snooze-knappen, og et lite kvarter senere er derfor både kjapp 

dusj, svart kaffe og yoghurt-frokost unnagjort. Med stresskofferten og 

mobilen klar, går han til bilen og tenker på dagens avtale i Stavanger. 

Det slutter han fort med, for bak sine lyse briller ser han at det har 

vært innbrudd i bilen. Stress. Ringe kortselskap, ringe forsikringselskap. 

Dagens møte må han rekke, så det er bare å ta drosje til sentrum, 

flytoget til Gardermoen, fly til Stavanger og videre bil til byens Cooplager. 

Fremdeles er klokka bare 9. Det er 12 timer til kona kan overtale 

ham til en sen joggetur i Trondheim. 

pendling bra for ekteskapet 

Seks timer senere møter vi Ola Strand på Sola lufthavn. Vi har lenge 

forsøkt å få til et møte med den travle mannen, og nå har trønderen en 

drøy time til overs. Vi finner et ledig bord i stille avgangshall. Dressen 

ser fremdeles strøken ut og Coop-gullnålen hviler på venstre jakkeslag. 

Møtet gikk altså ikke så hardt for seg. 

- Helt unaturlig er det vel ikke å ta intervjuet på en flyplass? 

- Hehe, nei her tilbringer jeg mye av tiden min. Både fordi jeg reiser 

mye i jobben, og har pendlet mellom Oslo og Trondheim i 13 år. Det er 

noen som har holdt ut like lenge som meg. Jeg ser dem på det samme 

flyet fredager og mandager. Andre igjen ser jeg kanskje et eller to år, så 

klarer de ikke mer. For meg og familien har det derimot fungert bra. Jeg 

spøker med at det er pendlingen som gjør at vi forsatt er gift. Kona er 

ikke så glad for at jeg sier det, forteller Strand og det glimter spøkefullt 

i de blå øynene. 

Både som pendler og som tidligere sjef for SAS Ground Services 

kjenner han natulig nok til rutenettet i Norge. Etter at han ble leder for 

Coop i desember ifjor, har han blitt enda bedre kjent med det. Målet 

er nemlig å besøke alle 129 samvirkelag og høre hvordan det kan klirre 

oftere i kassene. 

- Så hva får du egentlig høre? 

- Jeg har personlig besøkt rundt 50 lag, med Tromsø som nordligste by. 

Til høsten håper jeg å nå Nord-Troms og Finnmark. Det har vært veldig 

givende, og svarene jeg får er helt entydige. Vi må øke lønnsomheten 

vår, og det må skje via bedre drift i alle ledd. Fra innkjøp til salg av 

varene i butikken. 


tEma 

Ola strand 

Sivil status: Gift, to voksne sønner. 

Stilling: Leder Coop Norge SA. 

Bosted: Ukependler mellom Oslo og Trondheim. 

Utdanning:Norges Handelshøyskole, Hærens 

Krigsskolen, Trondheim Økonomiske Høgskole. 

Karriere: Forsvaret, sjef for Essos regionsenter 

Midt-Norge, 12 år som sjef i SAS. 

8 favoritter 

RADIO: P4, hører på radio i bilen. 

TV: Nyheter, debatt- og naturprogram. 

MUSIKK: Jazz, gjerne Nat King Cole. 

FORFATTER: Stieg Larsson. 

FERIESTED: Nord-Italia. En opplevelse å gå i 

gamle fiskerlandsbyer i Cinque Terre-regionen. 

MAT: God italiensk pasta. Pastaen må være fersk. 

SER OPP TIL: Jens Stoltenberg 

HOBBY: Ski, jogging, garnfiske 

“ 

noen kan forsvinne 

Personlig innkjøpserfaring med Coop får han 

ukentlig flere steder i Oslo. Så jobber du i 

hovedstaden, følg ekstra godt med nå. Da kan 

det være du ser sjefen sjekke hyllene for pasta, 

Italia-elsker som han er. 

- Når jeg er i Oslo handler jeg på Prix på 

Majorstua, på Mega på Bislett og på Smart Club. 

Det som slår meg hos Prix, er at det er lagt til 

rette for rask og effektiv handling. Mega er helt 

annet konsept. Det er en helt fantastisk butikk å 

gå gjennom, med sitt store utvalg av frukt, grønt 

og ferskvarer. 

Om det blir plass både til Prix, Obs, Ekstra, 

Marked og Mega i årene fremover er en helt 

annen sak. Strand har tidligere sagt at konkurransen 

er svært hard, og at Coop står overfor 

store utfordringer og omstillinger. Svinnet må 

bli mindre, effektiviteten større og logistikken 

bedre. Coop er i tillegg sterk på steder folk 

flytter fra, og svake der folk flytter til. Videre 

står de 20 største samvirkelagene for om lag 80 

prosent av omsetningen i Coop. 

- Noen tenker at de store vil få bestemme mer 

og mer selv, og at det kanskje ikke er rom for de 

små? undrer vi. Strand kan svare lenge på dette, 

og gjør det. 

Jeg har forståelse for at måten enkelte har vist sin 

rikdom på, kan skape en mistenksomhet. noen har 

gjerne vært litt uklok i måten å fremstå på. 

- Vanskelig å si. I et lengre perspektiv tror jeg 

vi vil ha få store lag. Det blir vi tvunget til, 

fordi presset på marginene blir så hardt og det 

forventes effektivisering i alle ledd. Det vil blant 

annet kreve betydelig med nyetableringer. Vi 

må følge med i timen. Vi ønsker ikke å legge 

ned butikker, men vi kan ikke drive ulønnsomt. 

Coop må flytte dit folk flytter, og det betyr store 

bysentra. Vi må også være moderne. En moderne 

butikk har rett tilgjengelighet, og en profil som 

gjør at kundene opplever at de får verdi for 

pengene sine. Det jobbes derfor nå med å spisse 

kjedekonseptene våre. Det kan være at vi skal 

redusere antall konsepter. 

- Jeg argumenterer for at antall samvirkelag er et 

virkemiddel for å oppnå kraft. Det er uinteressant 

hvor mange lag, det er konkurransekraften 

som avgjør. Men det har vært en målsetting 

over lang tid at det bør bli færre lag. Men de 

fusjonene som skjer, går sakte. Det er det ingen 

tvil om. 

- Og de er gjerne ikke helt frivillige? 

- Nei, det kan skje gjennom tvang etter at 

økonomien har vært dårlig over lengre tid. 

mange er utålmodige 

Ola Strand er ikke redd for å fronte tøffe 

beslutninger. Strengt tatt ville han nok ikke vært 

i en jobb som ikke ga ham en real utfordring. 

- Jeg har jo svart belte i omstilling. Og det er jo 

” 

likhetstrekk mellom SAS og Coop, som det er 

mellom alle som skal endre seg. Det handler til 

slutt om lønnsomhet og konkurransekraft. For 

meg som leder blir det viktig å ha et 10-årsperspektiv, 

og jeg må ha med meg organisasjonen og 

en skikkelig analyse i bunnen. 

Strands mantra er at bommer du på analysen, 

bommer du på lederskapet. En analyse kan 

ta tid. Det er det ikke alltid forståelse for hos 

utålmodige sjeler. Strand lar seg ikke stresse av 

det. 

- Jeg må stille rett diagnose og forstå problemet. 

Enkelte ansatte kan kanskje synes at det tar for 

lang tid, og blir utålmodige. Jeg må bruke tid 

på å forstå og så bli enig med resten av ledelsen 

om analysen. Når det er sagt, er jeg klar over at 

å lede Coop ikke noe enmanns-show. Jeg kan 

ikke sitt alene på et mørkt og gammelt kontor 

i Oslo å rope ut dekreter. Jeg må overbevise. En 

god gjennomføringskraft baserer seg på at folk 

skjønner hva det handler om. 

skyting og dans 

Ledelse er nemlig noe Ola Strand brenner for. 

Han holder ofte foredrag, og inspirerer andre 

med sin bakgrunn som salgssjef hos grossist, 

leder i Esso og i SAS. Selv lærte han mest i kongens 

klær. På Krigsskolen i 1983 gjennomførte 


Strand lovpriser ledererfaringen fra Krigsskolen. Han plukket også opp flere ting. - Jeg fikk forresten også et 

takt og tonekurs, noe dagens ungdom kunne hatt godt av. 

han både teori, tøff trening, skyteuker, infanteriøvelser, 

skimarsj over Hardangervidda, 

fjellklatrekurs og skoleball. Fallskjermhoppinga 

hadde sprekingen i boks fra før. 

- Så var du best i skyting eller dans? 

- Hehe. Jeg gikk på Svaes danseskole i Tollbugata 

10. Hun Tutta tilhørte den gamle danseskolestanden. 

Den store begivenheten for henne 

var nok å lære opp kadetter. Jeg husker en av 

dansene, den var et helvete å lære, for å si det 

rett ut, og jeg har aldri danset den siden. Jeg fikk 

forresten også et takt og tonekurs, noe dagens 

ungdom kunne hatt godt av. Så jeg kan både 

konversere korrekt, dekke bord og holde selskap, 

sier han stolt. 

- Åh, sier du det. Skal du konversere til høyre 

eller venstre? 

- Æhhh. Høyre......? 

- Ups. Jeg vet ikke jeg heller....Vi går videre. 

Skolen var sikkert nyttig på andre områder også? 

- Ledelseserfaringen var helt unik. På krigsskolen 

fikk vi hele tiden praktisere det vi lærte, over 

hele landet. En helt enestående utdanning. Den 

gangen gikk du befalsskolen først. Ett år praksis, 

ett år teori. Jeg sier deg at å være en ung sersjant 

er en lederjobb av de absolutt tøffeste som 

finnes. Å sjefe over kompiser som ikke vil noe 

annet enn å slappe av.... 

sidrumpa og trege 

Nå er det andre han sjefer over, og de vil ikke 

slappe av. Strand opplever at motivasjon og 

kunnskapen er på topp. Men det er ikke bare 

i Coop det ventes på en ny strategi. Norgesgruppen 

& kompani antar vi også er spente på 

hva Strand har i ermet. 

- Jeg tror konkurrentene våre er litt avventende. 

De har nok betraktet Coop som en trygg og 

forutsigbar spiller. Vi er jevne, trygge og klarer 

oss bra, men ingen har opplevd oss som en 

direkte trussel. Noen kaller oss også sidrumpa, 

og det kan nok være rett det. Vår struktur er 

basert på medlemsdemokrati, og det er krevende 

å håndtere store beslutninger. Men når de først 

er behandlet, er de så gjennomvasket at alle er 

med på dem. 

- Så kan du røpe noe mer av ambisjonene 

fremover? 

- Det viktigste grepet jeg har gjort siden starten, 

var å selge en betydelig andel eiendommer slik 

at vi kunne ta ut 1,5 milliard kroner. Det var 

sentralt å både signalisere og gjennomføre frigjøring 

av kapital. Årsmøtet har sagt at vi må øke 

lønnsomheten med to milliarder kroner de neste 

fire, fem årene. Vi trenger dermed penger til å 

etablere nye butikker, og vi skal også ha økonomi 

til kjøpeutbytte på 2 prosent til alle medlemmer. 

Vår markedsandel er i dag 24 prosent. Vi ønsker 

at den skal være minst 26 prosent, og at vi 

skal bevare vår posisjon som nummer to innen 

dagligvarer etter Norgesgruppen, som har over 

40 prosent. 

For å få til en økning, vil det også satses i 

fremtiden på egne merkevarer, selv om de ikke 

skal starte med produksjon av egg eller melk. 

Jeg tror konkurrentene 

våre er litt avventende. 

De har nok betraktet 

Coop som en trygg og 

forutsigbar spiller. 

“ 

” 

- Jeg må jo si at det er besynderlig hvordan 

dagligvarekjedene kan produsere merkevarer til 

langt lavere pris enn andre leverandører. Coop 

har tradisjonelt vært store på industri. I dag har 

vi juice, syltetøy, bakeri og kaffe. Egne merkevarer 

utgjør en større og større del av handelen. 

Hos oss er den nå rundt 15 prosent, og jeg tror 

den andelen vil øke, mener Strand. 

Å vise rikdom 

Dagligvarebransjen har stadig statens øyne på 

seg. Landbruksdepartementet satte ned Matkjedeutvalget, 

som sier de skal legge frem bransjens 

kontrakts- og forhandlingshemmeligheter. Ola 

Strand blir ikke søvnløs av tanken. 

- Jeg har en begrenset innsikt i dette, men 

jeg har sagt til landbruksminister Lars Peder 

Brekk at jeg tror han kommer til å få en fin 

gjennomgang av bransjen og hvordan den ser 

ut. De kommer til å se at det er små marginer 

vi har å jobbe med, og at konkurransen kommer 

forbrukerne til gode. 

- Så det er tilfeldig at mange av Norges rikeste 

også eier matvarekjeder? 

- Ja, nei. Jeg har forståelse for at måten enkelte 

har vist sin rikdom på, kan skape en mistenksomhet. 

Noen har gjerne vært litt uklok i måten 

å fremstå på. Det kan ha skapt misunnelse, og er 

kanskje noe av årsaken til debatten vi nå ser. Når 

det er sagt, er det fokus på makt i dagligvarebransjen 

hele veien. Jeg tror ikke noe av det som 

vil komme frem vil være en overraskelse for oss, 

tror Strand. 

Uansett hva som skjer med matvareutvalget, 

er det ingen tvil om at Coop vil endre seg 

fremover, og at det vil kreve mye av Ledernes 

medlemmer. Sjefen sjøl har en oppfordring. 

- Det aller viktigste du gjør som leder uansett - 

og som vi i Coop spesielt bør bli flinkere på, er 

å ha fokus på det som går bra. Jeg synes det kan 

bli en tendens til å snakke for mye om det som 

ikke lykkes. Vi må i større grad dyrke det flotte 

COOP I NORGE består av 129 selvstendige samvirkelag spredt 

rundt i Norge. De 20 største av disse står for om lag 80 

prosent av omsetningen i Coop. Samvirkelagene har organisert 

fellesorganisasjonen Coop Norge SA. Oppgaven er å ivareta 

innkjøpsoppgaver, vareforsyning, kjededrift, medlemsprogrammet, 

egen næringsmiddelindustri og eiendomsutvikling til 

beste for norske samvirkelag. Oppgavene ivaretas gjennom 

Coop Norge SAs tre heleide datterselskaper Coop Eiendom 

AS og Coop Norge AS. I tillegg eier Coop Norge SA butikkvirksomhet 

på Østlandet gjennom datterselskapet Smart Club AS. 

LEDERNE: Har ca 1000 yrkesaktive medlemmer fra Coop. 

våre ansatte gjør, fremfor å påpeke feil. 

PS: Angående bordetikette. Strand hadde rett. 

Det skal konverseres til høyre. I Norge sitter 

nemlig kvinnen på mannens høyre side. Denne 

regelen går tilbake til den tid da en mann skulle 

beskytte sin borddame. Med damen på høyre 

side hadde han fremdeles mulighet til å trekke 

sverdet på sin venstre side. 



Livsløpsleverandøren 

Beerenberg 

Som de fleste selskaper på norsk sokkel har 

Beerenberg gått gjennom hyppige navne- 

og eierskifter. Omveltningene har bidratt 

til at Ledernes avdeling i selskapet har 

opplevd et tøft forhandlingsklima de siste 

årene. 

- Selskapet har vært gjennom en stor omveltning 

og ryddet opp i lokale lønnsavtaler. Det 

gjøres mye bra, men man tråkker på en del 

tær underveis. Det har til tider vært et tøft 

forhandlingsklima de to siste årene, forteller 

avdelingsleder Einar Stene (arbeidsleder på 

Gullfaks C), Bjarne Hangeland (multiformann 

på Eldfisk), Finn Kydland (prosjektingeniør 

for Beerenberg hos Aibel på Forus) og Torleif 

Isaksen (reparatør – i permisjon). De har hatt ett 

forhandlingsutkast fra ledelsen ute til uravstemming 

blant medlemmene, som forkastet dette 

med klart flertall. 

tidligere. 

