Krever sterkere innsats mot - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

leserinnlegg Mannskapsskifte med MOB-båt Forleden leste jeg en artikkel i Stavanger Aftenblad hvor en ulykke med MOB-båt under mannskapsskifte i sjøen ble omtalt. Båten kantret og tre mann kunne lett ha omkommet. Jeg er kaptein ombord på en standbybåt i Nordsjøen hvor vi gudskjelov ennå har mannskapsskifte under land. Sikkerheten ved mannskapskifte i sjøen er uhyre dårlig og det blir unektelig tatt sjanser i dårlig vær når man vet at et utkjørt mannskap ønsker å komme seg hjem så snart som mulig. Dette må da være logikk for burhøns. Den nevnte ulykken er bare en av mange som verken er blitt publisert eller skrevet rapport om. Dette vet jeg med sikkerhet fordi jeg selv har bodd i Danmark i 25 år, og har snakket med endel av mannskapene på Esvagt-båtene. Ifølge dem er det ikke uvanlig at en person ramler, eller er på nippet til å ramle i sjøen under entring av avløsningsbåten. Men dette regnes ikke som noen ulykke så lenge ingen kommer til ska- Skal vi finne oss i den slags, dette er ikke noe enkelttilfelle. Det dukker stadig vekk opp i avisene tilsvarende saker, og det er heller toppen av isfjellet. Det har i det siste vært skylt på NAV- reformen, men problemet er mye eldre. Ikke alle har som Bjørg Olesen en fagforening til å bakke seg opp. Ikke alle, spesielt når de går 42 ■ Maritim Logg 10/2008 de, og blir derfor ikke rapportert inn til de berørte parter. Jeg var selv med på å praktisere denne avløsningsmetoden ute på Færøybanken for noen år siden. Det var om sommeren og været var fint, men på grunn av stor dønning var det problematisk å sette folk ombord. Dette resulterte da også i at en færøyisk matros falt i vannet, men han kom heldigvis ikke til skade. Rederiet Esvagt har praktisert denne form for avløsning i mange år, og det er vel ingen som med sikkerhet vet hvor mange ulykker og nestenulykker det har vært i forbindelse med dette. Det er først nå i den senere tid at det har blitt fokusert på sikkerheten da HMS (Helse miljø og sikkerhet) liksom skal være varemerket til oljeselskapene og Det norske Veritas. Vi ombord i båtene er blitt pålagt å skrive rapporter på nær sagt alt som har med ulykker og såkalte nestenulykker. Dette kan dreie seg om for eksem- hjemme sykemeldt tenker umiddelbart på fagforeningen. Har vi noen uforskyldte ekstreme enkeltskjebner? NAV er egentlig ikke annet enn et forsikringsselskap, forskjellen ligger i at vi er lovpålagt til å bruke det, det har monopol. Det er temmelig tydelig at de ansatte skjønner dette. Det er også lover og regler som ikke ville være akseptert i det såkalte frie marked. Bør ikke noen se på NAV, regelverket, bedriftskulturen og ikke minst enkeltmenneskene fra topp til bunn. Det er enkeltmennesker som lager bedriften. Svarene Bjørg Olesen fikk da hun spurte om hva hun skulle gjøre når hun ikke fikk pengene og ville ta saken videre er ikke uvanlige og sier mye om innstillingen. Saker som dette er også med på å skape politikerforakt. Forakt for politikere som kaller seg våre tillits- pel en for høy kant du kan snuble i og ting av mer alvorlig karakter. Derfor spør jeg. Hvorfor er ikke StatoilHydro og Det norske Veritas like strenge i sine krav når det gjelder denne form for avløsningspraksis? Jeg synes DNV biter seg selv i halen når de påpeker at mannskapene får god trening hvis det skulle komme til en virkelig situasjon. DNV godtar at folk kan komme til skade under øvelser. Det strider i hvert fall mot de kriterier som er satt for øvelser og annen aktivitet vi er pålagt å følge. Jeg kjenner ikke til hvilke betalingsrater Esvagt går under, men det er en kjensgjerning at det er penger å spare på en slik avløsningspraksis, og dermed blir konkurransenivået et helt annet. Men la ikke penger gå foran sikkerheten, sjøfolkene har da også en rett til å komme seg helskinnet hjem. ARVE SANDNES KAPTEIN PÅ «STRILHVAL» Om Bjørg Olesens problemer med NAV (se Maritim Logg 9/08 side 14) valgte og som har gitt oss dette og heller ikke har noen kontroll med verken regelverket, bruken av regelverket eller folkene som praktiserer dette. Spørsmålet jeg stiller meg er hvorfor jeg skal stemme på disse, uansett parti. Med hilsen J. HAU Medlem C326 i Oslo maskinistforening
