Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

6
7
avsluttende drøfting og konklusjoner
Avslutningsvis vil vi drøfte en del av funnene våre; håndtering av behovs- og
interesseforskjeller i støttegruppen; om myndighetene bør styrke selvhjelpsvirksomheten
ved støttegrupper; støttegruppers forhold til offentligheten;
muligheter og utfordringer knyttet til sekretariatet for støttegruppeberedskap;
og forskningsperspektiver.
7.1 Håndtering av behovs- og interesseforskjeller
I tidligere forskning om støttegrupper etter katastrofer har en foreslått å
skille klarere mellom overlevende og etterlatte. Også vi har funnet behovs- og
interesseforskjeller mellom ulike undergrupper av deltakere, både i Nasjonal
støttegruppe og i de øvrige støttegruppene. Likevel mener vi at disse forskjellene
ikke må overvurderes. Spesielt vil vi understreke at overlevende og etterlatte
kan være en verdifull støtte for hverandre. På denne måten står de ikke (bare)
i et motsetningsforhold, men (også) i et komplementært forhold. Overlevende
kan for eksempel være viktige kilder til informasjon til de etterlatte som disse
har behov for. Det å være aktiv deltaker i oppfølgingen av en katastrofe gir
også anledning til sosial kontakt og tilgang på informasjon, og kan dermed
gi muligheter til følelsesmessig mestring.
Behovs- og interesseforskjeller er ikke uvanlige i organisasjoner. Snarere er
det et utbredt fenomen at organisasjoner består av ulike fraksjoner (Giddens
2001: 349ff).
Spørsmålet er om oppfølgingen av enkelte grupper og deres spesifikke
interesser og behov har vært god nok. Dette vil først og fremst være et ansvar
for organisasjonens styre, og eksterne aktører, så som myndighetene og
ansvarlig – kan bare legge til rette for best mulige rammebetingelser for støttegruppearbeidet.
For å ivareta og balansere de ulike behovene og interessene,
er det viktig at organisasjonens styre er bredt sammensatt og representerer
de ulike partene.