pdf-format - Kommunerevisoren

Les mer om: 

– Olavsfestdagene 

– Eierstrategi 

Kommunerevisoren 

NKRF Tidsskrift • Nr 5 • 2009 64. årgang 

www.nkrf.no

2 

F O R B U N D S L E D E R E N 

KOMMUNEREVISOREN 5/09 

… har ordet 

I lederen i Kommunerevisoren nummer 3/09 

omtalte jeg ”Rapport – Forskningsbasert evaluering 

av konkurranseutsetting av kommunale 

revisjonstjenester, samt kravet til at kontrollutvalgene 

skal ha eget sekretariat” datert 

19. januar 2009, utført av PwC og SINTEF på 

oppdrag fra Forskningsrådet. Min hovedinnvending 

var at rapportens konklusjoner var 

fattet på et for svakt metodisk grunnlag, og 

at den ikke ga svar på faktisk kvalitet på revisjonsarbeidet 

som gjøres i kommunene. I 

arbeidsgruppen som skal vurdere tiltak for å 

styrke kommunenes egenkontroll rettet også 

NKRF betydelig kritikk av rapportens metodiske 

grunnlag for å kunne gi de vurderinger 

og trekke de konklusjoner som var gjort. 

Arbeidsgruppen ba derfor førsteamanuensis 

dr. polit Signy Vabo, som er medlem av arbeidsgruppen, 

om å vurdere metodiske forhold 

ved rapporten. Den 29. april forelå det 

derfor en ny versjon av rapporten, som skal 

anses som den endelige fra prosjektet. Det er 

verdt å merke seg at prosjekteieren PwC sier 

at de har vurdert metodiske kommentarer og 

spørsmål fra Signy Vabo som relevante og 

svært nyttige. 

Det er videre verdt å merke seg at rapportens 

overskrift er endret fra ”Rapport – Forskningsbasert 

evaluering av konkurranseutsetting 

av kommunale revisjonstjenester, 

samt kravet til at kontrollutvalgene skal ha 

eget sekretariat” til ”Sluttrapport Evaluering 

av konkurranseutsetting av kommunale revisjonstjenester, 

samt kravet til at kontrollutvalgene 

skal ha eget sekretariat”, altså er ordet 

forskningsbasert er tatt ut i overskriften. 

Jeg støtter denne endringen, for det kunne vel 

vanskelig være grunnlag for å hevde at dette 

arbeidet var forskningsbasert. Det er imidlertid 

ikke omtalt, verken i forordet eller noe annet 

sted i rapporten, at dette er en ny versjon 

og den endelige rapporten. Dette burde etter 

min mening vært gjort kjent overfor leserne, 

og første rapport datert 19. januar burde vært 

kalt tilbake. 

NKRF var kritisk til rapportens bruk av kvalitetsbegrepet, 

og understreket at dette var et 

vanskelig begrep, særlig når det gjelder revisjonstjenester. 

Vi har understreket at det kan 

være betydelig forskjell på ”opplevd kvalitet” 

og ”dokumentert kvalitet”. Jeg synes derfor 

det er positivt at man i sluttrapporten bruker 

begrep som at ”respondenten opplever” 

og ”opplevd kvalitet”. Dette gir selvfølgelig et 

mye riktigere bilde enn å snakke om kvalitet 

generelt. 

Det er gjort en del endringer i sluttrapporten, 

og det er selvfølgelig positivt at metodekapittelet 

er gitt mer innhold. Når det er sagt så 

er jeg imidlertid fortsatt kritisk til en del av 

vurderingene og konklusjonene som rapporten 

gir, dette på bakgrunn av at det fortsatt er 

viktige metodiske innvendinger som ikke er 

hensyntatt i sluttrapporten. 

Det er også verdt å merke seg at det i rapportens 

nest siste avsnitt fortsatt står følgende 

hypotese; ”hvis forvaltningsrevisjonen hadde 

vært en del av administrasjonens internrevisjon 

kunne den i større grad inngått som 

et proaktivt styringsverktøy, og i større grad 

ivareta læringsaspektet”. Og da må jeg igjen 

spørre om forståelsen for hvordan systemet er 

ment å virke er tilstede, eller er dette et innspill 

om at det er veien videre for å gjøre revisjonsmandatet 

i kommunal sektor så likt revisjonsmandatet 

i privat sektor som mulig? 

Prosjektet i regi av Forskningsrådet er imidlertid 

ikke ferdig da det ytterligere skal være 

leveranse av fagartikler til aktuelle tidsskrifter 

og andre aktuelle formidlingsfora. Jeg ser 

fram til at disse kommer, og håper de vil bidra 

til å gi arbeidsgruppen om egenkontroll 

i KRD et enda bedre grunnlag til å kunne gi 

sine forslag til tiltak. 

Per Olav Nilsen 

styreleder

25 år siden . . . 

Av Torbjørn Olsen 

Det var i mai 1984 den såkalte ”Vaksdalsaken” dukket opp i 

”Kommunerevisoren” for første gang. Revisjonssjef Willy Gustafson 

hadde i et brev til forbundet informert om at Vaksdal 

kommune ble revidert av privat revisor, noe som var i strid med 

kommuneloven. - Saken var til behandling i Kommunaldepartementet 

og forbundsstyret vedtok ikke å ville ta noe initiativ i 

saken foreløpig, men ha den til observasjon. 

Årets kursserie i NKRF-regi inneholdt tre emner: 

1. Prinsipper for god intern kontroll v/statsautorisert revisor 

Randi Jørgensen Aamot. 

2. Eksempler på misligheter og underslag v/jurist og tidligere 

fylkesrevisor Johs. Kvaal Grepstad. 

3. Utvidet forvaltningsrevisjon v/siviløkonom/prosjektleder Øystein 

Haukeland, Oslo kommunerevisjon. 

Referent for ”Kommunerevisoren” fra kurset på Rondane Høyfjellshotell 

var distriktsrevisor Anders Sognnes. Han hadde følgende 

på hjertet: 

”Kurskomiteen sitt opplegg for gruppearbeid vil eg karakterisere 

som sers vellukka. Hotellet var som nemnt av første 

klasse. Noko som – kombinert med Kvangardsnes si suverene 

leiing av festmiddagen – gjorde ein vanleg onsdag 

kveld til ei minnerik stund. Prikken over i-en er som kjent 

vesentleg. Med tanke på den uformelle kommunikasjonen 

mellom kursdeltakarane bør ordninga med så å seie faste 

plassar ved bordet under dei vanlege matyktene aktivt motarbeidast 

neste gong. – Summen av det heile er at NKRF 

sine kurs er slik at ein straks gler seg til det neste. Dette som 

ekstramelding til kollegaer som endå ikkje ”har hatt tid” til 

å delta. De går glipp av noko folkens! 

På en konferanse i regi av Troms Kommunerevisorlag var økonomikonsulenten 

ved Troms Fylkesmannsembete, Roland Furst, 

invitert som foredragsholder. – Han framholdt noe som deltakende 

revisorer likte svært godt å høre, nemlig at ”revisorene 

er ofte de best skolerte på økonomiområdet og de som har 

den beste oversikt over den økonomiske situasjonen i kommunen.” 

I Telemark hadde medlemmene i foreningen satt i gang et samarbeid 

for å få utarbeidet revisjonsplaner. Medlemmene var 

inndelt i grupper som har sine spesielle områder å utarbeide 

planer for. – På årsmøtet ble det gitt en orientering fra gruppene 

om arbeidet. Etter en gruppediskusjon var det enighet om 

at samarbeidet var verdifullt og burde fortsette. 

I Sør-Trøndelag ble Inge Storås valgt til ny leder i fylkesforeningen 

etter Terje Hovind. I Hedmark ble Svein Hanssen gjenvalgt 

som leder. 

I N N H O L D 

Forbundslederen har ordet ................................... 2 

Kommunerevisoren for 25 år siden ................ 3 

Gjennomgang av Stiftelsen Olavsfestdagene 

av Magnar Andersen, 

forvaltningsrevisor Trondheim kommunerevisjon ..................... 4 

Eierstrategier i norske kommuner 

av Maya Twedt Berli, ordfører i Vegårshei kommune .............. 9 

Kursannonse .................................................................. 11 

Hva skjer ........................................................................... 12 

Stiftelsestilsynet aktivt organ 

å forholde seg til 

av Trond Rønning, Hedmark Revisjon IKS ................................ 17 

Bestillerrollen 

av Kjell Tore Wirum, sekretariatsleder 

Kontrollutvalgssekretariat Nordmøre ........................................ 19 

Nytt om navn 

Et lite stykke Norge ................................................. 23 

Forsidebilde: 

Olavskilden, pilgrimenes hellige kilde 

ved Nidarosdomen 

Dette er en ekte grunnvannskilde som ligger ved Nidelva 

og er knyttet til historien om Olav den Hellige. Vannet 

er klart og rent og smaker godt, og noen tillegger det en 

legende kraft. 

Foto: NKRF Redaksjonskomiteen 


3

Bakgrunn 

Stiftelsen ble etablert for å arrangere Olavsfestdagene, 

en kirke- og kulturfestival som 

arrangeres rundt Olsok i Trondheim. Rett før 

festivalen 2008 skulle planlegges hadde stiftelsen 

vært igjennom en prosess rundt tidligere 

direktørs avgang. Bakgrunnen for dette 

var at direktøren, som var inne i sin andre 

åremålsperiode, sommeren 2007 fikk beskjed 

om at det ikke var aktuelt å forlenge åremålet 

og at stillingen derfor ville bli utlyst. 

Direktøren valgte å gå av i desember 2007, 

før åremålsperioden gikk ut. På grunn av situasjonen 

som oppstod ble det for 2008 etablert 

en midlertidig intern todelt ledelse, en 

kunstnerisk leder i 100 prosent stilling og en 

administrativ leder i 50 prosentstilling, som 

begge var kjent med festivalen. 

Ny direktør skulle ikke tiltre før etter at 

2008-arrangementet var over. Alt så vel og 

bra ut på økonomiområdet frem til ny direktør 

tiltrådte. 

Rekordunderskuddet Etter at ny direktør tiltrådte, 

ble det klart at stif- 

kom derfor som en 

telsen stod overfor betyde- 

stor overraskelse på lige økonomiske proble- 

alle berørte parter, mer. Den nye direktøren 

oppdager at mens reg- 

både styret, ledelsen 

ningene strømmer inn, er 

og staben. 

kontoen for utbetaling til 

leverandører brukt opp. 

Direktøren oppdaget fort at situasjonen var 

kritisk og at stiftelsen hadde pådratt seg et 

betydelig underskudd. 

4 

F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N 


Av Magnar Andersen, 

forvaltningsrevisor 

Trondheim 

kommunerevisjon 

Rekordstort underskudd 

I september 2008 ble det klart at underskudd 


Gjennomgang av 

Stiftelsen Olavsfestdagene 

Trondheim kommunerevisjon har vært revisor for Stiftelsen Olavsfestdagene siden stiftelsen 

ble opprettet i 1993. I 2008 stod stiftelsen i fare for å gå konkurs, og som stiftelsens revisor ble 

vi derfor kontaktet av styret med forespørsel om vi kunne foreta en gjennomgang av hva som 

hadde skjedd i 2008. 

lå an til å bli nærmere syv millioner kroner. 

Dette tilsvarte omtrent en fjerdedel av stiftelsens 

driftsbudsjett. Underskuddet kom på 

topp av at man året før fikk et mindre underskudd 

som bidro til at de ved inngangen 

til 2008 hadde negativ egenkapital. Styret 

hadde derfor gitt føringer til den midlertidige 

festivalledelsen om at de skulle planlegge 

årets festival slik at man fikk et overskudd 

på minst én million kroner. Like etter festivalen 

var over i 2008 ble den oppsummert som 

kunstnerisk vellykket og med ny publikumsrekord. 

Alle trudde at man hadde styrt mot et 

overskudd. Rekordunderskuddet kom derfor 

som en stor overraskelse på alle berørte parter, 

både styret, ledelsen og staben. 

Revisjonen blir kontaktet 

Da underskuddet var en realitet, henvendte 

styret seg til revisjonen med forespørsel om 

å undersøke forholdene nærmere. Styret ønsket 

en nærmere gjennomgang av stiftelsens 

økonomiske ressursbruk og hva som sviktet i 

økonomistyring og ledelse. Oppdraget omfattet 

både regnskaps- og styringsmessige p roblemstillinger, 

og ble derfor definert innenfor 

rammene til en avtalt kontrollhandling, men 

der vi kunne anvende forvaltningsrevisjonsmetodikken 

i gjennomføringen av undersøkelsen. 

Politisk aksept 

I Trondheim fikk situasjonen til stiftelsen 

stor oppmerksomhet både fra media og fra 

politisk hold. Trondheim kommune, som var 

en av stifterne, hadde tradisjon med at varaordføreren 

satt i styret for Stiftelsen Olavsfestdagene. 

Det forhold at Trondheim om sommeren 

først livner til rundt Olavsfestdagene, 

medførte at det fra flere hold ble betraktet 

som en tragedie om Stiftelsen Olavsfestdagene 

skulle gå konkurs. Fra politisk hold ble det 

derfor uttrykt stor velvilje for å berge stiftelsen, 

og det ble gitt aksept på at vi som stiftelsens 

revisor kunne bidra med gjennomgang 

av årsakene til årets underskudd. 

På grunn av den økonomiske situasjonen ble 

det med ordføreren og kontrollutvalgslederen 

avklart at oppdraget kunnee utføres vederlagsfritt. 

Oppdraget var også av en slik karakter 

at dette måtte gjennomføres i løpet av 

et par måneder. To regnskapsrevisorer og tre 

forvaltningsrevisorer ble derfor koblet på oppdraget, 

med undertegnede som prosjektleder. 

Akkordforhandlingene 

Størrelsen på underskuddet medførte at verken 

stat, fylke eller kommune kunne gå direkte 

inn å hjelpe stiftelsen økonomisk. Fra 

den politiske ledelsen i kommunen ble det 

sagt at man ikke dekte slike underskudd av 

prinsipp, og at stiftelsen selv måtte rydde opp 

i det økonomiske utføret. Det ble tidlig klart 

at eneste løsning for å unngå konkurs var å få 

til en akkordløsning med kreditorene. En forretningsadvokat 

ble koblet på saken og prosessen 

med akkordløsning pågikk parallelt 

med vårt oppdrag. Denne prosessen viste seg 

å være vanskeligere enn først antatt, og det 

var lenge usikkerhet på om det lot seg gjøre 

å få til en frivillig akkordløsning. Konkursfaren 

var derfor overhengene, noe som også 

påvirket vårt prosjektarbeid. Regnskapsrevisorene 

i revisjonsteamet ble også engasjert 

i arbeidet med akkordløsningen. De måtte 

blant annet bistå i kvalitetssikringen av det 

regnskapet som skulle legges til grunn.

Prosjektets problemstillinger og 

kriterier 

Problemstillingene for prosjektet ble avgrenset 

til å kartlegge hvilke arrangementmessige 

styringsforhold som bidro til underskuddet. I 

dette lå det en kartlegging av hvilke kostnader 

og inntekter som bidro til underskuddet, 

om underskuddet var knyttet til bestemte arrangementer 

og om det var bestemte tekniske 

eller arenamessige valg som førte til underskuddet. 

Det ble stilt spørsmål om hvordan 

økonomistyringen og ledelsen for stiftelsen 

fungerte i 2008. 

I mandatet for revisjonens oppdrag ble det i 

tillegg avklart at undersøkelsen også skulle 

omfatte en gjennomgang av styrets egen rolle, 

dette som en del av ledelsesgjennomgangen. 

Dette var en forutsetning fra vår side for 

å kunne ta oppdraget. Vi gjorde det klart at 

oppdraget ikke kunne omfatte en gjennomgang 

av revisors rolle, da vi er stiftelsens revisor. 

