Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

18
NKVTS-RappORT 1/2008
motstanden oppsummerer Mathiesen i begrepene «utdefinering» og «inndefinering».
Mathiesens tese er at myndigheter primært vil søke å knytte
motmaktorganisering opp til eksisterende strukturer på en slik måte at det vil
fortone seg som ulønnsomt å stå i opposisjon. Dersom dette ikke lykkes vil
den motsatte strategi bli brukt, å utdefinere pressgruppen gjennom å fremstille
virksomheten som hensiktsløs, verdensfjern og rabulistisk (Mathiesen
1982). Mathiesens løsning er å foreslå en pressgruppestrategi basert på det
uferdige, at gruppen veksler mellom å være i konfrontasjon og dialog med
myndighetene, for slik å motvirke forsøkene på inndefinering og utdefinering
(Mathiesen 1971).
1.3.3 Spontane organisasjoner
En tredje relevant forskningstradisjon er den amerikanske katastrofeforskningen
og begrepet «emergent organizations». «Because of the crucial role organizations
play in emergencies, organizational response has been a key focus of disaster
research since the field began» (Thierney, Lindell & Perry 2001: 121). Begrepet
«emergent organizations» (spontane organisasjoner) går tilbake til et klassisk
arbeid fra 1970 der den amerikanske sosiologen Russel Dynes beskriver fire
ulike typer organisasjoner som kan tre fram i katastrofesituasjoner (Dynes
1970; Dynes 1998; jf. Barton 1988; Bates 1974). (1) Regulære organisasjoner
er organisasjoner som oppfyller sine vanlige oppgaver under en katastrofe, (2)
ekspanderende organisasjoner er organisasjoner som Røde Kors, som utvider
sitt regulære arbeid ved for eksempel å drive et mottak for husløse etter en
katastrofe. (3) overskridende (am. extending) organisasjoner er organisasjoner
som overskrider de rammene de vanligvis arbeider innenfor, (4) spontane (am.
emerging) organisasjoner kan være adhocgrupper av mennesker som har lite til
felles, bortsett fra at de er berørt av den samme katastrofen (Scanlon 1999).
Slike spontane organisasjoner oppstår i situasjoner med høy grad av fare,
risiko, uforutsigbarhet og mangel på informasjon (Thierney, Lindell & Perry
2001: 121). «Particularly in the first part of the emergency period, search and
rescue is typically unorganized and individualized, involving primarily those
uninjured in the impact area aided by incoming organizational personnel,
including policemen» (Kennedy 1970: 359).
Støttegruppene, slik de har oppstått i Norge, vil kunne betegnes som slike
spontane organisasjoner, og har mange felles trekk med selvhjelpsvirksomhet
slik vi har beskrevet ovenfor. Ifølge Quarantelli (1996) er det spesielt to momenter
som er særlig viktige for at slike grupper oppstår. For det første er det