- Til tross for dette 

valgte bedriften å 

innføre en avtale som 

medlemmene har 

forkastet, og som vil 

føre til at en del vil få 

dårligere avtale/lønn 

enn det de hadde 

massiv reklamekampanje 

I mars 2009 skiftet D&F Group (Dalseide & 

Fløysand) navn til Beerenberg etter å ha kjøpt 

opp Bjørge Norcoat i Stavanger. Det ble kjørt i 

gang en massiv reklamekampanje, blant annet 

med filmer på TV2. Ny hovedeier ble Herkules 

Private Equity II som er eid av tobakksarvingen 

Johan H. Andresen jr. 

Beerenberg er norskeid med hovedkontor i 

Bergen, har 1.400 egne ansatte (av disse er 230 

medlemmer av Lederne) og er med på hele 

livsløpet til flere olje- og gassinstallasjoner både 

i Norge og utlandet. Selskapet har kontrakter på 

flere land- og offshoreanlegg i Statoil, og man er 

naturlig nok spent på tildelingen av kontrakter 

som pågår i disse dager. 

Fokus på utvikling 

Selskapet bruker mye ressurser på utvikling, og 

har utviklet og patentert 13 ulike produkt- og 

serviceløsninger de siste årene. Et av disse er det 

effektive isoleringsproduktet Benarx. Et annet er 

Green Turtle, selskapets store satsningsområde 

for tiden. 

I Mexicogulfen står 40.000 foringsrør (conductors) 

igjen på havbunnen og 11.000 av 

disse er vedtatt fjernet. Her er mulighetene 

for Beerenbergs Green Turtle store. Dette er 

et fjernstyrt kutteverktøy for å kutte og fjerne 

gamle foringsrør under vann. Dagens metode 

krever at man graver en stor grop rundt røret før 

det kuttes med tradisjonelle skjæreverktøy eller 

F.v.: Finn Kydland, Torleif Isaksen, Gudmund Gulbrandsen (områdeleder for Ledernes region Olje og gass), Bjarne Hangeland og Einar Stene. 

sprengstoff. Dette er tidkrevende og risikofylt 

arbeid. 

Med Green Turtle elimineres behovet for 

utgraving, og man slipper å sende ned dykkere. 

Kirurgisk kutting med diamanter skjærer 

kontrollert over røret og tar det med seg opp til 

overflaten. Slik kan denne typen jobber nå gjøres 

langt raskere, sikrere og mer miljøvennlig enn 

ved tradisjonelle metoder. 

Lite vekst i norge 

Med nedgangen i norsk olje- og gassproduksjon 

vil trolig fremtidig vekst innenlands være 

begrenset, og utenlandsk virksomhet skaper ikke 

nødvendigvis flere norske arbeidsplasser. 

- Det ser mørkt ut om ikke Lofoten og Vesterålen 

åpnes for petroleumsvirksomhet, mener 

Stene, Kydland, Hangeland og Isaksen. 

beerenberg 

• Leverandør av arkitektløsninger og engineering, overflatebehandling, isolasjon, 

sveisolat, passiv brannbeskyttelse og subseaisolering, stillas og tilkomstteknikk, 

modifikasjon og demontering/nedstenging av olje- og gassinstallasjoner. 

• Den største ISO-leverandøren i Norge og en betydelig aktør utenfor Norges grenser. 

• Konsernet har i dag aktiviteter over hele verden, og internasjonale aktiviteter 

vil om fem år representere rundt en fjerdedel av den totale omsetningen. 

• 1,5 milliarder kr. i omsetning i 2009, 10,6 millioner kr. i overskudd i 

2008. Mye av overskuddet går med til å betale ned gjeld. 

• Konsernsjef er Morten Walde. Han er gjennomgående profilert i alt av selskapets 

profileringsverktøy fra reklamefilmer på TV2 til websider og brosjyrer. 


I hodet på en mester 

Om du ønsker å utvikle storhet på noe kan det være en idé å la seg inspirere av 

de som har klart det gjennom historien. Det finnes nemlig noen vesentlige trekk 

som går igjen på tvers av ulike fagområder. 

Tekst: Alf Inge Stiansen, partner og trener i 

NLP Leadership 

Fasinasjonen for å studere suksess har pågått i 

flere tiår, og mange av trekkene går igjen i de 

ulike studiene. Kop Kopmeyer må særlig nevnes 

i dette arbeidet. Han har studert suksessfulle 

mennesker i over 50 år, lest over 6000 bøker og 

presentert 1000 prinsipper for ulike suksesser. 

Hans egen oppsummering på hva som er det 

vesentligste i hans funn: Lær av eksperter! 

I det påfølgende presenterer vi fem særlig 

viktige funn som du kan evaluere deg selv opp 

mot – om du ønsker å utvikle storhet innen ditt 

område. 

trekk 1: Har en visjon / et mål å strekke 

seg mot 

Et sentralt trekk hos storheter er deres evne 

til å være i fremtiden. I fremtiden kan man 

være kreativ, forestille seg ting, konstruere opp 

drømmer og visjoner. Disse drømmene og visjonene 

fungerer som drivkraft til handling og er 

en motivasjonskilde til å finne løsninger på det 

som skal til for å komme dit. Visjoner utvikler 

seg etterhvert til langsiktige mål som igjen blir 

oppnåelige mål, samtidig som at disse visjonene 

er noe man hele tiden vil si man jobber mot selv 

om man kan sies å være i de. Eksempel: ”Beste 

golfspiller gjennom tidene” – da vil du søke å 

være i toppen i alle de årene du er aktiv. Eller ”å 

påvirke verden i en positiv retning” er noe man 

kan strekke seg mot gjennom hele livet. Evnen 

til å sette seg langsiktige og kortsiktige mål er 

fremtredende – hele tiden med et blikk på den 

overordede visjonen. Utfordre deg selv med å 

stille spørsmål som: 

• Hva ønsker jeg å bidra med utover meg selv? 

• Hva vil jeg være for meg selv, de menneskene 

jeg har nært og mine kollegaer? 

• På hvilken måte ønsker jeg å utgjøre en positiv 

forskjell innen mitt område? Her i livet? 

trekk 2: Forplikter seg til sine mål og 

visjoner 

Å lykkes krever at man dedikerer seg gjennom 

hardt og målrettet arbeid. Mennesker som 

lykkes legger ned mer tid i antall timer og år 

enn de som ikke utvikler storhet. Dette er den 

brutale sannhet mange opplever som tror at 

det er en snarvei til å bli eksepsjonell. Enkelte 

studier viser at de som særlig lykkes legger i snitt 

ned i overkant av 60 timer hver uke over en 

periode på 5–7 år. Et annet funn er 10.000 timer 

målrettet arbeidet over 10 år. 

Å forplikte seg innebærer ikke bare å legge 

ned et gitt antall timer, men at man er villig til 

å ”ofre” andre områder til fordel for det man 

ønsker å bli eksepsjonell i. Undertegnede har ved 

gjentatte anledninger hatt gleden av å coache 

blant annet idrettsutøvere som i ung alder blir 

alf inge stiansen 

Alf Inge er partner og nLP Trener i 

nLP Leadership, og er ansvarlig for 

Ledernes kurs i coaching. Han har 

en Mastergrad i Strategy og International 

business, og er en av få 

som vitenskaplig har dokumentert 

hvilken lederadferd som best utvikler 

medarbeidere og skaper ønske om 

å prestere. Han trener og sertifiserer 

i dag ledere i nLP, blir brukt som 

mental trener innen toppidrett og 

støtter selskaper til å heve sine 

prestasjoner. 

stående mellom et valg om å satse og det å 

være sosial og bruke tid med venner. Mange gir 

her opp sin idrettskarriere da forpliktelsen og 

arbeidet for å lykkes blir for altoppslukende. 

Utfordre deg selv med å stille spørsmål som: 

• Hvor mye er jeg villig til å 

legge ned av tid og fokus? 

• Hva er det som driver meg til å 

forplikte meg 100 prosent? 

• Hvordan kan jeg best mulig balansere 

dette med andre områder i livet mitt? 

• Hvilke fordeler er det jeg ønsker å oppnå 

ved å dedikere meg 100 prosent? 

Warren Buffet J.K. Rowling Steve Jobs 

trekk 3: gjør ting de elsker 

Sannsynligheten for å lykkes med noe du elsker 

å gjøre er svært stor. Da vil du ikke oppleve 

offeret som stort fordi lidenskapen, kjærligheten 

og den opplevde utviklingen er en enorm 

tilfredsstillelse i seg selv. Å bli enestående i noe 

du ikke liker å gjøre vil være på kanten til masochistisk. 

Mennesker som lykkes opplever derfor 

ofte at det de gjør gir de energi, er en hobby i 

seg selv og at de føler seg priviligerte til å kunne 

bruke tiden sin på det de gjør. Terskelen for å 

utvikle stress er derfor høy da vi vet at stress er 

et direkte resultat av hvordan du forholder deg 

til det som skjer rundt deg. Utfordre deg selv 

med spørsmål som: 

• Hva er det jeg opplever som attraktivt 

i det jeg gjør? 

• Hvor mye lidenskap har jeg egentlig 

for det jeg bruker tiden min på? 

• I hvilken grad er det lystbetont versus 

opplevelse av å måtte gjøre? 

Skriv gjerne en liste over de tingene du elsker å 

gjøre – hvor mye av dette får du tilfredsstilt i det 

du gjør som bringer deg inntekt? 

trekk 4: kontinuerlig utvikler sitt talent 

En golfspiller som går på trening for å slå 1000 

slag blir ikke nødvendigvis god. En golfspiller 

som går på trening for å slå 1000 slag med en 

målsetning om at 85 prosent av slagene skal 

lande innen en radius på 15 meter på 150 

meters avstand blir god. Å ha definerte målsettinger, 

en plan, og en ambisjon med den tid 

som legges ned øker sannsynligheten for suksess 

dramatisk. Det betyr at kvalitet må tas med inn i 

den kvantiteten du legger ned i arbeidet. På den 

måten utvikler du talentet kontinuerlig gjennom 

hardt og smart arbeid. Utfordre deg selv med 

spørsmål som: 

• Hvilken ambisjon har jeg med det arbeidet 

jeg legger ned akkurat her og nå? 

• Hva vil målet være – sett i en 

større sammenheng? 

• Hvor vil jeg at den innsatsen jeg 

legger ned skal bringe meg? 

• Hva er mitt neste nivå og 

min neste ambisjon? 

trekk 5: Håndterer nederlag som verdifull 

feedback 

Mennesker som blir eksepsjonelle har et 

særlig trekk der de evner å håndtere nederlag 

og tilsynelatende fiaskoer som en verdifull 

tilbakemelding på hvordan de kan justere seg og 

bli enda dyktigere. Dette er en slags reorientering 

der mesteren legger noe ressursfullt inn i 

tilsynelatende håpløse situasjoner. På den måten 

kommer de seg raskt videre uten å bruke for 

mye energi på spørsmål som: Hvorfor? I stedet 

er det spørsmål som: Hva kan jeg lære av dette? 

Utfordre deg selv med spørsmål som: 

• Hva er min måte å håndtere motstand på? 

• I hvilken grad evner jeg å se det 

positive i nederlag, og lære av det 

til videre utvikling og læring? 

Som Kop Kopmeyer sa: Den beste måten å 

utvikle storhet er å la seg inspirere av eksperter. 

Dette er en måte å akselerere sine egne 

prestasjoner på. Noen tror på medfødt talent, 

men studier viser at hardt arbeid og innfrielse 

av punktene over er de viktigste ingrediensene. 

Dette er også funnet i oppdragelse av barn. 

Anerkjenn arbeidet og ikke deres talent. For på 

et tidspunkt er talentet ikke tilstrekkelig, og da 

kommer ikke resultatene av seg selv. 


navn? 

Jacob Lund 

stilling? 

Sponsorsjef i DnB NOR konsernet 

Cv i korte trekk? 

Ex.art Bryne Gymnas, Hovedfag I historie ved Universitet i Bergen. Jobbet 

tre år som lektor. Deretter informasjonssjef i Bergen Lysverker. I 1992 PRog 

sponsorsjef i nyetablerte Vital Forsikring. Fikk sponsoransvaret for hele 

konsernet da DnB kjøpte Vital i 1995 — og har hatt det siden! 

personlige ambisjoner? 

Ble nådd da jeg tok hovedfaget i historie i Bergen. 

Hobbies? 

Ingen som tar mye tid, men prøvesmaking av spanske viner er den sunneste! 

(Har en hang til å kjøpe snapseglass på de rareste steder) 

viktigste egenskap for ledere? 

Å kunne kommunisere visjoner og verdier og gå foran som do`er! 

Aktuelle ledere: 

Jacob Lund 

Hvilken leder beundrer du, og hvorfor? 

Jeg har vært utrolig heldig som bare har hatt visjonære toppsjefer. Bjørn 

Elvestad, Gunn Wærsted, Arne Skauge, Svein Aaser og ikke minst Rune 

Bjerke nå! 

Favorittreisemål i norge og utlandet? 

Jeg har reist mer enn gjennomsnittet så i Norge velger jeg Haarr ved 

hjembygda Vigrestad — Å sitte på en av de milliardene av rullestein og 

se ut over havet er mentalhygiene av en annen klode. Utenlands: For 

noen år siden tok jeg med fruen og de to barna våre til Muscat i Oman 

på en lengre ferie. Det gjør jeg mer enn gjerne om igjen med den samme 

gjengen. 

Favorittdings? 

BlackBerryen. Den har revolusjonert arbeidsdagen min! 

på hvilken måte er du miljøbevisst? 

Jeg er aktiv kildesorterer! 

anbefal en bok 

Ingar Kolloens to bind om Knut Hamsun: Svermeren og Erobreren + den 

tre sider lange innledningen til Fred av Arne Garborg. 

Hva gjør du om 10 år? 

Da er jeg 67 år og det skulle forundre meg om jeg ikke forsøker å få orden 

på livet mitt for en gangs skyld, og sette opp oversikt over det jeg har vært 

med på. Da vi flyttet fra Bergen til Skien for fem år siden solgte og kastet 

vi alt. Det eneste vi tok med oss var flere titalls kartonger med bøker, 

minner (presseklipp og familiebilder) + snapseglass. Alt dette trenger å 

systematiseres! 

Etter en laaaang gåtur i pene klær er det bare oppstilling og fotografering igjen før pølse og is 

barnebryllup i norges eldste barnehage 

Det var mange forventningsfulle og 

spente barn som fredag 4. juni deltok i 

Bergens Barneasyl barnehages tradisjonsrike 

barnebryllup. 

Tekst: Sverre Simen Hov 

Foto: Lene Hop Johannessen 

Det er et sikkert forsommertegn i Bergen når 

små gutter og jenter i pene kjoler, dress og 

flosshatt leier hverandre rundt Lille Lungegårdsvann 

og spiser pølse og is. Barnebryllup i Bergen 

er en årelang tradisjon som markerer at de eldste 

ungene skal over i skolen. 

Førskolebarna kler seg opp i fullt brudeutstyr 

og går i tog gjennom sentrum, og etter marsjen 

er det en liten fest i barnehagen. Årets bryllupsfølge 

ble eskortert av både politi og buekorps, og 

var et lite skue da det gikk gjennom bybildet. 

gammel tradisjon 

- Barnehagen har hatt denne tradisjonen siden 

1930-årene, hvor man ønsket en lik fest for alle 

og å fjerne klasseskillet, forteller Bente Borgen, 

daglig leder i Bergens Barneasyl barnehage og 

medlem av Lederne, til Bergens Tidende. 

