Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

5 STøTTEgRuppENES VIRKSOMHET
Christiania hotell i Oslo etter brannen på Scandinavian Star, på Hotell Neptun
i Bergen etter Sleipner-ulykken, i Miljøhuset i Elverum etter togkollisjonen
på Åsta og på hotell Plaza i Oslo og Gardermoen lufthavn etter flodbølgekatastrofen.
Disse sentrene dekker mye av de sentrale behovene til etterlatte og
overlevende, og spiller antakelig en betydelig rolle for å bevare og styrke de
overlevendes og etterlattes tillit til at katastrofen håndteres på en riktig måte
(Weisæth 2004).
5.4 Kontakt med andre i samme situasjon
Det å etablere kontakt med andre i samme situasjon var den nest viktigste
grunnen til at medlemmene meldte seg inn i Nasjonal støttegruppe. Som
nevnt, svarte 42 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen at ønsket
om å møte andre i samme situasjon var en av grunnene til å melde seg inn.
Tre av tiltakene i Nasjonal støttegruppe kan sies å rette seg mot dette
behovet blant medlemmene.
For det første var støttegruppen med på å opprette Pårørendekontoret
i Phuket. Pårørendekontoret var et møtested der pårørende kunne snakke
om sorg, tap og traumer. Pårørendekontoret drev også med ulike former for
praktisk arbeid, men møtepunktfunksjonen var sentral. Kontoret er antakelig
det mest varige resultat som noen av støttegruppene har oppnådd med sitt
arbeid for å etablere et forum for sorgbearbeiding og gjensidig kontakt.
Nasjonal støttegruppe, myndighetene, Den norske Sjømannskirken og Det
norske Misjonsselskap gikk sammen om å drive kontoret. Sjømannskirken
hadde ansvar for økonomi og administrasjon. En representant fra styret i
Nasjonal støttegruppe ledet kontoret, som ble offisielt åpnet den 17. januar
2005 og drevet frem til 1. februar 2006. Gjennom Sjømannskirken var det
ansatt flere personer som arbeidet med berørte etter flodbølgekatastrofen. En
av de tilsatte kjente katastrofeområdet godt, og behersket det lokale språket,
slik at hun var til stor hjelp for å finne fram og være tolk for de pårørende
(intervju med Knut Pedersen; Lise Bang Ericsson; se også Sjømannskirkens
organ Bud og hilsen, nr. 1, 2005).
Kontoret bestod av 4 dobbeltværelser som vendte ut mot hagen i første
etasje. Lokalene var valgt med omtanke for at det skulle være mulig for de
besøkende å oppholde seg i rolige omgivelser utendørs. Det ble servert kaffe
og mat. Fire prester var tilgjengelige for de berørte. Også frivillige deltok i
61