Krever sterkere innsats mot - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

eportasje OPPSLAG: Avisutklipp fra en nederlandsk avis. – Jeg hadde et inderlig ønske om å møte Knut og var fryktelig spent, men jeg visste det ville bli fint. Egon betrakter den gamle kompisen fra bulkskipet Jotunfjell. – Det var lett å kjenne deg igjen, sier han. Knut var ikke noe mindre spent. – Egon har ikke forandret seg mye, sier han. Møtet er spesielt. De har felles minner, sterke minner. Minner om at de begge var noen meter eller sekunder fra døden. Det kunne like godt vært en av dem. Men tilfeldighetene ville at Knut ble opptatt med arbeid et stykke unna, noe som gjorde at han ikke var så nærme smellet som han godt kunne ha vært. Knut var med på å hente båten ut fra Fredrikstad Mekaniske Verksted i januar 1959, og hadde vært om bord siden. Egon mønstra på i september samme år. Enormt smell Forhistorien er sånn, og det er tidligere ansatt i LO, Egon Ivan Løbekk, som forteller: – Vi lå til kai i Bremen for overhaling av krysslageret, og gikk etterpå for halv maskin en god stund. Men noe var 16 ■ Maritim Logg 10/2008 TELEGRAM: Knut sendte telegram hjem for å berolige familien. gått feil. Bly var slitt vekk og det ble varmegang i lageret. Rett og slett stål mot stål. Etter fire - fem døgn i åpent hav, var vi kommet langt ut i Atlanterhavet, med Azorene som nærmeste øygruppe. Plutselig smalt det, og eksplosjonen var kraftig, veldig kraftig, sier Egon, 46 år etter den fatale hendelsen. Lukene, som var festet med svære muttere, ble feid vekk og varmen slo ut. – Det var et lufttrykk som ikke var sant. Fryktelige krefter var i sving, forteller Egon. Iver Fredriksen fra Senja, som sto nærmest, var sjanseløs. To andre ble hardt skadet. Det var umulig å se noe som helst på grunn av røykutviklingen i maskinen. – Jeg var godt kjent på båten og visste det var 244 trinn opp, sier Knut Nyseth. – Hadde jeg ikke kjent båten så godt, hadde jeg aldri kommet meg opp, sier han. Egon, på sin side, kom seg opp gjennom skorsteinen, der det var leider på innsiden. To hardt skadet Selv ble Knut lettere skadet, med 2. grads forbrenning. Det var ille nok, men to av mannskapet var verre såret. BEGRAVELSE: Iver Fredriksen ble begravet på Horta, en av Azoreøyene. – Jeg ble slengt tilbake i båten og fikk varmen mot meg, minnes Knut. Både han og Egon var med på å hjelpe kamerater etter eksplosjonen. Sammen bar de opp Fredriksen som dirret med armene. Det var krampetrekninger, og mannen var i realiteten allerede død. De to hardt skadde ble brakt til sykelugaren, der 1. styrmannen fikk råd over radio om hvorledes han skulle håndtere skadene. Dagen etter, den 24. januar, ble de to brakt over i det engelske skipet Durham som hadde lege ombord. Men livet deres sto ikke til å redde. – Selv om vi hadde hatt Haukeland like i nærheten, hadde det ikke vært håp for de to, sier Egon i dag. Det var han som dro i hurtigslukkerne, vaiere som stoppet alt brennstoff til motoren. Dermed slukket brannen. Men under veis var det dramatiske hendelser. – En hedmarking brant i klærne, en annen var helt svidd, oppbrent i huden. Jeg husker huden satt fast i fingrene mine da jeg leverte han på sykestua, forteller Egon. Knut fikk kjempeblemmer på begge armene, kanskje med en liter væske i hver. – Var dere i sjokk? – Vi var vel egentlig ikke det, mener