Bergens Barneasyl barnehage er Norges eldste 

barnehage fra 1841. Barnehagen ligger i Bergen 

sentrum ikke langt fra Fløibanen, og benytter seg 

av både det Fløifjellet gir av natur og friluft, og 

byens pulserende kulturliv. 

Etter å ventet leeenge, får barna endelig lov til å marsjere etter buekorpset Sydnes Bataljon. 


aDvOkatEn svaRER 

Nytt lovforslag vil gjøre 

det lettere å bytte jobb 

- begrensning i arbeidsgivers adgang til å hindre at 

arbeidstaker bytter jobb. 

Arbeidsgiver har i en viss utstrekning adgang til å forhindre at arbeidstaker 

tar ansettelse i eller starter konkurrerende virksomhet. konkurranse- 

Dette fordi arbeidsgiver blant annet kan ha behov for å beskytte klausuler 

lønnsomheten av kostbare innovasjoner mot konkurranse og En konkurran- 

sikre forretningshemmeligheter fra innsyn fra konkurrenter. Reseklausul er en 

gjeringen mener imidlertid at reguleringen er mangelfull og at avtale mellom 

rettstilstanden i dag er for streng overfor arbeidstaker. 

arbeidsgiver og 

arbeidstaker 

Tekst: Oddvar Lindbekk, advokatfirmaet som begrenser arbeidstakers adgang til å ta 

Norman & Co 

Arbeidsdepartementet har derfor sendt ut et 

ansettelse i, etablere eller drive konkurrerende 

virksomhet. 

forslag om innstramming i adgangen til å inngå De tre foreslåtte hovedvilkårene for å kunne 

konkurranseklausuler og kundeklausuler, samt gjøre en slik klausul gjeldende er at den må 

forbud mot ikke-rekrutteringsklausuler mellom inngås skriftlig, det må foreligge særlige grunner 

virksomheter på høring. Reglene om dette og arbeidstaker må ha krav på kompensasjon. 

foreslås inntatt i arbeidsmiljøloven. 

Kravet til særlige grunner gir anvisning på en 

helhetsvurdering som i hovedsak består av en 

I lovforslaget trekkes det noen klare grenser for avveining av arbeidsgivers behov for vern mot 

hvor lenge slike klausuler kan gjøres gjeldende konkurranse og konsekvensene for arbeidstaker 

og hvor stort vederlag arbeidstaker har krav på 

i denne perioden. Det stilles også krav om at 

ved at klausulen gjøres gjeldende. 

arbeidsgiver i det enkelte tilfellet må redegjøre Det foreslås at arbeidsgiver skriftlig må rede- 

for sitt behov for å benytte slike klausuler. gjøre for hva som anses for å utgjøre de særlige 

Dette vil gjøre det lettere for arbeidstakerne grunnene i det enkelte tilfellet. Arbeidstaker skal 

å kontrollere lovligheten av de begrensninger motta en slik redegjørelse uoppfordret senest to 

som skulle bli pålagt. Forslaget innholder blant uker etter oppsigelses- avskjedstidspunktet. Det 

annet en maksimallengde på 12 måneder og foreslås videre at en konkurranseklausul ikke 

krav om minst 25 %, 50 % eller 100 % av kan gjøres gjeldende i mer enn 12 måneder. For 

sluttlønn i kompensasjon avhengig av hvilken klausuler med varighet i inntil 6 måneder kreves 

type begrensninger som pålegges arbeidstaker og det et vederlag på minst 50 % av sluttlønn. 

varigheten av disse. 

For klausuler med varighet over 6 måneder 

kreves det et vederlag på minst 100 %. Dersom 

I det følgende redegjøres det for de ulike 

vederlaget og nye arbeidsinntekter overstiger 

klausulene, og hva lovforslaget går ut på. 

sluttlønn, kan arbeidsgiver kreve fradrag med 

halvparten av det som overstiger sluttlønnen. 

Forslaget peker også ut et par opphørssituasjoner 

hvor konkurranseklausulene ikke kan gjøres 

gjeldende, herunder oppsigelser begrunnet i 

virksomhetens forhold. 

kundeklausuler 

En kundeklausul er en avtale mellom arbeidsgiver 

og arbeidstaker som begrenser arbeidstakers 

adgang til å kontakte arbeidsgivers kunder. 

Det foreslås i stor grad de samme reglene for 

kundeklausuler som for konkurranseklausuler. 

Kompensasjonskravet er noe annerledes. For en 

kundeklausul med inntil 6 måneders varighet 

skal vederlaget være minst 25 % og ved varighet 

over 6 måneder minst 50%. Dersom det også 

er avtalt en konkurranseklausul med samme 

varighet, gir imidlertid ikke en kundeklausul 

krav på ytterligere vederlag enn det som ytes 

etter konkurranseklausulen. 

Etter forslaget kan en kundeklausul bare 

omfatte de kunder arbeidstaker selv har hatt 

kontakt med eller ansvar for det siste året før 

oppsigelses- eller avskjedstidspunktet. Det 

foreslås også at arbeidsgiver senest to uker etter 

oppsigelses- eller avskjedstidspunktet skriftlig 

må angi hvilke kunder som skal omfattes av 

klausulen før klausulen kan gjøres gjeldende. 

ikke-rekrutteringsklausuler 

Den type ikke-rekrutteringsklausuler som foreslås 

regulert er avtaler mellom virksomheter om 

ikke å ansette eller forsøke å ansette hverandres 

ansatte. 

Forslaget går ut på at slike ikke-rekrutteringsavtaler 

mellom virksomheter ikke kan inngås. 

Det gjøres imidlertid et unntak i forbindelse 

med forhandlinger om virksomhetsoverdragelse 

mellom to eller flere virksomheter. 

Avtale om ikke-rekrutteringsklausuler som begrenser 

en fysisk persons adgang til å medvirke 

til at andre ansatte avslutter sitt ansettelsesforhold 

hos avtalemotparten, har departementet 

ikke sett behov for å regulere. 

bindingstidsklausuler 

Bindingstidsklausuler omfattes ikke av reguleringsforslaget. 

Advokatfullmektig Oddvar Lindbekk hos 

Norman & Co setter i denne artikkelen 

søkelys på det nye lovforslaget som vil gjøre 

det lettere å bytte jobb. 

Reidar Berge arbeider ved Rolls Royce, og fikk som Ledernemedlem et oppgjør i ”rollsroyceklassen”: 

Alt fungerte som det skulle fra A til Å. 

skadeoppgjøret gikk på skinner 

- Jeg betaler gjerne litt mer i forsikringspremie dersom jeg vet at skadeoppgjøret 

blir korrekt og ordentlig gjennomført. Og det har jeg veldig gode erfaringer med 

hos Ledernes Skadeservice. 

Det er Reidar Berge i Valestrandsfossen som sier 

dette til Magasinet Lederne, etter at han hadde 

en omfattende lekkasjeskade som tok fra ham 

både vann og kloakk i halvannen måned. 

- Dette skjedde lille julaften om kvelden, og rent 

praktisk ble vi berget ved at vi kunne legge en 

slange på bakken og låne vann fra sønnen min i 

nabohuset. Der kunne vi også benytte toalettet, 

forteller Berge. 

betalt for eget arbeid 

Berge er en praktisk mann som kunne gjøre mye 

av rehabiliteringsarbeidet selv, men måtte ha 

både entreprenør og rørlegger for å få anlegget i 

orden igjen. 

- Det jeg nedla av eget arbeid fikk jeg godtgjort 

fra forsikringsselskapet, og regningene fra 

entreprenøren og rørleggeren sendte jeg direkte 

til selskapet. Enklere enn det kunne man ikke 

gjøre det, mener Berge. 

verre for naboen 

En av naboene ble rammet av samme skade 

som Berge, og han fikk dermed anledning til å 

sammenligne sitt skadeoppgjør med naboens. 

- Han hadde forsikringene i et annet selskap, og 

oppgjøret for ham var mye mer komplisert. For 

eksempel måtte han legge ut penger for arbeid 

underveis. Dessuten måtte han inn til byen for 

å diskutere med selskapet. Alt dette slapp jeg, 

forteller Reidar Berge. 

ingen pengekrangel 

Etter at takstmannen hadde skrevet sin rapport, 

og alt arbeidet med rehabiliteringen av kloakken 

og vanntilførselen var i orden, var oppgjøret på 

konto umiddelbart. 

- Det var overhodet ingen diskusjon om 

økonomien i ettertid, sier Reidar Berge, og han 

legger til at han godt kan betale noen kroner 

mer i forsikringspremie etter de erfaringene 

han har gjort med skadeoppgjøret til Ledernes 

Skadeservice. 


Kirkenes 

- Europas svar på singapore? 


Produksjonsanlegget til Sydvaranger Gruve kneiser over Kirkenes 

Kinas vekst, handel med Russland og nye, nordlige 

sjøfraktruter gir bonanzaeffekt i Øst-Finnmark. 

Barentsregionen utvikles til å bli Europas nye økonomiske 

vekstområde, og Kirkenes ligger midt i 

smørøyet. 


Kirkenes fra innsiden av det rehabiliterte produksjonsanlegget til Sydvaranger Gruve 

Den folke- og ressursrike 

Barentsregion ligger 

usentralt til i et nordsørperspektiv, 

men sentralt 

i et øst-vestperspektiv. Nå 

opplever Norges arktiske 

frontlinje en ny utviklingsæra. 

Kinas massive behov for jern, samarbeidet 

med Russland, turisme og åpning av nye og 

raskere skipsleder østover gir optimisme mens 

resten av verden opplever økonomisk nedtur. 

Kirkenes er i ferd med å bli et sted man flytter 

til, ikke fra, hvor bedrifter etablerer seg, og hvor 

ny og nødvendig kompetanse bygges. Initiativer 

er tatt for å etablere kunnskapsnettverk og 

møteplasser for næringsliv, forskning og politikk. 

- Det er artig å være her for tiden, sier en 

entusiastisk ordfører i Sør-Varanger kommune, 

Linda Beate Randal (Ap). Forgubbingen er 

snudd, og hun er fast bestemt på at kommunen 

i fremtiden skal ha flere ben å stå på enn kun én 

hjørnesteinsbedrift. 

gruvedriften 

Kinas vekst gir gruveboom i Norge, og mange 

jerngruver som har hatt tøffe tider er nå i full 

vekst. Hjørnesteinsbedriften Sydvaranger Gruve, 

som på 1970-tallet hadde mer enn 1300 ansatte 

og var Norges største gruveselskap, ble nedlagt i 

1996. Det var et tøft slag for Kirkenes. 

I 2007 ble selskapet etablert på nytt for å 

rehabilitere gruve-, jernbane- og produksjonsanleggene, 

samt starte brytingen av høykvalitets 

jernmalm og produksjon av jernkonsentrat. Ved 

full produksjon vil det være omtrent 350 faste 

ansatte i selskapet på et sted hvor det bor ca. 

9.750 personer. 

Ordfører Randal grøsser når hun tenker på 

nedturen det var for Kirkenes da gruven ble 

nedlagt. Nå ser hun nyåpningen som et viktig 

steg videre mot satsing innen olje og gass. 

- Våre bekymringer for gruven nå er ene og 

alene at den skal gå godt. 

Samtidig har sentrale politikere og 

Havforskningsinstituttet advart mot å innvilge 

Sydvaranger Gruves søknad om å øke utslippstillatelsen 

i Bøkfjorden, som defineres som 

nasjonal laksefjord og ett av kjerneområdene 

for kongekrabben, fra 4 millioner tonn til 9 

millioner tonn årlig. Særlig fryktes kjemikaliet 

Lilaflot D817M. Selskapet mener at kjemikaliet 

ikke vil påføre miljøet ekstra belastninger, da det 

binder seg til avgangsmassene og blir liggende på 

havbunnen. 

- Det er klart at en slik økning av utslippstillatelsen 

er lite ønskelig, men samtidig er det 

umulig å tro at vi kan leve av naturressursene 

uten at noe blir berørt, poengterer Randal. 

samarbeidet med Russland 

Kirkenes er Norges port mot Russland. Byen 

tilbyr infrastruktur, kunnskap og et oversiktlig 

utgangspunkt til et stort, men til tider uoversiktlig 

og kanskje litt skremmende russisk 

marked. Kommunen har hatt samarbeidsavtaler 

med russiske kommuner siden 1973, og om ikke 

F.v. Ledernemedlemmet Freid M. Sæther, områdeleder Trond Jakobsen og forbundsleder Jan Olav Brekke i det rehabiliterte produksjonsanlegget 

til Sydvaranger Gruve 

lenge blir det visumfri sone med frihandelsavtale 

over grensen. 

Åtte prosent av befolkningen i Kirkenes er i 

dag russere. Byen er det nærmeste vi kommer 

en ”russisk by” i Norge – russisk høres overalt 

og gateskiltene står på både norsk og russisk. 

Samtidig er Murmansk, med sine 400.000 

innbyggere, en ”norsk by” i Russland med et 

50-talls norske bedrifter etablert. Det mangler 

kun 4 mil på å hekte Kirkenes på det enorme 

russiske jernbanenettet med forgreninger dypt 

inn i Asia. 

- Vår russiske befolkning er høyt utdannet og etterhvert 

godt integrert. De er en positiv tilvekst i 

lokalsamfunnet, sier ordfører Randal. 

Grensen, som har vært fastlagt siden 1826, er 

Norges yngste og Russlands eldste grense. Dette 

er den nordlige broen mellom øst og vest og har 

alltid vært et spenningsområde. Rune Rafaelsen, 

generalsekretær i Barentssekretariatet, er opptatt 

sydvaranger gruve as 

av å fremme 

dialog med 

A/S Sydvaranger, som ble grunnlagt i 1906 med tysk og norsk kapital, 

var gjennom mesteparten av 1900-tallet landets største gruveselskap. 

Jernmalmforekomstene var og er meget store med et malmareal på 1,2 

Russland. 

mill. m2, hvorav Bjørnevatnforekomsten på nesten 300.000 m2 er den 

største. Malmen blir brutt i dagbrudd. 

- Russland er 

uforutsigbart og 

krever kunnskap. 

Den produktive delen i Norge ligger sør for Kirkenes, mens mindre deler 

slynger seg i et belte fra Varangerbotn i vest, over Neiden og Kirkenes 

til forbi Murmansk i øst. Anleggene i Kirkenes og Bjørnevatn ble ødelagt 

Det er viktig at ved russernes bombing og tyskernes tilbaketrekning i 1944. Selskapet 

vi ikke slapper startet på ny produksjon i 1952, da med stor statlig eierandel og etter 

av på kvaliteten 

hvert også med store offentlige tilskudd. Malmbrytingen ble innstilt i 

i forhold til 

1996 og produksjonsmidlene solgt. 

Russland - vårt Eiendommene (gruver, jernbane og havneanlegg) – fra 1999 eid av Sørpoliti, 

tollvesen Varanger kommune og Varangerkraft – ble i 2006 solgt til Oslo-rederiet 

og militære må Tschudi Shipping Company, som har gjenåpnet gruvedriften. I dag er 

hele tiden være 

Sydvaranger Gruve AS (www.sydvarangergruve.no) et norsk heleid 

av høy kvalitet. 

Samtidig må vi 

gjøre Russland 

mer ”normalt” 

– eksempelvis 

datterselskap av Northern Iron Ltd (www.northerniron.com.au) som er 

børsnotert i Australia. Tschudi Shipping Company er hovedeier med 35 

prosent av aksjene, og selskapet ledes av australieren John Sanderson. 

burde Gazprom blitt involvert på norsk sokkel, 

mener Rafaelsen. 


1 

2 

3 

4 

5 

1 

2 3 

4 

Murmansk. (Foto: Thomas Nilsen/BarentsPhoto.com) 

Ledernemedlemmer i Kirkenes på velrenommerte Gapahuken restaurant, 500 meter fra den russiske grensen (lysene i bakgrunnen er den russiske grensestasjonen). Bak f.v. 

