Bibelen - Kristenbloggen

BIBELEN 

forutsa det 

David Østby

Norsk copyright © Rex Forlag • Filadelfiaforlaget 

i samarbeid med IBRA Radio, Norge 1999 

Sats: Gullborg Thorsen/REX Forlag 

Omslag: Anders Kvåle Rue 

Trykk: AIT Trondheim AS 

ISBN 82-7388-689-1

3 

Innhold 

mm mmmm. 

Innhold 3 

Forord 5 

1. Jesus skal komme igjen 6 

2. Bibelen - for vår tid 8 

3. Den profetiske lampe 10 

4. Stenene roper 12 

5. Håndsydde skinnklær 14 

6. Familievekkelse 16 

7. Arvet et helt land 18 

8. Bønn ble en redningsaksjon 20 

9. Profetiske drømmer 22 

10. Gud holdt tidsfristen 24 

11. Skriften på veggen 26 

12. 70 års fangenskap -profetordet tente håp 28 

13. Daniels verdenshistorie 30 

14. Gud bøyer kongers hjerter 32 

15. Skriftenes Jesus 34 

16. Profetenes triumfdag 36 

17. Oppfylte profetier - om Jesus (1) 38 

18. Oppfylte profetier - om Jesu lidelse (2) 41 

19. Oppfylte profetier -ved Jesu død (3) 44 

20. Utgravninger fra Jesu tid 46 

21. Storbyvekkelse 48 

22. Verdensvekkelse i de siste dager 50 

23. Ta imot Den Hellige Ånd 52 

24. Tungetale på kjente språk 54

25. Profetenes troverdighet 56 

26. Gi akt på det profetiske ord! 58 

27. Guds trafikkskilt 60 

28. Jerusalems ødeleggelse 62 

29. Våk og vent 64 

30. Tid og evighet , 66 

31. Troen på et evig liv 68 

32. Vi lever i en Messias-tid 70 

33. Den nye staten Israel 72 

34. Atombomben forutsagt 74 

35. Vær ikke redd! 76 

36. Når Gud viser vei 78 

37. Evangeliets profetiske mål 80 

38. Moralsk og åndelig fornyelse 82 

39. Er EU forutsagt i Bibelen 84 

40. Nytt liv til lunkne kristne 86 

41. Lysestaken 88 

42. Moraloppløsning 90 

43. Frelse - etter Guds ord 92 

44. Det profetiske oppdraget 94 

45. Messias-profetiene i Salmene 96 

46. Jesus - i Bibelens bøker 98 

47. Jesus - Bibelens hovedperson 100 

48. Kongens ankomst er meldt 102 

49. Rydd vei for Herren! 104 

50. Gud holdt ord 106 

51. Ditt rike komme! 108 

52. Himmelens herlighet HO 

4

5 

Forord 

Denne boken har jeg ønsket å skrive lenge. Her kom 

mer resultatet. Arbeidet med emnene som behandler 

oppfylte bibelske profetier, har gitt mange rike stun 

der med Guds ord. For meg har Bibelens profetiske ord vært 

en stor hjelp i mitt tillitsforhold til Guds ord. At mennesker i 

tusenvis av år før ting skjedde, så det og beskrev det som 

skulle komme, bekrefter at Gud som kjenner tidene har gitt 

til kjenne sin tilstedeværelse i historien. Når vi ser at det som 

skjedde, var forutsagt, får en respekt for Den hellige skrift. Jeg 

har funnet mange spennende profetier i Bibelen. Disse har 

jeg lyst til å dele med deg. 

Bibelen har betydd noe bestemt for meg helt fra barneåre 

ne. Fortellingene fra Det gamle og Det nye testamente skapte 

mange vakre og spennende bilder i fantasien. Viktigst var 

Jesu person og frelsesbudskapet som jeg en dag fikk gripe og 

siden bygge livet på. I unge år og voksen alder har Bibelen 

vært på det nærmeste en daglig kraftkilde å øse av. Det har 

gitt et kjennskap til Bibelens verden og dens budskap. En del 

hevder at tiden har løpt fra Bibelen, og derfor er den uaktuell. 

Denne påstand skyldes ofte liten bibelkunnskap. Sannheten 

er en annen: Den er forut for sin tid. Les og døm selv. 

Mitt ønske for denne boken var å gi glimt av en stor profe 

tisk verden, som er bekreftet av historien, men den hører i 

aller høyeste grad også framtiden til. De profetier som er 

oppfylt, garanterer for dem som enda ikke er oppfylt. 

Som leder av misjonsradioen IBRA Radio, opplever jeg å 

komme det profetiske ordet spesielt nær. For med misjon til 

alle folkeslag er en midt oppe i begivenhetene. 

Det er 52 lesestykker, ett for hver uke i et år. Det er også et 

bønneemne hver uke for misjon i verden. Mitt håp er at du vil 

ha glede av å lese disse korte kapitlene til oppbyggelse og 

vekkelse. Det er viktig å gi Guds ord ut i denne tid, og opp 

muntre hverandre til å bli bedre kjent med Guds ord. Bønne 

emnene håper jeg kan inspirere til økt bønneliv. David Østby

i 

Jesus skal komme igjen! 

PROFETI: «Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner. 

På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse 

når hav og brenninger bruser. Men når dette begynner 

å skje da rett dere opp og løft hodet! 

For deres forløsning stunder til.» Luk 21,25-33 

Bibelen har for lenge siden annonsert at Jesus skal kom 

me igjen. Det er nemlig den mest sentrale sannhet i 

Guds ord. Over 300 bibelhenvisninger omhandler Jesu 

gjenkomst. Jesus sa at han skulle komme igjen, disiplene 

skrev om det, Paulus var opptatt av det. Alle disse samstem 

mer med profetenes forutsigelser. De siste taler Jesus holdt 

gir oss oppsiktsvekkende opplysninger om begivenheter 

rundt hans gjenkomst. Det er ingen lystelig lesning. 

Han trekker hele universitetet inn på arenaen, der tegnene 

viser seg i sol, måne og stjerner, mens menneskene på jorden 

skjelver i frykt og gru for det som skal komme. Det er et dra 

ma fra virkeligheten. Det skal til og med rokke ved grunnkref 

tene i universet. Alt dette er begivenheter knyttet til hans 

gjenkomst. Denne gangen er det ikke det lille barnet i 

Betlehem det handler om. Det er Kongen som kommer for å 

opprette sitt fredsrike. Han kommer i «stor makt og herlig 

het». Hele skaperverket skal merke dønningene av verdens 

frelsers ankomst. 

For Guds folk skal forventningen om Jesu gjenkomst fylle 

oss med glede. Verden vil aldri bli ferdig med Jesus. 

Profetiene skapte tidlig Messiasforventning. Da han kom, 

vakte hans virksomhet oppsikt. De korsfestet han og la han i 

en grav, og tenkte: Nå er vi ferdig med den oppvigleren! Men 

det evangeliske budskapet har den store nyheten om at Jesus 

sto opp fra de døde, for til himmelen, og skal komme igjen! 

For å gi et tydelig bevis på sin gjenkomst, setter han sitt eget 

folk, Israel, som et vitnesbyrd for nasjonene. De er et tegn 

som varsler at noe vil snart skje. Fikentreet, et bilde på Israels 

gjenfødelse, blomstrer - sommeren er nær! Israel har vært 

6

nærmest livløst gjennom et par årtusen. Men det har vært 

kraft i røttene. 50 år er gått siden den moderne stat, Israel, ble 

selvstendig. Fra alle verdens hjørner har de landflyktige jøder 

vendt hjem igjen, og bygger opp landet. Det er et mirakel, og 

en klar oppfyllelse av Jesu profetiske utsagn om jødene. 

Israels folk skal være hjemme igjen når Kongen kommer til 

bake. Den samme nasjonalismen som vi ser i Israel, er også 

virksom i mange nasjoner, det Jesus kaller «alle de andre 

trær». Verden er i fødselsveer. Noe nytt er i ferd med å bryte 

fram. 

Jesus har sagt at han skal komme igjen. Først vil bortryk 

kelsen av den gjenfødte menighet finne sted, og deretter fei 

res Lammets bryllup i himmelen. Så vil Jesus komme som 

konge og opprette sitt fredsrike på jorden. Tegnene varsler at 

tiden nærmer seg 

Innfor disse tydeli 

ge framtidsvyer ber 

Jesus den enkelte av 

oss å være rede. Vi blir 

Bønn for år 2000 

Be for alt Guds folk i Norge, 

at en ny vekkelse må komme til 

så lett nærsynte av de FORNYELSE FOR DE TROENDE OG FØRE 

mange ting som fang 

MANGE NYE TIL TRO PÅ JESUS 

er oss i de daglige gjø 

remål. Jesus har sagt 

at de troende hører med i dette framtidsbilde. Guds folk skal 

regjere med Kristus. I troens verden er det framtid og håp. 

Det er store ting vi er kalt til, derfor må ikke de små tingene 

være årsak til at vi snubler på vegen. Vi er bedt om å våke 

hver tid og stund. En våken kristen er en bedende kristen. 

Men det betyr også at en holder seg orientert om hvor langt 

vi er kommet. 

De beste instrument for en slik oppdatering er Bibelens 

profetiske ord. Vi gjør vel i å akte på det. Det skal hjelpe oss 

slik at ikke frykten tar oss, men tryggheten i den visshet at 

Gud har alt under kontroll. Guds ord har gitt en slik påmin 

nelse. Da Johannes på øya Patmos hørte ordene: Se, jeg kom 

mer snart!, ble han grepet av begeistring og svarte: Ja, kom, 

Herre Jesus! Kom snart! Og det må også bli vår bønn! 

7

il 

Mi :Ks:S"K>:;i:'x::. 

> 

Bibelen - for vår tid 

PROFETI: «Da sa Herren til meg: Du så rett. 

For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.» 

Jer 1,12 

Vi mennesker har alltid vært svake for spådommer. Og 

det er mange som har forsøkt å fortelle hva som kom 

mer til å skje. Vi kan nevne Michael Nostradamus 

(1505-66) kjent for sine gåtefulle profetier, for ikke å glemme 

alle religiøse bevegelser som f.eks. har tidfestet Jesu gjen 

komst. Ingen av disse kan sammenlignes med Bibelens pro 

fetier. De er gitt oss av Gud. De er ikke preget av orakelsvar, 

men er forståelige og troverdige. De oppfylte profetier be 

krefter Bibelens troverdighet. 

Blaise Pascal, matematiker, naturforsker og religionsfilo 

sof (1623-62) har sagt: «I den kristne religion finner jeg virke 

lig profeti, og jeg finner det ikke i andre religioner.» 

Er du klar over at Bibelen din er mye mer aktuell enn du 

noen gang har trodd? Det er hevdet at 700 profetier er oppfylt 

de siste 50 årene. Tørk støvet av den og begynn å les. Den 

skriver mer om vår tid enn vi er klar over. Får tak i dette stof 

fet, vil det styrke din tro på Bibelen. Den forteller oss sannhe 

ten tydelig og klart for å hjelpe oss til å ta advarslene alvorlig, 

og samtidig lede oss inn i Guds velsignelser. Du vil snart opp 

dage når du leser Bibelen at den skriver om fortiden, nåtiden 

og framtiden. Den er historisk i den forstand at den gir oss 

sannheten om menneskeheten helt fra skapelsen. Så følger vi 

verdenshistorien slik den så ut fra de land Bibelen beskriver. 

Den oppholder seg særlig ved Israels folk, og lar dem spille 

rollen som modell for alle andre nasjoner. Lærdommen fra 

historien er gitt oss som lever i dag, for å hjelpe oss å unngå å 

falle i den samme grøfta som Israel ofte gjorde, samtidig som 

vi klart ser hvilken vei vi skal velge i livet. 

Bibelen ser også framover. Vi kaller det profetier. Det er 

8

historien skrevet på forhånd. Her ser vi mange forutsigelser 

om hva som kommer til å hende. Det var profetene som fikk i 

oppdrag å skrive dette ned. De kalles «skriftprofetene». Det 

de sa ble skrevet ned og oppbevart for etterslekten. Det er her 

vi møter så mange oppsiktsvekkende opplysninger om vår 

tid. Når Bibelen slik er opptatt av dette, må det ha en hensikt. 

Det er nettopp det den har. Gud ønsker noe godt for sitt ska 

perverk. Han forkynner først om ting som kommer. Når så 

dette oppfylles er det for å støtte oss og advare oss i tide. Før 

ting spirer, lar han oss høre om det. 

Et av de sterkeste beviser på Bibelens troverdighet er alt 

som ble forutsagt om Jesus. Han sier at profetene hadde talt 

om han. Det er utrolig mange bibelvers som handler om Jesus. 

De ble skrevet hundrevis av år før det ble oppfylt. Da må jo historien 

om Jesus være 

sann. Bibelen har også 

skrevet Israels historie 

på forhånd. Det ligger 

åpent for alle å studere 


Be for Guds folk, Israel, 

at det må bli trygghet og fred 

dette. Jødene som ble , HELE Midt-ØSTEN, OG AT FOLKET MÅ 

VEKKES TIL Å TA I MOT MESSIAS 

landsforvist og har 

vært uten et nasjonalt 

hjem i 3000 år, har i 

vår tid vendt tilbake til sitt land. Hvilken annen nasjon kan vise 

til noe lignende? Alt er forutsagt i Bibelen. I vår tid har vi sett en 

helt ny samling finne sted mellom frie stater i Europa. 

EU bygger seg opp til en økonomisk, politisk og militær 

maktblokk innenfor grensene til det gamle Romerriket. Det 

så Daniel, og skriver om det i sine profetier for hundrevis av 

år siden. De bilder han bruker for å beskrive denne samling 

av nasjoner i Europa, er et mektig bevis på at profetene så inn 

i vår tid. Dette er nemlig ting som skjer i dag. Massemediene 

er fulle av stoff som er hentet fra de profetiske syner. Europa 

vil aldri mer bli det samme. I de framtidsprofetier som gjel 

der Europas forente stater, vil de store dramatiske hendinger 

finne sted, der den kommende Antikrist vil spille en domine 

rende rolle. Ta Bibelen på alvor. Det er et råd jeg gir for å 

overleve i en tid som stadig blir mer kaotisk. Vi skal i denne 

boka se mer på det Bibelen har forutsagt, il 

9

:; :: 

Den profetiske lampe 

PROFETI: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, 

som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe 

som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram 

og morgenstjernen går opp i deres hjerter.» 2 Pet 1,19 

virker, sammenligner han det med en lampe. Jeg 

Når synes Peter godt skal omforklare det bildet. oss hvordan For ingen detvil profetiske si at detord er 

svært så lett å finne veien mot framtiden. Bibelens profetier 

er som lyspunkter langs en mørk vei. Langt framme finnes 

den lyse dagen. Men veien dit er lang og full av overraskelser. 

For å hjelpe den frammede veifarer som aldri før har gått den 

veien, har Gud forsynt den med små lys. Men det er det sam 

me lyset som hører dagen til. Slik er det profetiske ord. Gud 

har gjennom sine tjenere betrodd oss hva som skal skje i 

framtiden. Vi ser ikke hele bildet alltid. Noen ganger så profe 

tene syner de beskriver, andre ganger taler Gud konkret. 

Profetordet peker alltid framover mot en ny tid. «Lyset 

skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram.» Gud setter 

lyset opp som et løfte og profeti, ofte flere århundrer før det 

skjer. Men lyset står der og minner om Guds løfter. Ikke 

minst er Messiasprofetiene slike lys som Gud satte opp for å 

vise veien, inntil himmelen opplyste de mørke Betlehems 

markene, og hyrdene hørte englene sa: «I dag er det født dere 

en Frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad.» Luk 2,11. 

Matteus kommenterer Jesu komme slik: «Det folk som satt i 

mørke, har sett et stort lys.» Matt 4,16. Slik ser vi lysets sym 

bolikk i det profetiske ord. En dag skal alle de små lysene bli 

som en solfylt og herlig dag. Det profetiske ord er fast og 

urokkelig. 

Framtiden interesserer oss i aller høyeste grad. Den som 

kan si noe om framtiden blir alltid hørt. Den kjente viten 

skapsmannen Charles F. Kettering ble en gang spurt om 

hvorfor han talte så mye om framtiden? Han svarte: Jeg reg 

10

ner nemlig med å tilbringe resten av mitt liv der! 

Vi tror på en Gud som kjenner framtiden. I sin ledelse med 

sine barn, beskytter og bevarer han oss fra mange farer som 

kommer på vår vei. Men også de lange linjer i framtidsbildet 

er godt ivaretatt. Bibelen inneholder mange forutsigelser om 

framtiden for menneskeheten. 

