Fuglevennen 1-2005

Fuglevennen 

din naturkontakt Vår 2005 

Tema: 

Store fuglekasser 

Troster i hagen

Kystens 

vårvarsel 

Med sin svarte og hvite fjærdrakt, skarpt røde 

øyne og nebb, rosa føtter og skarpe, kraftfulle 

fløyterop er tjelden en av kystens mest kjærkomne 

vårbud. Alt i februar kan du være heldig 

å se den langs Sørlandskysten, og deretter inntar 

den raskt resten av kysten vår nordover. Er du 

en av dem som har hatt spesielle opplevelser 

med denne vakre fuglen? I dette nummeret av 

Fuglevennen finner du flere spennende fakta og 

beretninger om kystens vakre vårvarsler!

«Vil du bli min?» 

Budskapet er tydelig, og 

snart legger tjeldmor egg.

Spenningen stiger 

Det er vanskelig ikke å føle optimisme 

om våren. Selv når vinteren 

slår tilbake med snøvær og kulde 

langt ut i april, så kommer en likevel 

ikke forbi det faktum at dagene 

har blitt lengere og lysere. Å kunne 

våkne til lyse dager er uendelig mer 

trivelig enn å karre seg opp i stummende 

mørke. 

Lys og lange dager virker også inn 

på fuglene. Når de første vårtonene 

til kjøttmeisen bryter gjennom tåka 

en stille og grå februardag, så kan en 

ikke lenger være i tvil: det ER våren 

som står for tur. 

Og raskt går det. Fra begynnelsen 

av mars og utover synes dagene å 

fare forbi i hurtigtogsfart. Plutselig 

er stær, linerle, bokfink og vipe på 

plass, trostene synger og skogen er 

fyllt av et øredøvende skumrings- og 

demringskor. Mange drar til skogs 

for å oppleve hønsefuglenes vårspill, 

mens andre koser seg med fuglenes 

vårsang i hager og parker. Langs 

kysten fyller ærfugl, tjeld og måker 

lufta med vårstemning. Og hvert år 

synes det hele over på så sørgelig 

kort tid. I vår travle hverdag kommer 

gjerne andre gjøremål i forgrunnen, 

og morgenturen for å lytte på 

fuglesangen blir utsatt noen dager. 

Plutselig er det St. Hans, høysommer 

og kurs mot kortere dager. 

Møter med natur og dyreliv kan ikke 

alltid planlegges. Opplevelser er noe 

som plutselig bare hender, og de må 

nytes der og da. Når en ukjent fugl 

plutselig sitter på fuglebrettet eller 

på gressplenen, så ta deg tid til å se 

nøyere på den akkurat da! Om et 

sekund kan den være borte, og det 

kan hende at du aldri får se nettopp 

denne fuglen igjen. Eller du kan bli 

vitne til et naturdrama som sjelden 

blir menneskelige øyne til del. Det 

er i slike øyeblikk det er viktig å TA 

FUGLEVENNEN 4 

seg tid. Kanskje er dette den eneste 

gangen i ditt liv at du opplever akkurat 

dette. 

En måte å øke sjansene for næropplevelser 

med fuglene er å tilby 

dem noe de bare må ha. To ting 

pek-er seg ut: fristende mat og sikre 

reirplasser. 

Mat er mest ettertraktet i vinterhalvåret, 

men mange fugler besøker også 

forplassen om sommeren. Reirplasser 

kan du lettest tilby de fuglene 

som hekker i hule trær. Fug-lekasser 

er en glimrende metode. Du får 

sjanse til å studere fuglene på nært 

hold, og samtidig hjelper du dem 

med hekkeplass. 

En serie fuglekasser er en god kilde 

til spenning og opplevelser. Hvilke 

arter bruker kassene i år? Er det de 

samme artene som i fjor, eller har 

det skjedd endringer? Starter fuglene 

på samme tid som tidligere, og 

får de like mange unger som i fjor? 

Alle disse spørsmålene gir rom for 

opplevelser og oppdagelser. 

I dette nummeret av Fuglevennen ser 

du hvordan du kan lage kasser til 

store hullrugere, som ugler og ender. 

Hvis du bor langs kysten, kan 

du kanskje forsøke en reirplatting 

for et tjeldpar? 

Mange fugler besøker gressplenen, 

og trostene kan skape hodebry hvis 

du ønsker å vite hvilken av dem 

som er på besøk. I dette nummeret 

kan du bli bedre kjent med disse 

fuglene. 

Men først og fremst: kos deg med 

våren og fuglene! Nå er de her 

igjen. 

Roar og Trond 

Innhold 

side 

Kystens vårvarsel 2-3 

Leder 4 

Naturopplevelser 5 

Kommer snart til en hage nær deg 6 

Lag kasse til svarthvitfluesnapper 7 

Spørsmål og svar 8-11 

Tema: store fuglekasser 12-15 

Tema: troster på plenen 16-19 

Med tjeld som terrassefugl 20-21 


Norsk Ornitologisk Forening 

Fuglevennen kommer ut med to nummer 

i året, ett om våren og ett om høsten. 

Abonnement koster kr 90 pr. år. 

www.fuglevennen.no 

Har du spørsmål om abonnement, 

eller stoff til Fuglevennen, send dette til: 


Sandgata 30B, 7012 Trondheim 

tlf.: 73 52 60 40 

fax: 73 52 40 90 

e-post: fuglevennen@birdlife.no 

Redaksjonen i Fuglevennen: 

* Roar Solheim (ansvarlig redaktør) 

Agder naturmuseum og botaniske hage 

* Trond Vidar Vedum 

Høgskolen i Hedmark, avd. 

lærerutdanning 

* Magne Myklebust 


* Morten Ree 


Bildescanning, layout og uttegning: 

Roar Solheim 

Fotografier der annet ikke er nevnt: 

Roar Solheim 

Foto forside: Bjørg & Ola Brøske 

Foto bakside: Roar Solheim 

Fuglevennen 2005 årg.2 nr 1. 

ISSN 1504-0623

Aggressiv 

pilfink 

Jeg har i vel 30 år matet fugler om 

vinteren. Sist vinter fikk jeg besøk 

av pilfink for første gang - et trivelig 

bekjentskap i utgangspunktet. 

På eiendommen har jeg årvisst hatt 

hekking i fire fuglekasser, samt gråspurvreir 

under takskjegget. 

Sesongen 2004 ble et unntaksår 

med hensyn til hekkefuglene, og 

årsaken til dette var den nevnte 

pilfinken. Først gikk «rakkeren» til 

frontalangrep på gråspurven. Da 

den var jaget fra sin faste plass under 

takskjegget, fortsatte pilfinken 

å terrorisere kjøttmeis, blåmeis og 

svarthvitfluesnapper etter tur. Til 

slutt var den «konge på haugen». 