Ingard Marjavara, Thomas Bækø, Helge Kristensen, Harald Hauan og Odd-Johnny Andersen. Alle unntatt Hauan er tilsatt i Sydvaranger Gruve, Hauan jobber i Kirkenes Bil AS. 

Foran f.v. forbundsleder Jan Olav Brekke og områdeleder Trond Jakobsen. 

Rob Brown, en av de mange australske mellomlederne som jobber for Sydvaranger Gruve, har lang erfaring fra australsk gruvedrift. Selskapet er eid av Northern Iron Ltd, som 

er børsnotert i Australia 

F.v. Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke, ordfører Linda Beate Randal (Ap) i Sør-Varanger kommune og områdeleder for Ledernes region Nord, Trond Jakobsen. 

Forbundsleder Jan Olav Brekke, Ledernemedlemmet Freid M. Sæther og områdeleder Trond Jakobsen foran produksjonslokalene til Sydvaranger Gruve 

5 


OSLO 

Området er i ferd med å få en egen ”Barentsidentitet” der det orienteres 

mer mot øst og mindre mot sør. Den norsk-russiske markedskorridoren er 

sentrert rundt Barentshavet med Kirkenes, Murmansk og Arkhangelsk, og 

har 5,5 millioner innbyggere. 

Utenrikspolitisk har Norge oppnådd mye i nord, ikke kun på grunn av 

enigheten med Russland om delelinjen, men ikke minst fordi fem arktiske 

kyststater har forpliktet seg til å samarbeide om hav, sokkel og fordelingen 

av ressurser. - Det finnes ikke maken til samarbeidsvisjon andre steder i 

verden, skriver tidligere Nordlysredaktør Ivan Kristoffersen i en debattartikkel. 

Den nordlige sjøruten 

Åpningen av nye, isfrie sjøruter mellom Europa og Asia gir store muligheter. 

Den sørlige ruten mellom Rotterdam og Tokyo tar 35 dager. 

TROMSØ 

KIRKENES 

ST. PETERSBURG 

MURMANSK Finnmark 

Finnmark er Norges største fylke i areal (ca. 48.000 km2 – 13 

prosent større enn Danmark) og har alt som skal til for å lykkes: 

Rike fiskeressurser, gassfeltet Snøhvit, oljefeltet Goliat, nærhet 

til Russland, nye potensielt store forekomster av metaller og 

mineraler og store muligheter innen vind-, tidevann- og havkraft. 

MOSKVA 

Den nordlige kun 17 dager. Samtidig er Russlands alternativer få – både 

Bosporusstredet og Østersjøen har klare begrensninger for sjøtransport. 

Kirkenes kan bli en viktig omlastingshavn og har en god plassering for å nå 

store, russiske markeder. Det har fått NHO-direktør John G. Bernander til 

å erklære at Øst-Finnmark kan bli Europas svar på Singapore. 

- Det er langt frem til Bernanders visjon og mye skal klaffe, men havnen 

skal utvikles og får mye aktivitet. Visjonen om ”Europas Singapore” 

forutsetter blant annet at flyplassen utvides, veinettet forbedres, jernbane 

mot Russland bygges og en langt bedre kraftleveranse til regionen, sier 

Arve Tannvik, leder for Kirkenes Næringshage. 

MV Nordic Barents fra Tschudi Shipping, den første båten fra norsk 

havn (4. september fra Sydvaranger i Kirkenes) som har gått den nordlige 

sjøruten, er nå fremme i Asia. 

Her bor 73.000 innbyggere (svak vekst) med 7.558 bedrifter 

(vekst). Arbeidsledigheten er på ca. 4 prosent (lavest på flere 

tiår), sykefraværet på 7,5 prosent (som landsgjennomsnittet) og 

behovet for arbeidskraftimport er økende. 

Fylket har en dramatisk historie som har gitt vanskeligheter for 

næringsutvikling i egen regi. Det ble plyndret på 1600- og 1700tallet 

av bergenske kjøpmenn som forpaktet et monopol for kun 

200 riksdaler i året, ble deretter utsatt for hard kolonialisering, 

tok imot finner i hungersnød på 1800-tallet, ble brent ned og 

bombet sønder og sammen under andre verdenskrig og samer 

ble utsatt for brutal fornorskingspolitikk. Av større konflikter 

de seneste årene er mer eller mindre tvungen strukturering av 

fiskeflåten der verdiene har havnet andre steder i landet. Særlig 

har nedbyggingen av fiskeriene over tid vært svært utfordrende. 

mer enn kun en hjørnesteinsbedrift 

Ordfører Randal deler Tannviks frustrasjon over visjonene og vyene til 

sentrale politikere. 

- Våre øverste politikere må nå ta noen beslutninger om veivalg - det 

verste som kan skje er handlingslammelse. Vi vil nødig 

miste denne muligheten. 

Kombinasjonen av en 

levende fiskeindustri, 

nystart av 

jernutvinning, 

store 

offshoreprosjekter 

som 

kirkenes 

• Kirkenes er en voksende by som i 2008 feiret sitt 150-årsjubileum. Den 

fikk bystatus i 1998, og er endepunkt for E6 og Hurtigruta. 

• Hovednæringen i Kirkenes var i mange år gruvedrift. På det meste hadde gruvedriften 

1500 ansatte. I de senere år har turisme overtatt som den viktigste næringen. 

• Ikke langt fra Kirkenes ligger militærleiren Høybuktmoen som huser Garnisonen i 

Sør-Varanger (GSV). Byens flyplass, Høybuktmoen lufthavn, har daglige avganger til 

Oslo og Tromsø, samt resten av Finnmark. På sommeren er det en ukentlig avgang 

til Tyskland, og flyplassen er nettopp bygget ut med egen internasjonal del. 

• Kirkenes ble kraftig bombet under andre verdenskrig. Flyalarmen gikk over 1000 

ganger og 320 bomberaid sørget for at Kirkenes var det nest mest bombede 

stedet i verden under andre verdenskrig, etter Malta. Kirkenes ble frigjort av Den 

røde armé (Sovjetunionen) 25. oktober 1944, som den første byen i Norge. 

• Grense Jakobselv ligger 60 km øst for Kirkenes. Kun en liten elv skiller 

Norge fra Russland her. Kong Oscar II kapell er reist her som grensevern 

mot Russland, og man kan om sommeren besøke Prestestua. 

• Pasvikdalen huser Norges største bjørnestamme. Her finner man også Øvre Pasvik 

nasjonalpark. Treriksrøysen er en varde som er satt opp der Finland, Norge og Russland 

møtes. Det er strengt forbudt å gå rundt den. 

Kilde: Wikipedia. 

Snøhvit og Shtokman og omfattende investeringer i turistnæringen med 

Hurtigruta som spydspiss bidrar uansett til langsiktig vekst. Samtidig gir 

sterkere bånd mellom Norge og Russland, samt nye skipsruter østover, 

muligheter som kan lede frem mot noe vi ennå ikke helt vet omfanget av. 

I tillegg gjør Kinas vekst at den gamle hjørnesteinsbedriften nå er et viktig 

supplement. Tiden da Kirkenes var totalt avhengig av gruvedriften synes 

imidlertid over. 


LIV OG LEDELSE Emil Hansen 

Lønn som fortjent 

– og trygge fallskjermer 

Fallskjermordninger er mer utbredt enn resultatbasert avlønning i de norske 

statseide selskapene. I 2005 hadde over halvparten av de norske statsselskapene 

fallskjermordning for sine toppledere. I snitt tilsvarer fallskjermene lønn i 14 

måneder. 

I følge opplysninger fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

var det registrert 302 

lederlønnskontrakter i staten i 2009. Disse fikk 

en relativt beskjeden 4 prosents lønnsvekst 

siste år; fra 977 303 kroner i 2008 til 1 016 

635 kroner i 2009. Til sammenligning var 

årslønnsveksten for tarifflønnede generelt på 

4,4 prosent. I tabellen er det vist en oversikt 

over gjennomsnittslønnen for lederkontrakter 

fordelt på departement i 2009. Som en ser rager 

Statsministerens kontor på topp med i overkant 

av 1,1 mill. kroner, mens topplederne i Barne- og 

likestillingsdepartementet ligger nederst. 

Mitt siktemål med dette spalteinnlegget var å 

sammenligne topplederavlønningen i departementene 

med tilsvarende avlønning i de statlige 

eide selskapene. Staten er som kjent en stor 

aktør i næringslivet, og eier helt eller delvis en 

rekke sentrale selskaper. Til tross for at statlig 

selskapsstyring har fått stor oppmerksomhet de 

siste årene, synes det å være få empiriske studier 

på feltet. Det er kanskje en årsak til at anekdotiske 

eksempler har fått dominere debatten om 

lederavlønning i disse selskapene. 

Jeg fant altså ingen systematisk oversikt over 

avlønningen i de statlig eide selskapene, men 

kom over noen interessant funn gjort av Stine 

Ludvigsen som i sitt doktorgradsprosjekt ved 

Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie 

av statlig eierskap i 56 norske og 40 svenske 

statlige selskaper. I sin avhandling tar Ludvigsen 

mål av seg å forklare blant annet utforming av 

lederlønnskontrakter: 

Emil Hansen har svært omfattende 

erfaring fra helsesektoren. 

Emil Hansen 

Emil Hansen har omfattende erfaring fra 

helsesektoren. Han setter i denne spalten 

søkelys på momenter som er sentrale 

for Ledernes arbeid og for samfunnet 

generelt. 

Hansen er sosialøkonom fra Universitetet i 

Oslo og er i dag administrerende direktør 

i Norsk Kvalitetsservice. Tidligere har han 

vært direktør for Hjelp 24/Gjensidige, 

sykehusdirektør ved Hjertesenteret i 

Oslo, Horten sykehus og Statens senter 

for barne- og ungdomspsykiatri. Han 

har vært direktør for Reuma Sol senter 

i Spania, statssekretær i Sosialdepartementet, 

økonomisjef hos fylkeshelsesjefen 

i Nordland, forbundsleder for Helsetjenestens 

lederforbund, vært styreleder for 

den norske private skolen på Costa Blanca 

samt hatt en rekke tillitsverv som bl.a. 

bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet. 

• Et sentralt funn her er at topplederne 

i de statseide selskapene har fått langt 

bedre lønnsbetingelser fra 2000 til 2005. 

Medianlønnen økte fra i underkant av 

1 million til 1.5 millioner. (Jfr topplederavlønningen 

i departementene som 

i 2009 var på rundt 1,0 mill kroner). 

• Det andre som fremgår direkte av 

doktorgradsstudien er at bruken av ulike 

incentivordninger og ”fallskjermordninger” 

også har økt i omfang. I 2000 hadde 10 

prosent av de norske statsselskapene 

resultatbaserte incentivordninger. Tilsvarende 

tall i 2005 hadde økt til 34 prosent. 

• Fallskjermordninger er enda mer utbredt 

enn økonomiske incentiver (resultatbasert 

avlønning i tillegg til fastlønn). I 2005 hadde 

over halvparten av de norske statsselskapene 

(51 prosent) fallskjermordning for sine 

toppledere (en økning fra 40 prosent i 

2000). I snitt tilsvarer fallskjermene i de 

norske statsselskapene lønn i 14 måneder. 

Litt ironisk blir derfor min konklusjon 

at ordninger som synes å ha sterkest 

utbredelse i de statseide selskapene, 

er ordninger som i sin konsekvens 

først og fremst belønner dårlig 

lederarbeid (fallskjerm). 

kilder: 

• http://www.regjeringen.no/nb/ 

dep/fad/aktuelt/nyheter/2010/ 

lonnsutviklingen-for-statligetoppledere.html?id=611642 

• Stine Ludvigsen: "State 

Ownership and Corporate 

Governance: Empirical Evidence 

from Norway and Sweden" 

Departement 

topplederlønn 

2009 

Statsministerens kontor 1 154 832 

Finansdepartementet 1 139 478 

Helse- og omsorgsdep. 1 094 030 

Olje- og energidep. 1 079 180 

Forsvarsdepartementet 1 049 000 

Fiskeri- og kystdep. 1 048 000 

Fornyings- og admin.dep. 1 040 714 

Kommunal- og regionaldep. 1 010 400 

Arbeids- og inkluderingsdep. 1 009 682 

Samferdselsdep. 1 005 333 

Kunnskapsdep. 998 889 

Utenriksdepartementet 995 700 

Justis- og politidep. 994 600 

nærings- og handelsdep. 993 063 

Kultur- og kirkedep. 972 357 

Miljøverndepartementet 938 714 

Landbruks- og matdep. 926 571 

Barne- og likestillingsdep. 924 400 


Velsmurt maskin 

Per Ivar Selvåg har vært bildesigner for VW, Ford, Rover og GM. De siste 4 

årene har han vært i BMW, og merker klare kulturforskjeller: Tyskere følger 

reglene, har en enorm arbeidsmoral og stor fagkunnskap. 

Tekst: Ann-Mari Gregersen 

Foto: Alf Ove Hansen 

pER ivaR sELvÅg 

FRA: Fogn i Rogaland. 

ALDER: 39 år. 

SIVIL STATUS: Gift, to barn. 

BOSTED: München i Tyskland. 

UTDANNING: Bachelor fra Coventry University og master fra 

Royal College of Art i London. 

TIDLIGERE ARBEIDSGIVERE: Rover, GM, VW og Lincoln/Ford. 

TITTEL: Lead designer BMW. 

KJØRER: BMW 330Diesel Touring. 

DESIGNER NÅ: Noe med fire hjul, lanseres i 2012. 


IL: Det finnes i dag omlag 

2000 bildesigner-jobber. Av 

disse lyses kanskje 10 til 

20 ut årlig. Per Ivar Selvåg 

fra Fogn i Ryfylke er en 

av få som har passert det 

übertrange nåløyet. Utdanningsveien 

har gått fra samfunnslinjen på videregående 

i Stavanger via bachelor i industridesign 

på University of Coventry til en master i vehicle 

design fra Royal College of Arts i London. 

Jobb fikk han første gang hos Rover, mens han 

gikk i Coventry. Bilgiganten ble så begeistret 

for en traktor han hadde utviklet i samarbeid 

med Landbrukshøyskolen på Ås, at de sponset 

London-årene samt ga ham arbeid etterpå. 

- Studiedelen av karrieren min er en milepæl, som 

jeg fremdeles høster mye av. Jeg jobbet utrolig 

mye, lærte å ha en profesjonell innstilling og at 

det lønte seg å gjøre mer enn det som kreves. 

Jeg leverte for eksempel to avgangsoppgaver i 

Coventry, selv om kravet var en. I perioder jobber 

jeg dag og natt. Det var personlig nyttig å teste 

hvor mye du kunne lære ved å presse deg selv, 

forteller Selvåg, som vi møter hjemme på sommerferie. 

Kjøreturen med kone og to barn fra München til 

Rogaland gikk selvsagt i en BMW. I det tyske firmaet 

har Selvåg siden 2006 hatt tittelen lead designer. 

Tidligere har han vært designer hos GMs 

konseptstudio i England, hos Rover i England 

og Volkswagen i Tyskland samt design manager 

hos Lincoln/Ford i USA. Han har dermed sett på 

nært hold flere lands ledelseskulturer, så vi tenkte 

å utfordre ham på holdninger om tyskere. * 

Uvilje til å treffe egne beslutninger? 

Det kan virke sant. Det tyske hierarkiet er hva det 

er. Tyskere er veldig formelle i jobbsammenheng, 

og veldig klare på hvem som har ansvar for hva. 

De er helt motsatt av amerikanere, som oppfordrer 

deg til å tenke selv. I Tyskland ville løsningen 

på å tenke selv vært å sette ned en komitè som 

skal organisere hvordan ideen skal utvikles kollektivt. 

selvgode bedrevitere? 

Slik opplever ikke jeg det. Det jeg derimot erfarer, 

er at tyskere lærer seg grundig alt innen sitt område. 

