Lokalt mangfold: - Foreningen Norden

magasinet 

NORDENNr. 

1 – 2008 

TEMA: MANGFOLD 2008 

• Sharaf Hjältar – med æren i behold 

• Joakim Palme: Vi trenger innvandring 

• Bli med til Mimers Brønd i Odense 

Lokalt mangfold: 

Nyårsmoro i Nittedal 

Norden i Karibien 

Henrik Saxgren: “Krig & kjærlighet” 

www.norden.no 01/2008 1

2 

LEDER 

regjeriNgeN har som kjent erklært 2008 som 

det året da vi skal rette spesiell oppmerksomhet 

mot det kulturelle mangfoldet i den 

norske offentligheten, som sekretariatet for 

Mangfoldsåret uttrykker det. Det like logiske 

som komplekse spørsmålet er da: ”Hva er et 

kulturelt mangfold?” UNESCOs definisjon fra 

2005 sier: ”Kulturelt mangfold viser til de mange 

ulike måtene gruppers og samfunns kulturer 

kommer til uttrykk på”, og: ”...forskjellige former 

for kunstnerisk skaperkraft, produksjon, formid- 

ling, utbredelse og bruk av kulturuttrykk”. 

maNgFOldSåretS mandat er å fokusere på 

flerkulturelle og andre kulturelle fellesskap 

forankret i ulike innvandrergrupper, urfolk, 

nasjonale minoriteter, det norske og sam- 

spillet mellom disse. I Norge har samene status 

som urfolk. Til ”nasjonale minoriteter” regner 

mangfoldsåret jøder, kvener, rom (sigøynere), 

romanifolk og skogfinner. Til ”andre kulturelle 

fellesskap” regner mangfoldsåret funksjonshemming 

og seksuell legning. ”Det norske” 

definerer mangfoldsåret rett og slett som det 

folk som bor i Norge til enhver tid oppfatter 

som norsk kultur. 

NeSte NUmmer: 

Norden nr. 2/2008 

utgis i midten av juni. 

Frist for innlevering 

av materiell er den 

30. april. 2008. 

FOrSideFOtO: 

Fra “integrerings- 

nyårsmoro” i Nittedal. 

Foto: Varingen. 

01/2008 www.norden.no 

Utgiver: 

Foreningen Norden 

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo 

Telefon: (+47) 22 51 67 60 

Telefax: (+47) 22 51 67 61 

E-post: foreningen@norden.no 

Web: www.norden.no 

iSSN: 

0807-1950 

Opplag: 

7500 

vi har dessverre ikke mulighet til å favne dem 

alle i Magasinet Norden. Enda de er mer enn 

verdt det. Isteden har vi valgt å skrive om det 

mange kanskje først og fremst forbinder med 

begrepet kulturelt mangfold. Nemlig våre 

ikke vestlige innvandrede venner. Som Sharaf 

Hjältar i Sverige. Eller “integreringsnyårsmoro” i 

Nittedal. Eller om Fatima og Zeeynep i Odense. 

Eller hvorfor ikke ta den helt ut i Christiansted 

i Det karibiske hav? Vi gjør det i Magasinet 

Norden. God lesning. 

per ritzler 

Generalsekretær 

aNSvarlig redaktør: 

Per Ritzler 

E-post: per@norden.no 

redaktør: 

Kathrine H. Eriksen 

E-post: kathrine@norden.no 

trykk: 

PrinfoUnique 

deSigN/layOUt: 

Kathrine H. Eriksen 

iNNlegg: 

Innlegg sendes som e-post 

eller til Foreningen Norden 

per post. Redaksjonen tar ikke 

ansvar for materiell som ikke 

er bestilt. Innsendte artikler blir 

ikke returnert dersom det ikke 

blir bedt om det. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å redigere 

artikler og til å bruke disse 

på Foreningen Nordens internettsider: 

www.norden.no 

abONNemeNt: 

Får du gjennom et medlem- 

skap i Foreningen Norden. 

Meld deg inn på våre nettsider: 

www.norden.no eller benytt 

innmeldingsblanketten bak i 

bladet. Du kan også melde deg 

inn ved å sende en mail til 

foreningen@norden.no. 

Redaksjonen ble avsluttet 15. 

mars 2008.

INNHOLD 

2 

3 

4-7 

8-9 

10-11 

12-13 

14-15 

16-17 

18-19 

Leder 

Innhold 

22 


Mangfoldsåret 2008 

Mangfold i Nittedal 

14 

12 

Äldre invandrare får omsorg i Odense 

Sharaf Hjältar – med æren i behold 

Joakim Palme: Vi trenger innvandring 

Den nordiske velferdsmodellen 

– en motor for mangfold? 

20 

21 

22-24 

25 

26-28 

29 

30 

31 

32 

4 

Henrik Saxgren: Krig & kjærlighet – 

innvandring i Norden 

Nordjobb – sommeropplevelser for 

ungdom mellom 18 og 28 

Norden inkognito 

Den nordiske skolen – en diagnose 

Nytt fra våre lokallag 

Medlemsinfo/innmelding 

Nordens medlemsshop 

Nordisk boktilbud fra Norli 

Dypdykk i Nordens arkiv 


4 

01/2008 www.norden.no


Solen skinner på de gule, gamle murene på Christiansværn fort. Fra toppen av fortet vaier 

dannebrog, og utenfor porten står et rødt vakthus med Christian viiis monogram. langs 

festningen strekker dronningens gade seg inn mot byen, mens hospitals gade krysser 

vinkelrett foran fortet. ved foten av kongensgade ligger toldboden. på den andre siden 

av Christianværns fort ligger det karibiske hav. vi er i Christiansted på jomfruøyene i 

karibien, inntil 1917 en del av Norden. TEKST: ESPEN STEDjE. 


6 

HISTORISKE NORDEN 

Til venstre: Fra slumkvarteret på St Thomas. Etter at USA kjøpte jomfruøyene fra Danmark i 1917, fikk innbyggerne 10 år på seg til å bestemme om de ville ha dansk eller amerikansk statsborgerskap. 

Til høyre: Danmark-Norge transporterte til sammen 100.000 slaver fra Afrika til Amerika frem til slavehandelen ble forbudt i 1803. Selv om slavehandelen overAtlanterhavet opphørte, ble 

slaveriet først avskaffet i 1848. 

Høsten 1671 la skipet Færø til i Bergen. 

Det rådet misnøye ombord. Båten tilhørte 

det nyopprettede Dansk Vestindisk Guinesisk 

Kompagni hvor selveste kongen hadde en stor 

aksjepost. Færø var på vei til Karibien. Noen år 

tidligere hadde hans majestet utnevnt sin første 

guvernør i den nye verden, på øya St. Thomas, en 

av Jomfruøyene. Kolonialvarer som sukker, kanel, 

ingefær og edle tresorter hadde allerede kommet 

tilbake fra den nye besittelsen. 

Nybyggere 

Fra København hadde skipet Færø hatt med 190 

menn og kvinner, nybyggere som skulle arbeide 

på åremål for det nyopprettede kompagniet. 

Etter tre år skulle de få hvert sitt jordstykke og 

starte en ny tilværelse som selveiende bønder. I 

tillegg hadde skipet med seg 62 straffanger som 

var dømt til tvangsarbeid. Langs kysten hadde 

flere fanger klart å rømme, og i Bergen ble kompagniet 

nødt til å rekruttere nye arbeidere. Da 

skipet la ut fra Bergen, var en gruppe bergensere 

med som ville friste lykken i den nye dansknorske 

kolonien. 

Dette var starten for det nordiske Karibien. Det 

bodde allerede engelske og nederlandske farmere 

på St. Thomas, men de hadde ingenting imot 

å sverge troskap til kongen, siden han innførte 

religionsfrihet på øyene. Det eneste som ble krevd, 

var at de danske helligdagene ble overholdt. 

OSlO i karibieN 

Allerede få år etter at nybyggerne fra Norden 

hadde kommet til St. Thomas, ble kolonien 


utvidet med naboøya St. Jan. I 1733 ble øya 

St. Croix kjøpt fra kongen av Frankrike. Kjøpmannen 

Fredrik Moth fra Christiania (Oslo) ble 

utnevnt til øyas første guvernør, også kalt opperhoved. 

Han ville gjerne anlegge en by som skulle 

ligne hans hjemby. Derfor ble Christiansted på 

St. Croix anlagt med Christiania som forbilde. 

Fredrik Moth sto med et kart over Christiania 

i den ene hånden, mens han med den andre 

streket opp hvordan gatene i Christiansted 

skulle ligge. Gatene skulle være vinkelrette som i 

kvadraturen. Derfor heter gatene den dag i dag: 

Prinsens gade, Kirke gade, Kongens gade osv. 

Hovedstaden på Jomfruøyene, Charlotte 

Amalie, ble i motsetning til Christiansted ikke 

tegnet på stedet. Da byen skulle anlegges, kom 

kartet ferdig tegnet fra København. Der hadde 

man ikke tatt hensyn til topografien, og derfor 

er flere av tverrgatene i kvadraturen i Charlotte 

Amalie trapper. 

SlavehaNdel 

Velstanden blomstret i kolonien og sukker ble 

den viktigste handelsvaren. Kong Fredrik V 

uttalte at ”Vi kan have så mange Sukkere, som 

Vi kan forbruge i Vore egne Riger”. Halvparten 

av Københavns import, men også eksport besto 

av sukker. Men den blomstrende handelen 

hadde en dyster skyggeside. 

De store verdiene som ble ført til Norden, 

skyldtes trekanthandelen med slaver. Danmark- 

Norge hadde en annen koloni, Christiansborg, 

i Guinea i Afrika, dagens Ghana. Her 

ble det kjøpt slaver. Fra Norden hadde man 

med våpen og sprit som ble byttet mot slaver i 

Afrika. Slavene ble fraktet over havet til Vestindia 

der de ble byttet mot sukker og andre eksotiske 

kolonialvarer som så ble ført tilbake til Norden. 

Slavene som overlevde den strabasiøse 

ferden over Atlanterhavet ble solgt på markedene 

i de største byene i Vestindia som Charlotte 

Amalie og Christansted. På plantasjene delte 

man slavene inn i ”marknegere” som arbeidet 

ute på åkrene, og ”husnegere” som arbeidet 

innendørs. På noen farmer hengte man slavebarna 

opp i taket over middagsbordet for å vifte 

bort fluene under måltidene. 

Rugbrød ble aldri populært i kolonien. Selv 

ikke slavene likte det, og kalte det for lortebrød. 

En slave fylte en gang en loff med møkk for å 

gjøre narr av nordboerne som spiste rugbrød. 

Det førte til at han ble hengt. 

I 1792 bestemte kongen at slavehandelen 

skulle tok slutt ti år senere. Dermed ble 

handelen med slaver over Atlanterhavet større 

enn noen gang tidligere, før den ble forbudt 

i 1803. Danmark-Norge fraktet til sammen 

100.000 slaver over Atlanterhavet i løpet av 

kolonitiden. Selv om slavehandelen fra Afrika 

opphørte, tok det lang tid før slaveriet opphørte. 

Guvernøren på denne tiden, Peter von 

Scholten, var en liberal mann. Han mente 

slavene burde frigis, men for å klare seg måtte 

de utdannes. Derfor etablerte han en rekke 

skoler for slavebarna. Til stor irritasjon for plantasjeeierne, 

behandlet han frigitte slaver som 

hvite. Han ansatte tidligere slaver i administrasjonen 

og invitere dem på ball i guvernørboligen

HISTORISKE NORDEN 

Guvernementshuset i Kongensgade i Christansted. Det var her guvernør Peter von Scholten inviterte frigitte slaver til fester og 

middager til stor forargelse blant plantasjeeierne 

i Kongens gade. På eget initiativ innførte han 

forbud mot å la gravide slaver arbeide. 