I vedtektene for Olavsfestdagene fremkom 

det blant annet at styret er stiftelsens øverste 

organ og at det er styrets oppgave å vedta 

budsjett, ha det overordnede økonomiske og 

driftsmessige ansvar for stiftelsen og påse at 

økonomi og kontraktsforpliktelser er gjenstand 

for betryggende kontroll. Videre er det 

styrets oppgave å tilsette daglig leder eller 

direktør for Olavsfestdagene, samt ansatte i 

fast stillinger. De enkelte stillingsinstruksene 

står derfor sentralt som kriterier for å vurdere 

de styringsmessige utfordringene knyttet til 

2008-festivalen. Men også lover og forskrifter, 

anerkjente prinsipper for styring og kontroll, 

og føringer gitt fra det offentlige i forbindelse 

med tilskuddene vil være kilder for vurderingskriterier. 

Metodiske utfordringer 

Som nevnt foran ble undersøkelsen bestilt 

som en avtalt kontrollhandling, der alminnelig 

forvaltningsrevisjonsmetodikk skulle 

anvendes i gjennomføringen. Metodisk er 

undersøkelsen basert på tilgjengelige dokumenter 

og sakspapirer fra stiftelsen, styrepapirer 

for perioden 2007 og 2008, inngåtte 

kontrakter for 2008, tilgjengelig statistikk 

fra Olavsfestdagene, regnskap og intervjuer. 

Totalt omfatter undersøkelsen 26 intervjuer 

som både inkluderer nåværende og tidligere 

ledelse i Olavsfestdagene, faste ansatte, styret, 

eksterne prosjektmedarbeidere, engasjerte 

kunstnere og leverandører. 

Det ble gjennomført en egen regnskapsana- 

lyse for 2008-festivalen, med bilagskontroll 

for enkelte prosjekter. 

Situasjonen med konkurstrusselen hengende 

over seg, medførte enkelte metodiske utfordringer 

i datainnsamlingen. For alle parter 

var situasjonen både følsomt og vanskelig. 

Festivalen var sammensatt av mange enkeltprosjekter. 

Vi kunne ikke se bort fra at 

enkeltmedarbeidere ville ha interesse av å 

fremstille egne prosjekter på en mer positiv 

måte enn festivalen for øvrig. Typiske påstander 

var at underskuddet ikke skyldtes egne 

prosjekter. Når underskudd fremkom i regnskapet 

ble det argumentert med feilføringer 

eller at det fremsatte kostnadsoppsettet ikke 

samsvarte med eget budsjett. Det ble hevdet 

at noe kunne være feilført for at bestemte 

prosjekter skulle komme godt ut i regnskapet. 

Revisjonsteamet mottok også flere tips 

som måtte sjekkes ut. Metodisk har vi derfor 

måtte sjekke datagrunnlaget opp mot flere 

kilder, dette gjelder også kvalitetssikring av 

regnskapsdata på prosjektnivå. Metodisk datatriangulering 

ble derfor anvendt i utstrakt 

grad. 

Noen av funnene etter 

gjennomgangen: 

1. Arrangementsmessige faktorer 

For styret var det viktig å få svar på hvilke 

arrangementsmessige faktorer som bidro til 

underskuddet. Men regnskapet var ikke organisert 

med tanke på analyseformål, noe som 

satte visse begrensninger for hvilke type analyser 

som kunne gjøres. Det var heller ingen 

logisk sammenheng mellom regnskap og 

budsjett. Tross dette viste gjennomgangen at 

det var tre faktorer som pekte seg ut som sentrale 

forklaringsfaktorer for underskuddet: 

• festivalens omfang og lengde 

• 

• 

manglende budsjettering av tekniske kost- 

nader, arenakostnader med mer 

mange kostbare egenproduksjoner 

Festivalens omfang og lengde 

Etter vår vurdering ble festivalens omfang og 

lengde et problem for 2008-arrangementet. 

Den varte i 13 dager, opptil 4 dager mer det 

som tidligere har vært vanlig. Antall arrangementer 

økte med 35 prosent, mens publikumsoppslutningen 

ikke økte i samme takt. 

Billettsalget gikk betydelig ned den siste uken 

av festivalen. Beregninger viser at mens forventet 

publikumsoppslutning sviktet med 

3 prosent den først uka, var den tilsvarende 

svikten på 31 prosent den siste uka av festivalen. 

Manglende budsjettering av tekniske kostnader, 

arenakostnader med mer 

I gjennomgangen av budsjett og regnskap 

ble det avdekket flere budsjettekniske feil, og 

det aggregerte totalbudsjettet var ufullstendige. 

Spesielt gjaldt dette tekniske kostnader og 

arenakostnader som var betydelig undervurdert 

i planleggingen av festivalen. Den største 

enkeltfeilen var knyttet til arenakostnader på 

2,1 millioner kroner som ikke ble fanget opp 

i det aggregerte totalbudsjettet på grunn av 

kommunikasjonssvikt. 

Arrangementet var også lagt opp med for 

mange teknisk kompliserte egenproduksjoner, 

spesielt gjaldt dette de arrangementene 

som var lagt til Nidaros- 

domen. Disse ble ikke godt 

nok budsjettmessig kvalitetssikret. 

Budsjettene inneholdt også 

rene budsjettekniske feil 

som førte til at man planla 

med mer inntekter enn det 

man hadde. Spesielt er dette 

knyttet til håndtering av 

sponsor/barteravtaler. 

Situasjonen med 

konkurstrusselen 

hengende over 

seg, medførte enkelte 

metodiske 

utford ringer i datainnsamlingen. 

Mange kostbare egenproduksjoner 

2008-festivalen var planlagt med flere egenproduksjoner 

enn tidligere festivaler, noe 

som innebar en viss risiko. Spesielt gjaldt 

dette oppsetningen av Eystein-operaen utenfor 

Nidarosdomen som ble betydelig dyrere 

enn planlagt. Resultatsvikten for dette arrangementet 

alene ble på minus 759.000 kroner. 

Denne oppsetningen inneholdt store utfordringer 

med hensyn til tekniske løsninger for 

lyd og lys, spesielt ble kostnadene til lyssetting 

betydelig undervurdert i planleggingen. 

2. Sviktende økonomistyring 

Folk innenfor bransjen hevdet at det å drive 

med festivalaktivitet er det samme som 

å drive på med risikosport. Risikosporten er 

først og fremst knyttet til publikumsoppslutningen 

som er uforutsigbart. Men Olavsfestdagene 

hadde ikke opplevd spesiell publikumsvikt 

i 2008. Når festivalen likevel fikk et 

underskudd på 7 millioner kroner, tilsa dette 

at kostnadssiden hadde vært ute av kontroll. 

Spørsmålet vi måtte finne et svar på var derfor 

hva som sviktet i økonomistyringen. Etter 

gjennomgangen pekte vi blant annet på 

følgende forhold: 

• Ledelsen manglet økonomisk oversikt 

• Uklare roller i budsjettarbeidet 

Forts. side 6 


5

6 

• Mangel på gode planleggings- og budsjetteringsrutiner 

Ledelsen manglet økonomisk oversikt 

Ingen i ledelsen hadde sørget for å skaffe seg 

full økonomisk oversikt. Typisk i gjennomgangen 

var at administrativ leder hadde forutsatt 

at kunstnerisk leder hadde kontroll på 

arrangementsbudsjettet, mens kunstnerisk 

leder forutsatte at administrativ leder hadde 

oversikten. 

Ledelsen manglet også en fastsatt struktur 

for rapportering av økonomisk informasjon. 

Man har riktignok beskrevne 

økonomirutiner, men 

disse ble ikke fulgt. Stiftelsen 

hadde ikke innarbeidet 

et system for kontraktshåndtering 

av de tekniske 

bestillingene. Dette er bestillinger 

som har vært håndtert individuelt 

og som ikke var samlet ett sted. Det har derfor 

ikke eksistert noen samlet oversikt over disse 

bestillingene. System for avviksrapportering 

var også fraværende. Heller ikke stabsmøtene 

ble brukt som verktøy for å oppdatere hverandre 

på økonomiområdet. 

Ingen i ledelsen 

hadde sørget for 

å skaffe seg full 

økonomisk oversikt. 

Forts. fra side 5 

Uklare roller i budsjettarbeidet 

Rollene til de ulike personene i ledelsen for 

festivalen var uklare med hensyn til økonomi. 

I vår gjennomgangen ble det gitt forskjellige 

forklaringer på egen og andres rolle med 

hensyn til ansvar for økonomioppfølging. 

Dette gjaldt både i forhold til ulike ansvarsnivåer 

og fagområder, noe som vi mener bidro 

til å pulverisere det økonomiske ansvaret. 


Mangel på gode planleggings- og budsjetteringsrutiner 

Festivalen manglet gode rutiner rundt planlegging 

og budsjettering. Misforståelser og 

mangel på kommunikasjon medførte at bestemte 

kostnader ikke ble tatt med i endelig 

budsjett. Det var heller ingen klar sammenheng 

mellom de ulike underbudsjettene og 

totalbudsjettet. 

I tillegg peker vi i rapporten på at det var 

manglende dokumentasjon av innholdet i 

budsjettet og manglende sammenheng mellom 

regnskapsstruktur og budsjettsstruktur. 

Lov om offentlige anskaffelser var heller ikke 

blitt fulgt. 

3. Hva sviktet i ledelsen av festivalen? 

For 2008-festivalen valgte styret å etablere 

en todelt ledelse, en administrativ leder i 

50 prosent stilling og en kunstnerisk leder i 

100 prosent stilling. Kunstnerisk leder hadde 

lang erfaring fra staben, mens administrativ 

leder tidligere hadde vært engasjert av 

Olavsfestdagene for å utføre avgrensede administrative 

oppgaver. Ingen i den nye ledelsen 

satt med tilstekkelig styringsinformasjon 

over festivalens ulike kostnadselementer da 

de ble engasjert. De hadde heller ikke formell 

økonomikompetanse. Mangel på økonomikompetanse 

ble kompensert ved å engasjere 

en økonomirådgiver i 20 prosent stilling. 

Styret inngikk en arbeidsavtale med begge 

lederne. Administrativ leder skulle ha personalansvar, 

utøve økonomiledelse og -styring 

og ha det samlede budsjettansvar. Kunstnerisk 

leder skulle fremme forslag til kunstnerisk 

profil, utarbeide forslag til program og 

arrangementbudsjett, og utarbeide et koor- 

Foto: Olavsfestdagene 

dinert programoppsett med tilhørende budsjett. 

Styrets intensjon var også at arbeidsutvalget 

i styret skulle ha en rolle med ekstra 

oppfølging av 2008-festivalen. Begge lederne 

ble sidestilt som ledere, men med ulike ansvarsområder. 

Utfordringer knyttet til todelte 

ledelsen 

I gjennomgangen av ledelsen peker vi i revisjonsrapporten 

på at ledelsen av festivalen 

sviktet blant annet fordi: 

• økonomiledelse ble ikke prioritert tilstrekkelig 

• budsjettarbeidet ble ikke fulgt opp helt 

inn til festivalstart 

• det var uklarheter i den delte ledelsen mht 

økonomiansvar og roller 

Økonomiledelse ble ikke prioritert 

tilstrekkelig 

Spesielt gjaldt dette for administrativ leder 

som isteden for økonomiledelse valgte å prioritere 

arbeidet med administrative gjøremål 

som å rydde i rutinene på personalområdet. 

Det hører også med til historien at det oppstod 

betydelige interne konflikter mellom flere 

ansatte i staben og kunstnerisk leder som 

administrativ leder brukte mye tid og energi 

på. I forbindelse med konfliktene ble det gjort 

endringer i de enkeltes ansvarsområder. 

Budsjettarbeidet ble ikke fulgt opp helt inn 

til festivalstart 

I den delte ledelsen var det ulik forståelse om 

hvem som skulle ha ansvar for hva i oppfølgingen 

på økonomiområdet. Kunstnerisk 

leders forståelse var at han ikke hadde noe 

økonomiansvar selv om det var kunstnerisk 

leder som skulle utarbeidet programoppsett 

og arrangementsbudsjett til styremøtene. 

Dette budsjettet ble behandlet i aprilmøtet. 

Samtidig viser gjennomgangen at kunstnerisk 

leder ved flere anledninger i ettertid tok 

beslutninger som hadde økonomiske implikasjoner, 

uten at dette ble oppdatert i arrangementsbudsjettet. 

Kunstnerisk leder antok 

at administrativ leder og økonomirådgiver 

videreførte dette arbeidet. I rapporten konkluderer 

vi derfor med at kunstnerisk leder 

slapp budsjettarbeidet for tidlig. 

Det var uklarheter i den delte ledelsen mht 

økonomiansvar og roller 

Ingen i den todelte ledelse skaffet seg en samlet 

oversikt over stiftelsens økonomiske forpliktelser. 

Det var heller ikke etablert tilstrekkelige 

kommunikasjonsrutiner i ledelsen

som sikret at informasjon om overskridelser 

ved budsjettet ble fanget opp. Gjennomgangen 

viser også at kommunikasjonsflyt generelt 

var mangelfull intern i ledelsen, og mellom 

ledelsen og staben. Det eksisterte derfor 

ulik forståelse av roller og ansvarsforhold i 

ledelsen og i staben. 

Styrets rolle 

Det er styret som har det overordnede økonomiske 

ansvar for stiftelsen, og som skal 

påse at økonomi og kontraktsforpliktelser 

er gjenstand for betryggende kontroll. Styret 

skal også vedta stiftelsens budsjett og ha ansvar 

for å ansette direktør og fast stab. Dette 

er nedfelt i stiftelsens vedtekter. 

Gjennomgangen av styrets arbeid er basert 

på styreprotokoller, e-post og intervju. Denne 

viste at styret hadde etterspurt økonomisk 

informasjon i stor utstrekning, men uten at 

ledelsen hadde vært i stand til å gi tilstrekkelige 

svar. Samtidig viste protokollene at styret 

ga få styringssignaler i form av formelle 

vedtak. 

Styret behandlet også budsjettet i flere omganger 

fordi de ikke var helt tilfreds med det 

presenterte budsjettet. De vedtok et resultatkrav 

på én millioner kroner i overskudd, men 

det ble aldri formelt fattet et budsjettvedtak 

for 2008-festivalen. 

Vi mener også at styret undervurderte risikoen 

ved overgang til en todelte ledelse. De var 

godt kjent med at tidligere direktør var den 

eneste som hadde en helhetlig økonomisk 

oversikt over festivalen. De var også kjent med 

at den øvrige organisasjonsbyggingen rundt 

administrasjons- og økonomifunksjoner var 

generelt svakt utviklet. Styret la imidlertid til 

grunn at den todelte ledelsen skulle kontrollere 

hverandre, men dette viste seg i praksis 

å ikke fungere. Det ble heller ikke tatt med 

en klausul i avslutningsavtalen til tidligere 

direktør som sikret kompetanseoverføring. 

Rapportens konklusjon 

I rapporten konkluderer vi med at hovedårsaken 

til underskuddet var at den todelte 

ledelsen manglet oversikt over økonomien, 

både før og under festivalen. Festivalen ble 

mye større enn først forutsatt fra styret. Festivalen 

varte lengre enn i tidligere år og antall 

arrangementer økte betydelig. Arrangementer 

ble også mer teknisk komplisert på grunn 

av egenproduksjoner i og rundt Nidarosdomen. 

Disse kostnadene ble undervurdert og 

til dels glemt i budsjettarbeidet. Det var heller 

ikke etablert rutiner for å kvalitetssikre disse 

kostnadene. Svært få leverandørkontrakter 

var inngått i en tidlig fase av planleggingen 

og mange bestillinger bærer preg av ad-hoc 

løsninger. 

Budsjettet hadde en rekke feil og mangler, 

noe som innebar at inntekter ble budsjettert 

for høyt, samtidig som kostnader knyttet til 

ulike prosjekter falt utenfor. Budsjettet ble 

derfor ufullstendig. 

I rapporten konkluderer vi videre med at styret 

har det formelle ansvaret for årets underskudd, 

men at den todelte ledelse også må ta 

ansvar for underskuddet, først og fremst på 

grunn av manglende økonomisk oversikt og 

styring av virksomheten. Ufullstendige budsjetter 

og mangelfulle kontrollrutiner førte 

til at ledelsen ikke var i stand til å ivareta det 

ansvar som ligger i ledelsesfunksjonen. 

Det fremkommer ikke noe i undersøkelsen 

som tyder på at styret eller ledelsen var kjent 

med underskuddet før etter at festivalen var 

over. 

