Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter ...

•
•
•
14
NKVTS-RappORT 1/2008
Hva har Nasjonal støttegruppe ytt og betydd for sine medlemmer og
storsamfunnet?
Hvor går grensen for det Nasjonal støttegruppe kunne gjøre effektivt?
Bør myndighetene spille en aktiv rolle i opprettelsen av nye
støttegrupper i tilsvarende situasjoner?
Betydningen av denne typen forskning ble understreket i St.meld. nr. 37:
Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia og sentral krisehåndtering (2004–2005).
Meldingen påpeker at det er viktig å få kunnskapsbaserte erfaringer fra
arbeidet med flodbølgekatastrofen som et grunnlag for håndtering av eventuelle
fremtidige katastrofer. Det sies også at det er «av særlig betydning […]
å få mer kunnskap om hvordan en støttegruppe best mulig kan organiseres,
hvilke oppgaver som er viktige og hvilken virkning og betydning den har for
medlemmer, hjelpeprofesjoner og myndigheter» (St.meld. nr. 37: 43). Det
samme ønsket om forskningsbasert kunnskap er blitt framført av ledere av
flere andre støttegrupper etter katastrofer (Reme et al. 2003: 2304).
I forskningen har slike støttegrupper blitt vurdert på ulikt vis. En positiv
oppfatning går ut på at støttegrupper representerer legitime interesser overfor en
ansvarlig og myndighetene, at de bidrar til å rydde opp i uklare ansvarsforhold,
at de hjelper de etterlatte over sorgen og at de bidrar til å skjerpe samfunnssikkerheten.
Den motsatte oppfatningen går ut på at støttegrupper er fora for
klagende ofre uten problemløsingsagendaer (Borkmann 1999). Støttegrupper
sees i dette perspektivet som samlingssteder for mennesker som biter seg fast
i en offerrolle, og som ikke kommer seg videre i livet (Hodgkinson & Stewart
1991; jf Fiskerstrand 2002: 13–15).
For å øke generaliserbarheten av rapportens konklusjoner er problemstillingen
blitt utvidet i mer generell og komparativ retning. Vi har trukket inn erfaringer
fra beslektede støttegrupper som har oppstått ved tidligere katastrofer og storulykker.
Dette dreier seg om støttegruppene som oppsto i etterkant av Alexander
L. Kielland-kantringen, brannen på ferjen Scandinavian Star, grunnstøtingen
av hurtigbåten Sleipner og kollisjonen mellom to tog ved Åsta. 1
1 Vi har derimot ikke vært opptatt av støttegrupper som ikke har sitt opphav i en enkel,
tidsmessig begrenset hendelse. For eksempel støttegruppen som har oppstått rundt den såkalte
«Radarsaken», der veteraner i Forsvaret har organisert seg for å finne ut om et stort antall
krefttilfeller i deres rekker skyldes et tidligere arbeid med en spesiell type radarsystem. Radarsaken
er blitt undersøkt av journalistene Tone Vassbø og Frode Nielsen og omtalt i Dagbladet
15.-23., 26 og 27. juni, 3. og 5. juli 2006, 15. 16. 21. og 22. august, 17. og 18. september, 4.
oktober og 43. og 18. desember 2006. Et annet eksempel er Nordsjødykker Alliansen, som er