Det profetiske ord er ment å gi forvarsler til trøst, opp 

muntring og årvåkenhet, slik at når ting skjer, skal vi på for 

hånd vite hva som kommer. Nå er ikke alle framtidsvisjoner 

like klart beskrevet. La oss sette oss ned ved lampen, og finne 

svarene der, og la ordet virke på oss til ettertanke og bønn. Vi 

forstår ikke alt. Men ved Åndens hjelp vil vi forstå det vi 

trenger til «liv og gudsfrykt». Lampen er en hjelp for oss når 

det er mørkt omkring oss. Den vitner om lyset, og er et framtidsvitne 

om at etter 

natt kommer det dag. 

Disse lyspunkter er Bønn for år 2000 

for oss en utrakt hånd Be for alle misjonærer rundt i verden 

fra Gud, for å lede oss SOm TROFAST FORKYNNER EVANGELIET 

inn i en ukjent fram- ( ORD qg GJERNING. Gl DEM KRAFT TIL 

tid. I en omskiftende 

Å VÆRE TRO I OPPGAVEN 

verden, står Guds ord 

fast. I 

11

12 

Stenene roper! 

PROFETI: «Jeg sier dere: Om disse tier, 

så skal stenene rope!» 

Luk 19,40 

arkeologiske funn kom en dag til å spille en sentral rolle 

Jesus 

som sannhetsvitner 

hevdet da han 

om 

forutsa 

Bibelens 

Jerusalems 

troverdighet. 

ødeleggelse 

Da disiple 

at 

ne en gang lovet Herren, ble Jesus irettesatt av fariseerne. Men 

Jesus svarte: Om disse tier, så skal stenene rope! 

Jesus avslørte at opp av årtusengammel tiltrampet jord 

skulle «stenene» i form av funn, graves fram og «vitne» for 

sannheten i kampen for troen i den siste tid. Arkeologien, eller 

oldtidsforskning er en gren av den historiske vitenskap som 

ved systematiske studier av funn danner seg en oppfatning av 

tidligere generasjoners liv og virke. 

I løpet av den første halvdel av det 20. århundre har den 

bibelske arkeologi tvunget fram en ny orientering både i teolo 

gisk og historisk forskning. Historikerne har ofte støttet seg til 

hypoteser. Nå har mange fått hjelp av arkeologien som gjen 

nom stadig nye funn kunne bekrefte eller avkrefte forskjellige 

påstander. 

Under et av mine besøk i Israel, ble vi guidet av tidligere 

sekretær for borgermesteren i Jerusalem, og den ansvarlige for 

de hellige steder, Israel Lippel. Vi gikk tett inn til den gamle 

bymuren. Mellom store Stener som lå hulter til bulter kunne vi 

se under det nåværende nivå av den gamle bydelen store tre 

bjelker som var halvbrent. 

- Dette er sannsynligvis resten av det ødelagte templet, sa 

Lippel. Det ble en alvorlig påminnelse av Jesu ord om Jerusalems 

ødeleggelse. Det gikk bokstavelig i oppfyllelse år 70 e.Kr. Døde 

havsrullene er det mest sensasjonelle funn som er gjort. De inne 

holder de eldste handskrifter av deler av Bibelen. De har styrket 

bibeltekstene slik vi kjenner dem, bl.a. Jesaja-boken.

Den kjente Palestina-arkeolog og språkforsker William 

Forwell Albright har ledet mange utgravninger i Israel. Han 

sier i sin bok: «Fra steinalderen til kristendommen»: «Det er 

ikke særlig overraskende at arkeologiske funn, så langt de rek 

ker, nesten alltid stadfester den israelske tradisjon. Etter hvert 

som det verdifulle og nye materiale fra den gamle Fororient får 

øve stadig større innflytelse på den kritiske bibelforskning, 

kommer vi til å oppleve en stadig økende respekt for den hi 

storiske betydning av tekstavsnitt og detaljer i Det gamle og 

Det nye testamente som nå blir fordømt og ringeaktet.» 

Professor Hugo Odeberg fra Lund i Sverige, en berømt 

bibelforsker, sa om troverdigheten av funn: «Den virkelige 

forskningen, enten det er den historiske, arkeologiske eller 

språklige forskning, har med sine funn svært ofte gitt Bibelen 

rett mot den ene eller 

andre bibelkritiske 

hypotesen.» Han hev- Bønn for år 2000 

det at ingen av funne- Be FOR KINAS MER ENN EN MILLIARD 

ne i de tre nevnte gre- mennesker. Be at Gud skal holde sin 

ner har styrket en hånd OVER ALLE SOM BUR FORFULGT FOR 

eneste bibelkritisk hy- S/N TRO/ 0G TAKK Q UD FOR vekkelsen 

fram mange eksempler 

på hvordan nye arkeologiske funn har gitt Bibelen rett i 

motsetning til bibelkritikken.» 

Det ble f.eks. hevdet at Moses ikke kunne skrive. Dette er 

kraftig tilbakevist av noen leirtavler, etter funnene av 

Hammurabis lov, eller de berømte Amarna-tavlene, den såkal 

te diplomatiske korrespondansen mellom kananeiske fyrster 

og egypterkongene Amenofis 111 og IV. Dette finnes i dag i Det 

britiske museum i London. Bibelen forteller oss at «Moses fikk 

opplæring i all egyptens visdom, og han var mektig i ord og 

gjerning». Apgj 7,22. All forskning viser at det var et utviklet 

kulturliv allerede på Abrahams tid. Funn av skolerom og bib 

liotek, er andre viktige beviser på at det Bibelen forteller er 

sant. Utgravningene av Ur i Kaldea, Abrahams by, er et annet 

sannhetsvitne. Over hele Israels land er Bibelens historie 

bekreftet gjennom utallige funn. 

13

Ilill 

Håndsydde skinnklær 

PROFETI: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, 

mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, 

og du skal knuse hans hæl. Og Gud Herren gjorde klær av 

skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem» 

1 Mos 3,1 5,21 

Bli med og let etter profetiske ord. Vi skal ta for oss en del 

profetier fra Det gamle testamentet. Da er det best å 

begynne ved begynnelsen. Det første profetiske ord 

med løfte som ble gitt til noe menneske, fikk Adam og Eva 

høre direkte fra Gud i Paradis etter at de opplevde den fulle 

konsekvens av sin ulydighet mot Guds bud, og synden var en 

virkelighet. 

Da Adam og Eva hadde syndet, oppdaget de at de var nak 

ne og forsøkte å skjule seg for Gud. De sto ribbet for alt. Da 

lovet Gud dem en Frelser som skulle bli født inn i menneske 

slekten og knuse slangens hode. Det er kampen på Golgata vi 

ser. Etter at Gud gav dette løfte, laget han klær av skinn til 

dem. Det var dyr som ble ofret for å skaffe dette skinnet. 

Adam og Eva må ha fortalt sine etterkommere om dette. De 

fikk et håpets budskap før Paradisets porter ble stengt bak 

dem. Skulle disse portene åpnes igjen? 

Da menneskehetens representant, Jesus, hang på korset, 

var det Guds lam som hang der og sonet verdens synd. Han 

var «kvinnens ætt» - født av en kvinne. Han kom inn i men 

neskeslekten, og var det første løftets oppfyller. Han var en av 

oss, og ble det offeret som måtte gis for å åpne veien til det 

stengte Paradis. Da han ropte «Det er fullbrakt» gikk det som 

et ekko tilbake til den stengte porten til Paradis, og framover 

til det siste menneske som lever på jorda. Alle er innbefattet. 

Profetien gikk i oppfyllelse. Porten til Paradis var igjen åpen. 

Den første som fulgte Jesus inn var en frelst røver. I Jesu frel 

se er det sørget for klær som passer: Rettferdighetens drakt. 

Det er en personlig frelse. Grev Zinzendorf sa det slik: «Kristi 

blod og rettferdighet er mitt smykke og min æresdrakt.» 

14

Hebreerbrevet gir en grundig innføring i frelsens storhet, 

med bilder fra Det gamle testamentes offertjeneste. Brevet 

begynner slik: «Etter at Gud i fordums tid mange ganger og 

på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, 

har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen.» 

Hebrl,! 

Gjennom hele dette brevet ser vi både profetier og løfter 

som er opptatt av det fullkomne frelsesverk Jesus utførte for 

oss. Han har brutt gjennom alle hindringer. Det er ikke bare 

Paradisets port som vi en gang skal gå gjennom som er åpen. 

Det er også åpnet en adgang til Gud gjennom bønnen der vi 

daglig kan få hjelp. Derfor oppfordres vi til med frimodighet 

å «tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne 

nåde i rette tid.» Hebr 4, 16. 

Men vi ser også 

mmmmmwm 

skinnklærne som et 

forbilde. Dyr måtte Bønn for år 2000 

ofres for å skaffe disse Be for IBRAs sendinger til den 

skinnklær. Jesus er muslimske verden, at Gud skal beskytte 

vårt offerlam. Gjen- ALLE STASJONENE SLIK AT DE EVANGELISKE 

norn hans frelse, er PROGRAMMENE FRITT KAN NÅ FRAM TIL 

rettferdighetens drakt MENNESKER SOM LENGTER ETTER FRELSE 

gitt oss. Lewi Petnrus 

sa det slik: «Frelsen er 

skreddersydd for hvert menneske.» 

Johannes så i sin åpenbaring at de frelste sto for Gud med 

«lange hvite kjortler» i det himmelske lys. Uten flekk eller 

rynke eller noe sådant. Vi skal stå rettferdige og hellige for 

Gud. M 

15

•V:'- : ;: 

16 

Familievekkelse 

PROFETI: «Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, 

en ark til frelse for sin husstand, 

etter at han var blitt varslet av Gud 

om det som ennå ikke var sett» 

Hebr 11,7 

år vi søker profetiske spor i Bibelen, kommer vi ikke 

utenom Noah. Han ble redningsmannen for sin fami 

lie, fordi han lot seg advare mot den kommende 

vannflommen, og bygde en frelsesark. Med den reddet han 

sin familie og seg selv. Noahs troshandling omtales flere ste 

der i Bibelen. Hebreerbrevets forfatter har flettet denne ver 

denshistoriske katastrofen med vannflommen inn i frelses 

historien ved å sette fokus på den tro Noah hadde på Guds 

ord. Jesus bruker Noahs tid som et bilde på de siste dager, da 

en ny katastrofe er varslet, verden skal gå under. Men den 

som i likhet med Noah overlater sitt liv i tro og lydighet mot 

Gud, vil bli berget. Noah bygde en ark, men den som vil red 

des i dag må gå inn i frelsesarken Jesus. 

Bibelen avslører at allerede etter tredje generasjon hadde 

syndens gift forpestet og ødelagt mennesket: «Herren så at 

menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og 

hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang.» 1 Mos 

6,15. En så det i kultur og moral, og synden hadde fordervet 

livet til de grader at de hadde forlengst fått sin dødsdom av 

Skaperen. 

Men Gud som er nådig gir alltid først et nådetilbud. Han 

vil frelse alle. Men dersom mennesket forkaster nådetilbu 

det, har det selv valgt dommen. 

Noah ble varslet! «Men Noah fant nåde for Herrens øyne.» 

v.B. Det må ha vært en klar og tydelig beskjed om hva som 

kom til å hende. Vanskeligheten var den at det han ble varslet 

om hadde han enda ikke sett. Han måtte med andre ord 

handle i tro. Dersom vannflommen skulle komme, måtte 

han ha en redningsplan. Da fikk han beskjed om å bygge

arken. - Gud viste ham hele konstruksjonen som ville tåle en 

vannflom. Han tok konsekvensen av sin indre overbevisning 

og begynte å bygge. Hele familien vår med. Det medførte en 

ny livsstil. Alt dreide seg om frelse. Han tenkte på hele sin 

familie at de måtte bli reddet. Her møter vi den første 

familievekkelsen. Som far hadde han ansvar for dem Gud 

hadde gitt han. Under byggingen ble dette en daglig påmin 

nelse om noe som hørte framtiden til. Dette vitnesbyrdet vir 

ket på mennesker som en dom. De ble også varslet. Men de 

trodde ikke på advarslen. Vannflommen kom, og åtte sjeler 

ble reddet. Profetiene til Noah gikk i oppfyllelse. 

Frelsen slik den er beskrevet, og det som venter oss men 

nesker, knytter oss til en profetisk dimensjon: Frelse fra den 

kommende vredesdom. For vi lever i tro, men venter på å se 

det vi tror på. Vi lever 

her, men vet at det 

beste hører framtiden Bønn for år 2000 

til. Vi vet at dette livet Be for den frafalne kirke i Europa. 

tar slutt, men vi tror Ar DE TUSENVIS AV TOMME KIRKER IGJEN 

på evigheten. Vi suk- SKAL pyLLES av mennesker som lengter 

ker under tidens prø 

velser, men strekker 

oss mot den gleden 

ETTER Å HØRE GUDS ORD 

som venter i himmelen. 

Vannflommen tok en hel sivilisasjon med seg i den våte 

grav. Men på vannflommens rygg seilte det er båt mot en ny 

verden. Noah bygde på det han trodde var rett. Det viste seg å 

være en livsinvestering. Han trodde profetien om at noe fryk 

telig ville komme. Nå fikk han lønn for strevet. 

Dersom vi ikke ser frelsen i et evighetsperspektiv, mister 

troen noe av sin dynamikk. Vi har ikke her et blivende sted, 

men vi søker det kommende. 

Gud bruker også varsler i små og store ting i livet. Lik bar 

net må vi lære å leve midt i farene, og ta oss i vare. Noen 

ganger kjenner vi Guds hånd ta tak i oss gjennom de mørke 

pass. Andre ganger hender det ting vi ikke forstår nå, men vi 

skal skjønne det siden. 

Vi gjør klokest i å lytte til Guds stemme, og handle. For han 

vil alltid vårt beste. 

17

Arvet et helt land 

PROFETI: «Jeg vil velsigne deg, og du skal bli en 

velsignelse... Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.» 

1 Mos 12,2-3 

• , • . . • 

dring. Han ruver i den bibelske historien som den 

Denne gang møter vi Abraham på vår profetiske van 

aller største, etter Jesus Kristus. Hans lydighet mot 

Gud om å følge kallet i tro, er blitt til en velsignelse som vi 

ikke kan måle rekkevidden av. 

Det begynte med et kall, et løfte og en profeti. «Ved tro var 

Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til det sted han 

skulle få til arv. Og han dro av sted uten å vite hvor han skulle 

komme.» Hebr 11,8. 1 dette kallet var det et oppbrudd. Løftet 

inneholdt velsignelse, og i profetien lå de lange linjer mot alle 

jordens slekter som skulle velsignes. Her ser Abraham langt. 

Minst 2000 år frem. Det peker fram mot Jesus som er 

Abrahams slektning. Han er velsignelsen. Jesus sier det slik: 

«Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så 

den og gledet seg.» Joh 8,56. 

En kan aldri forstå profetiene uten gjennom tro. Alt det 

Gud viste Abraham hørte framtiden til. Og valgene han tok 

måtte han ta i tro. Han visste bare at Gud hadde makt til å 

gjøre det han hadde lovet. Det var mange profetier om at 

Gud skulle velsigne Abraham. Spesielt skulle han se at slek 

ten skulle bli som himmelens stjerner og havets sand. Men 

det var en hard prøvelse å se at årene gikk, og både han og 

Sara ble gamle, uten at de hadde fått løftessønnen. Det som 

gjør Abrahams tro så sterk, er at han tvilte ikke på Gud. I ste 

det ble han stadig sterkere i sin tro, fordi han visste at Gud var 

mektig. I Guds tid kom bønnesvaret. Isak ble født. Gud opp 

fylte det han hadde lovt. 

Abrahams hus ble etter hvert sterkt og fryktet. Han var en 

åndskraft som fikk prege sin samtid med en fungerende tro 

18

på en Gud. Gjennom sin tro viste han for all ettertid at denne 

Gud er en virkelighet. Samtidig som han var jordnær, var han 

også himmelvendt. Hebreerbrevet skriver at han ved tro lev 

de som frammed i det lovede land. Det bandt han ikke til de 

jordiske ting. Han var flytteklar til enhver tid, fordi han «ven 

tet på den stad som har de faste grunnvoller. Den som har 

Gud til byggmester og skaper.» Hebr 11,10. 

Da han og Lot skulle skilles, etter at hyrdene deres ikke ble 

enige om beite, lot Abraham sin slektning velge først. 

Øynenes lyst falt på de grønne områder rundt Sodoma. Det 

valgte Lot for seg. Abraham sto tilbake uten de for øyet frukt 

bare områder. Men Gud kom og bad han løfte blikket på hele 

landet, som han skulle arve. Han fulgte en indre tilskyndel 

sen mer enn det ytre press. Når Gud får lede oss blir det ikke 

trangt, men rom nok. 