Fakta om Stiftelsen Olavsfestdagene 

Behandlingen av rapporten 

Styret fikk rapporten på høring og tok rapporten 

til orientering. Rapporten ble behandlet 

på et eget styremøte 3. desember 2008, 

hvorpå hele styret valgte å fratre. En egen 

pressekonferanse ble avholdt etter styremøtet. 

Rapporten ble etter dette omtalt i både 

Adressa og i NRK Trøndelag. 

Man kom også til en avklaring med kreditorene. 

Akkordløsningen ble godtatt av samtlige 

kreditorer. Sør-Trøndelag fylkeskommune 

og Trondheim kommune ga hver 500.000 

kr i bidrag som en del av akkordløsningen. 

Dette var nødvendig for å få etablert en positiv 

egenkapital i stiftelsen. Festivalen slapp 

dermed å gå veien om skifteretten og fikk 

dermed beholde statusen som Knutepunktfestival. 

Det nye styret valgte for 2009 å korte 

ned arrangement til åtte dager. 

Rapporten ble behandlet som politisk orientering 

i formannskapet og kontrollkomiteen 

i Trondheim kommune. 

Rapporten er i sin helhet lagt ut på Trondheim 

kommunerevisjons hjemmeside: 

www.trondheim.kommune.no/revisjon. 

Olavsfestdagene er en kirke- og kulturfestival som går av stabelen 

hvert år rundt Olsok, 29. juli i Trondheim. Festivalen varer en drøy uke 

og består av mer enn 150 arrangementer, fordelt på konserter, utekonserter, 

utstillinger, gudstjenester, kurs, mesterklasser, pilegrimsvandringer, 

foredrag, historisk marked og barneaktiviteter. Olavsfestdagene 

foregår på flere steder i Trondheim, men hovedarenaene er Nidarosdomen 

og Erkebispegården. 

Bakgrunnen for Olsok- feiringen er at Olav Haraldsson falt i slaget på 

Stiklestad i 1030 og deretter begravd ved Nidelva. Det ble bygget en 

Olavskirke ved gravstedet. Det ble deretter opplevde undere ved Olavs 

levninger, han ble gjenstand for helgendyrkelse og det kom pilegrimmere 

fra hele Europa til Olavsmessen i Nidarosdomen. Ett av formålene 

med Olavsfestdagene er å viderefører denne tradisjon. I moderne tid 

startet dette opp i 1962 gjennom etableringen av det som den gang het 

Olavsdagene. Dette ble senere utvidet til en folkefest med et tett program 

i og rundt Nidarosdomen. Olavsfestdagene ble i 1993 organisert 

som en stiftelse og fikk i 1997 status som Knutepunktfestival, en status 

som innebærer statlig og kommunal delfinansiering. 

Kilde: Beskrivelse av bakgrunnen for festivalen er basert på hjemmesidene; 

www.Olavsfest dagene.no; www.nidraosdomen.no. 


7

NIRF har gleden av å kunne tilby COSOs nye veiledning 

«Guidance on Monitoring Internal Control Systems» i norsk språkdrakt 

«Veiledning i oppfølging av internkontroll» 

Internkontroll – Et integrert rammeverk 

Veiledning i oppfølging 

av internkontroll 

Del I: Veiledning 

oppfølging 

I 1992 utga Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway 

Commission (COSO) «Internal control – Integrated Framework». Hensikten 

var å hjelpe foretak og andre virksomheter med å evaluere og forbedre sine 

systemer for internkontroll. Rammeverket har siden blitt innarbeidet i retningslinjer 

og regelverk, og brukt av tusenvis av virksomheter for å oppnå bedre 

kontroll med aktivitetene i deres streben etter å nå sine målsettinger. 

I januar 2009 utga COSO en ny veiledning, «Guidance on Monitoring Internal 

Control Systems», som skal klargjøre oppfølgingsdelen av internkontroll og 

gi veiledning på hvordan organisasjoner kan gjennomføre en målrettet og 

effektiv oppfølging. NIRF har også denne gangen besluttet å oversette veiledningen 

til norsk som en service til våre medlemmer og andre interesserte. 

Vi håper at oversettelsen til norsk språkdrakt vil gjøre veiledningen mer tilgjengelig 

og bli et nyttig verktøy for organisasjoner i Norge. 

«Veiledning i oppfølging av internkontroll» består av tre deler: 

Del 1 «Veiledning» gir en kortfattet gjennomgang av kjerneprinsippene i 

COSOs oppfølgingskomponent. 

Del 2 «Anvendelse» gir en mer detaljert beskrivelse av prinsippene i del 1. 

Del 3 «Eksempler» inneholder eksempler fra organisasjoner som har rutiner 

for oppfølging i samsvar med veiledningen. 

De tre delene som utgjør den norske oversettelsen selges samlet til 

NIRF-medlemmer for kr 500* (ikke-medlemmer kr 550*). 

* Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg. 

Bestilling den norske utgaven på våre nettsider 

www.nirf.org eller ring 932 37 912 for mer 

informasjon.

Eierstrategier 

i norske kommuner 

I det daglige er det selskapenes styrer 

og administrasjon som har hånd om 

virksomheten – ofte uten at eierne vet hva de 

driver med – eller hva de i det hele tatt skal 

drive med. Fokus på eierskap og eierstyring 

i norske by- og kommunestyrer er stigende, 

men det er fortsatt en lang vei å gå. Mange av 

selskapene eies heller ikke av en kommune 

alene, men i fellesskap med flere offentlige 

og/eller private aktører. Dette kompliserer ytterligere. 

Det er krevende å være gode eiere. 

Bedre eierstyring krever kunnskap. 

Det finnes mange begreper som vi kanskje 

ikke kjenner godt til fra før: Eiere, Aksjonærer, 

Årsmøter, Generalforsamling, Styre, 

Daglig leder, Øvrige organisasjon, Revisor, 

Vedtekter, Selskapsformer, Samarbeidsavtaler, 

Formål, Økonomi, Egenkapital, 

Lovverk, Forskrifter, Rammevilkår, Krav, 

Rapportering, Likestilling, Miljø, Eierstyring, 

Forretningsadresse, Brønnøysund, 

Styreansvar, Eieransvar, Offentlighet… 

Det er mye å forholde seg til, det er mye vi 

skal forstå som kommunestyre-politikere og 

eiere. Hva er vår rolle som eiere? Formelt og 

uformelt. Hva er det egentlig vi kan gjøre noe 

med? 

Grunnlag for politisk eierskapsutøvelse. 

Vi må stille oss selv en del viktige 

spørsmål og forsøke å skaffe oss nødvendig 

kunnskap. Hva betyr det å være eier? Hvem 

har ansvar for hva – hva blir min/vår rolle 

opp i dette. Hvilke muligheter har vi egentlig 

som eiere? Vi må opparbeide bevissthet om 

hvordan vi opptrer som eiere. Er vi passive 

eller aktive, ryddige eller kanskje uryddige 

eiere? Hvordan bør vi opptre? Vår adferd kan 

relateres til selskapets omdømme og det kan 

S E L S K A P S K O N T R O L L 

Norske kommuner eier 1000-vis av selskaper. Når du får spørsmål om å stille opp som 

kandidat til kommunevalget så er vel antakelig ikke dette du tenker mest på. Utvikling av 

lokalsamfunnet og gode tjenester innen skole, barnehage, eldreomsorg – eller kanskje kultur og 

bibliotek fanger nok tankene lettere. Dette er et paradoks når vi vet at kommunestyrene er ansvarlig 

for forvaltning av de enorme verdiene som ligger i å eie disse selskapene. 

gi konsekvenser for selskapet. Vi må skape 

forståelse for ulike lovverk og komplekse 

rammevilkår. Det er ikke alt som følger av 

kommuneloven… 

Vi må vite hva vi eier – og ha et klart 

blikk for formålet med det vi driver 

med. En forutsetning for godt eierskap er at 

både kommunestyremedlemmer og andre vet 

hva vi eier. Hvilke selskaper eier kommunen 

– helt eller delvis? Hvilket oppdrag har vi gitt 

selskapet gjennom formålsdefinisjon i vedtekter 

eller selskapsavtale – og hvilke oppgaver 

løser selskapet? Er det reelt samsvar mellom 

dette? Erfaringsmessig er ikke formålet 

alltid like klart formulert. Noen selskaper har 

egentlig lov til å drive med det meste ”eller 

hva som befinner seg i tilknytning til…”. 

Skal selskapet løse en samfunnsmessig oppgave 

(for eksempel renovasjon) eller er store 

utbytter og profittformål sentralt? Hvilke verdier 

og omfang snakker vi om? Gjennom utarbeidelse 

av en eierskapsmelding kan dette 

systematiseres slik at det gis enkle og gode 

oversikter. 

Selskapsform har konsekvenser for 

styring. Kommunestyret som kommunens 

øverste organ er eiere i ordets rette forstand, 

men i den formelle selskapsstyringen er det 

ikke slik at hele kommunestyret nødvendigvis 

er representert i det formelle eierorganet. 

KF (kommunalt foretak) forholder seg til hele 

kommunestyret, IKS forholder seg til et valgt 

representantskap, mens det i et aksjeselskap 

er aksjonærene som utgjør generalforsamlingen. 

Kommunen representeres av ordfører 

i generalforsamlinger, dersom kommunestyret 

ikke har valgt en annen person til å møte 

Foto: Maya Twedt Berli 

Av Maya Twedt Berli, 

ordfører i Vegårshei 

kommune 

i dennes sted. En del kommuner har etablert 

stiftelser som mange etter hvert skjønner at 

kanskje ikke var noen god idé. Stiftelser styrer 

seg selv – og kommunestyret er satt helt 

på sidelinjen! De formelle styringslinjene er 

absolutte i fht. respektivt lovverk. Noen steder 

er det likevel vedtektsfestet mulighet til utvidet 

innflytelse gjennom styrer, råd og/eller 

spesielle eiermøter. 

Hvordan vet en ordfører hva kommunen 

egentlig mener? Ordfører eller 

andre som representerer kommunen i representantskap, 

generalforsamlinger og eiermøter 

har ofte dårlig tid til å 

forberede seg på forhånd. 

Innkallinger og sakspapirer 

sendes ofte ut rett i forkant 

av møtene. Med hånden 

på hjertet kan vel både 

undertegnede og andre si 

at de i praksis møter kun 

med sin egen ”fornemmelse” 

for sakene på generalforsamlingen, 

og det er i liten grad drøftet med andre på 

forhånd. Snakker jeg da på vegne av eieren 

– kommunen – eller mest på vegne av meg 

selv? Bør vi ikke da stille spørsmål om hvem 

som egentlig representerer hvem? 

En forutsetning for 

godt eierskap er at 

både kommunestyremedlemmer 

og 

andre vet hva vi eier. 

Eierskap må diskuteres i kommunestyret. 

Eierskapsspørsmål må diskuteres i 

kommunestyret. Både kommunestyrets medlemmer, 

ordfører (eller andre som representerer 

kommunen), samt selskapets styre og 

daglig ledelse bør være kjent med kommunens 

og politikernes synspunkter om det respektiv 

selskapet. Forutsigbarhet og enighet 

om kjøreregler, prosess og politisk saksgang 

Forts. side 10 


9

10 

i eierskapsspørsmål burde vært en selvfølge 

i alle kommuner, men slik er det dessverre 

ikke enda. Mange kom- 

Forutsigbarhet og 

enighet om kjøreregler, 

prosess og politisk 

saksgang i eierskapsspørsmål 

burde 

vært en selvfølge i alle 

kommuner 


muner er på vei, men det 

er fortsatt mange igjen 

som ikke har begynt å 

jobbe bevisst med dette. 

Alle ordførere bør sette 

dette på sakskartet i egen 

kommune. 

Vurder, drøft og diskuter. 

Anbefalingene fra 

KS Eierforum kan være 

nyttig i denne sammenhengen. Drøft, diskuter, 

gi tilslutning eller begrunn hvorfor anbefalingen 

ikke skal følges. Gjør konkrete eiervurderinger 

for hvert enkelt selskap. Foreta 

formålsvurderinger. Har det enkelte selskapet 

livets rett, bør noe endres eller bør noe til og 

med avvikles eller selges til andre? Det er ikke 

alltid kommuner er de beste – eller de riktige 

- eiere. ”Til selskapets beste” er et godt uttrykk 

som vi bør ha med oss i kommunestyrets 

drøftinger. Systematiske gjennomganger 

øker også bevisstheten om dette. 

Eneeier – eller flere eiere? Som eneeier 

er det en relativt enkel sak å styre slik 

vi ønsker (dersom vi har et bevisst forhold 

til hva vi vil med – og for - selskapet). I det 

øyeblikket vi er flere som eier sammen, blir 

saken mer utfordrende. 2 kommuner enkelt, 

3, og 4, og 5 – ja kanskje langt flere – er verre. 

Agder Energi AS er for eksempel eid av 30 

kommuner + Statkraft. Det sier seg vel nesten 

selv at dette er komplisert. 30 kommuner, 

30 ulike kommunestyret med antatt nær- 

mere 1000 by- og kommunestyremedlemmer 

som har 

sterke meninger om både det 

ene og det andre i selskapets 

daglige drift. Både for selskapet 

og for eierne oppstår det 

da behov for samordning, 

koordinering og gode praktiske møtearenaer. 

At eierne er bevisste på sin rolle er viktig og 

”til selskapets beste”. 

Overordnede 

strategier for det 

enkelte selskap må 

avklares. 


Felles arenaer for drøfting av eierspørsmål 

er viktig. Eiere med avklarte 

synspunkter kan oppleves som både et pluss 

og et minus for selskapene og den daglige ledelsen. 

Bevisste eiere kan for noen være litt 

plagsomt, da selskapene ikke lenger kan leve 

sitt eget liv og gjøre som de vil… De fleste vil 

antagelig sette pris på eiere som er klare på 

hva de forventer av selskapet, som bryr seg 

om selskapet gjennom bl.a. å være forberedt 

til generalforsamlinger, som stiller spørsmål 

og som viser reell interesse for virksomheten. 

Som enkeltstående representanter på en formell 

generalforsamling kan man ikke forvente 

å få gjennomslag for forslag som ikke 

drøftet med andre eiere på forhånd. Derfor er 

det sentralt å ha drøftet gjennom forslag før 

representantskap og generalforsamling. Det 

er viktig å tilrettelegge for gode prosesser som 

sikrere at de ulike kommunale eierne er kjent 

med eventuelle forslag og at de har fått anledning 

til å drøfte dette politisk i egen kommune 

osv. Dette er tidkrevende arbeid, og det 

er for sent å begynne å tenke på det en uke før 

den formelle generalforsamlingen. 

Egeninteresse, smitteeffekt og gode 

erfaringer i egen region. For min egen 

del har interessen for dette politikkområdet 

blitt større og større. Vegårshei var første 

kommune ut i Agder med egen eierskapsmelding. 

Som medlem i arbeidsutvalget for 

eierkommunen i Agder Energi har vi utarbeidet 

felles eierskapsmelding som har involvert 

alle de 30 kommunale eierne i brede prosesser. 

Jeg er engasjert i KS Eierforum, og har 

som styremedlem der gleden av å diskutere 

eierskapssaker med flere andre (både politikere 

og administrasjon) som brenner for det 

samme. De siste årene har jeg som ordfører 

i Vegårshei kommune bidratt til å sette eierskap 

på dagsorden flere steder, og drar inn 

saker der jeg føler det er naturlig å diskutere 

dem. I samarbeid med KS har jeg også tilrettelagt 

for og deltatt som kursleder på flere 

styrekurs i regionen. For mange av styremedlemmene 

som er valgt fra de ulike kommunene 

har dette vært nyttig, også med hensyn 

til egen rolle forståelse – og det å skille på å 

være styremedlem og det å være kommunestyremedlem. 

På ordfører/rådmannsmøter i Østregionen 

har vi initiert og satt dagsorden i aktuelle 

spørsmål som den respektive kommune i etterkant 

har drøftet forut for generalforsamlinger. 

