Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

24
NKVTS-RappORT 1/2008
hva som hendte på disse møtene, utover det som sto i referatene. Kontakten
mellom lederen og styret på den ene siden og medlemmene på den andre
foregikk i stor grad gjennom telefon eller via e-post. Best – i faglig henseende
– var mulighetene for feltarbeid under en tur for de overlevende til Thailand,
der forskeren kunne overvære minneseremonier, føre samtaler med de berørte
og gjennomføre intervjuer med de ansatte ved Pårørendekontoret i Phuket.
2.5 Triangulering
Vi har brukt metodologisk triangulering for å belyse virksomheten til Nasjonal
støttegruppe. Materialet består av et sett kvantitativt datamateriale (250 svar fra
spørreundersøkelsen) og tre sett kvalitative data (13 intervjuer, 0,7 hyllemeter
arkivmateriale, og et feltarbeid i Thailand på to uker) som belyser identiske
eller overlappende deler av støttegruppens virksomhet.
Materialet som dokumenterer Nasjonal støttegruppe er langt mer omfattende
enn det innsamlede materialet fra de øvrige gruppene. Sleipner-forliset
er dekket med to intervjuer og en analyse av 0,3 hyllemeter arkivmateriale,
Åsta-ulykken med et intervju, Scandinavian Star med to intervjuer, Alexander
L. Kielland-kantringen med et intervju, og Mehamn- og Partnair-styrten samt
Estonia-forliset med et intervju hver. I tillegg kommer to intervjuer som ikke
er direkte relatert til en enkel ulykke. En oversikt over informantene finnes i
oversikten over datamateriale og litteratur bakerst i rapporten.
Videre er datamaterialet fra støttegruppene sett under ett overrepresentert
i forhold til materiale fra andre aktører, for eksempel myndighetene. Dette gir
et spesielt godt innblikk i støttegruppenes virksomhet – og spesielt aktiviteten
til Nasjonal støttegruppe -, men har den ulempen at rapporten kan helle mot
for ensidig å gjengi perspektiver og vurderinger som medlemmer – og spesielt
nøkkelpersoner – i de enkelte støttegruppene har presentert.