Den lokket og lokket, men ingen 

make var å oppdrive. Til slutt ga 

den opp, forsvant og etterlot seg 

fire tomme fuglekasser samt boligen 

under takskjegget. 

Levanger 18.1.2005, 

Med hilsen Eilif Lauvsnes 

Det er velkjent at enkelte fugler kan være 

aggressive mot andre arter som hekker nær 

deres reirplass. Slossing mellom kjøttmeis 

og svarthvitfluesnapper er velkjent i så 

henseende. Men her virker det som om 

denne pilfinken har vært i overmål hissig 

til å drive unna sine naboer. Kankje finnes 

det tyranniske individer i fugleverdenen 

også(?!). Resultatet ble jo heller magert, 

når verken pilfinken eller de andre artene 

fikk brukt kassene. Ellers synes det 

mange steder som om pilfinken øker der 

gråspurven går tilbake. Men om pilfinken 

fortrenger gråspurven, eller om den får rom 

til å bre seg når gråspurven forsvinner, se 

det vet ingen svaret på. 

Red anm. Roar 

Naturopplevelser 

Hverdagsdrama på liv og død 

Jeg jobber i Larvik og har kontorvindu 

og flott utsikt over havna 

og ferga. Den 12. desember i fjor 

så jeg en hønsehauk som jaget ei 

kråke midtveis mellom fergekaia 

og Tollerodden. Hauken fikk tak i 

kråka, men begge fuglene havnet 

samtidig i vannet, omkring 50-60 

meter fra land. De andre kråkene i 

området heiv seg umiddelbart inn i 

en flokkmobbing av hauken, som nå 

trådde vannet for harde livet. 

Etter ca 10 minutter begynte hauken 

å flakse seg mot Tollerodden, en 

slags padling med vingene som så 

svært anstrengende ut. Det gikk faktisk 

ganske fort, for etter ytterligere 

10 minutter nådde hauken de store 

steinene som danner fyllinga ut mot 

vannet. Jeg lette etter en stokk eller 

pinne for å gi den en håndsrekning, 

men jammen kravlet den seg opp på 

tørt land selv – med den døde kråka 

på slep! Hauken fikk selvfølgelig se 

meg, og fløy noen meter lenger bort 

– stadig med kråka i klørne. Jeg lot 

den være i fred selvsagt, men jeg 

lurte på hvordan det gikk – hauken 

måtte jo være gjennomfrosset i den 

kalde lufta. 

Pilfink med fredelige sysler: spising på 

meisebolle. 

Jeg har jobbet her i snart 6 år, og har 

hatt med kikkerten på jobben hver 

dag. Denne dagen betalte det seg, i 

fullt monn! 

Trond Nilsen, Larvik 

Det er slett ikke uvanlig at hønsehauk 

slår kråker over vann. Det kan faktisk 

virke som om den gjør det med hensikt, og 

drukner kråka mens den selv sitter oppå 

byttet som en slag ”livbøye”. Det kan også 

være at hauken egentlig bare slår kråka 

fordi den er i åpent luftrom, og at hauken 

ikke ”tenker på” at den kommer til å 

havne i vannet. Jeg har selv sett hønsehauk 

som har gjort dette, og kjenner flere andre 

som har sett det. I kaldt vær kan det 

kanskje være fare for at hauken kan fryse 

i hjel når den blir gjennomvåt. På Agder 

naturmuseum fikk vi for noen år siden 

inn en død, voksen hønsehauk som ble 

funnet i fjæra, gjennomvåt. Trolig hadde 

også denne slått et bytte over havet, men 

ikke klart påkjenningen med nedkjøling 

i vinterkulda. 

Ellers var det kanskje en god idé for andre 

kontorister med utsiktsvindu å medbringe 

kikkerten for sikkerhets skyld… 

Red. anm. Roar 

Har du egne opplevelser 

fra naturen, så send dem 

hit til denne spalten. 

Fuglevennen - NOF´s adresse 

(se forrige side) eller 

fuglevennen@birdlife.no 

FUGLEVENNEN 5

Kommer snart til en hage 

nær deg... 

Langveisfarer 

Før fluesnapperen kan smette inn i en av kassene i hagen, har den en 

imponerende reise bak seg. I Norge er det ringmerket mange tusen 

svarthvitfluesnappere, og de fleste av dem overvintrer i sentral-Afrika 

mellom 10 og 11 grader nord. Flest gjenfunn har kommet fra Marokko, 

fra september til januar, men de er også rapportert fra Algeri, Mauretania, 

Kanariøyene og til og med Guinea. Trolig bruker fuglene omkring 

to måneder på å fly tilbake til Skandinavia. Noen svarthvitfluesnappere 

kan trolig også overvintre rundt Middelhavet. 

I slutten av april og begynnelsen av mai kommer de første fluesnapperne 

tilbake til Norge. Det er hannene som ankommer først, og kanskje er det 

nettopp DIN hage de lander i! 

FUGLEVENNEN 6 

En krigersk 

sommergjest 

Fluesnapperen må finne et ledig 

hakkespetthull, en fuglekasse eller 

et annet, naturlig hull i et tre hvor 

den kan bygge reir. Vanligvis har 

de stedegne hullrugerne allerede 

startet hekkingen når fluesnapperen 

ankommer, så tilgangen på 

led-ige reirplasser kan være liten. 

Da går fluesnapperen til krig! Til 

tross for at den er mindre enn en 

kjøttmeis, kan den klare å jage 

vekk meisene fra deres reir. Men 

jo lenger meisene har kommet i 

rugingen, desto hardere forsvarer 

de reir-et sitt. Egg i meisereiret er 

ingen hindring – den seirende 

fluesnapperen bygger bare sitt 

eget reir oppå meiseeggene. Brutalt, 

- men effektivt!

Slik lager du kasse til 

svarthvitfluesnapper 

Bruk et bord som er ca 14 cm 

bredt og omkring 2 cm tykt (vanlig 

tykkelse er 1,9 cm). Sag det opp 

i 4 lengder av 26 cm. Da har du 

bord til vegger og tak. Ett bord på 

ca 40 cm blir bakstykke. Et bord 

på 16 cm blir bunn. Bor noen 3 

millimeters dreneringshull i bunnen. 

Taket fester du med hengsle 

mot bakveggen, eller spiker gjennom 

tak og ned i veggene. Der 

spikrene treffer, borer du hull slik 

at spikeren går lett nedi. Da faller 

lokket ikke av, men setter seg heller 

ikke så fast at du ikke kan få 

det opp. Inngangshullet skal være 

3,2 cm. Plasser hullet langt oppe 

på veggen. Da får ungene mer beskyttelse. 

