Krever sterkere innsats mot - TVU-INFO

10/2008 

Krever sterkere innsats mot 

pirater Sidene 3-5

FORSIDEFOTO: 

Eric Cabanis/ 

Scanpix 

UTGIVERE: 

Innhold og leder. 

10/2008 

Norsk Sjømannsforbund 

Norsk Sjøoffisersforbund 

Krever sterkere innsats mot 

pirater Sidene 3-5 

Norskekysten tryggere 6 

Må synliggjøre kostnader 7 

Pensjonssvar i skjematisk form 8 

Livet som matros 9 

Trenger flere kloke hoder 12 

Usikkerhet på Nesoddferga 13 

Sterkt møte 46 år etter katastrofen 14 

Leserinnlegg 43 

Jubilanter 44 

Frivakta 46 

Sjøfolkenes salme 48 

DET NORSKE MASKINISTFORBUND 18 

NORSK SJØMANNSFORBUND 26 

NORSK SJØOFFISERSFORBUND 34 

Det norske maskinistforbund 

2 ■ Maritim Logg 10/2008 

Piratvirksomhet 

til sjøs må bekjempes! 

ADEN-BUKTEN viser en skremmende utvikling i piratvirksomhet. Etter alle 

solemerker å dømme vil det eskalere ytterligere dersom det ikke settes en 

effektiv stopper av det internasjonale samfunnet. Av ca 100 kapringsangrep 

så langt i år har 39 lykkes. Vi frykter for sikkerheten til sjøfolkene 

om bord i de nærmere 22 000 skipene som årlig går gjennom området. 

FN’S GENERALSEKRETÆR Ban Ki-moon sa i sin siste kvartalsvise rapport at de 

somaliske piratene som livnærer seg på internasjonal shipping også ødelegger 

hjemlandets allerede hardt prøvede økonomi, og forverrer den 

ustabiliteten som lå til grunn for at døren i utgangspunktet ble åpnet 

for piratvirksomhet og islamske ekstremister. Desto større grunn har det 

internasjonale samfunnet til å reagere effektivt mot piratvirksomheten i 

området. 

SITUASJONEN HAR utviklet seg svært raskt og det er lite som tyder på at Somalia 

selv er i stand til å håndtere den og bekjempe sine egne piratgrupper. 

Fagfolk som uttaler seg peker på de sammensatte årsakene til dette, landet 

har vært i langvarig krig og det har ikke eksistert noe effektivt sentralstyre 

de siste 20 årene. Selv i relativt velfungerende områder er det lite 

som tyder på at det tas kontroll over piratvirksomheten. Spekulasjonene 

går om makthaverne faktisk lukker øynene for virksomheten. Mange av 

piratene har også stått frem i internasjonal media og rettferdiggjort sin 

virksomhet ved å peke på fattigdommen i eget land og hvor lukrativt det 

er å drive som pirat. 

MEN PIRATVIRKSOMHETEN i Aden bukten er ikke en næringsvei – den er en terrorvirksomhet 

som det internasjonale samfunnet må bekjempe. Sikkerheten 

til sjøfolkene må ivaretas umiddelbart – og det internasjonale samfunnet 

må finne felles løsninger som gir trygghet og beskyttelse fra terrorvirksomheten. 

Det umiddelbare tiltaket er å sikre de berørte havområdene 

med synlig militær tilstedeværelse. Det er ikke lenger tilstrekkelig 

å sikre Aden-bukten, problemet har spredd seg og havområdene som er 

berørt strekker seg mye lenger sør enn det vi så tidligere. Det bør også etableres 

hyppige konvoier for passeringen i selve Aden-bukten. Disse tiltakene 

er umiddelbare og vil bidra til å stabilisere regionen og snu en utvikling 

som hele det internasjonale samfunnet reagerer på. 

I MELLOMTIDEN er løsningen som Odfjell har valgt det eneste sikre alternativet, 

nemlig å unngå passering og seile rundt Kapp det gode håp. 

ANSVARLIG REDAKTØR: 

Hilde Gunn Avløyp 

LAYOUT: 

STIFTELSEN LO MEDIA, 

Møllergt. 39, 0103 Oslo 

Sikkerheten til sjøfolkene må ivaretas umiddelbart – og det internasjonale 

samfunnet må finne felles løsninger som gir trygghet og 

beskyttelse fra terrorvirksomheten. 

TRYKK: 

Aktietrykkeriet 

OPPLAG: 30.000 

10 nummer per år 

ISSN: 1890-6095 

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 

Redaksjon avsluttet 9. desember 

NESTE NUMMER: 28. januar 

MATERIELLFRIST: 12. januar

Distribusjonsproblem med Maritim Logg 

Brødtekst Feil bruk av notis.... adressefiler hos bladets 

trykkeri har medført at mange medlemmer 

ikke har mottatt Maritim Logg 

nr. 9. De tre sjømannsorganisasjonene 

har omadressert blader som har 

kommet i retur, så problemet rammer 

først og fremst nye medlemmer. Bladet 

skulle normalt ha ligget i postkas- 

Krever hyppige konvoier 

KAPRET: Dette bildet fra U.S. Navy 

viser pirater i små båter i aksjon 

langs det kaprede skipet «Faina». 

Foto: Scanpix 

sa mot slutten av novemmber 

og organisasjonene e 

vil ettersende bladet til 

de som ønsker det så 

lenge man har restopplag 

å ta av. 

Vi beklager feilen 

på det sterkeste. 

Maritim 

utdanning 

i vinden Side 6-9 

– Sjøfolks sikkerhet må alltid 

gå foran økonomiske 

hensyn. Vi synes Odfjell har 

tatt en klok beslutning, sier 

direktør, kaptein Hans Sande 

i Norsk Sjøoffisersforbund 

til Maritim Logg. 

Han er som alle andre 

i næringen meget bekymret 

over utviklingen både i 

Adenbukta og andre steder 

hvor piratene nå herjer som 

aldri før. 

– Kapringen av oljetankeren 

«Sirius Star» hele 

450 nautiske mil sørøst for 

Mobasa i Kenya viser at 

problemet nå forskyver seg. 

Det er derfor av avgjørende 

betydning at det internasjonale 

samfunn nå gjør sitt 

ytterste for å bekjempe denne 

terrorvirksomheten, sier 

Sande. Han etterlyser også 

sterkere engasjement fra 

9/2008 

Den urovekkende økningen i antall piratangrep i Adenbukta 

gjør at sjømannsorganisasjonene nå oppfordrer andre norske 

rederier om å følge Odfjells beslutning om å seile rundt Kapp 

det gode håp. Samtidig krever organisasjonene hyppigere konvoier 

gjennom den farlige bukta. 

■ TEKST: Omar Jørgensen 

Risikotillegg 

norske myndigheter i saken. 

– Det virker dessverre ikke 

som om det militære nærværet 

i Adenbukta har hatt 

synlig virkning. Det må 

kraftigere lut til. Et minimum 

må være at skip som 

skal gjennom Suezkanalen 

tilbys eskorte gjennom 

Adenbukta for eksempel fire 

eller åtte ganger i døgnet, 

sier Sande. 

Oljetanker kapret 

Det var etter meldingen om 

at den saudiarabiske oljetankeren 

«Sirius Star» ble 

kapret at norske Odfjell SE 

opplyste at rederiet ikke vil 

seile i området på grunn av 

den økende piratvirksomheten. 

I stedet tar Odfjells skip 

den lange veien rundt Kapp 

det gode håp i Sør-Afrika. 

– Vi vil ikke lenger utset- 

De tre sjømannsorganisasjonene inngikk 

24. oktober avtale med NR om et risikotillegg 

for å seile i Adenbukta. Det ytes et 

engangsbeløp tilsvarende to dagers grunnhyre, 

inklusive tjenestetillegg, for hver gjennomfart 

i Adenbukta, avgrenset av følgende 

linjer: Vest av 55 grader Ø og nord for 10 

grader N og Bab el Mandeb-stredet. 

UNDER KJØLEN 

Maritim Logg 10/2008 ■ 3 

aktuelt 

>>

UNDER KJØLEN 

aktuelt 

BESKYTTELSE: De tre sjømannsorganisasjonene 

krever bedre beskyttelse 

av skip som skal seile gjennom 

Suezkanalen. Foto: Scanpix 

te mannskapene på båtene 

våre for faren for å bli kapret 

med påfølgende fangenskap 

og krav om løsepenger, sier 

Terje Storeng, administrerende 

direktør i Odfjell. 

– Selv om de fleste gislene 

har blitt satt fri uskadd, kan 

vi ikke være sikre på at det 

vil fortsette slik i framtiden, 

sier Storeng. 

Han forteller at ingen av 

selskapets skip vil seile gjennom 

Adenbukta med mindre 

eksisterende kontrakter 

krever det. 

Etter det Maritim Logg 

erfarer vurderer en rekke 

andre norske rederier å følge 

Odfjells eksempel. 

Sikkerhetsutvalget for 

internasjonal skipsfart hadde 

for øvrig et møte i Oslo 

5. desember hvor de drøftet 

den siste utviklingen i 

Adenbukta. I dette utvalget 

sitter representanter fra de 

tre sjømannsorganisasjonene, 

Norges Rederiforbund, 

Utenriksdepartementet og 

Nærings- og handelsdepartementet. 

De tre sjømannsorganisasjonene 

har utpekt kaptein 

Hans Sande som koordinator 

i saken. Han vil også 

være kontaktpersonen i for- 

hold til Rederiforbundets 

beredsskapssekretariat. 

Appellerer til FN 

Den uavhengige internasjonale 

shippingorganisasjonen 

BIMCO oppfordrer FN til å 

koordinere innsatsen med 

krigsskip og helikoptre for 

å bekjempe piratvirksomheten 

i Adenbukta. Ellers anbefaler 

også BIMCO skip om å 

seile øst for Madagaskar og 

via Kapp det gode håp. 

– Det internasjonale samfunn 

bør intensivere konvoifarten 

gjennom Adenbukta. 

Antall marinefartøyer i farvannet 

gjør det fult mulig å 

lage konvoier hver vei hver 

Sjøtransport unntatt fra tjenestedirektivet 

I høst har det vært mye støy rundt EUs tjenestedirektiv. 

Den rødgrønne regjeringen var splittet, og det var 

kun Ap som stemte for innføringen, og også i fagbevegelsen 

var det skepsis. For sjøfolkene vil imidlertid ikke 

innføringen av direktivet medføre endringer. Årsaken 

er at sjøtransport har vært særskilt behandlet allerede fra starten av i EU/EEC. 

– Det er egne artikler i traktatverket for transport i EU, sier Bente Fossum Meyer 

i Nærings- og handelsdepartementet til Maritim Logg. 


6. time, sier avdelingsleder 

Bjørn Haave i Norsk Sjøoffisersforbund, 

som deltok på 

møtet i BIMCO. 

Han understreker at piratene 

ofte disponerer moderne 

teknologisk utstyr og at 

det derfor er viktig å slå av 

AIS’en – også dersom man 

seiler rundt Sør-Afrika. 

Haave mener et klart mandat 

fra FN om ilandsettelse, 

straffeforfølgelse og mulighetene 

til å benytte makt 

er nødvendig for å hindre 

piratvirksomhet i området. 

Det kan også være at pirater 

bør defineres som terrorister. 

Haave var sammen med 

Bjørn Erik Kristoffersen fra 

Sjømannsforbundet på plass 

i IMO da sjøsikkerhetskomiteen 

(MSC) holdt møte 

uka før Maritim Logg gikk 

i trykken. Piratvirksomhet 

var hovedtema også på denne 

IMO-sesjonen. 

International Ferderation 

of Ship Masters Organisation 

(IFSMA) kom med en 

egen uttalelse om piratvirksomhet 

på IMO-møtet. I tillegg 

til forslag i tråd med det 

som står ovenfor oppfordrer 

IFSMA det internasjonale 

samfunnet til å gjøre sitt 

ytterste for å skape politisk 

stabilitet i området. 

– Dette er eneste varige 

Ny riggkontrakt i Vest-Afrika 

Seadrill har sikret seg leteboringskontrakt utenfor 

Angola for en ny rigg som selskapet har under bygging, 

skriver Stavanger Aftenblad. Kontrakten er inngått 

mellom Seadrill og Cabinda Gulf Oil Company Ltd 

(Chevron) og gjelder leteboring utenfor Angola med 

riggen West Berani II, som er under bygging. Kontrakten 

gjelder fem år fra første kvartal 2010. Kontraktsverdien 

er totalt på 378 millioner dollar.

løsning på piratproblemet, 

sier IFSMA i en uttalelse. 

Kø av skip 

Aden-bukta er i en særklasse 

når det gjelder omfanget 

av piratvirksomhet, delvis 

fordi det skjer i internasjonalt 

farvann, delvis fordi 

dette er et transittområde 

med svært mange skipspasseringer. 

Det går cirka 

22.000 skip årlig gjennom 

området, og rundt 1000 av 

disse er norskkontrollerte 

skip. 

Hittil i år har rundt 

100 skip blitt angrepet av 

pirater i farvannene utenfor 

Somalia. 39 av skipene 

er blitt kapret. I skrivende 

stund holder pirater 

14 skip og over 200 besetningsmedlemmer 

fanget. 

Piratvirksomheten langs 

Somalias lange, ukontrollerte 

kyst mot Indiahavet 

og Adenbukta har pågått 

i mange år. Til å begynne 

med var målet å skremme 

Land i kaos 

Jan M. Haakonsen er sosialantropolog 

og Somalia-kjenner. 

Han forteller at problemet 

med piratvirksomhet 

utenfor kysten av Somalia er 

sammensatt, men at det hele 

bunner i at det ikke har vært 

noe effektivt sentralstyre i 

landet på nesten 20 år. 

– Krigen har skapt kaos på 

Flagger hjem 

Kristian Gerhard Jebsen-familien 

er i ferd med å flagge hjem 

skip fra Bahamas. De tre første 

er på vei til norsk flagg i NIS, 

skriver Bergens Tidende 

– Dette gjøres gjennom det 

norske datterselskapet Gearbulk 

Shipping AS i Bergen, opp- 

utenlandske fiskebåter fra 

å utarme Somalias maritime 

ressurser. Etter hvert 

har piratvirksomheten 

vokst til en stor og svært 

godt organisert industri, 

som også bedrives i internasjonalt 

farvann. 

VG offentliggjorde nylig 

foto av de to skipene 

«Burum Ocean» og «Athena» 

eller «Arena» som er 

tatt av militært personell. 

Her holder trolig piratene 

til når de ikke er ute på 

tokt. 

Fra de store skipene sendes 

piratene ut i småbåter, 

tungt bevæpnet. 

– Moderskipene er observert 

i Adenbukta. Vi har 

identifisert tre, men tror 

det kan finnes flere. Kanskje 

mange, sier Noel 

Choong, talsmann for den 

internasjonale organisasjonen 

International Maritime 

Bureau (IMB) til svenske 

Aftonbladet. 

mange områder. Landet er 

de facto delt i tre. Puntland, 

som er den midterste delen, 

har et selvstendig regime 

som er såpass velfungerende 

at det har klart å bevare freden. 

De har imidlertid ikke 

kontroll over piratene, og det 

er flere som mener makthaverne 

bevisst lukker øynene 

lyser Kristian Jebsen. 

Frakt- og operatørselskapet 

Gearbulk Limited i London 

er i dag verdens største operatør 

av spesialskip for transport 

av skogsprodukter. Dette 

er skip som er bygget med store 

kjørbare gantrykraner og sto- 

Skremmende 

NUPI-forsker John Kristen 

Skogan har skrevet bok 

om piratvirksomhet. Han 

sier kapringen av supertankeren 

«Sirius Star» er foruroligende. 

– Tenk, dette skjedde ute 

på åpent hav, mer enn 800 

kilometer fra land. Dette 

er kaprere som har store 

fartøyer. Og et tankskip er 

ikke en enkel sak å kapre, 

tenk bare på de høye bølgene 

som er ute på havet, 

sier han til VG Nett. 

Somalia-kjenneren forteller 

at piratene som herjer 

utenfor Somalias kyst 

er ekstremt profesjonelle 

folk. Fra før er det kjent 

at piratene ofte opererer i 

små, hurtiggående båter. 

Med de siste kapringene 

kan det se ut til at piratene 

har utviklet virksomheten 

til å inkludere større båter. 

Som kjent avverget så vidt 

det 30.000 bruttotonn sto- 

for denne virksomheten, sier 

Somalia-kjenneren til VG 

Nett. 

Pirat-gruppene har rekruttert 

tidligere militssoldater 

som har tjenestegjort for 

krigsherrer rundt om i hele 

Somalia. Dette er gjerne 

menn i alderen 20 til 35 år. 

I en rekke avisreportasjer 

re boksformede lasterom. 

Flåten består av et 80 talls 

skip. De fleste «open hatch» 

bulkskip, men også spesialtankskip 

for transport av flytende 

asfalt og bek. Flåten omfatter 

rundt tre millioner dødvekttonn. 

re luksusskipet «Oceania 

Nautica» med 1000 passasjerer 

om bord et piratangrep 

tidligere i november. 

– Disse piratene er utstyrt 

med meget sjødyktige og 

raske båter. De har moderne 

navigasjons- og kommunikasjonsutstyr 

som 

gjør dem i stand til å koordinere 

angrepene, og de 

har avanserte våpen, blant 

annet panservernraketter 

som også gjør dem i stand 

til å forsvare seg, fortsetter 

han. 

Skogan mener kapringene 

kan deles inn i fire 

hovedtyper. 

- Norske skip har vært 

mest utsatt for bander som 

rett og slett robber dem for 

verdisaker. I tillegg er det 

de som krever løsepenger 

for mannskap, de som stjeler 

lasten, og de som rett og 

slett stjeler hele skipet, sier 

han. 

er det kommet fram at piratene 

tjener meget godt på sin 

virksomhet. Det blir anslått 

at somaliske pirater så langt 

i år har hatt et økonomisk 

utbytte på kaprervirksomhet 

på over 200 millioner norske 

kroner. «De lever et luksusliv 

i sus og dus», rapporterte 

BBC i en fersk reportasje. 

De tre skipene som nå skal 

inn i rederibeskatningsordningen, 

er MS «Aracari Arrow», MS 

«Jacamnar Arrow» og MS «Quetzal 

Arrow», alle på rundt 47.000 

dødvekttonn. De ble for et par 

års tid siden innkjøpt av Gearbulk 

fra Borgestad ASA i Skien. 

Maritim Logg 10/2008 ■ 5

UNDER KJØLEN 

aktuelt 

Milepæl for Sjøkartverket 

Det omfattende nymålingsprogrammet 

for norskekysten 

er i mål. Dermed er alle 

hoved-og de fleste bileder 

dekket av offisielle elektroniske 

sjøkart (ENC – Electronic 

Navigation Charts) og 

papirkart basert på moderne 

målinger. 

■ TEKST OG FOTO: 

Omar Jørgensen 

– Ny kartlegging av norskekysten 

har vært et politisk 

mål og hatt høyeste prioritet 

i Statens kartverk siden 

tusenårsskiftet, sier direktør 

Gerry Larsson-Fedde. 

Larsson-Fedde har solid 

maritim bakgrunn blant 

annet som kaptein på cruiseskipene 

«Mariner of the 

Seas» og «Voyager of the 

Seas». Han legger til at det 

fortsatt gjenstår mye arbeid. 

– Selv om hovedledene 

nå er godt dekket, gjenstår 

områder i randsonene av 

hovedledene. Oppgradering 

av disse vil blant annet komme 

fiskerne til gode. Dette er 

områder som vil bli sjømålt 

over noe tid. Dessuten er det 

også store utfordringer på 

Svalbard, der store deler av 

farvannene ikke er kartlagt 

eller er meget dårlig kartlagt, 

sier Larsson-Fedde. 

Ifølge Sjøkartverket seiler 

nå nærmere 1200 skip langs 

norskekysten med moderne 

elektroniske sjøkart. I tillegg 

bruker 330 loser i Kystverket 

slike kart som støtte. 

– Ekstra gledelig er det at 

Hurtigruten nå velger å ta i 

bruk de offisielle elektroniske 

sjøkartene, selv om navigatørene 

om bord er lommekjent 

langs kysten. Kartene 

er også installert om bord 

på skoleskipet «Gann», slik 

at elevene der får lære å navigere 

på det beste grunnlaget 

som er å oppdrive, sier Gerry 

Larsson-Fedde. 

Brukervennlig 

– Vår erfaring er foreløpig 

meget god. Utstyret er 

meget brukervennlig – selv 

om vi ikke er helt familiære 

med datamaskinens mange 

menyer ennå, sier skipsfører 

Svein Ivar Olaussen om bord 

i «Gann». 

Foreløpig har ikke elevene 

kunnet nyttiggjøre seg utstyret 

fullt ut fordi installasjonen 

i «navigatorumet» (klasserommet) 

fortsatt gjenstår. 

– Men dette blir helt sikkert 

et viktig læremiddel framover. 

Det er blant annet blitt 

mye enklere å tegne ruter, 

Medisinkiste på agendaen 

I november møttes 35 leger, 

sykepleiere, farmasøyter 

og andre med interesse for 

maritim helse til konferanse 

i regi av International Maritime 

Health Association i 

Athen. Møtet ble ledet av den 

russiske legen Dr. Ilona Deni- 


MODERNE: Skipsfører Svein Ivar Olaussen (til venstre) er meget fornøyd med skoleskipets 

nye elektroniske navigasjonsutstyr. Til høyre direktør Gerry Larsson-Fedde 

i Sjøkartverket. 

sier Olaussen, som så langt 

har èn ting å sette fingeren 

på: 

Kontrastene på nattbildet. 

– Fordi landkonturene er 

diffuse (vage) på nattbildet 

– både i «dusk» og «night» – 

har man stor nytte av å legge 

radarbillede inn på kartet, 

sier Olaussen. 

– Kan ikke 

stole blindt på kartet 

– Hurtigruten begynte å bruke 

elektroniske kart helt tilbake 

på midten av 1990-tallet. 

Og utviklingen har vært 

enorm. Men man kan ikke 

senko (bildet) og på agendaen 

stod blant annet skipenes 

medisinkiste. På det to dager 

lange møtet ble det diskutert 

både hva kisten bør inneholde, 

hvilke regler som gjelder, og 

ikke minst forslag til endringer 

av både regler og innhold. Foto: Ralf Stahlke 

stole blindt på de nyeste kartene 

heller, sier skipsfører 

Steinar Hansen til Maritim 

Logg. 

Han legger til at det også 

er en rekke steder langs kysten 

som ikke er kartlagt elektronisk. 

– Dessuten må man være 

særdeles observant når man 

bruker ENC fordi det er så 

mye å følge med på. 

– ENC er et viktig hjelpemiddel, 

men man må ikke 

glemme å «kikke ut». Bruk 

av radar er fortsatt absolutt 

nødvendig istemmer, sier 

Steinar Hansen. 

Pensjonistmøte 

8. januar 

Det faste pensjonistmøtet i Maritimt 

Hus hver første torsdag i 

måneden fortsetter for fullt neste 

år. Vær imidlertid oppmerksom 

på at siden første nyttårsdag faller 

på en torsdag neste år så er 

neste møte torsdag 8. januar.

– Tariffavgiften 

forsvinner ikke 


ble dømt i Høyesterett til å 

betale tilbake den innbetalte 

tariffavgiften for to sjøfolk, 

men fikk samtidig medhold 

i at tariffavgift er lovlig. 

Det betyr at det fremdeles vil 

bli innkrevd tariffavgift i Nordisk 

NIS. 


Roy Ervin Solstad 

Det bekrefter leder i Norsk 

Sjømannsforbund, Jacqueline 

Smith til Maritim Logg. 

