Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

1 BaKgRuNN, pROBlEMSTIllINgER Og FORSKNINgSTRadISjONER
Det er tre grunner til utvidelsen av det opprinnelige mandatet. For det
første har tidligere forskning i Norge som har undersøkt flere støttegrupper
under ett, kommet fram til resultater av mer generell art (Fiskerstrand 2002).
Metodologisk sett er det logisk at de mer generelle trekkene vil komme
tydeligere fram når en retter blikket mot flere varianter av det samme sosiale
fenomenet. Gjennom komparasjon som metode (Ragin 1987; 1994), kan en
lettere se hva som er generelle trekk ved støttegrupper som samfunnsfenomen
og hva som er spesielle trekk ved den enkelte gruppe.
For det andre vil variasjonsbredden være interessant når en ikke bare er
ute etter gjennomsnittet, eller det som er mest sannsynlig, men også etter
typologisk variasjon. Formålet er å vise hvilke muligheter som fantes på ulike
tidspunkt og i ulike konstellasjoner.
For det tredje mener vi at det å systematisk sammenlikne støttegruppen
etter flodbølgekatastrofen med andre støttegrupper kan gi bedre mulighet for
analyse og vurderinger, og til å være relevant. I og med at støttegruppene har
oppstått på forskjellige tidspunkt, er de kommet i ulike faser. Som en relativt
nystartet organisasjon i sin første fase, vil Nasjonal støttegruppe med en viss
sannsynlighet gjennomgå den samme utviklingen som andre støttegrupper,
både de som fortsatt eksisterer (Scandinavian Star-, Sleipner- og Åsta-støttegruppen)
og de som er avviklet (Kielland-Fondet).
1.3 Forskningstradisjoner
Det er relativt lite forskning om skadeforebygging etter storulykker i Norge.
Dette kan virke overraskende i forhold til hvor avhengig Norge er av teknologi
som medfører store risikoer for storsamfunnet, og hvor enorme konsekvensene
er i etterkant av ulykkene.
Det finnes også lite forskning om støttegrupper i etterkant av katastrofer
internasjonalt og nasjonalt (Eyre 1998; Thuen & Carlsen 2003, Fiskerstrand
2002). Et viktig norsk forskningsbidrag er Sylvi Ramsli Fiskerstrands hovedoppgave
fra Universitetet i Bergen (Fiskerstrand 2002).
Av samfunnsvitenskapelige forskningstradisjoner er det først og fremst
forskning om selvhjelpsvirksomhet, om press- og interessegrupper og om
en støttegruppe for yrkesdykkere som mener seg skadet av arbeidet i offshorevirksomheten
i Nordsjøen.
15