Dette har medført at eierne i fellesskap 

har fått større bevissthet og felles holdninger 

i flere saker. Vedtekter for flere av selskapene 

er oppdatert og vi har bl.a. solgt oss ut av et 

rutebilselskap. Vi har i tillegg hatt felles strategimøter 

for styrene og eierrepresentanter i 

flere av selskapene vi eier sammen. For de 

kommunale eierne i Agder Energi AS er det 

gjennom aksjonæravtalen med Statkraft tilrettelagt 

for samordning av det kommunale 

eierskapet gjennom egne eiermøter. Dette er 

et godt eksempel som jeg mener flere burde 

vurdere å bruke som eksempel. I eiermøtene 

deltar det fra 1 til 3 representanter fra kommunen 

avhengig av størrelse på eierandel. 

Rådmenn deltar i tillegg med talerett. Blant 

eiermøtets deltakere blir det valgt et arbeidsutvalg 

på 5 personer som tilrettelegger for eiermøter 

og saker til drøfting i kommunene. 

Det kjøpes inn ekstern kompetanse som har 

sekretariatsoppgavene for AU og eiermøte. 

Eks. på temaer som vi har jobbet med er 

egenkapitalvurderinger og utbyttepolitikk, 

viljeserklæring vedr. langsiktig eierskap, 

utarbeidet infoheftet ”Aktivt eierskap”, utarbeidet 

felles eierskapsmelding, sørget for 

bedret kontakt og dialogmøter med Statkraft. 

Det siste nå er opprettelsen av internettsiden 

www.agdereierne.no der det er lett for både 

folkevalgt og andre å følge med på saker vi 

jobber med. 

Utfordringer og veien videre for 

egen kommune. Kommunestyret i Vegårshei 

har, gjennom utarbeidelsen av eierskapsmeldingen 

i 2008, startet en viktig jobb – den 

må fortsette! Meldingen gir klare føringer for 

viktige saker som skal følges opp videre. Meldingen 

ble sendt alle selskaper vi har eierandeler 

i, samt til alle kommunene i Agder til 

orientering i etterkant av kommunestyrets 

behandling. Tiltak bestilt gjennom behandling 

av meldingen iverksettes. Vi har allerede 

solgt oss ut av 2 selskaper, og det er sendt formelle 

brev til de respektive selskapene med 

anmodning om aktuelle vedtektsendringer i 

forkant av årets generalforsamlinger. Noen 

av forslagene ble vedtatt, mens andre skal det 

jobbes videre med. 

Kommunestyrets bestilling. KS-anbefalingene 

skal følges så langt det lar seg 

gjøre, og nødvendige momenter må bringes 

inn som tema for bl.a. generalforsamlinger. 

Overordnede strategier for det enkelte selskap 

må avklares. Formålet med eierskapet må 

klargjøres om nødvendig. Bruk av valgkomiteer 

bør vedtektsfestes der dette er naturlig. 

Tilfeldig valgte styrerepresentanter valgt med 

bakgrunn i en politisk kabal etter konstituering 

i kommunestyrene må unngås. Tidspunkt 

for innkalling til generalforsamling 

bør vurderes i forhold til mulighetene for å 

få forsvarlig kommunal behandling i forkant. 

Innkalling og sakspapirer bør skje med 

4 ukers varsel. Dette vil styrke mulighetene 

for reell behandling av saker hos eierne (bl.a. 

formannskap og kommunestyre). Eiermøter 

bør innføres der det er flere eiere. Kontrollutvalgets 

arbeid knyttet til plan (og gjennom-

føring) for selskaps- og forvaltningskontroll 

(jmf. også egne forskrifter) bør vies større 

bevissthet. Politisk ledelse bør oppnevnes til 

selskapenes eierorganer (generalforsamlinger 

– representantskap). I dette ligger det å 

videreføre kommunestyrets tidligere vedtak 

om at ordfører representerer kommunen i eiermøter 

og generalforsamlinger der kommunen 

er medlem eller aksjonær. Varaordfører 

er stedfortreder. Kommunen bør gjennomføre 

obligatoriske kurs for samtlige folkevalgte 

knyttet til eierstyring (vi skal tilrettelegge for 

folkevalgtopplæring i samarbeid med KS). 

Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og evt 

rulleres hvert år. Et nytt politisk utvalg bør 

gjennomgå meldingen i hver valgperiode. 

Hva vil vi med selskapene våre? Det vi engang 

ville passer kanskje ikke til den virkeligheten 

vi lever i i dag. Det er lov å legge ned 

selskaper, endre selskapsform og også å selge 

virksomhet. 

Vegårshei kommune skal være aktive 

eiere og vi må i fortsettelsen utnytte de samhandlings- 

og kommunikasjonslinjer som 

er mulig for å kvalitetssikre vårt eierskapsarbeid. 

Den mer uformelle dialogen skal vi 

bruke for å være skikkelig forberedte til de 

formelle styringsorganene. Som ansvarlige 

eiere er vi forpliktet til å sørge for god forvaltning 

av de enorme verdiene som ligger i å eie 

selskaper og ha virksomhet som ligger utenfor 

den kommunalpolitiske hverdagen. Så 

lenge jeg er ordfører er jeg sikker på at saken 

holdes varm. Det er likevel viktig å fokusere 

på at dette arbeidet ikke bare er mitt ansvar 

som ordfører – men at også administrasjo- 

nen og øvrige politikere ser hensiktsmessigheten 

av dette og at arbeidet fortsetter inn i 

fremtiden. 

Selskapskontroll er et nyttig verktøy – både 

for kommunen som eier og for selskapene 

selv. Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen 

til å slå et slag for viktigheten av 

selskapskontroller og forvaltningsrevisjon. 

Kommunestyrene bør være bevisste når de 

vedtar kontrollutvalgets plan for selskapskontroll 

– og aller helst også forvaltningsrevisjon 

av de selskapene der det er mulig. 

Gjennom å bli sett i kortene er det også et 

tydelig signal til selskapene om at de har eiere 

som bryr seg på godt og vondt. Mitt synspunkt 

er at kontrollutvalgene ikke bare bør 

sørge for å gjennomføre grundige selskaps- 

kontroller – men også så dyptgående forvaltningsrevisjoner 

som mulig. 

Fokus på kommunalt 

eierskap er på vei oppover 

i kommune-Norge. I 

fortsettelsen håper jeg vi 

er mange som også vil 

fokusere på samspillet 

mellom kommunestyrene, 

kontrollutvalgene og 

revisjonen i dette viktige 

arbeidet. Her kaster jeg 

ballen videre til leserne 

av Kommunerevisoren 

som oppfordres til å ta 

tak i dette der dere er! 

Som ansvarlige eiere 

er vi forpliktet til å 

sørge for god forvaltning 

av de enorme 

verdiene som ligger 

i å eie selskaper og 

ha virksomhet som 

ligger utenfor den 

kommunalpolitiske 

hverdagen. 

Maya Twedt Berli 

– en helt vanlig folkevalgt innbygger i en middels liten norsk kommune. 

Har vært lokalpolitiker fra 1999. I starten brant jeg mest for barn, unge 

og kultur, har etter hvert utvidet horisonten og er nå spesielt opptatt 

av eierskapspolitikk. 

Ordfører Vegårshei kommune fra 2003 (AP) 

Styremedlem KS Eierforum 

Medlem arbeidsutvalget for eierkommunene i Agder Energi 

Leder for det interkommunale samarbeidsforumet Østre Agder 

www.vegarshei.kommune.no 

www.ks.no/eierforum 

www.agdereierne.no 

Aktuelle kurs nå: 

B.1.0 Intro – kommuneregnskap 15–16 sep Gardermoen 

Samling for kontrollutvalgssekretærer 2009 16–17 sep Gardermoen 

NKRFs Lederkonferanse 2009 12–13 okt Gran på Hadeland 

A.2.31 Kort og godt – å skrive gode rapporter 20–21 okt Trondheim 

C.1.7 Generell forvaltningsrett – kommuner 26–27 okt Gardermoen 

A.2.33 Selskapskontroll [ NYHET!] 29 okt Gardermoen 

Fagtreff for regnskapsrevisorer 2009 [ NYHET!] 3–4 nov Gardermoen 

A.3.10 Planlegging og gjennomføring av en ny 

forvaltningsrevisjon 10–11 nov Gardermoen 

C.2.13 Merverdiavgift for offentlig sektor 11 nov Gardermoen 

A.2.28 Revisjonskriterier – hvorfor og hvordan 17–18 nov Lillestrøm 

A.2.30 Varsling, misligheter og gransking 18–19 nov Gardermoen 

C.2.15 Spesiell forvaltningsrett – kommuner 23–24 nov Gardermoen 

B.2.2 Avslutning av kommuneregnskapet 26–27 nov Gardermoen 

Faglig oppdatering og nettverksbygging! 

For nærmere 

informasjon: 

Se NKRFs nettsider, 

eller kontakt Norges 

Kommunerevisorforbund, 

Postboks 1417 

Vika, 0115 Oslo 

Telefon 23 23 97 00 

post@nkrf.no 

www.nkrf.no 


11

12 

? 

HVA SKJER 

Av administrasjonen i NKRF 

Driftskostnadene øker mer enn gebyrene 

Gjennomsnittet for de årlige kommunale 

gebyrene knyttet til bolig økte ifølge SSB fra 

2008 til 2009. Årsavgiften for vann økte mest, 

med 9 prosent, mens tilsvarende gebyr for avløp 

økte med 7 prosent. Årsavgiftene for renovasjon 

og feiing økte begge med 6 prosent. 

Landsgjennomsnittet for årsgebyr for drikkevann 

er i 2009 vel 2 550 kroner. Dette er en 

økning på 9 prosent fra 2008. 

Gebyret er høyest i kommunene i Sør-Trøndelag, 

med et gjennomsnitt på godt og vel 

3 020 kroner per kommune, mens Oslo kommune 

har det laveste årsgebyret på om lag 

1 170 kroner. Gjennomsnittstallene for kommunene 

viser en økning i alle fylkene. De 

største økningene finner vi i kommunene i 

Akershus med en gjennomsnittelig økning 

på 18 prosent. Kommunene i Rogaland har 

i gjennomsnitt den laveste økningen, med 2 

prosent. 

Blant landets kommuner opererer 28 prosent 

med et årsgebyr på mindre enn 2 000 kroner. 

Dette omfatter 64 prosent av Norges innbyggere, 

noe som illustrerer at årsgebyrene i snitt 

er mindre i de større kommunene. 

Tilknytningsgebyret for vann i kommunene 

varierer i 2009 fra kroner 0 (gebyrfritt) til 

56 700 kroner, og kommunegjennomsnittet 

er vel 10 940. En femtedel av kommunene 

har en sats som ligger mellom 0 og 5 000 

kroner. Dette omfatter en tredjedel av befolkningen. 

Årsgebyret for avløpstjenesten i 2009 er 2 920 

kroner hvis man beregner gjennomsnittet 

for alle kommuner. Dette er en økning på 

7 prosent fra 2008. Gebyret er høyest i kommunene 

i Oppland, med et gjennomsnitt på 

drøyt 4 020 kroner per år. Oslo kommune har 

det laveste gebyret med nesten 1 710 kroner. 

Gjennomsnittstallene for kommunene viser 

en økning i alle fylkene, og over halvparten 

av landets kommuner opererer med et årsgebyr 

mellom 1 000 og 3 000 kroner. Dette prisnivået 

berører nesten tre fjerdedeler av landets 

innbyggere. Den største økningen finner 


vi i Østfold, med 14 prosent. Kommunene i 

Finnmark har i gjennomsnitt den laveste økningen 

med 0,1 prosent. 

Satsen for tilknytningsgebyret for avløp i 

kommunene varierer i 2009 fra 0 til 80 000 

kroner. Kommunegjennomsnittet er på nær 

12 530 kroner. 18 prosent av kommunene og 

26 prosent av befolkningen har tilknytningsgebyr 

i intervallet fra 0 til 5 000 kroner. 

Årlig gebyr for avfallsektoren i 2009 (landsgjennomsnitt) 

er 2 150 kroner per husholdning. 

Dette er en økning på 6 prosent fra 2008. 

Gebyrene er høyest i kommunene i Finnmark 

med et gjennomsnitt på mer enn 2 670 kroner 

per år, mens kommunene i Østfold har 

de laveste gebyrene med et gjennomsnitt på 

1 755 kroner. Gjennomsnittstallene for kommunene 

viser økning i alle fylkene, bortsett 

fra Sør-Trøndelag hvor kommunene hadde 

en gjennomsnittlig reduksjon på 1 prosent. 

Vestfold har hatt den største økningen med 

12 prosent. 30 prosent av landets kommuner 

opererer med årsgebyr mellom 1 500 og 

2 000 kroner, og halvparten av landets innbyggere 

bor i kommuner med årsgebyr i dette 

intervallet. 

Gjennomsnittsgebyret for septiktømming er 

nærmere 1 130 kroner. 41 prosent av kommunene 

og 29 prosent av befolkningen har 

gebyr som er mellom 501 og 1 000 kroner. 

Omtrent en tiendedel av befolkningen betaler 

slikt gebyr. Gebyret for feiing og tilsyn har 

økt med 6 prosent fra 2008. Gjennomsnittet 

for kommunene er 319 kroner. 40 prosent av 

kommunene og 39 prosent av befolkningen 

har gebyr mellom 251 og 350 kroner. 

Forholdet mellom kommunens kostnader og 

gebyrinntekter (finansiell dekningsgrad) for 

avfallsektoren er nær 100 prosent for årene 

2006 til 2008, mens den er lavere for vann- 

og avløpssektoren. Det betyr at kommunene 

ikke har full dekning for sine kostnader gjennom 

vann- og avløpsgebyrene, og at dekningsgraden 

har vært jevnt avtakende. 

Hver fjerde nye 

KOFA-klage gjelder 

straffegebyr 

Hver fjerde klagesak som ligger til behandling 

i Klagenemnda for offentlige 

anskaffelser (KOFA) er en såkalt gebyrsak. 

Det betyr at klageren mener at det 

har foregått en ulovlig direkteanskaffelse, 

og at den offentlige oppdragsgiveren 

bør straffes med et overtredelsesgebyr. 

Samtidig kjemper KOFA med å holde 

sine mål for saksbehandlingstiden. Utviklingen 

er for tiden positiv, men jokeren 

er alle gebyrsakene, fordi de tar tid 

og beslaglegger mye ressurser. 

Saksbehandlingstiden lå i gjennomsnitt 

på nesten fem måneder for vanlige 

klagesaker for de fem første månedene 

i 2009. Regjeringens mål er satt til tre 

måneder. For gebyrsakene ligger imidlertid 

KOFA bedre an enn målet på firefem 

måneder. Gjennomsnittlig behandlingstid 

er litt i overkant av tre måneder. 

To forhold gjør situasjonen for klagenemnda 

spesielt utfordrende. Det ene 

er at antallet klager ser ut til å øke noe 

sammenliknet med de siste årene. Samtidig 

er andelen av gebyrsaker for tiden 

høy, og det er disse som ofte er kompliserte 

og krever lang saksbehandlingstid, 

og som dermed legger beslag på mye kapasitet 

i lang tid. 

Det pågår for tiden en utredning med 

formål dels å se på sider ved innfasing 

av EUs nye håndhevingsdirektiv, og dels 

å vurdere en mest mulig hensiktsmessig 

organisering av det norske klagesystemet. 

I den forbindelse skal også 

KOFAs oppgaver vurderes. Arbeidet skal 

være utført innen utgangen av 2009, og 

professor dr. juris Fredrik Sejersted leder 

utvalget. 

Foto: Svein Stabekk

Økt bruk av eiendomsskatt i kommunene 

De 293 kommunene som benyttet eiendomsskatt 

i 2008, fikk ifølge SSB til sammen 6,2 

milliarder i inntekter fra denne skatten, en 

økning på 11 prosent fra året før. 2,4 prosent 

av kommunenes samlede brutto driftsinntekter 

kom i 2008 fra eiendomsskatt. I 2008 

valgte 293 kommuner å benytte eiendomsskatt 

som inntektskilde, mot 272 kommuner 

året før. Blant disse var det 148 kommuner 

som hadde eiendomsskatt på boliger. 