Sett ikke på noen pinne 

foran på kassa, da hjelper du bare 

skjæra som jakter på fugleunger. 

Heng kassa opp på en trestamme. 

Det er en fordel at treet står i 

nærheten av annen vegetasjon. 

Heng ikke kassa høyere enn at du 

kan kikke ned i den når du står på 

14 cm 

16 cm 

14 cm 

14 cm 

26 cm 

40 cm 

X 1 

Bunn 

bakken eller på en kort stige. Kassa 

kan festes til treet med ståltråd, eller 

nylonsnor som ikke råtner. Lar du 

kassa hvile på en kort greinstump, 

kan du slå tråden rundt både kassa 

og treet. Du kan også bore små 

hull i siden av kassa foran bakveggen 

og tre tråden gjennom disse, 

da sklir ikke kassa ned under opphengstråd-en. 

Bruk i alle fall ikke 

spiker i treet! 

Når du først setter i gang med å lage 

fuglekasser, så er det lurt å henge 

opp flere. Kjøttmeis og blåmeis 

bruker også gjerne slike kasser, og 

det er lurt å ha noen ledige alternativer 

når fluesnapperen ankommer 

i overgangen april-mai. 

X 4 

Front, sider og tak 

X 1 

Bakstykke 

FUGLEVENNEN 7

Eg forar villfuglane med solsikkefrø 

og meisebollar heile året. Det er alle 

slags meisefuglar, grønfink, dompap 

m.v. Det rare er at fuglane et mest 

i sommarhalvåret. Når det er kulde 

eller elles kjøleg vær med regn, er 

det svært få fuglar som viser seg. 

Kan det vere at maten frys når det 

er kuldegrader? Eller er det slik at 

fuglane då søkjer tilflukt i skogen? 

Helsing 

Erna Romøren, Sogndal 

FUGLEVENNEN 8 

Mildt vær og fugleforing 

Har dompapene mistet sangstemmen? 

I fjor høst var det mange som lurte 

på om det var noe galt med dompapene. 

De hadde nemlig fått «ny» 

stemme. I stedet for den vanligvis 

litt bløte fløytetonen, hørte folk en 

tørr, metallisk, litt «17. mai-trompet» 

lignende lyd fra mange dompaper. 

Blant de uvanlige lydene hørtes 

også den mer kjente fløytetonen. 

Hva var det som skjedde? 

Sannsynligvis fikk hele Nordvest- 

Europa besøk av dompaper som 

kom langt østfra. I følge en russisk 

ornitolog stemmer lyden med lokkelydene 

som den kaukasiske underarten 

av dompap lager. Når det i 

tillegg falt masse snø i Kaukasus og 

deler av Tyrkia en måned tidligere 

enn normalt, så kan dette ha forårsaket 

et gigantisk uttrekk mot vest 

og nordvest av dompaper. Kanskje 

var det en langveisfarer som skjulte 

seg bak den velkjente røde eller grå 

fjærdrakten på brettet i vinter? 

Dette er et spøsmål som det ikke er lett å 

finne svar på. Vanligvis ser de fleste som 

forer fugl at fuglene forsvinner fra forplassen 

når det er mildvær og snøbart. Straks 

snøen dekker bakken, eller det blir kaldt, 

strømmer fuglene til solsikkefrø, meiseboller, 

frukt eller fett. Spesielt er det snødekket 

som styrer fuglenes matsøk. Derfor ser 

vi også at de artene som trekker kortest 

(trostefugler, stær, bokfink) vanligvis bare 

flyr såpass langt sørover at de slipper unna 

snøen (til England, Frankrike eller Middelhavsområdet). 

Når det blir mange kuldegrader, har 

fuglene større behov for mat slik at de kan 

Foto: Frode N. Bye. 

holde oppe kroppstremperaturen. Men i 

sprengkulde kreves det mye hakking for 

å løsne fett fra en meisebolle, kokosnøtt 

eller en spekkskive. I slikt vær kan f. 

eks. knuste jordnøtter være mer attraktive 

enn hardt fett. Sist høst med mye mildvær 

opplevde mange fugleforere at villfuglblandinger 

var populært. 

Når du ser flest fugler på forplassen i 

mildvær, så er det en observasjon som må 

sies å være uvanlig. Vi i redaksjonen kan 

ikke si hvorfor det er slik hos deg. Kanskje 

and-re har opplevd noe lignende? 

Red. anm. Roar

Kan jeg unngå at kattene 

fanger fugl? 

Dette er et spørsmål mange lurer 

på, og Fuglevennen har allerede fått 

forespørsler om dette. Fuglekasser 

kan beskyttes mot katter dersom 

kassene henger i frittstående trær 

(dvs slik at firfotede pattedyr ikke 

kan hoppe over fra ett tre til kassetreet). 

Da kan du sette på en 50-60 

cm høy plate av aluminium (eller 

annet metall) rundt trestammen 

et stykke nedenfor fuglekassa. Da 

klarer ikke dyr med klør å klatre opp, 

og fuglene får fred. Dersom du ikke 

ønsker metallskinnende trestamme, 

Skarpøyd småfugljeger 

Spurvehauken er en typisk småfugljeger 

med skarpt syn og god 

evne til å manøvrere mellom trær 

og busker. Den legger ofte jaktturen 

innom forplasser, fordi småfuglene 

samles i større grupper der. 

Da er det også lettere å oppdage 

kan du sprøytelakkere metallet med 

en egnet farge fra sprayboks. 

Rundt forplassen er det værre. Kattene 

blir vanligvis foret av oss mennesker, 

og mange jakter derfor ikke 

av sultbehov, men av instinkt. Til 

sammenligning fanger viltlevende 

rovdyr og rovfugler vanligvis bare 

de dyrene de må for å overleve. 

De fleste katter har en eier eller et 

hjem de hører til i. Ha alltid dette 

i minnet dersom du skal forsøke å 

hindre kattene i å fange fugl. Selv 

om katten ikke trenger å fange fugl, 

er det å jakte en så grunnleggende 

Katter er dyktige jegere, og kan utvikle seg 

til uhyre effektive fuglefangere. Her er det 

huskatten Sofus som har fått tak i en 

ung rødstrupe. Skal du hindre kattenes 

fuglejakt, er det best å gjøre det vanskelig 

for dem å jakte rundt forplassen. 

fugler som er syke eller svekket på 

andre måter. Slike individer er lettere 

å fange enn friske og livskraftige 

fugler. Gjennom sin jakt kan derfor 

spurvehauken minske faren for 

smittespredning ved en forplass. 