– Vi ble dømt fordi vi ikke 

kunne synliggjøre i regnskapet 

vårt hva den innbetalte 

tariffavgiften ble brukt til, 

og det må vi ta konsekvensen 

av. Vi har ikke hatt innretninger 

i regnskapet som 

har skilt ut Nordisk NIS, 

men vi holder nå på å kartlegge 

hva som ble brukt i forhold 

til Nordisk NIS i regnskapene 

våre for 2007 og 

2008. Det vil vi bruke til å 

lage et budsjett for kontroll 

og etterlevelse av den tariffavtalen, 

sier Smith. 

Vil vurdere endringer 

Når et eget Nordisk NISbudsjett 

er klart, vil det også 

bestemme hvor stor den nye 

tariffavgiften blir. 

– Tariffavgiften forsvinner 

ikke, men vi innretter oss 

etter dommen. Det er uansett 

for tidlig å si hvor stor 

den blir, understreker hun. 

Av de tingene som vil bli 

tatt inn i det særskilte budsjettet 

for den nordiske NISavtalen, 

peker hun blant 

annet på de skipsbesøkene 

Terje Grimsrud i Japan had- 

de på NIS-skip i fjor. Totalt 

dreide det seg om rundt 100 

skip. 

– Denne dommen er avsagt 

på Nordisk NIS, og kun der. 

Vi får se på hva slags virkninger 

dommen vil ha for 

de andre avtalene som inneholder 

tariffavgift. Om det 

betyr endringer også der, er 

selvfølgelig noe vi vil vurdere, 

sier Smith. 

Ikke fritt fram for andre 

I etterkant av dommen i 

november har ikke Sjømannsforbundet 

hatt noen 

henvendelser fra andre fagforbund, 

men forbundets 

advokat tar det får gitt at 

man er oppmerksom på 

dommen. 

– Vi regner med at andre 

forbund har registrert at 

Høyesterett har sagt at det 

er lovlig å trekke tariffavgift, 

sier hun. 

Jacqueline Smith poengterer 

at det ikke betyr at det er 

fritt fram for andre forbund 

som ikke har en slik avgift 

for uorganiserte arbeidere i 

ulike tariffområder å starte 

med innkreving. 

– Et slikt trekk kan ikke 

gjøres ensidig. Det er et forhandlingsspørsmål 

mellom 

partene, men diskusjon om 

tariffavgift har vært oppe 

i LO tidligere, poengterer 

hun. 

Ny sats snart klar 

NIS-forhandlinger står for 

øvrig på plakaten allerede 

nå i desember, og både 

Smith og Mordt bekrefter 

at det må forhandles på nytt 

om punktet om tariffavgiften. 

NY AVGIFT SNART KLAR: Advokat Birger Mordt og Sjømannsforbundets leder 

Jacqueline Smith ser ingen grunn til å fjerne tariffavgiften etter at Høyesterett sa 

at en slik innkreving var lovlig. Derimot må NSF beregne avgiften på nytt. 

– Vi regner med å ha klar 

en ny sats for tariffavgift 

svært raskt, og i etterkant 

av høyesterettsdommen, så 

må teksten med Rederiforbundet 

reforhandles. Inntil 

det er klart vil vi avstå 

fra å trekke tariffavgift for 

de underordnede sjøfolkene 

fra Norge, Sverige, Finland, 

Danmark og Island som er 

omfattet av den nordiske 

NIS-avtalene, men som ikke 

er allerede er medlemmer av 

• Tre sjøfolk organisert i FFFS 

saksøkte Norsk Sjømannsforbund 

for ulovlig trekk av tariffavgift, 

men tapte både i tingretten 

og lagmannsretten. 

• I Høyesterett ble NSF dømt 

med tre mot to stemmer til å 

betale tilbake avgiften to av 

sjøfolkene hadde blitt trukket. 

• Flertallet i Høyesterett mente 

NSF ikke kunne synliggjøre 

i sine regnskaper hva den 

innbetalte tariffavgiften hadde 

gått til. 

Norsk Sjømannsforbund. Vi 

mener det er den mest ryddige 

måten å gjøre det på. 

Dessuten ville vi brutt med 

dommen om vi fortsatte å 

trekke avgift som før, sier 

Sjømannsforbundets leder 

Jacqueline Smith. 

FAKTA 

• Samtlige fem dommere i Høyesterett 

sa imidlertid at innkreving 

av tariffavgift var lovlig, 

så lenge det var proporsjonalitet 

i forhold til vanlig 

medlemskontingent, og at 

vedlikehold av tariffavtalen 

ble synliggjort i regnskapet til 

forbundet. 

• Dommen fra Høyesterett gjelder 

kun Nordisk NIS-avtale, 

som omfatter om lag 100 

underordnede sjøfolk totalt. 


UNDER KJØLEN 

aktuelt 

Pensjonsspørsmål 

Dette er noen av de spørsmål 

som oftest stilles til sjømannsorganisasjonene 

når 

det gjelder sjømannspensjon. 

Har du andre spørsmål 

anbefales å gå inn på 

Pensjonstrygdens hjemmeside: 

www.pts.no 

■ TEKST: Arnljot Muren 

Eget pensjonsutvalg 

j Ø 

SAK SVAR MER INFO SJØMANNSPENSJON, BEREGNING. 

HVOR MYE FÅR JEG I Gå inn på ” pts.no ” Beregn din pensjon Pensjon beregnes av 

SJØMANNSPENSJON? bruk 

pensjonskalkulator- 

Sett inn dine 

fartsmåneder x % av G 

pensjonsgivende fartsmåneder 

(maks 360 mnd) 

% andel av G x fartsmåneder + evt. 

pensjonstillegg 

HAR JEG KRAV PÅ 

INNTEKTSPRØVET 

PENSJONSTILLEGG? 

HVOR MYE ER DET 

INNTEKTSPRØVEDE 

TILLEGGET? 

HVOR MYE KAN JEG 

SEILE I ÅRET MELLOM 60 

og 62 ÅR 

OG BEHOLDE ORDINÆR 

SJØMANNSPENSJON? 


TJENE TIL SJØS FRA 62 

TIL 67 ÅR? 


TJENE DERSOM JEG VIL 

JOBBE PÅ LAND FRA 60 

TIL 67 ÅR? 

KAN JEG TA UT 

SJØMANNSPENSJON 

FØR JEG BLIR 60 ÅR? 

FÅR JEG 

POENGOPPTJENING I 

FOLKETRYGDEN NÅR 

JEG TAR UT 


JEG HAR 140 MÅNEDER 

FARTSTID SOM MATROS. 

SEILTE FRA 1966 – 1980 

HVA FÅR JEG I 


JEG BEGYNTE TIL SJØS 

ETTER 1. JAN. 1969. 

SLUTTET TIL SJØS DA 

JEG VAR 38. år NÅR FÅR 

JEG UT MIN 


De tre sjømannsorganisasjonene har 

besluttet å nedsette et eget pensjonsutvalg 

som skal vurdere framtidig sjømannspensjon. 

I dette arbeidet inngår også forbedring 

av tariffavtalte tilleggspensjoner 

for både innenriks- og utenriksfart. 

Advokat Birger Mordt som sitter i midten 

er leder og sekretariat for utvalget. Med- 


Ja, om du har minst 36 

mnd pensjonsgivende 

fartstid, de siste 60 

mnd før du tar ut 

sjømannspensjon. 

Tidligst v, fylte 60 år. 

Født: Før 1943- 23 % 

1943-1945 – 20 % 

1945- 1948 – 17 % 

1949 – 51, 14 %, for 

1952 – 54, 11 %, 

1955 – 59, 8% og 

5 % for 1960 – 64. 

MAKS 3 mnd + til - og 

fratredelsesmånedene 

Så mye du ønsker, 

men da får du bare 

ordinær 

sjømannspensjon uten 

tillegg, dersom 

inntekten er over 2G 

Så mye du ønsker, 

men da får du bare 

ordinær 

sjømannspensjon uten 

tillegg, dersom 

inntekten er over 2G 

Ja, dersom seilingsår 

og alder overstiger 80. 

år. Du kan da ta ut 

sjømannspensjon 

tidligst ved fylte 55 år. 

Nei, ikke dersom du 

bare har 

sjømannspensjon 

utbetalt. 

Du får en 

engangsutbetaling, for 

pensjonsgivende 

fartstid mellom 36 og 

150 måneder. 

Du får utbetalt 

sjømannspensjon fra 

du er 65 år, dersom du 

har nok fartstid. 

Du kan maksimalt ha en 

årlig inntekt på 2 x G = i 

dag kr 140 512,-. Gjelder 

arbeidsinntekt de 

måneder du er ansatt. 

Beregn eksempelvis 17 

% av ordinær 

sjømannspensjon som 

legges på toppen av 

ordinær pensjon. Se 

rundskriv JB 718 fra 

PTS. 

Se rundskriv JB 668 fra 

PTS. 

Her er ingen 

begrensning i seiling, 

men dersom du har 

arbeidsinntekt over 2 G 

mister du tillegget. 

Ingen begrensing i 

pensjon mellom 60 og 67 

år under arbeid på land, 

unntatt for evt. 

pensjonstillegget. 

Antall måneder du 

mangler på å bli 60 år 

multipliseres med 0,7 %. 

Resultatet her gir din 

reduserte sjømannspensjon. 

Inntektsprøvet 

tillegg bortfaller. 

Dersom du tjener over 1 

G = kr 70 256 pr 1. mai 

2008 får du 

poengopptjening, eller 

om du er uføretrygdet 

eller arbeidsledig. 

Du får utbetalt 2/3 av ett 

års pensjon, beregnet av 

de pensjonsgivende 

fartsmåneder som er 

opptjent 

Ingen pensjon dersom 

du får 100 % ytelser fra 

folketrygden, som ufør, 

eller full AFP. 

lemmer i utvalget er ellers fra venstre: 

Hellen Solhaug (NSF), Rune Larsen Røine 

(NSOF), Ove R. Nielsen (NSOF), Hilde 

Gunn Avløyp (Dnmf) og Bjørg Borger 

(NSF). Thor Eivind Halvorsen (Dnmf) var 

ikke til stede da bildet ble tatt. 

Neste møte i utvalget finner sted 5. 

februar 2009. 

G = kr 70 256 pr 1. mai 2008 

• Overordnet 

0,91 % av G kr 639,33 pr mnd 

• Under ordn etter 30.04.93 

0,76 % av G kr 533,95 pr mnd 

• Under ordn før 01.05.93 

0,65 % av G kr 456,67 pr mnd 

Pensjonsgivende fartstid: 

Eksempel 1: Jeg seiler 4 uker på og 4 

uker av. Og reiser i et halvt år slik. Dvs. 

ca 3 mnd på havet. 

Men får lønn i 6 måneder: Resultat = 

Mister all sjømannspensjon? Ja! 

Eksempel 2: Jeg seiler som over og får 

utbetalt all hyre inklusiv fritid for hver tur 

jeg er ute. Jeg får lønn 3 mnd dette 

halve året = Beholder ordinær 

sjømannspensjon uten tillegg, 

Eksempel: Du går i land som 60 åring 

og får deg jobb på land. 

Dersom du har arbeidsinntekt over 2G 

mister du pensjonstillegget, men 

beholder ordinær sjømannspensjon. 

Eksempel: Du er 57 år 1. mai 2009. Du 

går i land 1. januar 2009 og alder og 

seilingstid er over 80 år. 

Det er da 40 mnd til du er 60 år. Din pensjon 

er etter dagens G, beregnet til kr 190 000,- 

Pensjon= kr 190 000 – (40 mnd x 0,7 %) = 

kr 136 800,- pr år til fylte 67 år. 

Gjeldende Folketrygd ble etablert i 1967. 

Det er dermed over 40 år siden den ble 

etablert. Maksimal opptjeningsår i 

folketrygden er i dag 40 år. Dersom du 

har dette, taper du ingen ting. Ny 

Folketrygd er på trappene fra 2011. 

Under 36 mnd pensjonstid eller 

uførestønad, gir ingen utbetaling. 

For ditt vedkommende beregnes 

utbetalingen slik: Beregning 2008. ”G” 

(140 md x 0,65 % av G ) x 2= kr 42 623 

3 

Glidende pensjonsalder for tjeneste etter 

1. jan 1969. Pensjonsalder heves fra 60. 

år med 1 mnd, for hver 2 mnd sjømann 

mangler på 120 fartsmåneder etter fylte 

40 år. 

Foto: Omar Jørgensen.

Kompisene 

er misunnelige 

DSO-konferanse i februar 

Det arrangeres kurs- og konferanse for 

DSO-tillitsvalgte ombord i Kielferga i 

perioden 10.-12.februar. Parallelt blir 

det også avholdt en konferanse for 

plattformsjefer disse dagene på Kielferga. 

Påmelding til oslo@sjooff.no 

Dette er artikkel nummer to i vår serie om maritim utdanning. . 

Etter mange mørke år er nå trenden snudd – 

ungdom fenges på ny t av en yrkeskarriere til sjøs. 

Maritim utdanning 

i vinden 

Denne gang har vi møtt en matroslæring 

om bord på Superspeed 2. 

Matroslærling Petter Heggemsnes 

(19) stortrives om bord på Superspeed 

2. 

– Flere av kameratene mine angrer på 

at de ikke valgte karriere til sjøs, sier 

han til Maritim Logg. 

■ TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen 

Kameratene er etter sigende misunnelige 

både på Petters lønningspose 

og fritida han disponerer. 

Selv hadde Petter egentlig tenkt å 

bli elektriker, men med både far 

og bestefar med saltvann i årene 

er det kanskje ikke så rart at kursen 

ble lagt om? 

- Jeg har det som plomma i egget 

som lærling. Arbeidsoppgavene er 

ganske forskjellige og aller best 

liker jeg meg på brua. Det er interessant 

å se hva styrmennene gjør, 

sier Petter. 

Sikkerhetsoffiser Ib Tore Jensen 

er raus med godordene tilbake. 

– Petter er et meget godt emne, 

Krever klare sertifikatkrav 

DSO skriver i sitt høringssvar om helhetlig regelverk 

at de går sterkt i mot at det ikke er lagt inn 

regelbundne krav til kompetanse for det maritime 

personellet på de flyttbare innretningene 

lokalisert på norsk sokkel. 

Les hele høringsuttalelsen på www.dnmf.no/ 

dso 


>>

understreker han. 

UNDER KJØLEN 

aktuelt 

Vil seile world wide 

For tiden går Petter nattskift 

og følger Superspeeds 

daglige rutiner for lasting 

og lossing. En god del vedlikeholdsarbeid 

hører også 

med i hverdagen. En hverdag 

som stort sett seiler 

rolig av sted – med enkelte 

unntak: 

Av og til blir det jo veldig 

ruskete vær. Da er det ikke 

alltid så moro å jobbe, innrømmer 

Petter, som føler 

han får god støtte og hjelp 

av det erfarne mannskapet 

om bord. 

– Dessuten spør jeg så mye 

som mulig, sier Petter. 

Matroslærlingen har allerede 

lagt planene for et 

langt liv til sjøs. Etter å ha 

tatt VK1 – sjøfart i Tønsberg 

bar det om bord som 

lærling med fagbrev som 

matros som første delmål. 

Men planene stopper ikke 

der. Neste høst bærer det 

tilbake til skolebenken for 

Toppranket 

Det Norske Veritas (DNV) er ranket blant de 

60 multinasjonale selskapene som bidrar 

mest til Kinas utvikling. Selskapet var det 

eneste klasseselskapet og også det eneste 

norske selskapet som ble nominert. 

I rankingsprosessen ble 100 multinasjonale 

selskaper valgt ut blant 1500 kandidater 

to studentår. Deretter venter 

seks måneders kadetttid 

før han kan seile som 1. 

styrmann. 

– Og hvem vet, kanskje 

ender jeg opp som kaptein 

en vakker dag, smiler Petter. 

Han vil gjerne se seg litt 

om i verden og mener det 

kan være smart å få erfaring 

og kompetanse fra 

annet enn fergefart også. 

Men han utelukker slett 

ikke at han kommer tilbake 

til Skagerrak en gang i 

framtiden. 

Kritisk til 

opplæringskontoret 

Han er ikke like fornøyd 

med oppfølgingen fra opplæringskontoret. 

– De er egentlig forpliktet 

til å følge meg tett. Det 

virker som om de bryr seg 

heller lite om lærlinger. Det 

er i hvert fall veldig lenge 

siden jeg har hørt noe fra 

dem, avslutter Petter Heggemsnes. 

Millioner til opplæringsplasser 

Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse bevilget i 2007 om lag 

39,9 mill. kroner i tilskudd til opplæringsstillinger. Det er en 

økning på ca. 2,3 mill. kroner sammenlignet med 2006. Det har 

siden stiftelsen startet sitt arbeid i 2004 vært en svært positiv 

utvikling i antall opplæringsplasser. I tillegg er betydelige midler 

bevilget til prosjekter på områdene rekruttering, helse, miljø 

og sikkerhet. 


Har du informasjon om Ørkenen Sur? 

Roger Kvarsvik ved Bergens Sjøfartsmuseum 

skriver bok om Ørkenen Sur, den beryktede 

søppelfyllingen i Brooklyn hvor flere 

hundre norske sjøfolk bygde seg primitive 

skur i begynnelsen av 1930-åra. En god del 

av disse var stranda sjøfolk som ikke fikk 

hyre og ble sittende fast New York uten noe 

særlig rettigheter til å bli hjulpet. 

– Jeg søker alle lesere som har informasjon 

om Ørkenen Sur, personer som var innom 

der, seilte med tidligere Ørkenen Surbeboere, 

eller hadde slektninger som hjalp 

disse menneskene, sier Kvarsvik til Maritim 

Logg. 

Hans e-postadresse er kvarog@hotmail. 

com.Telefon 92062663

Sju av 14 ferjeruter til og fra utlandet 

er eller blir nedlagt i løpet av 

2008. Kuttene forklares blant 

annet med at lavprisruter med fly 

tar over større deler av markedet, 

i tillegg til at det har vært overkapasitet 

i ferjemarkedet. 

– Det er en forsinket europeisk 

GODE FORBILDER: Som lærling er Petter prisgitt de erfarne 

sjøfolkenes pedagogiske evner. Han er meget fornøyd med 

«lærerne» Kaare Mathisen (foto til venstre) fra Norsk Sjømannsforbund) 

og Ib Tore Jensen fra Norsk Sjøoffisersforbund. 

Hvordan bli matros? 

Første skolesteg på veien er VG1 Teknikk og industriell 

produksjon eller Elektrofag. Deretter følger VG2 

Maritime fag før to års opplæring om bord på skip 

som lærling med lønn. Det tar altså fire år å få fagbrev 

som matros. 

For å få lærlingkontrakt kan du kontakte et av de fire 

opplæringskontorene for maritime fag i Norge. Disse 

kontorene er blant annet bindeleddet mellom rederier 

og lærlinger. Du finner kontorer i Tønsberg, Haugesund, 

Ålesund og Tromsø. 

Halvparten av ferjerutene borte 

trend som nå rammer ferjetrafikken 

fra Norge, sier forsker Arne 

Rideng ved Transportøkonomisk 

Institutt til Bergens Tidende. 

Bergen blir hardest rammet av 

nedleggelsene. Tre av fire ruter 

fra Vestlandets hovedstad er borte. 

Ved nyttårstider forsvant Color 

Dette er oppgavene 

Matrosen arbeider i 

skipets dekksavdeling, 

både i innenriks- 

og utenriksfart. 

Matrosfaget består 

for en stor del av vakt- 

og vedlikeholdsarbeid, 

samt oppgaver 

i forbindelse med laste- 

og losseoppgaver. 

Lines Prinsesse Ragnhild og ruten 

til Hirtshals. Åtte måneder senere 

seilte DFDS siste tur til Newcastle. 

I januar forsvinner en gammel 

traver, Smyril Line, fra Bergen. Da 

opphører vinterturene med Norrøna 

til Hanstholm og sommerruten 

til Færøyene og Island. 


i vinden 

Brovakthold sammen 

med styrmann er en 

viktig del av arbeidet. 

Matrosen må også 

kunne utføre beredskapsøvelser,sjøklargjøring 

og andre 

driftsoppgaver som 

hører til dekkstjenesten. 


aktuelt 

Trenger norske sjøfolk 


i vinden 

PÅ TALERSTOLEN: Kaptein Hans Sande kanaliserer en rekke rekrutteringstiltak gjennom Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fra venstre lytter leder av Maritim 

Forum, Jørgen Prangerød, statsråd Tora Aasland og direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund. 

Finanskrise til tross, næringen 

er skjønt enige om at 

behovet for nye sjøfolk fortsatt 

er stort. 



– Vi trenger flere kloke hoder 

i maritim utdanning. Det sa 

forsknings- og høyere utdanningsminister 

Tora Aasland 

på medlemsmøte i Maritimt 

Forum i Oslo 10. november. 

Hun mente de siste årenes 

rekrutteringskampanjer har 

snudd en negativ utvikling 

og understreket at regjeringen 

er opptatt av at den positive 

trenden fortsetter, før 

hun fortsatte: 

– Det er særdeles viktig at 

man fortsetter dette arbeidet 

også i dårlige tider! 

Tora Aasland sa at regjeringen 

holder stø kurs når 

det gjelder maritim satsning 

og underbygget dette blant 

annet med at man legger nye 

friske 100 millioner kroner 


på bordet i statsbudsjettet for 

2009. 

Hav av muligheter 

Direktør, kaptein Hans Sande 

fra Norsk Sjøoffisersforbund 

er styreformann i Stiftelsen 

Norsk Maritim Kompetanse 

og følger dermed 

rekrutteringen til yrket tett. 

Han vektla at ungdom som 

tar maritim utdanning har et 

hav av muligheter innenfor 

hele det maritime klusteret – 

ikke bare om bord i et skip. 

Han sa at alt tyder på at 

behovet for sjøfolk vil være 

stort også i årene framover 

selv om finanskrisen utgjør 

et usikkerhetsmoment. 

– Alderssammensetningen 

om bord er høy. På skip 

i utenriksfart er det nesten 

bare toppoffiserer igjen 

og spesielt er det mangel på 

maskinoffiserer verden over, 

sa Sande. 

Han mente næringen nå 

må gjennomgå hele utdanningsstrukturen 

for maritim 

utdanning – som blant annet 

lokalisering og organisering. 

– Vi må vurdere ytterligere 

tiltak for å sikre et tilstrekkelig 

antall norske sjøfolk som 

kan bidra i hele det norske 

maritime miljø. Dette er helt 

avgjørende for at Norge skal 

overleve som maritim nasjon, 

sa Sande. 

Han er også opptatt av å 

finne årsaker og botemidler 

til frafallet underveis i utdanningen. 

En fersk forskningsrapport* 

viser at maritim utdanning 

er meget sammensatt 

både når det gjelder elevsammensetning 

og undervisning. 

Frafall og stryk varier derfor 

ganske mye – men skiller seg 

i liten grad fra utdanningsgrener 

det er naturlig å sammenlikne 

seg med. 

– Det viktigste for næringen 

er forutsigbarhet og stabilitet 

når det gjelder rammevilkår.Sjømannsorganisasjonene 

ber derfor om lovfesting 

av konkurransedyktige 

vilkår. Det fortjener både de 

som er i yrket i dag og de som 

er under utdanning, avsluttet 

kaptein Hans Sande. 

Kunnskapsbasert 

Administrerende direktør i 

Norges Rederiforbund, Sturla 

Henriksen, understreket at 

den maritime næringen er en 

ren kunnskapsbasert næring. 

– Det er ikke naturressurser, 

men kunnskap alene som har 

bygget den norske maritime 

skipsfartsklyngen, sa Henriksen. 

Han vektla også at næringen 

er avhengig av å rekruttere 

norske sjøfolk. 

