Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

5 STøTTEgRuppENES VIRKSOMHET
utformingen av minnesmerket. Siden avdukingen av minnesmerket har
støttegruppen arbeidet videre for å bevare minnesmerket.
Det tredje tiltaket som Nasjonal støttegruppe gjennomførte, og som hadde
betydning for at medlemmene fikk kontakt med andre i samme situasjon, var
å ta initiativ til, og bidra til å organisere, reiser til ulykkesstedene i Thailand.
Alt i alt ble det arrangert to minneturer for de etterlatte (2.-8. mai og 3.-9.
oktober 2005). Støttegruppen tok dessuten initiativ til og organiserte to turer
for de overlevende (oktober 2005 og mars 2006). 20
Minnereisene for de etterlatte ble finansiert av Sosial- og helsedirektoratet,
mens turene for de overlevende bare unntaksvis ble støttet av direktoratet. Det
var 403 personer som ble invitert til å delta på de to turene for etterlatte, og
det var totalt 260 som deltok. Sammenliknet med tilsvarende arrangementer
i Danmark og Sverige, var norske myndigheter rause med å invitere og støtte
etterlatte. I Norge hadde en lagt seg på en fordelingsnøkkel på omkring ti etterlatte
– unntaksvis flere – per omkommen, mens det i Danmark var fem.
I forkant av hver av minnereisene til Thailand for de etterlatte organiserte
støttegruppen informasjonsmøter, der styret informerte om programmet for
deltakerne. Hensikten med møtene var å forberede deltakerne på situasjonen
i Thailand og hvilke reaksjoner som eventuelt kunne komme, og å informere
om nødvendige forberedelser til turen. For de overlevende var målet med
reisen å se igjen stedene for å bearbeide opplevelsene de hadde hatt under og
etter flodbølgekatastrofen.
I spørreundersøkelsen til medlemmene svarte 51 respondenter at minnereisen
hadde vært til hjelp for dem. Dette utgjorde litt over halvparten av
dem som besvarte spørsmålet. Av disse var det 44 personer som hadde vært
med på minnereisen og sju som ikke hadde deltatt. Disse sju svarte muligens
for familiemedlemmer som var med, siden spørsmålet åpnet for slikt.
På den første turen for overlevende var det 52 deltakere, stort sett familier,
med 32 voksne og 20 barn. På denne turen var det også med norsk
helsepersonell, to psykologer med barnefaglig kunnskap, en psykiater og en
psykiatrisk sykepleier.
Et forhold som medvirker til at en hendelse blir et traume og får påfølgende
skadevirkninger, er opplevelsen av ikke å ha hatt kontroll. For den enkeltes
psykiske tilstand blir det derfor viktig å gjenvinne kontroll over livet sitt. For
20 Turen for de overlevende kan også sees som en del av støttegruppens praktiske hjelp
og støtte. Imidlertid la spørreundersøkelsen ikke klart nok opp til å skille mellom disse
aktivitetstypene slik at vi behandler dem under ett.
63