Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

4 ORgaNISERINg Og RESSuRSER
en støtteordning, slik at disse kunne få støtte til besøksreiser for å ta del i
sorgen sammen med gjenlevende familie. 13 Ordningen ble administrert av
International Organization for Migration (IOM) i Oslo. Gjennom denne
ordningen fikk 135 innvandrere hjelp til å reise til sitt hjemland for å lete
etter familiemedlemmer, delta i minneseremonier, ta vare på og hjelpe de
overlevende og bidra i katastrofearbeidet. Ordningen var tidsbegrenset fordi
den ikke skulle misbrukes til ferieopphold eller liknende. Det var innvandrere
fra alle nasjonaliteter som kunne søke om slik støtte, enten de var norske
statsborgere, hadde en permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse,
eller hadde oppholdt seg i Norge i mer enn tre år og oppfylte kriteriene for en
permanent oppholdstillatelse. Støtteordningen omfattet også en erstatningsordning
for mennesker som hadde reist spontant til hjemlandet sitt i forkant av
at prosjektet var kommet i stand. IOM oppgir på sin hjemmeside at omtrent
60 familier i Norge benyttet seg av reiseordningen. Dessuten kunne IOM tilby
informasjon om situasjonen i hjemlandet, hjelp med å ordne reisedokumenter
og logistisk hjelp med å organisere selve reisen (http://www.iom.no/; se også
Stige 2006; Moen 2007; Neumayer 2007; Sveaas 2007).
Flyktninger og innvandrere i Norge med opphav i katastroferegionen
fikk tilfredsstilt en del av sine behov gjennom andre organisasjoner enn
støttegruppen. Det var primært Tamilsk ressurssenter, Oslo kommune og de
enkelte bydelene i Oslo, samt en del Rogalandskommuner, som organiserte
støttearbeidet. Sosial- og helsedirektoratet finansierte en full stilling som
miljøarbeider med tilknytning til ressurssenteret i to måneder for å organisere
støttearbeid blant den tamilske befolkningen.
Nasjonal støttegruppe hadde, sett under ett, lite å tilby de av sine medlemmer
som hadde bakgrunn i katastrofeområdet. Reisetilbudene som støttegruppen
medvirket å få i stand, henvendte seg utelukkende til de etnisk norske etterlatte.
Ingen av minnearrangementene til støttegruppen var spesielt myntet
på de tamiler, acehnesere eller thailendere i Norge som hadde mistet familie,
slektninger eller venner i flodbølgekatastrofen. Støttegruppen ble først og
fremst en støttegruppe for etniske nordmenn.
Kielland-Fondet hadde mange engelske medlemmer, og Scandinavian
Star-støttegruppen hadde en rekke danske og andre statsborgere, og også
13 http://www.flomkatastrofen.no/minoriteter_i_norge/85.html
45