Spørsmål 

og svar 

Mange har henvendt seg til 

Fuglevennen med spørsmål om 

fugl, fugleforing og fuglekasser, 

og noen spørsmål må faktisk 

vente til senere. Vi vil forsøke 

å gi svar og råd som dekker de 

fleste spørsmålene. Så fortsett å 

skrive til Fuglevennen. 

del av kattens naturlige adferd, at 

den ikke kan avvennes fra det. 

Mens forplassen bør ha tette busker 

i høyden, er det bra med fri sikt 

langs bakken. Da er det vanskeligere 

for katter å snike seg inn på fuglene. 

Katter kan jages, men de holder seg 

sjelden lenge borte fra en fuglerik 

forplass av den grunn. En annen 

metode som visstnok skal kunne 

fungere for å holde katter unna, er 

å strø ut malt cayennepepper der 

du ikke vil at kattene skal gå eller 

oppholde seg. 

Sykdommer som salmonella kan 

ramme fugl, og ved en forplass 

kan smitten spres lettere enn ute 

i skogen. En forplass med tette 

busker og trær gir friske småfugl 

gode sjanser til å slippe unna når 

hauken slår til. 

FUGLEVENNEN 9

Netting til fuglekarnapp Kan fuglene 

Hei, og takk for et fint blad. 

Vi har brukt tipset dere ga i siste nummer av fuglevennen om fuglekarnapp, 

og har et stort ”fuglebur” utenfor kjøkkenvinduet med mye forskjellig 

fuglemat i. Der er det mange fugler som flyr ut og inn, særlig blåmeis og 

kjøttmeis. Men også grønnfink av og til, og pilfink har så vidt vært innom. 

Vi har også litt mat utenfor buret til de som ikke tør å fly inn, gråspurv, 

rødstrupe, dompap, kjernebiter og svarttrost. (Gulspurv, gråsisik og 

grønnsisik har ikke vært på besøk i år, - gråsisik og grønnsisik kommer vel 

ofte litt senere på våren). Vi har brukt ”hønsenetting”, siden minknetting 

var umulig å oppdrive. Vi tror de har samme rutestørrelse. Vet dere om 

flere fugler tør å fly inn hvis nettingen har større ruter? 

Med vennlig hilsen Torunn H. Minnesjord 

Fint å høre at du har fine fugleopplevelser med ditt fuglekarnapp. Du oppgir ikke 

størrelsen på hønsenettingen du bruker. Det er derfor vanskelig konkret å svare på ditt 

spørsmål. Du skriver at arter som dompap ikke går inn i buret. Det virker litt rart, 

og det er nok bare en tilvenning. Fest eventuelt en granbuske (gjenbruk av juletreet) på 

utsiden av karnappet, så har du nok snart dompap, spettmeis, gråspurv og andre arter 

inne i buret. Flaggspett er en vanlig gjest inne i karnappet. Ekorn kommer også gjennom 

nettingen som vi bruker. Som vi skrev i forrige nummer så anbefaler vi minknetting, da 

denne er stivere enn hønsenetting. Da kan du spare en ramme ut fra veggen. Nettingen 

vi bruker er sveiset, firkantet netting. Maskene er på 2 tommer x 2 tommer (ca 5cm x 

5cm), trådtykkelse 2,05 mm, bredde på nettingen 40 tommer. Får du ikke tak i dette 

på ditt hjemsted, kan du forsøke å ringe: Pelsdyrfor BA, Hamar. 62 52 00 00. Der 

arbeider Kåre Nilsen, og han har hjulpet masse fuglevenner allerede! 

Fluesnapperen lot seg flytte 

FUGLEVENNEN 10 

Red. anm. Trond 

”Svarthviten” hadde etablert seg med to egg i ei gammel kasse rett utenfor 

terrassen vår, - i den furua som vi egentlig ville ha fjernet i sommer. 

Plutselig står karene med motorsaga klar. Nå er tida inne! At gode råd er 

dyre, er et mildt uttrykk. I et desperat håp om å lykkes tok jeg kassa ned 

og hengte den opp ca 8-9 meter unna i et tre mye nærmere huset vårt, men 

med annen vegetasjon rundt. To dager etter: 4 egg i kassa, - det ble totalt 

5,- og en lettet ”huseier.” Alt forløp normalt: 5 unger! Jeg vet ikke hvor 

spesielt dette egentlig er, - hva mener dere i ”Fuglevennen?” 

Med vennlig hilsen Kåre Ulseth 

Dette er et hyggelig eksempel på at det kan gå an å hjelpe fugler i nødens stund. Hvis 

fuglekassen ikke flyttes for langt, så kan enkelte arter flytte med. En kjøttmeis ville 

kanskje heller ha forlatt reiret. Hvis reir flyttes eller endres, er det gjerne et tegn på at 

reiret er oppdaget (vanligvis av et rovdyr). Egg og unger blir da oftest spist, og foreldrefuglene 

gir som regel opp reiret og lager et nytt. Blant bønder er det også kjent at viper 

kan tolerere at reirgrop med egg blir flyttet når jordet skal pløyes. 


spise brød? 

Hei ! 

Ser i fuglevennens høstnummer 

2004, at dere skriver at brød- og 

kakesmuler kan brukes på fuglebrettet. 

Jeg har tidligere hørt at 

en ikke skal bruke brød (spesielt 

kjøpebrød) da det er for mye salt 

i det. Hva sier dere om det? 

Mvh Øivind Gaustad, Askim 

Vi har tidligere sagt at en ikke skal 

gi salt til fugler, f. eks. aldri fore med 

vanlige saltede peanøtter. Vi har 

derimot aldri opplevd eller hørt om 

problemer fordi fugl spiser vanlig brød, 

enten det er hjemmelaget eller kjøpt i 

butikk. Det lille som eventuellt finnes 

av salt i brød er nok såpass lite at det 

ikke byr på noen problemer for fugl. 

Derfor kan du trygt fortsette å fore 

med brødsmuler, eller hele brød slik 

nøttekråka under har fått. 

Red. anm. Roar

Fuglevennlige busker og trær 

Jeg er ganske nyinnmeldt medlem av NOF, vet ikke så mye om fugler, 

men har stor glede av dem som av og til stikker innom i hagen. Hagen 

min er et evig anleggsområde, og til våren vil jeg gjerne plante busker 

som fuglene kan ha nytte av. Jeg ser for meg planter, busker og trær der 

de først og fremst kan hente mat, men også ly for katter og rovfugler. 

Har dere noe forslag til hvor jeg kan hente informasjon om dette? Eller 

kan dette være et emne for medlemsbladet? 

