Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

46
NKVTS-RappORT 1/2008
Åsta støttegruppen hadde utenlandske medlemmer, uten at spesielle interessekonflikter
kan knyttes til dette. 14
4.2.3 Kjønnsroller
I Nasjonal støttegruppe var kvinnene underrepresentert, både i interimsstyret
i den første fasen av gruppens virksomhet og etter at et ordinært valgt
styre kom på plass i september 2005. I interimsstyret var det fire kvinner
og fem menn, og seks menn som fungerte som varamedlemmer. Da det
den 10.09.2005 ble valgt et ordinært styre med åtte styremedlemmer og fire
varamedlemmer, var det bare to kvinner blant de ordinære medlemmene og
en blant varamedlemmene.
De fem største støttegruppene har i hvert fall i den innledende fasen vært
mannsdominerte og det var menn som var de første lederne. «Det var kun
et par tre ganger at det var andre kvinner der enn undertegnede,» sa en av
de få kvinnene som var med i ledelsen for en av støttegruppene. Bare ved
støttegruppen etter Mehamn-ulykken, som konstituerte seg i 2003, 21 år etter
ulykken, var det en kvinne som var initiativtaker og ble den første leder for
gruppen. Først i en senere fase har kvinner innehatt lederverv i de fem store
støttegruppene, slik som i Sleipner-støttegruppen.
Amerikansk forskning om hvordan ulike grupper mennesker berøres av
katastrofer har også vist en viss kjønnsspesifikk rollefordeling. Kvinner er
vanligvis underrepresentert i beredskapsstyrken, fra det tekniske personalet
via mediekontaktene til ledergrupper. Kvinners rolle i etterkant av katastrofer
er derimot og ofte tett knyttet til ubetalt arbeid, for eksempel opprydding og
sorgarbeid (Enarson & Morrow 1998).
4.2.4 generasjonsspesifikke behov
Et tredje skille mellom medlemmene i Nasjonal støttegruppe gikk mellom
ulike aldersgrupper. Det fantes blant annet behov for særegne arrangement
for ungdom. Styret arrangerte i samarbeid med Norges Idrettsforbund, Norges
Olympiske Komité en aktivitetshelg den 12.- og 13. mars 2005, der ungdom
mellom 12–20 år, som på en eller annen måte var rammet av flodbølgeka-
14 I denne sammenhengen kan det nevnes at erstatningsoppgjøret etter Estonia-forliset
skilte mellom baltiske og nordiske ofre, og det fantes ulike erstatningssummer for mennesker
i de samme kategoriene, alt ettersom hvilket statsborgerskap de hadde.