I 1847 ble det innført en ny lov som erklærte at 

barn født av slaver skulle anses som frie individer fra 

fødselen av. Andre land med besittelser i Vestindia 

hadde allerede avskaffet slaveriet, så den nye loven 

ble ikke ansett som liberal nok. Slavene på Jomfruøyene 

gjorde derfor opprør, og Guvernør von 

Scholten så seg nødt til å frigi slavene, selv om han 

ikke hadde godkjenning fra kongen i København. 

britiSk iNvaSjON 

Konfliktene i Europa forplantet seg også til 

koloniene. Danmark-Norge var i konflikt med 

Storbritannia på begynnelsen av 1800-tallet. 

København ble bombet og britene besatte 

Jomfruøyene. Danske og norske soldater som 

var stasjonert i Vestindia ble tatt som krigsfanger 

og ført til Storbritannia. I forbindelse med fredsforhandlingene 

i 1814 fikk Danmark tilbake Jomfruøyene 

i bytte mot Helgoland i Nordsjøen. 

U.S. virgiN iSlaNdS 

I løpet av 1800-tallet falt sukkerprisene, slaveriet 

opphørte og en stadig større del av inntektene 

ble brukt til å administrere Jomfruøyene. 

USA vurderte flere ganger å kjøpe øyene fra 

Danmark. Abraham Lincoln var den første 

presidenten som vurderte en slik handel med 

Danmark. Etter 1900 var USA engstelig for at 

særlig Tyskland skulle kjøpe eller besette øyene. 

Saken skapte konflikt i Danmark og endte med 

en folkeavstemning i 1916. Flertallet gikk inn for 

salg som ga statskassen et tilskudd på 25 millioner 

dollar. Den 31. mars i 1917 ble Dannebrog 

firt i hovedstaden Charlotte Amalie og Stars and 

Stripes ble heist. 251 års nordisk tilstedeværelse 

i Karibien var over, og Jomfruøyene skiftet navn 

til U.S. Virgin Islands. 

U.S. Virgin Islands 

U.S. Virgin Island tilhører USA. Det er 

ingen delstat, men et såkalt integrert 

amerikansk territorium. De 125.000 innbyggerne 

betaler ikke statsskatt og kan 

heller ikke stemme i det amerikanske 

presidentvalget. 

Indianerne og 

Colombus på St. Croix 

Den 14. november 1493 steg Colombus 

i land på St. Croix. Inntil da hadde 

det bodd ulike indianerstammer her. 

Arawakerne var den mest betydningsfulle 

stammen, og kom fra Sør-Amerika 

omkring år 300. På 1000-tallet kom 

cariberne som bokstavelig talt spiste seg 

frem. De arawkiske mennene havnet på 

middagsbordet, mens kvinnene ble slaver. 

Med Colombus kom de europeiske 

bosetterne til Vestindia, og de karibiske 

øyene skiftet nasjonalitet flere ganger. Da 

Colombus var på sin andre tur til Amerika 

i 1493, kalte han den første øya han kom 

til for Santa Cruz. Da franskmennene tok 

over ble det til St. Croix. 

Les mer: 

Turen går til Dansk Vestindia, Kenneth Bo Jørgensen, 

Politikens Forlag 2006 

Danske tropekolonier, Søren Flott og Thomas Laursen, 

Jyllands-Postens Forlag 2007. Peter v. Scholten, H. 

Lawaetz, Gyldendal 1940 


8 



Fra og med 2008 skal kulturlivet i Norge gjenspeile kulturelt mangfold. det er mangfoldsårets 

målsetting. men dit er det langt igjen. ikke minst for Foreningen Norden. TEKST: PER RITZlER. 

2008 er mangfoldsåret. 

– Det viktigste er å få styrer, personal- 

sammensetning og en programprofil i norske 

kulturinstitusjoner og organisasjoner som speiler 

vårt kulturelle mangfold, sier Bente Møller, 

prosjektleder for Mangfoldsåret 2008.. 

kUltUrelt maNgFOld 

Vi sitter og samtaler på det velbesøkte Litteratur- 

huset i Oslo. Her er ikke mange med ikke-vestlig 

bakgrunn å se blant hel og halvintellektuelle 

gjester. Hovedstaden er ellers den største eksponenten 

for det nye flerkulturelle Norge der 40 

prosent av byens barn og unge har minoritetsbakgrunn. 

I noen bydeler har over halvparten 

av innbyggerne mellom 5 og 20 år minoritetsbakgrunn. 

Men det mangfoldet speiles altså 

ikke i de fleste kulturinstitusjoner eller organisasjoner; 

verken i Oslo eller utenbys. Inkludert 

Foreningen Norden, som til tross for at man skal 

representere den nordiske befolkning, er klinisk 

fri for etnisk mangfold i styre og kontrollerende 

organer. 

de hvite Styrer 

– Det synes jeg er veldig dårlig, kommenterer 

Bente Møller. Vi har jo dessuten et gammelt 

mangfold i Norden med samer, skogfinner, jøder, 

tatere og sigøynere. Vi vet jo fra norsk innvandringshistorie 

at vi har hatt innvandring mer eller 

mindre hele tiden. Den største delen av - om ikke 

alle - landets kommuner har innvandrere. Enda 

ledes fortsatt de store kulturinstitusjonene i Norge 

av mennesker i din og min alder og eldre og som 

er temmelig hvite, konstaterer Bente Møller. 

teNkt glOkalt 

Spørsmålet er da hvordan Foreningen Norden og 

andre organisasjoner og institusjoner bedre skal 

kunne inkludere et norsk kulturelt mangfold i 

virksomhet og styrer. Bente Møller vet råd. 

– Jeg sier alltid ”tenk glokalt”. Med det 

mener jeg at vi skal tenke på det globale uttrykket 

i vårt lokalmiljø. Hvordan ser det ut her, hvilke 


ressurser har vi, hvilke organisasjoner og institusjoner 

har vi og hvordan kan vi bevege oss mot 

de minoritetsgrupper som finnes i lokalmiljøet? 

SNakke med Og ikke Om 

– Så må man gjøre noe så enkelt som å snakke 

med folk og ikke om dem dersom vi ønsker å 

skape likeverd, fortsetter Bente Møller. Jeg er 

veldig opptatt av begrepet respekt. Det betyr noe 

annet og mer enn begrepet toleranse. I toleranse 

ligger ofte en nivåforskjell; jeg tolererer deg selv 

om du tamilsk, svensk eller dansk. Men i respekt 

skal det være en likeverdighet som betyr at du 

skal stille krav til dem, men også til deg selv om å 

kommunisere på samme plan. 

verdeNS beSte 

Norge er jo sammen med det øvrige Norden 

verdensmestere på frivillighet. Jeg spør Bente 

Møller om hun mener frivilligheten er en god 

anledning til å dyrke forståelse og bygge broer 

mellom nye, gamle og forskjellige kulturer. 

– Mange frivillighetssentraler tar kontakt med 

innvandringsmiljøene og arrangerer egne dager 

og kvelder med dem, tar dem med på turer i skog 

og mark, de lager mat sammen, arrangerer kurs, 

har fester og sammenkomster og samarbeider i 

alle ledd, forteller hun. Om man skal få med folk 

på frivillighetsarbeid, må man finne veien til de 

grupper man vil ha med. Den lureste måten å 

gjøre det på er rett og slett å snakke med folk. 

hva med NOrdeN? 

– Hva med Foreningen Norden, for eksempel, 

spør Bente Møller. Hva er det med foreningen 

som er relevant for de som ikke har bodd her i 

tre generasjoner, hva er det med foreningens 

budskap som kan skape interesse og gi mening til 

nye nordboere, og hva er foreningens inkluderende 

definisjon av hva det vil si å være nordisk? 

Mangfoldsårets prosjektleder råder oss videre 

til å ta direkte kontakt med innvandringsmiljøer 

for å spørre hvordan de oppfatter det å bo i 

Norden, om deres behov som nordboere og om 

nye måter å være nordboer på. 

– Det synes jeg hadde vært en fin måte å 

nærme seg det kulturelle mangfoldet på, sier hun. 

– Point taken, svarer jeg. På nynordisk. 

Bente Møller, prosjektleder for Mangfoldsåret 2008 ønsker 

større fokus på mangfold, også i Foreningen Norden. 


Under parolen ”Kulturelt mangfold gjør 

Norge større”, ønsker regjeringen, i 

følge programforklaringen å ta et samlet 

grep om den statlige, regionale og 

lokale innsatsen for å fremme kulturelt 

mangfold som en vesentlig dimensjon i 

kulturpolitikken. Videre er det meningen 

at mangfoldsåret skal synliggjøre og 

styrke mangfoldet, samt stimulere til økt 

kunnskap og respekt for kulturelt mangfold 

i institusjoner, media, politikken og 

befolkningen som helhet. Det norske er i 

endring og vil fortsette å endre seg i fremtiden, 

konstaterer programforklaringen. 

www.kultureltmangfold.no 

FOTO: PER RITZlER


Integreringsnyårsmoro i Nittedal:: 

Sørlinissen, alias leder i Foreningen Norden Thorvald 

Moi, delte ut godteposer til ungene som det passer 

seg på en ”juletrefest”. Her sammen med f.v Yasmin 

(10) , Fatma (11) og Yusra (13), fra Somalia. 

10 


FOTO: VARINGEN


Mangfold i Nittedal 

integreringsnyårsmoro. det er Foreningen Norden Nittedals konsept for flerkulturell 

stormønstring i lokallaget. TEKST: PER RITZlER. 

Da 42-årige Al Ghalban Abdul Daim fra 

Palestina nylig meldte seg inn i lokal- 

laget, økte medlemstallet plutselig med 10. 

Abduls ni barn mellom 8 måneder og 16 år var 

naturlig nok selvskrevne medlemmer de også. 

Abdul mener at medlemskapet i lokallaget er 

en fin måte for familien, som kom til Norge 

for to år siden, å komme lettere inn i lokalsamfunnet 

på. 

– Jeg kommer fra et land i krig. Vi har fått 

et veldig bra liv i Norge. Alla barna går i barnehage 

og på skolen. De går på ski og spiller ball, 

tar norske venner med hjem og blir kjent med 

andre barn. 

NiSSeSkjegg 

Den gjensidige varmen mellom Abdul og lokallagets 

leder Thorvald Moi er lett å få øye på. De 

klemmer hverandre når de møtes, legger hånda 

på skulderen og smiler masse, Abdul med sort, 

tykt hår i sterk kontrast mot Thorvalds lange, 

lysegrå julenisseskjegg. Abdul kaller Thorvald 

”mine barns far”, og synes det er viktig for alle 

innvandrere å komme i kontakt med andre 

Thorvalder i Norge for lettere å komme inn i 

lokalsamfunnet. 

iNtegreriNgSmOrO 

Thorvald Mois ”nyårsmoro” i Nittedal i slutten 

av januar var lokallagets første større organiserte 

integrasjonstiltak. Ambisjonen er å knytte 

stadig flere flerkulturelle medlemmer til 

foreningen. Nittedal og kommunene rundt tar 

imot mange flyktinger, og ikke mindre enn 88 

innvandrede nasjonaliteter er representert i 

regionen. Thorvald Moi ønsker gi disse en 

nordisk visjon, som han kaller det. 

