Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

5 STøTTEgRuppENES VIRKSOMHET
fastlegesystemet og personlige nettverk behovene som disse menneskene
har (Fiskerstrand 2002: 24; Thuen & Singhammer 2003; Hjemdal 2007).
Hvordan arbeidet de øvrige støttegruppene for å skape kontakt mellom
medlemmene?
Til en viss grad arbeidet de øvrige støttegruppene med å opprette lokale
sorggrupper, men dette skjedde bare unntaksvis på en systematisk måte. Opprettelse
av sorggrupper ble for eksempel ikke programfestet i støttegruppenes
vedtekter. Vårt inntrykk er at slike grupper snarere oppsto som et biprodukt,
enn som resultat av en planmessig virksomhet fra støttegruppenes ledelse.
Det er også mulig at mange medlemmer brukte lokale sorggrupper som ikke
hadde noen tilknytting til støttegruppene. Støttegruppene henviste også til
kommersielle aktører og til organisasjoner i frivillig sektor.
Medlemmene i de øvrige støttegruppene fikk god anledning til å møtes
for samtaler når de avholdt møter (medlems- og informasjonsmøter, minnearrangementer,
ved framleggelse av granskingsrapporter med mer). Det er
imidlertid vanskelig å dokumentere den uformelle kontakten som oppsto på
slike møter, og hvilken effekt den hadde. Støttegruppen etter Scandinavian
Star-brannen skriver på sin hjemmeside at det var uformelle og formelle
samlinger i gruppens kontorlokaler i Oslo, «hvor folk hadde mulighet til å
snakke om akkurat hva de selv ønsket. Mange berørte ringte også kontoret
for å holde seg oppdatert om utviklingen i de sakene vi arbeidet med»
(http://www.scandinavianstar.no).
Under intervjuene uttalte nøkkelpersonene i støttegruppene seg positivt
om samtale- og sorggrupper. Dette samsvarer med annen evaluering av sorggrupper.
I samarbeidsprosjektet sorg og omsorg oppga omtrent fire av fem
at de var fornøyde med den hjelpen og støtten de hadde fått i sorggruppen.
Nesten sju av ti mente at de i stor grad følte at sorggruppen hadde hjulpet
dem gjennom sorgen. Hele 93 prosent av respondentene svarte at de stor
grad ville anbefale andre sørgende å gå i sorggruppe. De som altså valgte
å være med i en sorggruppe, så dette i det store og det hele som en positiv
opplevelse (Thuen 1993: 16). Det sosiale klimaet ble vurdert som «meget
positivt og ivaretagende» (Thuen 1993: 18). Slike positive resultater finner
en også i undersøkelser av andre selvhjelpsgrupper, og tallene reflekterer at
det er de fornøyde som forblir medlemmer, mens de misfornøyde faller fra
(Hjemdal, Nilsen og Seim 1998).
Flere av våre informanter vektla imidlertid at ingen burde føle seg tvunget
til å gå inn i slike grupper.
65