Det er store forskjeller mellom kommunene 

mht. hva de velger å skattelegge. 145 av 

kommunene skrev ut eiendomsskatt bare på 

verker og bruk, mens 65 kommuner valgte 

å skrive ut eiendomsskatt på både verker og 

bruk og i områder utbygd på byvis. 83 kommuner 

valgte å skrive ut eiendomsskatt i hele 

kommunen, 28 flere enn i 2007. 

Inntektene fra eiendomsskatt kan splittes 

mellom inntekter fra verker og bruk og inntekter 

fra annen fast eiendom. I 2008 var 60,1 

prosent, eller om lag 3,7 milliarder, inntekter 

fra eiendomsskatt på verker og bruk, mens 

39,9 prosent, eller om lag 2,5 milliarder, kom 

fra eiendomsskatt på annen fast eiendom. 

Andelen av inntekter fra eiendomskatt på annen 

fast eiendom har økt noe fra året før. 

I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig 

på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter 

2 188 kroner i eiendomsskatt i 2008, 

mot 1 990 kroner i 2007. Det er store forskjeller 

mellom kommunene når det gjelder hvor 

store inntekter de får fra eiendomsskatt, og 

hvor stor andel den utgjør av den enkelte 

kommunens brutto driftsinntekter. Det kan 

også være store forskjeller på hvor stor del av 

eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis 

verk og bruk og fra annen fast eiendom. 

Ser man bort fra blant annet i hvilke 

områder kommunene har innført eiendomsskatt, 

skattesatsen og kommunestørrelsen, 

får de 293 kommunene med eiendomsskatt 

i gjennomsnitt 21,1 millioner kroner fra eiendomsskatten. 

I 2008 var den gjennomsnittlige skattesatsen 

5,9 promille, mens den var 6,1 promille 

i 2007. Den generelle skattesatsen utgjør 

minst 2 promille, og maksimum 7 promille 

av taksten på eiendommen. Innenfor denne 

rammen er det kommunene som bestemmer 

nivået på skattesatsen. 33 kommuner valgte 

å ha en differensiert skattesats for boliger og 

fritidseiendommer. 62 kommuner valgte et 

bunnfradrag som gjelder kun for boliger og 

fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt 

for nye boliger ble benyttet av 71 kommuner 

i 2008. 

Produksjonsindeksen for kommunene 

Kommunal- og regionaldepartementet lanserte nylig en produksjonsindeks for 

kommunene. Databasen gir en oversikt over nivået på tjenestene, inntektsnivået 

og driftsresultatene for kommunene. Produksjonsindeksen er et samlemål 

på kommunenes tjenestetilbud. Indeksen er basert på indikatorer som sier 

noe om omfanget og kvaliteten på tjenestene innenfor ulike sektorer. Indeksen 

gir ifølge departementet et bilde på hvordan nivået på tjenestene er i én kommune 

sammenlignet med andre kommuner. Indeksen omfatter barnehager, grunnskole, 

primærhelsetjeneste, pleie og omsorg, barnevern, sosialtjenester og kultur. 

Omfanget av tjenester kommunen yter har klar sammenheng med kommunens 

økonomiske rammebetingelser. Det er imidlertid forskjeller i tjenestebildet 

også mellom kommuner med om lag samme inntektsnivå. Sammen 

med produksjonsindeksen er derfor også nivået på kommunens inntekter 

vist. For å vise i hvilken grad kommunen faktisk holder seg innenfor de økonomiske 

rammene den har, er også kommunens netto driftsresultat oppgitt. 

Indeksen kan gi god informasjon om sammenhengen mellom inntekter og tjenester, 

men gir ifølge departementet ikke absolutte svar. Produksjonsindeksen er tilgjengelig 

på KRDs nettsider: http://www.regjeringen.no/produksjonsindeks. 

Kommunene 

skjerper de 

etiske kravene 

Ifølge en undersøkelse i regi av KLP 

blant 600 av landets ordførere og 

rådmenn har 66 prosent av landets 

kommuner vedtatt etiske retningslinjer 

for offentlige anskaffelser. 25 

prosent av de spurte opplyser at de 

ikke har slike retningslinjer, mens ni 

prosent ikke vet om kommunen har 

det. 

34 prosent av de spurte oppgir at 

kommunen stiller krav til private leverandører 

om at de skal ha et etisk 

regelverk. Ifølge undersøkelsen stiller 

ordførerne høyere krav til private 

leverandører enn de administrative 

lederne. Mens kun 24 prosent av de 

spurte rådmennene sier de stiller krav 

til private leverandører, sier hele 43 

prosent av ordførerne at de stiller krav. 

– Det er bra at det stilles krav om 

ryddighet og etisk standard i kommunal 

sektor, sier KLPs kommunikasjonsdirektør 

Ole Jacob Frich i en 

pressemelding. Korrupsjonssakene i 

Bærum og på Nedre Romerike (NRV/ 

RA-2) avdekket omfattende irregulære 

forhold og misligheter. Disse 

sakene har nok vært en viktig vekker 

for mange. Sakene illustrerer hvordan 

kommunal sektor kan bli offer 

for uetisk atferd og korrupsjon fra 

utro tjenere, sier Frich videre. 

Ifølge undersøkelsen har seks prosent 

av de spurte avsluttet ett eller 

flere kundeforhold med private 

virksomheter på grunn av brudd på 

kommunens etiske retningslinjer for 

offentlige anskaffelser. Undersøkelsen 

avdekker at det særlig er sentrale 

strøk på Østlandet som har opplevd 

uetisk forretningsmessig atferd. Det 

er også her flest kommuner har vedtatt 

etiske retningslinjer for offentlige 

anskaffelser. 

Hele undersøkelsen kan leses under 

pressemeldinger på KLPs nettsider. 


13

14 

Kvaliteten på barnehagetilbudet kunne vært bedre 

Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av styring 

og forvaltning av barnehagetjenestene 

(Dokument nr. 3:13 (2008—2009)) er det 

svakheter knyttet til bemanning og kompetanse 

i barnehagene. Dette bidrar til å svekke 

målet om et barnehagetilbud med høy kvalitet. 

- Selv om det er flere positive utviklingstrekk 

i barnehagesektoren, er det av avgjørende 

betydning at Kunnskapsdepartementet 

opprettholder fokus på å sikre kvaliteten 

i barnehagetilbudet, sier riksrevisor Jørgen 

Kosmo i en pressemelding. 

Sett i forhold til den omfattende barnehageutbyggingen, 

mener Riksrevisjonen at satsingen 

på å nå målet om høy kvalitet synes 

å være rimelig ivaretatt. Samtidig viser undersøkelsen 

at mange barnehager har høyt 

sykefravær og lav grunnbemanning. Det 

stilles krav i forskrift om fordeling mellom 

antall barn og antall pedagogiske ledere, og 

undersøkelsen viser at en del barnehager har 

for mange barn i forhold til antallet som er 

ansatt som pedagogiske ledere. 

Styrer og pedagogisk leder skal være førskolelærerutdannet 

eller ha likestilt utdanning, 


men det kan gis dispensasjon fra dette kravet. 

Antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning 

for styrere og pedagogiske 

ledere har økt med 125 prosent fra 2006 til 

2008. 36 prosent av barnehagene i undersøkelsen 

har én eller flere ansatte med dispensasjon. 

Barnehagene har lite tid og midler til 

kompetansehevingstiltak til tross for et stort 

behov. Det er ansatte uten barnehagefaglig 

bakgrunn som tar ut færrest kursdager. 

Riksrevisjonen ser det som positivt at tilsynsvirksomheten 

har vært økende de senere år. 

Men fortsatt har 23 prosent av barnehagene 

aldri hatt tilsyn i tråd med barnehageloven. I 

80 prosent av de tilsynene fylkesmennene har 

gjennomført, har kommunene hatt mangelfulle 

tilsyn med barnehagene i tråd med barnehageloven. 

Fylkesmannen skal kontrollere 

og foreta stikkprøver av opplysninger om 

barnehagedriften for å sikre at grunnlaget 

for tildeling av tilskudd er til stede. Undersøkelsen 

viser store mangler ved fylkesmennenes 

rapportering til departementet om gjennomført 

tilskuddskontroll for 2008. – Svak- 

Internasjonale revisjonsstandarder i EU 

EU-kommisjonen har satt i gang en offentlig høring for å avgjøre 

hvorvidt internasjonale revisjonsstandarder (ISA) bør vedtas i 

EU. Etter EUs revisjonsdirektiv kan kommisjonen, i samråd med 

medlemsstatene, vedta at ISA-standardene skal gjelde for revisjon 

underlagt revisjonsdirektivet. Slike vedtak vil også gjelde i Norge 

gjennom EØS-avtalen. 

IAASB har nylig fullført sin gjennomgang og omarbeiding av revisjonsstandardene 

gjennom det såkalte Clarity-prosjektet, og det 

er disse klargjorte standardene EU-kommisjonen vurderer med 

tanke på adopsjon i EU. 

Foruten det overordnede spørsmålet om ISA’ene bør adopteres av 

EU, ønsker EU-kommisjonen gjennom høringen svar på en rekke 

spørsmål knyttet til implementering av internasjonale revisjonsstandarder, 

herunder: 

– I hvilken grad medlemslandene skal kunne ta ut eller legge til 

elementer i standardene. 

– Om veiledningsmaterialet i standardene bør være en del av 

adopsjonsprosessen, og i tilfelle på hvilken måte 

– Ytterligere harmonisering av revisors rapportering, utover det 

ISA’ene innebærer, er nødvendig 

– Om virkeområdet for internasjonale revisjonsstandarder i EU 

skal være 

❍ revisjon av børsnoterte selskaper, 

heter ved tilsyn og rapportering innebærer at 

Kunnskapsdepartementet ikke har tilstrekkelig 

informasjon om kvaliteten i barnehagene, 

sier Kosmo. 

Undersøkelsen viser at mange barnehager 

opplever tilskuddsberegningene som kompliserte 

og tildelingene som uforutsigbare. 

Kunnskapsdepartementet har et overordnet 

ansvar for et godt finansieringssystem som er 

enkelt og oversiktlig, og som gir forutsigbarhet 

for alle som omfattes av det. – Vi forutsetter 

at Kunnskapsdepartementet gjennom 

bedre veiledning sikrer at grunnlaget for 

beregningene kommer klart og tydelig fram, 

sier riksrevisoren videre. 

Kunnskapsdepartementet er enig i at det er 

kvalitetsutfordringer i barnehagesektoren. 

Departementet ser også at det er sammenfall 

mellom utfordringene som Riksrevisjonen 

bemerker og utfordringer som omtales i stortingsmeldingen 

om kvalitet i barnehagene. 

Undersøkelsen er tilgjengelig på Riksrevisjonens 

nettsider: http://www.riksrevisjonen. 

no/Revisjonsresultater/Dokumentbase_ 

Dok_3_13_2008_2009.htm. 

❍ revisjon av alle selskaper, med unntak av små selskaper, 

hvor medlemslandene selv kan bestemme hvilke revisjonsstandarder 

som skal gjelde, eller 

❍ revisjon av alle selskaper, også små selskaper med lovpålagt 

revisjon. 

I en pressemelding legger kommisjonen stor vekt på å få belyst 

hvorvidt ISA’ene har tilstrekkelig internasjonal anerkjennelse for 

implementering i EU og i hvilken grad de er tilpasset revisjon av 

mindre virksomheter. 

En uavhengig studie gjennomført av Universitetet i Duisburg-Essen 

konkluderer med at fordelene med å vedta ISA-standardene 

overstiger kostnadene. Videre konkluderer studien med at en implementering 

av internasjonale revisjonsstandarder vil bidra til 

troverdigheten og kvaliteten på finansiell rapportering, kvaliteten 

på revisjonen i EU og større aksept av revisors rapportering utenfor 

egen jurisdiksjon. 

Høringsdokumentene, inkludert studien fra Universitetet i Duisburg-Essen, 

finnes på http://ec.europa.eu/internal_market/consultations/2009/isa_en.htm, 

og kommisjonens pressemelding på 

http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/09/ 

975&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. 

Fristen for å komme med innspill er 15. september 2009.

Veiledning til ny hvitvaskingslov og -forskrift 

Kredittilsynet gir i rundskriv 8/2009 veiledning 

til ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking 

og terrorfinansiering mv. 

For kriminelle er det svært viktig å kunne 

gjøre seg nytte av utbytte fra straffbare handlinger. 

Det er et viktig kriminalpolitisk mål 

at kriminalitet ikke skal lønne seg. Hindring 

av hvitvasking av utbytte og inndragning av 

utbytte fra kriminell virksomhet er derfor viet 

stor oppmerksomhet fra myndighetene. 

Rundskrivet retter seg mot de virksomheter 

og juridiske personer som er omfattet av Kredittilsynets 

tilsyns- og forvaltningsområde. 

Hvitvaskingsregelverket omfatter også advokater, 

forhandlere av verdifulle gjenstander 

og tilbydere av virksomhetstjenester som ikke 

er advokater og revisorer. 

Ny hvitvaskingslov og tilhørende forskrift 

trådte i kraft 15. april 2009. Den viktigste 

endringen i det nye regelverket er innføring 

av risikobasert kundekontroll og løpende 

oppfølging. Kravet om personlig fremmøte 

Fersk feil i kommuneloven 

rettet 

Ved lovendring 8. mai 2009 nr. 26 fikk 

kommuneloven § 35 nr. 1 følgende ordlyd: 

”Vedtak treffes med alminnelig flertall 

av de stemmer som avgis, hvis 

ikke annet følger av denne lov eller 

av valgloven § 9-2 annet ledd eller 

§ 9-3 annet ledd”. 

De bestemmelsene i valgloven som det 

dermed er vist til i kommuneloven, gir 

et mindretall på en tredel i kommunestyret 

adgang til å vedta utvidet åpningstid i 

valglokalene og to-dagers valg. 

I farten falt bestemmelsens andre setning 

ut, uten at dette var tilsiktet. Ved ny lovendring 

19. juni 2009 nr. 89 som trådte 

i kraft straks, jf. Ot.prp. nr. 100 (2008- 

2009), er denne feilen rettet, og kommuneloven 

§ 35 nr. 1 har fått igjen sin andre 

setning, som lyder: 

”Ved stemmelikhet i andre saker enn 

valg er møteleders stemme avgjørende”. 

ved identitetskontrollen er erstattet av risikobaserte 

kundekontrolltiltak. Kundekontroll 

omfatter registrering av kundeopplysninger, 

bekreftelse av kundens identitet og 

identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, 

samt innhenting av opplysninger om 

kundeforholdets formål og tilsiktede art. 

Kundeforhold med antatt høy risiko for hvitvasking 

og terrorfinansiering utløser forsterkede 

kontrolltiltak. 

Innholdet i hvitvaskingsregelverket kan deles 

inn i tre hovedplikter: 

• Plikt for rapporteringspliktige til å foreta 

risikobasert kundekontroll, samt plikt for 

institusjonene til å oppbevare kopi av legitimasjonsdokumentene, 

eventuell referanse 

til elektronisk legitimasjon samt 

transaksjonsopplysninger. 

• Plikt til å foreta løpende oppfølging av 

kundeforhold og transaksjoner, samt undersøke 

mistenkelige transaksjoner og 

plikt til å rapportere til Økokrim elektronisk 

via Altinn dersom mistanken ikke avkreftes 

ved nærmere undersøkelser. 

• Plikt for rapporteringspliktige til å etablere 

forsvarlige interne kontroll- og 

kommunikasjonsrutiner, iverksette opplæringsprogrammer 

og utpeke særskilt 

person på øverste nivå hos den rapporteringspliktige 

med ansvar for å følge opp 

disse rutinene. 

Hensikten med rundskrivet er å øke tilgjengeligheten 

til hvitvaskingsregelverket, samt 

avklare en del praktiske spørsmål, men tar 

ikke mål av seg å behandle alle sider av hvitvaskingsregelverket. 

Forhold som er spesielt 

relevante for revisorer og regnskapsførere er 

omtalt i kapittel 10 i rundskrivet og omhandler 

blant annet spørsmål som når et oppdrag 

er etablert, forholdet til taushetsplikten og 

forholdet til andre plikter etter særlovgivningen. 

Rundskrivet kan lastes ned fra http://www. 

kredittilsynet.no/Global/Venstremeny/Rundskriv%20-%20vedlegg/23062009_Rundskriv_8_2009_Endelig.pdf. 

