Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

6 STøTTEgRuppENE SOM pRESSgRuppER Og SaMFuNNSaKTøRER
Oppgaven med å finne de savnede og identifisere de døde var mer vedvarende
for noen av de andre støttegruppene. Det var en av de vesentlige årsakene
til at Kielland-Fondet ble dannet. Regjeringen hadde skapt forventninger
blant de berørte om at alle savnede skulle bli funnet, men letingen viste seg
å være svært komplisert. Oljeriggen fløt på vannet og måtte snus før den
kunne gjennomsøkes etter de savnede. At de ansvarlige for snuoperasjonen
begynte å snakke om at de ville avbryte letingen, var et vesentlig moment for
at de etterlatte dannet en støttegruppe (intervju med Odd Kristian Reme).
Det å finne og identifisere de savnede var også sentralt for de etterlatte ved
Scandinavian Star-brannen og togkollisjonen på Åsta.
Det synes å eksistere en bred konsensus i den norske samfunnet om at en
ikke uten god grunn skal gi opp letingen etter savnede. 25 Det å være i uvisshet
om en nærstående person utløser informasjons- og aktivitetsbehov. Utstrakte
leteaksjoner blir møtt med stor vilje til deltakelse, og med giverglede ved
innsamlingsaksjoner. For den enkelte pårørende har deltakelse den fordelen
at vedkommende får tilfredsstilt aktivitetsbehovet sitt og kan bidra til et
meningsfullt arbeid sammen med andre. Når pårørende går til det dramatiske
skrittet selv å organisere leitearbeidet (fordi dette var utilstrekkelig eller innstilt
for tidlig), kan dette sees som en siste, fortvilt utvei.
Likevel er det på sin plass å spørre hvor lenge letingen skal foregå. Det å
utsette avskjedsritualer kan forlenge den psykologiske belastningen for de
etterlatte, leteaksjoner for eksempel på havbunnen kan være farlige for dykkere
og kostnadene for samfunnet kan være enorme. Det finnes ingen generelle
svar på hvor lenge letingen skal foregå. Erfaringene synes å tyde på at det
ikke er formålstjenlig at de ansvarlige eller myndighetene lover å lete til alle
savnede er funnet. Derimot kan det være formålstjenlig å holde spørsmålet
åpent i begynnelsen og å få de etterlatte og en eventuell støttegruppe til å delta
i avgjørelsesprosessen.
6.3.2 Oppklaring og ansvarliggjøring
En siste del av Nasjonal støttegruppes arbeid som pressgruppe gikk ut på å
oppklare flodbølgekatastrofens art og omfang samt å ansvarliggjøre de norske
myndighetene for feil under krisehåndteringen. Dette arbeidet ble raskt
25 Dette viste seg også da Regjeringen forsøkte å få Stavangerbiskopen med på en seremoni
for de savnede etter kantringen av Alexander L. Kielland-plattformen, før riggen var snudd
og alle funnet. Biskopen nektet å gjennomføre en slik seremoni fordi han oppfattet dette som
i strid med de etterlattes rettigheter.
3