Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

4 ORgaNISERINg Og RESSuRSER
for disse instansene. Det som også var spesielt var at representantene som
møtte på «onsdagsmøtene» var ledere med beslutningsmyndighet, slik at
støttegruppen kunne få tilbakemeldinger om vedtak der og da. Sosial- og
helsedirektoratet uttalte at de betraktet arbeidet «ikke som komplisert, men
tidkrevende». Støttegruppen skrev i sitt infobrev nr. 1, 2005, at deres inntrykk
var «at det er stor vilje til å lytte til de ønsker Støttegruppen formidler».
Ved siden av representanter for Helse- og omsorgsdepartementet, møtte
også representanter for blant annet Nye Kripos, Politidirektoratet, Rikstrygdeverket,
Utenriksdepartementet, Norges Røde Kors og NKVTS.
En rekke temaer ble behandlet på møtene. I begynnelsen argumenterte
støttegruppen for at thailandske myndigheter skulle fortsette å lete etter savnede.
Videre skulle identifisering av likene påskyndes. Dernest var gruppen
opptatt av helsevesenets oppfølging av overlevende og etterlatte. Videre var
det viktig å sikre at den enkelte pårørende ble fulgt opp med henblikk på å få
kontakt med fastlege. Det ble åpnet gratis telefonlinjer der pårørende kunne
få informasjon om helsetjenester og dessuten en gratis telefonlinje der en fikk
opplysninger om forsikringsoppgjør.
Støttegruppen fikk også kontakt med politikere og embetsmenn på høyeste
hold. Blant disse var både statsminister, justisminister, utenriksminister, og
helse- og omsorgsminister.
4.2 Interesseforskjeller innad i støttegruppene
I Nasjonal støttegruppe fantes det flere undergrupper med ulike behov og
interesser ut fra:
• overlevende og etterlatte
• statsborgerskap og etnisitet
• kjønnsroller
• generasjonsspesifikke behov
I de øvrige støttegruppene, og til dels også i Nasjonal støttegruppe, har vi også
funnet skiller knyttet til følgende tre kriterier:
• personlige motsetninger
• ekspansjon og intensitet av virksomheten
•
medlemmer som kan sees som representanter for motparten
41