Vennlig hilsen Reidun Lædre 

Dette er et stort og omfattende tema som vi ikke har plass til å ta opp i full bredde i 

dette nummeret. Vi håper å komme nøyere tilbake til temaet trær og busker i hagen 

i et senere nummer. Generellt kan vi likevel si at eviggrønne bartrær gir god og tett 

beskyttelse for mange fugler, og at busker med bær og frø (f. eks. rognetrær og hasselbusker) 

er populære som matkilder. En mer detaljert omtale av trær og busker i 

hagen finnes i Norsk Naturhåndbok fra 1993, som du nå trolig må lete etter på 

ditt nærmeste bibliotek. 


Hva spiser 

rødstrupene? 

Jeg har et spørsmål til artikkelen 

på side 8 i fjorårets høstnummer, 

”Hvilke fugler spiser hva”. Vi har 

etter det jeg forstår hatt samme 

rødstrupen overvintrende her i 

mer enn ti år, og det enda til selv 

om vi kun legger ut solsikkefrø 

og meiseboller. Det har vært et 

studium å se hvordan den tilsynelatende 

har utviklet ”meiseteknikk” 

på meisebollen, over flere etapper. 

Den mest fornøyelige varianten 

var ”kamikaze-taktikk”, som den 

benyttet en tid. Men spørsmålet er 

hva det hadde vært mest naturlig å 

fore den med? 

Vennlig hilsen Kato Herland 

Rødstrupa er en liten trostefugl, og den 

har spinklere nebb enn meisene. Frukt, 

bær, insekter og fine kakesmuler servert 

på bakken pleier å være populært, men det 

er tydelig at rødstrupene også kan hakke 

fett fra meiseboller når det ikke er så kaldt 

at bollen stivfryser. Også på min forplass 

spiser rødstrupene fra meisebol-lene. 


Norsk Naturhåndbok fra 1993 har 

flere kapitler om fugl i hager og nærmiljøet. 

Hvordan få flere troster på besøk? 

Jeg har et «Trostebrett» som jeg legger epler på og det er ganske stort, men 

det er aldri to troster på en gang. Hvorfor? 

Martin Helmiktøl 

Trostene forsvarer vinterterritorier, og kan være ganske hissige til å jage hverandre vekk 

fra en forplass. Skjær epler i halvdeler og spidd dem på greiner spredt i hagen, da vil flere 

kunne spise samtidig. Særlig svarttrostene får bedre forhold hvis maten spres slik. 


Trane som vintergjest 

I Klæbu i Sør-Trøndelag har ei trane fristet vinteren. Normalt 

skulle den ha vært i Spania i vinter. Kanskje var det den 

milde høsten som lokket fuglen til å forsøke et vinteropphold. 

Den har klart seg ved å plukke mat under et fuglebrett(!). 

Her er den fotografert i et forrykende snøvær. 


Foto: Georg Bangjord.


Store fuglekasser 

gir store 

naturopplevelser! 

Perleugla er en av flere hullrugende 

fugler som gjerne 

overtar gamle reirhull etter 

svartspetten. Slike hull er 

mangelvare, og flere arter 

kjemper om å overta dem. 

Noen av disse tar mer enn 

gjerne i bruk ei fuglekasse 

som erstatning for et naturlig 

hull i et tre. Dette kan du 

utnytte ved å henge opp store 

fuglekasser, en aktivitet som 

er både morsom, utfordrende 

og ikke minst spennende! 

Tenk å få ei ugle som leieboer 

i en fuglekasse som du selv 

har hengt opp? Bor du nær 

skog, kan du til og med få 

en av disse store artene som 

tomtefugl! 

Det er ikke til å komme forbi at spenningen og forventningen 

ligger noen hakk høyere når du henger opp en stor fuglekasse 

enn når du undersøker de mindre meiseholkene. Hvis du bor sør 

i landet eller langs kysten mellom Østfold og Trondhjemsfjorden, 

kan du kanskje få kattugle som kassehekker. Lenger inn i 

landet er perleugla en av de vanligste gjestene i store fuglekasser. 

Plutselig knurrer det nede i kassa, og så er det ei stor laksand 

som har lagt seg til å ruge. Eller kanskje er det kvinanda som 

har lagt sine blågrønne egg i et reir av myke dun. 

Alle disse fuglene, samt noen andre, er det mulig å få til å 

hekke i en kunstig fuglekasse. Henger kassa nær vann, er det 

ganske lett å få en av de to andeartene til å bruke den. Det er 

likevel ikke til å komme forbi at uglene bærer et litt større sus 

av villmarksopplevelse med seg enn de andre hullrugerne! De 

fleste av dem er nattaktive, og ikke alltid like lette å få øye på 

om dagen. Men når de hekker i fuglekassa, kan du se dem når 

kassa skal kontrolleres! Det er stort første gang ei ugle titter ut 

av kassehullet - en opplevelse som gir lønn for strevet med å 

bygge og å henge opp kassene. Hvis du skynder deg, kan du til 

og med rekke å henge ut ei uglekasse før årets sesong! 

«Hvem banker på mitt tre?» undrer perleugla. Den kommer raskt opp i 

reirhullet for å sjekke hvem eller hva som krafser på trestammen.

Plankekasse .. eller .. naturholk? 

Arbeidstegninger 

Svartspetten er den viktigste reirhullbyggeren 

for store hullrugere. 

Når du lager fuglekasser for disse 

artene, er de egentlig en etterligning 

av et svartspettreir. Men selv om 

svartspettens reir ligger i trestammer 

som er runde, ser det ikke ut til at 

fuglene har noen problemer med å 

bruke en firkantet plankekasse lik 

den til venstre. En slik kasse er raskere 

å lage enn en uthult trestamme, 

men den uthulte stammekassa, eller 

holken, ser ofte vakrere ut for oss 

mennesker. I tillegg kan den også 

vare i flere år. Solide holkkasser kan 

henge oppe i 25-30 år uten behov 

for reparasjoner hvis de får årlig tilsyn. 

Perleugla bruker begge typer. 

Store kasser kan lages ved å skjøte sammen bord til sidestykker. Disse 

spikres sammen til et «rør», og bunnen spikres på utenpå dette «røret». 

Taket kan festes med spiker i hull ned i kasseveggen, eller f. eks. med 

hengsle på siden av kassa. Da må lokket sikres så det ikke kan falle 

av. Fest takpapp på lokket, så varer 

det lenger. 

Bor 3-5 mm D dreneringshull i 

bunnen. Det gir god utlufting. 

Inne i kassa skal det ligge et lag 

med 10-15 cm stubbeflis. 

Svartspetten (under) hakker ofte ut reirhull 

i osp, men den kan også bruke levende 

furu som reirtre. Her har den valgt ei død 

bjørk som er lett å hakke i - et ganske 

uvanlig reirtrevalg. Døde bjørker står 

sjelden særlig lenge, så disse reirhullene har 

kort etterbrukstid. Kasser ønskes! 

FUGLEVENNEN 13

Foto: Trond Vidar Vedum. 