Vi ser i dag at profetie 

ne Abraham fikk, har Bønn for år 2000 

gått i oppfyllelse. Be for situasjonen i Russland. 

Landet som Israels Be OM AT MYNDIGHETENE IKKE GJENNOM 

foIk bor i i dag, er gitt fører SLIKE LOVER SOM HINDRER DE 

EVANGELISKE TIL Å VIRKE I LANDET 

til det folket gjennom 

Guds løfter til han 

som var lydig. Et 

sterkt bevis på at profetordet oppfylles. At Guds løfter er opp 

fylt på hans etterkommere, ser vi på alle de livskraftige nasjo 

ner som regner Abraham som sin stamfar. Paulus oppfordrer 

oss til å ha Abrahams tro. Hele hans liv vitner om at Gud opp 

fyller det han lover. 

19

Bønn ble en redningsaksjon! 

PROFETI: «Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg er i ferd med 

å gjøre... Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort... 

Se, jeg har dristet meg til å tale med Herren.» OPPFYLLELSEN: 

«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild 

fra Herren, ut av himmelen.» 1 Mos 18,17.20 og 19,13.24 

Det er en som har sagt: «Det var ikke Gud som ødela 

Sodoma og Gomorra ble ødelagt på grunn av deres synd. 

byene, de hadde allerede ødelagt seg selv i sin synd og 

umoral, og var døde. Gud foretok bare begravelsen.» Det er 

kjent fra arkeologien at en katastrofe utslettet all bosetting i 

dette området omkring år 1900 f. Kr. Det grunne vannet i den 

sørlige delen av Dødehavet dekker nå området der byene lå 

Før disse byene ble ødelagt, betrodde Gud til Abraham 

hva han ville gjøre. Dette var en forvarsel (profeti) om en sivi 

lisasjons undergang. Når Abraham fikk vite om denne topp 

hemmelige plan, begynte han å be. Han bad for de rettferdi 

ges liv i byen. Her ser vi at profetien hadde sin funksjon i å 

vekke til live ansvar for det samfunn Abraham kjente. Han ba 

inntil 

der. 

Gud gikk med på å spare byene om det var ti rettferdige 

° 

Gjennom hans bønner ble Lot og hans to døtre reddet 

Lots hustru trodde ikke profetien og ble en saltstøtte 

Abraham påvirket Guds beslutning. Da vekkeropet nådde 

Lots hus, påvirket det også det samfunnet han levde i I bibel 

tekstene 1 Mos 19,4-11 om disse byene ser vi hvordan synden 

hadde fordervet kultur og moral. Homoseksualiteten hadde 

forpestet miljøet. Vi kan lese om hvor frekt mennene oppfør 

te seg mot Lots gjester. Det står at «Lot led i sin rettferdige sjel 

over de lovløse gjerningene han så og hørte.» 

Vi kjenner til flere byer som ble påvirket gjennom bønn 

Den første kristne menigheten i Jerusalem var ikke før 

grunnlagt, før den ble en påvirkningsfaktor i byen. I forkyn 

nelse, med det sosiale prosjektet og i et varmt og byggende 

fellesskap ble menigheten byens samtaleemne. Det samme 

20

skjedde i Antiokia, der de nyomvendte fikk navnet «kristne». 

Det kan ha vært et klengenavn, men det er mest trolig at det 

var så mange «Jesus-likheter» hos de kristne at de lignet 

Kristus. De ble «kristus-er». 

Dette er modeller for dagens kristne. Det er for små visjo 

ner om vi blir innadvendt og oss selv nok. Vi skal være et lys 

og salt i byen eller bygda der vi lever. Den svenske forfatteren 

Ylva Eggehorn har sagt: «De første kristne gikk ikke til kirke, 

men de rar kirken.» Ingen påvirkning er større enn forbønn. 

For en del år siden da avdøde biskop Bjørn Bue var sokne 

prest i Gand kirke, ble det en bønnevekkelse i menigheten. 

Det førte til at det ble opprettet mange bønnegrupper i byen. 

En av bønneemnene var å be for naboen. Dette ble snart 

kjent, og ikke-kristne kom og bad sine kristne naboer om for 

bønn når noen ble 

syke eller hadde van 

skelige situasjoner i 

familien. Bønn ble en 

praktisk hjelp i hver 

dagen. En lærdom for 

oss. 

La oss be for byen 

og stedet der vi bor! 

BØNN FOR ÅR 2000 

Be om at gud må kalle mange 

unge kristne som er villige til 

å gå ut med evangeliet 

til unådde folkeslag i verden 

Det er profetisk. Abraham fikk bønnesvar. De rettferdige ble 

reddet. Gud kan gjøre det igjen. 

21

Profetiske drømmer 

PROFETI: «Gud har latt Farao se det han er i ferd med å gjøre. Se, det 

kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt. Men etter dem 

W kommer det sju år med hungersnød» 1 Mos 41 ,28-39. OPPFYLLELSEN: 

«Så ble det slutt på de sju overflodsårene i Egypt, og de sju årene med 

hungersnød tok til å komme, slik Josef hadde sagt.» 1 Mos 41,53-54 

Den 

Mange 

unge 

års 

hebreeren 

fengselsopphold 

Josef sto 

hadde 

rakrygget 

satt 

foran 

sitt preg 

Farao. 

på 

han. Han var blitt et offer for broderhat blant sine 

brødre som solgte han som slave. I Potifars hus ble han utsatt 

for bakvaskelse, falske rykter og korrupsjon av maktsyke 

mennesker som løy på han. Det førte han uten lov og dom til 

et langt fengselsopphold. Men han var ikke bitter, fordi han 

hadde bevart sitt rene gudsforhold. 

I sine unge år hadde han hatt drømmer som hadde gitt 

han en framtidsvisjon om kall og oppgaver. Det hadde gitt 

han styrke til å vente på Guds time. Nå forsto han bedre at 

Gud hadde ment det til det beste da han ble sviktet av sine 

brødre og solgt som slave. 

Rettsvesenet hadde glemt Potifars trofaste tjener. Lovløs 

heten preget Egypt. Men Josef levde sitt liv med Gud, og vis 

ste at en dag kom bønnesvaret. Gud tenkte det til det gode. 

Hans livsmotto var blitt fulgt: Hvorledes skulle han gjøre den 

store ondskap å synde mot Gud? 

Nå sto han foran verdens mektigste mann som var full 

stendig forvirret og rådvill. Hva kunne hans merkelige drøm 

mer bety? Hadde det storpolitisk betydning, eller var det hele 

fantasi? 

Josef var den eneste i det mektige riket som hadde så rene 

tanker at Gud kunne bruke han. Farao hadde fått en profetisk 

advarsel. Det ville bety liv eller død for han selv og hele Egypt 

om han fulgte de klare tegn som drømmene gav. Med klar 

stemme forkynner Josef at det vil komme sju overflodsår. I 

disse årene foreslo han å samle avlingen for å møte sju hung 

ersår som ville komme. Budskapet var klart: - Dersom en tar 

22

vare på overfloden i de gode år, vil en kunne overleve de 

magre år. 

Farao trodde på Josefs profetiske budskap. Han satte 

straks i gang en handlingsplan for de sju overflodsår. Gud 

visste hva som skulle komme. Han visste også om de løfter 

han hadde gitt til Abrahams etterkommere. Lydighet mot 

Guds budskap reddet verden fra undergang. 

Det var ikke lett for far Jakob og hans sønner å forstå 

drømmene Josef hadde i ungdommen. Han ble forhatt og de 

forsøkte å ta hans liv. Det kan koste å ha store visjoner. Men i 

dem lå det en profeti av uvanlige dimensjoner. Gud hadde 

gitt et tydelig varsel i ungguttens hjerte som han aldri glemte. 

Derfor kom heller ikke Faraos drøm som noen overraskelse. 

Den ble en oppfyllelse av hva den unge Josef så i unge år. 

Gud har ofte talt til 

mennesker gjennom 

drømmer. Det finner Bønn for år 2000 

vi mange eksempler Be FOR IBRAs RADIO- OG TV-SENDINGER 

på i Bibelen. Han har / Thailand. Be for de 30.000 nye 

kanaler til mennes- elevene ved brevskolen SOM kommer til 

kets indre. Det ser vi hvert år. Be for de mange nye kristne 

klart i Josefs liv. SOM ER VUNNET GJENNOM RADIOARBEIDET 

Verdenshistorien 

hadde sett annerledes 

ut om menneskeheten hadde lyttet til Guds advarsler før 

ulykken kom. Vi har så mange eksempler på at Gud kjenner 

vår framtid, og ønsker at vi skal la hans vilje skje i våre liv. Det 

lønner seg alltid. 

23

il é 

#11 

Gud holdt tidsfristen 

PROFETI: «Din ætt skal bli som fremmede i et land som ikke 

er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt 

og plaget i fire hundre år.» 1 Mos 15,13. OPPFYLLELSEN: 

«På den dagen da de fire hundre og tretti år var til ende, 

dro alle Herrens hærer ut av Egypt.» 2 Mos 12,41 

hadde, handlet om Guds omsorg og hjelp for kommen 

En 

de 

av 

slekter. 

de store 

Den 

og 

barnløse 

viktigste 

Abraham 

gudsåpenbaringer 

får løfte om 

Abraham 

en sønn 

Og han skal ikke bare få sønnen, men hans etterkommere 

skal bli tallrike som himmelens stjerner, og Gud lover å ta 

ansvar for Abrahams etterkommere år etter år. Selv om de 

skal lide trengsel hos et annet folkeslag, skal Gud begrense 

tiden for dette til 400 år, for så å lede dem til løftets land. Som 

et sikkert tegn blir han ledet utenfor sitt telt for å telle stjerner 

en mørk kveld. Like mange som de myldrende lyspunktene 

han forsøker å telle er, skal hans ætt bli. Da han senere brak 

te Gud offerdyr, kom rovfuglene mot de døde kroppene for å 

røve kjøttet. Den natten kom det redsel over Abraham Da 

han neste morgen hørte Gud tale, forsto han hva som skulle 

ramme hans etterkommere: «Din ætt skal bo som frammede 

i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der og de 

vil bh undertrykt og plaget i fire hundre år.» Det Abraham 

hadde opplevd den redselsfulle natten, var en illustrasjon på 

det som skulle komme over hans ætt. Nå kom Gud og forbe 

redte han det på forhånd. Men Gud gav ikke bare en negativ 

beskjed. Han sa også: «Men jeg vil også dømme det folket 

som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye 

gods.» 

Vi kjenner Israels lange og prøvsomme tid i Egypt, der det 

te ordet gikk bokstavlig i oppfyllelse. Men 400 år er lang tid 

Hvem skulle våke over det? Hvem skulle sørge for at Gud tal 

te sant? Ja, det skulle Gud selv bevise ved å fullføre det han 

hadde lovet. Han som taler, er den som står bak sitt ord og 

fullfører det. 

24

Da tiden nærmet seg for denne 400 års perioden, ble 

Moses født. De første Gud brukte for å oppfylle Guds løfter 

var et fryktløst ektepar som trosset Faraos dødsskvadroner, 

som skulle drepe alle jødiske guttebarn, og skjulte sin nyfød 

te gutt. Da en av prinsessene fant gutten i sivkurven ved 

Nilen, tok Gud ansvar for det redskap han skulle bruke for å 

oppfylle det han hadde sagt ved Abraham. Da de 400 år var 

omme, oppfylte Gud den siste delen av profetien. Folket som 

hadde plaget israelittene ble selv straffet. Vi kan lese om det 

te i 2 Mosebok. 

Den minneverdige påsken da lammet ble slaktet og blodet 

strøket på dørstokkene, et bilde på Jesu forsoningsblod på 

korset, toget Israels folk ut fra trellehuset. I ettertid ble 

påsken feiret for å minne kommende generasjoner om at 

Gud glemmer ikke 

sine løfter. Den evige 

Gud glemmer ikke Bønn for år 2000 

profetiene med løfter. Be for bibelspredningen i Kina. 

Han kommer i sin tid Be OM AT VISJONEN OM Å SPRE MER ENN 

Og oppfyller dem på EN MILLION BIBLER SKAL BU GJENNOMFØRT. 

en måte som etter- Takk Gud FOR TILLATELSEN FRA MYNDlG 

slekten aldri må glem- hetene til å trykke BIBLER I LANDET 

elige faste punkt i tilærelsen. 

Det han har lovt kan du b ;e livet på. 

Herren oppfylte det han hadde lovt Abraham, sin fortroli 

ge venn. Han hadde ikke glemt sine løfter. I løpet av disse 400 

år hadde mye forandret seg. Nye slekter, nye ledere, nytt mil 

jø med sterk påvirkning på et folk i fangenskap. Det nærmes 

te en kan komme vekkelse, er at den nasjon som sukker 

under slavebyrden, kan settes i frihet. Vanskelighetene var 

umenneskelige å overvinne. Men ingen ting kunne hindre 

Gud, som har all makt, å bryte inn i tiden og vise Egypt, en 

verdensmakt, at han er Herre. 

Historien bekrefter at profetordet er sant. 

25

Skriften på veggen 

PROFETI: «Den Gud som har din livsånde i sin hånd og 

i som råder over alle dine veier ham har du ikke æret. Derfor 

ble denne hånd sendt fra ham og denne skriften skrevet: 

veid er du på vektskål og funnet for lett...» Dan 5,23-27 

mmmmm mm m:mm«m. 

Den løsslopne festen med tusen gjester i Belsasars 

tronsal, endte i et blodbad. Denne dramatiske fortel 

lingen i Bibelen er et skrekkens eksempel på hvor 

bokstavelig en domsprofeti kan bli oppfylt. Daniel 5. Den nye 

kongen hadde tatt over etter sin far Nebukadnesar, og levde 

et gudløst liv, og fulgte ikke Guds lover. I den overdådige fes 

ten, ble de hellige kar fra templet brukt som drikkekar og 

vanhelliget. De priste sine guder som var deres materielle 

velstand. Plutselig var de feststemte og larmende gjestene 

som lamslåtte, og det ble dødsstille. På den hvitkalkede veg 

gen kom det til syne en finger av en menneskehånd som 

begynte å skrive, midt imot lysestaken. Kongen så hånden og 

ble likblek og begynte å skjelve. Kongens vismenn ble tilkalt, 

men ingen kunne tyde skriften. Kongens rådsmenn var råd 

løse. Da kom dronningen med forslag om å tilkalle Daniel. 

Hun sa: «I ditt rike finnes det en mann som Den Hellige Ånd 

bor i.» Hun fortalte hvilken rolle Daniel hadde hatt for kon 

gens far, Nebukadnesar. Det hellige liv Daniel hadde ført og 

hans levende tro på Gud, var kjent i kongens slott. 

Daniel ble tilkalt. Han var nå en gammel mann, men hans 

åndelige syn var klart. Rolig svarte han på kongens spørsmål. 

Men han lot seg ikke manipulere med pengegaver eller ros: 

«Dine gaver kan du selv beholde og dine belønninger kan du 

gi til en annen! Men Skriften skal jeg lese for Kongen,» sa 

Daniel. 

Uredd og profetisk forkynner han for Belsasar om hans 

stolte hjerte som ikke hadde tatt imot den kunnskap om Gud 

han hadde lært av sin far. «Men du Belsasar, hans sønn, har 

ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.» 

26

Daniel refser han for hans synd, og fordi han hadde vanæ 

ret de hellige kar fra Guds hus. Skriften på veggen tyder han. 

De tre ordene var Guds budskap til Belsasar: 

«Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort 

ende på det! Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett! 

Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perser 

ne.» 

Daniels vekkelsesbudskap var en profetisk advarsel til en 

mektig konge. Men han brydde seg tydelig ikke om det. Han 

hadde fått den siste advarsel. Gud hadde vist han hva som 

skulle skje. Men han omvendte seg ikke. Samme natt ble han 

drept. 

Profetien kommer som en domsavgjørelse. Belsasar had 

de fått sin nådetid, men lot den gå fra seg. Det var ingen vei 

tilbake. Den natten 

ble det festet, og alle 

følte seg trygge innen- Bønn for år 2000 

for de tykke Babylons &E FOR ALLE TEOLOGISKE LÆREANSTALTER 

OG BIBELSKOLER. Be AT LÆRERNE 

murer. Den byen var 

uinntagbar. Men ing- 

en ante at fienden, 

MÅ FORKYNNE GUDS ORD RETT, 

slik AT NYE FORKYNNERE KAN GÅ UT 

med Guds sanne ord 

perseren Kyros' hær, 

hadde forandret elven 

Aufrats løp, og gått 

inn i byen på det tørre elveleiet. Store styrker soldater sto 

midt i byen. Før midnatt sto fiendehærene inne i slottets 

saler, og tok livet av kongen og dem som festet for sine guder. 