Nøkkeltall om kommuneøkonomien 

I et faktaark fra KS presenteres flere sentrale nøkkeltall om økonomien i kommuner 

og fylkeskommuner. 

Kommunalt og fylkeskommunalt konsum sto i 2008 for 12,9 prosent av brutto nasjonalprodukt 

(BNP) for fastlands-Norge, en økning på 0,5 prosentpoeng fra 2007. Utførte 

timeverk i kommunesektoren utgjorde 14,6 prosent av samlede timeverk i fastlands- 

Norge og andelen sysselsatte utgjorde 18,7 prosent. Kommuner og fylkeskommuner 

står følgelig for en stor del av velferdstilbudet til landets innbyggere. 

Netto driftsresultat i kommunesektoren var på 0,4 prosent i 2008. Dette er de svakeste 

driftsresultatene siden resultatbegrepet ble tatt i bruk i 1991. Teknisk beregningsutvalg 

for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) omtaler netto driftsresultat som 

hovedmål for økonomisk balanse i kommunesektoren, og anbefaler at netto driftsresultat 

over tid bør være om lag 3 prosent av driftsinntektene. Kun 3 av de siste 13 årene 

har kommunesektoren hatt et netto driftsresultat som oppfyller dette målet. KS skriver 

at dette innebærer at kommunesektoren har avsatt for lite til egenkapital til investeringer 

og i økende grad har måttet finansiere investeringene med låneopptak. 

Årsaken til de svake driftsresultatene er særlig svakere brutto driftsresultat som følge 

av at driftsutgiftene øker klart mer enn driftsinntektene, samt økte renteutgifter. I økte 

renteutgifter ligger også regnskapsførte tap på finansielle plasseringer som følge av 

finanskrisen, tidligere anslått av KS til rundt 2,5 mrd kroner. 

Les KS faktaark om kommuneøkonomien på http://www.ks.no/PageFiles/6206/090702 

Nokkeltall.pdf. Se også SSBs artikkel om kommuneregnskapsstatistikken for 2008 

http://www.ssb.no/vis/emner/12/01/20/kommregnko/art-2009-07-02-01.html. 


15

Stadig fl ere velger Descartes 

For å sikre kvaliteten 

på revisjonen 

descartes.bouvet.no 

• Metodikk 

• IT-verktøy 

• Standarder 

• Rød tråd 

• Effektiv 

• Fleksibel 

• Brukervennlig 

• Stabil 

Foto: Svein Stabekk

Stiftelsestilsynet 

Aktivt organ å forholde seg til 

Bruk av nummererte brev. 

Fra stiftelsestilsynet sin hjemmeside sakser vi 

følgende: 

” Stiftelsestilsynet gjennomførte 11. juni 

et møte med et revisjonsselskap i det 

sentrale Østlandsområdet. Revisjonsselskapet 

er revisor for seks stiftelser som 

ikke har levert regnskap siden 2001. 

Revisor har unnlatt å skrive nummerert 

brev til stiftelsene om manglende regnskap. 

Kopi av nummererte brev skulle 

etter Stiftelseslovens § 44 sendes Stiftelsestilsynet. 

Stiftelsestilsynet ser alvorlig 

på manglende innsending av regnskap ut 

fra styrets ansvar for internkontroll og betryggende 

kapitalforvaltning. Tilsynet har 

satt i gang en prosess for å bringe forholdet 

i orden. 

Besøket i revisjonsselskapet var ledd i en 

handlingsplan opp mot revisorer som 

ikke har oversendt kopi av nummerert 

brev til Stiftelsestilsynet, der stiftelsen ikke 

har levert regnskap for 2007.” 

Vi har i et par tilfeller i vår drøftet forholdet 

til nummererte brev. Revisorloven § 5-2 fjerde 

ledd setter krav til rapportering av en del 

forhold til nummerert brev. Som Stiftelsestilsynet 

påpeker, skal det i følge stiftelsesloven 

sendes i kopi til tilsynet. Dette understreker 

etter vår vurdering kravet til at forholdene 

som tas opp er av en slik karakter at det er behov 

for å benytte tilsynet som en samarbeidspartner, 

eller i det minste å sikre at de har 

R E G N S K A P S R E V I S J O N 

15. juni 2001 ble ny stiftelseslov vedtatt. Her ble det en endring i tilsynsordningen. Tidligere var 

Fylkesmannen tilsynsorgan, nå har vi fått et eget organ. Samtidig ble kravet til regnskapsføring og 

innsending av regnskapet endret og skjerpet. Disse endringene har ført til mye bevegelse på dette 

området. Innføringen av et stiftelsestilsyn, er trolig i seg selv bra. Men overføringen fra Fylkesmannen 

samtidig med etablering at tilsynet har i en periode skapt et visst vakuum. I tillegg ble dette 

tomrommet forsterket ved at det tok lang tid før loven trådte i kraft. Nå registrerer vi av tilsynet 

begynner å være aktivt også overfor de stiftelser vi har kontakt med. 

kjennskap til forholdet og kan involveres. På 

den annen side medfører dette tilleggsoppgaver 

for revisor til oppfølging og rapportering 

til Stiftelsestilsynet. 

For å bedre forståelsen av formalia, regnskap 

og rapportering har vi en tid benyttet 

nummererte brev for å styrke kommunikasjonen 

med legatene. Gjennom påpeking av 

at nummererte brev er arkivpliktig, mener vi 

å ha oppnådd større forståelse for de rammer 

stiftelsens styre arbeider under. Nå må 

vi balansere dette, og påse at vi klarer å kommunisere 

godt med styret uten å gjøre det i 

nummererte brev, dersom det ikke er strengt 

påkrevd. 

Ved manglende regnskap skal vi som revisor 

vurdere om vi bør frasi oss slike oppdrag. 

Å frasi seg en stiftelse, hvilken effekt har 

det? Omtrent samme effekt som å frasi seg 

en kommune. Det skal trolig svært mye til 

før en stiftelse blir tvangsoppløst. Det er i utgangspunktet 

svært krevende å få en stiftelse 

slått sammen, eller på annet vis omdannet. 

For revisors vedkommende mener jeg derfor 

at det vi først må sette fokus på, er å sende 

beretning senest 31. juli, med dertil egnet 

innhold. Trolig bør denne sendes i kopi til 

stiftelsestilsynet, sammen med en kort redegjørelse. 

Samarbeid med legatene/stiftelsene er etter 

min oppfatning beste løsning for å få dette 

inn i gode former. Informasjon, både om hva 

Stiftelsestilsynet krever og om konsekvensene 


ved manglende regnskap, bør få de enkelte 

styrene til å agere. Her tenker vi å gjennomføre 

et kortkurs eller informasjonsmøte. 

Dette har vi positiver erfaringer med i andre 

sammenhenger. 

Brønnøysundregistrene 

Hedmark Revisjon IKS har prøvd å sikre at vi 

står som revisor for de legatene vi reviderer. 

Gamle avtaler har blitt fornyet og innsending 

av villighetserklæringer og Samordnet 

registermelding er gjort i mange tilfeller de 

senere årene. I tillegg har vi gjennom de 

siste årene skilt mellom revisjon av stiftelser 

som er registrert og andre. 

For registrerte stiftelser har 

vi avgitt revisjonsberetning. 

For ”legater”, fond og liknende 

som ikke er registrert 

i Enhetsregisteret, har vi avgitt 

uttalelser. For den siste 

gruppen har vi samtidig 

prøvd å bidra til en kartlegging 

av hvordan slike enheter 

bør organisere seg for å 

få ryddighet og et formelt rammeverk. 

Av Trond Rønning, 

Hedmark Revisjon 

IKS 

Samarbeid med 

legatene/stiftelsene 

er etter min oppfatning 

beste løsning 

for å få dette inn i 

gode former. 

Selv med godt fokus på å være riktig registrert, 

ser vi at registreringer ikke kommer 

tilstrekkelig frem, blir borte, og at Stiftelsestilsynet 

ikke kobler informasjonen i Enhetsregistrert 

riktig. Hva som er årsak til dette, er 

ikke kjent, men vi ser i alle fall grunn til å 

følge opp dette. 



17

18 

I brev fra Stiftelsestilsynet til minst et av legatene 

vi reviderer fremkommer det: ”Stiftelsestilsynet 

reiser spørsmål om det ikkje ligg 

innanfor revisor si kontrollplikt å sjå til at 

det reelt valde styret og/eller valt revisor i 

stiftelsen er registrert i offentleg register”. 

Vi kan ikke se at revisorloven eller stiftelsesloven 

gir slike generelle plikter. Revisor blir 

valgt av stiftelsen. Det er stiftelsen selv som 

skal påse at dette registreres. Styret er ikke 

nevnt som meldepliktig i Enhetsregisterloven 

§ 14, men det er styret som har det generelle 

ansvar som stiftelsens øverste myndighet, og 

dersom det ikke er oppnevnt andre, må styret 

ta dette ansvaret. Revisor på sin side bekrefter 

sin villighet enten i Samordnet registrermelding 

eller i egen villighetserklæring. Ut over 

dette kan vi ikke se at det foreligger plikt. 

Når det gjelder kontroll av registrering av 

styret, kan vi ikke se at revisor har særskilt 

ansvar. Vi skal kontrollere 

at regnskapet er riktig 

underskrevet, og må 

da forholde oss til valgt 

styre. Styret kan være riktig 

valgt selv om det ikke 

er riktig rapportert til offentlig 

register. Her må vi 

trolig være flinkere med å 

påse at styrene faktisk er formelt riktig valgt, 

når vi godkjenner underskrifter. 

Når det gjelder kontroll 

av registrering av 

styret, kan vi ikke se 

at revisor har særskilt 

ansvar. 


Hva da med stiftelser der vedtektene fastsetter 

at legatets styre skal være ”lensmann, kommunelege 

og sogneprest”? Etter de kommentarer 

som er kommet fra Enhetsregisteret på 

registrering av styre, ser vi nå at vi vil be om 

protokoll fra et styremøte der valg har skjedd 

etter nytilsetting i slike stillinger og at vedkommende 

ved underskrift av protokollen 

har påtatt seg valget. Siden styret etter stiftelsesloven 

er øverste organ, er det styret som 

må beslutte valg av nytt styre, dersom dette 

ikke er vedtektsfestet til andre organ. Siden 

det i vedtektene bestemmes at visse offentlige 

stilinger skal sitte i styret, mener jeg det er 

tilstrekkelig at styret i etterkant av endring i 

en av stillingene konstituerer seg. Dette må 

fremgå av protokoll, jf stiftelsesloven § 31. 

Som kommunerevisor må vi også særskilt 

vurdere om legater med slike styrer har en 

tilstrekkelig offentlig tilknytning til at vi kan 

revidere disse. 

Når stillingen ikke lenger finnes, hva gjør 


vi da? Tidene endres, og en del vedtekter vil 

over tid mangle samsvar med samfunnet 

rundt. Revisor skal uttales seg om stiftelsen 

er forvaltet etter vedtektene. Det er kanskje en 

streng tolkning av stiftelsesloven § 44 andre 

ledd å hevde at revisor må påtale manglende 

korrespondanse mellom vedtektenes krav til 

styresammensetning og faktisk styresammensetning. 

Men for å sikre at stiftelsen ”utvikles” 

i takt med samfunnet, tror jeg dette 

er fornuftig. Det vil ellers kunne bli uklart 

hvem som skal sitte i styret, og derved hvem 

som skal underskrive regnskapet. 

Overstyring fra Stiftelsestilsynet 

Som vi har pekt på over, har stiftelsestilsynet 

etterlyst manglende regnskap og i denne forbindelse 

gjort krav/innsigelse overfor revisor. 

Styret er stiftelsens øverste organ, og det er 

de som må stilles til ansvar slik jeg ser regelverket. 

Videre har Stiftelsestilsynet anledning 

til å velge nytt styre (Stiftelsesloven § 

29). Når vil vi se at Stiftelsestilsynet benytter 

denne hjemmelen? Hva vil gå først, kravet 

til styring, eller lokal handlefrihet? Vi tror at 

når Stiftelsestilsynet nå kommer godt i gang, 

ville det være en fordel om de i samarbeid 

med flest mulig parter fikk til en dialog for å 

sikre opprydding, og oppstramming av praksis. 

En vag antagelse i forhold til plikter, er 

trolig ikke vegen å gå. 

Stiftelsestilsynet kan også frata revisor oppdraget 

dersom revisor ikke gjennomfører sine 

plikter etter loven (Stiftelsesloven § 43 andre 

ledd). Dette er en nyttig påminnelse. Men det 

kan lett bli å ”rette baker for smed”. Stiftelsestilsynet 

skal føre tilsyn med stiftelsene. 

Dersom de ikke fungerer, må de primært ha 

inngripen overfor stiftelsen. Det er Kredittilsynet 

som fører tilsyn med revisorer. Mangel 

ved revisors arbeid bør trolig følges opp av 

dem også ved revisjon av stiftelser. Dersom da 

Stiftelsestilsynet ikke velger å benytte bestemmelsen 

om selv å velge ny revisor. 

Oppsummering 

Jeg har her prøvd å peke på enkelte forhold 

som jeg ser at Stiftelsestilsynet har tatt tak 

i. Lotteri- og Stiftelsestilsynets hjemmeside 

www.lottstift.no er nå trolig en side vi også 

bør finne plass til i vår oppfølging av informasjon. 

Et aktivt forhold til stiftelsenes styrer 

er alltid sentralt. Regnskapsfører er mer 

perifer. De har et teknisk ansvar, men det er 

ikke de som har ansvar for at stiftelsen drives 

i samsvar med lov og forskrift. Rett adresse, 

til rett tid med forståelig og presist innhold er 

et godt motto. 

Forskrift til 

ny merverdiavgiftslov 

på høring 

Den nye merverdiavgiftsloven ble 

vedtatt 19. juni 2009. Loven, som 

er en teknisk revisjon av gjeldende 

merverdiavgiftslov, innebærer at 

gjeldende merverdiavgiftsforskrifter 

må gjennomgås. I et høringsutkast 

foreslår Finansdepartementet at det 

fastsettes én ny forskrift til merverdiavgiftsloven 

– merverdiavgiftsforskriften 

– som i det alt vesentlige erstatter 

dagens forskrifter på området. 

Utkastet til merverdiavgiftsforskrift 

tar i all hovedsak sikte på en teknisk 

revisjon av regelverket. 

Dagens forskriftsverk består av en 

stor mengde forskrifter. I tillegg er 

det gitt en rekke dispensasjoner med 

hjemmel i merverdiavgiftsloven 

§ 70, som må anses som forskrifter 

i forvaltningslovens forstand. 

En rekke bestemmelser som i dag står 

i forskrift eller er vedtatt med hjemmel 

i merverdiavgiftsloven § 70, er 

tatt inn i den nye merverdiavgiftsloven. 

Dette innebærer at det samlede 

regelverket i utkastet til merverdiavgiftsforskrift 

har et mindre omfang 

enn samlede gjeldende forskriftsbestemmelser. 

For å øke brukervennligheten til regelverket 

foreslås, i tillegg til å samle 

alle forskriftbestemmelser i en forskrift, 

å bruke de samme overskriftene 

til kapitler, paragrafgrupper og de 

enkelte paragrafer, som i merverdiavgiftsloven. 

Paragrafene i forskriften 

har samme nummer som i loven, 

men med et ekstra siffer til slutt. 

Utkastet til ny merverdiavgiftsforskrift 

finnes på http://www.regjeringen. 

no/nb/dep/fin/dok/hoeringer/hoeringsdok/2009/horing---utkast-tilforskrift-til-merver.html?id=567960. 

Høringsfrist er 21. september 2009.

Bestiller – utfører 

innen kontroll- og 

tilsynsordningen i 

kommunal sektor 

Intensjonen med artikkelen er å 

sette fokus på de formelle forhold 

vedrørende bestiller – utfører rollene 

innen kontroll og tilsynsordningen i 

kommunal sektor. Denne artikkelen 

omhandler i hovedsak kontrollutvalgets 

rolle og oppgaver som bestiller. 