De liker ikke tanken på at noen skal kunne 

beskylde dem for mangel på kunnskap innen eget 

felt. De vil ikke påstå at de har mer kunnskap 

enn deg, men de vil bryskt motbevise det dersom 

noen påstår at de ikke kjenner sitt eget fagfelt. 

Lite konstruktive og ufleksible? 

Tyskere er ihvertfall veldig ufleksble. Skal de være 

fleksible, må de sette ned en komitè og diskturere 

hvordan de kan være fleksible. 

arrogant og fornærmende 

kommunikasjonsstil? 

Ja og nei. Tyskere er veldig direkte, men det er 

fordi de ikke er redde for å fornærme hverandre. 

Dette kan selvsagt gå begge veier i møtet med en 

nordmann. Her skiller tyskerne seg fra engelskmenn. 

I England kan du gjerne være tvetydig 

* Påstandene er tatt fra Stian Askes masteroppgave fra 

2005 om tysk-norske kulturforskjeller i næringslivet. 

http://aske-ntfk.no/ 

og indirekte. Å si noe direkte kan virke klønete. 

En tysker derimot vil ikke forstå det dersom du 

er tvetydig, og også tenke at det er så ueffektiv 

bruk av tid! Så for meg var kommunikasjon en av 

mange grunner til at det i sin tid skar seg mellom 

Rover og BMW... 

Per Ivar Selvågs erfaringer med andre land 

kommer godt med i Tyskland. Han ser forskjell 

på mye. 

- Det føles veldig oversiktlig og ryddig å jobbe i 

et tysk firma. BMW er intet unntak. Alle følger 

reglene, og det er gjerne derfor det ofte fungere 

så bra. Generelt er hele BMW preget av den tyske 

systematikken. Både etikken og profesjonaliteten 

er på skinner. Jeg har blant annet jobbet med italienere, 

engelskmenn, amerikanere og spanjoler. Er 

arbeidsmoralen god hos dem, ligger resultatene 

likevel på et helt annet nivå i Tyskland. Ikke for 

å fornærme noen, men det er nå min opplevelse. 

Selvåg har to sjefer over seg. Selv kan han i perioder 

være leder for mellom 2 og 10 personer, alt 

etter fasen i prosjektet. Så først: 

- Hvordan opplever du dine tyske sjefer? 

- De går foran med et godt eksempel, jobber 

hardt og lenge hver eneste dag. Sjefene mine kan 

VENTETID: i 2012 lanseres bilen per 

ivar selvåg nå jobber med. 

komme på jobb 7, ta det siste møtet klokken 20 og 

så ut på forretningsmiddag, før de skal tidlig opp 

og ta flere fly til ulike møter, og du forventes på 

jobb med en gang du er tilbake. BMW forventer 

mye av lederne sine. Det er strenge og høye krav. 

Det forventes at du er tilgjengelig nesten til enhver 

tid. Alle sjefene tar kravene alvorlig, som en 

naturlig del av jobben. De har en holistisk holdning 

til jobben, og derfor kan det være vanskelig 

å hoppe rett inn i en tysk bedriftskultur. De kan 

virke arrogante, firkantete og kvasse på oss som 

kommer utenfra, men jeg opplever det som at de 

bare tar jobben sin alvorlig. Det gjør alle tyskere, 

høyt eller lavt på rangstigen. 

Selvåg selv sier han ikke helt visste hva han gikk 

- Noen blir kanskje forundret over åpenheten 

min, men for meg er det ikke ok å bare utøve 

til, selv om han hadde litt erfaring fra VW. «makt» for maktens del når jeg formidler opp- 

- Du lærer litt etter litt. På tysk er det et ord som gaver. Jeg krever ikke respekt ut fra tittelen min, 

heter vorleitung, og er satt sammen av ordene for men fordi jeg helst vil fortjene respekten. Når det 

og ytelse, du må bevise hva du kan og så høster er sagt, er det ikke bare å valse over meg heller. 

du det du sår. Når du slår vorleitung sammen Men jeg tror på å være en lyttende leder, og jeg 

med profesjonalitet, så forstår en mer hva tysk har utviklet meg mye siden min første lederstil- 

arbeidsmoral handler om, fra ling for ti år siden. Jeg har for eksempel mye 

bunn til topp, synes Selvåg. større respekt for ansatte som har vært lenge i en 

bedrift. Som ung tenker du at båten har gått fra 

- Hvordan er det å være de eldre, og at bare de unge er fremtiden. Nå ser 

norsk leder i et tysk jeg klarere at vi har mye å lære fra ansatte som 

firma? 

har vært med en stund. Både sjefene og resten av 

Jeg har ikke akademisk de ansatte i BMW får dessuten vite hvordan de 

utdannelse i ledelse, men ligger an via den årlige spørreundersøkelsen. Tysk 

jeg bruker den ydmykheten 

nettopp det gir, pluss erfaringene mine for alt 

grundighet igjen, sier Selvåg. 

de er verdt. Min opplevelse av mange aspekter i - Hvordan tar du opp konflikter? 

ulike profesjoner er at den viktigste utdannelsen - Det gjør jeg direkte med den det gjelder, 

skjer «in situ», altså ved høsting av direkte erfa- men tyskerne selv foretrekker å gå til firmaets 

ring. Jeg vet av erfaring at det er både dårlige og 

gode måter å formidle informasjon og 

arbeidsoppgaver på, for å si det diplo- 

ombudsmann. Da blir det en offisiell sak for 

matisk. 

bmW 

Grunnlagt i 1916. Har ca 96.000 ansatte. Består av 

Selvåg mener han nok en litt annen stil merkene BMW, Mini og Rolls Royce. Produserer årlig 

enn tyskere, for han spør blant annet ca 1,5 millioner biler og ca 100.000 motorsykler. Har 

gruppen om de er fornøyde og hva han 

kan gjøre for å forbedre seg. 

24 fabrikker i 13 land og et salgsnettverk i mer enn 140 

land. Mest solgte BMW i Norge akkurat nå er BMW X1. 

Har innført miljøprogrammet Efficient Dynamics i alle 

modeller. 


personalavdelingen, og det hele gjøres anonymt. Mange benytter seg av det, 

og da føler folk at de har gjort det som er formelt riktig. For meg blir det helt 

feil, og jeg kan ikke forestille meg at den som har gjort noe galt lærer noe 

som helst av det. Jeg tenker at det er feigt at klageren er anonym. Jeg tror at 

det på sikt blir mer tillitsbyggende å ta oppgjøret seg imellom enn å bruke 

en mellommann, mener Selvåg. 

- Hvordan gir du ros 

- Det er ingen som gir personlig ros i Tyskland, sier Selvåg og ler litt før han 

fortsetter: - Jeg overdriver nok litt, men bare litt. For tyskere er det slik at du 

skal jo gjøre jobben din 100 prosent, og skal du ha ros for å gjøre din plikt? 

ANNEN DIVISJON: per ivar selvåg har jobbet med 

italienere, engelskmenn, amerikanere og spanjoler. 

- Er arbeidsmoralen god hos dem, ligger resultatene 

likevel på et helt annet nivå i tyskland. ikke for 

å fornærme noen, men det er nå min opplevelse, 

sier selvåg. 

Jeg synes forøvrig at det er lett å gi ros ved å vise takknemlighet. 

ydmykende å tape 

Selvåg har ladet batteriene i Norge, og han trenger all energi han kan få 

fremover. Han er nå midt i et prosjekt med en produksjonsbil som skal 

lanseres i 2012. 

- Jeg vant en intern konkurranse for ett år siden, etter å ha vært med i om 

lag ti slike og kommet til finalen i fem. Det er ganske ydmykende å tape. 

Å vinne en slik konkurranse gir derimot selvtillit, og er også avgjørende for 

den videre karrieren. I dette yrket finnes designere som ikke har vunnet noe 

på 30 år og fremdeles prøver, mens andre bare får sjansen én gang, opplyser 

Selvåg nøkternt. 

Han blir ikke stresset av å ha en jobb med tre års tidsperspektiv. Vi utenfor 

bransjen hadde sikkert mistet nattesøvnen med tanken på hva konkurrentene 

kan finne på. Selvåg har dette i blodet, og tenker på det hele med stoisk 

ro og følgende analyse: 

- Selv om noen som jobber for en masseprodusent, BMW er fremdeles 

regnet som en liten produsent, skulle ha samme ide som meg, så betyr det 

etter min mening mer at ideen kommer på en BMW, hvis det går an å være 

så frekk. Vi har en svært etablert og solid posisjon, kredibilitet, segmentledelse 

og er regnet som verdens mest verdifulle bilfirma, så hva andre finner 

på bekymrer meg ikke noe særlig, uten at jeg mener det på en arrogant 

måte. Veldig unorsk ting å si, understreker han på norsk vis. 

bytter sykkel mot bil 

Hva Audi og Mercedes skal finne på, er heller ikke grunn til 

tidlige grå hår på Selvågs hode. 

- Jeg mener at BMW er godt stilt for fremtiden, i motsetning 

til Mercedes og Audi. De går for såkalte Halo-produkter som 

karakteriseres mest av store motorer. Vi har en helt annen 

miljøstrategi. Jeg tror generelt at vi kommer til å endre måten 

vi både kjøper, kjører og produserer biler i fremtiden. Det må 

komme en bruksmønsterforandring. 

For det er liten tvil om at flere av verdens forbrukere gjerne 

vil ha bil. For eksempel kan sikkert noen millioner kinesere vurdere å bytte 

ut sykkel med bil. Det er riktig at Kina er et potensielt stort marked. De er 

som alle andre opptatt av status, og bruker den økende forbrukskraften sin. 

Vi har i dag detaljer på BMW-er i Kina som er unike for landet. De vil ha 

ekstra krom, og god beinplass bak. Det gir nemlig ekstra status. En million 

kinesere er nok til å dekke kapasiteten for BMW, som produserer og selger 

1,5 millioner biler i året globalt. Når det er sagt, og det er sikkert helt feil av 

meg å si det, men jeg håper virkelig ikke at vi får en milliard bilforbrukere 

til, sier Per Ivar Selvåg og velger å la setningen henge litt i luften. 


Tidlig morgenmøte? 

TELEFONMØTE.NO 

- spar tid og penger 

3 nyttige iphone apps 

I slutten av juli lanserte Apple den nye versjonen av mobiltelefonen iPhone. Plastikken er erstattet med aluminium 

og glass, noe som gjør at iPhonen virker mer solid og luksuriøs. Hastigheten mellom forrige versjon iPhone 3GS og 

den nye iPhone 4 er minimal, men de har forbedret blandt annet kamera, og lagt til et ekstra frontkamera slik at du 

kan ha videosamtaler med andre iPhone og iPod touch brukere. Det som er den største forbedringen er skjermen. 

Apples såkalte Retina Display er sylskarp, spesielt når man zoomer inn på tekst. Det som er det geniale med iPhone 

er at man enkelt kan installere egene programmer eller "apps" som de kalles, slik at mobilen kan bli slik du selv 

ønsker. Nedenfor har plukket ut 3 slike apps som vi mener kan være nyttig om du har en iPhone. 

Tekst: Tomas Jacobsen 

instapaper Free 

Denne kjekke applikasjonen lagrer nettsider 

lokalt (uten bilder) og lar deg lese dem uten 

nettilgang - slik at du har noe interessant å lese 

på toget/bussen/flyet. Spesielt attraktivt for deg 

med iPod touch eller iPhone-eiere som vil spare 

datatrafikk. 

Du registrerer deg enkelt på 

www.instapaper.com,(brukernavn og passord er 

alt som behøves) og legger en “read later”-knapp 

til nettleseren din. Klikk denne knappen på 

interessante artikler for å få disse synkronisert til 

din iPhone/touch. 

instapaper er gratis å laste ned. 

Convert 

Her har du en applikasjon som kan konvertere 

så og si alt! Ønsker du vite hvor mye 58 miles 

er i meter? Det regner Convert ut på et blunk. 

Og det i nydelig grafikk. Den kan konvertere 

blandt annet: areal, bits og bytes, energi, 

vekt, lengde, strøm, trykk, fart, tempratur og 

tid, men den funksjonen som er mest nyttig 

er valuta kalkulatoren. Setter du inn $15 så 

regner Convert det om til norske kroner, med 

oppdaterte valutakurser. Veldig kjekk funksjon 

når du er i utlandet. 

Convert koster 11kr 

imovie 

Med det nye kamera på iPhone 4, som kan 

filme i HD, blir det mer og mer aktuelt å bruke 

telefonen som familiens hoved-filmkamera. 

Redigeringen som du i utgangspunktet har 

mulighet å gjøre på telefonen er begrenset. 

Du kan kun forkorte klipp du har filmet. 

Derfor har Apple lansert iMovie til 

iPhonen, som gjør at du har mye 

større kontroll på redigeringen. Med 

denne applikasjonen kan du importere 

videoklipp, legge til overganger mellom 

klipp og legge til tekst, slik at det ser 

veldig proffosjonelt ut. 

iMovie på iPhone er nok kun for dem 

som ønsker å redigere filmet materiale, 

og ikke har tilgang til en Mac. Macen 

kommer med iMovie forhåndsinstallert, 

og det er noe lettere å redigere når 

man har en større skjerm og tilgang til 

musepeker. 

imovie koster 29kr 

iPhone 4 (Foto: Apple) 


vEkst Og attFøRing 

Rammevilkårene til frem tidens attføring 

Ledernes bransjeutvalg for vekst og attføring har stilt direktørene for arbeidsgiverorganisasjonene 

ASVL og Attføringsbedriftene i NHO Service noen spørsmål om fremtidens 

attføring og rammevilkår. 

spørsmålene som ble stilt var 

1. Anbud framover fra NAV - hvordan ser dere på dette? 

2. Tiltakspakken vil den bestå i forhold til dagens plan med AB, APS, KIA, TIA, Avklaring og VTA? Dersom det er snakk om 

reduksjon, hvilke tiltak tror dere ryker først? Dersom nye tiltak kommer på banen - er det spesielle grupper dette blir rettet 

mot? Hvilket fokus skal den enkelte attføringsbedrift ha for å kunne møte morgendagens utfordringer innen attføringsfeltet? 

3. Vi vet at rundt i Europa har ungdom store problemer med å få ordinære jobber - ungdomsledigheten i Spania er på 

over 40 prosent. Det får sikkert Norge også merke i en mindre målestokk. Hvordan skal vi sammen takle dette? 

4. ASVL og Attføringsbedriftene går mer og mer på samme linje med mange felles tiltak 

som APS – AB, osv. Vil vi se en sammenslåing i løpet av noen år? 

5. Hvor stor vektlegging blir det på bedrifter som har fått godkjent EQUASS? Dette sett i forhold til private som ikke 

har godkjenning, men vil inn i markedet. Vil NAV kunne ”sile” her, ved å tilby private aktører denne type personer 

som vi jobber med i dag? Forutsatt at vi har ASVL- og Attføringsbedriftenegodkjent EQUASS kvalitetssystem. 

svar fra direktør Dag sandvik i asvL 

(arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene): 

1. ASVL vil arbeide for at bedriftene har høy kompetanse og muligheter for å tilby et mangfold 

av tiltak. Dette for å kunne tilby skreddersøm av individuelt tilpassede programmer. Slik skreddersøm 

er det etter ASVLs syn ikke mulig å tilby mennesker med omfattende bistand og omsorgsbehov, 

dersom reglene om anbud skal utvides til å gjelde også dette området. Når tiltak likevel konkurranseutsettes 

skal konkurransegrunnlaget etter ASVLs syn være best mulig kvalitet ut i fra en gitt pris. 

