Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

4 ORgaNISERINg Og RESSuRSER
to første årene til drøyt en million kroner. Staten bidro også ved senere anledninger
med mindre beløp. Scandinavian Star-gruppen fikk til disposisjon
kontorlokaler og møtelokaler hos Røde Kors, og dessuten sekretærassistanse.
Det er usikkert om støttegruppen på et senere tidspunkt betalte husleie.
Sleipner-støttegruppen mottok, ifølge dens tidligere leder, kr 200 000,- til kr
250 000 i støtte fra Assuranceforeningen Skuld, samt kr 100 000,- fra Sosialdepartementet.
Støttegruppen igangsatte flere innsamlingsaksjoner til blant annet
søk etter savnede, lys på ulykkesskjæret og til minnestøtte. Disse midlene var
knyttet til konkret prosjektarbeid. Støttegruppen fikk senere refundert utgifter
for søk av savnede fra Helse- og Sosialdepartementet og Justisdepartementet.
I de seneste årene gjennomførte gruppen en innsamlingsaksjon for å gå til sak
mot Sjøfartsdirektoratet. Det kom inn kr 50 000,-, som ikke var tilstrekkelig
til å reise rettssak (intervju med leder Tove Følid).
Åsta-gruppens økonomiske og personellmessige ressurser er vanskelig å
dokumentere. Verken Sosial- og helsedirektoratet eller vi har lyktes med å få
opplysninger fra støttegruppen etter Åsta-ulykken. Evaluering av den helsefaglige
oppfølgingen etter ulykken som ble utført av Hemil-senteret ved Universitetet
i Bergen, oppgir at støttegruppen mottok kr 100 000,- i støtte fra forsikringsselskapet
Vesta, samt kr 100 000,- fra NSB (Thuen & Singhammer 2003: 14).
Dette beløpet er antakelig alt for lavt stipulert fordi en må legge til ressurser
som NSB brukte, blant annet til tre kollektive samlinger for etterlatte som fant
sted i løpet av det første året, og til avlønning av eksterne konsulenter.
Gruppen av etterlatte etter Mehamn-ulykken fikk bevilget omtrent kr
200 000,- for å drive støttegruppen. Dette skjedde i 2003, i forbindelse med
den tredje granskingen av ulykken. Det var utelukket at midlene kunne brukes
til å engasjere en advokat for å forberede søksmål. Da advokat Komnes på
vegne av støttegruppen i 2005 søkte om kr 40 000,- til juridisk bistand ble dette
avslått (Nordlys, 21.6.2005; korrespondanse Inger Luther og Karin Hovring
– Frank Meyer, 2006).
Utover den finansielle støtten, fikk støttegruppene i ulik grad organisatorisk
hjelp fra eksterne og profesjonelle organisasjoner. Nasjonal støttegruppe fikk
organisatorisk hjelp fra Norges Røde Kors. Kontorlokalene og sekretærassistanse
ble finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonal støttegruppe
og Den norske sjømannskirken samarbeidet om å drive Pårørendekontoret
i Phuket. Koordinatorstillingen for kontoret ble finansiert av Sosial- og helsedirektoratet.
Også fra privat hold og næringslivet har det til tider kommet
betydelige tilskudd.
3