Artikkelforfatteren Kjell Tore 

Wirum, er utdannet cand jur og 

jobber til daglig som sekretariatsleder/spesialkonsulent 

ved 

Kontrollutvalgssekretariat Nordmøre. 

Krav til sekretærbistand for kontrollutvalget 

er lovfestet i koml. § 77 nr 10 og kontrollutvalgsforskriften 

3) § 20. Det er presisert at 

denne funksjonen ikke kan utføres av oppdragsansvarlig 

revisjon, og heller ikke av ansatte 

i kommunen som er underlagt administrasjonssjefens 

organisasjons- og instruksjonsmyndighet. 

Skillet mellom administrasjon, revisjon og 

sekretariatet skyldes at kontrollutvalget skal 

utøve en tilsynsfunksjon med den kommunale 

forvaltning og revisjonen, og skal bl.a. 

følge opp at kommunen får de revisjonstjenester 

den har bestilt. 

Kontrollutvalgets bestillerrolle forutsetter en 

komplementær rolle som utfører. Denne utfører-rollen 

innehas av den eller de revisjonsenheter 

kommunen kjøper revisjonstjenester 

fra. 

Med lovendringen og rollefordelingen innen 

den kommunale kontroll- og tilsynsordningen 

ble avtale- og kontraktsrettslige prinsipper 

introdusert også til denne del av den offentlige 

forvaltning. 

1) Lov 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 

(kommuneloven) 

2) Ot.prp. nr.70 (2002–2003) Om lov om endringer i lov 

25.september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 

m.m. (kommunal revisjon) under pkt 4.4.2 på 

s.55 

3) Forskrift 15.juni 2004 nr 905 om kontrollutvalg i kommuner 

og fylkeskommuner 

Bestillerrollen 

1. INNLEDNING 

Kommuneloven (koml.) 1) fikk ved lovendring i 2003 et nytt 

kapittel 12 om internt tilsyn og kontroll. Lovendringen åpnet 

bl.a. for hel eller delvis konkurranseutsetting av kommunal revisjon. 

Da kontrollutvalget skal være ansvarlig for å skaffe tilfredsstillende 

revisjon, og ha en ”bestiller-funksjon” i forbindelse med 

valg av revisor, så en behovet for at kontrollutvalget har et eget 

sekretariat som kan forberede ”bestiller-saker” for utvalget. 

Det ble understreket at denne funksjonen ville kreve betydelig 

kompetanse og innsikt i de tjenester kommunen skal ”kjøpe 

inn”. 2) De tjenester en i hovedsak tenker på er kjøp av regnskaps- 

og revisjonstjenester, herunder forvaltningsrevisjon. 

2. AVGRENSNING 

Artikkelen vil avgrenses mot tilsynet med revisjonen 

og konkurranseutsetting av hele eller 

deler av revisjonstjenester. Artikkelen avgrenses 

også mot kontrollutvalgets bestillinger av 

oppdrag hos eget sekretariat uavhengig om 

sekretariatstjenester utføres i egen regi eller 

annen regi. 

Artikkelen vil i hovedsak omfatte bestiller – 

utfører funksjonene til de aktuelle aktørene 

kontrollutvalget og revisjonen uavhengig om 

revisjon utføres i egen regi eller annen regi. 

3. SENTRALE LOVER 

Sentrale lover for regulering av avtale- og 

kontraktsretten er avtaleloven 4) (avtl.) og 

kjøpsloven 5) (kjl.). 

4. SENTRALE HENSYN 

Bestiller – utfører funksjonene innebærer 

bl.a. ivaretakelsen av følgende sentrale hensyn 

ved bestillingsprosessen: 

Notoritetskravet innebærer at all korrespondanse 

mellom revisjon og kontrollutvalg 

i all hovedsak skal være gjort skriftlig. 

Dette for å sikre etterprøvbarhet i etterkant 

vedrørende om leveringer er i henhold til bestillinger 

som er foretatt. 

Kravet til legitimitet innebærer at det bør 

4) Lov 31.mai 1918 nr 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt 

og om ugyldige viljeserklæringar (avtl.) 

5) Lov 13.mai 1988 nr 27 om kjøp (kjl.) 

K O N T R O L L U 

T V A L G 


Av Kjell Tore Wirum, sekretariatsleder 

Kontrollutvalgssekretariat Nordmøre 

foreligge skriftlig korrespondanse som tilkjennegir 

bestiller og utfører eller den som 

opptrer i deres sted. Dette for å sikre etterprøvbarhet 

på om aktørene har den nødvendige 

fullmakt til å inngå avtalene. 

Kravet til publisitet innebærer at eventuelle 

avtaler som inngås vedrørende bestilling 

og levering er offentlige. Publisitet sikrer etterprøvbarhet 

om at bestillinger er foretatt 

og at det er levert i henhold til bestillinger, 

samt unngå dobbeltbestillinger evt bestilling 

ut over det som er avtalt å inngå i budsjett for 

kjøp av revisjonstjenester det aktuelle år. 

5. HVEM BESTILLER 

5.1 Hovedregel 

Hovedregel for bestillinger etter koml. kapittel 

12 er at det tilligger kontrollutvalget å foreta 

bestilling av de ulike revisjonsoppdrag da det 

er kontrollutvalget på vegne av kommunestyret 

som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll 

med den offentlige forvaltning. 

Bestillingen foretas av kontrollutvalget som 

kollegialt organ, dvs ikke av enkeltrepresentanter, 

men av et samlet utvalg. Dette innebærer 

at den konkrete bestillingen må foretas 

gjennom vedtak i utvalgets møter. Dette følger 

av koml. § 30 nr 1. 

Ved enkelte tilfeller kan bestilling av revisjonsoppdrag 

foretas av utvalgets leder og en 



19

20 


eller flere medlemmer av utvalget basert på 

muntlig korrespondanse, dersom sakens art 

og omfang tilsier at det er nødvendig at bestilling 

blir foretatt snarest. Dette forutsetter 

likevel at bestillingen blir fastholdt av kontrollutvalget 

i påfølgende møte i utvalget, 

sml koml. § 30 nr 2. 

Alle oppdrag som skal utføres av oppdragsansvarlig 

revisor skal i hovedsak omfattes 

av kommunens fastsatte budsjett for kjøp av 

revisjonstjenester for det aktuelle året. Dette 

medfører at budsjettet bør være kjent for kontrollutvalget 

før eventuelle bestillinger finner 

sted, jfr. kontrollutvalgsforskriften § 18. 

Ved bestillinger ut over budsjettet for kjøp av 

revisjonstjenester, forutsettes det for det første 

at det foreligger personellmessige ressurser 

for å utføre oppdraget hos den aktuelle 

revisjonsenhet. For det andre forutsetter det 

at det stilles økonomiske ressurser til rådighet 

fra kommunen for å utføre oppdraget. 

Når det gjelder selve effektueringen av kontrollutvalgets 

bestilling, tilligger dette sekretariatets 

arbeidsoppgaver, jfr kontrollutvalgsforskriften 

§ 20 annet ledd. 

Kommunestyret er kommunens øverste tilsyns- 

og kontrollorgan som hvert år fastsetter 

budsjett for påfølgende år, herunder også 

budsjettrammen for kjøp av revisjonstjenester, 

jamfør koml. § 76, koml. §§ 45-47 samt 

kontrollutvalgsforskriften § 18. Dette innebærer 

at kommunestyret setter rammer for 

hva kjøp av revisjonstjenester skal omfatte og 

kan selv foreta bestillinger av og i tillegg til 

kontrollutvalgets prioriteringer. 

Kommunestyret velger selv om de vil foreta 

bestillinger eller delegere myndighet til kontrollutvalget 

å foreta bestillinger, eventuelt instruere 

prioriteringer vedrørende bestillinger. 

5.2 Unntak 

I enkelte tilfeller foretar administrasjonssjefen 

eller formannskapet bestillinger av spesifikke 

revisjonsoppdrag de ønsker å få utført. 

Diskusjonen er hvorvidt disse bestillinger skal 

omfattes av det samlede budsjett for kjøp av 

revisjonstjenester for det aktuelle året. Forståelsen 

må være at dette er en fullmakt formannskapet 

eller administrasjonssjefen måtte 

få fra kommunestyret i den enkelte sak eller 

innenfor de budsjettfullmakter som tilligger 

administrasjonssjef eller det aktuelle organ. 


6. BESTILLINGENS OMFANG 

6.1 Innledning 

Bestilling av revisjonsoppdrag gjøres skriftlig 

da de er avgjørelser. Dette følger av koml. § 

30 nr 3, jfr fvl § 2 første ledd bokstav a). 

Bestillingen vil i hovedsak være en presisering 

av inngåtte avtaler med oppdragsansvarlig 

revisor gjennom selskapsavtale ved 

egenrevisjon, inngått kontrakt med annen 

revisor eller vedtatte planer for forvaltningsrevisjon 

og selskapskontroll. 

6.2 Regnskapsrevisjon 

6.2.1 Innledning 

Det følger av koml. § 77 nr 4 at kontrollutvalget 

skal påse at kommunens regnskaper 

blir revidert på en betryggende måte. Selve 

revisjonen av kommunal virksomhet følger 

av lov og forskrifter 6) og i henhold til god 

kommunal revisjonsskikk (GKRS). Dette er i 

hovedsak presisert i revisjonsstandarder. 

Når det gjelder selve omfanget av regnskapsrevisjon 

kan den variere fra kommune til 

kommune. Som eksempel kan den omfatte 

revisjonsoppdrag som 

• Kommuneregnskap 

• Kommunale foretak (KF) 

• Overformynderi 

• Kirkelig fellesråd 

• Menighetsråd 

• Gravlegat 

• Stiftelser 

• Foreninger 

• Andelslag 

• Interkommunale selskap (IKS) 

• Kommunale aksjeselskap (AS) 

• MVA kompensasjon 

• Pasientregnskap 

• Særskilte byggeregnskap 

• Attestasjonsoppgaver 

Når det gjelder bestilling hos egen revisjon 

så omfattes gjerne disse av selskapsavtale eller 

arbeidsoppgaver tillagt oppdragsansvarlig 

revisjonsenhet. Ved bestilling av revisjonsoppdrag 

hos andre skal dette i hovedsak være 

presisert og følge av kontraktsdokumentene 

for ordinær revisjon. Eventuelle tillegg av revisjonsoppdrag 

bør bestilles særskilt eller bli 

innarbeidet i det underliggende kontraktsdokument. 

Nedenfor følger eksempel på bestilling innenfor 

regnskapsrevisjon: 

6) Forskrift 15.juni 2004 nr 904 om revisjon i kommuner 

og fylkeskommuner m.v. 

Revisjonsplan for revisjonsåret 

2008 

1. Kontrollutvalget forutsetter å få seg 

forelagt Revisjonsplan for revisjonsåret 

2008. 

2. Kontrollutvalget forutsetter å få seg 

forelagt 2 halvårlige rapporter om revisjonens 

oppfølging av revisjonsplanen. 

6.3 Forvaltningsrevisjon 


Forvaltningsrevisjon bestilles i henhold til 

Plan for forvaltningsrevisjon. Planen og 

forslag på prosjektområder er utarbeidet på 

bakgrunn av overordnet analyse for risiko- 

og vesentlighets-vurderinger av den kommunale 

forvaltning, jfr koml. § 77 nr 4 annet 

punktum, kontroll-utvalgsforskriften §§ 9 

og 10. 

Planen med tilhørende overordnet analyse 

kan utarbeides av kontrollutvalgets sekretariat 

så vel som av oppdragsansvarlig revisor. 

De fleste kontrollutvalg finner det likevel 

mest hensiktsmessig at revisjonen utfører 

dette oppdraget, da revisor også forestår den 

løpende revisjon av kommunens regnskaper. 

Dette skyldes gjerne muligheten for overføring 

av opplysninger fra regnskapsrevisjonen 

over til forvaltningsrevisjon. 

Planlegging og utføring av forvaltningsrevisjon 

er forbeholdt oppdragsansvarlig revisor, 

jfr. revisjonsforskriften kapittel 3. 

Omfanget av forvaltningsrevisjon kan variere 

fra prosjektområde til prosjektområde. Som 

eksempel på prosjekt kan nevnes: 

• Barnevern – kvalitet og ressursbruk 

• Spesialundervisning – tildeling og 

saksbehandling 

• Offentlige anskaffelser (investering/drift) 

– etterlevelse av regelverket 

• Økonomisk sosialhjelp – tildeling 

og saksbehandling 

• Generell saksbehandling – ivaretakelse 

av rettssikkerhet 

• Byggesaksbehandling 

• Eiendomsforvaltning og vedlikehold 

av kommunale bygg 

• Vedlikehold av kommunale veier 

• Finansforvaltning 

• Lån og tilskudd til næringslivet – 

tildeling og ressursbruk, oppnådde resultat 

• VAR området (selvkost) 

• Eiendomsskattetaksering

Det følger av kontrollutvalgsforskriften § 

9 at kommunens virksomhet skal bli gjenstand 

for årlig forvaltningsrevisjon. Dette er 

imidlertid bare et minimumskrav. Omfanget 

i den respektive kommune avhenger av 

hvilke ressurser som er avsatt for utføring av 

forvaltnings-revisjon hos egen revisjon, IKSet 

eller gjennom kjøp av revisjonstjenester hos 

annen revisjonsenhet. 

Etter departementets vurdering er forskriftens 

ordlyd likevel ikke til hinder for at en 

kommune kan vedta at: 

”det ikke skal gjennomføres forvaltningsrevisjon 

ett bestemt år, dersom 

dette finnes nødvendig ut fra hensynet 

til økonomiske ressurser og behovet for 

å prioritere andre formål.” 7) 

Når det gjelder selve bestillingen, kan kontrollutvalget 

velge å komme med innspill eller 

spesifiserte hoved- og delproblemstillinger 

utvalget finner relevante og som utvalget vil 

at revisjonen skal konsentrere seg om. Imidlertid 

kan dette medføre at andre aktuelle 

problemstillinger faller utenfor. 

For å unngå å måtte foreta korrigerte bestillinger 

i etterkant, kan utvalget forutsette at 

revisjonen fremlegger et planutkast for hva 

revisjonen har funnet som relevante problemstillinger 

for prosjektet. 

Uavhengig av fremgangsmåte, bør utvalget 

uansett sette av god tid for å foreta bestilling 

av aktuelle prosjekt. Dette for å unngå å vurdere 

det endelige sluttproduktet i etterkant 

som mangelfullt i forhold til de forventninger 

kontrollutvalget hadde til prosjektet ved 

bestillingen. 

Noen kontrollutvalg har valgt å arbeide med 

tidsfrister for ferdigstillelse av prosjekt. 

Disse fristene bør i all hovedsak være avklart 

med den utførende revisjonsenhet før de fastsettes 

for å sikre at tidsfristene er realistiske i 

forhold til det aktuelle FR prosjekt som skal 

gjennomføres. 

Nedenfor følger eksempler på bestilling av 

Plan for FR og bestilling av FR prosjekt: 

Plan for FR 2008 – 2012 

1. Kontrollutvalget bestiller utarbeidelse 

av plan for forvaltningsrevisjon 

for 2008 – 2012 for Lillevik 

7) Rundskriv H-02/06, Kommunal- og regionaldepartementet, 

datert 20.07.06, ref nr 06/1387-2, sak 05/2325. 

kommune. Planen skal basere seg 

på en overordnet analyse. 

2. Oppdraget bestilles utført av Distriktsrevisjon 

Berg og Dal IKS. 

FR Prosjekt 

1. Kontrollutvalget bestiller følgende forvaltningsprosjekt: 

Generell saksbehandling i Lillevik 

kommune, hovedsakelig innen plan- og 

bygningslovgivningen. 

2. Prosjektet bestilles utført av Distriktsrevisjon 


3. Kontrollutvalget vil ha seg forelagt en 

prosjektplan for utførelse av forvaltningsrevisjonsprosjektet. 