Kvinand (øverst) og kattugle (over) kan 

gjerne hekke i samme kassetype. Begge 

er nokså sky, og flyr gjerne ut av kassa 

innen du rekker å klatre opp. Kvinandas 

egg er blågrønne (høyre), mens laksanda 

(lengst til høyre) har gulhvite egg. Skogdue 

(under) hekker i hule trær, og kan av og 

til ta i bruk kasser av kattugle-størrelse. 

De legger bare to egg, og etterlater mye 

møkk i kassa, som bør renses etter endt 

hekkesesong. 


Lag flerbrukskasser 

De fleste hullrugerne er ikke så kresne at de må ha fullstendig skreddersydde 

kasser. Et svartspettreir, som er det naturlige tilbudet, kan være temmelig 

trangt. Slik sett byr nok de fleste fuglekasser på langt mer romslige hekkeforhold, 

men kassene skal heller ikke være for store. Perleugla ser f. eks. 

ut til å unngå store, åpne holker. Den mest begrensende faktoren for bruk 

av reiret, er størrelsen på innflygingshullet. Perleugle og kvinand kan klare å 

bruke åpninger ned mot 8 cm i diameter, og i enkelte tilfeller også mindre, 

men de tar gjerne i bruk reirhull som er omkring 12 cm i diameter. 

Siden det krever en del arbeid å lage slike store fuglekasser, kan det derfor 

lønne seg å lage kompromiss-kasser som tilfredsstiller mer enn én fugleart. 

De målene som er antydet nedenfor for flerbruk, gir slike muligheter. Disse 

kassene kan brukes av både kattugle, perleugle og haukugle, kvinand og 

laksand, skogdue og kaie. 

Plasseringen av kassene spiller også en rolle for hvilken art som vil hekke i 

den. Heng ikke andekasser helt ned mot vann, men trekk dem minst 10-20 

meter unna vannkanten. Da faller ikke andre arters unger i vannet. Heng 

kassene 4-6 meter over bakken, og gjerne i skogkant eller på et tre som 

står litt fritt ut fra skogkanten. Velg et tre hvor greiner ikke skjuler kassa 

eller kasseåpningen. 

Carsten Lome har sendt følgende oppfordring til Fuglevennen: Bruk skruer i stedet for 

spiker når du lager fuglekasser, da varer kassene lenger. Spiker kan «vandre» og trekke 

seg ut fra treverket, slik at kassene faller fra hverandre etter en stund. 

Mål for store kasser (i cm) 

kassetype/ bunnsider vegghøyde høyde til diameter taklengde 

fugleart flygehull flygehull 

Flerbruk 25 (-30) 50-60 35 10-12 35-40 

perleugle/ 18-22 40-50 25-35 8 25-30 

kvinand/ 

skogdue

Her er kassa sikret med tau under festing 

av tråd (over) og opphengeren sitter 

skrevs over en tykk grein. Kattuglekassa 

(under) henger også trygt i ei furu med 

tykke greiner. Lærer Kåre Syvertsen kan 

trygt kontrollere kattuglene mens han sitter 

avslappet på en furugrein. 

Sikker opphenging 

Store fuglekasser er tyngre å henge 

opp i et tre enn en liten småfuglkasse. 

Her er noen knep som er gode 

å huske. For å få kassa opp i treet 

bør du bruke et tau. Fest det rundt 

kassa eller gjennom flygehullet, og 

trekk så tauet over ei grein høyere 

enn der kassa skal henge. Da kan du 

heise opp kassa og sikre med tauet 

mens du selv sitter i treet (venstre) 

eller står på en stige (høyre). Plassér 

kassa oppå en greinstump, da tynger 

ikke kassa på tråden som holder 

den fast mot treet. Er du god til å 

klatre, kan du finne et godt klatretre, 

men det er ikke alltid like lett. 

Med en lett aluminiumsstige kommer 

du alltid opp til kassa, og du 

finner lettere trær som kan brukes 

for opphenging. Det krever litt mer 

arbeid å bære med seg stigen, men 

til gjengjeld er faren for å falle ned 

fra treet mindre enn når du klatrer. 

Husk også at de fleste av oss som 

regel ikke blir bedre til å klatre etterhvert 

som vi blir eldre! 

La kassa hvile på en greinstump, og fest 

en kile eller en tørr kvist mellom kassa 

og treet like under lokket - da kiler ikke 

lokket seg fast mot stammen. Tegningen til 

venstre viser hvordan ståltråd rundt treet 

og kassa bør skjøtes. 

Lag en 

kasserunde 

Skal du henge opp flere kasser, 

bør de henge med minst 500m 

til 1 km avstand mellom kassene. 

Dette fordi mange av hekkeartene 

ikke tolererer artsfrender 

som nære naboer. Heng gjerne 

kassene med utgangspunkt fra 

en sti eller en vei, hvor du kan 

bevege deg i en runde for å 

sjekke kassene. Hvis du henger 

opp kassene mens det er snø, så 

husk at du bør henge dem slik 

at du kan komme fram på sommerføre 

også! Årlig kontroll av 

en slik kasserunde er en trivelig 

anledning til å komme seg ut. I 

tillegg opplever du gjerne masse 

spennende møter med fugl og 

pattedyr på en slik runde. Gi 

kassene hvert sitt nummer. Skriv 

ned det du ser i dem ved hver 

kontroll, da får du etter noen år 

en unik kilde til å sammenligne 

opplevelser og hekkeforløp år 

for år. 

FUGLEVENNEN 15

Foto: Jon Bekken. Foto: Gunnar Gundersen. 

Foto: Gunnar Gundersen. 

Hvilken trost hopper 

på plenen 

min? 

Måltrost unge 

Måltrost 

Olivengrønn 

ryggside 


Mørke flekker på 

strupe og brystsider 

Tydelige, 

gule flekker 

på vingedekkfjær 

hos 

ungfugl 

Tydelig gulhvit 

stripe over øyet 

og langs nedkant 

av kinnet 

Grågrønn rygg 

og overside 

Rødvingetrost 

Rustrødt felt 

under vingen 

Gressplener kan være riktig gode steder å søke mat på 

for en fugl. Det kortklipte gresset gjør det lettere å se 

insekter og småkryp, så mange insektspisende fugler 

kan derfor oppsøke slike steder. Trostene er ikke noe 

unntak. Ett av kjennetegnene for denne fuglegruppen 

er nemlig at de søker næring på bakken. Og kanskje er 

det nettopp din gressplen de lander på. Hvordan finne 

ut hvilken av dem som er på besøk? Her er noen typiske 

kjennetegn du kan se etter. 

Måltrost 

Sorte, spisse 

flekker på 

strupe og bryst 

Foto: Geir Rudolfsen.