Det mektige riket falt. Det heter så tragisk: Samme natt ble 

kaldeerkongen Belsasar drept. 

Å komme på kant med Guds ord, er alvorlig. Det lærer oss 

at profetordet er iblant gitt som en advarsel. Det kan koste å 

gi Gud rett. Vi vil så gjeme bestemme selv. Men ingen ting er 

viktigere enn å gi Gud rett. Han vil oss det beste. Dersom vi 

står imot må vi ta følgene av vårt valg. 

27

ffM 

70 års fangenskap 

- profetordet tente håp 

PROFETI: «Men når de 70 år er til ende, da vil jeg 

hjemsøke kongen i Babel og folket der.» Jer 25,12 

en Åndens fyrste av første rang. Han er den vi vet mest 

En 

om. 

av 

Han 

de største 

forteller 

av profetene 

at han var 

i GT 

kalt 

var 

til å 

uten 

være 

tvil 

profet 

Jeremia, 

fra 

mors liv av, og begynte allerede som en ung mann. Han gav 

klart uttrykk for at han følte på sin ungdom. Men Gud gav sitt 

ord på at han ville være med, derfor skulle han ikke frykte. 

Han er «den gråtende profet». 

Med et bevisst kall, skulle Jeremia få gi videre Guds bud 

skap enten det var til trøst eller dom. Nøkkelen til den sanne 

profet-tjeneste er denne: «Se, jeg legger mine ord i din 

munn.» Jer 1,9. 

Jeremia var profet under fem av Judarikets konger. De før 

ste kapitlene skildrer profetens alvorlige vekkelsesbudskap 

til folket. Han mante til sann omvendelse. Det hjalp lite om 

de tok vare på det ytre gudstjenesteliv, dersom ikke deres 

hjerte var med Gud. Jeremia levde med sitt folk, og iblant ble 

han grepet av nød med tanke på hva deres frafall ville lede til. 

Han var så grepet av nød at han sier: «Gid mitt hode var vann, 

og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg dag og natt gråte over de 

drepte blant mitt folk!» Jeremia profeterte at folket skulle 

bortføres. Det er sterke bilder han bruker: «Se, jeg vil slynge 

landets innbyggere bort denne gang.» Jer 10,18 «Det lyder et 

budskap! Se, det kommer en stor larm fra landet i nord. Og 

byene i Juda skal gjøres til en ørken, til en bolig for sjakaler.» 

v. 22. Mer konkret kan en ikke få sagt det. Men gikk det i opp 

fyllelse, eller var det et utbrudd av fortvilelse? 

Jeremia hadde advart mot en kommende ulykke. Men de 

brydde seg ikke om det. Ved den gudfryktige kong Josias død 

i år 609 forverret den politiske og religiøse situasjonen seg. 

28

Juda var i en kryssild mellom Babylon i nord og Egypt i sør. 

Babylon gikk seirende ut av denne striden, og i år 587 brøt 

Nebukadnesars armé ned Jerusalems murer og inntok byen 

og ødela landet, slik Jeremia hadde profetert. Mange ble 

bortført, bl.a. Daniel og andre fornemme unge menn. 

Jeremia fikk bli igjen i Juda. Det gikk bokstavelig i oppfyllelse 

det Jeremia gjentatte ganger hadde profetert. Hadde folket 

vendt om til Herren, ville de ha blitt spart. Men de vendte 

sine fedres Gud ryggen og fikk betale en blodig pris. Jeremia 

gråt i sorg og fortvilelse over sitt folks synd. Men Gud hadde 

likevel ikke glemt sine løfter. I Babel plasserte Gud Daniel 

som profet, og i Juda var Jeremia profet. Begge to fikk merke 

at det kostet å være sanne mot Ordet. Jeremia ble forfulgt og 

plaget. Men han sto fast i sitt kall. 

Da landet lå i mi 

ner, og landets beste 

borgere var ført til Bønn for år 2000 

Babyon, fortsatte Jer- Be FOR KRISTNE FORLAG SOM SPRER KRISTEN 

emia sin tjeneste. En litteratur. Be fram nye forfattere, og be 

merker at han har en 0M AT ØKONOMIEN MÅ VÆRE GOD SLIK AT EN 

annen, myk tone nå, jow ekspandere dette viktige arbeidet 

ver at det skal ga 70 ar 

i Babel, mens landet skal bli en ørken. Men når de 70 årene er 

til ende skal de vende tilbake. Jer 25,11-12. Han skriver bl.a. 

Klagesangene. Denne moll-stemte salmebok skildrer folkets 

nød og sorg over å ha tapt Guds fred. Han blir også bedt om å 

skrive en annen bok, som er kalt «Trøsteboken» der Jeremia 

skriver profetisk om at jødene skal vende hjem igjen: «For se, 

dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, 

Israels og Judas fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake 

til det landet jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie.» Jer 

30,3. 1 kapittel 31 skriver han: «Ja, med evig kjærlighet har jeg 

elsket deg.» Så gjentar profeten mange ganger at «enda en 

gang» skal de oppleve et land med fred. 

Profeten Jeremias budskap ble skrevet ned, og boken nåd 

de Babylon. Da den gamle Daniel tok til å granske bøkene, og 

kom over denne konkrete profeti, begynte noe å skje som 

skulle bli slutten på et langt fangenskap. 

29

mp* ni 

"#: ; :•; :£ : ;:v>: :S::¥:¥: 

Daniels verdenshistorie 

PROFETI: «Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke 

noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris. 

De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet. 

Og nå forkynner jeg dere nye ting. Før de spirer fram, 

lar jeg dere høre om dem.» Jes 42,8-9 

Babylon sammen med sine tre venner, er en av de 

Den unge jødiske gutten Daniel, som ble borført til 

mest sentrale profetiske skikkelser i Det gamle testa 

mente. Han var en enkel gudhengiven troende som la alle 

ting fram for Gud i bønn. Han hadde en enkel livsstil, og lev 

de et adskilt og hellig liv. Gud hadde en plan da Daniel ble 

bortført til datidens store verdensrike Babylon. Det var i det 

te internasjonale miljø han skulle utføre sin profetiske tje 

neste som er så kraftfull og visjonene han hadde så sterke, at 

de på mange måter legger premissene for det bibelske ende 

tidsbildet. Hans politiske innflytelse var enorm, og hans 

gudstro og bønner rystet det babyloniske riket. Som en ung 

mann sto han første gang framfor den mektige kong 

Nebukadnesar i hans kongelige slott for å tyde kongens mer 

kelige drøm. Ingen andre hadde noe svar, men Daniel og 

hans 

en. 

venner hadde bedt til Gud, og han hadde gitt tydning 

Daniel sa: «Den hemmeligheten som kongen har spurt 

om, makter ingen vismenn, åndemanere, spåmenn eller 

tegntydere å kunngjøre for kongen. Men det er en Gud i him 

melen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort 

kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager.» 

Daniel forteller om den store billedstøtten. Kongen var hodet 

av gull. «Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn 

ditt, og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele 

jorden. Deretter skal det komme et fjerde rike, som skal være 

så sterkt som jern.» 

Daniel ser verdenshistorien på forhånd. Gullet var det 

babyloniske riket som var på toppen av sin makt. Men det 

30

esto bare 68 år, da et nytt rike, det medo-persiske riket 

beseiret det i 538 f. Kr. Dette riket besto i nærmere 200 år 

fram til 331 f. Kr. Daniel levde også under dette andre store 

verdensrike, og øvde den samme sterke åndelige innflytelse 

som i unge år. Hans posisjon var så sterk at det ble gjort flere 

forsøk på å ta hans liv, bl.a. da han ble kastet i løvehulen. 

Daniel var et Guds sendebud til sin tids mektige ledere. 

Under kong Belsasar, ble Daniel tilkalt for å tyde skriften på 

veggen. Den natten falt det babyloniske riket og ble beseiret 

av det medo-persiske riket. 

Det tredje riket Daniel så var det greske som ble grunnlagt 

i 331 f. Kr. deretter kom det fjerde riket, det romerske imperi 

um som regjerte verden da Jesus ble født. 

Dette budskap kom Daniel med som tydning på 

Nebukadnesars mer- . . : 

ige røm. 

hvordan mektige riker g£ FOR IRAN OG DE KRISTNE I LANDET 

skulle gå til grunne. AT DE FÅR FRIMODIGHET I SITT VITNESBYRD 

Det ble forkynt mens 0M JESUS. Be FOR SPREDNINGEN AV 

disse rikene sto på sitt 

høyeste. 

Vi har sett at i 

Daniels liv og gjerning, 

fungerte det overna- 


BIBLER OG KASSETTBIBLER SOM 

DISTRIBUERES I HUNDRETUSENER 

FRA KRISTNE IRANERE I EKSIL 

turlige innslag som viktige verktøy i en gudløs tid. Han trod 

de det profetiske ord, og la tingene som kom, fram i bønn. 

Gjennom dette fikk han tjene sin generasjon, og bli et red 

skap som profet for kommende generasjoner. Han vek ikke 

unna sitt kall, selv om det førte både til forfølgelse og trengs 

ler, men også berømmelse og ære. Det førte han enda nær 

mere Gud i bønn og innvielse. Han forble tro mot det Gud 

viste han. 

31

Sli 

Gud bøyer kongers hjerter 

PROFETI: «Så skjedde det i perserkongen Kyros' første år. 

For at Herrens ord ved Jeremias munn skulle oppfylles vakte 

Herren slike tanker... Så sier Kyros, kongen i Persia: 

Herren, himmelens Gud... har pålagt meg 

å bygge et hus for ham i Jerusalem...» 2 Krøn 36,22-23 

En av de store begivenheter i jødenes historie er dekretet 

fra kong Kyros om at de kan vende hjem igjen fra 

Babylon for å bygge opp igjen Jerusalem. Dette står 

som en klar bekreftelse på hvordan Gud bestemmer tider, 

avsetter og innsetter konger, og viser at han er Herre. Han 

bruker dem han vil for å gjennomføre sine planer. I sin tid! 

Daniel var nå blitt en gammel mann. De fleste årene had 

de han levd i landflyktighet. Men med årene vokste lengselen 

etter å komme hjem både for egen del og aller mest for jøde 

folket. For å få svar begynte Daniel å granske i bøkene 

(Bibelen) og der la han merke til hva profeten Jeremia hadde 

profetert. Gud ville la det gå 70 år til ende mens Jerusalem lå i 

ruiner. Daniel 9,2. 

Denne opplysningen tente Daniels hjerte i brann. Her 

møter han det profetiske ord. Han hører frihetsklokkene i det 

fjerne. Han tror på det han leser, og begynner en bønne 

kamp. Han innrømmer at folket har syndet ved å forkaste 

Guds bud. Han gjør seg til ett med et syndig folk, og ber om 

nåde. Når Gud er i ferd med å gjøre noe viktig, kaller han sitt 

folk til bønn. Innvidde mennesker skal få se Gud handle i hi 

storien ved å bruke dem. Gjennom bønnen påvirkes kong 

Kyros. Han får tanker om å slippe jødene fri. Gud arbeider på 

to plan. Først blant Guds folk som ber, og hos konger og fyr 

ster som tar de store politiske avgjørelser. Nå ryddes veien for 

strømmen av frigitte fanger som uten hindringer skal få ven 

de hjem fra fangenskapet. 

Gud hadde talt tydelig til profeten Jeremia om at jødefol 

kets bortførelse til Babel skulle ha en tidsperiode på 70 år. En 

dristig forutsigelse. Hvordan kunne Gud holde orden på 

32

tiden midt i verdenssamfunnet der alt skiftet med konger 

som kom og gikk? Vi har bare et svar: Gud bøyer kongers 

hjerter som vannbekker. Han er større og har bedre oversikt 

enn vi kan fatte. Derfor er det å tro på Gud det samme som å 

regne med at hans løfter kan vi stole på. 

Bøkene til Esra og Nehemja er spennende lesning om pro 

fetordets oppfyllelse. De hører egentlig sammen, og bør leses 

i sammenheng. Her ser vi også at bønn var viktig for disse 

nybyggerne. Da Esra begynte planleggingen om å reise hjem, 

var saken allerede forberedt hos kong Kyros. Den første dele 

gasjonen kunne dra. Under Kong Artaxerxes' regjering har 

vekkelsen nådd Nehemjas hjerte. Når han hører om hvordan 

det står til i hans fedreland, kommer han i stor nød, og ber til 

Gud. Når han søker om tillatelse til å reise hjem, er veien 

allerede åpen, og han 

kan ta med seg sitt føl 

ge og dra til Jeru 

salem. 

Byggeprosjektet 

med å gjenreise Jeru 

salem, er lærerik les 

ning for alle som vil 

bygge Guds menig 

het. Vi leser om sam 

arbeid, prøvelser og 


Be for den evangeliske framgang 

i Sør-Amerika, der hundretusener 

vender seg til jesus og opplever 

Åndens dåp. Be om at det bur 

en sunn vekst, gjennom ledere 

som er tro mot guds ord 

kamp, mye motstand, men en ukuelig vilje til å gjennomføre 

prosjektet. Hele tiden hviler det en profetisk ånd over dem. 

Gud hadde gitt beskjed om at de skulle en gang få se 

Jerusalem tilbake i sin gamle herlighet. Det skjedde også. 

Innvielsen ble storslagen. Midt i all festen var det «bokrullen» 

som ble lest og det var ordene i den som grep Israels menig 

het. 

Gud holdt hva han forut hadde lovet. Han som er sannhe 

ten kan ikke lyve. 

33

sÉiJIs 

sÆIPKs* 

34 

Skriftenes Jesus 

PROFETI: «Ham som Moses har skrevet om i loven, 

og som profetene har skrevet om, 

ham har vi funnet.» Joh 1,46 

kjent med verdens frelser, må gå til Bibelen for å lære 

Jesus han åKristus kjenne. erOg Bibelens du «finner» hovedperson. han i alle Den Bibelens sombøker. vil bli 

Profetene var opptatt av å tegne et bilde av han som i tidens 

fylde skulle komme å frelse vår fortapte verden. Jesus ble ikke 

født ved en tilfeldighet. Nei, hans komme var forberedt i 

tusenvis av år før han kom. Det var det to av Jesu disipler 

oppdaget da de møtte Jesus første gang. De hadde lest om 

Messias i Det gamle testamentet. I deres drømmer lå det nok 

et ønske og en bønn om å få møte han i sin levetid. 

Da døperen Johannes introduserte Jesus, møtte de den 

Jesus de hadde lært å kjenne i bokrullen. Etter at de hadde 

vært sammen med han og lært han å kjenne var de ikke i tvil. 

De sa: «Ham som Moses har skrevet om i loven, og som pro 

fetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn 

fra Nasaret.» Joh 1,46. Skriftenes beskrivelse stemte med per 

sonen. 

Da Jesus begynte sin gjerning i synagogen i Nasaret, skjer 

det noe merkelig. De gav han bokrullen og han fant det sted 

der profeten Jesaja hadde skrevet: «Herrens Ånd er over meg, 

for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. 

Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få fri 

het og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i fri 

het, for å forkynne et nådens år fra Herren.» Jesu programta 

le var allerede skrevet ned for 700 år siden. Det hadde stått 

der som et lys. Ingen hadde fram til den dagen kunnet si at nå 

var det oppfylt. Men da Jesus begynte å lese høyt, gikk et av 

de store profetiske forutsigelser i oppfyllelse. «I dag er dette 

Skriftens ord blitt oppfylt for deres ører,» sa Jesus. Den

dagen, i Jesu barndoms synagoge i Nasaret, gikk profetordet i 

oppfyllelse. 

Denne store begivenhet er bare en av mange profetier 

som gikk i oppfyllelse i Jesu liv. Helt fra fødselen av, ser vi 

hvordan profetiske forutsigelser gikk i oppfyllelse. Da vis 

mennene kom til Jerusalem etter en lang og strabasiøs reise, 

vakte deres spørsmål bestyrtelse i de kongelige palasser: 

«Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans 

stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.» Matt 2,2. 

En meget forferdet kong Herodes ba de skriftlærde å 

undersøke saken nærmere, og de fant det skriftmessige 

belegg for at det skulle fødes en konge i Israel. De sa: «I 

Betlehem i Juda: for så er skrevet ved profeten: Du Betlehem 

i Juda land, er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda: For 

fra deg skal gå ut en 

høvding som skal 

være hyrde for mitt Bønn for år 2000 

folk Israel.» Matt 2,5- Be for IBRAs nye satsing i Eritrea, der 

6. Det var profetien av EVANGELIET NÅ SENDES PÅ ET NYTT SPRÅK. 

Mika 5,1 som gikk i BE AT DE FÅ EVANGELISKE KRISTNE I LANDET 

oppfyllelse. KAN BRUKE DENNE NYE MULIGHETEN 

Vismennene på sin 

side må ha kjent til 

profetien til Bileam som poetisk sa: «En stjerne stiger opp av 

Jakob.» 4 Mos 24,17. Vismennene søkte og de fant barnet, 

mens Herodes og de skriftlærde forkastet profetordet. 