2. Behovet for ordinære VTA plasser og eksterne (VTO) vil øke. Kravet om 100 prosent uførepensjon 

for å få et fast arbeid i et VTA tiltak må fjernes. Stortingsmelding nr. 9 sier at det er brukerens 

behov som skal gi grunnlag for tiltak og aktivitet. Det er ikke vesentlig for oss hvilke tiltak som blir 

borte og det er ikke behov for flere tiltak. Dersom det kommer nye tiltak vil det være tiltak rettet mot 

ungdom og helserelaterte tiltak. Utfordringene våre er at vi til en hver tid orienterer oss mot det som 

er til det beste for brukeren og samfunnet. Det stiller krav til kunnskap om og utvikling/forskning av 

ulike metoder og virkemidler, markedet, helhetstenkning og relevant kompetanse og kompetanseutvikling i bedriftene. 

3. I tillegg til å øke antall tiltaksplasser må samfunnet i perioder med stor arbeidsledighet kunne kjøpe læreplasser i ordinær 

bedrift for å lære opp og sysselsette ungdommen. Det er viktig at unge mennesker ikke faller utenfor. Alternativet 

til å ta slike kostnader er etter vårt syn ødeleggende for den som rammes og uøkonomisk for samfunnet. 

4. Spørsmålet avgjøres av medlemmene våre. Avgjørelsen vil nok bli bestemt ut fra i hvilken grad bedriften 

og organisasjonene greier å samarbeide i praksis. Vi har i dag en del arenaer som vi samarbeider 

godt på. Dette gjelder felles AB-konferanse, ulike høgskolestudier og diverse kurs. 

5. Etter vårt syn må det stilles de samme kvalitetskravene til alle bedrifter som tilbyr arbeidsmarkedstjenester til NAV. Vi tror også 

det er viktig at NAV selv innfører et kvalitetssikringssystem med ekstern revisjon slik at tilbudet til arbeidsmarkedstjenester kvalitetssikres 

hele veien. Vi tror at et slikt kvalitetssikringssystem vil også hjelpe NAV til å bedre kvalitet på egne tjenester. 

svar fra direktør Johan-martin Leikvoll 

i attføringsbedriftene i nHO service: 

Når jeg skal svare på dette, må jeg hele tiden gjøre et skille mellom hva som kan komme til å skje og hva vi som 

bransje håper skal skje. 

1. Konkurranse på fag og kvalitet er bra. Attføringsbedriftene understreker at det burde vært mye 

mer konkurranse mellom godkjente tiltaksarrangører. Valgfrihet for brukene er viktigere enn valgfrihet 

for NAV. Merk at jeg snakker om konkurranse på fag, kvalitet og leveringsdyktighet på attføringsområdet, 

ikke basert på pris. En slik reform kombinert med utvikling av kompetansen på attføring og arbeidsrettede 

tiltak i NAV, vil gi bedre tilbud til individ og samfunn. Jeg har grunnleggende tro på NAV-reformen. 

2. Jeg er bekymret for at de formidlingsrettede tiltakene bygges ned i sektoren. Ta for eksempel 

kvalifiseringstiltaket (KIA) som bare på noen få år er halvert til tross for at det er et godt og kostnadseffektivt 

tiltak for at personer både skal få og beholde jobb etter kvalifiseringsprosesser. Fremtidens 

attføring kommer dessuten til å handle om å kople helseutfordringer hos den enkelte med attføring og 

arbeidsrettede tiltak. Attføringsbedrifter og vekstbedrifter må ikke bare ha denne kompetansen, men også ha evne til å bruke 

den i nyskapende attføringsvirksomhet. Den største trusselen mot sektoren totalt sett er den enøyde troen på at næringslivet 

vil kunne ordne opp med inkludering gjennom bruk av tilskudd eller varig sponsing fra staten. Tidsubestemt lønnstilskudd 

(TULT) er under kontroll i Norge, men jeg frykter danske tilstander hvor ordningen er kommet helt ut av kontroll. Jeg er selvsagt 

også tilhenger av flere varig tilrettelagte arbeidsplasser, men også på dette området må vi være villig til nytenkning. 

3. Høyere arbeidsledighet setter attføringssektoren under press allerede i dag. Andelen personer som får tilbud om aktive 

tiltak er sterkt synkende. Altfor mange går på passive stønader. Dette kombinert med at man jakter på de billigste tiltakene 

og stadig mer satsing på tilskuddsordninger til næringslivet, vil kunne sette attføring under et meget tøft press i årene som 

kommer. For eksempel krever det innsikt i attføring for å forstå at et dyrt tiltak kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt på 

lengre sikt. For å møte fremtidens utfordringer, må det etableres et nytt budsjettsystem. I dag er alle arbeidsmarkedstiltakene 

rammestyrte mens trygd og livsoppholdsytelser er rettighetsstyrte. Folk med behov for attføring må vente, ifølge 

NAV-tall, i gjennomsnitt 900 dager. Det er en gåte for meg at finansministeren opererer med stramme rammer på tiltakene. 

Hva om en snudde om på det hele slik at det alltid var midler nok til fornuftige arbeidsrettede tiltak? Bare 10.000 flere i jobb 

og de beholder jobben i mer enn 5 år, er i følge Arbeidsdepartementet en samfunnsbesparing på 10 milliarder kroner. 

4. Bransjeforeningen Attføringsbedriftene har vært på frierferd til ASVL lenge, og jeg mener fremdeles det 

er et objektivt behov for at disse organisasjonene slår seg sammen. Selv om vi samarbeider godt på en 

del saksfelter i dag, har disse to organisasjonene bare valget mellom å slå seg sammen eller bli tøffe konkurrenter. 

Mellomløsninger går ikke over tid. I løpet av et år eller to får vi svaret på dette. 

5. Det er nok krefter som mener at kvalitetssikringssystemer er vel og bra, men at det er viktigere å få inn andre leverandører 

som hverken har samme kvalitet eller er kvalitetssikret. Disse møtes også av motkrefter hos NAV, som 

vil vektlegge kvalitet og kvalitetssikring. Vi må støtte opp om fagligheten, men heller ikke være redd for å slippe 

andre non-profitorganisasjoner til, forutsatt at disse er kvalitetssikret og har attføring som primært formål. 


LEDERnE aktUELt 

Ledere i Posten velger Lederne 

Postens ledere er i økende grad lei 

av å havne mellom barken og veden. 

Nå velger mange å melde seg inn i 



Kjersti Myrjord og Jan Christian Nordhus har 

mye ansvar som distribusjonsledere i Posten 

Norge: Millionbudsjetter, 30 postbud hver, 17 

postbiler hver, behandling av kundehenvendelser, 

produktivitet, HMS, lønn, fravær, resultat 

og stadig nye omorganiseringer er bare noen av 

ansvarsområdene. Nordhus, som er distribusjonsleder 

for Fana i Bergen, har vært ansatt i Posten 

Norge siden 1987. Myrjord, som har jobbet i 

Posten Norge siden 1996, er distribusjonsleder 

for Laksevåg og deler av Loddefjord i Bergen. 

stort potensial i posten 

Fra knapt å ha hatt medlemmer i offentlig 

sektor, øker nå tilstrømmingen av medlemmer 

til Lederne. På under et år er allerede 15 ledere 

i Posten Norge på Vestlandet innmeldt, og 

potensialet er stort blant ledere og nestledere. 

- Mange ledere i Posten er positive til medlemskap 

i Lederne og sitter litt på gjerdet, forteller 

Myrjord og Nordhus. Begge har i mange år 

vært medlemmer av LO-forbundet Postkom 

(Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund) som 

organiserer de fleste ansatte i bl.a. Posten Norge. 

Over tid vokste erkjennelsen frem: Som ledere 

Jan Christian Nordhus og Kjersti Myrjord, er distribusjonsledere og entusiastiske medlemmer av 

Lederne hos Posten Norge i Bergen. Her på Postens distribusjonssentral på Nesttun i Bergen. 

burde de ikke stå i samme organisasjon som sine 

ansatte. 

Ledere i tøff skvis 

- Det er ikke til å stikke under en stol at vi 

har hatt konflikter med Postkom der vi som 

ledere har blitt sittende i en tøff skvis mellom 

barken og veden. I de fleste sakene fungerte ikke 

Postkom for oss ledere, og tok nesten automatisk 

våre ansattes side. Det er forståelig siden det er 

der hovedtyngden av deres medlemmer er, men 

da blir det ikke lett for en leder å være medlem. 

Desto mer befriende og ryddigere ble det da vi 

meldte oss inn i Lederne. Rollefordelingen er 

blitt mye klarere for alle parter, understreker de. 

trygghet i ryggen 

Myrjord og Nordhus er svært fornøyd 

med kursingen og bistanden de får i 


- Vi har ikke tidligere opplevd så gode 

kurs, kompetansetiltak, informasjon, 

konferanser og nettverksbygging som 

i Lederne. Plutselig ble fokuset nytt: 

I stedet for kun å snakke om Posten 

får vi nå også ledelsesdimensjonen 

gjennom organisasjonen vår og kan 

diskutere ledelsesspørsmål med 

ledere i andre bedrifter som vi møter gjennom 

kurs og samlinger i Lederne. Det synes vi er 

veldig inspirerende, forteller de to, som er aktive 

brukere av sentrale og lokale kurs i Lederne. 

Neste kurs blir på Voss, der Ledernes region Vest 

avholder kurs i nye ledelsesmodeller. 

- Samtidig føler vi en sterk trygghet ved å ha 

en organisasjonen i ryggen som er utenforstående 

i Posten. Her er det ingen bindinger eller 

personlige relasjoner mellom organisasjonen og 

arbeidsgiveren som ofte kan virke forstyrrende. 

Det er også viktig at Lederne er partipolitisk 

uavhengig, sier Nordhus og Myrjord. 

posten norge 

Posten Norge er en del av samfunnets infrastruktur 

og den største arbeidsplassen i Norge etter antall 

ansatte. Det er et statseid konsern med ansvar for 

postgangen i Norge. Konsernet driver også blant 

annet godsfrakt. Posten Norge er en av Norges 

eldste og største statlige bedrifter, opprettet av kong 

Christian IV i 1647. Konsernet omsatte i 2006 for 23,7 

milliarder kroner. Virksomheten består av vel 23.000 

årsverk, herunder 10.000 postbud og sjåfører, hvorav 

2.000 er landpostbud. 

Hovedoppgjøret for daglige ledere, administrative 

ledere og varehussjefer i Coop i havn 

I årets tariffoppgjør har det vært viktig 

for Lederne å få på plass endringer i 

omfangsbestemmelsene for å fange 

opp ansatte i særlig selvstendige og 

betrodde stillinger. I tillegg har det 

vært viktig å fange opp dagens medlemmer 

som ikke lenger rapporterer 

til daglig leder, men til nestleder og de 

som pga omorganiseringer ikke lenger 

rapporterer til noen av disse. 

Tekst: Susanne Persson 

Foto: Kåre Jon Langberg 

Lederne og SAMFO gjennomførte et utvalgsarbeid 

for å se på denne problemstillingen i 

2009 og arbeidet resulterte i en protokoll som 

ble undertegnet 18. september 2009. Denne 

protokollen ble verifisert i dette tariffoppgjøret 

og vi har nå løst en rekke utfordringer for våre 

medlemmer og kan starte nyrekruttering av 

mange nye medlemmer innen det administrative 

apparatet i de ulike samvirkelagene. 

Omfangsbestemmelsen har nå fått ny ordlyd 

for diverse ledende stillinger. I den nye ordlyden 

fanger vi opp alle ledere som nå rapporterer 

både til daglig leder og til nestleder. Det er også 

nå åpnet for at alle som i dag er ansatt i stillinger 

av overordnet og ledende art også omfattes av 

overenskomsten. Her har man ikke nødvendigvis 

personal- og budsjettansvar, men stillingen 

defineres som særlig selvstendig stilling/betrodd 

stilling. Har man en slik stilling omfattes en av 

overenskomsten med unntak av bestemmelsene 

om forsikring, pensjon, lønnssystemet i vedlegg 

1 og trygghetsavtalen. Vi har også fått på plass 

egne lønnsbestemmelser for ovennevnte gruppe 

i § 4 B. 

Det er også kommet inn en sikringsbestemmelse 

for de som beholder sine arbeidsoppgaver, men 

hvor den enkelte stilling endrer tilknytning til 

persongruppe som står omtalt i omfangsbestemmelsene. 

Lederne er meget fornøyd med å få 

dette på plass etter lang tids frustrasjon for våre 

medlemmer. 

Det skal i tariffperioden arbeides aktivt for 

lokal lønnsdannelse gjennom reelle personlige 

lønnssamtaler og utvikling av personlige 

lønnssystemer. Det tas derfor sikte på å avvikle 

bilag 1 innen neste tariffperiode. Det er også 

blitt enighet om en protokolltilførsel: Det skal 

nedsettes et utvalg som skal se på konsekvensene 

av å fjerne bilag 1. Utvalget skal også fremme 

forslag om hvordan dette i praksis skal gjennomføres 

i de bedrifter som ennå ikke har avtalt og 

gjennomført personlige lønnssamtaler. Utvalget 

starter sitt arbeid i august 2010 og skal være 

ferdig innen utgangen av august 2011. 

Vi har også 

fått på plass 

en styrking av 

bestemmelsene 

om kompetanse. 

Ledernes 

medlemmer 

er opptatt av 

kompetanseheving 

og ser at det 

er meget viktig 

å satse på økt 

kompetanse for 

ledere for å vinne 

kampen om 

markedsandeler 

og økt fortjeneste. 

Det er kommet på plass en skjerping av bestemmelsene 

om lønn til etterlatte. Dersom bedriften 

har etablert en gruppelivsforsikring som gir 

utbetaling tilsvarende 3 måneders etterlønn eller 

mer, erstatter forsikringen denne bestemmelsen. 

På økonomisiden har vi fått på plass følgende: 

Generelt tillegg: Kr. 2.925 per år. Basislønnssatsene 

i bilag 1 heves med 12.500 per år 

(inkludert det generelle tillegget). Nye satser 

fra 1. april 2010 blir som følger: Daglig leder kr. 

401.450, diverse ledende stillinger kr. 360.150 

og varehussjefer kr. 387.750. Arbeidstakere 

som lønnes i henhold til bestemmelsene om 

investeringsgarantien (bilag 1) gis et tillegg 

på kr. 10.000 per år (inkludert det generelle 

tillegget). Arbeidstakere som lønnes i henhold til 

trygghetsavtalen (bilag 4) gis et generelt tillegg 

på kr. 2.925 per år. 

F.v. Torgeir Kroken (direktør i SAMFO) og Tor Hæhre (nestleder i Lederne) ved 

undertegnelsen av protokollen 



En epoke er over på 

nymo i grimstad 

Gerhard Dovland sluttet på A/S Nymo 

i Grimstad 31. august. Han har jobbet 

her sammenhengende i 50 år. Det er 

første gang i JJUC-selskapene at noen 

har jobbet så lenge. 

Tekst & foto: Øyvind Larsen, avdelingsleder 

for Ledernes avdeling 57 Arendal 

Han ble ansatt 1. august 1960 noen uker før han 

fyllte 17 år og det ble mye reisejobber på Ugland 

sine båter. Den gangen var Nymo bare en liten 

båtbu i Vikkilen. Nå er det storindustri. 

Så ble han bas og etter 20 år ble han formann 

for platearbeiderne. Det har han vært i 30 år. 

Det ble mange tøffe og usunne jobber. Asbestduker 

brukte vi daglig for tildekking mot brann. 

På 1960- og 70-tallet var der ikke mye som het 

HMS. Verneutstyr visste vi lite om, men det har 

heldigvis bedret seg og Gerhards helse er god. 

Når han nå går inn i pensjonistenes rekker får 

han tid til hummerfiske som er en av hobbyene. 

Han har vært medlem av Lederne siden 1981 og 

vil fremdeles være med oss på årsmøter og de 

turene vi har i bedriftsgruppen på Nymo. 