Foto: Villen Vedeler. 

Foto: Ketil Knudsen. 

Foto: Jan Rabben. 

I farta 

Trostene er raske på bakken. Som 

regel hopper de med føttene 

ved siden av hverandre. Her er en 

gammel svarttrost hann «fanget» i 

et svært så hastig sprang. 

 

Sotsvart 

kropp 

Svarttrost 

hann, 

gammel fugl 

Lys, litt utydelig 

stripe over øyet 

Mørkt rødbrune 

vinger og øvre 

del av rygg 

Svart stjert 

Grått hode og nakke 

Gulorange nebb 

og øyering 

Nebb gulorange 

med mørke 

ytterkanter 

Gulorange strupe 

og bryst med 

kraftige, mørke 

flekker 

Gråtrost 

Svarttrost 

hann, 

ung fugl 

Mørkt nebb, 

mørk kropp, 

bryst svakt 

flekkete 

Svarttrost hunn 

Mørkebrun rygg og lysere 

brunt bryst og hode, 

mørkt nebb. 

Gråtrost 

Lyst grå på nedre 

del av rygg og over 

stjerten 


Foto: Jan Rabben.


En sky fjellfugl 

Ringtrosten er en sjelden gjest i 

hager og parker, men når den først 

viser seg, kjennes den på en tydelig 

hvit, halvmåneformet «smekke» 

på brystet. Hunnen er lysere gråbrun, 

og har også «smekke». Hos 

ungfuglen er dette feltet mindre 

tydelig. 

Under: Duetrost på typisk sangpost i furuskog. 

Den kjennes lettest igjen på en tørr, 

snerrende lyd under flukten; «kerrrrrr». 

Til høyre: Duetrost på markjakt på 

gressplen - ikke et dagligdags syn. 



Ringtrosten synger på en fjellrabbe. Den er som regel svært sky, og stikker av lenge før 

du kommer innpå den. Ringtrosten er en karakterfugl i seterregionen mot tregrensa. 

På Vestlandet finner du den helt ned mot trebare kyststrøk. 

Overside mer 

grågrønn enn 

hos måltrost 

Duetrost 

Runde, 

sorte 

flekker 

på brystet 

Den minste trosten 

Selv om rødstrupa ikke har trost i 

navnet, så er den faktisk en liten 

trostefugl. Litt forsiktig frister den 

tilværelsen i skyggen av de andre 

hagegjestene, og smetter stillferdig 

mellom busker og blomster. Men 

den er ingen pyse, og sloss kraftig 

for å forsvare leveområdet sitt mot 

inntrengere. Engelskmennene 

har valgt den til sin nasjonalfugl, 

kanskje nettopp på grunn av 

dens stillferdige tilstedeværelse. 

I milde vintre synger den gjerne 

for å markere vinterterritoriet, 

og gatebelysning kan få den til å 

synge midt på natta! Frukt, kakesmuler, 

fett og insekter er ypperlig 

rødstrupemat. 

Ringtrost 

Ringtrost og duetrost er sjeldne 

gjester i hagen. Mens ringtrosten er 

lett å kjenne igjen, kan duetrosten 

lett forveksles med måltrosten. 

Duetrosten har rundere flekker på 

et hvitere bryst, og oversiden er noe 

mer grågrønn enn hos måltrosten. 

Når den flyr, ser en at vingeundersiden 

er helt hvit. Hos måltrost er 

den gulorange.

Foto: Kjell Isaksen. 

Trostefuglene kjennetegnes blant 

annet ved at de har store øyne, 

og de bruker synet for å oppdage 

småkryp på bakken. Mange tror 

at trostene lytter etter meitemark 

når de skakker på hodet. Dette er 

en feiltolkning som skyldes måten 

Hos trostefuglene hopper ungene 

ut av reiret før de kan fly. De sprer 

seg vekk fra reiret, og sitter gjerne 

hver for seg. Når foreldrene kommer 

med mat, tigger de ivrig. Ellers 

forsøker de å sitte stille og unngå å 

Jakter med synet 

vi selv bruker sansene på. Vi har 

ørene på sidene av hodet, og når vi 

skal lytte, skakker vi ofte på hodet. 

Trostene har også øret på sidene 

av hodet. Øreåpningen er skjult av 

fjær bak øyet. Også øynene sitter på 

sidene av hodet hos disse fuglene. 

Det gjør de hos de fleste fugler. Hos 

uglene, som er jegere, peker derimot 

øynene skrått forover. 

Når en trost hopper av sted på en 

gressplen, og stadig vender hodet til 

siden, er det for å oppdage bevegelser 

mellom gresstråene. Straks 

fuglen ser en bevegelse, hogger den 

Er ungene forlatt? 

bli oppdaget av rovdyr. Selv om slike 

trostefuglunger kan se ensomme, 

sørgelige og forlatte ut, er de ikke det! 

Den største feilen du kan gjøre er å 

falle for fristelsen til å «hjelpe» fugleungen 

som ser så sørgmodig ensom 

nebbet ned mot byttedyret. Er den 

heldig, får den tak i enden på en 

feit meitemark. Vinger og føtter 

tas i bruk, og etter en drakamp er 

som regel godbiten sikret. 

Svarttrost (under), gråtrost (til venstre). 

ut. La den sitte i fred, og gå vekk fra 

fugleungen raskest mulig. Drøyer 

du for lenge ved ungen, kan den 

bli oppdaget av en kråkefugl eller et 

rovpattedyr. Da varer det ikke lenge 

før den metter andre arters unger. 

Rødstrupeunger (til venstre) og gråtrostunge 

(under). 

FUGLEVENNEN 19

En overraskelse 

i kakeboksen 

I 1991 oppdaget Bjørg og Ola Brøske 

i Malm i Nord-Trøndelag et tjeldpar 

i fjæra like nedenfor huset der 

de bor. Den 15. mai oppdaget de til 

sin overraskelse at det lå et tjeldegg 

i ei blomsterpotte på verandaen. En 

stund senere var egget borte, sannsynligvis 

tatt av ei kråke. Da var det 

at Bjørg trådde støttende til. Hun 

fant en gammel kakeboks som hun 

satte på verandarekkverket. Denne 

fylte hun med stein og grus. I løpet 

av tre dager i juni la tjelden 3 egg i 

kakeboksen. Snart oppdaget Bjørg 

og Ola at hunnfuglen hadde ring 

på benet. De klarte å lese av nummeret, 

og det viste seg at fuglen var 

ringmerket i Lincolnshire i England 

i 1978. Denne tjelden var altså på 

dette tidspunktet 13 år gammel! 

Det ble en vellykket tjeldhekking i 

kakeboksen på Malm dette året. 