Profetene hadde en rørende omsorg for barnet Jesus. De 

så flere år før Jesus kom at han ville bli et «flyktningebarn» 

når hans foreldre av frykt for Herodes' hevn flyktet til Egypt. 

Profeten Hosea så at da tiden var moden skulle de vende til 

bake til Nasaret. «Fra Egypt kalte jeg min sønn,» Hos 11,1. 

I evangeliene leser vi at det som skjedde i Jesu liv var forut 

sagt. Det som var talt ved profetene skulle oppfylles. 

Mange kunstnere har forsøkt å gi oss et bilde av hvordan 

Jesus så ut. Jesusbilder finnes det mange av. Men Skriftens 

portrett av Jesus er enda viktigere. Ordene om han har gått 

sin seiersgang fra generasjon til generasjon. Når vi leser 

Guds ord gjør Den Hellige Ånd personen Jesus levende for 

35

': -. ': • '. 

Profetenes triumfdag! 

PROFETI: «Om denne frelse var det profetene gransket og 

ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle 

få, idet de gransket hvilken eller hva slags Kristi Ånd, som 

var i dem, viste fram til når han forut vitnet om 

Kristi lidelser og herligheten deretter.» 1 Pet 1,10-1 1 

Det er hevdet at da Jesus døde på korset langfredag, 

gikk over 50 profetier i oppfyllelse. Det var den store 

D-dagen i den profetiske verden da Jesus fra Nasaret 

ropte: Det er fullbrakt! 

Jesus som vitnet og sa at profetene talte om han, var klar 

over at hele hans liv fra unnfangelsen og til han sto opp fra de 

døde og gikk til sin Far i himmlen, var en sammenhengende 

vandring på den profetiske kongevei. Ofte heter det derfor i 

evangeliene: «Dette skjedde for at det som er talt ved profete 

ne skulle oppfylles.» Når vi leser påskens drama, kan det vir 

ke som det var tilfeldigheten som domfelte Mesteren. Men 

om vi tar Skriftene nøyere i ettersyn skal vi snart finne at alt 

skjedde etter Guds frelsesplan. 

Da Jesus begynte sin offentlige gjerning, skjedde det noe 

ved dåpen i Jordan. Der forkynte nemlig den siste av Det 

gamle testamentets profeter, døperen Johannes: «Se, der 

Guds lam som bærer verdens synd!» Det var ingen tilfeldig 

valgt tekst Johannes gikk ut fra. Nei, det var et ekko fra Det 

gamle testamentes offertjeneste. Der spilte nemlig offeret en 

sentral plass. Lyteløse dyr måtte ofres for å sone for folkets 

synd. Da Jesus kom var han Guds lam. Gud stilte det offer 

som skulle til for å sone for verdens synd, ikke bare for ett 

folk. I denne uttalelsen samler Johannes hele offertanken i 

det ene offer som Jesus gav ved å gi sitt liv på korset. Det er 

viktig å lese Hebreerbrevet, der en vil finne symbolene i 

Israels offerliv, forbilledlig opp mot Jesu soningsdød. 

Vi kan følge profetiene steg for steg, slik de skriver om 

Jesus. De forteller at han skulle bli forrådt av en venn, at han 

skulle bli solgt for 30 sølvpenger. Forræderens kyss i haven og 

>;--. . 

36

forhørene og piskeslagene som senere fulgte. De skrev om 

dødsmåten, lik kobberslangen i ørkenen, skulle han henges 

opp på et tre. De beskriver lidelseshistorien i detalj. Profeten 

Jesaja skriver så gripende i kapittel 53, flere hundre år før det 

skjedde, men så levende at en skulle tro han sto ved korset og 

betraktet det hele. I Salmene møter vi levende ord om hans 

triumferende seier på korset. Soldatene delte hans klær, og 

stakk spydet i hans side. Tornekronen og den blodige kap 

pen. Men de skriver også om at ingen skulle knuse hans ben. 

De forteller også hvor han skulle gravlegges. 

De skriver om hans triumferende oppstandelse og him 

melfart. 

Da han møtte sine disipler etter oppstandelsen, og merket 

seg deres sorg, bebreidet han dem for at de var så trege i hjertet 

til å tro alt det som 

profetene hadde talt. 

«Og han begynte fra Bønn for år 2000 

Moses og fra alle pro- Be for radiosendingene i Tyrkia, 

fetene og utla for dem 0G den nye bibelskolen i Seltzuk 

i alle Skriftene det (Efesus). Be FOR LÆRERNE. Be AT DE 

som var skrevet om tyrkiske ELEVENE SKAL VOKSE I TROEN 

ham.» Messias måtte 

lide dette og så gå inn 

til sin herlighet! Ikke å 

undres over at det 

OG BU FRIMODIGE TIL Å GÅ 

TIL SITT FOLK MED GUDS ORD 

begynte å brenne i deres hjerte da han var med dem på veien. 

Frelsen er nemlig skriftlig. Korset står midt i tiden som 

Guds klare plusstegn for å fortelle at Gud hadde ikke glemt 

verden. Nei, han elsket den så høyt at han gav sin Sønn til 

soning for all verdens synd. Det er etter profetenes klare opp 

skrift: En frelse som Gud i sitt evige råd hadde forberedt og 

fortalt om den til sine tjenere. 11 

37

:: ilftji 

Oppfylte profetier 

-om Jesus (1) 

til Jesus. Den listen vi setter opp bekrefter hvor sterkt 

Det nye testamente er full av oppfylte profetier knyttet 

opptatt profetene var av å melde Messias' komme, og 

på hvilken måte han skulle komme til oss, og den velsignelse 

han skulle få være for verden. 

Født av en jomfru 

PROFETIEN: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: se, en 

jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham 

navnet Immanuel.» Jes 7,14 

OPPFYLLELSEN: «Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans 

mor Maria var trolovet med Josef, men før de var kommet 

sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den Hellige 

Ånd. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren 

hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og 

føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: 

Gud med oss.» Matt 1, 18, 22-23 

Abrahams ættling 

PROFETIEN: «Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i 

ham skal alle jordens folk velsignes.» 1 Mos 18,18 

OPPFYLLELSEN: «...(Jesus) sønn av Jakob, sønn av Isak, 

sønn av Abraham...» Luk 3,34 

Guds sønn 

PROFETIEN: «Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa 

til meg: Du er min sønn, jeg har født deg i dag.» Salme 2,7 

OPPFYLLELSEN: «Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette 

er min sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.» Matt 3,17 

38

Født i Betlehem 

PROFETIEN: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å 

være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en 

som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel 

tid, fra evighets dager.» Mika 5,1 

OPPFYLLELSEN: «Da Jesus var født i Betlehem, i Judea, i 

kongHerodes' dager...» Matt 2,1 

Gaver som ble gitt ved fødselen 

PROFETIEN: «Et mylder av kameler skal dekke deg, Midians 

og Efas kamelføll. Alle sammen skal de komme fra Sjeba. Gull 

og virak skal de føre til deg, og Herrens pris skal de forkynne.» 

Jes 60,6 

OPPFYLLELSEN: «... se, da kom noen vismenn fra Østerland 

til Jerusalem. De sa: 

Hvor er den jødenes 

konge som nå er født? 

For vi så hans stjerne i 

Østen, og er kommet 


Be for den nye TV-serien: 

«Menigheten i ditt hus» 

for å tilbe ham... De SOM ER PRODUSERT OG SKAL SENDES 

gikk inn i huset og fikk m satellitt til den muslimske verden 

dets mer, og de falt 

ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til 

barnet: gull, røkelse og myrra.» Matt 2,1-2,11 

En profet lik Moses 

PROFETIEN: «En profet av din midte, av dine brødre, liksom 

meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere 

høre.» 5 Mos 18,15 

OPPFYLLELSEN: «Da nå folket så det tegnet han hadde gjort, 

sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til ver 

den.» Joh 6,14 

Undergjører 

PROFETIEN: «Han kommer selv og frelser dere. Da skal de 

blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp.» Jes 35,4-5 

OPPFYLLELSEN: «Yppersteprestene og fariseerne kalte da 

39

Rådet sammen og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen 

gjør mange tegn.» Joh 11,47 

En tjener for hedningene 

PROFETIEN: «Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte 

som min sjel har velbehag i. Jeg legger min Ånd på ham, han 

skal føre rett ut til hedningefolkene.» Jes 42,1 

OPPFYLLELSEN: «Og til ham skal hedningefolkene sette sitt 

håp.» Matt 12,21 

Jesus rider inn i Jerusalem 

PROFETIEN: «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt Jeru 

salems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er 

han og full av frelse, fattig er han og rir på et esel, på den unge 

eselfolen.» Sak 9,9 

OPPFYLLELSEN: «Men dette skjedde for at det skulle bli opp 

fylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter, se, din kon 

ge kommer til deg, ridende på et esel - på trelldyrets fole. 

Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt 

dem. De hentet eselet og folen, og la kappene sine på dem, og 

satte seg på dem... Folkemengden... ropte og sa: Hosianna, 

Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens 

navn. Hosianna i det høyeste.» Matt 21,4-7,9 

På Davids trone 

PROFETIEN: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det 

stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som 

konge og gå fram med visdom, og gjøre rett og rettferdighet » 

Jer 23,5 

OPPFYLLELSEN: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes 

Sønn. Gud Herren skal gi hans far Davids trone, og han skal 

være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være 

ende på hans kongedømme.» Luk 1,32-33 

40

Oppfylte profetier 

- om Jesu lidelse (2) 

PROFETI: «Men alt dette skjedde for at profetenes skrifter 

skulle bli oppfylt.» Matt 26,56 

om Jesu lidelse, korsfestelse, død og oppstandelse. De 

Følgende er skrevet profetier av forskjellige er hentet personer fra Det somgamle ikke kjente testamente hver 

andre, og de ble uttalt i en periode på over 500 år. De ble bok 

stavelig oppfylt i løpet av 24 timer, på langfredag. 

Solgt for tretti sølvpenger 

PROFETI: «Deretter sa jeg til dem: Om dere så synes, så gi 

meg min lønn, men hvis ikke så la det være! Så veide de opp 

til meg min lønn, tretti sølvpenninger.» Sak 11,12 

OPPFYLLELSE: «Da gikk en av de tolv, han som hette Judas 

Iskariot, til yppersteprestene. Og han sa: Hva vil dere gi meg 

for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti 

sølvpenger til ham.» Matt 26,15 

Forrådt av en venn 

PROFETI: «For det var ikke en fiende som hånet meg - det 

kunne jeg bære. Heller ikke er det en som hater meg, som 

opphøyer seg over meg - da ville jeg gjemme meg for ham. 

Nei, det er du, du som var min likemann, min venn og min 

kjenning. Vi som hadde fortrolig samfunn med hverandre, da 

vi vandret i høytidsskaren opp til Guds hus.» Salme 55,13-14. 

Salme 41,10. Sak 13,6 

OPPFYLLELSEN: «Da kom Judas, en av de tolv, og sammen 

med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. 

De kom fra yppersteprestene og folkets eldste. . . Og han gikk 

straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset 

ham. Men Jesus sa: Venn, hvorfor er du her?» Matt 26, 47-50 

41

Pengene ble levert tilbake 

PROFETI: «... Kast dem bort til pottemakeren, den herlige 

pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølv 

pengene og kastet dem inn i Herrens hus til pottemakeren » 

Sak 11,13 

OPPFYLLELSEN: «Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus 

var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til ypperste 

prestene og de skriftlærde med de tretti sølvpengene og sa: 

Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva 

kommer det oss ved? Det blir din sak. Da kastet han sølv 

pengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg. . . De rådslo 

da med hverandre og kjøpte så pottemakerens åker...» Matt 

27,3-7 

Disiplene forlot han 

PROFETI: «...Slå hyrden, og fårene skal spredes.» Sak 13,7 

OPPFYLLELSEN: «Da forlot alle disiplene ham oe flyktet » 

Matt 26,56 

Anklaget av falske vitner 

PROFETI: «Urettferdige vitner reiser seg, de spør meg om 

ting jeg ikke vet. De gjengjelder meg godt med ondt. Min sjel 

er forlatt.» Salme 35,11-12 

OPPFYLLELSEN: «Men yppersteprestene og hele rådet søkte 

falsk vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til 

døden. Men de fant ikke noe, enda mange vitner kom 

fram...» Matt 26, 59-60 

Slått og spyttet på 

PROFETI: «Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og mine 

kinner til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte 

jeg ikke for hån og spytt.» Jes 50,6 

OPPFYLLELSEN: «Da spyttet de ham i ansiktet, og slo ham 

med knyttneven. Og andre slo ham med stokker.» Matt 26,67 

Han tiet overfor sine anklagere 

PROFETI: «Han ble mishandlet og han ble plaget, men han 

opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, 

42

og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin 

munn.» Jes 53,7 

OPPFYLLELSEN: «Og mens yppersteprestene og de eldste 

anklaget ham, svarte han ingen ting. ... Og han svarte ikke på 

et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret.» 

Matt 27,12-14 

Såret og knust 

PROFETI: Men han ble såret for våre overtredelser, knust for 

våre misgjerninger. Straffen lå på ham, forat vi skulle ha fred, 

og ved hans sår har vi fått legedom.» Jes 53,5 

OPPFYLLELSEN: «... Men Jesus lot han hudstryke og overgav 

ham til å bli korsfestet.» Og de flettet en krone av torner og 

satte den på hans hode...» Matt 27,26. 29 

Hender og føtter 

gjennomboret BØNN FOR ÅR 2000 

PROFETI: «For hun- Be FOR DEN KRISTNE DAGSPRESSEN 

der omringer meg, de 0G DE kristne BLADER OG MAGASINER 

ondes hop kringsetter 

meg. De har gjen 

nomboret mine hen 

der og føtter.» Salme 

22,17 

OPPFYLLELSEN: 

som gis ut i Norge. Be om at 

DE MÅ VÆRE ET SALT I EN 

MEDIAVERDEN SOM OFTE VIRKER 

NEDBRYTENDE PÅ TRO OG MORAL 

«Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der kors 

festet de ham...» Luk 23,33 11 

43

S Oppfylte profetier 

ved Jesu død (3) 

m 

PROFETI: «Han ble regnet blant overtredere - han som bar 

manges synd, og han bad for overtredere.» Jes 53,12 

OPPFYLLELSEN: «Sammen med ham korsfestet de to røvere, 

en på hans høyre og en på hans venstre side.» Og Skriften ble 

oppfylt som sier: «Og han ble regnet blant ugjerningsmenn.» 

Mark 15,27-28 

Folk ristet på hodet 

PROFETI: «leg er blitt til spott for dem, de ser meg og rister 

på hodet.» Salme 109,25 

OPPFYLLELSEN: «De som gikk forbi, spottet ham, ristet på 

hodet...» Matt 27,39 

Delte hans klær og kastet lodd om hans kjortel 

PROFETI: «De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd 

om min kjortel.» Salme 22,19 

OPPFYLLELSEN: «Da nå soldatene hadde korsfestet Jesus, 

tok de hans klær og delte dem i fire deler... la oss kaste lodd 

om hvem som skal ha den (kjortelen).» Joh 19,23-24 

Hans angstrop 

PROFETI: «Måtte ikke Messias lide dette, 

og så gå inn til sin herlighet!» Luk 24,26 

PROFETI: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 

Salme 22,1 

OPPFYLLELSEN: «Og ved den niende time ropte Jesus med 

høy røst: Eli, Eli, lama Sabaktani? Det betyr: Min Gud, min 

Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Matt 27,46 

De gav ham eddik å drikke 

PROFETI: «De gav meg galle å ete, og for min tørst gav de 

meg eddik å drikke.» Salme 69,22 

44

OPPFYLLELSEN: «For at Skriften skulle bli oppfylt sier han: 

Jeg tørster!... De satte da en svamp, fylt av eddik, på en isop 

stilk og holdt den opp til munnen hans.» Joh 19,28-29 

Vennene sto langt borte 

PROFETI: «Mine venner og frender holdt seg på avstand fra 

min plage, og mine nærmeste står langt borte.» Salme 38,12 

OPPFYLLELSEN: «Men alle hans kjenninger og de kvinner som 

fulgte ham fra Galilea, stod på avstand og så dette. Luk 23,49 

Benene ble ikke brutt 

PROFETI: «Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir 

sønderbrutt.» Salme 34,21 

OPPFYLLELSEN: «Men da de kom til Jesus, så de at han alle 

rede var død, og de brøt ikke hans ben.» Joh 19,33 

PROFETI: «Og de skal skue opp til meg som de har gjennom 

stunget.» Sak 12,10 

OPPFYLLELSEN: «Men en av stridsmennene stakk et spyd i 

siden på ham, og straks kom det ut blod og vann.» Joh 19,34 

Det ble morke over landet 

PROFETI: «Det skal skje på den dag, sier Herren, at jeg vil la 

solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved 

høylys dag.» Amos 8,9 

OPPFYLLELSEN: «Men fra den sjette time falt det et mørke 

over hele landet, like til den niende time.» Matt 27,45 

PROFETI: «De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos 

en rik var han i sin død, han ingen urett hadde gjort.» Jes 53,9 

OPPFYLLELSEN: «Men da det var blitt kveld kom en rik 

mann fra Arimatea , som het Josef. Han gikk til Pilatus og bad 

om å få Jesu legeme... Josef tok da legemet og svøpte det i 

rent linklede, og la det i sin nye grav...» Matt 27,57-60 

Oppstandelsen 

PROFETI: «Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa 

da han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå!» Matt 27,63 

OPPFYLLELSEN: «Jeg vet dere søker Jesus, den korsfestede. 

Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se 

stedet hvor han lå.» Matt 28, 5-6 

45

Utgravninger fra Jesu tid 

PROFETI: «Så begynte han å refse de byene hvor de fleste 

av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde 

omvendt seg. Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida!» 

Matt 11,20-21 

Turister i Israel har fått en ny attraksjon: Betsaida! Dette 

var fiskerlandsbyen der tre av Jesu disipler bodde, og 

hvor mye av Jesu virksomhet fant sted. Israelske og 

amerikanske arkeologer har gravd ut byen som nå er åpnet 

for almennheten. 

På bibelsk tid var Korasin en by som lå en times reise nord 

for Kapernaum. Betsaida var en flskerlandsby på vestbred 

den av Jordan. Da Jesus valgte å flytte fra Nasaret og begynne 

sin virksomhet i Kapernaum, som lå like i nærheten av 

Betsaida, kom han midt oppe i det pulserende folkeliv på den 

tiden. Dette området ved Gennesaretsjøen var knutepunktet 

for handelsveien sørover og nordover. Det lå ved grensene til 

nabostater, og gav en blandet befolkning. Her var det gro 

bunn for nytenkning. Betsaida, Korasin og Kapernaum ble 

sentrum for Jesu virksomhet. Inn i dette miljøet ble evangeli 

et plantet og fikk snart stor spredning. Noen av Jesu største 

under skjedde her. Ifølge Lukas var det her bespisningsunde 

ret skjedde, og en blind fikk sitt syn. Men det må ha skjedd 

mange flere under enn vi har nedtegnet i evangeliene. 

Betsaida betyr «fiskehus», og var hjemstedet til Peter, 

Andreas og Filip. Jesu undergjerninger ble kjent alle steder, 

og folk hadde sin besøkelsestid. Da Jesus skulle gjøre opp sta 

tus, og så etter fruktene, fikk Betsaida en hard dom: «Ve deg, 

Korasin! Ved deg Betsaida! Dersom de mektige gjerninger 

som er gjort i dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde 

de for lenge siden omvendt seg, og kledd seg i sekk og aske.» 

Matt 11,21 

Hva kan det ha seg at Jesus felte en så streng dom? Synden 

var verre enn den som førte til undergang av Sidon og Tyrus, 

46

som ble anklaget for sin ondskap, og Sodoma og Gomorra, 

som ble anklaget for sin lastefullhet. 

Dommen ble så hard fordi de glemte at det følger ansvar 

med privilegier. De hadde fått en sjanse som ingen annen 

generasjon i historien. Et annet forhold er likegyldigheten. 

Ingen jaget han på dør, ingen skapte noe opprør. De bare lot 

Jesus få virke. Men likegyldigheten dreper. Langsomt. Et tre 

dje forhold var at de gjorde ingen ting. Ofte unnskylder vi oss 

med ordene: «Jeg har ikke gjort noe.» Jesu verop er som en 

reaksjon etter å ha tilbudt det mest dyrebare, men blitt 

avvist. Det er en sorgfull medynk i Jesu ord. 

Betsaida ble rammet av jordskjelv og oversvømmelse. Det 

har ligget nedgravd i 2000 år, helt til arkeologene fant det i 

1987. 1 dag ser vi hvordan det gikk. I dag står «vitner» opp av 

graven og minner om 

at det kan koste dyrt å 

forkaste Jesu kjærlige Bønn for år 2000 

frelsestilbud. 

Be for de over 1000 folkeslag 

Besøkende vil i dag $OM ENNÅ IKKE HAR EVANGELIET PÅ SITT 

se rester av Betsaida. SPRÅK, OG INGEN SYNLIG KRISTEN KIRKE 

Tre utgravde hus er 

åpne for turister. De 

er bygd i basaltsten. 

47 

I SIN FOLKEGRUPPE 

Et hus kalles «Fiskerens hus». Arkeologene har funnet et 

anker, fiskekroker og en synål som ble brukt til å sy fiskegarn. 

Et annet hus har fått navnet «Salomes hus». Der fant en en 

vinkjeller med fire krukker, en ovn, samt Stener som ble 

brukt til å male korn. Bibelhistorien blir levende i dagens 

Israel. Pi

Storbyvekkelse 

iiiii;? -isilil PROFETI: «Stå opp, gå til Ninive, den store byen, 

og rop ut imot den.» Jonas 1,2 

:!|f J lill 

inive var hovedstaden i det mektige Assyria, og fikk 

politisk betydning under Sankerib (år 705-681). Han 

I II bygde flere praktfulle templer, palasser og ikke minst 

den tykke bymuren. Omkring år 659 samlet Assurbanipal et 

stort bibliotek i byen. I Jonasboken opplyses det at det er mer 

enn «tolv ganger titusen mennesker» - altså 120.000 som ikke 

kjente forskjell mellom høyre og venstre. Om det siktes til 

barn, innebærer det at det må ha vært minst det firedobbelte. 

Det var et blomstrende handelssenter, som dro folks skatter til 

seg. En by med makt. Byens fornøyelsesliv var beryktet. «Den 

glade byens befolkning» følte seg trygge innenfor murene. 

Stolte sa de «vi og ingen annen». Denne stolte, selvsikre, lett 

sindige og gudløse byen, ble gjenstand for Guds spesielle opp 

merksomhet. Det var til denne byen Jonas fikk kallet. 

Han levde under Jeroboam 11 -s regjering. Han profeterte i 

Israel og forutsa at kongen skulle vinne tilbake tapte land 

eiendommer. 2 Kong 14,25. Det gikk i oppfyllelse. Så kalte Gud 

han til å gå til «hedningene», til Ninive, den store og innflytel 

sesrike byen, og profetere byens undergang. Guds beskjed var 

som en kort kommando: «Stå opp, og gå til Ninive, den store 

byen, og rop ut mot den. For deres ondskap er steget opp og 

kommet for mitt åsyn!» Jonas 1,2 . 

Å være profet i Israel var en ting. Å begi seg ut i verden til en 

annen nasjon var noe helt annet. Det ble en for vanskelig opp 

gave. Bibelens «første hedningemisjonær» - som han kalles - 

betalte prisen og flyktet bort fra Herrens åsyn. Den flukten er 

en av de mest dramatiske historier vi kjenner om enkeltmen 

nesker. Hans ulydighets storm, førte til at han ble kastet i havet 

og slukt av en stor fisk. Der i trengselens svelg ba han til Gud og 

48

le villig og klar til å gå. Fisken spydde han på land, og Jonas 

gikk en dagsreise inn i byen og ropte: «Om førti dager skal 

Ninive bli ødelagt.» 

Det må ha vært en autoritet og kraft i hans domsbudskap. 

Folket i byen trodde nemlig på det Gud hadde sagt, og det brøt 

ut en vekkelse. De kledde seg i sekk og begynte å rope til Gud. 

Vekkelsen spredte seg til kongen og hans stormenn. 

Han kledde seg i sekk og satte seg i støvet. Alle ble utfordret 

til å begynne en nasjonal faste, der de ble oppfordret til å rope 

til Gud om nåde. Budskapet fra kongen lød: «De skal rope til 

Gud av all makt, og vende om, hver fra sin onde vei og fra den 

urett som henger ved deres hender. Hvem vet? Gud kunne da 

angre det.» Det gjorde Gud. Da han så deres oppriktige 

omvendelse, lot han nåde gå for rett. 

Vekkelsen i Ninive 

er en av de største 

storbyvekkelser vi les- Bønn for år 2000 

er om i Bibelen. Alle - BE FOR BIBELOVERSETTELSESARBBDET 

absolutt alle - vendte 

om til Gud. De kom i 

den ellevte timen. De 

onde krefter som sto 

klar og ville ha lagt 

SOM PÅGÅR / MANGE LAND. Be OM 

utholdenhet og visdom til å få 

oversatt Guds ord til nye språk 

byen øde, de ble stanset av Gud. I stedet kom det en ny ånd inn 

blant folket. Synden ble fjernet og Guds herlighet fylte byen. 

Jonas reagerer på vekkelsen. Han sitter utenfor byen og ven 

ter at dommen skal fullbyrdes. Da han fikk høre nådebudska 

pet, og de mange omvendelser, syntes han ille om det. Så mye 

strev han hadde vært gjennom for å gå til Ninive. Nå følte han 

at det hadde vært til ingen nytte. Da lærer han en viktig lekse: 

Gud sender ikke dommens budskap for å ødelegge, men for å 

vekke mennesker til å gjøre bot. Gud vil at alle mennesker skal 

bli frelst, og komme til sannhets erkjennelse. Profetordet var 

som en hylende sirene, og folket gjorde opp sitt syndefulle liv. 

Jonas i fiskens buk, bruker Jesus som et bilde på sin død og 

oppstandelse. Matt 12,40. Han bekrefter også sannheten av 

denne fortellingen ved å si at folk fra Ninive skal stå fram på 

dommens dag og vitne mot Israel. For de omvendte seg ved 

det som Jonas forkynte. 

49

Wsm Wim 

Li Æ 

50 

Verdensvekkelse 

i de siste dager 

PROFETI: «Det skal skje i de siste dager,, sier Gud, da vil 

jeg utgyte av min Ånd over alt kjød...» Apgj 2,17, Joel 3,1 

den. Skarer søker frelse, nye menigheter plantes, og 

Vår 

millioner 

tid opplever 

berøres 

en mektig 

av Guds 

vekkelse 

Ånd på 

mange 

en spesiell 

steder 

måte 

i ver 

i 

dag. 

Det 20. århundre vil bli husket som «vekkelsens århun 

dre». I dag skjer de samme under og mirakler som i den første 

kristne tid. 

I begynnelsen av dette århundre var det kristne mange 

steder rundt i verden som var samlet i bønn om en ny vekkel 

se. Som lyn fra klar himmel falt Den Hellige Ånd som på pin 

sedag, og folk begynte å tale i tunger. Vekkelsen i Wales er 

kjent. Der ble nærmere en million berørt. En av dem Gud 

brukte, Even Roberts, profeterte at det bare var begynnelsen 

til en åndelig storm som skulle fare over jorda. Når en i dag 

regner med at det er over 500 millioner om bekjenner at de 

har opplevd Den Hellige Ånds kraft, da må en kunne si at 

Roberts 1 profeti er blitt oppfylt. 

Det begynte med at Den Hellige Ånd falt over de første 

kristne under pinsefesten i Jerusalem. Mens 120 disipler og 

Jesu venner var samlet i bønn, ble de fylt med Den Hellige 

Ånd med ildtunger, og de priste Gud i frammede tungemål, 

og en sterk lyd fikk hele byen til å strømme til for å se hva som 

skjedde. Den internasjonale forsamlingen, som sto der sam 

let i forbindelse med jødenes pinsefest, kunne senere konsta 

tere at 18 ulike språk som folk forsto ble talt, og emnet var 

Guds store gjerninger! 

Da noen skulle forsøke å forklare eller bortforklare det 

som skjedde, ved å hevde at de var beruset, sto Peter på veg 

ne av de 120 disipler fram og sa: «Disse er ikke drukne, slik

dere mener, det er jo bare den tredje time (kl. 09) på dagen. 

Men dette er det som er sagt ved profeten Joel.» Apgj 2,15-16. 

Med sterk støtte i det profetiske ord, holder han en tale som 

setter tingene på plass. Spotterne ble tause, og respekt falt 

over den store forsamlingen. Mennesker begynte å rope om 

frelse. 3000 ble frelst og døpt den dagen, og den kristne 

menighet ble grunnlagt. 

Det var mange århundre tidligere at den unge sauegjete 

ren Joel fikk sine visjoner om en ålmenn åndsutgytelse over 

verden. Han så Guds velsignelser over hele verden i form av 

regnskyll som ville væte den tørre ørken. Han så i dette at 

Den Hellige Ånd på en særlig måte skulle ta ledelsen i forbe 

redelsene for Guds rike som skulle komme i kraft og herlig 

het. Det var ikke vanskelig for disiplene å skjønne hva som nå 

skjedde. De husket at 

Jesus gav dem en 

grundig innføring i Bønn for år 2000 

det som skulle kom- BE FOR DEN SOSIALE INNSATS SOM GJØRES 

me under Åndens 

husholdning både før 

og etter sin oppstan 

delse. Jesus undervis 

te dem om Den 

I ØST-EUROPEfSKE LAND MED MAT 

OG KLÆR-FORSENDELSER TIL 

FATTIGE OG NØDLIDENDE 

Hellige Ånd som sin stedfortreder. Han skulle Jesus sende 

når han hadde tatt plass ved sin fars høyre hånd i himmelen. 

Ånden skulle komme til jord, og ta plass i den troendes hjer 

ter og veilede og inspirere for Guds rikes vekst både i den 

enkeltes hjerte og i verden. Ånden skulle ha en profetiske tje 

neste. «De kommende ting skal han forkynne dere,» sa Jesus. 

Joel sa at dette skulle skje i de siste dager. Den må forstås 

som den tid vi kaller nådens tid, evangeliets tid. Den siste av 

Guds tidshusholdninger. Vi vet at Guds Ånd har vært virksom 

på jorden siden han kom til menigheten. Virkningene har 

vært i svakere og iblant sterkere, etter som de kristne har vært 

mottakelig for Åndens liv. I dag ser vi igjen at regnet faller. 

Gud gjør det igjen. Pinsevekkelsens frambrudd i begynnelsen 

av det 20. århundre, har vokst til å bli en maktfaktor i kristen 

dommen. Og veksten fortsetter. Dette er tydelige tegn på at 

Joels profeti oppfylles hele tiden. 

51

Ta i mot Den Hellige Ånd! 

PROFETI: «Og jeg vil be Faderen, 

og han skal gi dere en annen talsmann, 

for at han skal være hos dere for evig.» 

Joh 14,15-21 

.... 

Det er en ny oppdagelse og erfaring av Den Hellige And 

i vår tid. Gamle etablerte kirkesamfunn opplever en 

ny vår, evangeliseringen i verden har skutt ny fart, 

fordi kristne har fått en åndelig fornyelse i Guds kjærlighet. I 

den tredje verden opplever nye kristne Apostlenes gjerninger 

på nytt. Vi lever i profetiske tider. Opplevelsen avÅndens dåp 

er en oppfyllelse av et profetisk løfte. 

I sin avskjedstale gir Jesus stor plass til å presentere 

«Talsmannen» for disiplene. Jesus er profetisk når han fortel 

ler dem at det kommer en ny tid. Han gir løfter. Dem må vi ta 

til oss som vår arv og oppleve dem personlig. Jesus er konkret 

når han underviser om Den Hellige Ånd som en person som 

skal være Jesu representant på jorden. Jesus går så langt at 

han sier at det er til gagn for dem at han går fra dem, og lover 

å sende dem Talsmannen, Den Hellige Ånd. Han lar oss ikke 

kjempe alene i vårt kristenliv. Jesus kjente Ånden fra før. Den 

tredje person i guddommen var den best egnede til å føre 

videre Guds rikes utbredelse, både i den enkelte troende og i 

verden. Talsmannen eller som det heter på gresk: Parakletos, 

betyr «en som er tilkalt». Advokat er også brukt. Den beste er 

valgt for å gi den troende hjelp. 

Noen har et anstrengt forhold til den tredje person i gud 

dommen, og Åndens virkninger og manifestasjoner mottas 

med skepsis. Dette er beklagelig, fordi Åndens plass og opp 

gave i Jesu kirke på jord er livsviktig. Jesus legger stor vekt på 

å forstå Åndens virkemåte og hans natur. Han sier at forut 

setningen for å oppleve Guds velsignelse, er å kjenne Ånden. 

