Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

2
NKVTS-RappORT 1/2008
Hvis dette blir stående er dette nesten helt uforståelig, basert
på de reaksjonene som lå i luften i den velviljen som menneskene
som var med på disse møtene utviste, sett i forhold til de
lidelsene de har vært igjennom. Og jeg må si at jeg er ganske
bestyrtet over at det er mulig å vise så liten imøtekommenhet
i forhold til akkurat dette (anonymisert intervju med en av
lederne i støttegruppene).
6.3 Støttegruppen som pådriver for
kollektive interesser
I spørreundersøkelsen søkte vi å klarlegge hvordan medlemmene så på støttegruppens
funksjon som interesseorganisasjon og pådriver for kollektive
interesser. For å få klarhet i dette spurte vi medlemmene om hva de trodde
om støttegruppens muligheter for å påvirke ulike instanser i samfunnet.
En stor andel av respondentene hadde tiltro til støttegruppens innflytelse. Det
var 82 prosent som mente at støttegruppen hadde innflytelse på myndighetenes
håndtering av denne katastrofen, og 80 prosent mente at støttegruppen hadde
innflytelse på myndighetenes fremtidige håndtering av katastrofer.
En relativt stor andel hadde også tiltro til at Støttegruppen hadde innflytelse
på reiseselskaper (56 prosent,) og forsikringsselskaper (61 prosent). En stor
del av respondentene, 74 prosent, mente at støttegruppen hadde moderat eller
stor innflytelse på opinionens holdninger til de katastroferammede.
6.3.1 Finne de savnede og identifisere de omkomne
En viktig del av støttegruppens kollektive interessefremming var å presse
på myndighetene for å fortsette med leting og identifisering. I begynnelsen
var det et særlig anliggende for Nasjonal støttegruppe å finne de savnede og
identifisere de omkomne. Ved ambassadekontoret i Phuket var registrerings-
og kommunikasjonsarbeidet mangelfullt, slik at de etterlatte selv forsøkte
å organisere et registreringssystem (intervju med Christoph Wernersen).
Likevel ble leitearbeidet – forholdene tatt i betraktning – raskt organisert av
det thailandske politiet og det norske Kripos sto for identifiseringen (Reinåsutvalget
2005). Nasjonal støttegruppe brukte deretter onsdagsmøtene for å
følge opp lete- og identifiseringsarbeidet.