Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

Carl Johan-teatret. opprinnelig et teater, men ble ombygget til kino i 1952. Allerede i 1963 fikk den en ansiktsløftning, og det stilrene interiøret kom på plass. det var ikke dårlige besøkstall som gjorde at det spøkte for de tre Karl Johankinoene mot slutten av 1970-tallet. Tvert i mot, alle tre gikk godt og fylte et behov, Palassteatret og Victoria var i 1981 byens best besøkte kinoer. de ansatte uttrykte skuffelse og sorg over nedleggelsen som var forestående. de mente de tre kinoene hadde en helt spesiell atmosfære, og sær- FOTO: L. ØRNELUNd, 1965/OSLO MUSEUM lig Victoria sto i en særstilling. Her «datt» folk inn fra gata, som det ble uttrykt. Filmer gikk for fulle hus i flere uker, for deretter å komme tilbake senere, og fremdeles trekke like mange. TV og video hadde tydeligvis ennå ikke utkonkurrert sentrumskinoene. Kinostyret var også bekymret, de mente at byen trengte minst ti nye kinoer, de hadde ikke råd til å miste tre på en gang. Så mange som 51 filmer sto i kø for å bli vist. dessverre var det ikke bare kinoene som var truet, men hele Karl Johan-
-kvartalet. den pågående debatten rundt sanering av bygningene mellom Stortinget og Universitet hadde alt rast heftig i en årrekke. Skulle man rive hele husrekken og bygge nytt, skulle de gamle bygårdene pusses opp og få stå, eller skulle man bevare fasaden som et slags skall og oppføre nybygg på baksiden av dem? det eneste det syntes å være enighet om, var at noe måtte gjøres, og til slutt ble det siste alternativet valgt. Ingen antikvariske myndigheter viste interesse for kinolokalenes kvaliteter, deres historiske og ikke minst miljømessige verdi, og Palassteatret og Carl Johan-teatret ble besluttet revet. Fortidsminneforeningen var den eneste instansen som engasjerte seg i bevaring av Palassteatret. de mente det ville være fullt mulig å inkorporere kinolokalet i den nye bebyggelsen. dessverre delte ingen andre deres syn, og sterke krefter presset på fra alle kanter. 6 Siste forestilling på ærverdige Palassteatret snurret i gang 25.april 1982, og like etter startet rivingen av Oslos to siste boulevardkinoer. Victoria overlevde, men i 1983 var det slutt på kinodriften. Salen ble fullstendig ombygget og svartmalt, og åpnet som kabaret og revy-teater i 1985. Fremdeles er scenen i bruk til både teater og konserter, og Victoria-navnet lever videre i byens kulturliv. Palassteatret har derimot forsvunnet til fordel for kjøpesenteret Paleet. Med litt politisk vilje kunne man klart å bevare kinointeriøret, i Stockholm kan man se vellykkede eksempler på eldre, staslige kinosaler som har tålt overgangen til butikkvirksomhet, uten at arkitekturen har gått tapt. dette kunne vært gjort også her, men tiden var nok dessverre ikke moden for denne type byfornyelse. Rosenborg – de kongeliges kino Også i Majorstua/Frogner-området fantes flere kinoer. Colosseum ved Majorstukrysset trenger vel ingen nærmere presentasjon, og i boligstrøkene ned mot Bygdøy Allé lå Gimle og Frogner. Alle disse tre viser fortsatt film, men Frogner er overtatt av et privat foretak. Tvers over veien for Colosseum, der det nå er parkeringsplass, lå det lille, elegante filmtempelet Kino-Paleet. disse to kinoene lå egentlig i Aker kommune fram til sammenslåingen i 1948, men Oslo Kinematografer hadde sørget for å skaffe seg aksjemajoritet i selskapene som eide kinoene. Slik unngikk de konkurranse med sine egne kinoer like i nærheten. En av disse var Rosenborg i Bogstadveien 9, med inngang mot Sporveisgata. Tidligere hadde det funtes en annen kino ved samme navn like i nærheten, i Bogstadveien 12. den åpnet allerede i 1912, som byens første kommunale kino. Lokalene var imidlertid ikke bygget for kinodrift, men som forsamlingslokale for Kristiania vestre Arbeidersamfunn allerede i 1887. 7 Gamle Rosenborg ble lagt ned da nye Rosenborg kino åpnet 12.mars 1937, i en moderne funkisgård med forretninger og leiligheter. den nye tid hadde inntatt hovedstaden, og enkelhet, lys og luft preget arkitekturen. Rosenborgs fasade var stilren, med en lang baldakin som strakte seg over hele inngangspartiet. Kinoens navn sto skrevet i rød neon, og skråstilte plakatkasser rammet inn de lette dørene av messing og glass. Om kvelden lyste baldakinen opp, og filmens navn kunne leses i svarte bokstaver mot den skinnende bakgrunnen. Også plakatkassene var 7
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 / Årgang 56 UTGITT AV
Page 3 and 4: Palassteatret. Grünerløkka, sto i
Page 5: Victoria Teater. Søsterkinoen Vict
Page 9 and 10: Rosenborg kino. fikk et antall av b
Page 11 and 12: Jarlen kino. hadde Jarlen kino sin
Page 13 and 14: oppe da fjernsynet bredte om seg, o
Page 15 and 16: Ringen kino. ledet arbeidene. Balda
Page 17 and 18: og kikker salig opp i taket. For ø
Page 19 and 20: Sentrum kino. var med på å stenge
Page 21 and 22: Symra kino. Allerede i 1961 hadde O
Page 23 and 24: var driftsgrunnlag på Kalbakken og
Page 25 and 26: Stormen på Skansen Rivningsplanen
Page 27 and 28: Reportasje i Norges Handels- og Sj
Page 29 and 30: Utsnitt av Geelkercks kart over Chr
Page 31 and 32: Snitt av festningverk etter Diderot
Page 33 and 34: kontakten mellom byen og festningen
Page 35 and 36: Utslettelsen forberedes Riksantikva
Page 37 and 38: ing. I september sto forstøtningsm
Page 39 and 40: UKJENT FOTOGRAF, 1930-ÅRENE/OSLO M
Page 41 and 42: FOTO: L. ØRNELUNd, 1959/OSLO MUSEU
Page 43 and 44: Veitvet fra luften, 1959. sykkeltur
Page 45 and 46: igangsatt en rekke prosjekter for
Page 47 and 48: Veitvet senter med butikker og tilb
Page 49 and 50: FOTO: FREdRIK BIRKELUNd/OSLO MUSEUM
Page 51 and 52: FOTO: ØyVINd MARKUSSEN/PRIVAT EIE
Page 53 and 54: også, og var den eneste av de tre
Page 55 and 56: Guttene i radioen «I guttemusikken
Page 57 and 58:
FOTO: ESPEN BRATLIE/PRIVAT EIE Søl
Page 59 and 60:
FOTO: ØyVINd MARKUSSEN Sølvgutten
show all

Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?