JAPAN: Nordmenn var populære i Japan, og Egon, helt til venstre, og Knut, til høyre, likte seg godt. Knut å huske. – Jeg mener vi reagerte fornuftig, legger Egon til: – Men det var jævli etterpå. Våt grav De to som døde på Durham fikk begravelse på sjømanns vis. Det ble surret en presenning rundt dem, der de lå i sine opprinnelige klær. Så fikk de et lodd festet til seg og det norske flagget, før de ble kastet på sjøen. – Det var en fin begravelse. Folk sto oppstilt på geledd og gjorde honnør. Det var noe verdig over det, forteller Knut. Egon legger til at han som døde først ble tatt med til Horta, en av Azore-øyene, og gravlagt der. Galgenhumor I slike situasjoner må man ha litt galgenhumor. Det er 46 år siden nå, og det ene minnet tar det andre. – Stuerten kom med en flaske whisky. Han var psykiateren, mimrer Knut. – Han hadde seilt under krigen og visste hva det gikk ut på, legger Egon til. Det var fortsatt en del krigsseilere i handelsflåten på den tiden. En av dem PRESSEDEKNING: Ulykken ble dekket i flere aviser. sa det slik: «Jeg har sett flere lik enn dere har sett levende mennesker, gutter». En annen la til: «Pengene er borte, men minnene er igjen». Kull, korn og damer Det er to tungvektere i livets skole LO- Aktuelt har den glede av å dele bord med denne novemberdagen på Rozarin restaurant i Brummundal, der Knut bor og jobber. To tungvektere med nær 100 år til sammen bak seg i yrkesliv og fagbevegelse. MS Jotunfjell, 17 000-tonneren de var sammen på, gikk på Europa, USA og Japan. – Vi fraktet kull fra Amerika til Japan. Der vasket vi rommene og fylte opp med bauxitt, forteller de to som seilte for rederiet Olsen & Ugelstad (ou) eller «overanstrengt og underernært», som Knut sier. De hentet korn i Portland, Oregon. – Da seilte vi opp Columbia River, til en by som heter Stocktown. Kornet kunne vi bringe til Rotterdam eller Bremen, forteller Egon. Når de mønstra på, var det snakk om 18 måneders kontrakter, ikke mindre. Selv om de ofte var lenge i sjøen, var det desto mer attraktivt å legge til kai. Minnene er mange. En gang de la til sør i Spania, kjøpte de seg lyse sommerdresser. Stetson-hatter hadde de fra USA. – Vi traff på en spanjol som skulle ha barnedåp, og kjøpte like godt inn vin og mat til hele selskapet, forteller de to. Knut gjør et sprang til Japan, som var yndlingslandet. – Her fikk vi frosne snegler. Vi tok dem i følehorna og slang dem inn. Dagen etter kjente du at de krabba oppover..!! Men det er ikke bare sneglene som huskes fra Japan. Skal vi dømme etter bildene som Egon har med, var det også svært så hyggelige damebekjentskaper som ble opprettet. Diverse damehistorier blir nevnt, og tungebåndene kommer virkelig på glid når «emnet» bringes på bane. De to kunne fylt et helt program av «Husker du», bare på gamle minner fra Japan. Knut forteller også om en ølprodusent som ikke fikk napp på norske «Karin». Men såpass inntrykk hadde hun gjort at ølet, noe upresist, ble kalt for «Kirin». Maritim Logg 10/2008 ■ 17
Page 1 and 2: 10/2008 Krever sterkere innsats mot
Page 3 and 4: Distribusjonsproblem med Maritim Lo
Page 5 and 6: løsning på piratproblemet, sier I
Page 7 and 8: - Tariffavgiften forsvinner ikke No
Page 9 and 10: Kompisene er misunnelige DSO-konfer
Page 11 and 12: Sju av 14 ferjeruter til og fra utl
Page 13 and 14: Uro på Nesoddferga Tidligere i år
Page 15: I MASKINEN: Egon nr to fra venstre,
Page 19 and 20: FRA STRATEGISEMINARET: Jack Berstad
Page 21 and 22: «VIKING POSEIDON» pekraft og bruk
Page 23 and 24: tatt ut i streik. Denne ble avslutt
Page 25 and 26: Kurstilbud for tillitsvalgte i DNMF
Page 27 and 28: • Bamse var en norsk st.bernhards
Page 29 and 30: FAKTA Navn: Mads Eirik Tjøtta Alde
Page 31 and 32: ✂ 17. - 19. mars i Bergen PÅMELD
Page 33 and 34: Sjøfolkenes Seniorklubb Bergen Mø
Page 35 and 36: Vant fram mot NAV I forbindelse med
Page 37 and 38: Kaptein på «Coral Sea» frifunnet
Page 39 and 40: forsikringskontoret svarer Prisgara
Page 41 and 42: Godt i gang med skolebesøk LOFOTEN
Page 43 and 44: Maritim utdannelse I Maritim Logg n
Page 45 and 46: Norsk Sjøoffi sersforbund 90 år 0
Page 47 and 48: HVOR ER DETTE? Ser du hvor i verden

Krever sterkere innsats mot - TVU-INFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?