– Det er å vite at når du bor i Nittedal så bor du 

i Norge, og bor du i Norge så bor du i hele Norden, 

og i Norden kan du fritt passere grenser uten piggtråd 

og maskingevær, sier Thorvald Moi. 

iNNFlyttere 

Sitt flerkulturelle engasjement forklarer Thorvald 

Moi med at han selv er innflyttet fra 

Både Kjersti Beate Amundsen på Frivilligsentralen i Nittedal og Foreningen Norden-medlem Al Ghalban Abdul Daim er enige i 

at de frivillige organisasjonene er viktig for integrering av innvandrere i nærmiljøet. 

Bergen. Mangfoldsåret 2008 var imidlertid en 

nyhet for Thorvald. 

– Dette er første gang jeg hører om Mangfoldsåret, 

men føler vi har drevet på med det 

lenge, sier han. 

Utfordringen i det flerkulturelle engasjementet 

er, i følge Thorvald Moi å få formidlet 

kjennskap om den nordiske kulturen inn i 

hjemmene. 

– Foreldrene er vokst opp med sin kultur 

mens barna blir preget av barnehage og skole 

og norsk kultur. Da er det viktig å fortelle dem 

om Norden når de er små, så de kan gå og fortelle 

det hjemme, sier Thorvald Moi. 

kiOSkvelter 

Ellers benytter Thorvald Moi seg av anledningen 

til å lansere en rykende fersk nyhet, som 

det heter på tabloidenes språk: 

– Jeg ønsker i løpet av våren å gå i partnerskap 

med Røde Kors’ hjemmetjeneste, røper 

han. Mange innvandrere plasseres i hus ute 

på bygda der de får klare seg selv. Jeg vil gå 

hjem til disse sammen med Røde Kors og skape 

kontakter. 

– Det Abdul opplever med meg skal 

andre innvandrere kunne oppleve med andre 

Nordenmedlemmer, sier Thorvald Moi. 

maNgFOld i Nittedal 

Ifølge daglig leder Kjersti Beate Amundsen på 

Frivillighetssentralen i Nittedal, er foreningslivet 

veldig viktig som en del av det limet i lokal 

miljøet som knytter folk sammen: 

– Jeg personlig synes dessuten det er både 

spennende og interessant å lære om hvordan 

forskjellige mennesker lever, hvor de kommer 

fra og hvordan de har hatt det. De har jo 

med seg en historie når de kommer hit. Det er 

spennende for oss nordmenn, og det trenger vi 

faktisk for at også vi skal bli litt mer åpne. 

Til forskjell fra Thorvald Moi er frivillig 

hetssentralens leder ellers godt kjent med 

Mangfoldsåret 2008: 

– Det betyr mye for oss. Normalt arbeider 

vi mest med eldre folk, men i år jobber vi med 

Mangfoldsåret som visjon. Vi jobber mer mot 

barn og unge, mot innvandrere og mot funksjonshemmede. 

Kort fortalt; lokalsamfunnets 

mangfold av mennesker. 

www.norden.no 01/2008 11 

FOTO: PER RITZlER

12 


Äldre invandrare får 

omsorg i Odense 

att bli gammal i sitt eget land kan vara svårt nog. men att bli gammal i ett land där man knappt 

förstår språket – vem vill ens tänka på det? i danska Odense har politikerna tagit tjuren vid hornen. 

TEKST OG FOTO: GUNIllA HEICK. 

Fatima Hammoud till vänster, och Zeeynep Safar till höger, sitter i cafeet i Mimers Brønd, får en kopp kaffe och 

tittar i en arabisk tidning. De kommer båda från Palestina, via flyktingläger i libanon. 

Två av tre invånare i stadsdelen Vollsmose 

i nordöstra Odense har en annan etnisk 

bakgrund än dansk. De flesta av dem är yngre 

människor, men sammansättningen håller på 

att ändra sig. Under de nästa tio åren kommer 

antalet äldre invandrare i Danmark att fördubblas, 

och kurvan går brant uppåt. 

Befolkningen i Vollsmose stammar från 

många olika länder. De största grupperna kommer 

från Turkiet, Vietnam, Palestina/Mellanöstern, 

Bosnien och Somalia. Den största utman- 

ingen har därför varit kommunikation. Många 

av de äldre kan litet eller ingen danska, och deras 


språkliga barriär gentemot kommunen har därför 

ofta varit närmast oöverstiglig. Samtidigt ändrar 

familjemönstret sig: De yngre invandrarna lever 

alltmer som danska unga, med stressad vardag, 

jobb och egna bostäder långt från den äldre 

generationen, som de sällan har tid att hjälpa. 

mimerS brøNd 

År 2000 beslöt Äldre- och Handikappförvaltningen 

i Odense att etablera en samlingsplats för 

etniska äldre i Vollsmose. Planerandet resulterade 

i samlingsplatsen Mimers Brønd. 247 kvadratmeter 

på nedersta våningen i ett höghus fungerar 

nu som aktivitetslokaler med motionsrum, 

massagestol, syrum, ett par stora och välin- 

redda kök, samt inte minst cafeet, som besöks av i 

synnerhet de äldre männen. 

Kommunen anställde en koordinator, en 

städerska och sex tvåspråkiga medarbetare 

med dansk sundhetsfacklig utbildning på deltid 

(6-15 timmar per vecka). Förutom danska talar 

de arabiska, turkiska, vietnamesiska, bosniska, 

iranska/farsi och somali. 

gUld värda 

De tvåspråkiga medarbetarna har en nyckelroll 

som brobyggare i hela äldreverksamheten. Dels 

arbetar några av dem på skift i Mimers Brønd, där 

de sköter om aktiviteterna, dels gör de hembesök 

hos äldre invandrare ett par gånger per år. De 

gamla har varit mycket glada för hembesöken. 85 

procent har valt att ta emot dem. Här informerar de 

tvåspråkiga medarbetarna om de äldres rättigheter 

och plikter i förhållande till det danska sam- 

hället. De undervisar också i hur man kan förebygga 

livstilssjukdomar som högt blodtryck, övervikt, 

diabetes, osteoporos och astma. Många äldre 

invandrare vet till exempel inte att de har rätt att 

låna hjälpmedel som en rullator av kommunen. 

Den sociala aspekten i Mimers Brønd är 

ovärderlig. På grund av ändrade familjemönster 

satt många gamla invandrare i Vollsmose förr 

ensamma i en lägenhet, utan kontakt till 

omgivningen. Nu har de fått en egen mötesplats, 

där de bland annat också kan få danskunder- 

visning. Att bryta ensamheten och isolationen för 

äldre invandrare, och skapa ett nätverk utanför 

familjen, var alfa och omega för projektet. 

Mimers Brønd får besök av flera hundra 

invandrare över 55 år, och antalet stiger, allt eftersom 

verksamheten blir mera känd. Hembesöken 

görs hos invandrare över 65 år. Tills vidare är det 

bara invånarna i Vollsmose som kan komma till


jenny Havn, funktionsledare för området Aktivitet 

och Träning inom Odense kommuns äldrevård. 

jenny är ansvarig för projektet med de tvåspråkiga 

konsulenterna och för Mimers Brønd. 

Mimers Brønd, men besöken i hemmen görs hos 

äldre invandrare i hela Odense. Konceptet med 

tvåspråkiga medarbetare har visat sig fungera 

mycket bättre än tolkar. Det ger en helt annan 

trygghet för de äldre. Och så avdramatiserar de 

tvåspråkiga konsulenterna kommunen som ett 

okänt och kanske skrämmande begrepp. Nu vet de 

äldre vem de kan kontakta om de behöver hjälp. 

krigStraUmaN 

De flesta av de äldre invandrarna har lämnat ett land 

i krig bakom sig. Det gör att många av dem har krigs- 

trauman. Det gäller också för flera av de kvinnor 

som arbetar som tvåspråkiga konsulenter. Förutom 

att tackla sina egna trauman ska de dessutom kunna 

klara av att lyssna på sina klienters upplevelser, något 

som givetvis river upp i de egna såren. 

– Det här är något vi kommer att arbeta mera 

med, för vi har nu fått medel beviljade till supervision 

av en psykolog, säger Jenny Havn, funktionsledare 

för området Aktivitet och Träning inom 

Odense Kommuns äldrevård. Vi ville inte börja 

arbeta med krigstrauman förrän vi var säkra på 

att kunna ge bästa möjliga hjälp. Våra tvåspråkiga 

konsulenter är guld värda för oss, jag tar verkligen 

hatten av för dem. 

Jenny Havn påpekar att äldre invandrare 

åldras mycket snabbare än danskarna. Det beror på 

det hårda liv de levat innan de kom till Danmark, 

ofta med tungt arbete. En somalisk 49-åring kan 

därför vara mera nedsliten än en dansk 65-åring. 

Sådant har man hittills inte tagit hänsyn till i 

äldrepolitiken. Speciellt svårt är det i fråga om 

demenssjukdomar, något som är mycket dåligt 

belyst när det gäller etniska grupper. Minnesförlust 

hos äldre invandrare kan också bero på 

förträngning av krigstrauman. 

Utflykt för äldre invandrare från Vollsmose, här vid Valdemars Slot. I vit jacka: Tvåspråkiga turkiska medarbetaren 

Zeytin Cici. (Tredje från vänster.) 

Mimers Brønd har ett tjugotal besökare varje 

dag. De tvåspråkiga konsulenterna delar arbetet 

mellan sig så att till exempel den somaliska 

medarbetaren är på plats varje onsdag, den vietnamesiska 

tisdagar och torsdagar. Men gränserna 

är inte fasta. Och de äldre kan komma och gå som 

de vill. Ibland lagar de mat tillsammans och håller 

gemensamma fester. 

Ibland står utfärder på programmet. Turerna 

har bland annat gått till olika slott på Fyn och 

Den Gamle By i Århus, ett slags friluftsmuseum. 

I allmänhet vill de äldre invandrarna gärna lära 

mera om sitt nya lands kultur. 

Många ger uttryck för att om de inte hade 

Mimers Brønd så hade de ingenting. En samlingsplats 

är med till att ge dem livskvalitet och en 

värdig ålderdom, långt från fädernelandet. 

alla är välkOmNa 

Fatima Hammoud, 67 år, besöker Mimers Brønd 

flera gånger i veckan. Hon kom till Danmark från 

flyktinglägret Rashidieh vid Tyr i södra Libanon 

för 19 år sedan. Det var först efter att kommunen 

anställt en arabisktalande medarbetare, som 

hon fick reda på vilken hjälp hon kunde få från 

kommunen. Nu har hon fått både licensbidrag, 

tillskott till medicin och glasögon, plus rullator. 

Cafeet öppnar klockan 10 varje dag och håller 

öppet till 15-tiden. För 2 kronor kan man köpa 

kaffe, té eller läskedryck. Cafeet passas av fri- 

villiga, i dag är det Mahir Abukatrah som sköter 

det. Också han är palestinenser, med 22 år i 

Danmark bakom sig. Cafeet prenumererar på två 

arabiska tidningar och en dansk. 

Även danska äldre kan komma i Mimers 

Brønd, och några hittar också hit. Alla äldre som 

bor i Vollsmose är välkomna. 

Hela frågan om äldrevård för invandrare 

är ännu ganska ny i Danmark. Det finns inga 

åldringshem för etniska grupper, och ingen verkar 

riktigt veta vem som egentligen ska ta hand om 

dom, om och när den egna familjen inte kan. På 

danska åldringshem blir de lätt isolerade på grund 

av språk- och kulturbarriären. 

