Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

66
NKVTS-RappORT 1/2008
Minnearbeid var også en del av de øvrige støttegruppenes virksomhet,
både minnearrangementer kort tid etter ulykken og ved årsdager (se for
eksempel Bergensavisen, nettutgave, 19. og 20.1.2005). Det var viktig for de
øvrige støttegruppene å få et minnesmerke etter ulykken, gjerne på ulykkesstedet
eller i nærheten av dette. Kielland-Fondet fikk opprettet et monument
på Smiodden ved Kvernevik, Sleipner-støttegruppen på Ryvarden fyr og
Åsta-gruppen i nærheten av kollisjonspunktet. Scandinavian Star-gruppen
fikk opprettet minnesmerke ved Akershus festning og Estonia-støttegruppen
i Wasa-museet i Stockholm.
5.5 Praktisk hjelp og støtte
I spørreundersøkelsen oppga 22 prosent av respondentene at de meldte seg inn
i Nasjonal støttegruppe for å få praktisk hjelp og støtte, og 18 prosent svarte
at de ble medlem for å få de tiltakene som kunne være til hjelp for dem.
Nasjonal støttegruppe arbeidet for å etablere kontakt mellom de medlemmene
som hadde psykologiske og sosiale behov på den ene siden og
det profesjonelle og det semi-profesjonelle apparat i frivillig sektor på den
annen side. Sammenliknet med de øvrige støttegruppene, var Nasjonal
støttegruppe i en viss forstand i en annen situasjon fordi flodbølgekatastrofen
var den første katastrofen med mange norske omkomne etter at
fastlegeordningen hadde trådt i kraft 1. juni 2001. Myndighetene bestemte
at fastlegene skulle ta kontakt med berørte av katastrofen og stå for den
medisinske oppfølgingen (Hjemdal 2007).
Nasjonal støttegruppe videreformidlet overlevende og pårørende, som
trengte denne typen støtte, til Norges Røde Kors, Franciskushjelpen og til
tilbud i ulike bydeler i Oslo kommune (intervju med Anne Cecilie Fossum;
se også intervju med Kari Kongstein). 22 Som nevnt fikk Nasjonal støttegruppe
en gave på 1000 psykologtimer fra forsikringsselskapet GjensidigeNor. Det er
uklart hvordan støttegruppen har fordelt disse timene blant sine medlemmer
(http://www.flomkatastrofen.no/informasjon/infobrev/111.html).
Krisetelefonen som Sosial- og helsedirektoratet opprettet, hjalp likedan til
med å formidle praktisk hjelp og støtte. Mange pårørende hadde ikke overskudd
eller initiativ til å ringe ulike offentlige instanser, og de hadde derfor
22 Professor Lars Weisæth fungerte som rådgiver for støttegruppens styre. Det kan i denne
sammenhengen nevnes at legevakten i Oslo initierte sorggrupper.