Les mer om Stiftelsen 

Norsk Maritim Kompetanse 

i Maritim Logg nr. 9 (novemberutgaven). 

*Norsk institutt for studier av innovasjon, 

forskning og utdanning 

kom i april i år med rapporten «En 

utdanning du kommer langt med» 

– maritim utdanning i videregående 

skoler, fagskoler og høyskoler. 

Rapporten er skrevet av forsker 

Ellen Brandt.

Uro på Nesoddferga 

Tidligere i år ble det besluttet at 

Tide Sjø etter en anbudsrunde 

skulle overta ferge- og hurtigbåttrafikken 

i indre Oslofjord. 

Rutene har i årtier vært trafikkert 

av Nesodden Bundefjord 

DS (NBDS). Overdragelsen vil 

skje fra 1. juli 2009. 


Tore Bjørkan 

Mannskapene om bord på 

NBDS’s fartøy har naturlig 

nok vært usikre på hvorvidt 

de ville komme i betraktning 

når Tide overtar, da de bl.a. 

har fått opplyst at mange fra 

Tide har søkt stillinger på sambandene 

i Oslofjorden. Tillitsvalgte 

fra de tre sjømannsorganisasjonene 

har hatt flere 

Første frakteskip 

gjennom Nordvestpassasjen 

For første gang i historien har 

et kommersielt frakteskip klart 

å forsere Nordvestpassasjen 

nord for Canada. Det bekrefter 

den kanadiske kystvakten 

overfor CBC News. 

Det var cargoskipet Camilla 

Desgagnés, eid av selska- 

møter med organisasjonene 

sentralt der problemstillingene 

har vært drøftet. Fra sentralt 

hold har generalsekretær 

Hilde Avløyp (DNMF) 

og ass. direktør Ove R. Nielsen 

(NSOF) vært om bord 24. 

november og 2. desember. 

Første møte fant sted på 

fergen «Smørbukk» og det 

neste på hurtigbåten «Prinsen» 

ved kai i Oslo. Også 

mannskap fra «Prinsessen» 

deltok på møtet. 

På begge møtene ble det 

utvekslet synspunkter på den 

uklare situasjonen som vil 

herske frem til Tide overtar 

driften, og mulighetene til å 

få jobb hos den nye arbeidsgiveren. 

Mannskapet var spesielt 

opptatt av skiftordninger 

og fritidsordninger, og 

ikke minst hvordan ansien- 

FORAN: Styrmann Arild Moseid, skipper Terje Solberg, skipper Arild Bruer og 

styrmann Joakim Holand om bord på «Prinsen». Bak: Hilde Gunn Avløyp og Ove R. 

Nielsen 

pet Desgagnés Transarctik 

Inc, som satte den historiske 

rekorden i september da det 

lyktes skipet å levere cargo fra 

Montreal til de små samfunnene 

Cambridge Bay, Kugluktuk, 

Gjoa Haven og Taloyak. 

FRA VENSTRE: Matros Torbjørn Nordal, maskinsjef Rolf Grytbakk og skipper Åer 

H. Enoksen på «Smørbukk» 

nitetsprinsippet ville bli ivaretatt. 

På fartøyene ble det gitt 

uttrykk for at man tidligere 

i fasen hadde vært motløse, 

men at de nå ser mer optimistisk 

på situasjonen. Søknadsfristen 

for å søke jobb 

hos Tide går ut i midten av 

Kr 298 

desember, og mannskapet 

vil nok bruke de gjenstående 

dagene til en grundig gjennomgang 

om mulighetene til 

å fortsette eller å søke seg til 

andre farvann, i innen- og 

utenriksfart. 

Kjøpes i bokhandelen eller 

www.bokbyenforlag.no 

tlf 37 16 40 30 


eportasje 

Eksplosive 

minner 

ATLANTERHAVET: Året er 1962, og 

båten heter MS Jotunfjell. Det eksploderer 

i motoren og varmen slår ut av 

lukene. En dør momentant, to blir 

hardt såret. Også 20-åringen Knut 

Nyseth blir skadet. Sammen med 

Egon Ivan Løbekk bærer han opp liket. 

46 år senere treffes de to på restaurant 

Rozarin i Brummundal. Det blir et 

sterkt møte. 

■ TEKST: Stig H. Christensen 

■ FOTO: Sissel M. Rasmussen 

MIMRING: Det ble mye mimring og 

gode historier da bildene kom på bordet. 

Egon til venstre, Knut til høyre. 


STUSS: Den unge Iver Fredriksen 

klippes om bord på Jotunfjell. Han 

var sjanseløs da det smalt, og døde 

momentant.

I MASKINEN: Egon nr to fra venstre, Knut helt til høyre. 


eportasje 

OPPSLAG: Avisutklipp fra en nederlandsk avis. 

– Jeg hadde et inderlig ønske om å møte 

Knut og var fryktelig spent, men jeg visste 

det ville bli fint. Egon betrakter den 

gamle kompisen fra bulkskipet Jotunfjell. 

– Det var lett å kjenne deg igjen, sier 

han. Knut var ikke noe mindre spent. 

– Egon har ikke forandret seg mye, 

sier han. Møtet er spesielt. De har felles 

minner, sterke minner. Minner om at 

de begge var noen meter eller sekunder 

fra døden. Det kunne like godt vært 

en av dem. Men tilfeldighetene ville at 

Knut ble opptatt med arbeid et stykke 

unna, noe som gjorde at han ikke var 

så nærme smellet som han godt kunne 

ha vært. 

Knut var med på å hente båten ut fra 

Fredrikstad Mekaniske Verksted i januar 

1959, og hadde vært om bord siden. 

Egon mønstra på i september samme 

år. 

Enormt smell 

Forhistorien er sånn, og det er tidligere 

ansatt i LO, Egon Ivan Løbekk, som 

forteller: 

– Vi lå til kai i Bremen for overhaling 

av krysslageret, og gikk etterpå for 

halv maskin en god stund. Men noe var 


TELEGRAM: Knut 

sendte telegram 

hjem for å berolige 

familien. 

gått feil. Bly var slitt vekk og det ble varmegang 

i lageret. Rett og slett stål mot 

stål. Etter fire - fem døgn i åpent hav, var 

vi kommet langt ut i Atlanterhavet, med 

Azorene som nærmeste øygruppe. Plutselig 

smalt det, og eksplosjonen var kraftig, 

veldig kraftig, sier Egon, 46 år etter 

den fatale hendelsen. Lukene, som var 

festet med svære muttere, ble feid vekk 

og varmen slo ut. 

– Det var et lufttrykk som ikke var 

sant. Fryktelige krefter var i sving, forteller 

Egon. Iver Fredriksen fra Senja, 

som sto nærmest, var sjanseløs. To 

andre ble hardt skadet. Det var umulig å 

se noe som helst på grunn av røykutviklingen 

i maskinen. 

– Jeg var godt kjent på båten og visste 

det var 244 trinn opp, sier Knut 

Nyseth. 

– Hadde jeg ikke kjent båten så godt, 

hadde jeg aldri kommet meg opp, sier 

han. Egon, på sin side, kom seg opp 

gjennom skorsteinen, der det var leider 

på innsiden. 

To hardt skadet 

Selv ble Knut lettere skadet, med 2. grads 

forbrenning. Det var ille nok, men to av 

mannskapet var verre såret. 

BEGRAVELSE: Iver Fredriksen ble begravet på Horta, en av Azoreøyene. 

– Jeg ble slengt tilbake i båten og fikk 

varmen mot meg, minnes Knut. Både 

han og Egon var med på å hjelpe kamerater 

etter eksplosjonen. Sammen bar de 

opp Fredriksen som dirret med armene. 

Det var krampetrekninger, og mannen 

var i realiteten allerede død. De to 

hardt skadde ble brakt til sykelugaren, 

der 1. styrmannen fikk råd over radio 

om hvorledes han skulle håndtere skadene. 

Dagen etter, den 24. januar, ble de 

to brakt over i det engelske skipet Durham 

som hadde lege ombord. Men livet 

deres sto ikke til å redde. 

– Selv om vi hadde hatt Haukeland 

like i nærheten, hadde det ikke vært håp 

for de to, sier Egon i dag. Det var han 

som dro i hurtigslukkerne, vaiere som 

stoppet alt brennstoff til motoren. Dermed 

slukket brannen. Men under veis 

var det dramatiske hendelser. 

– En hedmarking brant i klærne, en 

annen var helt svidd, oppbrent i huden. 

Jeg husker huden satt fast i fingrene 

mine da jeg leverte han på sykestua, forteller 

Egon. Knut fikk kjempeblemmer 

på begge armene, kanskje med en liter 

væske i hver. 

– Var dere i sjokk? 

– Vi var vel egentlig ikke det, mener

JAPAN: Nordmenn var populære 

i Japan, og Egon, helt til venstre, 

og Knut, til høyre, likte seg godt. 

Knut å huske. 

– Jeg mener vi reagerte fornuftig, legger 

Egon til: 

– Men det var jævli etterpå. 

Våt grav 

De to som døde på Durham fikk begravelse 

på sjømanns vis. Det ble surret en 

presenning rundt dem, der de lå i sine 

opprinnelige klær. Så fikk de et lodd 

festet til seg og det norske flagget, før 

de ble kastet på sjøen. 

– Det var en fin begravelse. Folk sto 

oppstilt på geledd og gjorde honnør. 

Det var noe verdig over det, forteller 

Knut. Egon legger til at han som døde 

først ble tatt med til Horta, en av Azore-øyene, 

og gravlagt der. 

Galgenhumor 

I slike situasjoner må man ha litt galgenhumor. 

Det er 46 år siden nå, og det 

ene minnet tar det andre. 

– Stuerten kom med en flaske whisky. 

Han var psykiateren, mimrer Knut. 

– Han hadde seilt under krigen og 

visste hva det gikk ut på, legger Egon 

til. 

Det var fortsatt en del krigsseilere i 

handelsflåten på den tiden. En av dem 

PRESSEDEKNING: Ulykken ble dekket i flere aviser. 

sa det slik: «Jeg har sett flere lik enn 

dere har sett levende mennesker, gutter». 

En annen la til: «Pengene er borte, 

men minnene er igjen». 

Kull, korn og damer 

Det er to tungvektere i livets skole LO- 

Aktuelt har den glede av å dele bord 

med denne novemberdagen på Rozarin 

restaurant i Brummundal, der Knut 

bor og jobber. To tungvektere med nær 

100 år til sammen bak seg i yrkesliv og 

fagbevegelse. 

MS Jotunfjell, 17 000-tonneren de 

var sammen på, gikk på Europa, USA 

og Japan. 

– Vi fraktet kull fra Amerika til 

Japan. Der vasket vi rommene og fylte 

opp med bauxitt, forteller de to som 

seilte for rederiet Olsen & Ugelstad 

(ou) eller «overanstrengt og underernært», 

som Knut sier. De hentet korn i 

Portland, Oregon. 

– Da seilte vi opp Columbia River, 

til en by som heter Stocktown. Kornet 

kunne vi bringe til Rotterdam eller 

Bremen, forteller Egon. Når de mønstra 

på, var det snakk om 18 måneders 

kontrakter, ikke mindre. Selv om 

de ofte var lenge i sjøen, var det desto 

mer attraktivt å legge til kai. Minnene 

er mange. En gang de la til sør i Spania, 

kjøpte de seg lyse sommerdresser. 

Stetson-hatter hadde de fra USA. 

– Vi traff på en spanjol som skulle ha 

barnedåp, og kjøpte like godt inn vin 

og mat til hele selskapet, forteller de to. 

Knut gjør et sprang til Japan, som var 

yndlingslandet. 

– Her fikk vi frosne snegler. Vi tok 

dem i følehorna og slang dem inn. 

Dagen etter kjente du at de krabba oppover..!! 

Men det er ikke bare sneglene 

som huskes fra Japan. Skal vi dømme 

etter bildene som Egon har med, var 

det også svært så hyggelige damebekjentskaper 

som ble opprettet. Diverse 

damehistorier blir nevnt, og tungebåndene 

kommer virkelig på glid når 

«emnet» bringes på bane. De to kunne 

fylt et helt program av «Husker du», 

bare på gamle minner fra Japan. Knut 

forteller også om en ølprodusent som 

ikke fikk napp på norske «Karin». Men 

såpass inntrykk hadde hun gjort at ølet, 

noe upresist, ble kalt for «Kirin». 


Det Det norske maskinistforbund 

«Vi går for Maskinistforbundet» 

Tidligere i år vedtok Forbundsstyret 

å arbeide for en modernisering 

av forbundets struktur 

og oppbygging. 

Som en del av dette viktige 

arbeidet ba forbundet om 

innspill fra lokalforeningene 

og de tillitsvalgte, hvilket 

resulterte i en mengde 

innsendte kommentarer 

innen svarfristen i midten 

av oktober. Også det landsmøtevalgteOrganisasjonsutvalget 

har stått sentralt i 

prosessen. 

Et revitalisert forbund 

I slutten av november var 

Forbundsstyret, Organisasjonsutvalget 

og deler av 

administrasjonen samlet til 

Hovedkontoret: 

Maritimt Hus, Rosenkrantzgt. 15 

Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo 

Tlf. 24 14 83 70 

Fax 24 14 83 80 

E-post: post@dnmf.no 

Internett: www.dnmf.no 

Bank: DnB NOR 8380.08.69946 

Generalsekretær 

Hilde Gunn Avløyp 

Mob. 917 10 501 

E-post: hilde.gunn.avloyp@dnmf.no 

Ass. generalsekretær 

Bjørn Richard Gutterud 

Tlf. privat 64 87 35 17, Mob. 994 80 245 

E-post: bjorn.richard.gutterud@dnmf.no 

Avdelingsleder 

Hanne Jørgensen 

Tlf. privat 66 91 95 04, Mob. 994 58 240 

E-post: hanne.jorgensen@dnmf.no 

Avdelingsleder 

Thor Eivind Halvorsen 

Tlf. privat 66 90 38 77 Mob. 474 00 030 

thor.eivind.halvorsen@dnmf.no 


et seminar der innspillene 

ble drøftet. Hensikten med 

seminaret var å fastsette 

grunnlaget for prosjektet 

om forbundets struktur i 

fremtiden og lage prosjektplan. 

Etter seminaret ble det 

avholdt forbundsstyremøte, 

og her fastsatte man 

innretning og igangsetting 

av prosjektet, som har fått 

navnet «Vi går for Maskinistforbundet». 

Her besluttet 

man hvordan informasjonen 

til lokalforeninger 

og tillitsvalgte skulle legges 

opp. Denne informasjonen 

sendes lokalforeningene i 

eget sirkulære. Det vil også 

komme informasjon på forbundets 

nettsider når protokollen 

fra forbundsstyret 

Rådgiver 

Tore Bjørkan 

Tlf. privat 64 87 37 97, Mob. 995 61 322 

E-post: tore.bjoerkan@dnmf.no 

Rådgiver (vikariat) 

Roger Mandal • Mobil 917 88 312 

roger.mandal@dnmf.no 

Rådgiver 

Christine Danielsen 

Tlf. privat 22 68 19 19, Mob. 480 99 280 

E-post: christine.danielsen@dnmf.no 

Sekretær, medlemsservice 

Silje Trovum • Tlf. 24 14 83 71 

foreligger. 

Målet for prosjektet er å 

få et revitalisert fagforbund. 

Lokalforeningene vil opprettholdes, 

men vil få en ny 

rolle i den skisserte modell. 

Alle medlemsgrupper skal 

ivaretas, og målet er å skape 

en effektiv, slagkraftig 

og fremtidsrettet organisasjon 

for medlemmene. 

Oppstart i januar 

Prosjektarbeidet vil starte 

opp i januar 2009, og 

det en nedsatt en styringsgruppe 

bestående av forbundsformann 

Jack Berstad, 

nestformann Bjørn 

Andreassen, generalsekretær 

Hilde Gunn Avløyp og 

formann i Organisasjonsutvalget, 

Frode Gross. Også 

Avdelingskontoret i Ålesund 

Tollbugt. 10, 6002 Ålesund 

Tlf. 70 10 00 13, Fax 70 12 71 62 

E-post: distriktskontoret@dnmf.no 

Rådgiver 

Håkon Eidset • Mob. 469 51 528 

E-post: haakon.eidset@dnmf.no 

Rådgiver 

Kitty Thorholm • Tlf. privat: 70 14 48 23, 

Mob. 957 60 040 

E-post: kitty.thorholm@dnmf.no 

Rådgiver 

Leif Einar Kristiansen • tlf. privat 70 14 56 58, 

Mobil 936 59 533 • E-post: leif.einar.kristiansen@dnmf.no 

Spesialrådgiver 

Arnljot Muren 

Tlf. hjemmekontor: 70 02 83 37 

Mob. 913 21 562 

E-post: arnljot.muren@dnmf.no 

tillitsvalgt Erik A. Albrecht 

er med i gruppen. Gruppen 

har tillitsvalgt Bjørn Bang 

som vararepresentant. 

Landsmøtet 2007 ga 

Organisasjonsutvalget mandat 

til dets arbeid, noe som 

også vil stå sentralt i den 

videre prosess. 

Det er også nedsatt to prosjektgrupper; 

en for organisasjonsstruktur 

og vedtekter, 

og en for økonomi. Om 

nødvendig vil det også bli 

opprettet andre prosjektgrupper.(Se 

vedlagte skisse 

over prosjektorganiseringen). 

Det er lagt opp til å få alle 

plan i organisasjonen med i 

prosessen, og det blir derfor 

minst to høringsrunder til 

lokalforeningene og de til- 

Kontortid: 

Mandag – fredag: 0800–1600 (1/10–30/4) 

Telefontid 08.30–15.30 • 0800–1500 (1/5–30/9)

FRA STRATEGISEMINARET: 

Jack Berstad, Hilde Gunn Avløyp og 

Frode Bødtker. 

litsvalgte. Også de landsmøtevalgte 

utvalg har her 

en sentral rolle. 

Endelig vedtak i 2011 

Forbundet venter at materiellet 

som utsendes vil 

danne grunnlag for grundige 

debatter og innspill, 

både i lokalforeningenes 

styrer og de kommende 

årsmøter. Neste landsmøte 

i DNMF finner etter planen 

sted i september 2011, 

og her vil det bli endelig 

behandling og vedtak. 

FRA VENSTRE: Helge Ohrvik, 

Frode Gross, Frank Ebbesen, John 

Hjertvik, Bjørn R. Gutterud og 

Hanne Jørgensen 

FRA VENSTRE: Frode Bødtker, 

Ivar Bjørkesett, Finn Johannessen, 

Bjørn Andreassen og Thor Eivind 

Halvorsen 

Formannens synspunkter 

– Forbundsformann Jack 

Berstad, du har spilt en sentral 

rolle i utarbeidelsen av 

det materiellet som sendes ut 

over nyttår. Hvordan venter 

du dette blir mottatt i organisasjonen? 

– Forhåpentligvis vil de fleste 

se at det er lagt ned et godt 

stykke arbeid som skal ivareta 

de fleste interesser. Så forhåpningen 

min er at det blir 

positivt mottatt i organisasjonen. 

Jeg håper at lokalforeningene 

studerer materiellet 

som blir utsendt over nyttår, 

og deltar aktivt i debatten når 

Formannskonferansen avholdes 

neste år. 

– Er det enighet mellom 

Forbundsstyret og Organisasjonsutvalget 

om den strategi 

som er valgt? 

– Helt enig i dette vanskelige 

arbeidet kan man aldri 

bli. Men de store linjer som 

er strukket, er det enighet 

i. Organisasjonsutvalget har 

også bidratt til et godt forarbeid 

som vi har tatt med oss 

videre, og dette utvalget er 

representert i alle ledd i det 

videre arbeid. 

– Hvis organisasjonen følger 

opp de linjene forbundsstyret 

trekker opp; hva betyr 

dette for forbund, foreninger, 

medlemmene og de tillitsvalgte? 

– Her velger jeg et kort svar; 

Det vil bety at vi som forbund 

skal bli et moderne og fremtidsrettet 

forbund, som skal 

ivareta medlemmenes interesser 

til det beste for DNMF. 

– Forbundsstyret har vedtatt 

at strukturen skal bygges 

på de yrkesaktive medlemmene. 

Hva med dem som 

er gått over i pensjonistenes 

rekker? 

– Den nye strukturen skal 

være basert på yrkesaktive 

medlemmer på grunn av at 

det faktum av et fagforbund 

bør bygges opp for å ivareta 

medlemmenes lønns- og 

arbeidsforhold. Det må da 

være basert på de yrkesaktive 

medlemmene som må være 

grunnpilaren i den nye strukturen 

for DNMF. Intensjonen 

er at pensjonistene fortsatt 

skal være en del av oss, 

og en egen prosjektgruppe 

som skal se på lokalforeningene 

har fått denne utfordringen 

å jobbe med. 

– Vil utfallet av behandlingen 

ha noen innvikning på 

samarbeidet med de to andre 

sjømannsorganisasjonene? 

Prosjektorganisering 

PROSJEKTORGANISERING: Deltakerne i prosjektene settes 

sammen slik at hver representant minst fyller en av følgende roller: 

• Forbundsstyremedlem 

• Foreningsstyremedlem 

• Tillitsvalgt 

• Organisasjonsutvalget 

• Forhandlingsutvalget 

• Kontroll- og finansnemnda 

Hver av prosjektgruppene tiltres av en ansatt 

fra administrasjonen som også har 

sekretærfunksjonen for gruppen. 

– Ja, fordi vi har gått for en 

modell med direktemedlemskap 

i forbundet. De øvrige 

organisasjonene har indikert 

at dette er en av forutsetningene 

vi må ha på plass før 

en eventuell sammenslåing. 

Men sammenslåing av de tre 

sjømannsorganisasjonene er 

ikke en del av dette moderniseringsprosjektet. 

Avslutningsvis vil forbundsformannen 

benytte anledningen 

til å takke forbundsstyret, 

lokalforeningene, administrasjonen, 

medlemmene 

og de tillitsvalgte for innsatsen 

for forbundet i året som 

snart er over. En spesiell hilsen 

går til de av våre medlemmer 

som må være om bord i 

jula, eller har arbeid som gjør 

at de ikke får feiret jul hos sin 

familie for å ivareta arbeidsgivers 

verdier. 

Han ønsker alle ledd i organisasjonen 

velkommen tilbake 

over nyttår til en forfriskende 

og konstruktiv debatt 

om fremtidens maskinistforbund! 

Forbundet ønsker en god og 

fredfull jul til alle medlemmer 

og forbindelser, og ser frem til 

et nytt og konstruktivt år. 



Besøk på Sunnmøre 

I forbindelse med medlemsmøte 

i Aalesund mf 5. november 

foretok generalsekretær 

Hilde Gunn Avløyp en besøksreise 

på Sunnmøre. Med på 

reisen var også spesialrådgiver 

Arnljot Muren og rådgiver 

Tore Bjørkan. Arnljot Muren, 

som har meget god kjennskap 

til den maritime klyngen 

i regionen hadde lagt opp til 

et allsidig og interessant 

program som viste bredden 

i den maritime virksomheten 

med hovedvekt i kommunene 

Ålesund, Hareid, Ulstein og 

Herøy. 

■ TEKST OG FOTO: Tore Bjørkan 

Første stopp var Farstad 

Shipping ASA med hovedkvarter 

i Ålesund sentrum. 

Her ble vi mottatt av konsernsjef 

Karl Johan Bakken 

som gav en fyldig orientering 

om selskapet og dets 

underavdelinger. Farstad 

har mellom 50 og 60 fartøy 

i virksomhet og opererer 

i Nordsjøbassenget, på 

Brasilkysten og i farvannene 

utenfor Asia og Australia. 

Syv nye fartøy er under 

kontrahering og bygging. I 

alt har de ca 1 400 seilende, 

hvorav ca. 30 prosent er 

nordmenn. Bakken presiserte 

at selskapet vektlegger å 

rekruttere norsk ungdom. 