Maritim utdannelse I Maritim Logg nr. 9 skrives det om «at det fortsatt må satses på rekruttering av sjøfolk» Det er en naturlig selvfølge med den store og avanserte handelsflåten Norge har. Dessverre er det blitt slik at våre skolemyndigheter og da først og fremst Kunnskaps- og Utdanningsdepartementet ikke har forstått hva det egentlig innebærer å være ansvarlig teknisk leder om bord i dagens skip. Den læreplanen for maritime fag som er utarbeidet etter det såkalte Kunnskapsløftet kan på langt nær ikke karakteriseres som noe løft, men i høyeste grad en mangel på løft av kunnskap. Det er blitt en typisk SV plan fra et parti som hele tiden har trodd at de kan leike seg til kunnskap uten interesse for hva en maritim kompetanse innebærer. Det er slik med det meste i livet at for å forbedre noe for fremtiden må man ha evner og forståelse for hvordan det har vært, og eventuelt gripe fatt i det som har vært dårlig og som det har vært bred enighet om burde forandres. Når det gjaldt maritim utdannelse var det ikke særlig mange røster som krevde forandring av R94. Den maritime planen var vel gjennomtenkt og gikk for motormannens vedkommende ut på å trene eleven til å forstå en skipsmotors enkelte deler. For å ha et såpass avansert yrke som å være motormann om bord i dagens avanserte skip, kreves det kløkt og kunnskap både teoretisk og praktisk. Dette er alt vesentlig tatt bort fra dagens plan i det såkalte Kunnskapsløftet. Slik det er lagt opp til i planens andre år VG2 som må karakteriseres noe tøvete og fullstendig bortkast av tid. Man behøver ikke ett helt år på å besvare de spørsmål som planen har stilt. Planen har stilt 32 spørsmål som er en fellesplan for motormann og matrosfaget som eleven skal kunne. Etter som det fortsatt ikke foreligger bøker for faget kan det meste innhentes fra Internet. Hele denne planen som går på lesetekst av Sjøfartsdirektoratets regler, og to viktige vedtak fra IMO, kunne med stor fordel og tidsbesparelse vært komprimert ned til en tid på tre måneder. Resten av dette andre skoleåret burde vært konstatert om mekanikk, fysikk generell varmelære, fasthetslære og teknisk engelsk. Det er fortsatt slik at engelsklæreren har sin plan å undervise etter, denne planen er ikke rettet mot teknikk og som derfor ikke går på læring av teknisk engelsk. Teknisk engelsk er i dag helt nødvendig å beherske både muntlig og skriftlig dersom teknikk skal studeres, det er det altså ikke lagt opp til. Studie av motorer og maskinromssystemer er det heller ikke lagt opp til i VG3. Det er blitt en forflatet plan uinteressant for de fleste. Vi har fått høre i den senere tid at 1 av 3 elever ikke gjennomfører v.g. skole håndverksfag, og skylda for det legger politikerne på lærerne. Det er helt feil. Lærerne i maritime fag er dyktige og velutdannede både kapteiner og maskinsjefer, men elevene synes faget er så til de grader kjedelig at de rett og slett slutter. Enhver fornuftig person må forstå at en ungdom på 17 år har svært liten interesse av å sitte ett helt år på skolen for å lese Sjøfartsdirektoratets regler. Sjøfartsdirektoratet har aldri lagt opp sitt maritime regelverk som en studieplan og det har aldri vært direktoratets mening at noen skal lære regelverket utenat og ta eksamen i det. Det er en direkte misforståelse. Det er derfor ikke å undres over at rederinæringen ikke vil ha lærlinger om bord med så svake kunnskaper i teknikk og praktisk arbeid som Kunnskapsløftet har lagt opp til. Det må derfor en ganske omfattende omlegging til skal ungdommen bli interessert i maritime fag og det bør helst skje så raskt som mulig. Eleven må få perfeksjonere seg i det faget og om de ting som er det primære, motorlære for motormann og skipsarbeid for matros JARLE JOHANNESSEN MASKINSJEF Skriv til Maritim Logg! Har du synspunkter, bilder eller historier du vil dele med leserne av Maritim Logg? Da kan du sende det til Maritim Logg, postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo eller fortrinnsvis på epost til res@lo-media.no. Maritim Logg forbeholder seg retten til å forkorte lange innlegg. Anonyme innlegg aksepteres som hovedregel ikke. Maritim Logg 10/2008 ■ 43
Page 1 and 2: 10/2008 Krever sterkere innsats mot
Page 3 and 4: Distribusjonsproblem med Maritim Lo
Page 5 and 6: løsning på piratproblemet, sier I
Page 7 and 8: - Tariffavgiften forsvinner ikke No
Page 9 and 10: Kompisene er misunnelige DSO-konfer
Page 11 and 12: Sju av 14 ferjeruter til og fra utl
Page 13 and 14: Uro på Nesoddferga Tidligere i år
Page 15 and 16: I MASKINEN: Egon nr to fra venstre,
Page 17 and 18: JAPAN: Nordmenn var populære i Jap
Page 19 and 20: FRA STRATEGISEMINARET: Jack Berstad
Page 21 and 22: «VIKING POSEIDON» pekraft og bruk
Page 23 and 24: tatt ut i streik. Denne ble avslutt
Page 25 and 26: Kurstilbud for tillitsvalgte i DNMF
Page 27 and 28: • Bamse var en norsk st.bernhards
Page 29 and 30: FAKTA Navn: Mads Eirik Tjøtta Alde
Page 31 and 32: ✂ 17. - 19. mars i Bergen PÅMELD
Page 33 and 34: Sjøfolkenes Seniorklubb Bergen Mø
Page 35 and 36: Vant fram mot NAV I forbindelse med
Page 37 and 38: Kaptein på «Coral Sea» frifunnet
Page 39 and 40: forsikringskontoret svarer Prisgara
Page 41: Godt i gang med skolebesøk LOFOTEN
Page 45 and 46: Norsk Sjøoffi sersforbund 90 år 0
Page 47 and 48: HVOR ER DETTE? Ser du hvor i verden

Krever sterkere innsats mot - TVU-INFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?