Ikke mye å utsette på utsikten for de to 

tjeldene på terrassen! Alle fotografier på 

denne side ved Bjørg og Ola Brøske. 


Med tjeld som terrassefugl! 

Tjelden kjenner helt sikkert igjen sine husverter, og lar Bjørg komme helt innpå seg. 

Under er det første egget klekket. 

Fuglene kom tilbake. Den 18. mars 

året etter hørte Bjørg og Ola den 

karakteristiske sangen til tjelden i 

fjæra. Bjørg var ikke sen om å sette 

ut kakeboksen. Noen dager senere 

hadde tjeldparet etablert seg i boksen 

igjen. Ved hjelp av en lokal ornitolog, 

Sigmund Haldås, ble også 

hannfuglen nå ringmerket. 

De samme fuglene kom tilbake og 

hekket i kakeboksen hvert år fra 

1993 til og med 2000. De dukket 

også opp i 2001 og inspiserte kakeboksen, 

men dette året ble det ingen 

hekking. Året etter var de der også, 

men nå fikk de konkurranse fra et 

umerket par som overtok boksen. 

Trolig var det dette paret som 

vendte tilbake i 2003. Da fjernet 

Bjørg kakeboksen før tjeldene fikk 

lagt egg. Det var mye arbeid med å 

passe det forrige paret mot kråker, 

skjærer, mink, katter og hunder, så 

nå orket de ikke en ny runde med et 

nytt tjeldpar. Våren 2004 kom uten

kakeboks. Eventyret med tjeldeparet 

var over. Trodde de! 

Langlivede fugler som tjeld er ikke 

de som gir opp ved første problem! 

Naboene som bodde to hus bortenfor 

hadde nemlig satt ut en blomsterkasse 

på sin veranda, og i den 

Lever lenge 

Den eldste ringmerkede tjelden 

ble hele 36 år. Den ble merket 

i Tyskland. Den eldste tjeld 

ringmerket i Norge ble 7½ år 

gammel. Tjelden til Bjørg og Ola 

Brøske ble ringmerket i England 

i 1978. Da den hekket i 2004 var 

den følgelig minst 26 år gammel 

– en anseelig alder for en fugl! 

slo et tjeldepar seg til. Begge disse 

fug-lene var ringmerket, og ved en 

nøyere kontroll viste det seg å være 

det gamle tjeldparet til Bjørg og Ola. 

Bjørg skriver i brevet til Fuglevennen. 

”Nå har jeg ordnet en kurv 

med fjæresand. Den skal jeg sette ut 

i mars. Det blir spennende!” 

dato 

i mars 

25 

20 

15 

10 

5 

Stabil hjemkomst 

Når du leser dette nummeret av 

Fuglevennen sitter nok Bjørg og Ola 

og kikker spent ut på verandaen, og 

i kurven ligger det forhåpentligvis 

en tjeld og ruger! 

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 

Ola og Bjørg Brøske har notert datoen for første gang de så tjeldene 

i Malm gjennom en årrekke. Selv om datoen varierer noe fra år til år, 

så ankom tjeldene til Malm temmelig stabilt mellom 10. og 23. mars i 

løpet av 11 år fra 1992 til 2002. Tar en med i beregningen at været kan 

variere mye på denne årstiden, så er det en svært så stabil hjemkomst 

for tjeldene. 

Elsker snegler og skjell 

Tjelden har et kraftig nebb slik at den kan åpne skjell og små 

snegler. Her plukker den opp en strandsnegl fra siden av en 

stein. Så trekker den sneglen ut fra selve huset. Nebbet er 

flatt fra siden, og når tjelden stikker det inn mellom skallene 

på en musling, kan fuglen presse den opp. 

FUGLEVENNEN 21

FUGLEVENNEN 22



www.fuglevennen.no 


Fuglevennen er bladet for deg som er opptatt av fuglene i nærmiljøet. 

I Fuglevennen vil du få gode tips om fuglekasser, fuglefôring, samt lese 

om spennende fakta både om fugler, pattedyr, insekter, planter og annet 

som du kan treffe på i naturen. Er det noe du lurer på om fugler kan du 

spørre redaksjonen i Fuglevennen. 

Fuglevennen utgis av Norsk Ornitologisk Forening, i samarbeid med 

Agder Naturmuseum og Botanisk Hage, Høgskolen i Hedmark, og Nettverk 

for miljølære. 

Fuglevennen kommer ut med to nummer i året, ett om våren og ett om 

høsten. Abonnement koster kr. 90,- pr. år. 

Alle spørsmål og henvendelser vedrørende abonnement, samt stoff til 

Fuglevennen, sendes til: 

Fuglevennen, Norsk Ornitologisk Forening, 

Sandgata 30B, 7012 Trondheim 

telefon: 73 52 60 40 telefax: 73 52 40 90. 

e-post: fuglevennen@birdlife.no 

Redaksjonen i Fuglevennen består av: 

Roar Solheim (Ansvarlig redaktør; Agder Naturmuseum og Botanisk Hage) 

Trond Vidar Vedum (Høgskolen i Hedmark) 

Magne Myklebust og Morten Ree (Norsk Ornitologisk Forening) 

Samarbeidspartnere 

Høgskolen i Hedmark 

Høgskolen i Hedmark har nesten fire tusen studenter fordelt på fem studiesteder. 

Hedmark har en av landets største lærerutdanninger med et sterkt naturfagmiljø. 

Naturfag fordypning, uteskole, natur- og gårdsbarnehager er noen av studiene ved 

lærerutdanningen. Studentener som velger naturfag fordypninger får tilbud om studier 

og forskningsoppgaver på fuglelivet. Ved andre avdelinger ved høyskolen tilbys blant 

annet bioteknologi, miljøbioteknologi, miljøforvaltning og utmarksforvaltning. – www. 

hihm.no 

Agder Naturmuseum og Botanisk Hage 

Agder naturmuseum er et naturhistorisk museum som ligger i Kristiansand. Museet 

arbeider med zoologi, botanikk og geologi, hovedsakelig fra Agder-regionen. Museet 

utgir årbok og rapporter, lager utstillinger, lager ekskursjoner i naturen og har egen 

skolepedagog med spesielle tilbud til barn og unge. 

– www.museumsnett.no/naturmuseum 

Nettverk for miljølære 

Nettverket er et samarbeid mellom skoler, miljøvernforvaltningen, forskningsinstitusjoner 

og frivillige organisasjoner - en møteplass hvor skolen både kan hente ut informasjon, 

og også selv levere egen informasjon som kan komme fellesskapet til nytte. 

– www.miljolare.no 

FUGLEVENNEN 23

Fugl rundt hus 

og hage skaper 

trivsel 

og glede 

- Hele året!

Fuglevennen 1-2005

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?