– Kompetanse og kvalitet 

er alfa og omega i norsk 

skipsfart, men dette betinger 

at man forbedrer utdanningen 

av besetningen og 

at det blir et bedre samspill 

mellom næringen og utdanningsinstitusjonene, 

hevdet 

Bakken. 


Mannskapet seiler kortere 

tid enn tidligere, og derfor 

er det viktig at man tidlig 

får en god dialog med de 

seilende gjennom bl.a. tillitsmannsapparatet. 

Fiskerisektoren 

Audun Maråk i Fiskebåtredernes 

Forbund var neste 

stopp. Den nylig avsluttede 

streiken blant maskinister 

i fiskerisektoren ble naturlig 

nok det sentrale samtaleemne, 

men etter at partene var 

kommet til enighet så både 

rederne og DNMF det som 

viktig å se fremover. Konflikten 

handlet i hovedsak 

om lott og en ansiennitetsstige 

for maskinoffiserene, men 

disse uenighetene fant sin 

løsning til slutt. 

Otto Blindheim på Høgskolen 

sto deretter for en 

omfattende omvisning av 

skolens nyoppussede lokaler. 

Vi fikk treffe elevene på første 

trinn, der Malin Breivik 

var eneste jente i klassen. Her 

ble det orientert om Maskinistforbundet 

og de støtteordninger 

som kan gis, samt 

andre fordeler elevene kan ha 

som medlemmer i en lokalforening. 

Noen hadde allerede 

tegnet medlemskap og flere 

vurderte å benytte det utdelte 

informasjonsmateriell. 

Ellers var det frustrasjon 

både blant lærere og elever 

over det foreldede tekniske 

utstyret som befinner seg i 

skolens undervisningsrom. 

– Når vi kommer om bord 

møter vi en helt annen teknisk 

verden, kunne elevene 

fortelle. 

Vi går om bord 

Første dags besøk ble avsluttet 

med skipsbesøk. Ved kai 

FLOTT ARKITEKTUR: På vei inn til 

Havilas hovedkvarter i Fosnavåg. Bygget 

har fått benevnelsen «Den sorte 

diamant» 

lå «Bjørkhaug», som i sin tid 

var Norges største reketråler, 

da med navnet «Remøy». I 

dag driver fartøyet innen 

seismikk, men skal på verksted 

for ombygging og deretter 

operere worldwide, 

som det også har gjort tidligere. 

Om bord møtte vi bl.a. 

skipper Roger Haugen og 

Hartley Hofgaard, maskinsjef 

fra Færøyene, og begge 

hevdet at det var første gang 

de hadde hatt besøk fra en 

sjømannsorganisasjon. 

Deretter blir det en omvisning 

på fartøyet, der en del 

av ombyggingsarbeidet allerede 

har startet, samt prat 

om de spørsmål som sjøfolk 

til en hver tid er opptatt av. 

Andre dag entrer vi hurtigbåten 

«Hjørungavåg», 

som tar oss fra Ålesund 

til Hareid. Med på turen 

er også forbundsformann 

Jack Berstad. Vi treffer her 

to maskinsjefer pga. avløsning, 

nemlig Harald Søvik 

og Sigmund Thorholm. Vi 

blir invitert på broen der vi 

også treffer navigatører og 

matroser. Samtalen dreier 

seg om innenriksoppgjøret, 

anbud i innenriksfart og sjømannspensjon, 

men turen er 

raskt unnagjort, og snart 

står vi på kaien der Arnljot 

Muren tar imot. Han kjører 

oss til Ulstein Verft, der vi 

fikk en inngående informasjon 

om teknisk design av 

de skip verftet bygger. Våre 

informanter la særlig vekt 

på de kombinasjonsfartøyene 

som er under bygging, 

der det er satset sterkt på 

miljørettede tiltak gjennom 

hybride system. Fartøyene 

kan også arbeide på dypere 

farvann og har sterkere sle- 

«KLASSEBILDE»: Skoleklassen i Ålesund med jentene plassert i midten.

«VIKING POSEIDON» 

pekraft og bruksområdene 

er adskillig flere. 

Nybygget «Viking Poseidon» 

Ved kaikanten på Ulstein 

Verft ruver «Viking Poseidon», 

en Ulstein SX121, 

som er et stort subsea- 

konstruksjonsfartøy med 

Ulstein X- BOW design. 

Sammen med prosjektleder 

Runar Muren ble vi tatt om 

bord for en grundig gjennomgang 

av fartøyet. Foreløpig 

bar interiøret preg av 

byggeplass, men både det 

som skal være arbeidsplasser 

og oppholdsrom bar preg 

av god design, høy kvalitet 

og best mulige arbeidsforhold. 

Fartøyet skal leveres 

til Eidesvik og er 130 

meter langt, 25 meter bredt 

og har et dekksareal på om 

lag 1500 m2. Skipet vil kunne 

ha et mannskap på inntil 

106 personer, og er mellom 

annet utrustet med ROVhangar, 

helikopterdekk og 

dieselelektrisk framdriftssystem. 

Skipet skal være base for 

avanserte undervannsfartøy 

(ROV), som skal inspisere og 

reparere offshoreinstallasjoner 

i Mexico- gulfen. Dåp av 

fartøyet ble gjennomført den 

14. november 2008. 

Besøket på Ulstein ble 

avsluttet med et besøk hos 

konsernsjef Gunvor Ulstein. 

Hun orienterte om bedriftens 

filosofi, der et av målene 

er å skape gode og attraktive 

arbeidsplasser. Ikke minst er 

det mange og allsidige tilbud 

til ungdom som ønsker å gå 

inn i det mangfold av virksomheter 

som finnes innen 

FRA VENSTRE: Arnljot Muren, Hilde Gunn Avløyp og Hartley Hofgaard i maskinrommet 

på «Bjørkhaug». 

et stort skipsverft. Ulsteinkonsernet 

er så absolutt en 

av hjørnesteinene i den maritime 

klyngen på Sunnmøre! 

Rolls Royce med sin propellproduksjon 

var neste 

post på programmet. Avdelingsleder 

produksjon Lars 

Voldnes viste stolt rundt og 

svarte på ulike spørsmål 

fra forbundets representanter. 

Det er nok flere enn oss 

som har blitt mektig imponert 

over det mangfold og 

de dimensjoner som er på 

bedriftens produksjon. Og 

kvalitetskravene er høye; det 

så vi ikke minst når det gjelder 

produkter som var vraket 

av kontrollørene og dermed 

går til omsmelting. 

Til «offshoreland» 

Kommunene ytterst på 

Sunnmørskysten må være 

offshorenæringens eldorado. 

I raskt tempo ble tre selskap 

besøkt; Island Offshore 

i Ulstein, Remøy Maritime 

og Havila Shipping i Herøy. 

På alle tre rederikontor ble 

det orientert om det enkelte 

selskaps virksomhet og 

bedriftsfilosofi. Både Guri 

Lillebø Sætre, Jan Bigset og 

Håvard Ulstein hos Island 

Offshore, Åge Remøy i Rem 

Maritime og Per Sævik og 

Vegard Sævik (far og sønn) 

i Havila var alle opptatt av 

rammevilkårene for offshorenæringen 

og hvordan den 

tiltagende finanskrisen ville 

virke inn på den videre drift. 

Selskapene har mange fartøy 

under bygging og kontrahering 

og følger nøye med 

hvordan utviklingen skjer 

internasjonalt. Men også 

spørsmål der sjømannsorganisasjonene 

er en viktig samarbeidspart 

ble gjenstand for 

gjennomgang under samtalene. 

Stikkord er refusjonsordningen, 

skiftordninger, fastlønnsavtaler 

og årets lønnsoppgjør. 

Og, som det ble 

sagt om det siste; norske sjøfolk 

må ikke prise seg ut av 

markedet! Det er allerede en 

internasjonal miks om bord 

på selskapenes fartøy, og selskapene 

er populære i en rekke 

andre skipsfartsland med 

en mindre flåte. 

Alt i alt ble det en dialog 

hvor man vel konkluderte 

med at rederiene og sjømannsorganisasjonenetrenger 

hverandre, selv om det 

kan eksistere uenigheter på 

enkelte felt. 

Både de avsluttende samtalene, 

og det vi fikk se av en 

allsidig og ekspansiv skipsfartsnæring 

gjorde at Maskinistforbundets 

folk fikk 

en god innsikt av hva næringen 

betyr for bosetning og 

arbeidsplasser i denne viktige 

regionen. De ulike enheter er 

innvevd i hverandre, og sjøfolks 

kompetanse er en viktig 

faktor for å opprettholde 

landbaserte arbeidsplasser 

innen næringen. 



Maskindagbok, oktober 

Medlemsmøte 

1.oktober deltok Hilde Gunn 

Avløyp på medlemsmøte i 

Kristiansunds mf. Se egen 

omtale i Maritim Logg. 

Medlemsmøte 

1.oktober hadde Thor Eivind 

Halvorsen og forretningsfører 

i Bergens mf, Peer Dahl 

møter med tillitsvalgte innen 

BIR og Rolls Royce i Bergen. 

Transocean 

1.oktober hadde Håkon 

Eidset en presentasjon av 

DSO for nyansatte i Transocean. 

Tide sjø 

2. oktober hadde sjømannsorganisasjonene 

et møte med 

Tide sjø i Bergen i forbindelse 

med styrking av samarbeidet 

mellom organisasjonene 

sentralt, samt diskusjon 

om rekrutteringsfremstøt 

fra FFFS. Fra DNMF deltok 

Hilde Gunn Avløyp. 

Bemanningsmøte 


et møte med 

RLF og de andre sjømannsorganisasjonene 

i forbindelse 

med ny bemanningsforskrift. 

Møtet fant sted på Gardermoen 

og fra DNMF deltok 

Bjørn Richard Gutterud 

og Roger Mandal. Se egen 

omtale i Maritim Logg. 

Sikkerhetsutvalget 

6. oktober deltok Thor 

Eivind Halvorsen på et møte 

i Sikkerhetsutvalget for internasjonal 

sjøtrafikk i NHD. 

YS- konferansen 

7.-8. oktober ble årets YS- 

konferanse arrangert i Oslo. 

Fra DNMF deltok Hilde 

Gunn Avløyp, Bjørn Ric- 


hard Gutterud, Thor Eivind 

Halvorsen og Bjørn Bang. I 

tillegg deltok Tore Bjørkan 

fra Maritim Logg. Se egen 

omtale. 

Netcom 

7. oktober hadde Hanne Jørgensen 

og Silje Trovum et 

møte med Netcom Trådløs 

Bedrift. 

Utenriksforhandlingene 

8.-10. oktober hadde sjømannsorganisasjonene 

møter 

med Norges Rederiforbund i 

forbindelse med de kommende 

tarifforhandlingene. Fra 

DNMF deltok Hilde Gunn 

Avløyp og Håkon Eidset. 

Mobilt sentralbord 

8. oktober hadde Hanne Jørgensen 

og Silje Trovum møte 

med Nordialog ang. Telenor 

Mobilt sentralbord. 

NMF 

9.-10. oktober deltok Bjørn 

Richard Gutterud på møte 

i Nordiska Maskinbefälsfederationen. 

Møtet fant sted i 

København. 

YS Stat 


Eivind Halvorsen på møte i 

fellesbestemmelsesutvalget i 

YS Stat. 

Fil- NOR Gain 

11.-18. oktober deltok de 

norske sjø mannsorganisasjonene 

og Norges Rederiforbund 

på møter med filippinskesjømannsorganisasjoner. 

Samtidig ble det gitt en 

politisk markering av 60- års 

samhandling mellom Norge 

og Filippinene med deltakelse 

fra statssekretær i 

Nærings- og handelsdepartementet. 

Det ble også holdt 

styremøte i Fil- NOR Gain. 

Møtene fant sted i Manila, 

og fra DNMF deltok Hilde 

Gunn Avløyp. 

KS 


Eivind Halvorsen på forhandlingsmøter 

med Kommunenes 

Sentralforbund 

(KS) om SFS 2404- Brannavtalen. 

Fraktefartøyenes 

Arbeidsgiverforening 


møte med 

Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening. 

Fra DNMF deltok 

Håkon Eidset og Leif 

Einar Kristiansen. 

Netcom 

14. oktober hadde Hanne 

Jørgensen og Silje Trovum 

møte med Netcom Trådløs 

Bedrift. 

ITF 

15.-17. oktober deltok Bjørn 

Richard Gutterud på møter i 

ITF, Maritime Safety Committee, 

Seafarers Section i 

London. 

Formøte, fiskerimeklingen 

16. oktober ble det avholdt 

et formøte i Ålesund i forbindelse 

med fiskerimeklingen. 

På møtet deltok Jan B. 

Remmen, Jan-Ove Lekanger, 

John Dagfinn Frøystad, 

Bjørn Setrevik, Jon-Arne 

Silden, Terje Ekornesvåg og 

Jan-Kato Rooney fra forhandlingsutvalget, 

og fra forbundets 

administrasjon Kitty 

Thorholm, Arnljot Muren 

og Leif Einar Kristiansen. 

YS Stat 


Eivind Halvorsen på semi- 

nar med hovedavtaleutvalget 

i YS S. Seminaret ble holdt 

om bord i «Color Fantasy» 

og det ble kombinert med 

en sightseeing om bord. 16. 

oktober deltok Thor Eivind 

Halvorsen på møte i YS Stat 

pensjonsutvalg. 

Skipsbesøk 

17. oktober besøkte Tore 

Bjørkan maskinbesetningen 

på m/s «Color Viking». 

DNMF Eiendom AS 

17.-19. oktober ble det 

avholdt styremøte i DNMF 

Eiendom AS. Møtet fant 

sted i Geiranger og fra styret 

deltok Jack Berstad, Roy 

Nerdregaard, Ivar Bjørkesett 

og Ketil Mostad. Fra 

DNMF Eiendom AS møtte 

Målfrid Doyle og fra administrasjonen 

deltok Kitty 

Thorholm. 

Karrieredagene 

20.-22. oktober ble karrieredagene 

arrangert på Fagskolen 

i Ålesund. Fra DNMF 

deltok Håkon Eidset. 

Bemanningsforum 

20. oktober deltok Bjørn 

Richard Gutterud på møte i 

Bemanningsforum. 

Mekling, fisk 


meklingsmøter mellom 

DNMF og Fiskebåtredernes 

Forbund. Fra forhandlingsutvalget 

deltok Bjørn Sætrevik, 

Jan-Kato Rooney, Jan- 

Ove Lekanger og John Dagfinn 

Frøystad. Fra administrasjonen 

deltok Hilde Gunn 

Avløyp, Arnljot Muren, Kitty 

Thorholm og Leif Einar 

Kristiansen. Meklingen endte 

med brudd og 175 maskinister 

i havfiskeflåten ble

tatt ut i streik. Denne ble 

avsluttet natten til 28. oktober. 

Se omtale i Maritim 

Logg 9.08. 

Kurs i forhandlingsteknikk 

21.-23. oktober arrangerte 

forbundet kurs i forhandlingsteknikk. 

Kurset ble 

arrangert på Gardermoen 

og samlet seks deltakere. 

Fra administrasjonen deltok 

Thor Eivind Halvorsen. 



et møte i forbindelse med 

utenriksforhandlingene og 

overlevering av krav. På telefonkonferanse 

i forkant av 

overleveringen deltok hele 

forhandlingsutvalget for 

utenriksoppgjøret. På møtet 

i Rederiforbundet der kravene 

ble overlevert deltok Erik 

André Albrecht fra forhandlingsutvalget 

og Bjørn Richard 

Gutterud, Hilde Gunn 

Avløyp og Håkon Eidset fra 

administrasjonen. 

SSP 

22. oktober deltok Tore 

Bjørkan på en pressekonferanse 

arrangert av Senter for 

Seniorpolitikk (SSP). 

FAFO 

23. oktober deltok Tore 

Bjørkan på et frokostmøte i 

regi av Fagbevegelsens Forskningssenter 

(FAFO). 

Bladarbeid 

23. oktober hadde Tore Bjørkan 

et intervju med medlem 

Julie Halvorsen vedrørende 

artikkelstoff til Maritim 

Logg. 

Lunsjmøte 

23. oktober hadde Hilde 

Gunn Avløyp og Bjørn Richard 

Gutterud et møte med 

Erik Olsen, formann i Oslo 

mf. 

Moderniseringsprosjektet 

23. og 31. oktober ble det 

avholdt møter i administrasjonen 

vedrørende modernisering 

av forbundet. På 

møtene deltok Hilde Gunn 

Avløyp, Bjørn Richard Gutterud, 

Hanne Jørgensen, 

Thor Eivind Halvorsen og 

Håkon Eidset. 

Maritimt Forum 

23. oktober hadde Hilde 

Gunn Avløyp et møte 

med Prangerød i Maritimt 

Forum. 

Piratangrep 


et møte med 

Norges Rederiforbund vedrørende 

piratangrep. Fra 

DNMF deltok Bjørn Richard 

Gutterud og Håkon 

Eidset. Dagen etter ble det 

undertegnet en protokoll 

mellom Norges Rederiforbund 

og sjømannsorganisasjonene 

om risikotillegg for 

fart i Adenbukten. 

Samarbeidskonferanse 


Eivind Halvorsen på en konferanse 

om funksjonæravtalen, 

arrangert av Negotia. 

Bisettelse 

24. oktober deltok Arnljot 

Muren i Kjell Bergs bisettelse 

fra Stiklestad kirke. 

Streikemøte 


et møte for streikende maskinister 

i havfiskeflåten. Fra 

administrasjonen deltok Hilde 

Gunn Avløyp, Håkon 

Eidset, Kitty Thorholm og 

Leif Einar Kristiansen. Fra 

forhandlingsutvalget deltok 

Bjørn Sætrevik, Jan B. 

Remmen, Jon-Arne Silden, 

Jan-Ove Leikanger, John D. 

Frøystad, Jan-Kato Rooney 

og Terje Ekornesvåg. 

Tine 

24. oktober hadde Thor 

Eivind Halvorsen et møte 

med Tine meierier i Oslo. 

NIS-avtale 

27. oktober deltok Bjørn Richard 

Gutterud på et møte om 

NIS- avtale for amerikanske 

offiserer. 

Net Works 

27. oktober hadde Hanne 

Jørgensen et møte med firmaet 

Net Works vedrørende 

IT drift. 

Mekling fisk 


meklingsmøter mellom 

DNMF og Fiskebåtredernes 

Forbund på Riksmeklingsmannens 

kontor. Fra 

forhandlingsutvalget stilte 

Jan-Kato Rooney, fra administrasjonen 

Hilde Gunn 

Avløyp og Leif E. Kristiansen. 

Riksmeklingsmannen 

fremla en skisse som begge 

parter kunne godta. Dermed 

ble den pågående streiken 

innen havfiskeflåten 

avsluttet. 



et formøte i forbindelse 

med utenriksforhandlingene 

NOR. Fra forhandlingsutvalget 

deltok Einar Klavenes, 

Knut Tvede, Rune 

Gjertsen, Kjartan Øvstedal, 

Petter Marius Synnes, Erik 

André Albrecht, Jack Berstad 

og Bjørn Andreassen. 

Fra administrasjonen Hilde 

Gunn Avløyp, Bjørn Richard 

Gutterud og Håkon 

Eidset. Forhandlingene 

med Norges Rederiforbund 

pågikk 29.- 30. oktober og 

endte med en ny overenskomst. 

Se omtale i 9/08. 

Forsikringsmøte 


Eivind Halvorsen på et møte 

i fagutvalget om forsikringer 

for maritimt personell. 

Maritim Nordvest 


Muren på et møte i Maritim 

Nordvest. 

Bladstoff 

29. oktober hadde Tore Bjørkan 

er møte med Oslo Sjømannsforening 

vedrørende 

stoff til Maritim Logg. 

Organisasjonsutvalget 

30. oktober hadde Arnljot 

Muren et møte med formannen 

i Organisasjonsutvalget. 

YS Spekter 


Eivind Halvorsen på sektorstyremøte 

i YS Spekter. 

Bladreportasje 

31. oktober var Tore Bjørkan 

i Vestfold i forbindelse 

med artikkelstoff til Maritim 

Logg. 

Balder Line 

31. oktober hadde de tre sjømannsorganisasjonene 

et 

møte med Balder Line vedrørende 

tariffavtaler, Fra 

DNMF deltok Bjørn Richard 

Gutterud. 

ITF 


Muren på et forhandlingsmøte 

i ITFs koordineringskomité. 

Opplæringsutvalget 

31. oktober var Opplæringsutvalget 

samlet til møte i 

Oslo. Fra utvalget deltok 

Bjørn Andreassen, Harald 

Vaka og Bjørn Bang og fra 

administrasjonen Hilde 

Gunn Avløyp, Thor Eivind 

Halvorsen, Christine Danielsen 

og Håkon Eidset. 



Reiserapport 

Fredag 21. mandag 24 og fredag 

28. november 2008, ble 

det gjennomført besøksreise 

på ferge og hurtigbåter på 

Nordvestlandet. 

Den 21. november ble utført 

som en erfaringsoverføring 

og denne dagen deltok Arnljot 

Muren og Leif E. Kristiansen 

sammen. Det ble 

besøkt til sammen 11 ferger 

og en hurtigbåt. Det må nevnes 

at Norges første dieselelektriske 

ferge MF «Brandal», 

levert 1983, ble besøkt. 

Forbundets representanter 

ble godt mottatt om bord av 

mannskapene på de respektive 

ferger. Eneste hurtigbåt 

besøkt var «Hjørungavåg», 

Fjord 1 MRF. 

Det var 17 stk. til stede på det 

tredje kurset for tillitsvalgte 

på sjøsiden som ble arrangert 

i 2008. Dette kurset var 

mer innrettet på det nye fastlønnssystemet 

og individuelle 

forhandlinger som kom i årets 

tariffrevisjon. Kurset ble holdt 

av Odd Rune Maltertud som 

var like dyktig og engasjert 

som ellers, selv om han nå er i 

permisjon. 

Det ble samtale med 14 

maskinsjefer, hvorav to ikke 

var medlem i DNMF. 

Fire ferger var fra Tide 

Sjø og sju ferger fra Fjord 1 

MRF. 

Det ble i hovedsak nevnt 

forhold rundt fastlønnsavtaler 

både innen Tide Sjø og 

Fjord 1 MRF. 

Det er vårt inntrykk at her 

er det påkrevd et forbedringsarbeid. 

Spesielt vedrørende 

forholdene rundt ekstratjeneste 

ved verkstedopphold og 

deltagelse på kurs og godtgjørelse 

for opphold om bord, når 

de andre mannskapene kan 

reise hjem. Det ble og ytret 

bekymring rundt bemanningen 

av fergene, da de mente 

denne er for liten. Spesielt i 

en krisesituasjon hvor enkel- 

Kurs i lokale forhandlinger 


Det var engasjert gjeng som 

møttes, de ga oss mange tilbakemeldinger 

som vi skal ta 

med oss videre, selv om ikke 

alt er positivt er det dette vi 

lærer av. Det viser at vi har et 

stort forbedringspotensial og 

en god del å jobbe med. 

Det råder mye usikkerhet 

om de nye lønnsystemene, men 

dette kommer på plass. Men vi 

et godt stykke arbeid å gjøre 

te mannskaper, etter oppslått 

alarminstruks, skal være to 

steder samtidig. Det ble og 

tatt opp forholdene rundt 

pensjon, der flere av de som 

ble besøkt hadde passert pensjonsalder 

og også noen hadde 

gått over på folketrygden. 

Flere forhold ble drøftet, 

og spesielt forhold rundt 

flere typer pensjon, offentlig 

og privat, der den ene må tas 

ut senere enn den andre. Det 

var ønskelig å få en oversikt 

over de respektive pensjonskassene 

og få en klargjøring 

over pensjonene og reglene 

til den enkelte pensjonsordning. 