Vi ønsker ham lykke til og håper han får mange 

fine år fremover som pensjonist. 

F.v. Kjell Engelsås, Gunnar Skansen og Tore Kristiansen foran høyhuset på Tiller i Trondheim 

som huser kontoret til Ledernes avdeling Trondheim. 

Ledernes avdeling 1 trondheim 

Ledernes avdeling 1 Trondheim har eget kontor i toppetasjen av Trekanten på Tiller, rett ved City 

Syd. Avdelingen har en positiv medlemsutvikling med totalt 255 medlemmer. 


På avdelingskontoret avholdes styre- og medlemsmøter i avdelingen som ble stiftet i 1908. Etter 

Bergensavdelingen, som ble stiftet allerede i 1903 men som var oppløst en periode, er Trondheims-, 

Stavanger- og Fredrikstadavdelingene Ledernes eldste avdelinger. Trondheimsavdelingen har nå planer 

om å ruste opp kontoret på Tiller med nye kontormøbler. 

Avdelingen har medlemmer i ca. 60 bedrifter i Trondheimsregionen, Stjørdal og Rissa. Avdelingsstyret 

består i 2010 av leder Tore Kristiansen (tlf. 416 24 698, e-post tore.kristiansen@kvernelandbil. 

no), nestleder Ingerid Kristine A. Olsvik (tlf. 907 79 947), kasserer Johnny Lysholm (tlf. 932 27 475, 

e-post: jlysholm@broadpark.no), sekretær Nina Hofstad, kontaktperson Kjell Engelsås (tlf. 958 28 

998, e-post: kjell.engelsas@malthus.no) og styremedlemmene Eva Schjølberg og Kenneth Pedersen. 

Kontaktdetaljer til avdelingen er: Lederne avd. Trondheim, Trekanten, Vestre Rosten 81, 7075 Tiller. 

Tlf. 72 88 50 11. 

Ulvik i Hardanger. (Foto: Brakanes Hotel.) 


Det poengterte områdeleder for Ledernes region Vest, Bjørn Tjessem, på 

regionmøtet som ble avholdt på Brakanes Hotel i vakre Ulvik innerst i 

Hardanger 27.-28. august. 

- Det gjør inntrykk når ledere som har vært over 20 år i samme bedrift 

ønsker seg vekk fordi de ikke lenger føler seg ønsket. Jeg har opplevd 

mange grelle saker, men det viser seg at når folk står på og får en vurdering 

fra Lederne, klarer vi i de fleste tilfellene å få gode løsninger, sa Tjessem. 

Aktuelle saker blant medlemmene i Ledernes region Vest er blant annet 

industridøden langs kysten, at medlemmer i vekstog attføringsbedrifter 

har stor vekst, den nye avtalen for ledere i offentlig sektor, profitt og 

utbytte i barnehager, kraftintensiv industri og tettere samarbeid med 

Coops butikkledere. Handlingsplan for 2011 og Norsk Ledelsesbarometer 

2010 ble gjennomgått, og Tjessem orienterte om kurs for topptillitsvalgte 

som skal avholdes i samarbeid med Ledernes region Olje og gass. 

Liv Spjeld By fra Ledernes avdeling Bergen var dirigent, og forbundsstyremedlem 

for Ledernes region Vest, Jan Roald Nysæther, orienterte 

om sakene til Ledernes kongress som avholdes i midten av september. 

Distriktene ga sine tilbakemeldinger på disse sakene. 

- Ledere og 

mellomledere 

ofte utsatt for 

trakassering 

- Region Vest har opplevd mange saker det siste året. Ledere 

og mellomledere er etter min lange erfaring som tillitsvalgt 

mer utsatt for trakassering enn andre ansatte. 

Kommunikasjonsleder 

Sverre Simen Hov 

presenterte et forslag 

som skal opp på 

kongressen om å 

støtte mødrehjemmet 

Abrigo i Rio de 

Janeiro, og dette ble 

tatt godt imot. Han 

gikk også gjennom Forbundsstyremedlem for Ledernes region 

Vest, Jan Roald Nysæther. 

status for websider, 

markedsføring og pressekontakt, og orienterte om 100-årsjubileet i Bergen. 

Personal- og administrasjonsleder Kjetil Haave orienterte om budsjett for 

2011, økonomi og informasjon fra hovedkontoret. Forbundet har de siste 

årene hatt gode resultater på grunn av god medlemsvekst. 

På fredagskvelden var alle delegatene samlet til båttur på Hardangerfjorden, 

middag og musikk fra Hardangerfele. Et godt gjennomført 

arrangement, og det at såpass mange hadde en svært lang reisevei vitner 

om mange engasjerte tillitsvalgte. 



Den lange meklingsnattens avslutning. Sittende helt til høyre Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke. Sittende i midten meklingsmann Nils 

Dalseide. 

81,2 prosent stemte ja i uravstemmingen 

på sokkeloverenskomsten 

Lederne meddelte 6. juli 2010 Riksmeklingsmannen, NHO 

og OLF at det anbefalte forslaget på sokkeloverenskomsten 

fra Ledernes forhandlingsdelegasjon var godtatt, etter at 

81,2 prosent stemte ja og 18,8 prosent stemte nei i uravstemmingen. 


Lederne valgte å sende meklingsresultatet fra Riksmeklingsmannen til 

uravstemming blant medlemmene. Industri Energi og SAFE valgte å 

akseptere tilbudet uten uravstemming. Et hett tema i meklingen var 

Industri Energis krav om at renholdsoperatører med fagbrev skal ha samme 

betaling som andre stillinger med fagbrev på sokkelen. 

Meklingen hos Riksmeklingsmannen mellom OLF og Lederne, SAFE 

og Industri Energi pågikk fra 14. juni og hadde utløp 16. juni kl 24.00. 

Meklingsresultatet ble lagt frem etter mange og lange timer på overtid, 

morgenkvisten 17. juni. Lederne hadde varslet at ca 110 medlemmer ville 

bli tatt ut i streik om det ikke ble enighet. 

store ulikheter 

- Vi takker alle fagarbeidere på norsk sokkel for den massive støtten vi har 

fått gjennom meklingen. Lederne mener naturligvis at det skal være lik 

lønn for likt arbeid, men er sterkt uenig i at en renholdsoperatør skal ha 

samme lønn som tradisjonelle fagarbeidere innen instrument, mekanisk, 

elektro og prosess. Vi mener at det her er stor forskjell på ansvar, myndighet 

og utdanning, understreket Ledernes forhandlingsutvalg. 

Hovedårsaken til at Lederne brøt de opprinnelige forhandlingene med 

OLF 6. mai var uakseptable tilbud på skift- og konferansetillegget, det 

generelle tillegget til fagarbeiderne, samt fleksibel pensjonsalder for 

helkontinuerlig skiftpersonell. 

Meklingsmann var sorenskriver Nils Dalseide. I Ledernes forhandlingsutvalg 

satt Jan Olav Brekke (forhandlingsleder), Per Helge Ødegård, Tor 

Hæhre, Gudmund Gulbrandsen, Sverre Simen Hov, Hallstein Tonning, 

Nils Helland, Alf Samuelsen, Norvald P. Holte, Finn Roger Døvik, Svend 

Kristian Torkildsen, Ingelill Johansen Handeland og Terje Herland. 

Høstens olje- og gasskonferanse i Haugesund 

Ledernes region Olje og gass avholdt sin olje- og gasskonferanse (regionmøte) på Rica Maritim Hotel i Haugesund 31. 

august og 1. september. 


Her orienterte forbundsleder Jan Olav Brekke om økonomi og informasjon 

fra hovedkontoret, 100-årsjubileet i Bergen og kjøpet av Breibakken 14 i 

Stavanger sentrum. Forbundet har de siste årene hatt gode resultater 

på grunn av god medlemsvekst. Saker til kongressen og debattopplegget 

”Lederne mot de neste 100 år” ble gjennomgått av nestleder Tor Hæhre. 

Områdeleder Norvald P. Holte orienterte om nytt kurs for topptillitsvalgte 

som arrangeres i samarbeid med Ledernes region Vest. Han fortalte også 

om aktivitetsplanen for region Olje og gass. 

Forbundsstyremedlem Per Helge Ødegård orienterte om Ledernes 

ECON-rapport om boring i nord, mens kommunikasjonsleder Sverre 

Simen Hov presenterte et forslag som skal opp på kongressen om å støtte 

mødrehjemmet Abrigo i Rio de Janeiro. Dette ble tatt godt imot. Han gikk 

også gjennom status for websider, markedsføring og pressekontakt. 


F.v. Frode Alfheim, Magne Ognedal og Gro Brækken på Sikkerhetsforums pressekonferanse på ONS 2010. 

Fra alexander L. kielland til Deepwater Horizon 

– hva har arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter lært? 

Forumet for trepartssamarbeid innen petroleumsindustrien, Sikkerhetsforum, avholdt 

25. august pressekonferanse på oljemessen ONS 2010 i Stavanger. Fokus var hvordan 

arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter i Norge styrer risikoen for storulykker. 


- Et velfungerende samarbeid mellom myndigheter, 

arbeidstakere og arbeidsgivere er en 

forutsetning for å håndtere risikoen ikke bare 

i petroleumsvirksomheten, men også i andre 

virksomheter, sa direktør Magne Ognedal i 

Petroleumstilsynet (Ptil) på pressekonferansen. 

Sikkerhetsforum er den sentrale samarbeidsarenaen 

mellom partene i petroleumsnæringen og 

myndighetene innen helse, miljø og sikkerhet i 

petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og på 

land. Lederne er medlem av Sikkerhetsforum. 

- I lys av ulykker utenfor Australia og Venezuela 

og ikke minst Deepwater Horizon i Mexicogulfen 

er det vår erfaring at åpenhet og dialog 

er en forutsetning for å lykkes med å håndtere 

de utfordringene vi står overfor, poengterte 

Ognedal. 

informere utlandet 

I tillegg til Ognedal, som er leder av Sikkerhetsforum, 

satt også OLF-direktør Gro Brækken 

og leder for industripolitisk avdeling i organisasjonen 

IndustriEnergi (LO), Frode Alfheim, 

på podiet. Alfheim representerte også Lederne 

og YS/SAFE. Målet med pressekonferansen 

var spesielt å informere utenlandske medier 

om hvordan det samhandles mellom partene i 

Norge. 

Ledelsesansvar 

Ognedal viste til at Ptil de siste årene spesielt 

har prioritert oppfølging av ledelsens bidrag til 

reduksjon av storulykkesrisiko. For å ta kontroll 

over risiko og forhindre at ulykker skjer, er det 

svært viktig å ta lærdom av tidligere hendelser, 

påpekte Ognedal. 

- Vi må aldri glemme fortiden, og den dyrekjøpte 

lærdom som ansatte, deres familier og 

hele næringen har gjort gjennom katastrofer i 

næringen, sa Ptil-direktøren. 

samarbeid og ansvar 

- Trepartssamarbeidet fritar ikke arbeidsgiverne 

for ansvar. Det er helt unikt at vi i Norge har 

et regelverk som blant annet gir verneombudet 

rett til å stanse arbeid på en plattform, sa 

OLF-direktør Gro Brækken i sitt innlegg, og 

poengterte at man i bunn og grunn snakker om 

menneskers sikkerhet. 

Frode Alfheim mente at et vellykket trepartssamarbeid 

forutsetter sterke og representative 

organisasjoner på både arbeidstaker- og 

arbeidsgiversiden. 

- Vi skal trekke lærdom fra andre land som har 

opplevd storulykker. Samtidig er det et faktum 

at katastrofer som den i Mexicogolfen skjer i 

land uten etablerte trepartsarenaer slik vi har i 

Norge. Vi mener bestemt at trepartssamarbeid 

er en forutsetning for at næringen skal kunne 

håndtere storulykkesrisikoen i virksomheten, 

poengterte Alfheim. 

LESERINNLEGG Ragnar mortensen 

Åpent brev til norsk pasientskadeerstatning og pasientskadenemnda 

I Magasinet Lederne nr 4-2009 hadde jeg et leserinnlegg 

som oppfølger til nummeret før, hvor temaet var Norsk 

Pasientskadeerstatning (NPE) og norske legers kollegialitet. 

Jeg tillater meg å sende et nytt leserinnlegg med direkte 

henvendelse til NPE og Pasientskadenmnda (PN): 

Dere har ikke kommet med noe svar på denne underlige saksbehandlingen, 

og ikke minst avvisningen. Og den underligste skriftlige ”eksessen” PN 

gjorde etter at jeg klaget på vedtaket, var å skrive et sammendrag av 

legeerklæringen til min primærlege, som er professor i patologi, til det 

ugjenkjennelige, slik at konklusjonen ble det motsatte av det han skrev. 

Dette kaller jeg for i kronikken i Lederne for ”stryk det som ikke passerprinsippet”. 

Derfor vil jeg ha et offentlig svar. Advokaten hadde tydeligvis 

ikke satt seg grundig inn i saken og blandet begrepene protese og implantat 

med de fatale følger det fikk for min sak. Han brukte ordet protese i 

stedet for implantat. Dette brukte NPE som sendte saken direkte over til 

PN som igjen brukte det for alt det var verdt. Måten det ble gjort på ligner 

en parodi. 

Mer skal jeg ikke gå inn på det her, da det står om det i nevnte kronikk, 

og som jeg regner med at både NPE og PN har lest. Jeg vil spørre NPE og 

Pasientskadenemnda: Om advokaten bommet med begrepene, hvorfor 

undersøker dere ikke fakta som for eksempel at en øyelege innrømmet 

ovenfor meg at det var helseproblemer med implantatet, og journaler 

fra sykehuset som opererte det ut og ikke minst mine kommentarer til 

journalene på oppfordring fra advokaten? For meg fortoner det seg som at 

dere ikke har fått med dere at jeg fikk operert ut implantatet. 

Saken ble gjenopptatt p.g.a. sykehuset tilbakeholdt opplysninger om dette 

implantatet i løpet av de seks årene acyløyeprotesesaken tok. Det gikk det 

tydelig fram av min korrespondanse med advokaten. Kan nesten lure på 

om advokaten sendte over journalkopiene fra det sykehuset som opererte 

terje Wilhelm nygaard er gått bort 

4. juli i år fikk vi den triste meldingen om at vår mangeårige tillitsvalgte 

ved Borregaard Industrier i Sarpsborg var gått bort. Ved sin bortgang hadde 

han vært medlem i Lederne i over 40 år og i mesteparten av disse hadde 

han også tillitsverv. 

Terje var engasjert i det som skjedde både på lokalplanet og også sentralt 

i forbundet. Han hadde gjennom en årrekke ledervervet i bedriftsgruppen 

og han var også nestleder i Sarpsborgavdelingen i flere år. 

Sentralt i forbundet var han medlem av landsstyret i perioden 1995 – 

2000. Han var også leder av valgkomiteen frem mot landsmøtet i Tromsø i 

ut implantatet i desember 2002. Jeg fikk ingen kopier av hans korrespondanse 

med NPE, i den grad det var det, med ene brevet hvor saken ble 

framlagt, og der var ikke spesifisert noen vedlegg. 

Året før jeg startet denne saken fikk en dame fra Egersund operert ut et 

plastimplantat, og i ettertid kan en bli så eitrende sint fordi ikke sykehuset 

tilbød seg å fjerne mitt implantat, i stedet for å bruke 6 år på å dekke over 

det hele - egen prestisje går foran pasientenes helse. Sykehuset kunne spart 

meg for 6 av de 14 årene jeg gikk med den, for eksponeringen av disse stoffene 

som jeg holdt på å kveles av en seig slimpropp i luftveiene. Likedan 

hadde denne Egersundkvinnen og. 

Det forekommer meg meget rart at tre instanser blir ordblinde, eller det 

jeg vil kalle for ”saksbehandlerdysleksi.” Saken er vel at dette ikke tåler 

dagslys. Vi er tross alt en del som har disse implantatene innsydd av de vel 

4000 som bruker øyeproteser, og som jeg tror var mest brukt i en tid. 