Det er en som har sagt: Hadde det ikke vært for Den 

Hellige Ånd, ville kristendommen og dens lære vært glemt 

52

for lenge siden. 

Bibelen lærer oss at Ånden er Guds skaperkraft. Det er den 

som virker til gjenfødelse i den troende. Jesus sa: «Tals 

mannen skal være hos dere for evig» v. 16. Enda sterkere sier 

han det i v. 17: «... han skal være i dere.» Nærmere kan det 

ikke bli. Men den Ånd som skaper nytt liv, er også den sam 

me Ånd som utruster den troende. Det var det som skjedde 

på pinsedag. De første kristne ble fylt av Den Hellige Ånd. 

Paulus underviser meget grundig om Åndens nye liv i Rom 

kapittel 8. Det nye livsprinsipp er dette: «Livets Ånds lov har i 

Kristus Jesus frigjort meg. . .» Det er den samme Ånd som iføl 

ge 1 Kor 12 har ansvar for å dele ut de ulike nådegaver som er 

gitt til oppbyggelse og framgang i Guds rike. 

Pinsehøytiden ble manifestasjonenes fest. Ånden er som 

mmm 

gK^Sn, Bønn for år 2000 

vi feirer den i pinsen, &E FOR ALLE VÅRE NYE LANDSMENN SOM 

var en stor begiven- av UL/KE ÅRSAKER KOMMER m NORGE, 

het. De ventet, de bad AT DE må møte KRISTEN NESTEKJÆRLIGHET 

og trodde på Jesu løf 

ter om Talsmannens 

komme. Oppfyllelsen 

SOM LEDER DEM TIL FRELSE 

kom voldsom, med lyd og ild. Men stormværet hadde med 

seg en guddomsperson, Den Hellige Ånd. Da været løyet og 

det ble normale tilstander, var Ånden hos dem. Siden har 

Ånden vært på jord hos de troende. De svake ble sterke, de 

tvilende ble troende, de redde ble frimodige. Pinsen ble mer 

enn en høytid, det er en erfaring. Åndens fylde er en opple 

velse. Den gir en ny dimensjon til troen. Savner du gleden og 

seieren i din tro? Det er du lovet, fordi Jesus har gitt oss til 

budet om hjelp. La oss gjøre som de første kristne: De bad 

om at de måtte oppleve det Jesu hadde lovet. I Apostlenes 

gjerninger ser vi hvordan Ånden fyller de troende. Det skjed 

de i Kornelius' hus, Apgj 10, og det gjentok seg når Paulus 

møter de troende i Efesus, Apgj 19. Det er grunn til å be slik 

som Martin Luther skriver i en av sine salmer: 

«Kom Hellig Ånd med skapermakt, opprett hva synd har 

ødelagt, glede i hvert hjerte giv, som du har født til evig liv.» 

53

Tungetale på kjente språk 

PROFETI: «Men dersom alle taler profetisk, og det så 

I kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av 

alle og domt av alle, og det som er skjult i hans hjerte.. 

blir åpenbart. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud 

og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!» 1 Kor 14,24-25 

Det er naturlig at når vi skriver om profetier, kommer vi 

ikke utenom tungetale og profetisk tale slik vi opple 

ver det i møter og gudstjenester. Vi må skille mellom 

det profetene skrev ned i Bibelen, og profetiske budskap i 

menighetens samlinger. Den førstnevnte tjeneste er fullført. 

Vi har ingen autoritet som står over Bibelen. Derfor må all 

profetisk tale bli stadfestet av Bibelens klare ord. Det er nem 

lig harmoni mellom de profetiske budskap Den Hellige Ånd 

driver fram gjennom nådegavene, og det skrevne ord. Derfor 

skal all profetisk tale prøves på Guds ord. Profetisk tale er en 

av de nådegavene Gud vil giden troende. Enten det kommer 

som tungetale med tydning, eller det er profetiske ord på 

norsk, skal det være til oppbyggelse, trøst og formaning. Gud 

åpenbarer seg gjennom nådegavene, slik at mennesker mer 

ker at Gud er til stede ved sin Ånd. Mange mennesker har ved 

slike anledninger blitt overbevist om frelsens nødvendighet, 

og kommet til tro, slik Paulus underviser oss. 

Jeg har flere eksempler på hvordan tungetale og tydning 

har bekreftet det guddommelige i nådegavene. 

For mange år siden hendte følgende: Min mor var alvorlig 

syk, og far la henne fram til forbønn under pinsevennenes 

sommerstevne i Drammen. Under bønnestunden kom det et 

budskap i tunger. En av pinsevekkelsens forstandere, 

Kristian Heggelund, tydet og det gikk ut på følgende: Jeg skal 

ta sykdommen bort på samme måte som en skreller en 

banan. Til sin forskrekkelse satt Kongo-misjonær John 

Brynhildsen i salen og hørte tungetale på swahili, og 

Heggelund som ikke kunne det språket oversatte helt per 

fekt. Jeg kaller det et språkunder. Da far kom hjem var mor 

54

frisk. Rolf Wistrøm, kjent predikant, forfatter og lektor, kom 

som ung student inn i Filadelfia, Oslo. Han forteller: 

«Jeg lå på kne framme i kirken og bad til Gud. Ved siden av 

meg lå en mann og bad. Jeg ble overrasket da jeg hørte han 

tale i tunger på perfekt tysk, og trodde han var tysker. Jeg ble 

nysgjerrig og bøyde meg mot han for å høre bedre. Da vend 

te han seg mot meg og sa: «Det er en sten på din vei, den må 

du få bort.» Jeg spurte han: Forstår du hva du sier? Har du lest 

tysk? Nei, jeg har ikke lest språk, jeg er en vanlig arbeider ved 

Akers Mek. Verksted, og har bare gått på folkeskole. Men da 

jeg ble åndsdøpt ba jeg om å få tale europeiske språk i tunger 

så jeg kunne bli til nytte for noen. Ganske omskaket gikk jeg 

hjem, og hadde opplevelsen for meg selv. 14 dager senere var 

jeg igjen på møtet og satt ved siden av han som hadde talt i 

tunger. Jeg ventet 

spent da vi bad. Så 

bad han først på Bønn for år 2000 

norsk, Og så gikk han BE FOR KONGER OG STATSLEDERE, OG ALLE 

over på engelsk som som ER I HØY VERDIGHET, AT DE MÅ FÅ 

en innfødt. Til slutt Guds visdom til åta de rette politiske 

talte han på fransk, AVGJØRELSER TIL BESTE FOR VÅR VERDEN 

omtrent som å skru .: : «mm 

på en radio. Da sank 

jeg sammen på benken og gråt. Jeg kjente meg aldeles knust 

av Guds allmakt.» (Rolf Wistrøm i boken «De åndelige nåde 

gaver» side 81.) 

Jeg kjente begge disse kristne. Han som talte i tunger, 

Iversen, bekreftet det jeg her har fortalt. Han glemte aldri 

denne sterke opplevelsen. Profetisk tale kan i blant være ret 

tet direkte til mennesker, slik vi her har sett. Andre ganger 

taler Gud gjennom andre ved kunnskaps ord, som i mange 

tilfeller har gitt helbredelse og fornyelse. 

Den profetiske dimensjon er viktig. Nådegaven til profe 

tisk tale, tungetale og tydning er gitt for at vi skal få se Guds 

herlighet blant oss. Det viser også hans rørende omsorg for 

den enkelte. Han som gjennomskuer alt, vet hva vi trenger, 

og møter oss med sin nåde. 

55

; 

M 

i-:.-..-. .- 

Profetenes troverdighet 

PROFETI: «Når en profet profeterer om fred, 

og hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se 

at han er en profet som Herren i sannhet har sendt.» 

Jer 28,9 

vern var disse mennesker som fikk i oppdrag å skrive 

historie på forhånd? Det skal vi forsøke å gi svar på i 

dette kapitlet. 

Profetiene i Bibelen er en enestående foreteelse i religi 

onshistorien. De er like gamle som religionen. Gud tok seg ut 

menn og kvinner som ble forkynnere av Guds ord. De var tro 

mot kallet og gav videre det Gud hadde åpenbart for dem. De 

var Guds talsmenn, og gjennom profetenes tjeneste ble Israel 

profetiens folk. 

Vi finner alle typer mennesker som hadde en profetisk tje 

neste. Noen satt ved kongens råd, og andre var hyrder. Gud 

kalte dem til sin tjeneste, og Israels folk hadde respekt for 

deres budskap. Enkelte profeter fikk gi råd til konger i viktige 

valg. Andre ganger så profetene ting som ingen forsto ut fra 

de forutsetninger som var til stede da de ble uttalt. Genera 

sjoner senere fikk se profetiene gå i oppfyllelse. 

Det ble alltid satt en prøve på de profetiske budskap. 

Dersom det profetene sa ikke gikk i oppfyllelse, da var de fal 

ske forkynnere. Og det kunne få alvorlige konsekvenser. 

Samfunnet var en form for sensur, slik at ikke folket ble ført 

vill. Falske profeter ble straffet strengt. 

Den viktigste gruppe profeter var «skriftprofetene». De 

skrev ned sine budskap. Det sies om dem at de var «hellige 

Guds menn som talte drevet av Den Hellige Ånd». De ble 

også kalt «seere». Det var ikke deres egne tanker, men de 

tjente en høyere hensikt; de skrev ned Guds ord. Men stilen 

og den personlige uttrykksform er bevart, derfor er Bibelen et 

stort litterært dokument. Noen av de mest spennende profe 

tier er de vi kaller «Messiasprofetiene». Løftene om den kom 

56

mende Messias fikk stor betydning. De var med å beskrive 

han som en gang skulle komme som Israels konge og verdens 

frelser. Dette gav anledning til et stort forskningsarbeid, iføl 

ge Peter (1 Pet 1,10-12). 

Jesus godkjente profetenes arbeid. Han sa at det var om 

ham de skrev. Vi møter gjentatte ganger uttrykk som bekref 

ter at Jesus levde og virket i profetienes ånd. «Dette skjedde 

for at det ord som er talt ved profeten skulle oppfylles.» Matt 

26,56 

Bibelens profetier er Guds talte ord gjennom mennesker. 

Ikke mindre enn 3800 ganger kommer uttrykk som «Guds 

ord kom til ham», «så sier Herren», «Hør Herrens ord» 0.1. 

Dette sier noe om den guddommelige inspirasjon de had 

de da de skrev. Men det kostet å skrive. Jeremias var en av de 

profetene som fikk 

lide på grunn av sitt 

forfatterskap. Men Bønn for år 2000 

Gud våket over sitt Be for Indias en milliard mennesker, 

ord, selv om bokrul- AT LYSET FRA EVANGELIET MÅ LEDE DEM 

len han skrev ble T,L J£$us. Be FOR ALLE KRISTNE MISJONER 

brent . Guds ord levde OG NASJONALE BEVEGELSER, 

videre gjennom nye OG TAKK Gud FOR VEKKELSE I LANDET 

skrifter med det samme 

budskap. 

Kristendommen er Den hellige skrifts religion. 1500 år tok 

det fra 1 Mosebok til Johannes Åpenbaring ble skrevet. 

Omlag 40 personer har skrevet Bibelen. Vi møter en harmoni 

og enhet mellom de ulike skrifter, som viser oss at Gud har 

våket over sitt ord om frelse og evig liv. En tredjedel av 

Bibelen omtales som profetisk. De oppfylte profetier garan 

terer for de som ennå ikke er oppfylt. Gud kan ikke lyve. Det 

han har lovet, det holder han. I Guds tid skjedde det, fordi det 

skulle tjene Guds rike. Mye skal også oppfylles i framtiden og 

være en del av fullførelsen av Guds planer. «Dere er bygd opp 

på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er 

Jesus Kristus selv.» Ef 3,20 11 

57

W Jjl Jjf j* 

J|ir iiriil 

Jfr s 11! II 

Gi akt på 

det profetiske ord! 

PROFETI: «Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi 

har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.» Hebr 2,1 

Vi har sett at mange av Bibelens forfattere var profeter, 

og deres skrifter er en del av fundamentet under vår 

kristne tro. «Bygd på apostlenes og profetenes grunn 

voll, mens hjørnesteinen er Jesu Kristus,» forklarer Paulus i 

Efeserbrevet. Profetene var Guds talsmenn i tale og skrift 

som var opptatt av å gi oss kunnskap om Guds vilje. Sann 

profeti finner vi bare i Bibelen. Det er ikke preget av orakel 

svar, men profetordet er tydelig og klart. Den store tenkeren 

Blaise Pascal har sagt: «I den kristne religion finner jeg virke 

lig profeti, og jeg finner det ikke i andre religioner.» Deres 

skrifter var inspirert av Den Hellige Ånd. De talte ikke av seg 

selv, eller til egen fordel. De tjente en høyere hensikt. De fikk 

peke ut veien til frelse og det evige liv. «Hellige Guds menn 

talte drevet av Den Hellige Ånd,» sier Peter. 

Det profetiske ord er gitt oss for at vi skal vite på forhånd hva 

som skal skje. Det er tilfelle med alle profetiene om Jesu kom 

me til verden som vår frelser. Men det strekker seg også lenger 

og omfatter hele Guds frelsesplan. Derfor er det orienterende 

og som et forvarsel. Vi vet om mennesker som ble varslet om 

stormen som kom. Hadde de tatt den beskjeden alvorlig, had 

de de spart liv. De forvarsler de fikk, var ment til deres eget bes 

te. Men det er også gitt for å holde oss våkne. Kristenlivet er 

som en påsketid. Det begynte med den første oppstandelse og 

avsluttes med den siste oppstandelse. Vi er i en ventende situa 

sjon. Vi venter på Jesus som skal hente sin menighet. I dette 

profetiske bildet finner vi sannheten om at Jesus skal komme 

igjen for å hente dem som venter på ham. Profetordet er derfor 

med og vekker oss for å holde oss våkne. Det skal hjelpe oss å 

være innrettet på det himmelske, slik at ikke de nærværende 

58

ting skal ta fra oss håpet og den evige salighet. 

Profetordet er sammenlignet med et lys. Det kan noen 

ganger være som en varde som er tent i det fjerne. Det er et 

stykke å gå fram til den varden, men lyset gir retning. Det kan 

være strabasiøst før vi er framme. Men lyset hjelper oss til å 

holde ut. Andre ganger er lyset som en lampe. Vi har lyset i 

vår nærhet for å oppdage detaljene rundt oss. Det kan være 

for å lyse opp rommet vi befinner oss i, eller som en lykt på 

stien. Lyset har begrenset virkning, men nok til å hjelpe oss 

der vi er. 

Det er viktig å gi akt på det profetiske ordet. Det må vi ta på 

ramme alvor. Her vil god bibelkunnskap hjelpe oss. Når vi ser 

tidens tegn forteller disse at tiden nærmer seg. Det som skjer 

stemmer med det profetiske ordet. 

Profetordet er ikke all 

tid like lett a forstå. n~ K ,., ,-^n Un OAAH 

Det er vist ved de BØNN FOR ÅR 2000 

mange ulike religiøse Be FOR TV-ARBE/DET SOM IBRA STØTTER 

retninger som tolker I Israel Be FOR ALLE DE NYE 

Bibelen etter egne Jesus-TROENDE SOM ER KOMMET T/L TRO 

tanker. Det er viktig, 

SOM RESULTAT AV PROGRAMMENE 

for å unngå grøftekan- 

tene, å ha et ydmykt 

forhold til Guds ord. Jesus sa at Den Hellige Ånd skal hjelpe 

oss å forstå Skriftene. Ånden har talt gjennom tidene, har 

inspirert profetene til å skrive, og lyser opp vårt hjertes øye til 

å forstå. Men Ånden taler også i dag. Tydelig. Vi må ha et hør 

somt øre som lytter til Åndens stemme. 

Jødene er det folk som har vist respekt for profetordet. 

David Ben Gurion sier om Bibelen: «Ingen bok i verden har 

øvd en så stor innflytelse på noe folk som Bibelen har gjort 

det på Israel. Det er bare i Bibelens land vi kan forstå det. Om 

Bibelen ikke hadde vært skulle aldri jødene ha vendt tilbake 

til sitt land. Jeg har ingen sympati for de «lyse hoder» som 

betrakter Messiaslengselen i de hebraiske profetier som en 

slags musikk, uverdig det moderne menneskets oppmerk 

somhet. Faktum er at vi lever i en apokalyptisk tidsalder som 

savner sitt motstykke både i menneskehetens historie og i 

vårt folks annaler.» 