Grunnet høy gjennomsnittsalder 

ble også spørsmål 

om oppsigelsesvern etter fylte 

62 år stilt spørsmål ved. I 

dag har ikke sjøfolk oppsigelsesvern 

etter fylte 62 år i henhold 

til Sjømannsloven, og 

det ble her opplyst om at dette 

forholdet nå blir analysert 

av forbundet sentralt. 

Det ble også tatt opp forholdene 

rundt forsikringsavtale 

vi har med Gjensidige, 

fremover i lag med våre tillitsvalgte. 

Vil takke alle deltagere, som 

gjorde de tre dagene vi hadde i 

lag til meget interessant tid. 

FRA VENSTRE: Maskinsjef Emil 

Rønnestad, kaptein Sandvik og 

matros Fiskå sammen med Leif Einar 

Kristiansen (th). 

YS. Alle satte pris på besøket 

og sa at dette måtte gjøres 

oftere, det er altfor lang 

tid mellom besøkene. 

Her har lokalforeningene 

en jobb å utføre, der lokalforeningenes 

formenn og styremedlemmer 

bør ta seg en tur 

på kaia og besøke skip. Dette 

vil også øke interessen og profilere 

foreningen, og jeg vil her 

minne om at Forbundet ikke 

har personlige medlemmer, 

det er bare lokalforeningene 

som har personlige medlemmer. 

Forbundets medlemmer 

er den enkelte lokalforening, 

det vil si 18. Med andre ord 

er det lokalforeningene gjennom 

forbundsstyre som gir 

midler til besøksreiser, så her 

har medlemmene og lokalforeningene 

en utfordring. Jeg 

informerte om at det spesielt 

neste år vil bli en øket besøksvirksomhet 

på kysten. Spesielt 

innenfor tariffområdene 

fiskeri, innenriks og ferge/ 

lokalfart, hvor Maskinistforbundet 

spesielt innen fiskeri 

har et stort vekstpotensial. 

Best regards 

Leif E. Kristiansen 

ROLLESPILL: Arbeidstakere 

til v, redere til h. 

Odd Rune Malterud ved 

bordenden.

Kurstilbud for tillitsvalgte i DNMF – 2009 

Januar: 

1 DAGSKURS I LOKALE FOR- 

HANDLINGER, Gardermoen 

Tema blir blant annet 

fastlønn, forhandlinger, 

lovverk, hovedavtale, 

tariffavtale og lønnsoppgjør. 

Målgruppen er tillitsvalgte 

fra alle sjøområder. 

Mars: 

GRUNNKURS FOR TILLITSVALG- 

TE, Gardermoen 

En innføring i tillitsvalgtarbeid:forhandlinger 

samt lover og regler 

i arbeidslivet. 

Vi tar blant annet for oss 

dine rettigheter og plik- 

Nytt telefonnummer til 

Sandefjord Maskinistforening: 

33 47 20 53 

Agder Maskinistforening 

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp deltar på 

medlemsmøtet i foreningens lokaler i Kristiansand 

tirsdag 27. Januar kl. 1900. Vel møtt! 

Hilsen styret 

Bergens Maskinistforening 

Stiftelsesdagen markeres 27/12 kl. 13.00 i våre 

lokaler på Engen. Styret ønsker alle medlemmer 

med familie en riktig God Jul og et Godt Nytt 

År! 

Styret 

Nyttårsfesten for medlemmer m/partner er 17. 

januar kl. 19.00 Antrekk: Mørk dress. Påmelding 

til kontoret innen tirsdag 30. desember. 

Styret 

ter, medbestemmelse og 

ansvar og rollen som tillitsvalgt. 

Kurset er tiltenkt 

alle tillitsvalgte, både sjø 

og land, som ikke har fått 

opplæring i lov- og avtaleverk 

tidligere. Tillitsvalgte 

som trenger oppfrisking 

kan også melde seg på. 

April: 

«Kunsten å ta ordet», Gardermoen 

September: 

KURS I FORHANDLINGSTEK- 

NIKK / LOKALE FORHANDLIN- 

GER, Gardermoen 

Har du lyst til å bli tryggere 

i forhandlinger og 

lære mer om forhandlingsteknikk 

og få praktisk trening 

i forhandlingsprosessen? 

Da bør du melde deg 

på vårt kurs i Forhandlingsteknikk 

November: 

OPPDATERINGSKONFERANSE 

FOR ERFARNE TILLITSVALGTE, 

på «Color Magic» 

«Faglig påfyll – lover og 

regler i arbeidslivet» 

NB! *Om kort tid sender 

vi ut e-post med de eksakte 

datoer for kursene. 

Gave i stedet for julekort 

I stedet for å sende julekort til forbindelse 

i inn- og utland har Det norske maskinistforbund 

besluttet å gi en gave til Frelsesarmeen 

i år. 

Forbundet vil i desember overføre kr. 

5 000.- til organisasjonen. 

Meldinger fra Tønsberg 

maskinistforening 

• Fra vårt ekstraordinære styremøte den 17. 

november 2008 har vår formann J-0142 Arnold 

Westerlund trukket seg fra sitt verv som formann 

i Tønsberg maskinistforening med øyeblikklig 

virkning, av helsemessige årsaker. 

• Nestformann og forretningsfører J-0194 Leif O. 

Jørnsen trer inn i stillingen som formann frem til 

årsmøte i mars 2009. 

• Da vårt styremedlem Nils J. Antonsen falt fra 

tidligere i høst, rykker vara J-1066 Tor Bjørn 

Berg opp som nytt styremedlem frem til årsmøte 

i 2009. 

Juridisk 

telefonservice 

Gjennom de senere år har forbundets 

advokat gitt juridisk 

telefonservice til våre medlemmer 

en dag i måneden. Dette 

har vært bistand i saker av privat 

karakter, og ikke saker som 

gjelder arbeidsforhold. Dette 

går ordinær vei via forbundets 

administrasjon. 

1.halvår 2009: 

5. januar, 2. februar, 2. mars, 20. 

april, 4. mai og 8. juni. Advokat 

Sigmund Z. Berg er å treffe på tlf. 

69 36 73 00 de aktuelle datoer. 

Besøksreiser 2009 

Forbundsstyret behandlet på sitt 

møte i slutten av november forslag 

til besøksreiser for 2009. 

Den foreløpige plan er som følger: 

Aberdeen: Uke 15/39/50 

Norskekysten: Dags/ukebesøk 

hele året 

Miam: I forbindelse med forhandlinger 

for Cruise-farten på høsten 

Land: Dags/ukebesøk hele året 

Nye kontingentsatser 

fra 

1. januar 2009 

Kontingent for medlemskap i 


økes i 2009 til følgende satser 

pr måned: 

A = Kr. 330,- Yrkesaktive 

medlemmer. 

B = Kr. 165,- 

Yrkesaktive hvor forbundet 

ikke er part i en tariffavtale. 

C = Kr. 65,- 

Ikke yrkesaktive; Studenter, 

lærlinger, pensjonister, 

arbeidsledige, langtidssykemeldte 

(etter et år som sykemeldt), 

vernepliktige osv. 



Besøksdresse: 

Rosenkrantz’ gate 15-17 

Postadresse: 

Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo 

Telefon: 

Sentralbord 22 82 58 00 

Telefaks: 22 33 66 18 

Bankgiro: 9001.06.16300 

E-post: 

firmapost@sjomannsforbundet.no 

Web: 

www.sjomannsforbundet.no 

Forbundsleder: Jacqueline Smith 

Regionkontorer: 

Norsk Sjømannsforbund – 

Region Vest 

Sjømennenes Hus, Østre Muralmenning 

1 B, 5012 Bergen. 

Kontortid: 1000–1500. 

Telefon: 55 90 73 80. 

Faks: 55 90 73 81. 


Region Nord 

Søndre Tollbodgate 3 A, Postboks 

144, 9252 Tromsø. 

Telefon: 77 61 37 50. 

Faks: 77 61 37 55. 

Konto: 9019.07.00150. 


Region Sør-Øst 

Jernbanealléen 13, 

3210 Sandefjord. 

Telefon: 33 46 33 49. 

Faks: 33 46 08 03. 


Region Midt-Norge 

Tollbugata 8, 6002 Ålesund. 

Telefon: 70 12 13 85. 

Faks: 70 12 87 67. 

Forbundskontor: 

MIAMI: Norwegian Seafarers’ 

Union, 1001 North America Way, 

Room 101, Miami, Florida 33132, 

USA. 

Telefon: +1 305 371 3120. 

Faks: +1 305 371 2211. 

E-post: nsumiami@nsu.org 


NORSK-SKOTSK BAMSE-FORBRØDRING: Den 29. november fikk ordfører i Nordkapp kommune Kristina Hansen og 

Sigurd-Berg Hansen (i midten) se Bamse-statuen i Montrose i Skottland for første gang. Tony Sutton i Montrose Heritage 

Trust (til venstre) og Knut Nikolaysen fra Norsk Sjømannsforbund som bor i Montrose har jobbet med Bamse-saken i en 

årrekke. 

Sammen om et hundeliv 

I Montrose i Skottland står 

en statue av den norske krigshelten, 

st.bernhardshunden 

Bamse. Går alt som planlagt 

vil en tilsvarende statue 

avdukes på hundens 

hjemsted Honningsvåg i juni. 

I slutten av november møttes 

Bamses ildsjeler på begge 

sider av Nordsjøen for første 

gang. Med god hjelp av 

Sjømannsforbundets Knut 

Nikolaysen. 



Allerede i 2006 ble en statue 

av Bamse reist i den skotske 

byen Montrose, og nå er en 

tilsvarende statue på hundens 

hjemsted, Honningsvåg 

i Nordkapp kommune 

trolig ikke langt unna. 

Økt entusiasme 

I Honningsvåg har Sigurd 

Berg-Hansen vært driv- 

kraft i arbeidet med å gjøre 

Bamse sin historie kjent 

også på hjemmebane, men 

dette var første gangen 

han var i byen der Bamse 

ble kjent. Med Sjømannsforbundets 

Knut Nikolaysen 

som guide og tolk fikk 

Berg-Hansen og ordfører i 

Nordkapp, Kristina Hansen 

treffe de som har jobbet 

med Bamse i Skottland, 

og ikke minst se statuen av 

hunden. 

– Jo mer man blir dratt 

inn i historien, jo mer 

skjønner man hvilken god 

historie dette er. Var man 

ikke entusiastisk før, så ble 

man det i hvert fall nå, sier 

Kristina Hansen til Maritim 

Logg. 

Entusiasmen til Sigurd 

Berg-Hansen har det for så 

vidt aldri vært noe å utsette 

på, og dempet ble den ikke 

etter Skottland-turen. 

– Det har vært en helt fantastisk 

tur, og det var stort 

å se statuen. En kveld ble 

jeg også invitert hjem til 

Knut Nikolaysen. For oss 

som har jobbet med Bamse-prosjektet 

har Knut vært 

en stor ressurs å ha i Montrose, 

sier Berg-Hansen. 

– En kjempesuksess 

Sjømannsforbundets Knut 

Nikolaysen har bare fått 

positive tilbakemeldinger 

fra Montrose Heritage 

Trust etter besøket fra 

Honningsvåg. 

– Tony Sutton og Andrew 

Orr i Heritage Trust var 

både glade og fornøyde. De 

er veldig optimistiske med 

tanke på hva som kan følge 

av samarbeid mellom de to 

stedene. På skolen håper de 

på et samarbeid med skolene 

der oppe, blant annet at 

elever og lærere kan dra på 

besøk begge veier. Så dette 

var en kjempesuksess, sier 

Knut Nikolaysen 

Ikke helt i mål 

Selv om ordfører Kristina

• Bamse var en norsk 

st.bernhardshund som tjenestegjorde 

om bord på minesveiperen 

Thorodd under 2. 

verdenskrig. Thorodd var stasjonert 

i Skottland. 

• Før krigen bodde Bamse med 

sin familie i Honningsvåg i 

Nordkapp kommune i Finnmark. 

• Bamse døde i Montrose 

i 1944, og begravelsen ble 

fulgt av både norske militære 

og skolebarn fra byen. 

Etter sin død har Bamse mottatt 

flere priser for blant annet 

å ha reddet sjøfolk under krigen. 

• I 2006 ble det reist en statue 

Hansen tar med seg stor 

entusiasme hjem til Honningsvåg, 

er det fremdeles 

ikke 100 prosent sikkert at 

målet nås om avduking av 

en Bamse-statue til sommeren. 

– Formannskapet skal 

bevilge penger, men havnestyret 

tar det endelige vedta- 

Sjømannsforbundets administrasjonssjef 

Svenn Ola Prestmarken 

blir pensjonist fra nyttår, men 

den siste arbeidsdagen er allerede 

15. desember. Før han kom 

til forbundet i år 2000, var han 

tilknyttet både Halvorsbøle og 

Leangkollen fra 1990. 

– Jeg ble 62 i september, og 

hadde nok fortsatt hadde det 

ikke vært for at jeg synes det blir 

mye å bruke tre timer på pendling 

til og fra Jevnaker der jeg bor. 

Selv etter nesten to tiår i Sjømannsforbundet 

er det ikke mye 

sjømannserfaring han kan skryte 

av. 

FAKTA 

av Bamse i Montrose i Skottland 

etter en voldsom innsats 

fra Montrose Heritage Trust. 

• I Honningsvåg har Sigurd 

Berg-Hansen vært aktiv for 

å få en statue av Bamse på 

hundens hjemsted. 

• Det er planlagt avduking av 

en nøyaktig kopi av statuen 

i Montrose på havna i Honningsvåg 

i midten av juni 

2009. 

• Sjømannsforbundet støttet 

statuen i Montrose med 

50.000 kroner og statuen i 

Honningsvåg med 10.000 

kroner. 

ket. Det er likevel ikke bare 

finansiering det står på, men 

også om statuen blir ferdig 

i tide, og ikke minst hvordan 

vi løser transporten hit. 

Uansett, målet er å avduke 

den under Nordkappfestivalen 

i juni til neste år, understreker 

Kristina Hansen. 

Prestmarken blir pensjonist 

– Jeg er vel et eneste medlemmet 

i Norsk Sjømannsforbund 

uten fartstid, men jeg har da båtførerbevis, 

ler Svenn Ola Prestmarken. 

Aktivitetsplan NSF 

Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk Sjømannsforbund, 

med forbehold om enkelte endringer. 

Februar 

03 – 06: Forbundsskolen, trinn 1 – Randsvangen Hotell, 

Jevnaker 

Mai 

05-08: Forbundsskolen, trinn 2 – Hurdalsjøen Hotell 

og konferansesenter – Hurdal 

26-28: Veiledersamling – sted foreløpig ukjent 

Juni 

06-08: [Sør-Øst] Regionkonferanse – Color Magic 

08: [Sør-Øst] Regionårsmøte – Oslo Kongressenter, 

Oslo 

Forbundsskolen 

Trinn 1: 3-6. februar 2009, Randsvangen hotell 

Påmeldingsfrist: 6. januar. 

Veiledere: Ole Rivelsrud og Tove Andreassen. 

Trinn 2: 5-8. mai 2009, Hurdalsjøen hotell og konferansesenter 

Påmeldingsfrist: 7. april. 

Veiledere: Marianne Magnussen og Jørn Pettersen. 

Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, 

utenriks eller fiske) sendes til: 


Postboks 2000 Vika 

N-0125 OSLO 

Administrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundets 

hovedkontor (telefon 22 82 58 00) kan gi nærmere 

opplysninger om Forbundsskolen. 

Utleie av hytte og leilighet 

Norsk Sjømannsforbund har tilbud til medlemmene om leie 

av to leiligheter på Lemonsjøen i Vågå kommune, og en 

leilighet i Oslo. Informasjon om leilighetene og regler vedrørende 

dette, finnes på www.sjomannsforbundet.no. 

Juridisk telefonservice 

Hver fredag mellom 09.00 og 16.00 kan medlemmer i Norsk 

Sjømannsforbund kostnadsfritt be om juridisk bistand i saker 

av privat karakter. Du kan ringe advokatene på tlf. 69 36 73 

00. For mer informasjon, se www.sjomannsforbundet.no 

Juridisk assistanse 

Norsk Sjømannsforbunds sin formålsparagraf sier at forbundet 

har som mål å yte medlemmer veiledning og rettshjelp i 

saker som er en følge av deres tjenesteforhold. Reglene for 

juridisk assistanse finner du på forbundets nettsider, www. 

sjomannsforbundet.no. 



Da Mads Eirik Tjøtta (27) ble 

«ordentlig» sjømann, hadde 

han ikke lenger tid til å være 

regionleder i Sjømannsforbundet. 



Her er Mads sine TRE GRUNNER for 

å trekke seg som regionleder 

FAMILIEMANN: Da Mads byttet jobb, fikk han mindre tid sammen med Silje (25), Mayla (fem måneder) og Mandius (1,5 år). Familien fikk førsteprioritet når et tidkrevende 

tillitsverv måtte vike. 

Nå har riktignok Mads 

Tjøtta vært sjømann siden 

2000, men arbeidet hans 

på ferja mellom Stavanger 

og Tau ti minutter hjemmefra 

har vært helt annerledes 

enn det veldig mange sjøfolk 

oppfatter som normalt. 

– Da jeg jobbet i Stavangerske 

og senere Tide, var 

jeg hjemme hver kveld. Nå 

som jeg er blitt «ordentlig» 

sjømann med to uker på og 


to uker av, er jeg borte halvparten 

av året, sier han. 

Før han byttet jobb hadde 

han et snitt på 12 timer daglig 

i de to ukene han var på 

jobb. 

– Jeg kom hjem hver dag 

og hadde tre uker fri. Først 

tre netter, så sju dagvakter 

og så tre netter til, forklarer 

han. 

I Fjord1 er ikke arbeidsdagene 

noe kortere, men på 

grunn av en annen rammeavtale, 

så jobber han mer i 

løpet av et år, faktisk nærmere 

1,3 stilling sammenlignet 

med der han jobbet før. 

Økonomisk motivert 

– Jeg har 10.000 kroner mer 

utbetalt i måneden enn jeg 

hadde tidligere, og trenger 

ikke være avhengig av overtid 

for å få hjulene til å gå 

rundt, sier han, og innrømmer 

samtidig at økonomi 

har vært avgjørende for at 

han byttet jobb. 

– Da vi skulle forhandle 

fastlønnsavtale på lokalt 

plan i Stavangerske oppfattet 

jeg signalene fra rederiledelsen 

som såpass positive at 

jeg tok på meg større økonomiske 

forpliktelser på hjemmebane. 

Da det viste seg at 

rederiet langt fra fulgte opp 

signalene i forhandlingene, 

så hadde jeg ikke råd til å la 

være å bytte jobb. Til tross 

for mindre fri og mindre tid 

hjemme, poengterer han. 

Feriene er derimot regulert 

på samme måte i begge 

avtalene. 

– Dersom man vil ha lengre 

fri må man arbeide lengre, 

og ferielovens krav om 

minimum en periode sammenhengende 

fri på tre uker 

ordner man oss i mellom, 

sier Mads Tjøtta. 

Fritidsklemma 

Med to små barn på henholdsvis 

fem måneder og halvannet 

år, så har 27-åringen 

tidligere kunne nyte godt av 

å kunne være hjemme hver 

eneste dag. Nå som arbeidsplassen 

hans ligger fire-fem 

timers biltur unna, er virkeligheten 

blitt en helt annen. 

– Jeg hørte på radioen at 

de snakket om tidsklemma, 

og at det var fritidsklemma 

som var problemet. Da 

begynte jeg å tenke på hvor

FAKTA 

Navn: Mads Eirik Tjøtta 

Alder: 27 

Bosted: 

Jørpeland i Ryfylke, Rogaland 

Sivilstand: 

Gift med Silje, to barn 

Yrke: 

Matros i Fjord1 på sambandet 

Halhjem – Sandvikvåg 

Aktuell: 

Trakk seg i høst som leder i Sjømannsforbundets 

Region Vest 

mye tid som gikk med til 

kone og unger. Særlig siden 

jeg har fått en jobb hvor jeg 

er borte to uker om gangen, 

forklarer småbarnfaren. 

Den prosessen endte ikke 

med et nytt bytte av jobb. 

– Arbeidet som tillitsvalgt 

var veldig kjekt, men som 

regionleder ble det for mye 

tid borte med familien, fortsetter 

han. 

– Annerledes nå 

Sammen med kona Silje tok 

han avgjørelsen om å trekke 

seg fra vervet som regionleder. 

– Det var aldri noe press 

fra Silje, men jeg innså at 

ekteskapet kunne gå rett til 

helvete om jeg skulle fortsette 

som regionleder og 

bare se kona og ungene en 

uke i måneden. De gamle 

gutta liker muligens å være 

så mye borte fra kona, men 

jeg er ikke der ennå, ler han. 

Da Mads Eirik Tjøtta ble 

Sjømannsforbundets øverste 

tillitsvalgte i Region Vest 

i mai 2007 var han tidenes 

yngste regionleder. Det 

varte knapt halvannet år, 

og Mads innrømmer at det 

nettopp er livssituasjonen 

hans som gjorde det umulig 

å fortsette. 

– Tidligere var jo sjøfolk 

lenge borte fra familiene 

sine, men samfunnet er inn- 

rettet annerledes nå. Dessuten 

er de fleste tillitsvalgte 

ferdige med småunger. 

Det er et hensyn jeg må ta, 

understreker han. 

Spesielt for sjøfolk 

I den praktfulle leiligheten 

i vannkanten rett nord for 

sentrum i Jørpeland kan 

Mads nyte både utsikten, 

og tid med kone og unger i 

to uker hver eneste måned. 

Uten å måtte tenke på alt 

arbeidet både regionalt og 

sentralt som fulgte med tillitsvervet 

som regionleder. 

Likevel er han ikke udelt 

glad for valget han gjorde. 

– Jeg hadde egentlig ikke 

lyst til å gi meg, men jeg 

følte jeg måtte. Det er veldig 

kjekt å være tillitsvalgt. Hvis 

folk vil ha meg, så kommer 

jeg tilbake når ungene blir 

eldre. Vi har en forståelse i 

familien om at jeg kan ta på 

meg verv når ungene ikke 

lenger krever så mye som de 

gjør nå. For meg har alltid 

tillitsvalgtarbeid vært en 

hobby. En hobby som også 

er lærerik. Noen liker å 

fiske. Jeg leser sakspapirer, 

smiler han. 

De aller fleste sjøfolk er 

like mye på jobben som de 

har fritid. Enten arbeidsperiodene 

er på to uker som 

er vanlig i passasjertrafikk, 

eller fire uker som er nor- 

malen innen offshore. Mads 

Tjøtta mener det gjør at tillitsvalgtarbeid 

for sjøfolk 

ikke kan sammenlignes med 

de som jobber åtte til fire 

mandag til fredag. 

– Når man er borte halve 

året på jobb, så er det en 

grense for hvor mye tillitsvalgtarbeid 

man kan 

bedrive utenom. Er man på 

jobben alle hverdager, hver 

uke, så kan man drive med 

tillitsvalgtarbeid i arbeidstiden, 

påpeker den utflyttede 

stavangermannen. 

Kongen av 

Sjømannsforbundet 

Helt uten verv er han likevel 

ikke, for han er allerede 

blitt tillitsvalgt på sambandet 

Halhjem-Sandvikvåg. Et 

ferjesamband som binder 

sammen Bergen med øya 

Stord, og er en viktig del av 

veien mellom de to største 

byene på Vestlandet. 

– Det som kommer opp av 

saker i det vervet kan jeg ta 

i arbeidstiden. Jeg trenger 

ikke å reise landet rundt i 

forbindelse med vervet, slik 

det var som regionleder, sier 

Tjøtta. 

