Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

44
NKVTS-RappORT 1/2008
katastrofeerfaringene. Det er også viktig å understreke at konflikten synes å
minske over tid.
4.2.2 Statsborgerskap og etnisitet
Også statsborgerskap og etnisitet var årsaker til visse interessemotsetninger
innad i Nasjonal støttegruppe. Den lokale befolkningen i Sørøst-Asia ble i
betydelig større grad rammet av flodbølgen enn nordmennene som var på
ferie i regionen. Mange tamiler og acehnesere som bor i Norge, eller norske
statsborgere med opphav i Sri Lanka eller regionen Aceh i Indonesia, mistet
familiemedlemmer, venner og bekjente. Det gikk hardt ut over enkelte familier.
For eksempel mistet en tamilsk familie, bosatt i Bremanger i Sogn og Fjordane,
17 familiemedlemmer i katastrofen (Firdaposten 4. januar 2005). Det er gjennomført
forskning om tamilers og acehneseres reaksjoner på katastrofen og
deres situasjon i etterkant av tsunamien.
Behovene til acehnesere, tamiler og andre med opphav i katastrofeområdet
og som var bosatt i Norge, skilte seg på mange måter betydelig fra de etnisk
norske etterlattes behov, selv om bearbeiding av sorg var like påtrengende.
Mennesker med opphav i katastroferegionen hadde i tillegg behov for å få
informasjon om situasjonen til og å hjelpe sine egne i Sørøst-Asia. «Dei Dei treng
treng
mat, medisin, vatn og klede, primært, men også ein stad å bu. Livsgrunnlaget
er rive opp. Fiskebåtane og alt utstyret er er heilt heilt øydelagt. øydelagt. Motorane, , garna.
Alt,» uttalte Mannivannan Mohanaranjah til Firdaposten (4. januar 2005). I
Sogn og Fjordane startet tamilene en innsamlingsaksjon. Bare i Førde samlet
den lokale tamilske minoriteten inn kr 207 000,-, dels på dørene, med bøsser
utenfor butikker, men også som gaver fra sentrale lokale bedrifter som Ewos,
BB Gruppen og Florø kommune (Firdaposten, 4. januar 2005).
Et annet viktig behov for mange av flyktningene og innvandrerne med
bakgrunn i katastroferegionen, var å reise til hjemlandene sine. Dette reiste
utfordringer både med hensyn til økonomi og til praktiske og formelle muligheter
til å reise tilbake knyttet til statsborgerskap, pass osv. Et problem de
også måtte ta stilling til var borgerkrigssituasjonen på Sri Lanka og i provinsen
Aceh, og om det var mulig å reise tilbake uten fare for livet.
I første omgang var det statsborgerskap som avgjorde om innvandrere
fikk reisestøtte til opphavsregionene sine eller ikke. Dersom de var etterlatte
etter norske statsborgere som hadde omkommet i Sørøst-Asia, ble reisestøtte
innvilget. For å hjelpe flyktninger og innvandrere som ikke var norske statsborgere,
men «hardt rammet av flodbølgekatastrofen», opprettet regjeringen