6.4 Andre tilsynsoppgaver 


Som andre tilsynsoppgaver kan nevnes 

• Økonomiske misligheter 

• Uregelmessigheter 

Uregelmessigheter omfatter både saker av 

økonomisk art og enkeltsaker hvor det er 

mistanke om uregelmessigheter vedrørende 

saksbehandlingen. Da kontroll- og tilsynsfunksjonen 

ikke har kompetanse som klageorgan, 

kan en i hovedsak kun se på de formelle 

og prosessuelle sider ved saken. Dette 

gjelder spesielt ved vedtak hvor forvaltningen 

utøver skjønn. Kontroll- og tilsynsmyndigheten 

kan overprøve de materielle sider av saken 

der en finner disse ikke å være i samsvar 

med kompetanse, basere seg på utenforliggende 

hensyn eller å være sterkt urimelige. 

Ved lovbundne vedtak kan kontrollutvalget 

prøve alle sider ved vedtaket. 

I tillegg er kontrollutvalget pålagt å påse 

at det føres kontroll med forvaltningen av 

kommunens interesser i selskaper m.m., jfr. 

koml. § 77 nr 5. 8)9) 

Denne kontrollen skal basere seg på en Plan 

for selskapskontroll, jfr. kontrollutvalgsforskriften 

§ 13. Selve planen kan utarbeides av 

sekretariatet så vel som av oppdragsansvarlig 

revisor. 

8) På NKRFs årsmøte 01.juni 2008 i sak 6.2 ble det besluttet 

å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere oppgradering 

av selskapskontroll som fag på lik linje med regnskapsrevisjon 

og forvaltningsrevisjon. Herunder ser en for seg at 

arbeidsgruppen også vil foreta en vurdering av begrepsdefinisjoner 

innen selskapskontroll. De videre definisjoner 

står av den grunn for artikkelforfatterens egen regning. 

9) På NKRFs Årsmøte 14.juni 2009 i sak 6.2 vedtok årsmøtet 

å legge ansvaret for faget selskapskontroll til Kontrollutvalgskomiteen. 

Komiteen endret navn til Selskapskontroll- 

og kontrollutvalgskomiteen. 

Omfanget av selskapskontrollen kan omfatte 

følgende: 

Obligatorisk 

eierskapskontroll 

Selskapskontroll Valgfri selskapskontroll 

Valgfri 

forvaltningsrevisjon 

Obligatorisk eierskapskontroll omfatter 

kontroll med kommunens eierinteresser 

i selskap hvor kommunen er eier alene 

eller sammen med andre, uavhengig av eierstruktur 

(offentlig /private), jfr. kontrollutvalgsforskriften 

§ 14. 

Valgfri selskapskontroll (undersøkelse) 

eller forvaltningsrevisjon omfatter kontroll 

med selskaper som er del- eller heleid av en 

eller flere kommuner, jfr. koml. § 80 første 

ledd første punktum. En slik kontroll baserer 

seg på risiko- og vesentlighetsvurderinger 

som fremkommer ved kontroll med kommunens 

eierinteresser i selskap, jfr. koml. § 80 

første ledd annet punktum. 

Dette gjelder kun selskaper som har følgende 

organisasjonsform: 

• Aksjeselskap (AS) 

• Interkommunale selskap (IKS) 

Eierskapskontrollen og selskapskontrollen 

kan utføres av sekretariatet så vel som oppdragsansvarlig 

revisor. Planlegging og utføring 

av forvaltningsrevisjon er som tidligere 

nevnt, forbeholdt oppdragsansvarlig revisor, 

jfr. revisjonsforskriften § 6 annet ledd. 

Nedenfor følger eksempler på bestilling av eierskapskontroll 

og en selskapskontroll: 

Eierskapskontroll 

1. Kontrollutvalget bestiller utførelse av eierskapskontroll 

etter koml. § 77 nr 5, 

innenfor det vedtatte budsjett for kjøp av 

revisjonstjenester. 

2. Det forutsettes at det avlegges en rapport 

minst 1 gang i året for utført eierskapskontroll. 

3. Ved eventuelle forhold i eierskapskontrollen 

som innebærer en mulig selskapskontroll 

etter koml. § 80, skal kontrollutvalget 

bli informert, slik at dette tas opp som 

særskilt sak. 

4. Ved utførelse av valgfri forvaltningsrevisjon 

i selskap, innarbeides dette i plan for 

forvaltningsrevisjon. 



21

22 


5. Oppdraget bestilles utført hos Distriktsrevisjon 


Selskapskontroll 

1. Kontrollutvalget/ene bestiller selskapskontroll 

i Vann og Renovasjon IKS i 

medhold av koml. § 80, herunder vurdere 

styrets håndtering av saken vedrørende 

avtale om tjenestekontrakter hos Tut og 

Kjør AS. 

2. Kontrollutvalget/ene ber om å få tilsendt 

revisjonsrapporten utført av Total Revisjon 

AS samt styreleders skriftlige redegjørelse 

for styrets håndtering av saken. 

3. Oppdraget bestilles utført hos Fylkesrevisjonen 

i Fjord og Fjell. 

4. Kostnad for prosjektet fordeles mellom 

eierkommunene etter eierandel i Vann og 

Renovasjon IKS (i prosent). 

7. BUDSJETT FOR KONTROLL- 

OG TILSYNSORGANER 

7.1 Innledning 

Det følger av kontrollutvalgsforskriften § 18 

at kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett 

for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. 

Videre skal kontrollutvalgets forslag 

til budsjettramme følge formannskapets innstilling 

til kommunestyret i budsjett og økonomiplan, 

jfr. koml. §§ 44 – 47. 

I de tilfeller hvor kommunen har egen revisjon, 

avgir revisjonen innstilling til kontrollutvalget 

om budsjett for revisjonen, jfr. forskriftens 

§ 18 annet ledd. 

I interkommunale selskaper organisert som 

IKS, er det representantskapet som vedtar 

budsjettet. 10) Dette forutsetter at deltakerkommunenes 

respektive budsjetter må være vedtatt 

før et slikt samlet budsjett for revisjonen 

kan vedtas, jfr. departementets merknader til 

bestemmelsen. 

I de tilfeller hvor kjøp av revisjonstjenester 

gjøres i annen regi, vil som regel kjøp av revisjonstjenester 

følge av avtaledokumentene. 

10) Jfr. lov 29.januar 1999 nr 6 om interkommunale selskaper 

(intkomsel) § 18. 

7.2 KOSTRA rapportering 

Fra og med regnskapsrapporteringen for 

2008, er det gjort følgende endringer i 

KOSTRA – rapporteringen 11) : 

”Funksjon 100 er endret til kun å 

gjelde utgifter til politisk styring. Utgifter 

til kontroll og revisjon er skilt 

ut i ny funksjon 110.” 12) 

110 Kontroll og revisjon (ny) 

Utgifter og inntekter knyttet til kommunens 

kontrollutvalg etter kommuneloven 

§ 77 og revisjon etter kommuneloven § 

78. Herunder møtegodtgjørelser og andre 

utgifter knyttet til møteavvikling i kontrollutvalget, 

utgifter knyttet til kontrollutvalgssekretariatet, 

og utgifter knyttet til 

regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. 

Funksjonen omfatter ikke administrative 

internkontrollsystemer som er underlagt 

administrasjonssjefen. Kommunal kontroll 

i henhold til alkoholloven føres på 

funksjon 242 med mindre kommunen 

har lagt disse kontrolloppgavene til kontrollutvalget. 

Viltnemnd føres på funksjon 

360. Se også funksjon 180 vedrørende 

kommunale råd mv. 

Norges Kommunerevisorforbund, Kommunerevisorforbund, Postboks Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo 


Dette vil medføre at kostnader for tilsyn- og 

kontrollfunksjonen vil fremkomme særskilt i 

kommunens regnskap fra og med regnskapsåret 

2008. 

Nedenfor følger eksempel på budsjett for kontroll- 

og tilsynsarbeidet i kommunal sektor: 

Tilsyn og kontroll i Lillevik kommune. 

Budsjett 2010 og økonomiplan 

2010–2013 

Kontrollutvalget innstiller overfor kommunestyret 

å fatte følgende vedtak: 

1. Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan 

for 2009 – 2012 og budsjett for 2009 med 

en netto ramme på kr 925 000,- inkludert 

kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester 

for kontrollutvalget, vedtas. 

2. Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta 

omprioriteringer innenfor rammen for 

kjøp av sekretariatstjenester og revisjonstjenester 

mht bestilling av forvaltningsrevisjon 

og selskapskontroll. 

KOSTRA funksjon 110 Budsjett 2010 (talldel) 

Tekst Budsjett 2010 Budsjett 2009 Budsjett 2008 

Kontrollutvalgets drift (inkl godtgjørelse, 

bevertning, kurs/opplæring etc.) 25 000 25 000 17 600 

Kjøp av revisjonstjenester (regnskapsrevisjon, 

forvaltningsrevisjon etc.) 750 000 750 000 689 400 

Kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget 150 000 150 000 146 700 

SUM kontroll- og tilsynsarbeidet 925 000 925 000 853 700 

KOSTRA funksjon 110 Økonomiplan 2010 – 2013 (talldel) 

Tekst Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 

Kontrollutvalgets drift 25 000 25 000 30 000 30 000 

Kjøp av revisjonstjenester 750 000 760 000 760 000 760 000 

Kjøp av sekretariatstjenester 

for kontrollutvalget 150 000 160 000 160 000 160 000 

SUM kontroll- og tilsynsarbeidet 925 000 945 000 950 000 950 000 

11) Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner, Regnskapsåret 2008, 

datert 04.03.08, under punkt 4.2 på s. 19. 

12) Endringer i kontoplanen for KOSTRA som gjelder for regnskapsåret 2008, brev til fylkeskommunene og kommunene v/ 

rådmannen og rapporteringsansvarlig, Kommunal- og regionaldepartementet, datert 06.11.07 ref nr 05/3375-11 MRV, 

øverst på s. 3. 

STyRELEdER: Revisjonsdirektør Per Olav Nilsen, Trondheim kommunerevisjon, 7004 Trondheim tlf: 72 54 64 70 per-olav.nilsen@trondheim.kommune.no 

NESTLEdER: Sekretariatsleder Reidar Enger, Kontrollutvalget i Oslo kommune, Grenseveien 88, 0663 Oslo tlf: 23 48 68 03 reidar.enger@krv.oslo.kommune.no 

STyREMEdL.: Ass. revisjonssjef Berit M. dalvik, Telemark kommunerevisjon IKS, Fylkeshuset, 3706 Skien tlf: 35 58 44 78 berit.dalvik@tekomrev.no 

Seksjonsleder Tone Rangøy Holte, Forvaltningsrevisjon i Østfold kommunerevisjon IKS tlf: 69 30 69 74 trah@fredrikstad.kommune.no 

Halldis Moltu, Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS, Rådhuset, 6084 Larsnes tlf: 70 02 80 80 halldis.moltu@sskrevisjon.no

Foto: Japan Photo 

Monika Amundsen (40) 

Reidar Bjørsvik 

ble tilsatt som daglig leder i Nordhordland Revisjon IKS 

1. sep. 2008. Han har utdannelse fra Skatteetatskolen og 

Norges Handelsehøyskole og er statsautorisert revisor. Tidligere 

praksis omfatter 4 år som skatterevisor, 12 år i privat 

revisjon og 10 år i kommunerevisjon. 

Et lite stykke Norge … 

Hardangerfjorden med Folgefonna i bakgrunnen. Foto: Trine Eide Schjølberg 

OM NAVN 

er ansatt som leder for Kommunerevisjonen i Bergen fra 

1. august. Monika er statsautorisert revisor, og har lang og 

bred erfaring fra revisjon, undervisning på høyskolenivå, 

personal og administrasjon. Hun kommer nå fra stillingen 

som daglig leder av Aktiv Revisjon AS. En kjede som 

hun har vært med på å bygge opp med kontorer i Harstad, 

Bergen, Oslo, Tønsberg og Brønnøysund. Har også erfaring 

som styremedlem, borevisor og fagdommer. 

Foto: Reidar Bjørsvik 

ANSVARLIG REDAKTØR: 

Per Olav Nilsen, leder 

REDAKSJONELT ANSVAR: 

Redaksjonskomite: 

Leder: Børge Sundli 

tlf.: 72 54 64 74 faks: 72 54 64 41 

e-post: borge.sundli@trondheim.kommune.no 

Medlem: Marianne Hopmark 

tlf.: 71 56 60 14 faks: 71 56 60 11 

e-post: marianne.hopmark@drn.no 

Medlem: Marit Ingunn Holmvik 

tlf.:74 83 35 80 faks: 74 05 29 15 

e-post: marit.holmvik@krt.no 

Redaksjonens postadresse: 

Trondheim kommunerevisjon, 

7004 TRONDHEIM 

Kommunerevisoren kommer ut med seks 

nr. i året pr. 2/1, 1/3, 1/5, 1/7, 1/9 og 1/11 

Frist for innlevering av stoff er 5. i mnd. forut 

FORRETNINGSFØRSEL: 

«Kommunerevisoren» 

Norges Kommunerevisorforbund 

Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo. 

tlf.: 23 23 97 00 

e-post: post@nkrf.no 

Bankkonto: 1450.12.70424 

Org.nr. 975 450 694 mva 

Adresseendringer sendes forretn.fører. 

Web: www.nkrf.no 

Abonnementspris: 

Kr 350,– pr. år 

Annonsepriser: 

1/1-side bakside kr 5 000,– 

1/1-side andre sider kr 4 500,– 

3/4-side kr 4 000,– 

1/2-side kr 3 500,– 

1/4-side kr 2 500,– 

1/8-side kr 1 500,– 

Prisene er ekskl. m.v.a. 

Rabatt vurderes ved fler innrykk. 

Andre annonseformat etter forhandlinger. 


Se forretningsførsel 

Lay-out, sats og trykk: 

GRYTTING AS 

Tlf. 72 46 61 50 Faks. 72 46 61 61 

e-post: bodil.lorentzen@grytting.no 


23

OMTANKE SAMHOLD 

SOLIDARITET 

Illustrasjonsfoto: Michael Krohn 

Returadresse: 


Postboks 1417 Vika 

0115 Oslo B-BLAD 

FOR DEG SOM JOBBER MED REVISJON: 

Bli en del av et stort fellesskap 

– bli med i FAGFORBUNDET 

Bevar kommunerevisjonen! 

Fagforbundet mener at det er viktig med en kommunalt eiet og drevet revisjon. 

Dette vil gi kommunene kunnskap, en god gjennomgående kontroll med høy 

faglig kvalitet og stadig tilførsel av kompetanse. 

• Kommunerevisjonen har mange års erfaring og kompetanse innenfor 

forvaltnings revisjon og regnskapsrevisjon, og har oversikt over hele 

kommunen. Den bør derfor eies av kommunen og fylket. 

• Kommune- og fylkesrevisjonene har medarbeidere innenfor flere fagfelt i tillegg 

til revisjon. Blant annet samfunnsvitenskap, juss og økonomi. 

Du får det du betaler for 

• Ingen eiere henter ut fortjeneste fra kommunerevisjonen. 

• Den drives til selvkost og leverer kvalitet for pengene. 

• Kommunal revisjon er et offentlig ansvar, og mye god kompetanse går tapt hvis 

denne tjenesten blir privatisert. 

• Kommunerevisorens tilstedeværelse i et lite samfunn er også en viktig 

ressurs i det frivillige arbeidet. 

• Når små kommuner privatiserer revisjonen, vil mange nøkkelpersoner forsvinne 

og en viktig del av grunnstrukturen i bygda blir borte. 

Hvorfor Fagforbundet? 

• Fagforbundet har etablert en egen Faggrupper for revisorer 

• I tillegg etableres det et eget nettverk for revisorer. Dette skal gi faglig påfyll og 

sammen med faggruppa bidra med kunnskap til svar på høringer, og gi faktabakgrunn 

for Fagforbundets arbeid med å hindre privatiseringen av kommunal 

revisjon. 

Som medlem i Fagforbundet får du blant annet: 

• 20 000 dyktige tillitsvalgte som jobber for deg. 

• Yrkesfaglige tilbud og stipendordning gjennom Seksjon kontor og administrasjon. 

• Gunstig innboforsikring med Kollektiv hjem – den beste på markedet. 

• Medlemsbladet Fagbladet. 

E-post: servicetorget@fagforbundet.no 

Telefon: 815 00 040 

www.fagforbundet.no

pdf-format - Kommunerevisoren

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?