Sin relativt korte periode 

som regionleder til tross, et 

visst rykte har han klart å 

opparbeide seg. 

– I midten av oktober var 

jeg i et møte om tidsplan på 

LENGER VEI TIL 

JOBB: Mads hadde 

ti minutter å kjøre til 

jobb, da han jobbet i 

Stavangerske. Nå er 

jobben fire og en halv 

time unna. 

jobben. Da kom det et spørsmål 

om jeg var Kong Mads, 

Kongen av Sjømannsforbundet, 

gapskratter Mads Eirik 

Tjøtta. 

Følger med 

Det er en tittel han enn så 

lenge kan se langt etter. For 

to uker borte fra familien 

gjør at det er familien som 

har fullt fokus i de ukene 

han er hjemme. 

– Jeg ser større forandring 

på ungene når jeg kommer 

hjem etter to uker, enn når 

jeg så de hver eneste dag. 

I antall timer ser jeg nok 

ungene mer nå enn før, men 

jeg går jo glipp av utviklingen. 

Heldigvis kan jeg følge 

med på dem fra jobben ved 

hjelp av webkameraet her 

hjemme, sier han, og kaster 

et blikk bort på barna sine. 

Rundt oss svinser Mandius 

på halvannet år, og 

prøver å få oppmerksomhet. 

I en vippestol sitter fem 

måneder gamle Mayla. Med 

årvåkne øyne følger de hver 

eneste bevegelse og hvert 

eneste ord fra faren sin. 

– Pappa, sier Mandius og 

peker stolt på faren sin. 

Et ord som mer enn noe 

annet var bakgrunnen for 

Mads Eirik Tjøttas valg om 

å trekke seg som regionleder. 



Hedret i Vestfold 

Den 12. november var det utdeling av 

hederstegn for medlemmer med mer enn 

25- og 40 års sammenhengende medlemskap 

i Norsk Sjømannsforbund og LO. Fra 

venstre Thor Willy Eriksen - 25 og 40 år, 

Grethe Elisabeth Rindal – 25 år, nestleder i 

regionen Jahn Cato Bakken, Åse Elisabeth 

Lie – 25 år, Anne Hammer – 25 år og Odd 

Herman Andresen – 25 år. 

Hedret i Bodø 

Hedret i Oslo 

Den 18. november var det utdeling av hederstegn for medlemmer 

i Oslo, Akershus, Oppland og Østfold. Utdelingen ble foretatt 

av Sjømannsforbundets nestleder Johnny Hansen (til venstre). 

Ved siden av ham står Ståle A. Jensen, Leif Larsen og Walter 

H. Bjørnstad, alle med 25 års sammenhengende medlemskap i 

forbundet. 


Også i Bodø har det vært utdeling av hederstegn. 

Fra venstre står Tor-Erling Gärtner, 

Magnus Olaissen – 25 års medlemskap, 

Tove Andreassen fra Sjømannsforbundets 

kontor i Tromsø, Kjell Kristiansen – LO-nåla 

etter 40 års medlemskap og LOs distriktssekretær 

i Bodø, Øyvind Silamo. Jan Karlsen 

hadde også 40 års medlemskap, men grunnet 

sykdom fikk han overlevert blomster og 

LO-nåla hjemme. 

Ble kurset i Sandefjord 

Rica Park Hotel i Sandefjord var åsted når Region Sør-Øst arrangerte 

kurs i tale- og kommunikasjonsteknikk. På bildet sees foran 

fra venstre Jan A. Finneide – Phillips Conoco, Cato Kristiansen 

– Color Line og Mikale Savine – Hurtigruten. Bak fra venstre står 

Ole Rivelsrud - veileder, Kåre Karlsen – innleder og Jørn Pettersen 

- filmsjef.

✂ 

17. – 19. mars i Bergen 

PÅMELDING: Send en e-post med: navn, adresse, fødselsdato, mobiltelefonnummer, 

rederi og kursdato til: post@maropp.no INNEN 9. JANUAR. 

Kurset er gratis for medlemmer av Norsk Sjømannsforbund. 

Reise til og fra kurset må du dekke selv. 

Siden vi har begrenset plass kan det være lurt å være ute i god tid. 

ARRANGØR: Maritimt Opplæringskontor Tlf: 52 70 89 20 

Program og ytterligere informasjon finner du på www.maropp.no under 

«kurs og samlinger» 

Trygderettigheter, sjømannslov 

og skipssikkerhetslov stod på 

agendaen da Region Sør-Øst 

arrangerte kurs i Sandefjord 

20-22. oktober. På bildet ses 

bak fra venstre veileder Ole 

Rivelsrud, 

Ulf Morten Mortensen, Laila 

Rasmussen fra Color Line, Laila 

Handrevet (Color Line), 

Praksiskandidatkurs for 

matroser og motormenn 

mars 2009 

Ble kurset i Sandefjord II 

❑ Ja, jeg ønsker medlemsskap i Norsk Sjømannsforbund. 

Fylles ut av nytt medlem 

Roy Refsdal, Curt Mathisen 

(Color Line), John Gunnar Kleppe 

(Tide Sjø), Aksel Antonsen (Hurtigruta), 

Robert Bogen (Color 

Line), Jan A. Finneide (Conoco 

Phillips) og veileder Hellen Solhaug. 

Foran fra venstre står 

Kari Dahl, Kari Anne Rosenlund 

(Hurtigruta) og Dag Gjerdrum fra 

UMS. 

Bli medlem av Norsk Sjømannsforbund! 

Fornavn:........................................................................................................ Personnr. (11 siffer): ..................................................................................................... 

Etternavn: .................................................................................................... Fartøyets navn:.............................................................................................................. 

Adresse: ...................................................................................................... Rederiets navn: ............................................................................................................. 

Postnr. .............................................................................. Sted: .................................................................................................... Kryss av hvis du er lærling ❑ 

E-post: ............................................................................... Tidligere fagorganisert – hvor og når: .................................................... 

Telefon: ......................................................................................................... Din underskrift: ........................................................................................................... 

Alternativt kan du melde deg inn via vår internettside på www.sjomannsforbundet.no 

eller skrive en e-post til oss på adressen: fi rmapost@sjomannsforbundet.no 

Dødsfall 

TORBJØRN KRISTIANSEN, Sandefjord. Født 22. oktober 

1941. Død 28. oktober 2008. Medlem siden 1. 

august 1970. 

HENRY CARLSEN, Hirtshals. Født 21. mars 1932. Død 

6. november 2008. Medlem siden 1. april 1972. 

AKSEL W. WILHELMSEN, Tjøme. Født 1. juli 1923. Død 

6. august 2008. Medlem siden 1. oktober 1947. 

EVALD GUNDERSEN, Helle. Født 14. februar 1935. Død 

6. oktober 2008. Medlem siden 11. november 1961. 

ROLF JENSEN, Kattem. Født 18. januar 1945. Død 1. 

oktober 2008. Medlem siden 1. november 1990. 

ASBJØRN BRYNI, Nesoddtangen. Født 7. januar 1946. 

Død 3. oktober 2008. Medlem siden 1. mai 1999. 



Hva vil du gjøre når 

du blir pensjonist? 

Du velger selv hva du vil bruke pensjonisttiden din til, 

men du må spare som ung for å leve godt som gammel. 

Dagen du går av med pensjon, er det sannsynlig at du 

får utbetalt mindre penger enn du gjør i dag. 

LOfavør Pensjon er et unikt pensjonsspareprodukt for 

deg som LO-medlem. Et produkt som forsikrer din 

sparing ved langvarig uførhet. Sparing og forsikring 

i ett – rett og slett. 

Gå inn på lofavor.no eller send sms med LOF til 2012, for 

å fi nne ut hvordan du kan leve godt som pensjonist. 

• Du kan spare fra 300 kroner per måned. 

• Sparingen gir skattefradrag. 

• Ingen formuesskatt på sparingen. 

Unikt for LO-medlemmer 

• Ved langvarig uførhet fortsetter SpareBank 1 sparingen for deg. 

• I tillegg økes sparebeløpet med 3 % årlig. 

dette og mange fl ere tilbud fi nner du på lofavor.no 

NYHET 

LOfavor_Pensjon_210x148,5_Maritim Logg.indd 1 20-11-08 14:54:48 



Svarsending 0688 

0090 OSLO 

✂

Sjøfolkenes 

Seniorklubb Bergen 

Møtene avholdes i Norsk Sjømannsforbunds 

lokaler i Østre Muralmenning 1B, 

Bergen. Vi har plass til flere medlemmer. 

Møt opp, eller ta kontakt med foreningens 

sekretær Samuel Monslaup på telefon: 

958 29 998. 

Møteplan 

Onsdag 28. januar kl. 12.30 

Onsdag 25. februar kl. 12.30 

Onsdag 25. mars kl. 12.30 

Onsdag 29. april kl. 12.30 

Onsdag 27. mai kl. 12.30 

Vi ønsker alle medlemmer av Norsk 

Sjømannsforbund med familie en riktig 

god jul og et godt nytt år! 

Skal du gå av 

med pensjon? 

Du kan opprettholde medlemskapet i Norsk 

Sjømannsforbund også etter at du er gått av 

med pensjon. I medlemskapet ligger: 

● Kollektiv Hjemforsikring innboforsikring) 

● Gruppelivsforsikringen 

● Lofavør kort med rabattordninger på bl. a 

strøm, reiser, bøker med mer. 

● Medlemsbladet Maritim Logg. 

● Du har også tilgang til å leie våre flotte 

hytter i Jotunheimen og vår ferieleilighet 

i Oslo. 

Alt dette betaler du kun 110,- per måned 

for! Vi sender deg faktura automatisk hvert 

kvartal, eller du kan opprette en avtalegiro 

på kontingenten. 

Ta kontakt med et av våre kontorer, slik at du 

blir registrert som pensjonist – medlem: 

Hovedkontoret: 22 82 58 18/ 22 82 58 

09 

Region Vest: 55 90 73 80 

Region Midt Norge: 70 12 13 85 

Region Nord: 77 61 37 50 

Å seile etter Wirkola 

■ ET AV DE ALLER ELDSTE – OM IKKE DET ELDSTE SJØMERKET I NORGE 

overhodet – lå rett ved der jeg vokste opp. Ytterst på Østerøya i Sandefjord 

■ DA ligger FAREN nemlig MIN Tønsberg VAR UNG Tønne, jobbet en han diger som varde sjømann. som tidligere I skuffen hadde hjemme en tønne 

ligger på det toppen, masse derav flotte navnet. bilder fra den tiden. De bildene gjør at det hender 

jeg er Tønna, litt misunnelig som sjømerket på ham og blir alle kalt de på andre folkemunne, som fikk er se beskrevet verden uten av Snorre å 

måtte Sturlasson betale for så det. tidlig som på 1200-tallet. Som navnet antyder så viser Tønna 

hvor innseilingen til Tønsberg starter. I og med at Tønsberg er Norges eldste 

■ For by, på er 60-tallet det kanskje dro ikke titusenvis så underlig av unge at det norske kjente menn, sjømerket og noen også kvinner har tilkny- 

til sjøs. tning Det til var denne. på den tiden selv Svelvik-ferja ville hatt 27 mann på hvert 

skift. Eller noe sånt. På de mange norske skipene som seilte verden rundt 

krydde ■ I det dag av er sjøfolk det sjømerker om bord. overalt. Det var Fyrlykter jungmenn, er plassert båtsmenn, langs lettmatroser, hele kysten, og 

ikke både fullt varder så lette og matroser, båer både messepiker flytende og og på messehaker holmer og skjær og hva viser de de nå sjøfar- 

het ende alle sammen. hvor det er I tillegg trygt å var ferdes. det maskinister, offiserer og tømmermenn. 

Sistnevnte Likevel var er det for øvrig ikke alltid en yrkestittel at menneskeskapte for de få, og hjelpemidler en fysisk tilstand til sjøs for er de 

langt eneste flere. merkene sjøfolk navigerer etter. Faktisk har det vel så ofte vært 

både fjellformasjoner og byggverk av andre typer som har hjulpet sjøfolk- 

■ Med ene statistikken med å navigere i hånd kan riktig. man I losboka for øvrig «De raskt Kaert fastlå van at over der 40 See» år etter fra 1532 

fatter’n brukes sin for karriere eksempel til sjøs, Tromøy så er kirke det nå som enda innseilingsmerke færre som jobber ved som Arendal. tømmermenn, 

Likevel men er enda det ikke flere til å som komme sliter bort med fra dem. at i den Særlig moderne i helgene. sjøfarten har elektroniske 

hjelpemidler i stor grad overtatt oppgaven de gamle sjømerkene 

■ Nå hadde. er ikke Man det hovedgrunnen kan likevel lure til på at om det ikke minst selv like dagens ofte hender navigatører at jeg ikke benytter 

misunner seg av dem visuell som navigasjon er sjømenn. etter Som bygninger regel og skjer mer det formaliserte når jeg ser sjømerker. at de 

melder mye vind på værmeldinga. Jeg har sagt det før og jeg legger gjerne 

hodet ■ I på november blokka nok gikk en det gang. et lasteskip Jeg er like på sjøsterk grunn ved som Nesodden et kubein. på vei til kaia 

Den ved andre den gamle grunnen sementfabrikken til at jeg ikke misunner på Slemmestad. de som var En rute til sjøs, den var hadde at de tatt så 

fikk mange se virkeligheten ganger at slik i hvert den fall var. jeg Det hadde er ikke trodd alltid at jeg sjøfolkene ønsker meg om det. bord kunne 

Det seilt er den nemlig i blinde. ikke til å nekte for at mitt eget selvbilde ville fått seg en 

alvorlig Men knekk nå i mistenker møte med jeg en gjeng at de staute har seila og ikke etter minst et av sterke de mest sjøfolk. kjente Der lande- 

ville merkene nok ikke innerst min fysikk i Oslofjorden. imponert noen. Et landemerke som har skilt seg markant ut 

i terrenget siden før krigen, men som ble revet nå i høst. 

■ På det punktet er det mye enklere på hjemmebane. Der kan jeg leve 

i illusjonen ■ På hurtigbåten om egen fortreffelighet, hvor jeg pendler og var få det nemlig bekreftet stor av enighet de som om står hvorfor 

meg lastebåten nærmest. De gikk siste på grunn dagene ved har Nesoddlandet. nemlig min snart fire år gamle datter 

gjentatt For sin i navigasjonspapirene oppfatning av den eneste på brua mannspersonen på den utenlandske i huset. fraktebåten står 

– Pappa, det helt du sikkert er den skrevet sterkeste i rødt i hele med verden! store bokstaver: 

■ Bare ■ LEGG så synd OVER at TIL det BABORD er helt umulig NÅR DU å få SER tatt HOPPBAKKEN et bilde som I bekrefter HOLMENKOLLEN akku- !!! 

rat den virkeligheten. 

Solstads slagside 


Norsk Sjøoffi sersforbund 

Hovedkontor Oslo 

Maritimt Hus, Rosenkrantz´gt 15 

Postadresse 

Postboks 2000, Vika, N-0125 OSLO 

Telefon 22 00 55 00 

Faks 22 00 55 01 

Bank 6027 05 11662 

E-post: oslo@sjooff.no 

Internett: www.sjooff.no 

Avdelingskontor Ålesund 

Keiser Wilhelmsgt 34, N-6003 Ålesund 

Telefon 70 10 13 80 

Faks 70 10 13 89 

E-post: alesund@sjooff.no 

Asbjørn Furnes, avdelingsleder 

Telefon privat: 70 18 09 34 

Trond A, Dyb, rådgiver 

mobil: 91 75 21 42 

Distriktskontor Bergen 

Nordnesgt 35, N-5005 BERGEN 

Telefon 55 90 24 66 

Faks 55 90 24 67 

E-post: bergen@sjooff.no 

Leif Ivar Bakke, rådgiver 

Mobil: 41 47 65 99 

Kontaktpersoner Oslo-kontoret 

Hans Sande, direktør 

Mobil: 91 61 69 94 

Tore Gjestrum, spesialrådgiver 


Bjørn Haave, avdelingsleder 

Mobil: 91 18 29 15 

Bernhard Lie-Nielsen, seniorrådgiver 

Mobil: 95 92 37 57 

Rune Larsen Røine, seniorrådgiver 

Mobil: 95 13 84 32 

Erik Skogen, rådgiver 


Omar Jørgensen, journalist 

Mobil: 91 84 87 16 

Hilde A. Brubakk, rådgiver informasjon 

Mobil: 97 14 93 09 

Styret 

Roar Gallis, Sandefjord - formann 

Terje Bergesen, Sandnessjøen 

Gøran Rishaug, Sortland 

Harald Åge Weines, Harstad 

Asbjørn Grav, Frei 

Johnny Skjevling, Kristiansund N 

Olav Støbakk, Godøya 

Tommy Øvstegård, Fiksdal 

Ina Eide, Bergen 

Harry Selsvold, Urangsvåg 

Erling Torpe, Øystese 

Thomas Pedersen, Hundvåg 

Kjersti S. Wengshoel, Forsand 

Knut-Arne Boge, Grua 


FØRSTE «KULL»: Tillitsvalgte samlet utenfor konferansesalen på Gardermoen. 

Lærte om fastlønn 

16 tillitsvalgte (fulltegnet) 

deltok på den første av to 

dagskonferanser på Gardermoen 

18. november (den 

andre går av stabelen 18. 

desember). 



Advokat Lillann Norseng 

åpnet konferansen med 

en generell orientering om 

lokale forhandlinger. Deretter 

gjennomgikk administrasjonen 

forbundets 

retningslinjer for slike 

forhandlinger. Forbundet 

utarbeider for tiden en egen 

«dreiebok» om lokale forhandlinger 

og dokumentet 

vil bli sendt samtlige tillitsvalgte 

– både innenriks og 

utenriks – så snart det er 

ferdigstilt. 

Hovedtema for konferansen 

var en bred gjennomgang 

av fastlønnssystemet 

og hva det innebærer. 

Seniorrådgiver Bernhard 

Lie-Nielsen orienterte om 

hvordan forbundet mener 

tilpasningsforhandlingene 

om fastlønn best kan gjennomføres. 

Han oppfordrer 

de tillitsvalgte å etablere et 

egnet forhandlingsutvalg 

før man møter rederiledelsen. 

Siden det nødvendigvis 

må ta litt tid før partene 

er enige om fastlønnen 

i de enkelte rederier, anbefaler 


og Norges Rederiforbund 

en overgangsordning 

som innebærer at rederi- 

ene regulerer hyrene for 

variable tillegg f.o.m. 1. 

november og til fastlønn er 

innført. Hyrene til overstyrmann 

blir foreslått regulert 

med 10 prosent, hyrene til 

1. og 2. styrmann blir foreslått 

regulert med 7,5 prosent. 

Disse reguleringene er 

altså ment å dekke foreløpig 

opp for variable tillegg 

som nå skal inngå i fastlønn. 

Det enkelte rederi vil 

foreta endelig avregning og 

etterbetaling av hyrene fra 

1. november så snart fastlønnssystemet 

er på plass. 

Etter det Maritim Logg 

erfarer har rederiene fulgt 

partenes anbefaling. 

Les mer om fastlønnssystemet 

på www.sjooff.no.

Vant fram mot NAV 

I forbindelse med årets siste 

styremøte gjennomgikk styret 

forbundets strategidokument 

i samarbeid med administrasjonen. 



Det reviderte strategidokumentet 

blir nå renskrevet og 

vil i etterkant bli lagt ut på 

www.sjooff.no. 

Vant fram 

Styremedlem Terje Bergersen 

har flere ganger tatt 

opp problemer medlemmer 

i Nordland opplever med 

fornying eller utstedelse av 

sjøfartsboka. Etter regelen 

må nemlig sjømannen møte 

personlig på nærmeste NAVkontor 

med maritim tjeneste 

for å få sjøfartsboka. Dette 

er mulig i de fleste områder 

i landet, men passer svært 

dårlig i Nordland med lange 

avstander. Etter en seig 

kamp med NAV ser problemet 

ut til å være løst. 

I et svarbrev til forbundet 

skriver nemlig rådgiver 

Jann Villy Solvoll ved NAV 

Bodø: 

«(…) I praksis betyr denne 

ordningen at sjøfolk som 

bor langt fra et NAV-kontor 

med maritim tjeneste 

kan henvende seg direkte 

til oss og gjøre avtale om 

ny eller fornyet Sjøfartsbok. 

De vil da få informasjon om 

hva som kreves av dokumentasjon. 

Dette sendes inn 

til oss som utsteder ny Sjøfartsbok, 

og sender denne 

rekommandert til det lokale 

NAV-kontor hvor vi har 

avtale om denne type assis- 

GJENNOMGIKK STRATEGIDOKUMENT: Styret delte seg i tre arbeidsgrupper 

under strategiarbeidet. F.v. Knut-Arne Boge, Harald Åge Weines og Johhny 

Skjevling. 

FRA VENSTRE: Terje Bergesen, Steinar Hansen og Frode Monsen. 

FRA VENSTRE: Olav Støbakk, Erling Torpe og Edgar Andersen. 

tanse. Dokumentasjon kan 

også sendes via rederiet. 

For å kunne yte denne tjenesten 

er det nødvendig å 

etablere en fast ordning med 

de lokale NAV-kontorene 

som ligger langt unna Bodø. 

Vi har i dag etablert et slikt 

samarbeid med NAV Sandnessjøen 

og NAV Rana. Vi er 

også i ferd med å undersøke 

muligheten for et fast samarbeid 

med NAV Brønnøysund. 

Vi vil også forhøre oss 

med NAV Mosjøen, men her 

er vi litt usikre på omfanget 

av sjøfolk slik at det kanskje 

ikke blir aktuelt med en fast 

ordning. 

Vi har allerede inngått 

et samarbeid med Veolia 

Transport Nord, Region 

Helgelandske i Sandnessjøen 

ang. fornyelse av Sjøfartsbøker 

for ansatte i selskapet. 

Her mottar vi dokumentasjon 

fra rederiet. Vi vil 

senere også etablere en slik 

ordning i samarbeid med 

Torghatten Trafikkselskap i 

Brønnøysund. 

Når det gjelder samarbeid 

med NAV-kontorene i Lofoten 

og Vesterålen vil dette 

sannsynligvis bli en avtalt 

ordning i hvert enkelt tilfelle 

til vi ser omfanget». 

Av andre saker som ble 

tatt opp på styremøtet var 

blant annet boforhold til 

fartøy som ikke har lugar 

og tilrettelegging av tillitsvalgtes 

arbeid. 

Neste styremøte skal etter 

planen finne sted i februar 

2009. 



Velkommen til kurs 

Det er nå fastsatt datoer for en 

rekke kurs og konferanser i forbundets 

regi. 

Det arrangeres fagkurs på Gol 

26.-29. januar og 30. mars til 2. 

april. 

Forhandlingskurs for medlemmer 

i utenriksflåten (blant annet 

offshore service) finner sted i Oslo 

27.-28. januar og 3.-4. mars. Her 

vil det være særlig fokus på fastlønnsforhandlinger. 

Studentkontaktutvalget (SKU) 

holder sin konferanse på Københavnferga 

25.-27. februar. 

Grunnleggende tillitsvalgskurs 

går av stabelen på Kielferga 18.- 

20. mars. 

Påmelding til alle kurs skjer 

enklest ved å sende e-post til 

oslo@sjooff.no, men medlemmer 

kan selvfølgelig også ringe 22 00 

55 00 eller sende fax til 22 00 55 

01. 

MYE Å VELGE I: En del av kursprogrammet for vinteren og våren 2009 er nå fastsatt. Her fra et fagkurs på Gol i fjor. 

Foto: Omar Jørgensen. 