Problemställningen finns givetvis i alla de 

nordiska länderna, och den blir mer och mer 

aktuell, som åren går och äldregruppen växer. 

Många vill gärna åka hem för att dö, men långtifrån 

alla har möjlighet till det. 

Mimers Brønd: 

Antalet äldre i Danmark med etnisk 

minoritetsbakgrund uppgjordes år 2005 

till omkring 8.500. Detta omfattade alla 

personer över 60 år från mindre utvecklade 

länder. Antalet väntas under 

de kommande 10 åren fördubblas till 

17.000, varefter det under ytterligare 

10-12 år väntas ännu en fördubbling till 

cirka 34. 000. 

”Mimers Brønd” är ett namn från den 

nordiska mytologin. Historien berättar 

att jätten Mimers balsamerade huvud 

vakar över en brunn. Dricker man vattnet 

från brunnen, får man evig visdom. 

Mimers Brønd i Vollsmose har adressen 

Bøgeparken 250. 


14 


Med æren i behold 

Sharaf hjältar – en flerkulturell mannsbevegelse i Sverige som arbeider mot æresrelatert vold får 

stadig større gjennomslag. men Sharaf hjältar er også et sjeldent effektivt integrasjonsprosjekt. 

Og Norge er interessert. TEKST: PER RITZlER. 


En ny gruppe Sharaf Hjältar ble nylig 

uteksaminert og fikk sine diplomer av 

likestillingsministeren i Sverige, Nyamko 

Sabuni. Hun står i midten av bildet.


Det er de unge mennene som har bevegelsesfriheten. 

Mødrene er hjemme, 

fedrene og onklene sitter i foreningslokaler 

og drikker øl. Det er de unge mennene som 

er ute på byen, som snakker med andre, 

etablerer kontakter og som ser hva jentene 

gjør. De er foreldrenes øyne og ører og har 

i oppdrag å rapportere tilbake om jentenes 

oppførsel. 

– Skal vi takle æresrelatert vold, må vi 

forandre de unge mennene, tenkte Arhe 

Hamednaca en dag for noen år siden. Han 

er driftssjef for likestillingsorganisasjonen 

Elektra på ungdomshuset Fryshuset i Stockholm 

og ideologisk utvikler av Sharaf Hjältar. 

SharaF hjältar 

”Sharaf ” er det arabiska ordet for ære, Arhe 

Hamednacas favorittord, det vakreste han 

vet. Med ”helter” ville Arhe Hamednaca ta 

den positive betydningen av ære tilbake. 

– Om vi skal forandre må vi skape forbilder. 

Unge mennesker har stor tiltro til 

hverandre og oppfostrer hverandre mer og 

mer. Du og jeg er for gamle; om vi skal ut 

å snakke med tenåringsgutter forstår de oss 

ikke. Vi må skape unge som selv kan forandre 

og skape gode forbilder, forteller Arhe. 

UtdaNNiNg i likhet 

Elektra gir unge gutter med innvandrerbakgrunn 

utdanning i menneskelige rettigheter 

og likestillingsspørsmål. ”Hjältarna” blir forbilder 

for andre unge gutter som kommer 

fra kulturer hvor æresbegrepet står sterkt. 

De etablerer nettverk, deler sin kunnskap og 

foreleser i foreninger og på skoler. Foruten 

i Stockholm har Sharaf Hjältar nå spredt 

seg til Linköping, Göteborg og Malmö. 

Drammen kommune har også vist interesse 

for Sharaf Hjältar og har gått i dialog med 

Arhe Hamednaca i Stockholm. 

meNN SOm OFFer 

I Sverige finnes et tusentalls jenter som lever 

under æreskulturens undertrykkelse, men 

Arhe Hamednaca peker på at også gutter er 

ofre siden de tvinges til å leve i et system der 

de må bevokte og undertrykke sine søstre og 

kusiner. 

– Æresrelatert undertrykkelse er en rykte- 

kultur, sier Arhe Hamednaca. Rykter går 

raskere enn internet. 

Arhe Hamednaca er primus motor og ideologisk utvikler av Sharaf Hjältar. Nå ønsker han at prosjektet skal adopteres av resten 

av Norden. Drammen har allerede meldt sin interesse til prosjektet 

regjeriNgSpeNger mOt UNdertrykkelSe 

Den svenske regjeringen tar også i et tak mot 

æresrelatert vold gjennom et tilskudd tidligere 

i år på mer enn 28 millioner kroner til 

alle landets fylker. I Stockholm arbeider fylkesmyndighetene 

med å utarbeide en håndbok 

i løpet av våren som skal gi veiledning til 

sosialarbeidere som kommer i kontakt med 

ungdommer som trues av æresvold av den 

nærmeste familien eller slekten forøvrig. 

pSykiSk vOld 

Forsker Åsa Eldén på Uppsala universitet 

bekrefter i Dagens Nyheter den 8. februar at 

myndighetene er bevisste på æresproblematikken, 

men at det fortsatt finnes mye å gjøre. 

Eldén disputerte i 2003 med avhandlingen 

”Heder – på liv og död” og peker på at trusselsituasjonen 

går i bølger og er forskjellig: 

– Om ei jente går tilbake til familien kan 

truslene fortsatt være tilstede. Det trenger 

ikke handle om fysisk vold men om psykisk, 

og det er ikke myndighetene så flinke til å ta 

på alvor, sier Åsa Heldén til Dagens Nyheter. 

kUltUrkOlliSjON 

Det blir nærliggende å stille spørsmål ved om ikke 

sjefsideolog Hamednaca selv og hans helter styrer 

seg inn mot en kulturkollisjon mellom sine egne 

ambisjoner og den kulturen de kjemper mot. 

– Jeg får trusler hver dag og har også 

blitt truet på livet – mange ganger fra onde 

religiøse krefter som tror at jeg jobber mot 

deres religion, sier Arhe 

Neste spørsmål er da om det ikke er uansvarlig 

å sende ut unge nyutdannede forbilder 

i denne kulturkrigen? 

– Noen må gjøre det. Noen må ta kampen, 

svarer Arhe Hamednaca. Takk og pris har ikke 

disse guttene blitt truet. Det har blitt kritisert 

av sine nærmeste, men ikke truet eller straffet. 

Disse guttene er fremtidens pappaer og 

jentenes fremtidige ektemen. Disse guttene 

skal respektere sine koner og døtre og leve uten 

undertrykkelse. Målet mitt er gjerne at hele 

verden skal bli Sharaf Hjältar, at all verdens 

menn skal respektere menneskelige rettigheter, 

der kvinnenes rettigheter er en del av disse, sier 

Arhe Hamednaca. 


16 

joakim Palme, leder for Institutt for 

Fremtidsstudier mener at innvandringen 

i Norden i løpet av de siste hundre år har 

bidratt til å bygge det vi i dag kjenner 

som den fremgangsrike nordiske samfunnsmodellen. 


FOTO: THOMAS CARlGREN


Viktig med innvandring 

globalisering og mangfoldsår til tross. vårt flerkulturelle samfunn er tuftet på historiske 

begivenheter som har bidratt til å bygge vår nordiske velstand. joakim palme på institutt for 

fremtidsstudier i Stockholm tar et blikk bakover når han skal skue inn i fremtiden. TEKST: PER RITZlER. 

– Mye av vår nordiske velstand bygger 

på at vi har vært åpne for innflytelse fra 

andre land og kulturer, forteller sosiologi- 

professor og instituttsjef Joakim Palme. For 

den svenske fjellhåndteringen for eksempel var 

de belgiske vallonerne av stor betydning for å 

bygge fundamentet til den moderne svenske 

industristaten. Arbeidskraft og kunnskap fra 

England var viktig i en tidlig industriell utvikling, 

og vi har hatt fantastisk nytte av migrasjonen 

fra Finland til Sverige, noe som på sikt også har 

vært til nytte for Finland som har vokst til å bli en 

virkelig moderne industrinasjon, påpeker Palme. 

NOrdiSk mOdell SOm FlerkUltUrell ekSpOrt 

Joakim Palme mener at den såkalte nordiske 

samfunnsmodellen ikke påvirkes negativt av et 

økende mangfold. 

– Nei, jeg kan ikke se at vi har reversert den 

nordiske modellen selv om vi har blitt mer 

kulturelt heterogene. Tvert imot. Vi hadde for 

eksempel en stor gresk innvandringsgruppe 

som kom til Sverige som politiske flyktinger, og 

der mange nå har returnert til Hellas med en 

glødende interesse for den nordiske samfunnsmodellen. 

Latin-Amerika har også fattet interesse 

for den nordiske samfunnsmodellen for bedre å 

kunne møte en økt befolkningsvekst og minsket 

fattigdom, med tilsvarende økt fokus og store 

krav til offentlig sektor og et fungerende velferdssystem. 

Den nordiske modellen som 

en holdbar strategi for å bekjempe fattigdom 

og ulikhet er ikke bare viktig for Latin- 

Amerika men også for land som Afrika og Irak 

og andre som skal bygge noe på ruinene av det 

som nå finnes der, forteller Joakim Palme. 

”hjerNeSirkUlaSjON” 

Et klassisk fenomen når det gjelder migrasjons- 

strømmer ser vi ellers også i Norden gjennom 

grupper av mennesker som kommer fra ett 

spesielt geografisk område gjerne også havner 

innen avgrensete områder. 

– I Norge ser vi eksempelvis en stor gruppe 

pakistanere som vi ikke har i Sverige, mens vi 

derimot har den gamle gruppen av italienere, 

jugoslaver og en forholdsvis ny gruppe 

chilenere, forteller Joakim Palme. Norge har 

også mange vietnamesere og somaliere, som er 

en stor gruppe også i Danmark. 

– Dette burde kunne gi fantastiske muligheter 

til å få til det vi vet er positivt med 

migrasjonen, nemlig “brain circulation”, mener 

Palme. Vi snakker om at u-landene får en 

“brain drain” når de tømmes for sine mest 

velutdannete mennesker, men det som oppstår 

når folk flytter frem og tilbake er kunnskapsoverføring. 

Innvandringsgruppene tar med 

seg sine kunnskaper tilbake; økonomiske såvel 

som politiske. Vi har nye beslutningstakere i 

Irak som snakker svensk, og den nye forsvarsministeren 

i Chile kom hit som politisk flykting 

og snakker nå flytende svensk i et land på 

andre siden jordkloden. På sikt kan dette skape 

fantastiske utviklingsmuligheter som vi burde 

utnytte og ta bedre vare på, sier Joakim Palme. 

FOrbrytelSer Og SveNSkelOver 

Mange føler frykt og uro i et voksende, stadig 

mer heterogent flerkulturelt nærmiljø. Politiske 

partier plukker poenger på innvandrerskepsis 

og snakker om økt vold og kriminalitet. Ikke 

heller dette er nye fenomener, mener Palme. 

– For et halvt århundre siden hadde Sverige 

hovedsaklig finsk innvandring, en gruppe som 

både holdt den svenske industrien oppe og 

forsynte den ekspanderende offentlige sektor 

med arbeidskraft. Men denne innvandrings- 

gruppen dominerte også to typer lovbrudd; 

væpnet ran og prostitusjon. Det samme ser vi 

eksempler på ved den store svenske emigrasjonen 

til Danmark på 1800-tallet. Der ble det 

stiftet særskilte ”svenskelover” for å håndtere 

knivkriminalitet og andre forbrytelser som 

var forbundet med denne gruppen. Så med 

innvandringsgruppene følger mange ganger en 

hale av mindre seriøse elementer, sier Palme. 

