Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

4 ORgaNISERINg Og RESSuRSER
psykologiske oppfølgingen og det å vende tilbake til et normalt liv den mest
påtrengende oppgaven. Vi vil i denne sammenhengen henvise til en studie
utført av NKVTS om de psykiske reaksjonene hos mennesker som oppholdt
seg i katastrofeområdet (Lindegaard et al. 2007).
Hvordan var styrkeforholdene mellom overlevende og etterlatte ved de
øvrige støttegruppene? Fantes det liknende behovs- og interesseforskjeller
som i Nasjonal støttegruppe?
I Kielland-Fondet var det et flertall av etterlatte, og i Sleipner-gruppen
et flertall av overlevende (69 overlevende og 51 etterlatte). Det er mer usikkerhet
omkring hvilken kategori det var flest av i Scandinavian Star- og
Åsta-gruppene (Fiskerstrand 2002: 21). Spesielt tydelig ble en viss forskjell
mellom overlevende og etterlatte i støttegruppen etter Åsta-ulykken 2000.
Overlevende har i ettertid gitt uttrykk for at de fant situasjonen beklemmende.
Noen følte skyld ved eksponering for de etterlattes smerte og sorg (Thuen &
Singhammer 2003: 30).
I Åsta-støttegruppen oppsto det også visse behovs- og interesseforskjeller
mellom overlevende og etterlatte med hensyn til ansvarliggjøring av de skyldige.
Motparten i denne saken så forskjellene mellom etterlatte og overlevende og
konkluderte på følgende måte: «I etterkant så vi at en felles samling var galt.
Bitterheten fra de pårørende og deres behov overskygget de overlevendes behov.
De overlevende ble ydmyke, stille og tenkte kanskje at deres behov ikke var
noe i forhold til de etterlatte» (anonymisert intervju med NSB-representant,
sitert i Thuen & Singhammer 2003: 29). 12
På grunn av de relativt tydelige interesseforskjellene mellom etterlatte og
overlevende i Åsta-støttegruppen konkluderte forfatterne av evalueringen av
den helsefaglige oppfølgingen av togulykken på Åsta med at det vil være best
for den enkeltes helse om gruppene ble holdt fra hverandre.
Disse konklusjonene virker naturlige i etterkant av erfaringene fra Åstaulykken.
Sett i lys av erfaringene som har nedfelt seg i datamaterialet fra flere
støttegrupper mener vi likevel at det er viktig at en ikke overvurderer forskjellen
mellom etterlatte og overlevende. Som nevnt er det også noen som er både
etterlatte og overlevende. Det vil være effektivt å ha minst en felles samling
for de to undergruppene, dersom en ønsker å sørge for en rask formidling av
førstehåndsinformasjon fra de overlevende til de etterlatte. Det samme gjelder
når en ønsker å aktivisere de overlevende som et ledd i deres bearbeidelse av
12 Andre virksomhetsfelt, som for eksempel å få til et erstatningsoppgjør, framkaller etter
alt å dømme ikke like sterke interesseforskjeller mellom etterlatte og overlevende.
43