Skarpe motsetninger om forvaltningsplan 

Det ble avholdt en topptung 

konferanse om forvaltningen 

av Norskehavet i Ålesund i 

begynnelsen av november. 

Dette var det første store 

møtet angående verneplan 

for Norskehavet og det kom 

tidlig frem at motsetningen 

mellom fiskerinteresser og 

oljenæringen er stor. 

Konferansen samlet rundt 

250 deltakere. Disse var fordelt 

mellom statsråder, statelige 

etater, rederier, petroleumsindustrien, 

politikere, 

miljøorganisasjoner, rederiorganisasjoner 

og sjømannsorganisasjoner.Kon- 


feransen ble arrangert av 

Miljøverndepartementet og 

rådgiver Trond Dyb var forbundets 

representant på 

konferansen. 

Allerede ved ankomsten 

til møtelokalene ble deltakerne 

møtt av Greenpeace 

og WWF som markerte sitt 

syn på saken. Verneplaner 

for noen av de mest sårbare 

områdene ble lansert fra flere 

hold. Utenfor Mørekysten 

ligger det viktigste gyteområdet 

for silda. På konferansen 

var det stor uenighet om 

hvor stor skade et eventuelt 

oljeutslipp ville gjøre. Oljeindustrien 

mente at 1 prosent 

av bestanden ville gå 

tapt mens havforskningen 

mente tapet ville være 25 

prosent. 

Vedvarende konflikt 

Konflikten mellom fiskeri 

og oljeindustrien har eksistert 

helt siden oljeeventyret 

startet opp for over 40 år 

siden - og den ser heller ikke 

ut til å avta. Sommerens seismikkundersøkelser 

utenfor 

Lofoten bekreftet dette. 

Aktørene i fiskeri fikk på 

sin side en god del kritikk 

for bruken av bunntrål som 

har gjort en del skader på 

korralrev. 

– Miljøkriminalitet, mente 

miljøorganisasjonene. 

Statsrådene ville som vanlig 

ikke gi noen direkte svar 

på hva som kommer i verneplanen. 

Denne konferansen 

var ment som et element for å 

fatte riktige beslutninger om 

verneplanen. 

En del av deltakerne var delt 

inn i tre grupper som behandlet 

følgende tema: 

• Risiko og behov for tiltak 

• Samlet miljøpåvirkning 

og mål 

• Interessekonflikter mellom 

næringer og mellom 

næringer og miljø. 

Arbeidene i disse gruppene 

skal stå sentralt i utarbeidelsen 

av verneplanen for Norskehavet.

Kaptein på «Coral Sea» frifunnet 

Den kroatiske kapteinen på 

lasteskipet «Coral Sea» er 

nå frifunnet. I sommer ble 

han dømt til 14 års fengsel 

for narkotikasmugling i Hellas. 

Så vel IFSMA som Norsk 

Sjøoffisersforbund kritiserte 

den gang dommen på 

det sterkeste. Kaptein Rodger 

McDonald i IFSMA 

Falt i sjøen 

under mannskapsbytte 

Under et mannskapsbytte på 

beredskapsskipet «Esvagt 

Cassiopeia» ved Volve-feltet 

havnet tre personer nylig i 

sjøen. 

– Dette viser hvor kritisk 

slike operasjoner er og hvor 

lett menneskeliv kan gå 

tapt. Heldigvis gikk det bra 

denne gangen, men hendelsen 

viser at mannskapsbytte 

i åpen sjø ved hjelp av 

MOB-båt er farlig og burde 

forbys, sier Bjørn Haave. 

Ønsker du 7. sans? 

Medlemmer som ønsker 7. 

sans for 2009 kan henvende 

seg til administrasjonen per 

telefon, faks eller e-post. Tilbakemeldinger 

fra medlemmene 

de siste årene viste at 

var vitne i apellrettsaken 

som fant sted i Hellas 27. 

november. IFSMA har vært 

involvert i denne sak siden 

sommeren 2007. 

– Meget gledelig at ankedomstolen 

tok til fornuft. 

Her hadde man i utgangspunktet 

begått et justismord 

og frifinnelsen var 

etter min mening ikke bare 

rettferdig, men helt klart 

et bevis på at IFSMA og 

Etter hendelsen sendte 

han nok et brev til Sjøfartsdirektoratet 

(SD) med krav 

om at regelverket endres. 

SD skriver i sitt svarbrev 

at saken har høy prioritet 

og at de i første omgang 

vil kartlegge omfanget av 

praksisen blant norske 

rederier som opererer norske 

fartøy i offshorevirksomhet. 

Videre i brevet 

heter det: 

«Det er derfor sendt ut et 

brev til disse rederiene der 

det bes om tilbakemelding 

etterspørselen etter almanakken 

var så liten at forbundet 

forandret utsendelsrutinene 

fra høsten 2007. Pengene 

forbundet sparer ved omleggingen 

omfordeles til andre 

ITF har gjennomslagskraft. 

Man skal her også være klar 

over at overstyrmann og 

båtsmannen satt innesperret 

i 12 måneder før de ble 

løslatt i juli i år etter første 

ankedomstols kjennelse. 

Overstyrmannen fikk dessverre 

varige skader av oppholdet 

i gresk fengsel. Med 

tanke på at det ikke fantes 

ett eneste bevis for at kapteinen 

hadde vært invol- 

på hvorvidt rederiet praktiserer 

mannskapsskifte i 

åpen sjø og i tilfellet årsaken 

til det, samt hvilke sikkerhetsmessigevurderinger 

som ligger til grunn 

for å ta en avgjørelse om å 

foreta et mannskapsskifte 

på denne måten. Svarfristen 

er satt til 15. desember 

2008. Når kartleggingen 

er avsluttet vil Sjøfartsdirektoratet 

ha et godt datagrunnlag 

som det videre 

arbeidet kan baseres på». 

formål som kurs, konferanser 

etc. 

Medlemmer som ønsker det 

vil fortsatt få almanakken tilsendt 

gratis. 

vert i noe lovbrudd, men 

kun dømt for at han var 

kaptein om bord på «Coral 

Sea», finner vi det ytterst 

beklagelig at denne saken 

tok så lang tid. Vi er glade 

for at saken nå er løst, men 

vil ikke lovprise de greske 

myndigheters håndtering 

av denne, sier avdelingsleder 

Bjørn Haave i en kommentar. 

Møte med LO 

Norsk Sjømannsforbund og 


hadde forleden sitt årlige 

møte med LO hvor man blant 

annet gikk gjennom samarbeidsavtalen 

som eksisterer 

mellom partene. Samarbeidet 

partene mellom skal nå 

synliggjøres bedre og organisasjonene 

drøftet også 

hvordan LO kunne bidra til 

å forbedre forbundets kursprogram 

– særlig rettet mot 

opplæring av tillitsvalgte. 

Det ble i tillegg anledning til 

å diskutere aktuelle skipsfartspolitiske 

saker. 

LO, NSF og NSOF skal 

møtes igjen i januar for 

å komme med innspill til 

Regjeringens «Stø kurs»dokument. 

Man arbeider 

også for å få til et møte med 

Nærings-og handelsminister 

Sylvia Brustad. 



NISforhandlinger 

16. desember 

Forhandlingene med Norges 

Rederiforbund vedrørende 

hovedoppgjøret 

Nordisk NIS finner sted i 

Oslo tirsdag 16. desember. 

Følg med på www.sjooff. 

no. 

Tariffavtale 

for ringnotflåten? 

Nye fagkurs på Gol i 2009 ISPS – STCW 

SIKKERHET OG OPPLÆRING: Innholdet i forbundets fagkurs oppdateres stadig. 

Nå dekker kurset IMO-kravene i ISPS-koden for Ship Security Officer (SSO). Kursdeltakerne 

blir også assessor og instruktør i henhold til STCW-konvensjonen. 

■ KURSINFO 

■ Sted 

Alle fagkurs holdes på Pers Hotel på Gol 

■ Kursets innhold 

Kurset skal gi deltakerene økt kunnskap om 

– godkjenning som assessor og instruktør fra Sjøfartsdirektoratet 

– STCW-konvensjonens avsnitt A I/6.4, 6.6 krav til 

opplæring og bedømmelse. 

■ Instruktører og samarbeidspartnere 

Kursene arrangeres av Norsk Sjøoffisersforbund i samarbeid 

med Norwegian Maritime Safety Consultans. 

PÅMELDING 

Navn: 

Pusser opp 

i Spania 

Ferieleilighetene i Spania 

er meget populære 

og utsettes derfor for 

en god del slitasje. Forbundet 

har naturlig nok 

påbegynt et rehabiliteringsprosjekt. 

De to 

eldste leilighetene er 

allerede ferdig oppusset 

og nå står den tredje 

eldste for tur. 

TEORI OG PRAKSIS: Anerkjente foredragsholdere 

sørger for teoridelen som blir fulgt 

opp av gruppearbeid og praktiske øvelser. 

■ Kursavgift 

Ordinær kursavgift er kr. 9 800,– Aktive medlemmer av Norsk 

Sjøoffisersforbund betaler kun egenandel på kr. 2 250,–. 

For medlemmer dekker forbundet også dokumenterte utgifter 

til reise og opphold. 

■ Påmeldingsfrist 

Frist for påmelding er fire uker før kursstart. 

Faks eller send påmeldingen til 

Norsk Sjøoffisersforbund, 

Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo 

Faks: 22 00 55 01 E-post: oslo@sjooff.no 

Uke 5: 26.- 29. januar Uke 14: 30. mars - 2. april • Datoer for fagkurs neste høst bestemmes senere. 

Adresse: 

Medlemsnr. Telefon: 

Stilling/rederi: 



har den siste tiden blitt kontaktet 

av en rekke styrmenn 

som seiler i ringnotflåten. 

Med bakgrunn i disse henvendelsene 

vil forbundet 

nå prøve å gjøre et aktivt 

framstøt mot navigatører 

som seiler på ringnotfartøy. 

Målet er å verve nok med- 

lemmer til å kunne kreve 

tariffavtale med Fiskebåtredernes 

Forbund. 

I første omgang planlegges 

et informasjonsmøte i 

Fosnavåg midt i desember. 

Mer informasjon om møtet 

vil du finne på www.sjooff. 

no

forsikringskontoret 

svarer 

Prisgaranti 

– Jeg leste nylig at Sjøoffiserene 

har innført en prisgaranti 

for sine forsikringer. 

Hva innebærer det? 

Svar: 

– Vi har fremforhandlet en prisgaranti for 

2009, men vi tar imot bestillinger allerede 

nå i desember, sier Liv-Toril Moen 

på Sjøoffiserenes forsikringskontor. 

Hun forklarer at Sjøoffiserenes prisgaranti 

betyr følgende: 

– Dersom våre priser på bil, hus, båt og 

hytte ikke er rimeligere enn prisen du har 

i et annet selskap, skal du få samme pris 

hos oss, minus 5 prosent rabatt. 

Du må oppfylle følgendene kriterier for 

å kunne benytte deg av prisgarantien: 

• Du må ikke ha hatt betalingsanmerk 

ninger eller skader de tre siste årene. 

• Du må være mellom 25 og 70 år. 

• Du må ha en e-postadresse. 

• Du må kunne dokumentere prisen 

i annet selskap. 

Prisgarantien gjelder for fire forsikringer: 

BIL – familiebil med nypris under kr 

600 000, uten brukere under 23 år. Du 

må dessuten ha minst 50 prosent bonus, 

og bor du i Oslo kreves det alarm på 

enkelte biler. 

ENEBOLIG – med fullverdiforsikring på 

inntil kr 4 mill. Det kan kreves røykvarsler 

og alarm for enkelte boliger. 

BÅT – til en maksimal verdi på kr 1 mill, 

som ikke går fortere enn 35 knop, og 

som ligger i båthavn med organisert 

døgnvakt eller annet kontinuerlig tilsyn. 

HYTTE – totalforsikring inntil kr 2,5 mill, 

innbo inkludert. Det kan kreves røykvarsler 

og alarm for enkelte hytter. 

– Fyller du vilkårene ovenfor er du 

garantert rimeligere forsikring enn det 

du har nå. Det er det som er Sjøoffiserenes 

Prisgaranti, sier Liv-Toril Moen til 

slutt. 

Nyheter i nettbutikken 

Sjooff-shoppen utvider nå sortimentet blant annet med flotte ytterjakker til fritidsbruk. Det er tre forskjellige typer 

jakker som selges til introduksjonspris ut året. 

Softshell jakke til 

dame/herre 

Størrelse s-xxl 

Farge: Navy, varm rød, 

lys grå, sort 

Introduksjonspris kr 599,- 

kr 399,- 

Kr 599,- 

Windstopper fleece 

til dame/herre 

Størrelse: s-xxl 

Farge: Sort, marine 

Introduksjonspris Inn 

kr 399,- 

Weekendbag 

80 liter 

MER OM: Weekendbag med gjennomtenkte 

løsninger i meget god 

kvalitet. Med hjul, rullehåndtak og 

mange praktiske rom og detaljer. 

Farge: Grå/sort. 

kr 890,- 

kr 499,- 

Extreme Pro shell 

til dame/herre 

Størrelse: s-xxl 

Farge: sort 

Introduksjonspris kr 890,- 

I 

Introduksjonspris gjelder ved bestilling før 31.12.2008. Prisen inkluderer 

frakt til ditt lokale postkontor. 

… men ikke glem våre klassikere. I vår nettbutikk finner du også en rekke 

andre nyttige produkter som for eksempel vår weekendbag kr 499,- 

Bestill nå på www.shop.sjooff.no 



Medlemsfordeler: 

■ Kollegastøtteordningen 

Norsk Sjøoffisersforbunds kollegastøttegruppe 

er et tilbud til 

medlemmer som har vært utsatt 

for spesielle påkjenninger i tjenesten 

om bord. Som medlem kan 

du når som helst kontakte koordinatoren. 

Han formidler kontakt til 

gruppens medlemmer eller andre 

som kan være en samtalepartner 

eller støtte for deg. 

Kollegastøttegruppen: 

22 00 55 00 (a) 

22 60 95 67 (p) 

95 13 84 35 (mobil) 

■ Gratis advokathjelp 

Som medlem i Norsk Sjøoffisersforbund 

kan du få gratis 

juridisk bistand også i private 

saker. Forutsetningener at du 

kontakter advokaten, Sigmund 

Z. Berg, på avtalte tidspunkter 

og at henvendelsen kan besvares 

på telefon. Dersom henvendelsen 

fører til en konkret sak for 

medlemmet, må videre oppfølging 

og betaling avtales direkte med 

advokaten. 

Advokaten har satt av tid til å 

hjelpe medlemmer av forbundet 

hver første mandag i måneden 

mellom kl. 14.00-15.00. 

I disse tidsrommene kan du ta 

direkte kontakt på telefon 69 36 

73 00. Mener du at du trenger 

juridisk assistanse i en jobbsak, 

kontakter du Norsk Sjøoffisersforbund, 

tlf. 22 00 55 00. 

INNMELDING Norsk Sjøoffisersforbund 

Maritimt Hus • Rosenkratz´gt 15 • Postboks 2000 Vika • 0125 Oslo • Telefaks: 22 00 55 01 • Telefon: 22 00 55 00 

Bankgiro: 6027.05.11662 • Org. nr.:974 266 997 

Fullt navn: 

(navn/deler av navn som ikke brukes, skrives i parentes) 

Fødselsdato: 

Norsk personnummer: 

Sertifikat (hva slags): 

Utstedt når (år): 

Gateadresse: 

Postadresse/-sted: 

Er du, eller har du tidligere vært medlem 

av enn annen maritim fagforening? 

Ja Nei 

Hvis ja, oppgi hvilket forbund? 

Opphørte år: 


Jeg tillater og ønsker at Norsk 

Sjøoffisersforbund 

sender meg informasjon per e-post 

i spesielle/viktige saker: 

Ja Nei 

■ Forsikringer 

Dette er inkludert i medlemskapet: 

Seilende medlemmer med gyldig 

helseattest for sjømenn, som 

betaler aktiv medlemskontingent, 

er dekket av en livsforsikring 

på kr 150 000. Den gjelder til 

du fyller 62 år, og Norsk Sjøoffisersforbund 

betaler premien for 

denne forsikringen. Ingen andre 

forsikringer følger automatisk 

gjennom medlemskapet. Du må 

selv melde deg på for å være med 

på forsikringene. 

Dette kan du kjøpe: 

Som medlem av Norsk Sjøoffisersforbund 

kan du få ulike skadeforsikringer 

til en svært gunstig pris. 

• Innboforsikring 

Telefon (privat/mobil/arbeid): 

E-postadresse: 

Skipets navn: 

Rederi: 

Fartsområde (innenriks/utenriks etc): 

Stilling: 

Tariffavtale: 

• Livsforsikring for ektefelle/ 

samboer 

• bilforsikring 

• villaforsikring 

• fritidsbåtforsikring 

• fritidshusforsikring 

• ulykkesforsikring 

• verdigjenstandsforsikring 

• reiseforsikring 

Du kan sjekke priser og bestille 

forsikringer på internett. 

www.wli.no/sjooff 

22 00 55 00 

forsikring@sjooff.no 

Undertegnede ønsker med dette å melde seg inn i Norsk Sjøoffisersforbund, og 

forplikter seg samtidig til å opptre som en lojal kollega. Videre lover jeg å overholde 

forbundets lover, og vil ikke ta plassen etter en kollega som har mistet 

denne fordi han har overholdt forbundets bestemmelser. 

I tillit til forbundet og dets styre, undertegner jeg dette under forutsetning av at erklæringen aldri 

vil bli anvendt til lojale medlemmers skade. 

Dato: Underskrift: 

Kontingenten er kr 300,- pr. måned. 

Hvori opptatt 

Norsk Skibsførerforbund (stiftet 1889) 

Norsk Styrmandsforening (stiftet 1910) 

Ta kopi av siden eller kontakt Sjøoffisersforbundet for eget skjema dersom du ikke vil klippe i bladet. 

Les forbundets vedtekter før du sender din innmelding.

Godt i gang med skolebesøk 

LOFOTEN: Mange av elevene har god ballast før de setter seg på skolebenken igjen. Foto: Trond Dyb. 

Forbundet har som mål å 

besøke samtlige maritime 

skoler i løpet av skoleåret. 

Rådgiver Trond Dyb tok tre 

skoler «i et jafs» i løpet av 

tre dager i slutten av november: 

Lofoten tekniske fagskole, 

Nordkapp maritime 

fagskole og Kristiansund 

tekniske fagskole. 

Felles for alle tre var at 

gjennomsnittsalderen på 

elevene var høyere enn vanlig. 

Mange hadde også bra 

med fartstid fra før. 

– Alderen på elevene har 

nok en sammenheng med 

at Sjøfartsdirektoratet ikke 

lenger så lett gir dispensasjoner 

som tidligere, sier 

Dyb. 

Dybs besøk på Lofoten 

falt sammen med Maritim 

dag ved skolen. Arrangementet 

hadde samlet deltakere 

fra regjering, rederisiden, 

oljeselskap, verksted 

og kystvakt m.m. 

– Stipendordingen for skoletur 

med faglig innhold og 

muligheten for å kunne ta 

kurs i regi av forbundet, var 

temaer som gikk igjen ved 

alle skolene, sier Dyb. 

NYHET - Forsikring med prisgaranti 

Gave i 

stedet for 

julekort 

I stedet for å sende 

julekort til forbindelser i 

inn- og utland gir Norsk 

Sjøoffisersforbund også 

i år en gave til et ideelt 

formål. 

Sjøoffisersforsikringen - nå med prisgaranti! 

For bil, hytte og hus i normalklassen, garanterer vi samme pris du har i dag, 

og trekker fra enda fem prosent. Visse betingelser gjelder. 

Kontakt forsikringskontoret i dag! Tlf 22 00 55 00 | E-post forsikring@sjooff.no 


leserinnlegg 

Mannskapsskifte med MOB-båt 

Forleden leste jeg en artikkel i 

Stavanger Aftenblad hvor en 

ulykke med MOB-båt under 

mannskapsskifte i sjøen ble 

omtalt. Båten kantret og tre 

mann kunne lett ha omkommet. Jeg 

er kaptein ombord på en standbybåt 

i Nordsjøen hvor vi gudskjelov ennå 

har mannskapsskifte under land. Sikkerheten 

ved mannskapskifte i sjøen er 

uhyre dårlig og det blir unektelig tatt 

sjanser i dårlig vær når man vet at et 

utkjørt mannskap ønsker å komme seg 

hjem så snart som mulig. Dette må da 

være logikk for burhøns. 

Den nevnte ulykken er bare en av mange 

som verken er blitt publisert eller skrevet 

rapport om. Dette vet jeg med sikkerhet 

fordi jeg selv har bodd i Danmark 

i 25 år, og har snakket med endel 

av mannskapene på Esvagt-båtene. 

Ifølge dem er det ikke uvanlig at en person 

ramler, eller er på nippet til å ramle 

i sjøen under entring av avløsningsbåten. 

Men dette regnes ikke som noen 

ulykke så lenge ingen kommer til ska- 

Skal vi finne oss i den slags, 

dette er ikke noe enkelttilfelle. 

Det dukker stadig vekk opp 

i avisene tilsvarende saker, og 

det er heller toppen av isfjellet. 

Det har i det siste vært 

skylt på NAV- reformen, 

men problemet 

er mye eldre. Ikke alle har 

som Bjørg Olesen en fagforening 

til å bakke seg opp. 

Ikke alle, spesielt når de går 


de, og blir derfor ikke rapportert inn til 

de berørte parter. 

Jeg var selv med på å praktisere denne 

avløsningsmetoden ute på Færøybanken 

for noen år siden. Det var om sommeren 

og været var fint, men på grunn 

av stor dønning var det problematisk 

å sette folk ombord. Dette resulterte 

da også i at en færøyisk matros falt i 

vannet, men han kom heldigvis ikke til 

skade. 

Rederiet Esvagt har praktisert denne 

form for avløsning i mange år, og 

det er vel ingen som med sikkerhet vet 

hvor mange ulykker og nestenulykker 

det har vært i forbindelse med dette. 

Det er først nå i den senere tid at 

det har blitt fokusert på sikkerheten da 

HMS (Helse miljø og sikkerhet) liksom 

skal være varemerket til oljeselskapene 

og Det norske Veritas. 

Vi ombord i båtene er blitt pålagt å skrive 

rapporter på nær sagt alt som har med 

ulykker og såkalte nestenulykker. 

Dette kan dreie seg om for eksem- 

hjemme sykemeldt tenker 

umiddelbart på fagforeningen. 

Har vi noen uforskyldte 

ekstreme enkeltskjebner? 

NAV er egentlig ikke 

annet enn et forsikringsselskap, 

forskjellen ligger i at 

vi er lovpålagt til å bruke 

det, det har monopol. Det 

er temmelig tydelig at de 

ansatte skjønner dette. Det 

er også lover og regler som 

ikke ville være akseptert i 

det såkalte frie marked. 

Bør ikke noen se på NAV, 

regelverket, bedriftskulturen 

og ikke minst enkeltmenneskene 

fra topp til bunn. 

Det er enkeltmennesker 

som lager bedriften. Svarene 

Bjørg Olesen fikk da hun 

spurte om hva hun skulle 

gjøre når hun ikke fikk pengene 

og ville ta saken videre 

er ikke uvanlige og sier mye 

om innstillingen. 

Saker som dette er også 

med på å skape politikerforakt. 

Forakt for politikere 

som kaller seg våre tillits- 

pel en for høy kant du kan snuble i og 

ting av mer alvorlig karakter. Derfor 

spør jeg. Hvorfor er ikke StatoilHydro 

og Det norske Veritas like strenge 

i sine krav når det gjelder denne form 

for avløsningspraksis? Jeg synes DNV 

biter seg selv i halen når de påpeker at 

mannskapene får god trening hvis det 

skulle komme til en virkelig situasjon. 