Men på samme måte som før ser vi samtidig 

også i dag hvordan mange servicesektorer 

holdes i gang takket være disse innvandringsgruppene 

i både offentlig og privat sektor, 

konstaterer han. 

NeSte UtFOrdriNg 

Mens det nordiske samfunnet tilpasser seg nye 

kulturer mener Joakim Palme at vi har blitt bedre 

til å ta hensyn til våre gamle minoriteter, 

som eksempelvis samene, gjennom en større 

bevissthet og bedre rettigheter til de klassiske 

minoriteters språk og kultur. 

– Neste skritt er å sette fokus på hvilke 

opplagte språklige og kulturelle rettigheter de 

nye minoritetene har. Utfordringen er å skape 

en samklang mellom disse rettighetene og 

det faktum at de nye minoritetene samtidig 

er en del av samfunnet og delaktige i arbeids- 

markedet, og i politikken for den saks skyld, 

avslutter Joakim Palme. 

les mer: 

Du kan lese mer om Institutt for 

Fremtidsstudier på: 

www.framtidsstudier.se 


18 


Værebro barneskole brenner etter å ha blitt satt 

fyr på av demonstranter den 14. februar 2008. 

Foto: Mogens Flindt/Scanpix Danmark 

Den nordiske velferdsmodellen 

– en motor for mangfold? 

Onsdag 13.februar 2008 brenner det på Nørrebro i københavn. Unge gutter med innvandrerbakgrunn 

setter fyr på skoler og biler. i de påfølgende dagene brenner det i flere danske byer. 

TEKST: KARI HERNæS NORDBERG. 



SammeNSatte årSaker 

Kommentatorer peker på ulike årsaker 

til opptøyene: Brannene betraktes som et uttrykk 

for en mislykket dansk integreringspolitikk 

og frustrasjon over politiets atferd 

overfor mørkhudede unge menn på Nørrebro. 

Opptøyene starter samtidig som den såkalte 

karikaturstriden igjen blusser opp. 12. februar 

arresterer dansk politi tre menn for å planlegge 

drap på Kurt Westergaard som i 2005 tegnet en 

av karikaturene av profeten Muhammed. Dagen 

etter arrestasjonene velger flere danske aviser 

å demonstrere sin støtte til tegneren gjennom 

igjen å trykke karikaturen. Men det er tvilsomt 

om det kun er religiøse motiv bak brannene. 

SOSiale prOblemer 

En tidlig analyse av de varetektsfengslede 

”ballademakerne” viser at dette er ungdom 

som ikke har lange kriminelle rulleblad, 

men som har store sosiale problemer. Politi- 

inspektør Bent Isager-Nielsen forteller til 

Jyllands-Posten at dette er unge som sannsynligvis 

ikke forstår rekkevidden av sine handlinger, 

og at det ikke handler om religiøsitet, 

men om ungdom som har hatt problemer med 

skoler og myndigheter – og at det kanskje er 

derfor de angriper skoler og andre offentlige 

bygg. Institusjonene ses som et symptom på 

deres nederlag. 

iNtegreriNg, velFerd Og pOlitiSk debatt 

Offentlige institusjoner er bærebjelker i velferdsstaten. 

Det er forskjeller i hvordan de 

nordiske lands velferdsstater er organisert, 

blant annet har landene ulike velferdsordninger 

for nyankomne flyktninger og 

ulike former for arbeidsmarkedstiltak. Det 

er også forskjeller i innvandringspolitikken 

og antall innvandrere i de nordiske land. 

Integrasjonsdebattens temperatur varierer 

sterkt mellom landene, og ulikhetene 

er særlig tydelige mellom Danmark og 

Sverige: I Danmark har integreringspolitikk 

vært et viktig tema i den offentlige 

debatt - i Sverige har integrering i mindre grad 

vært gjenstand for politisk debatt. Men den 

grunnleggende organiseringen av velferdsstaten 

i de nordiske land har så mange likheter 

at det gir mening å snakke om en nordisk 

velferdsstatsmodell. Spørsmålet er om den 

nordiske velferdsstaten har rom for mangfold? 

deN NOrdiSke velFerdSmOdelleN 

Den nordiske velferdsstaten, og særlig den 

danske flexicurity-modellen, har de siste par 

år blitt betraktet som et forbilde for de øvrige 

europeiske land. Flexicurity skal kombinere 

fleksibilitet for arbeidsgivere med trygghet for 

arbeidstakere: Det skal være enkelt å ansette 

- men også å si opp - arbeidskraft, samtidig 

som du skal ha en god arbeidsledighetstrygd 

som sosialt sikkerhetsnett dersom du mister 

jobben. Den nordiske velferdsmodellen 

beskrives gjerne som universell. Det vil si at 

den omfatter alle innbyggerne. Men i hvilken 

grad omfatter den nordiske velferdsmodellen 

faktisk alle innbyggerne? 

arbeidetS betydNiNg 

Mange av velferdsstatens støtteordninger, blant 

annet arbeidsledighetstrygden, er knyttet til 

tidligere arbeidsaktivitet. Arbeid er avgjørende 

for finansiering av velferdsstatene, og for den 

enkeltes deltakelse i samfunnet. Arbeid er viktig 

for integreringen. Det er derfor et stort problem 

at enkelte innvandrergrupper har vanskeligheter 

med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dersom 

du aldri har jobbet, faller du utenfor flere av velferdsstatens 

ordninger. I Nordisk Ministerråds 

rapport “Innvandringens velferdspolitiske 

konsekvenser” (2005) spør forfatterne om det 

kan være egenskaper ved selve velferdsstaten 

som i praksis motarbeider integreringsmålene? 

Mange innvandrere og flyktninger faller utenfor 

arbeidsmarkedet, og ”tilbringer år av sine 

liv i ulike integreringstiltak og opplærings- 

programmer eller som passive sosialhjelpsmottakere. 

Dette er uheldig for dem det 

rammer og for deres familier, og det er kostbart 

for samfunnet som må bære de direkte omkost- 

ningene og samtidig går glipp av verdifull 

arbeidskraft”, står det i rapporten. 

velFerdSStateNS paradOkS 

En utfordring i land som Danmark og Norge er 

å få nok arbeidskraft til å løse viktige oppgaver i 

fremtidens velferdsstat: Landene trenger hoder 

og hender som skal pleie eldre, passe barn og 

undervise unge. Det er et paradoks at land 

som har behov for arbeidskraft har en arbeidskraftreserve 

som ikke brukes. Dette er en stor 

utfordring for fremtidens nordiske velferdsstat. 

Brennende skoler kan være et dramatisk 

uttrykk for en velferdsstat som ikke inkluderer 

alle innbyggerne. 

Kilder: Jyllands-Posten, Brochmann, Grete og Haglund, 

Anikken: Innvandringens velferdspolitiske konsekvenser, 

Nordisk kunnskapsstatus, TemaNord 2005:506 Nordisk Ministerråd, 

Wikipedia 


20 


Krig & kjærlighet 

Utstillingen “krig & kjærlighet”, er den berømte danske fotografen henrik Saxgrens unike 

dokumentarprosjekt om innvandringen i Norden. Utstillingen kan du få med deg på Stenersenmuseet 

frem til 27. april. 

Til venstre: Sambadanserne: Titiane, joana og Solange fra Brasil bor i Oulu i Finland, der de har dannet lapplands eneste sambagruppe. De er alle tre gift med finske menn, som arbeider for 

Nokia i Brasil. Til høyre: Monica & Frelsesarmeen: Monica fra Uganda, soldat i Frelsesarmeen i Valby, København. Begge foto: © Henrik Saxgren. 

Henrik Saxgren er en fremstående 

dansk dokumentarfotograf, og hans arbeider 

setter fokus på viktige områder internasjonalt. 

Han er vidt publisert og har holdt en 

rekke utstillinger fra Nicaragua til New York. I 

disse dager stiller han ut på Stenersenmuseet 

med et prosjekt han har valgt å kalle “Krig & 

kjærlighet”. 

I sitt prosjekt har Saxgren funnet frem til 

omkring 110 ulike etniske grupper som har utvandret 

til Norden. Av disse gruppene har individer, 

par og hele familier blitt tilfeldig valgt ut 

til fotografering og intervju av Henrik Saxgren, 

i sine hjem og på sine arbeidsplasser. Åpenbart 

poserende titter Saxgrens innvandrere rett 


inn i kameraet i sine nye miljøer. Man berøres 

av det gjestfrie uttrykket i ansiktene deres og 

blikkene som synes å be betrakteren inn til de 

nye hjemmene. Denne gesten vil forhåpentlig 

påvirke betrakteren på en positiv måte og 

kanskje bidra til å hjelpe skandinaver å komme 

forbi de hindere som ligger i veien for kontakt 

med innvandrere. 

For å understreke det til tider kjølige og fargeløse 

livet i de skandinaviske landene, demper 

Saxgren – muligens bevisst – fargeskalaen i 

sine nokså lyssatte fotografier av de nye med- 

borgerne. Som en kontrast arbeider han med 

sterke farger i de store panoramabildene av ulike 

flyktningemottak, der de asylsøkende plasseres 

og ofte tilbringer år i påvente av vedtak om de får 

oppholdstillatelse eller ikke. 

Henrik Saxgrens nye prosjekt om innvandring 

som også sammenfaller med mangfoldsåret vil 

kanskje påvirke vårt syn på innvandrere i Skandinavia. 

Forhåpentlig kommer publikum til å 

åpne sine hjerter og sinn og ønske de nye skandinavene 

velkommen, når de fritt og i egen takt 

kan ta del av fotografiene på Stenersenmuseet, 

og lese om dem i boken “Krig & kjærlighet”. 

Les mer om utstillingen og se flere bilder på: 

www.stenersen.museum.no

Hvordan kan du vite hva ”nalunaarasuartaatilioqatigiiffissaarsualiuleraluallaraminngooraasiit” 

betyr hvis du aldri 

har vært på Grønland? 

KjeNNer du NoeN mellom 18 og 28 

år som liKer eveNtyr og treNger 

sommerjobb? 

Nordjobb-sesoNgeN 2008 er i 

full gaNg, og vi tilbyr uNgdom 

i aldereN 18 til 28 år verdifull 

arbeidserfariNg og eN sommeropplevelse 

uteNom det vaNlige. 

Nordjobb arbeider for å øke mobiliteten 

mellom de nordiske landene og øke kunnskapen 

om språk og kultur i Norden gjennom 

å formidle arbeid, bosted og opplevelser 

til ungdom fra hele Norden. Prosjektet 

administreres av Foreningene Nordens Forbund 

og finansieres hovedsaklig av Nordisk 

Ministerråd og det enkelte nordiske lands 

arbeidsmarkedsmyndigheter. 

Hvorfor Nordjobb? 

Gjennom Nordjobb får nordjobberne en 

annerledes sommer. Nytt sted og ny jobb 

bringer med seg nye opplevelser, nye 

nordiske venner og muligheten til å plukke 

opp deler av et annet nordisk språk. I 

tillegg får de verdifull arbeidserfaring. Et 

utenlandsopphold tar seg bra ut på CV’en 

og kan gi de et positivt fortrinn i fremtidig 

jobbsøking. 

Hva Hjelper Nordjobb uNg- 

dommeNe med? 