Den 21. mars 2007 stod en liten notis på NRK Tekst-TV: ”Ingen har analysert 

klagesaker i NPE de siste 19 årene for å lære.” Det fortoner seg for 

meg at dere er en slags ”stat i staten,” og ikke har noen form for kontroll av 

hva dere driver med. 

Dere burde hatt Riksrevisjonen eller kommisjon av uavhengige advokater 

på jevnlig besøk for å gjennomgå saksbehandlingen for at pasientene skal 

ha en noenlunde rettsikkerhet, elles så kan dere bare legges ned og en 

forhåpentligvis en bedre instans opprettes. 

Jeg venter på et offentlig svar på denne underlige saksbehandlingen. 

Ragnar mortensen, Hammerfest 

2000, hvor han løste denne krevende oppgaven på en veldig profesjonell 

og god måte. 

Men det som vel var det som interesserte Terje aller mest var lederrollen 

han hadde i en årrekke som bestyrer for Græsdal Feriehjemsforening. 

Dette var hjertebarnet til Terje. 

Vi lyser fred over hans minne 

Jan Olav Brekke, forbundsleder 


MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50 

Forsikringer og 

medlemsfordeler 

i Lederne 

• For mer informasjon om medlemsfordelene 

kontakt Lederne på telefon 

22 54 51 50 

eller se www.lederne.no/fordeler. 

• For mer informasjon om forsikringene 

i Lederne, kontakt Ledernes forsikringskontor 

på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se 

www.lederne.no/forsikringer. 

Forsikringer i Lederne 

Alle kontingentbetalende medlemmer har livsog 

familieulykkesforsikring. Alle yrkesaktive 

medlemmer blir også med i en 

omfattende livsog uføreforsikring som ikke 

krever helseerklæring. Denne kan man reservere 

seg mot. Medlemmer kan frivillig tilknytte 

seg innbo-, reise- og ytterligere familieulykkesog 

livsog uføreforsikringer. Vi har også prisgaranti 

på en del andre private skadeforsikringer. 

Sjekk www.lederne.no/forsikringer for ytterligere 

informasjon. 

Støtte til etter- 

og videreutdanning 

Støtten gis blant annet til fulltidsutdanning med 

inntil kr. 60.000, deltidsutdanning med inntil kr. 

30.000 og korte kurs o.l. med inntil kr. 20.000. 

Forutsetter ett års betalt medlemskap. 

Andre fordeler 

• Nettverk blant ledere i alle bransjer 

(totalt 15.000 medlemmer). 

• Omfattende kurs og kompetanseutvikling for 

tillitsvalgte. 

• Svært gode og omfattende forsikringsordninger 

(kontakt Ledernes forsikrings 

kontor på tlf. 22 54 51 50 – tast 2). 

Stønader i Lederne 

begravelsesbidrag 

Etter det kalenderår medlemmet fyller 67 år 

og fram til og med det året man fyller 75 år utbetales 

følgende begravelsesbidrag: 

• Ved medlemmets død utbetales det kr. 15.000. 

• Ved medlemmets ektefelle/samboers død utbetales 

det kr. 15.000. 

Etter det kalenderår medlemmet fyller 75 år utbetales 

følgende beløp: 

• Ved medlemmets død utbetales kr. 6.500. 

• Ved ektefelle/samboers død utbetales 

kr. 6.500. 

Begravelsesbidraget utbetales til avdødes ektefelle/samboer 

eller til avdødes barn. Utbetaling 

ved ektefelle/samboers død gjelder så lenge medlemmet 

er i live. Hvor medlemmet ikke har ektefelle/samboer 

eller barn utbetales det kr. 3.750. 

stønad under arbeidsledighet 

Aktive medlemmer som har betalt kontingent i 12 

måneder, er arbeidsføre og som uforskyldt blir arbeidsledige, 

ytes økonomisk stønad fra forbundet 

etter søknad. Det ytes kr. 115 pr. dag i stønad i inntil 

100 dager for det enkelte medlem. Etter 100 dagers 

ledighet kan medlemmet søke om å få redusert 

kontingent så lenge man går arbeidsledig slik 

at det i den perioden kun betales forsikring/adm. 

kontingent. 

Julebidrag 

Medlemmer som har vært sykemeldt ut over ett år 

og fortsatt er syk eller på attføring, eller som har 

fått utbetalt maksimal arbeids-ledighetsstønad og 

fortsatt er arbeidsledig, kan søke om å få utbetalt 

julebidrag. Bidraget er på kr. 2.500. 

30 års medlemskap 

Yrkesaktive medlemmer som oppnår 30 års uavbrutt 

fullt betalende medlemskap er berettiget til 

en gave på kr. 2.500 fra forbundets stønadskasse. 

Juridisk bistand 

Medlem og grupper av medlemmer som på grunn 

av forhold knyttet til sine lønns-, 

arbeids-, forsikrings- og ansettelsesvilkår trenger 

veiledning og rettshjelp, kan søke forbundet om 

fri juridisk bistand. Medlemmer kan søke om juridisk 

råd og veiledning (ikke rettshjelp) også i andre 

saksforhold. Kontakt din regionale områdeleder for 

nærmere informasjon. 

Medlemsavtale med Statoil 

Medlemmer i Lederne tilbys følgende fordeler med 

Statoil Personkort eller Statoil Mastercard: 

• Ingen års- eller fakturagebyr. 

• Innfil 36 øre rabatt pr. liter bensin og diesel på alle 

Statoilstasjoner i Norge det første året. Etter 12 måneder 

er rabattene 15 øre over 750 liter - 28 øre 

over 1500 liter og 36 øre over 2000 liter pr. år. 

• 45 dager rentefri betalingsutsettelse med mulighet 

til å fordele tilbakebetaling over tid. 

• Hver 6. vask gratis (hver 5. vask gratis for gullmedlemmer 

- gullkortet får de som har benyttet kortet 

for varekjøp og drivstoff for mer enn kr 20 000,- i 

løpet av de 12 siste måneder). 

• Opptil 100 prosent bilfinansiering til gunstige betingelser 

for de som innehar Gullkort. 

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer. 

Telefoni med Ventelo 

Lederne har avtale med Ventelo der du som 

medlem får tilgang til gode betingelser på mobilabonnement, 

fasttelefon, IP-telefon og bredbånd. 

Fordeler med avtalen: Priser forbeholdt 

storkunder, Telenors mobildekning, bedriftsabonnement 

fra Ventelo kan knyttes opp mot 

familiens private mobiler, samlefaktura på alle tjenester, 

personlig oppfølging. 

www.lederne.no 

For mer informasjon kontakt Lederne på tlf 22 54 51 50 / www.lederne.no 

Eurocard Gold og Diners 

Club 

Ledernes medlemmer får en redusert års-avgift 

på kr. 295 pr. år (ordinær pris kr. 645). 

• Gebyrfritt ved kjøp av varer og ved fakturering. 

Kjøp av dekk og felger 

Ledernes medlemmer tilbys avtale på kjøp 

av dekk og felger med en rabatt på fra 

50 til 60 prosent ved kjøp fra et av Megahjul sine 

dekkvarehus. 

Billigere strøm 

Lederne har valgt NorgesEnergi som strømleverandør 

for våre medlemmer. NorgesEnergi er en av 

Norges største lavprisaktører og er ved en rekke 

anledninger kåret til en av landets rimeligste strømleverandører. 

Se www.lederne.no/fordeler for mer 

informasjon 

Feriereiser til Hellas og 

Bulgaria 

Lederne har avtale med Lilleput Reiser som 

tilbyr utsøkte, greske og bulgarske reisemål. Ledernes 

medlemmer får en rabatt på 5 prosent. 


Avtale om leie av hytter 

Hyttene ligger på solsiden av Dagalifjell og ved 

porten til Hardangervidda med nydelig turterreng 

og bare 200 meter til alpinsenter med 

skiskole. Det er også tilbud på jakt og fiske. Jakttilbud: 

Småvilt fra kr. 400. Hyttene er utstyrt med 

dusj og toalett og noen også med badstue og 

kabel TV. 



Rabatter hos Choice Hotels/ 

Hertz bilutleie 

Hotellavtalen med Choicehotellene Comfort, 

Quality og Clarion i Norden gir: 10-12 

prosent rabatt på overnatting, oppgradert rom 

ved ledig kapasitet, 20 prosent i rabatt på leiebil 

i Norden/Europa, samt rabatter på svært gunstige 

ferie/fritidspriser i verden for øvrig, 15 prosent 

rabatt på både hvite og grønne avganger 

hos NSB, bedre valutakurs enn den ordinære 

dagskurs hos FOREX vekslingskontor. Søknadsskjema 

for Choicekort fås ved henvendelse til 

forbunds-kontoret. 

Høyrentekonto med rentegaranti 

og uten uttaksbegrensninger 

Som medlem i Lederene kan du benytte deg 

av Plasseringskonto i Bank2 med rentegaranti. 

Plasseringskonto er en høyrentekonto som 

sikrer deg høy rente på dine innskudd til enhver 

tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger. 

Bank2 garanterer at dine betingelser er blant de 

tre beste på Norsk Familieøkonomi sitt høyrentebarometer 

på www.norskfamilie.no. Garantien 

måles ut fra innestående beløp på henholdsvis 

50.000 kroner og 500.000 kroner, og beregnes 

på løpende rente. 


For mer informasjon om medlemsfordelene 

kontakt Lederne på telefon 22 54 51 

50 eller se www.lederne.no/fordeler. 

For mer informasjon om forsikringene 

i Lederne, kontakt Ledernes forsikringskontor 

på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se 

www.lederne.no/forsikringer. 

Hotellbooking 

Lederne har en avtale med AJM Hotellmegleren 

som gir medlemmer av Lederne mulighet til å 

booke hotellrom 

direkte på nett og få tilgang til rabatterte hotellpriser 

på 90.000 hoteller i hele verden. 

Ved å gå inn på www.hotellmegleren.no og registrere 

deg som bruker, får du en medlemsfordel 

som kan benyttes privat så vel som i 

jobb. Klikk “Ny bruker” nederst i ruten til høyre 

på siden og registrer deg der. Merk “Medlem 

Lederne” i feltet for spørsmål/kommentarer. 

I løpet av 24 timer får du en e-post som bekrefter 

registreringen og kan da benytte ditt 

brukernavn og passord for å få tilgang til rabatterte 

hotellpriser på 90.000 hoteller i hele 

verden. Du kan søke etter ledige rom uten å 

være registrert bruker, men de rabatterte avtaleprisene 

i Norge er kun tilgjengelig med egen 

logg in. 

AJM Hotellmegleren AS kan også kontaktes på 

tlf. 23 13 15 15 eller e-post 

firmapost@hotellmegleren.no. 


Modum Brannstige 

Modum ”Brannpakke” 

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon Med Modum og utfellbar bestilling på 3 22 stk PHR 1211 54 51 50 

brannstige, er det enkelt 

1 stk Husbrannslange 

Ved bruk av rabattene på denne siden må du vise ditt medlemskort for barn og i voksne Lederne å med …tic-logoen 1 stk 4 meter brannstige på baksiden. 

BRANNSIKKERHET 

Modum brannstige. Med utfellbar brannstige fra 

Modum, er det enkelt å komme seg ut fra soverom i 

andre eller tredje etasje. 

VARMEPuMPE 

Mitsubishi varmepumper leveres 

ferdig montert. 

TAKTEKKING/ 

BLIKKENSLAGER 

Betongtakstein, takrenner, 

takpapp og shingel, takstiger, 

snefangere m.m. 

PRoGRAMVARE 

Rabatt på da Tax 

programmer. 

For bestilling gå inn på www.tic.no 

25% 

RABATT 

RABATT 

på utvalgte 

modeller 

Inntil 

kr 2.000 

5–50% 

RABATT 

20% 

RABATT 

komme seg raskt ut fra 

soverom i andre 

eller tredje etasje 

Be om gratis befaring ! 

Vi sørger for montering 

over hele landet. 

Medlemspris: 

25 % rabatt 

For bestilling gå inn på www.tic.no 

Medlemspris: 

Kr. 4.890,- 

Du kan bestille direkte via e-mail: post@modum.com eller på tel. 51 81 74 00 

- Se også www.modum.com for oversikt over våre sikkerbutikker. 

O s l o - S t ava n g e r - B e r g e n - Trondhe i m - B odø - Tro m s ø 


Ledernes forbundsledelse og ansatte 

postadresse: 

Postboks 2523 Solli 

0202 OSLO 

besøksadresse: 

drammensveien 44, Oslo 

Telefon: 22 54 51 50 

Telefaks: 22 55 65 48 

epost: lederne@lederne.no 

regionkontor Stavanger: 

Hetlandsgata 35, Stavanger 

Forbundsleder: 

Jan Olav Brekke 

epost: jan@lederne.no 

Mobiltlf: 982 88 861 

nestleder: 

Tor Hæhre 

epost: tor@lederne.no 

Mobiltlf: 982 88 859 

personal- og administrasjonsleder: 

Kjetil Haave 

epost: kjetil@lederne.no 

Mobiltlf: 934 01 496 

kommunikasjonsleder: 

Sverre Simen Hov 

epost: sverre@lederne.no 

Mobiltlf: 915 95 055 


Områdeleder Region vest: 

Bjørn Tjessem 

(Sogn og Fjordane/ 

Hordaland/rogaland) 

epost: bjorn@lederne.no 

Mobiltlf: 900 42 387 

Områdeleder Region nord: 

Trond Jakobsen 

(Finnmark/Troms/nordland/ 

Svalbard) 

Mobiltlf: 480 23 162 

epost: trond@lederne.no 

Områdeleder Region midt norge: 

Marit Garmannslund Nortun 

(nord Trøndelag/Sør Trøndelag/ 

Møre og romsdal) 

Mobiltlf: 982 888 64 

epost: marit@lederne.no 

Områdeleder Region øst: 

einar Mortensen (Østfold, 

Akershus, Oppland, Oslo 

og Hedmark) 

Mobiltlf: 982 88 872 

epost: einar@lederne.no 

Områdeledere Region Olje og gass: 

(Også direkte tilsluttede 

medlemmer) 

Gudmund Gulbrandsen 

Mobiltlf: 982 88 870 

epost: gudmund@lederne.no 

norvald P. Holte 

epost: norvald@lederne.no 

Mobiltlf: 982 88 860 

Områdeleder Region FLF: 

Susanne Slaatsveen 

(Lederne i Coop) 

Mobiltlf: 908 80 991 

epost: susanne@lederne.no 

Områdeleder Region sør: 

Christen Wallekjær Olsen 

(Buskerud, Vestfold, Telemark 

Aust-Agder, Vest-Agder) 

Mobiltlf: 982 88 862 

epost: christen@lederne.no 

konsulent kurs/kompetanse: 

Karin Backer 

epost: karin@lederne.no 

Mobiltlf: 982 88 857 

konsulent: 

Inger Haave 

Mobiltlf: 982 88 858 

epost: inger@lederne.no 

konsulent medlem: 

Ann-Christin Lauten 

Mobiltlf: 982 88 865 

epost: christin@lederne.no 

Sjekk også våre 

nettsider 



Bergenseren Carl Johan Jensen var kun 34 år gammel da han 

i 1910 var den drivende kraften bak dannelsen av Lederne. 

100 år etter er Jensens kongstanke en vital og levedyktig 

organisasjon med nær 16.000 medlemmer. I 2010 var Lederne 

igjen samlet i Bergen for å hedre alle de tusentalls tillitsvalgte 

som gjennom 100 år har gitt trygghet til norske ledende og 

betrodde ansatte. 

B-blad 

returadresse: 

Lederne, c/o Kunde og Medlemsservice 

postboks 4, 4349 Bryne

Lederne nr. 3

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?