DNV godtar at folk kan komme til skade 

under øvelser. Det strider i hvert fall 

mot de kriterier som er satt for øvelser 

og annen aktivitet vi er pålagt å følge. 

Jeg kjenner ikke til hvilke betalingsrater 

Esvagt går under, men det er en 

kjensgjerning at det er penger å spare 

på en slik avløsningspraksis, og dermed 

blir konkurransenivået et helt 

annet. Men la ikke penger gå foran sikkerheten, 

sjøfolkene har da også en rett 

til å komme seg helskinnet hjem. 

ARVE SANDNES 

KAPTEIN PÅ «STRILHVAL» 

Om Bjørg Olesens problemer med NAV (se Maritim Logg 9/08 side 14) 

valgte og som har gitt oss 

dette og heller ikke har noen 

kontroll med verken regelverket, 

bruken av regelverket 

eller folkene som praktiserer 

dette. 

Spørsmålet jeg stiller meg 

er hvorfor jeg skal stemme 

på disse, uansett parti. 

Med hilsen 

J. HAU 

Medlem C326 

i Oslo maskinistforening

Maritim utdannelse 

I Maritim Logg nr. 9 skrives 

det om «at det fortsatt må 

satses på rekruttering av 

sjøfolk» Det er en naturlig 

selvfølge med den store og 

avanserte handelsflåten 

Norge har. 

Dessverre er det 

blitt slik at våre 

skolemyndigheter 

og da først 

og fremst Kunnskaps- 

og Utdanningsdepartementet 

ikke har forstått 

hva det egentlig innebærer 

å være ansvarlig teknisk 

leder om bord i dagens 

skip. Den læreplanen for 

maritime fag som er utarbeidet 

etter det såkalte 

Kunnskapsløftet kan på 

langt nær ikke karakteriseres 

som noe løft, men i høyeste 

grad en mangel på løft 

av kunnskap. Det er blitt en 

typisk SV plan fra et parti 

som hele tiden har trodd at 

de kan leike seg til kunnskap 

uten interesse for hva 

en maritim kompetanse 

innebærer. 

Det er slik med det meste i 

livet at for å forbedre noe 

for fremtiden må man ha 

evner og forståelse for hvordan 

det har vært, og eventuelt 

gripe fatt i det som har 

vært dårlig og som det har 

vært bred enighet om burde 

forandres. 

Når det gjaldt maritim 

utdannelse var det ikke særlig 

mange røster som krevde 

forandring av R94. Den 

maritime planen var vel 

gjennomtenkt og gikk for 

motormannens vedkommende 

ut på å trene eleven 

til å forstå en skipsmotors 

enkelte deler. For å ha et 

såpass avansert yrke som å 

være motormann om bord i 

dagens avanserte skip, kreves 

det kløkt og kunnskap 

både teoretisk og praktisk. 

Dette er alt vesentlig tatt 

bort fra dagens plan i det 

såkalte Kunnskapsløftet. 

Slik det er lagt opp til i planens 

andre år VG2 som må 

karakteriseres noe tøvete og 

fullstendig bortkast av tid. 

Man behøver ikke ett helt 

år på å besvare de spørsmål 

som planen har stilt. 

Planen har stilt 32 spørsmål 

som er en fellesplan for 

motormann og matrosfaget 

som eleven skal kunne. 

Etter som det fortsatt ikke 

foreligger bøker for faget 

kan det meste innhentes fra 

Internet. 

Hele denne planen som går 

på lesetekst av Sjøfartsdirektoratets 

regler, og to viktige 

vedtak fra IMO, kunne 

med stor fordel og tidsbesparelse 

vært komprimert 

ned til en tid på tre måneder. 

Resten av dette andre skoleåret 

burde vært konstatert 

om mekanikk, fysikk generell 

varmelære, fasthetslære 

og teknisk engelsk. Det er 

fortsatt slik at engelsklæreren 

har sin plan å undervise 

etter, denne planen er ikke 

rettet mot teknikk og som 

derfor ikke går på læring 

av teknisk engelsk. Teknisk 

engelsk er i dag helt nødvendig 

å beherske både muntlig 

og skriftlig dersom teknikk 

skal studeres, det er det altså 

ikke lagt opp til. 

Studie av motorer og maskinromssystemer 

er det hel- 

ler ikke lagt opp til i VG3. 

Det er blitt en forflatet plan 

uinteressant for de fleste. 

Vi har fått høre i den senere 

tid at 1 av 3 elever ikke gjennomfører 

v.g. skole håndverksfag, 

og skylda for det 

legger politikerne på lærerne. 

Det er helt feil. Lærerne 

i maritime fag er dyktige 

og velutdannede både kapteiner 

og maskinsjefer, men 

elevene synes faget er så 

til de grader kjedelig at de 

rett og slett slutter. Enhver 

fornuftig person må forstå 

at en ungdom på 17 år 

har svært liten interesse av 

å sitte ett helt år på skolen 

for å lese Sjøfartsdirektoratets 

regler. Sjøfartsdirektoratet 

har aldri lagt opp sitt 

maritime regelverk som en 

studieplan og det har aldri 

vært direktoratets mening 

at noen skal lære regelverket 

utenat og ta eksamen i 

det. Det er en direkte misforståelse. 

Det er derfor ikke å undres 

over at rederinæringen ikke 

vil ha lærlinger om bord 

med så svake kunnskaper i 

teknikk og praktisk arbeid 

som Kunnskapsløftet har 

lagt opp til. Det må derfor 

en ganske omfattende 

omlegging til skal ungdommen 

bli interessert i maritime 

fag og det bør helst skje 

så raskt som mulig. Eleven 

må få perfeksjonere seg i 

det faget og om de ting som 

er det primære, motorlære 

for motormann og skipsarbeid 

for matros 

JARLE JOHANNESSEN 

MASKINSJEF 

Skriv til 

Maritim Logg! 

Har du synspunkter, bilder 

eller historier du vil dele 

med leserne av Maritim 

Logg? Da kan du sende det 

til Maritim Logg, postboks 

231 Sentrum, 0103 Oslo 

eller fortrinnsvis på epost til 

res@lo-media.no. Maritim 

Logg forbeholder seg retten 

til å forkorte lange innlegg. 

Anonyme innlegg aksepteres 

som hovedregel ikke. 


jubilanter 

90 år 

14.01.1919, Otto Trygve Simondsen Bærøy, 

LYNGDAL 

85 år 

08.01.1924, Karl Johan Bengtson, BEKKESTUA 

20.01.1924 Magnar Gjærde, ÅLESUND 

80 år 

22.01.1929 Helge Alfred Stafseth, ÅLESUND 

75 år 

10.01.1934 Thomas Martin Austbø, 

FARSUND 

70 år 

01.01.1939 Agnor Mathisen, OLDERDALEN 

17.01.1939 Fredleik Monrad Nyland, 

DALE I SUNNFJORD 

21.01.1939 Thor Johan Rusten, FISKÅBYGD 

24.01.1939 Peder A. Pedersen, STJØRDAL 

28.01.1939 Einar Konrad Karlsen, 

SALTSTRAUMEN 

EFFECTIVE 

CHEMICALS 

FOR DECK 

& ENGINE 


MARISOL ® 

CHEMICALS 

...and remember 

QUALITY 

IS 

EFFECTIVE 

Marisol Norway, Oslo, Norway, Tel. +47 918 92172, www.marisol.nu 


65 år 

06.01.1944 Jan Oddbjørn B. Bjelland, 

KONGSHAMN 

09.01.1944 Helge Marton Bergsagel, 

SANDNES 

13.01.1944 Bjørn Hoff, OPPHAUG 

14.01.1944 Jan Ragnar Rasmussen, 

MELSOMVIK 

15.01.1944 Arthur Ivar Antonsen, FLATÅSEN 

18.01.1944 Jarle Edvin Edvardsen, NEDENES 

18.01.1944 Tor Svinterud, SANDEFJORD 

20.01.1944 Leif Skjærvø, BJUGN 

22.01.1944 Håvard Bruun, OSLO 

25.01.1944 Edgar Olaf Hurthi, SARPSBORG 

25.01.1944 Jens Totland, BERGEN 

26.01.1944 Harry Sagmyr, TRONDHEIM 

26.01.1944 Jens Rolf Evensen, STAVERN 

27.01.1944 Arnold Westerlund, TØNSBERG 

28.01.1944 Harald Egil Heggen, ØLEN 

31.01.1944 Ove Kjetil Bjerke, VESTNES 

Norsk sjømannsforbund 

100 år 

05.01 Daniel Vedaa, 

VALESTRANDSFOSSEN 

08.01 Normann Olsen 

85 år 

06.01 Johan Kleppe, KLOKKARVIK 

09.01 Wilhelm Gabrielsen, SÆTRE 

12.01 Hans Martin Nilsen, ÅLESUND 

22.01 Åsmund Jensen, SORTLAND 

80 år 

04.01 Nils Kårtveit, ÅGOTNES 

18.01 Finn Hilmar Sæther, SON 

21.01 Leif Schrøder, SANDEFJORD 

75 år 

06.01 Mads Wernersen, TORP 

70 år 

14.01 Per Edvin Paulsen, 

LODDEFJORD 

20.01 Arne Lauritzen, ITALIA 

60 år 

01.01 Karl Dagfi nn Fossum, 

NEDENES 

02.01 Oddbjørn Gunnar Gjøstøl, 

TUSTNA 

04.01 Runar Grimholt, KVELDE 

10.01 Arvid K. Kristiansen, BODØ 

12.01 Gunnar Olav Kristoffersen, 

HOLMESTRAND 

14.01 Hans Ullaland, VOLDA 

15.01 Stanislaw Waldoch, NORGE 

18.01 Kjell Magne Berland, 

KJERRGARDEN 

60 år 

11.01.1949 Aksel Ryggvik, ÅSENFJORD 

12.01.1949 Edgar Lindquist, LANGHUS 

12.01.1949 Morten Simonsen, FJELLHAMAR 

14.01.1949 Frank Bjørnar Ebbesen, 

BRØNNØYSUND 

15.01.1949 Ola Høstad, BOSBERG 

19.01.1949 Oddvar Kvalvåg, HJELSET 

25.01.1949 Jørgen Dihle, BRANDBU 

29.01.1949 Mikal Ove Bakke, RÅDAL 

50 år 

01.01.1959 John Arthur Myhre, SKJETTEN 

03.01.1959 Tor Bjørnar Syrstad, STORSLETT 

04.01.1959 Rune Hovlandsdal, SANDSLI 

05.01.1959 Erling Jarle Bogen, AVERØY 

05.01.1959 Geir Haldorsen, BREVIK 

09.01.1959 Paul Henrik Moltubakk, GURSKEN 

15.01.1959 Ole Martin Skaug, BODØ 

19.01.1959 Torbjørn Mathisen, ENGLAND 

24.01.1959 Sigbjørn Villanger, NESTTUN 

25.01.1959 Terje Grime, FETSUND 

26.01.1959 Guttorm Kåre Haugen, LANGEVÅG 

24.01 Iver Halvorsen, GARTEN 

24.01 Arvid Karsten Kristiansen, 

HAUGLANDSHELLA 

25.01 Ståle Lamo, SVEIO 

27.01 Åge Henrik Reppen, LEKA 

30.01 Magne Berner Olson, BØMLO 

50 år 

04.01 David G. Dahl, VEDAVÅGEN 

05.01 Hallstein Brudevoll, STRANDA 

05.01 Edvy Helene Skar, HALDEN 

05.01 Odd Kåre Johansen, FAUSKE 

07.01 Odd Inge Hollingen, AUKRA 

07.01 Lars Birger Aarland, STOLMEN 

09.01 Jørgen Ove Hellevik, SKODJE 

11.01 Hanna Reinert, NAMSOS 

12.01 Bernt Carlsen, SANDEFJORD 

12.01 Harald Simonsen, ÅLESUND 

16.01 Paul Pettersen, STOREBØ 

15.01 Ronny K. Ekornås, LANGEVÅG 

16.01 Stig Stokkedal, BALLANGEN 

17.01 Kjell Hjortdahl, DØNNA 

18.01 Bente Lorentzen, 

SANDEFJORD 

19.01 Frank Drange, STAVANGER 

22.01 Axel Kvam, KAUPANGER 

23.01 Leif Arne Grebstad, ØRSKOG 

25.01 Terje Hovland, BØMLO 

25.01 Kåre Rønne, BJUGN 

27.01 Odd Werner Slydal, GRAVDAL 

28.01 Mona Rose Rossnes, HORTEN 

28.01 Dag Ivar Hansen, MYRE 

29.01 Jan Asbjørn Bjørnevik, 

VIKEBYGD 

30.01 Knut Helge Drønen, 

TORANGSVÅG


90 år 

06.01.1919 Reidar R. Kolderup, SON 

09.01.1919 Arne J. Remmen, ÅLESUND 

80 år 

08.01.1929 Ove Magnar Thomassen, 

SOFIEMYR 

10.01.1929 Einar Anders Kvalvaag, ÅLESUND 

23.01.1929 Egil Tjøstolvsen, EYDEHAVN 

75 år 

06.01.1934 Per S. Leirvik, HAUGESUND 

08.01.1934 Sven Espenes, BJOA 

25.01.1934 Atle Nordal, FLORØ 

29.01.1934 Per Josef Voith, DUKEN 

30.01.1934 Jan Danielsen, STAVERN 

31.01.1934 Bjørn Henrik Andersen, MOSS 

70 år 

07.01.1939 Olav Danielsen, KOPERVIK 

12.01.1939 Hans Johnsen, KLOKKARVIK 

14.01.1939 Ragnar Nyland, BUVIKA 

16.01.1939 Ole H. Rotvik, HAMMERFEST 

17.01.1939 Oddvar Nymoen, KONGSVINGER 

18.01.1939 Kjell Johan Aske, MOSTERØY 

25.01.1939 Kjell Vagtberg, SEM 

29.01.1939 Arvid H. Larsen, ÅLESUND 

60 år 

02.01.1949 Ivar Arne Dyb, ÅLESUND 

04.01.1949 Erling Rune Strand ÅLESUND 

04.01.1949 Odd Våge, FINNÅS 

07.01.1949 Egil Ove Kjelsnes, SANDNES 

12.01.1949 Tore Husefest, HAUGESUND 

15.01.1949 Harald Nicolaisen, 

SKJÆRHALDEN 

17.01.1949 Terje Gundersen, KRÅKERØY 

18.01.1949 Arne Bengt Evensen, 

SANDEFJORD 

19.01.1949 Egil Edvardsen, KRISTIANSAND S 

19.01.1949 Ragnvald Kåre Todal, 

KRISTIANSUND N 

21.01.1949 Tor Jan Johansen, 


21.01.1949 Per-Magne Pettersen, OPPDAL 

23.01.1949 Terje Tangen, SKIEN 

24.01.1949 Bjørn Ivar Johansen 

TRONDHEIM 

25.01.1949 Jan England, KLEPPE 

26.01.1949 Svein I. Johanson, ASKIM 

26.01.1949 Leif Schaug-Pettersen, BRATTVÅG 

30.01.1949 Sigfred Magne Sølsnes, SKÅLA 

50 år 

01.01.1959 Svein Rune Brudevoll, FOSNAVÅG 

04.01.1959 Ansgar Frøland, NEDRE VATS 

04.01.1959 Jostein Rasmussen VEDAVÅGEN 

05.01.1959 Andreas Larsen, ÅKREHAMN 

06.01.1959 Kåre Davidsen, STAVANGER 

09.01.1959 Sigurd Ole Fjærestad, 


11.01.1959 Frank Langø, ROGNALDSVÅG 

15.01.1959 Arve Berg, MOSVIK 

15.01.1959 Olav Helgeland, STAVANGER 

18.01.1959 Sæbjørn Nils Rakvåg, MIDSUND 

19.01.1959 Bjørn K. Hasle, HOMBORSUND 

19.01.1959 Johnny Skjevling, 


21.01.1959 Helge Algrøy, FJELL 

22.01.1959 Steinar Waade, DØNNA 

24.01.1959 Terje Landsnes, FLEKKEFJORD 

29.01.1959 Sven Osaland, SANDNES 

30.01.1959 Eldar Halkjelsvik, HARAMSØY 

31.01.1959 Atle Herbjørn Ringøy, ENGAVÅGEN 

Løsningen på sudokuoppgavene 

side 46 

Registrer din CV 

på www.hr-center.no og se vår nettside www.hr-center.no 

for utlyste maritime jobber over hele verden. 

Registrer your CV at www.hr-center.no and follow our Vacancy 

list for annonced maritime jobs world wide. 

Phone: +47 7000 8650 - Fax: +47 7000 8651 - P.box 40 - 6069 Hareid - Norway 

E-mail: post@hr-center.no - www.hr-center.no 


© & Distribution: www.knightfeatures.com/www.pib.dk sud_ss0018a.tif 

© & Distribution: www.knightfeatures.com/www.pib.dk sud_ss0019a.tif

SUDOKU 

NAVN: 

frivakta 

ADRESSE: POSTNR OG STED: 


RIKTIG SVAR på «Hvor er dette?» i nr. 9/2008 var 

Aberdeen i Skottland. Det visste VINNEREN TERENCE 

ROONEY fra Fosnavåg. 

© & Distribution: www.knightfeatures.com/www.pib.dk sud_ss0018.tif 

 

© & Distribution: www.knightfeatures.com/www.pib.dk sud_ss0019.tif 

Løsningen står 

nederst på 

side 45. 

KRYSSORD: Vi trekker ut en vinner som får en hyggelig overraskelse i posten. Legg kryssordet i en konvolutt merket «x-ord nr. 10-08» 

og send det til Maritim Logg, LO Media, Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo. Kryssordet må være hos oss innen 20. januar 2009. Skriv 

navn og adresse under kryssordet eller merk konvolutten med avsenderadresse.

HVOR ER DETTE? Ser du hvor i verden dette er? Send svaret innen 20. januar 

til Maritim Logg, LO Media, Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo eller på epost 

til roy.solstad@maritimlogg.no. Husk å oppgi både navnet ditt og adressen 

din sammen med svaret. 

VINNEREN av kryssordet i Maritim Logg nr. 9/2008: 

Bjørn J. Hansen, Ålgård. 

 

REDAKTØRER 

■ Tore Bjørkan 

tore.bjoerkan@maritimlogg.no 

tlf. 2414 83 77 

mob. 99 5613 22 

■ Roy Ervin Solstad 

roy.solstad@maritimlogg.no 

tlf. 23 06 33 75 

mob. 97 70 73 03 

■ Omar Jørgensen 

Omar.jorgensen@maritimlogg.no 

tlf. 22 00 55 27 

mob. 91 84 8716 

ANNONSEPRISEPRISER 

eks. moms 

¼-side 6.000 

½-side 12.000 

hel-side 18.000 

ANNONSEANSVARLIG: 

Tore Bjørkan 

tore.bjoerkan@maritimlogg.no 

tlf. 2414 83 77 

mob. 99 5613 22 

Hvordan var din første 

jul til sjøs? 

Jeg var 16-17 år gammel, og seilte 

som jungmann på Olav Ringdals 

skip Ringchief mellom USA og 

Venezuela. Husker at det var både 

spennende og at jeg savnet hjemmet 

i jula, men at det var veldig 

stas at kapteinen kom og involverte 

seg med resten av mannskapet 

da han leste opp juletelegrammer 

hjemmefra. 

Knut Nikolaysen (62), uføretrygdet skipsmekaniker 

bosatt i Montrose, Skottland 

Min første jul på båt var vel egentlig 

ikke til sjøs siden vi lå i opplag i Stavanger. 

Jeg var nettopp ferdig med 

mammapermisjon og hadde første 

turen min på «Geco Topaz» i 2003. 

Husker jeg ble nødt til å ta en handletur 

for å fi nne en fi nkjole siden 

kapteinen og chiefen skulle stille i 

uniform. For første og eneste gang 

ble julaften faktisk feiret 24. desember og ikke 1. dag slik 

vi gjør til sjøs. Filippinerne hadde pyntet som bare de kan, 

og med levende lys og duker på bordet ble det rent trivelig. 

Julie Halvorsen, 36, Melsomvik. Førstemaskinist 

«Western Spirit». Medlem i Tønsberg Mf. (vara til 

styret). 

- Den glemmer jeg aldri. Hadde 

ukesvakt om bord i «Berge Adria». 

Dette var i 1972 i Det indiske 

hav. Jeg jobbet i maskinen den 

gang. Rett etter middag var det 

på’n igjen. Tilbrakte julekvelden 

med å gjøre rent tette smøreoljefi 

ltre. Heldigvis har jeg hatt mange 

andre trivelige julekvelder ute som 

jeg bare har gode minner fra. 

Edgar Andersen (53), Kvinesdal, skipsfører på 

«LNG Lokoja» i BW Gas ASA. 

UTGIVELSESPLAN 2009 

Utgivelse Materiellfrist Levering post 

Nr. 1 12. januar 29. januar 

Nr. 2 23. februar 12. mars 

Nr. 3 6. april 23. april 

Nr. 4 11. mai 28. mai 

Nr. 5 8. juni 25. juni 

Nr. 6 3. august 20. august 

Nr. 7 31. august 17. september 

Nr. 8 28. september 15. oktober 

Nr. 9 26. oktober 12. november 

Nr. 10 23. november 10. desember 


B-PostAbonnement 

Returadresse: 

Postboks 2000 Vika, N-0125 Oslo 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men returneres med melding om ny adresse. 

Lovsang 

for sjøens folk 

Vet du hvilken salme som er mest 

utbredt blant sjøfolk? 

Vi nordmenn vil kanskje tenke 

på salmen «Jeg er en seiler på livets 

hav», som helt konkret beskriver 

livsseilasen i storm og i stille fram til ankeret kan 

falle, vi er i havn, «i ly for brenningens vover». 

Salmen ble for øvrig skrevet av H.A.Tandberg og 

Klaus Østby i 1909, og kan altså feire 100-årsdag 

neste år. 

MEN DET ER ikke den. 

I 1860 SKREV William Whitting en melodi som 

J.B.Dykes satte ord til året etter. Den ble oversatt 

til norsk i 1979, og fikk tittelen «Du evig sterke 

Gud og Far som alt i dine hender har». Salmens 

fire vers handler om den treenige Gud, og forteller 

oss kort og godt hvem de tre «personene» 

i den kristne tro – Faderen, Sønnen og Den Hellige 

Ånd – er. 

Det siste verset løfter fram konsekvensen av de 

tre første versene. Det minner oss om at nettopp 

fordi Gud er den Gud er, så er han i stand til å 

høre våre bønner! Derfor formes det siste verset 

slik: 

O hellige Treenighet, 

gi våre kjære kraft og fred. 

Bevar dem du når stormen slår, 

vær med dem du hvor ferden går. 

På land og hav, i hjem og havn 

skal lovsang lyde i ditt navn. 

HER ER BÅDE DU OG JEG inkludert, men også de 

mange vi kjenner ansvar for – i familie, blant 

venner og i den store verden som vi er en del av, 

en verden som stadig trues innenfra og skaper 

ufred og utrygghet. Julen skal understreke at 

håpet ikke er ute: Det finnes en Gud som inviterer 

oss til å bruke anledningen og helhjertet slutte 

oss til bønnen om både «kraft og fred». Så når 

du feirer jul i år, så tenk at da «skal lovsang lyde 

i Guds navn». Da ber du en bønn som deles av 

sjøfolk over hele verden. 

GOD OG VELSIGNET jule- og nyttårstid 

Harald Daasvand 

Sjømannsprest/Sjømannskirken 

Ps: Hvis du vil lese hele sangteksten, så finner du 

den i Norsk Salmebok nr 384. 

God jul og godt nyttår

Krever sterkere innsats mot - TVU-INFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?