Nordjobb tilbyr formidling av sommerjobb 

i Sverige, Danmark, Finland, og på 

Åland, Island, Grønland og Færøyene, et 

variert utvalg av jobber, bolig på arbeidsstedet, 

sosiale og kulturelle arrangement 

og utflukter, samt veiledning i praktiske 

spørsmål (skattekort, midlertidig personnummer, 

bankkonto). 

Søkere må være mellom 18 og 28 år og 

beherske norsk, svensk eller dansk. 

arbeid 

Som nordjobber har man mulighet til å 

få arbeid innen alt fra pleie og omsorg, 

fiskeindustri, lagerarbeid, turisme, service, 

restaurant og kafé, gartneri, gård, og til 

fartsfylt arbeid som berg- og dalbanefører 

og viltsafariguide. 

opplevelser 

En sommerjobb i et annet land handler 

om mer enn selve jobbingen. Hvert 

nordiske land byr på mange forskjellige 

aktiviteter, både for den storbyglade 

og den friluftsinteresserte, og med nye 

venner fra arbeidsplassen og andre nordjobbere, 

vil disse sommeropplevelsene gi 

nordjobberne minner for livet. 

er du, eller KjeNNer du NoeN som KaN være iNteressert? 

For mer informasjon og søknadsskjema, gå inn på www.nordjobb.net, eller ta kontakt 

med Nordjobb Norge på email: norge@nordjobb.net eller telefon: 22 51 67 67. 


Norden inkognito 

22 


EUROPA I NORDEN 

Både Stockholm (lengst til venstre), Henningsvær (til venstre over) og Drammen (til høyre) ønsker å smykke seg med tittelen Nordens Venezia. 

de spretter frem som paddehatter. 

Nei, jeg snakker 

ikke om rundkjøringer eller 

kjøpesentre, men snarere alle 

kallenavnene som har hærtatt 

byer, okkupert bygder og 

lagt fantasien øde. det lurer 

et Nordens venezia rundt 

nesten hvert gatehjørne, eller 

et Nordens toscana, provence 

og milano for å nevne noen. 

hvorfor markedsføres 

Norden stadig vekk med slike 

bi-navn? klarer vi oss ikke på 

egenhånd? 

TEKST: TONE KlINGENBERG. 

”Jeg velger meg april,” sa Bjørnstjerne 

Bjørnson, selv om han vel egentlig ble 

pådyttet denne måneden og slett ikke fikk velge. 

Det samme ser ut til å holde stikk når det gjelder 

valg av markedsføringsnavn for Norden. Det blir 

av en eller grunn ansett som høyst nødvendig å 

kalle opp steder etter store geografiske navn, helst 

italienske. 

Selv en vakker og profilert storby som Stockholm 

har fått seg et kallenavn som Nordens 

Venezia. Hadde man ikke noe valg? Hvorfor 

har ikke et stedsnavn og stedets særegenheter 

markedsføringsverdi i seg selv? Hvorfor trengs 

denne drahjelpen fra navn man tydeligvis forbinder 

med det lille ekstra? Er man muligens litt 

misunnelig, føler man seg mindreverdig, ønsker 

man å tilføre stedet trompeter og fanfarer, pauker 

og basuner? Regelen er nemlig denne: plukk et 

sydlig navn og la det vandre, fra den ene til den 

andre. 

Det nyeste tilskuddet i kallenavnenes storfamilie 

er Nordens Pompeii. Stedet er Island, 

nærmere bestemt Heimaey, den største og 

eneste bebodde øya i det som utgjør øy-gruppen 

Vestmannaeyjar – også kjent som Nordens 

Capri. Et vulkanutbrudd raserte 23. 

januar 1973 store deler av bysamfunnet på 

Heimaey, og ut av asken vokste det fram en 

ny vulkan som fikk navnet Eldfell (ildfjellet). 

Siden 2005 har islendingene gravd fram igjen 

noen av husene som ble begravd under Eldfells 

herjinger, og Heimaey markedsføres nå som 

Nordens Pompeii. Det er ikke vanskelig å finne 

likhetstrekk mellom det egentlige Pompeii, 

som vulkanen Vesuv begravde i aske i år 79, 

og Heimaey. Likevel våger jeg å stille spørs- 

målet: er et slikt kallenavn nødvendig? Taper 

Heimaey og Vestmannaeyjar poeng og interesse 

ved å gå uten? Betegnelsen Nordens 

Pompeii er dessuten brukt før; allerede i 1937 

fikk Middelalderparken i Oslo dette kallenavnet 

av den svenske riksantikvaren Sigurd 

Curman. Det skulle altså ikke mer enn en 

utgravning til. 

NOrdeNS veNezia – eN Sikker viNNer 

Kjært barn har mange navn, sier en gammel klisjé, 

men i kallenavnenes verden, er ett navn mer 

avholdt enn noe annet: Nordens Venezia. Det er 

ikke bare Stockholm som smykker seg med denne 

tittelen, så langt ifra. Finnes det en bro, noen øyer 

eller en kanal der du bor, ja da befinner du deg 

sannsynligvis i Nordens Venezia. Sørlandets 

Arendal har fått dette edle tilnavnet, det samme 

har Henningsvær i Lofoten, Bulandet i Sogn 

og Fjordane, Lyngør i Aust-Agder, ja til og med 

+ 


24 

EUROPA I NORDEN 

Nordens Paris. Ishavsbyen Tromsø 

er enn så lenge alene om tittelen, 

men hvor lenge varer det? 

Namsos og Drammen har kastet seg inn i kampen 

om å bære selveste sjefsnavnet. Jeg funderer på 

om alle er seriøse i sine navnevalg. For det er 

vanskelig å forestille seg en som roper ut idet han 

besøker Drammen for første gang: ”Men dette er 

jo akkurat som å se Venezia!” Broer eller ei. 

i NavNeklemma 

Men det stopper ikke der. Det er flere italienske 

byer å sammenligne seg med. For du visste vel 

at Larvik er Nordens Napoli? Det er et kallenavn 

Larvik muligens ikke skriker ut i disse tider, i og 

med at den napolitanske mafiaen (camorra) har 

oversvømt den italienske byen med søppel i den 

seneste tiden. 

Nordens Toscana finner du forresten i Innlandet 

i Norge (hvor som helst og når som helst), 


Jämtland i Sverige og Faaborg i Danmark, dersom 

en tror det man leser, og det skal man jo i 

de fleste tilfeller. Göteborg er Nordens Milano, 

også kalt Skandinavias Budapest og Sveriges 

Paris av dem som liker en avveksling. Malmö kan 

også tenke seg hederstittelen Nordens Milano. De 

to får gjøre opp seg imellom. I Danmark er ikke 

Odense snauere. I tillegg til å være kjent som en 

fin by for syklister, ønsker bybarna selv å se på 

Odense som både Nordens Milano, Venezia og 

New York. 

Da er det ikke flere italienske navn igjen i 

forundringspakken, men fortvil ikke, ønsker du 

deg til Provence, trenger du ikke dra lenger enn 

til Öland; politikerne i Bodø ønsker å gjøre byen 

sin til Nordens Barcelona; som en kuriositet kan 

nevnes at Horten og Moss kan bli slått sammen 

Det er ikke mye ved de sjarmerende gatene i danske 

Odense som minner om storbymetropolen New Yorks larm, 

støy og kaos.. 

til et framtidig Nordens Budapest; Trondheim 

var Nordens Jerusalem på 11- og 1200-tallet på 

grunn av de mange pilegrimsferdene den gang, 

og det uttrykkes nå et håp om at Trondheim kan 

bli et nytt valfartssted i nær framtid, denne gang 

med det moderne navnet Nordens Santiago de 

Campostela, og til slutt, ja til slutt har vi selvsagt 

Nordens Paris: Ishavsbyen Tromsø. 

Tromsø er alene om tittelen Nordens Paris, 

om det da ikke gjemmer seg en annen der ute 

som hittil har unngått oppsporing. Byen har med 

andre ord klart å holde andre tronpretendenter 

på avstand, enn så lenge. Navnet dukket opp allerede 

på 1800-tallet fordi byens kvinner iførte seg 

den aller siste moten fra Paris, et tegn på kulturelt 

framskritt. Tromsøværingene bør likevel ikke føle 

seg trygge på at navnet Nordens Paris i framtiden 

vil tilhøre dem og dem alene, selv om det fremdeles 

finnes flust av ubenyttede kallenavn for 

dem som er på leting. Det eksisterer eksempelvis 

ingen Nordens Madrid, Lisboa eller Istanbul 

ennå, selv om det svinger aldri så mye av de 

navnene, men det kommer, det kommer. 

hva Skal Så barNet hete? 

Til slutt et forsøk på å konkludere, for enhver 

med respekt for seg selv må vite når det er på tide 

å avslutte. Jeg gjør det kort og brutalt. Kanskje 

det er vanskelig å markedsføre Norden – utkant- 

Europa. Kanskje kallenavn som Nordens Venezia 

smaker av storhet og prakt. Kanskje det nordiske 

folk ønsker et mer kontinentalt preg. Men kanskje 

vi rett og slett burde være stolte av det Norden har 

å by på, uten å ty til klengenavn, for til syvende og 

sist finnes det bare ett Venezia, ett Stockholm, ett 

Tromsø eller ett Drammen for den saks skyld.

SKOlEN I NORDEN 

Den nordiske skolen – en diagnose 

Norske skoleelever ligger bak de andre nordiske land og under OeCd-gjennomsnittet i lesing, 

matematikk og naturfag ifølge undersøkelser. alvorlig men ingen krise, mente kunnskaps- 

departementet på Foreningen Nordens store nordiske skolekonferanse i februar. TEKST: PER RITZlER. 

Alle de fire nordiske ambassadørene var på plass på Voksenåsen under Foreningen Nordens skoleseminar i februar. 

F.v: Michael Sahlin (Sverige), Peter Stenlund (Finland), Theis Truelsen (Danmark) og Stefan Skjaldarsson (Island). 

PISA-undersøkelsen, som kom rett før 

nyttår om 15-åringers kompetanse i de 

tre emnene, viste at norske elever presterte 

under OECD-gjennomsnittet samt at Norge 

har hatt en jevn tilbakegang i løpet av 2000-tallets 

undersøkelser. Finland var det nordiske 

landet som gjorde det desidert best. På bakgrunn 

av dette stilte Foreningen Norden 

med samarbeidspartnere en diagnose på den 

nordiske skolen gjennom et seminar på Voksen- 

åsen i Oslo i slutten av februar. 

iNgeN kriSe 

Det er alvorlig at trenden for Norges del går i 

feil retning, mente statssekretær Lisbet Rug- 

tvedt fra Kunnskapsdepartementet, men advarte 

samtidig mot å svartmale resultatene. 

– Vi må unngå krisebilder og isteden se på 

det som er bra. Vi har en inkluderende skole, 

norske elever opptrer selvstendig og tar ansvar 

samt er demokratisk kompetente, sa Rugtvedt, 

hvilket innebærer at elevene til en viss grad kjenner 

til de demokratiske samfunnsprosessene. 

“OrdNiNg OCh reda” 

De øvrige fire nordiske lands ambassadører 

var alle til stede, og Finlands Peter Stenlund 

løftet blant annet frem de finske lærerne og 

deres rolle samt lærerutdanningen. Det er stor 

konkurranse om utdanningen som også har en 

FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN 

god del forskning knyttet til seg. Den finske 

skolens gode kvalitet mener mange delvis skyldes 

en ”tradisjonell” struktur med “ordning 

och reda” og gammeldagse strenge lærere. 

– Ja, det er orden og ryddighet, sa ambassadør 

Stenlund, men lærerne og deres rolle ser jeg 

på som moderne, fortsatte han. Peter Stenlund 

opplever heller ikke karakterer som kontroversielt 

i den finske skolen, med muntlige tilbakemeldinger 

fra 1 klasse og skriftlige fra 4. klasse 

tOSpråklige 

Sveriges ambassadør Michael Sahlin frem- 

hevet vekten av kunnskapsoppfølging, Danmarks 

Theis Truelsen fortalte at den danske 

skolen er inspirert av globaliseringens krav, 

og at det heller ikke er noen tilfeldighet hvem 

som har lesevansker i skolen med mange 

tospråklige elever der lesekulturen ikke alltid 

står sterkt i hjemmene. 

Skår i gledeN 

Islands ambassadør Stefan Skjaldarsson konstaterte 

at PISA-undersøkelsen viser en negativ 

utvikling også blant de islandske elevenes lese- 

ferdigheter; 

– Et skår i selvbildet for oss som har lest i tusen 

år. Vi leser riktignok mest, men så viser det 

seg at vi ikke forstår det vi leser, konkluderte 

ambassadør Skjaldarsson med et glimt i øyet. 

les mer 

Foredragene til Sven Erik Hansén, Åbo 

Akademi, Helga Hjetland, Utdanningsforbundet 

og Anne Berit Kavli, Utdannings- 

direktoratet kan du lese på nett:. 

www.norden.no 


26 

NYTT FRA VÅRE lOKAllAG 

Leselyst i Drammen TEKST: GølIN lEIRFAll. 

FOr ti år siden startet lokallaget i Drammen en 

lesesirkel. Siden da har vi hvert år hatt litteraturkvelder 

hvor vi har tatt for oss bøker skrevet av 

forfattere fra våre naboland. I løpet av disse årene 

har vi gjenoppfrisket gamle, gode forfattere som 

H.C. Andersen, laxness, Blixen, Heinesen og lagerløf, 

men vi har også stiftet nye bekjentskaper. Fra 

Island har vi blitt kjent med Einar Kárason, Sjón, 

Arnaldur Indridason og Einar Már Gudmundsson. 

Av nyere finske og danske bøker har vi blant 

annet lest Arto Paasilinnas bok ”Harens år” og jette 

Kaarbøls ”Den lukkede bok”. Fra Sverige har vi 

hentet fram Per Olov Enquist, Marianne Fredriksson 

og Gøran Tunstrøm for å nevne noen. 

Norsk litteratur har vi også hatt på programmet. 

Eksempelvis Roy jacobsen og Per Petterson, 

FOreNiNgeN NOrdeN Ringerike og Ringerike 

bibliotek har arrangert den årlige ”Skumringstimen”. 

Rundt et hundre unge og eldre var samlet 

da biblioteksjef Astrid Haug ønsket velkommen. 

Etter en fin orientering om kveldens opplesning 

ga hun ordet til Astrid Swang som leste med 

innlevelse fra trilogien om Kristin lavransdatter 

– kanskje Sigrid Undsets mest berømte verk 

som for øvrig ga henne Nobelprisen i litteratur. 

Før kaffe- og pratepausen spilte tre dyktige 

ungdommer fra Ringerike kulturskole. Nest- 

leder i foreningen i Ringerike, lars Gjørvad, 

fortalte kort hva foreningen arbeider med og 

nevnte blant annet en planlagt tur til Bjerkebæk. 

Kveldens kåsør var førstekonservator Anders 

Ole Hauglid som på vegne av Maihaugen 

styrer både Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk på 


og i løpet av sist vinter var vi så heldige å ha 

forfatterbesøk av Kyrre Andreassen og Roger 

Hovland, som begge har tilknytning til Drammen. 

I løpet av sommeren tar vi ofte turer til steder 

med tilknytning til forfattere vi har lest. Vi har vært i 

lagerløfs Mårbacka, Blixens Rungestedlund, Taubes 

Engøn, Heinesens Thorshavn og på Island, 

hvor de har fostret så mange gode forfattere. 

lesesirkel med nordiske forfattere som ramme 

kan anbefales! De forskjellige landenes årlige nominasjoner 

til Nordisk Råds litteraturpris kan ofte gi 

ideer til aktuelle forfatterskap. Studiesirklene har gitt 

oss anledning til å bli kjent med forfattere fra våre naboland, 

og dette har vært interessante og berikende 

bekjentskaper. Dessuten blir det alltid hyggelig når 

15-20 litteraturinteresserte Norden-venner møtes. 

Fin Skumringstime på Ringerike FOTO: lARS GjøRVAD. 

lillehammer og Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad 

i Gausdal. Han fortalte engasjert om 

Sigrid Undsets hjem og om hennes samliv med 

maleren Anders C. Svarstad, som opprinnelig 

kom fra Røyse på Ringerike. Deres vanskelige 

kjærlighetshistorie har sin parallell i trilogien om 

Kristin lavransdatter – det er det ikke vanskelig 

å forstå. Hauglid fortalte om det store arbeidet 

med å restaurere Bjerkebæk slik at publikum nå 

får adgang. Han fortalte også engasjerende om 

Svarstads maleri av madonnaen med ansiktstrekk 

fra sin fraskilte hustru Sigrid. Maleriet var 

lenge forsvunnet, men ble nylig funnet igjen på 

et loft på Sørlandet. Det er nå å se på Bjerkebæk. 

Hauglid var en dyktig kåsør og ga publikum lyst 

til å ta en tur for å se Sigrid Undsets hjem og 

hennes gjenoppbygde hage. 

Skedsmo 

til Island 

i FOrbiNdelSe med Foreningen Norden 

Skedsmos 60-års jubileum i år, arrangerer 

lokallaget en åtte-dagers rundreise 

til sagaøya Island. Denne turen er et 

samarbeid med Skedsmos vennskapsbyer, 

Karis, Alingsås og Tårnby, og er 

et resultat av et mangeårig, fruktbart 

samarbeide disse fire byene i mellom. 

Vennskapskjeden arrangerer blant annet 

Nordiske dager hvert andre år for å 

styrke og viderutvikle det nordiske 

samarbeidet. I 2013 skal Nordiske dager 

arrangeres på Skedsmo. 

Foreningen Norden Skedsmos leder, 

jarle Grimstad sier at det ideelle ville 

være om 10-12 personer fra hvert av landene 

ble med på turen. Turen er forøvrig 

åpen for alle, også for de som ikke er 

medlemmer av foreningen. Prisen på 

turen er 14.300,– og inkluderer alt unntatt 

formiddagsmat og en helt spesiell 

båttur. For mer informasjon, kontakt jarle 

Grimstad på tlf 63 87 75 22 /918 54 200 

elller e-post: jagrimst@online.no. 

Astrid Haug takker Anders Ole Hauglid for foredraget


Hamar og omegn inn i et aktivt jubileumsår 

TEKST OG FOTO: PER IDAR MORKEN. 

hamar Og OmegN lokallag av Foreningen Norden 

ble stiftet 3. Mai 1948. Vennskapsbyforbindelsen 

lund/Viborg var da allerede etablert. Hamar fulgte 

umiddelbart etter, mens Borgå i Finland kom med 

i 1949 og Dalvik på Island noen år senere. Styret i 

lokallaget har bestemt at perioden 3. mai 2007 til 

3. mai 2008 skal betraktes som et jubileumsår. 

Første del av en rekke planlagte jubileumsarr- 

angementer var den 13. juni da Hamar Musikkorps 

og jernbanens Musikkorps hadde en meget vellykket 

gratiskonsert med rundt 180 tilhørere i Hamar 

Park. Dagen etter reiste korpsene og lokallagslederen 

med buss til Viborg i Danmark for å være 

med på et to dagers nordisk vennskapsbystevne. 

Korpsene gjennomførte tre musikkoppdrag 

under oppholdet i Viborg, men regn og vind 

hindret den planlagte oppmarsjen gjennom 

byens gågate lørdag formiddag. I programmet 

var det også lagt inn en konferanse for kommunale 

utsendinger, ordførere/borgermestere og 

rådmenn/kommunedirektører samt ledere i de 

respektive Norden-foreningene. Folketingsmedlem 

Kristian Phil lorentzen fra Viborg holdt foredrag 

og innledet til diskusjon om visjoner og fremtidig 

Deltagere fra ungdomsrådene/ungdommens kommunestyrer i vennskapskretsen Borgå/Hamar/lund/Viborg. Til venstre på 

bildet står Tor Ohlsson, koordinator for ungdomsspørsmål i lund 

nordisk samarbeid, både på nasjonalt og frivillig 

plan, blant annet gjennom Foreningen Norden. 

Utsendinger fra ungdomsråd/ungdommens 

kommunestyrer var nå, for annen gang med 

på vennskapsbystevne i denne kjeden, men de 

hadde inne egne samlinger med diskusjoner 

og erfaringsutveksling. De unge var også 

Vellykket kurs for tillitsvalgte i Stange TEKST: ERIK EVANG. 

tillitSvalgte i lOkallageNe i Oppland og Hedmark 

møttes til sitt årlige kurs i regi av Stange 

lokallag, lørdag 9. februar 2008. 

Programmet omfattet interessant informasjon 

om årets litteraturfestival i lillehammer 

og Naturskolen som Hamar kommune har 

etablert. Naturskolen har blant annet miljø 

som viktig satsningsområde i sitt tilbud til alle 

skolene i Hamar-området. leder Knut Monsen 

og prosjektleder Håkon Saxrud ga oss 

en spennende orientering om tilbud og 

arbeidsmåter. 

Prof. Arne Torp geleidet oss imponerende 

gjennom våre nordiske nabospråk der han 

lekende lett skiftet fra ulike svenske dialekter, til 

finsk og finlandssvensk, fra færøysk til islandsk 

og igjen over til ulike norske dialekter og dansk, 

og trakk besnærende sammenlikninger mellom 

språkene. 

Hyggelig var det å høre at nordmenn presterte 

på topp i en undersøkelse om forståelse av våre 

nabospråk, men med Færøyinger som ”vinnere”. 

leder av Hedmark-norden, Erik Evang, 

orienterte fra Foreningen Norden-seminarene 

på lysebu og i Karlstad, der nabospråksundervisningen 

sto på dagsordenen. Stor oppslutning 

på lysebu, men altfor få norske deltakere i Karlstad 

der spennende materiell ble presentert 

gjennom korte og gode filmsnutter. lokallagene 

ble oppfordret til å informere skolene i sine 

kommuner om tilbudene. 

Foreningen Norden-leder Tove Veierød 

ga en grei orientering om forslagene til vedtektsendringer, 

og premissene for forslagene 

landsmøtet skal behandle til sommeren. 

Orientering om Ungdomsleir på Røros 

sommeren 2008 sto også på programmet, 

men igjen må dessverre arrangementet 

avlyses. Mulighet for å etablere en ny 

invitert til Viborg Byråds middag for stevnedeltagerne 

.Det er grunn til å anta at kontakt med 

ungdomsrådene/ungdommens kommunestyrer 

rundt omkring vil være lønnsomt med 

tanke på et nytt forsøk på å vekke interesse for 

deltagelse på nordisk ungdomsleir i Røros/fjellregionen 

sommeren 2008. 

arbeidsgruppe på tvers av distriktslagene i 

Sør-Trøndelag/Oppland/Hedmark ble luftet. 

lokallaget i Stange hadde laget en flott 

ramme rundt kurset, og bidro med utmerket 

traktement i lokaler biblioteket stilte til gratis 

disposisjon! 

Dette var det tredje kurset for tillitsvalgte i 

lokallagene i Oppland og Hedmark i denne 

3-års perioden, der ansvaret har gått på omgang 

mellom distriktslagene. Tilsvarende opplegg 

ble også gjennomført i forrige 3-års periode. 

Erfaringene har hele tiden vært gode, og nyttige. 

Hyggelige tilbakemeldingene tyder på at 

det er ved slike samlinger deltakerne får tid og 

mulighet til nettverksbygging, noe landsomfattende 

samlinger ikke gir samme mulighet for. 

Hele tiden har sentrale tillitsvalgte og ,når det har 

vært ønskelig, representant(er) fra administrasjonen 

stilt opp, noe kursdeltakerne har satt stor 

pris på! 


28 


Foreningen Norden Rauma på tur til vennskapsbyen Kristinestad i Finland. Her står de foran Mjøsas hvite svane, Skibladner som de seilte med på vei tilbake til Rauma etter en vellykket tur. 

Vi som drog i Østerled TEKST OG FOTO: ROGER KAVlI. 

37 FOrveNtNiNgSFUlle perSONer entret bussen 

på torget i månedsskiftet juni/juli for å reise 

på vennskapsmøte i Foreningen Nordens regi. 

Denne gangen til Kristinestad, som er vår vennskapskommune 

i Finland. 

Foreningen Nordens medlemmer, represen- 

tanter fra kommunen og fem ungdommer 

skulle tilbringe fire dager sammen med våre 

andre nordiske venner fra Hornslett i Danmark 

og Sala i Sverige. Våre ungdommer 

skulle være sammen med andre nordiske 

ungdommer på egen camp og gjennomføre 

eget program på lik linje med tidligere år. 

Etter overnatting i Kongsvinger, ferge over 

østersjøen fra Stockholm til Helsinki, ankom 

vi Kristinestad på torsdag ettermiddag. Om 

kvelden inviterte Foreningen Norden og kommunen 

til vennekveld. Her var det under- 

holdning, hilsninger og felles samvær med 

god mat og drikke og ikke minst ”husker du 

prat”. To av våre ungdommer, Patrik Bakke og 

Niklas Støve deltok sammen med sin læremester 

Kjell Nakken og bestefar Gabriel Støve i 

underholdningen med flott fiolinspill. Ellers må 


nevnes at vi fikk høre et mannskor som Hans 

lillhanus, leder i Foreningen Norden, Finland 

dirigerte. 

Lørdag var avsatt til seminar for kommunerepresentantene, 

undommene og lederne 

for Nordenforeningene. Her diskuterte vi den 

videre fremdriften, nye innfallsvinkler for samarbeid 

mellom kommunene og Foreningen 

Norden i relasjon til at Hornslett er innlemmet 

i storkommunen i Danmark, og per i dag har 

den nye administrasjonen satt nordisk samarbeid 

på vent. Vi forfattet et brev hvor vi støttet 

Hornslett som den naturlige representanten 

i stor-kommunen til å ta seg av vennskapssamarbeidet 

slik det er i dag. Dette brevet ble 

undertegnet av ordførerne i kommunene og 

lederne i foreningene. 

På lørdag kveld var alle invitert av Kristinestad 

kommune til festaften på hotell Kristina. Vi 

var 240 stk til sammen. Her var det hilsningstaler 

fra ordførerne i de forskjellige vennskapskommunene, 

underholdning av barn fra 

musikkskolen og igjen stilte våre musikere opp 

med samspill. Den høytidlige overrekkelsen av 

”Nordenfanen” til Rauma kommune ble også 

gjort som et synlig symbol på at det er vi som 

skal ha det neste vennskapsmøtet i 2009. 

Søndag var den store oppbruddsdagen og 

vi reiste fra våre venner i Kristinestad med kurs 

for Åbo hvor vi skulle ta fergen over til Stockholm 

igjen. Dagen etterpå seilte vi på Mjøsa 

med Skibladner fra Hamar til lillehammer. Det 

var flere som ikke hadde tatt Skibladner før, så 

dette var en ny opplevelse. 

Jeg vil til slutt berømme våre ungdommer 

som var med oss. De representerte Raumaungdommen, 

seg selv og Foreningen Norden på 

en helt fortreffelig måte. jeg håper vi kan få 

gjøre nytte av de tingene de har med tilbakemelding 

på fra seminaret i Kristinestad, ideer 

om hvordan vi kan bruke nordensystemet fullt 

ut ved å synliggjøre disse ideene i praktiske 

gjøremål til vi møter våre nordiske venner igjen 

her i Rauma 2009. 

Likeså til alle deltagerne, vår sjafør Per, til Kjell 

og Gabriel for ansvaret med musikkinnslagene 

og god støtte for ungdommene. 

Takk for turen alle sammen.

" 

Klipp av og send inn. Porto er betalt. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: Sted: 

Bostedskommune: 

E-post: 

Telefon: 

Fødselsdato: 

Signatur: 

Foreningen Norden arbeider for å styrke det 

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og 

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet. 

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og 

påvirker politikere og myndigheter. 

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt 

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for 

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden. 

VELKOMMEN tIL EN GRENSELØS FORENING 

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling. 

et medlemskap gir deg 

Et flott og informativt 

medlemsblad 4 ganger i året 

Mulighet til aktivt å støtte 

og utvikle det nordiske 

samarbeidet 

Medlemskap i et lokallag 

Nyhetsbrev 

Tilbud om kurs, konferanser 

og andre medlemstilbud 

Skoler, kommuner og organisasjoner kan 

også bli medlemmer av Foreningen Norden 

Meld deg gjerne inn på 

www.norden.no 

VeLG MeDLeMskApstype: 

Hovedmedlem (kr. 300,–) 

Familiemedlemskap (kr. 400,–) 

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–) 

Pensjonister (kr. 200,–) 

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle 

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år). 

jEG øNSKER Å MOTTA INFORMASjON OG TIlBUD 

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 


30 

MEDlEMSSHOP OG INNMElDING 


Antall: 

NOrdeNkrUSet 

Pris: 97,– 

Kruset er levert av Porsgrunds 

Porselænsfabrikk og har på 

trykket alle de nordiske 

flaggende samt Foreningen 

Nordens logo. 

Kruset er 9 cm høyt. 

Antall: 

NOrdeNpiN 

Pris: 45,– 

Ca. 1 cm i diameter. 

Antall: 

NOrdeNkliStremerker 

Pris: GRATIS 

FORENINGEN NORDEN 

Svarsending 2001 

0091 Oslo 

Antall: 

maNSjettkNapper 

Pris pr. par: 210,– 

laget i stål og utformet som 

Nordenlogoen. 

leveres i gaveeske. 

Antall: 

Servietter 

Pris: 49,– 

Servietter med de nordiske 

flagg. 

20 stk. i pakken. 

Antall: 

FaNe 

Pris: 950,– 

Fane i tekstil med Nordenlogoen. 

Str.: b150 x h108 cm. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Fødselsdato: 

Telefonnr.: 

E-post: 

Signatur: 

SeNdeS til: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Medlemsnr. Norden: 

Sted: 

Bokens forfatter og tittel: 

Signatur: 

Sted: 

SeNdeS til: 

NOrli UNiverSitetSgateN 

pOStbOkS 1990, vika 

0125 OSlO 

FakS: 22 42 26 51 

e-pOSt: Ordre@NOrli.NO

Julio Cortázar 

H o p p a h a g e 

kr. 378,- 

Leif GW Persson 

En annan tid, 

ett annat liv 

k r. 9 8,- 

Leif GW Persson 

Mellan sommarens längtan 

och vinterns köld 

k r. 9 8,- 

Nordens bokhandel i Oslo 

Norli Universitetsgaten 

Blant mange fagavdelinger har vi det beste utvalget av skandinaviske 

bøker på original-språket i Norge. Vi tilbyr medlemmene i 

Foreningen Norden 20% rabatt på disse utvalgte nyhetene. 

Bøkene får du i Norli Universitetsgaten. Du kan også sende inn 

bestillingskupongen eller send e-post til ordre@norli.no 

Endelig 

tilbake 

Gunnar Ekelöf 

Samlade dikter 

kr. 129,- 

Merete Mazzarella 

Fredrika Charlotta 

En nationalskalds hustru 

kr. 240,- 

August- 

priset 

2007 

Carl-Henning Wijkmark 

Stundande natten 

kr. 222,- 

Norli Universitetsgaten 

www.norli.no 

Bengt Jangfeldt 

Med livet som insats 

kr. 142,- 

Yrsa Stenius 

Ta x a r, k ä r le k o c h s o r g 

kr. 248,- 

Röster om Monica Zetterlund 

Till Z 

kr. 208,- 


32 

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV 

Vennskapssamarbeidet mellom kommuner, 

skoler og enkeltpersoner har alltid hatt 

en sentral posisjon i Foreningen Nordens 

arbeid. I NordensNytt nr. 3 fra 1957 kan 

man lese om et særs fruktbart og spennende 

samarbeid mellom kommunene 

Arboga, Ebeltoft, Holola og Honningsvåg. 

Dette er et tiltak som engasjerer de unge 

i kommunen, og kan kanskje være et tips 

til etterfølgelse også i dagens vennskapssamarbeid? 

Tegning på bladets omslagsside 


B-post Abonnement 

venner i fra Nordens land 

går nå sammen hand i hand. 

danmark, Sverige, Finland, Norge, 

vil for fred og frihet borge. 

Ute raser krig og nød. 

barna sulter, mangler brød. 

her hos oss i høye nord 

har vi mat på alle bord. 

la oss hjelpe alle dem 

som i dag er uten hjem. 

vi fra Nordens trygge land, 

rekker hjelpen, hand i hand. 

AlF PEDERSEN, 

FRAMHAlDSSKOlEN, HONNINGSVÅG 

Ettersendes ikke, men returneres 

til avsenderen med opplysninger 

om den nye adressen: 

NORDEN 

FORENINGEN NORDEN 

HaRbITzaLLéEN 24 

NO-0275 OSLO 

Hand i hand 

et morsomt tiltak på vennskapsfronten 

Med disse tre versene innledes det første 

nummeret av et nytt lite blad som heter ”hand 

i hand” og er noe helt for seg selv. Det utgis 

i fellesskap med de fire vennskapsbyene 

Arboga, Ebeltoft, Holola og Honningsvåg og 

er i det hele et tiltak som er beundring verdt. 

Det er et usedvanlig vakkert blad på hele 32 

sider i oktavformat, trykt på godt papir og fikst 

illustrert med morsomme tegninger. 

”Hand i hand” er helt og holdent skrevet og 

tegnet av elevene i de fire vennskapsbyenes 

skoler. Bladet vil for dem åpne dørene på 

gløtt inn til grannene i Norden, hjelpe dem 

til å kjenne seg hjemme ikke bare i eget land, 

men også på de tre steden på andre siden av 

grensen. Eller som Barre Prestbakmo, formannen 

i Nordkapp skolestyre sier i en hilsen 

i bladet: ”Denne avisen må bli sambandet 

og den store kontakten i det internordiske 

samarbeidet barna imellom, og begynnelsen 

på et enda videre mellomfolkelig samarbeid i 

fremtiden.” 

Til lykke med ”hand i hand” Arboga, Ebeltoft, 

Holola og Honningsvåg.

Lokalt mangfold: - Foreningen Norden

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?