59

60 

Guds trafikkskilt 

PROFETI: «Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne 

mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, 

velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, 

så du kan få leve, du og din ætt!» 5 Mos 30,19 

: 

Ved avslutningen av sin lange tjeneste som leder av 

Israels folk, holder Moses en tale som jeg oppfatter 

som noe av det mektigste vi har i Bibelen. Det gjelder 

et helt folk, og mannen som taler har vist sin kjærlighet og sitt 

lederansvar etter å ha vært folkets leder i 40 år. Han ber både 

himmel og jord lytte. Etter talen har vi Moses 1 sang. 5 Mos 32. 

Hans tale kan deles i to. Den ene gjelder velsignelse og den 

andre forbannelse. De er som likevektige i vektskålen. Det er 

både løfter og profetier. Løftene gjelder Guds velsignelse der 

som folket holder Guds lover. Men det er også en profeti. 

Den viser de alvorlige konsekvensene som vil følge dersom 

de forlater Gud og velger sin egen vei. 

Når vi i ettertid leser Israels historie, og kjenner den, er vel 

ingen i tvil om at det som Moses taler om har gått i oppfyllel 

se. I de gode årene, der folket tjente Gud, overøste han dem 

med velsignelse. Den lille landstripen innerst inne i 

Middelhavet var som Edens hage. Ørkenen blomstret, og 

landet bar frukt. Folket hadde høy levestandard, gode sosiale 

forhold og god helse. De bodde trygt i sine fruktbare vingår 

der. I det ørkenaktige landet, hadde Gud demonstrert hvor 

rik på velsignelse han er. Landet fløt av melk og honning. 

Men dessverre er nok historiens mørke sider de mest 

framtredende. Gang på gang ble de erobret av fiender, og fle 

re ganger ble de forvist bort fra sitt land. Den profetien som 

gikk bokstavelig i oppfyllelse var den mørkeste perioden da 

Israel som nasjon ble oppløst og folket bortført til mange 

land. Dette nådde sitt klimaks under siste verdenskrig. Moses 

beskriver deres situasjon som om han hadde vært en repor 

ter når det hendte: «Ditt liv skal henge i et hår. Du skal eng-

stes dag og natt og ikke være sikker på ditt liv. Om morgenen 

skal du si: Var det bare kveld! Om kvelden skal du si: Var det 

bare morgen! - for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for 

det syn du ser med dine øyne.» 5 Mos 28,66. 

Vi sto i Holocaust-museet i Jerusalem, og betraktet bilde 

ne fra utryddelsen av jødene i gasskamrene i Tyskland fra sis 

te verdenskrig. Vi så de magre skikkelsene og de skrekkslagne 

ansiktene fra konsentrasjonsleirene. Da kom ordene fra 

Moses for meg, og jeg så dem oppfylt. Det var mer realistisk 

enn jeg hadde forestilt meg. 

Livet stiller oss på valg. Det er en velsignelsens vei. Men 

det er også en forbannelsens vei. Noen snakker om skjebnen, 

som om det som hender er utenfor rekkevidden av vår egen 

påvirkning. Men vi mennesker er ikke så fullstendig overlatt 

det tilielaige spi . i 

n vtesk°ag Bønn for år 2000 

per har nedlagt både i Be for Afrika, at kampen som 

vår egen samvittighet UTKJEMPES MELLOM EN ØKENDE MUSLIMSK 

Og gjennom mange INNFLYTELSE OG DE KRISTNE IKKE MÅ 

advarsler, et instru 

ment som skal være 

føre til blodige borgerkriger. 

Be at Gud må gi de unge kirker 

med å styre vårt liv. Så KRAFT T,L Å VÆRE TROFASTE I SITT KALL 

stor er Gud i sin visdom 

at han som kjenner 

framtiden viser oss vei til velsignelser, og advarer oss mot 

å styre mot forbannelsene. 

Gang på gang ropte profetene at de var på feil vei. Noen 

ganger drepte de dem, andre ganger ble de kastet i fengsel. 

Gud ville folket bare vel, men de forsto det ikke. Den største 

av alle profetene, Jesus, gråt over Jerusalem og sa: «Så ofte jeg 

ville samle dere, men dere ville ikke.» Vi står på valg mellom 

liv og død. Velg livet! Og velsignelsen! li 

61

11l * 

Jerusalems ødeleggelse 

PROFETI: «... dager skal komme over deg, da dine fiender 

Jp': ' ;s kaster en voll opp omkring deg, og de skal kringsette deg 

og trenge deg fra alle kanter... De skal ikke la stein bli 

tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.» 

Luk 19,42-44. OPPFYLLELSE: År 70 e. Kr. 

Jerusalems ødeleggelse hører med til noen av de verste 

massakre og ødeleggelser vi kjenner i historien. Den 

stolte byen Jerusalem, Guds evige stad, ble lagt i grus. 

Ingen kunne tro på den profeti Jesus, under tårer, utroper 

over Jerusalem. Jesus sa at den dagen ville komme da ikke en 

sten ville ligge på en annen sten. En by fullstendig rasert. 

Jesus fikk rett. År 70 e. Kr. gav romerne opp alle fredelige for 

søk på å få innbyggerne i Jerusalem til å overgi seg, og grep til 

ødeleggelser. Jerusalem og templet ble ødelagt. 

Da en gruppe turister fulgte vår venn, rabbiner Israel 

Lippel, langs den gamle bymuren, kom vi til en forholdsvis 

stor åpning i muren der vi så inn under den nåværende 

bebyggelse. Vi så noen Stener hulter til bulter, og store tre 

stokker ligge forbrent. Lippel fortalte oss at arkeologene 

mener at dette kan være rester av templet som ble ødelagt. 

Det var en merkelig følelse å komme den begivenheten så 

nær. Vi så oppfyllelsen for våre øyne. 

Jesus råder folket til å ta sine forhåndsregler den dagen 

dommen vil bli fullbyrdet. Han ber folket fly til fjells, eller bli 

på taket. Han syntes synd på barna og foreldrene. Han kaller 

det «ødeleggelsens styggedom». Skildringene hos historie 

skriveren Josefus beskriver at hungersnøden ble så sterk at 

familier døde samtidig, at de som begravde sine døde, selv 

falt døde om i samme grav, helt utmattet. Likene lå strødd på 

byens gater. Romerne som inntok byen, flyktet ut på grunn 

av det forferdelige synet som møtte dem, i denne dødens by, 

sier Josefus. Han som var med under beleiringen, sier at 

1.100 000 døde og 97.000 ble tatt til fange. 

Den gamle, ærverdige byen lå i grus, og det jødiske folks 

62

stolthet lå i grus. Jesus talte profetisk der han viser at makt 

politikkens vei bare kan ende med dom. Det menneske og 

den nasjon som ikke velger Guds vei, er på vei mot katastro 

fe. Det menneske og den nasjon som avviser Guds frelse, vil 

finne sine egne drømmer knust, sier William Barkley i en 

kommentar. Jesus tilbød dem hjelp, men de avviste den. I sin 

stolthet stolte de på sin egen kraft. 

Jerusalems ødeleggelse har blitt et konkret bevis på at de 

profetiske advarsler skal tas alvorlig. Den handler også om 

vårt eget livs «Jerusalem» som er utsatt for den samme fare. Å 

forkaste Guds frelsestilbud, er å sette seg selv i fare. En kom 

mer utenfor Guds rekkevidde av frelse, fordi en velger stoltheten 

og syndens vei. 

Den profetiske hilsen i dag er derfor alvorlig, og vi gjør vel i 

å lytte til det budskap 

den gir oss. Den be 

krefter med all tyde- Bønn for år 2000 

lighet at Jesus talte Be FOR As/A OG TAKK Gud FOR VEKKELSE 

sant da han skildret ( mange land. Be at Gud må styrke 

sin elskede bys ende- LEDERNE / DE VOKSENDE MENIGHETER, 

likt. Han sa sannheten qg AT DE NYOMVENDTE MÅ BU BEVART 

i et forsøk på å vekke. 

Men de ville ikke. Gud 

står de stolte imot. Gud har gitt menneskene fri vilje. Vi kan 

ikke legge skylden på Gud, når han har gjort alt for å hindre 

ulykken. 

Enda kan vi høre og se en gråtende Jesus. Han gråter over 

menneskets forherdelse som ikke vil se sitt beste og la Gud 

bestemme livet. 

63

....... 

nesbyrd. Jeg glemmer aldri Birger som på sin beskjedne 

I 

måte 

min ungdoms 

sto opp og 

menighet 

sa: «jeg får 

var 

gjøre 

det juniormøte 

speiderløfte 

med 

til mitt: 

frie 

Vær 

vit 

beredt - alltid beredt!» Mer husker jeg ikke av det han videre 

sa. Men det var en preken som har fulgt meg siden i livet. 

Menneskelivet er som en adventstid. Her møter vi en pro 

feti som minner oss om viktigheten både av å vente og våke. 

Jesus henter bildet fra Østens skikk ved et bryllup. Tjenerne 

skulle vente på sin herre. Det var ikke tvil om at han kom. 

Han hadde sagt det, men ikke tidspunktet. Det var viktig at 

de var våkne når han kom, selv om det ble sent. 

Jesus bruker bildet for å illustrere forholdene rundt sin 

gjenkomst. Helt siden Jesus forlot denne verden, har kristne 

ventet på hans tilbakekomst. Denne forventning skyldes 

først og framst at Jesus sa at han skulle komme tilbake. 

Tegnene skulle varsle når tiden nærmet seg. Jesu ord om sin 

gjenkomst er som en vekkeklokke. Den har hele tiden holdt 

den kristne våken. 

Det betyr at vi skal være ferdig til oppbrudd til enhver tid. 

Beredskap er viktig. Det blir en dobbelthet; først skal vi arbei 

de som om vi hadde lang tid foran oss, samtidig skal vi leve 

som om dette var den siste arbeidsdagen. Vi skal ikke glem 

me at vier evighetsmennesker. Vår tid på jord er kort. Vi har 

lett for å utsette med viktige beslutninger. Den viktigste av 

dem alle, vårt gudsliv, er ofte uryddig og defus. Det er viktig å 

få mitt forhold til Gud klart og tydelig. Det begynner alltid 

med oppgjør og bekjennelse. Det fører til fred med Gud i en 

god samvittighet. Det blir da slik som Paulus sier: Enten jeg 

lever eller dør, hører jeg Herren til. I vissheten om å være et 

64 

Våk og vent 

PROFETI: «Vær da også dere rede! 

For Menneskesønnen kommer 

i den time dere ikke tenker.» 

Luk 12,35-40

Guds barn, får jeg leve Kristuslivet og våke hver dag. Det blir 

en nåderett jeg har fått. 

Hva er det som opptar meg? Det er det som avgjør om jeg 

skal holde meg våken. For en kristen er livet her en ventetid. 

Vi venter på Herren Jesus som skal åpenbare seg fra himme 

len. På samme måte som ventetiden er aktiv mellom men 

nesker som er glad i hverandre, slik skal den kristne som ven 

ter på Jesus, være full av sysler som behager han. Det naturli 

ge er at de to som elsker hverandre får leve sammen, slik er 

kristenlivet også. Den troende lengter etter den fulle forening 

med Jesus. I dag lever vi i tro, og vi «ser» Jesus med troens 

øye. En dag skal vi se han åsyn til åsyn. Adventstid er å vente 

på Kongen som ved foreningen med sin brud gjør frelsen 

fullkommen. 

Ventetiden skal 

ikke passivisere oss. Bønn for år 2000 

Jesus sier: La hoftene Be FOR ALLE DE NYE KRISTNE SOM ER 

være ombundet Og VUNNET GJENNOM IBRÅS FENGSELSARBEID 

lampene brennende! / SøR-ÅMERIKA OG I AFRIKAS STØRSTE 

Med andre ord: Vær FENGSLER, DER DET NÅ ER LIVSKRAFTIGE 

klar til innsats. Vær 

aktiv. Vi har alle fått 

en tjeneste vi skal full 

føre. I ventetiden skal 

vi gå aktivt inn i høst- 

MENIGHETER. Be FOR DE FRELSTE 

FANGENE AT DE MÅ VINNE SINE 

MEDFANGER FOR JESUS 

arbeidet. Det er enda mye ugjort. Gud venter på aktive med 

arbeidere. Et av Bibelens bilder er de modne høstmarker. 

Mens arbeiderne er opptatt av innhøstningen, er de kommet 

til det siste kornbandet. Mørket senker seg og arbeidsdagen 

går mot sin slutt. Jobben er fullført. Slik skal den kristne 

menighet være engasjert i Guds rikes store innhøstning. Klar 

til innsats! Ventende og våkne. Herren kommer, og festen 

kan begynne. 

65

Tid og evighet 

*m% PROFETI: «Den som hører mitt ord og tror ham som har 

it! I senclt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, 

men er gått over fra døden til livet.» 

Joh 5,24 

fe* 

Menneskelivet er kort. De fleste store ting mennesker 

sysler med rommes ikke i et kort liv. Som eksempel 

kan nevnes at mange store oppdagelser ble bare 

delvis ferdige fordi livet ble for kort for oppdageren. Noen 

begynner med å oppdage hemmeligheter som vi ser konture 

ne av. Men tiden ble for kort og en generasjon maktet ikke å 

fullføre. Andre tar kunnskapen videre. Slik kan det gå genera 

sjoner før verden kan glede seg av det ferdige produkt. Den 

dagen far døde var han opptatt av å legge fliser på kjøkkenet. 

Men han ble aldri ferdig. Han fikk slag og døde noen timer 

senere på sykehuset. Da vi senere satte på de siste flisene, 

fikk jeg en påminnelse om at på denne siden av evigheten 

blir det bruddstykker av ting som ikke ble fullført. Men en 

dag skal alt være fullkomment. Det må være noe mer i tilvæ 

relsen enn de korte leveår vi har på jorden. Det er for mange 

påbegynte livsverk som aldri ble ferdig. Det må finnes en 

evighet der vi en gang kan se alt i fullkommenhet. Det er det 

te Bibelen er opptatt av, når den trekker sløret til side for en 

himmel som venter med en tilværelse som kalles evig. 

Bibelordet i dag er både en profeti og et løfte. Disse faller ofte 

sammen i Guds ord. Profetien sier at vi alle en gang skal 

dømmes. Løftet er at den som tror på Jesus har evig liv. 

Jesus sier at det evige liv er ikke noe vi bare skal få en gang, 

men det er noe vi har ved troen på Jesus allerede nå. 

Ved denne troen ligger det en frifinnelse for dommen. Den 

troende skal ikke komme til dom. Jesu frelsesmakt gjelder 

både dette og det kommende liv. Dette gjelder den enkelte av 

oss som lever på denne siden av graven. Evig liv er ikke bare 

übegrenset i tid, men det er livskvalitet. 

66

Jesus tar opp spørsmålet om dem som allerede er døde. 

Hvor er de? Når vi opplever å stå ved en nær venns grav er det 

naturlig å tenke på det liv som venter bak død og grav. 

Jeg tror at de som dør i troen på Jesus, går til Paradis. De 

som har fornektet troen går til Dødsriket. Jesus sier at de som 

er i graven skal høre hans røst. Her sikter han til den store 

oppstandelse som skal finne sted. Alle mennesker skal opp 

stå, de som har gjort godt til livets oppstandelse, og de som 

har ondt til dommens oppstandelse. Jesus forteller oss at det 

er det livet vi lever, de handlinger vi utfører og de valg vi tar, 

som får evighetsbetydning. Det gjør livet både alvorlig og vik 

tig. På samme måte som vi mennesker har ansvar for livet 

vårt, og må etterleve lover og ordninger i samfunnet, og sone 

for lovbrudd om det skulle skje. Slik har Gud også gitt oss sine 

bud. Det finnes et 

universets jus. Det er 

lover som vi som evig- 


hetsvesener må ta Be FOR BIBELSPREDNINGEN I MIDT-ØSTEN 

ansvar for å etterleve. 0G Nord-Afrika GJENNOM DE KRISTNE OG 

Det er pålagt oss som SOM resultat av radiosendinger. Be for 

mennesker å svare for TRYKKERIET / SYRIA SOM TRYKKER BIBLER 

våre handlinger. En ETTER TILLATELSE FRA MYNDIGHETENE 

(\s\o Vlfl f-* \7fV(i f*T"l 

fram for Dommeren. 

Det blir en rettferdig dom. Noen vil bli frifunnet andre vil bli 

dømt. Frifinnelsen fra en kommende straff finnes her i tiden 

ved troen på Jesus. Det er ingen forsvarer ved den store dom 

stol som kan endre på det som har skjedd her i livet. Våre lov 

brudd som ikke er gjort opp, kalles synd. Bibelen sier at syn 

dens lønn er døden. 

Hvor smertelig det enn er å si det, er det likevel en sann 

het: Valget står mellom himmel og fortapelse. Det er en him 

mel å vinne, og en fortapelse å unnfly. Det kan virke übarm 

hjertig at noen skal gå fortapt, mens andre skal til Guds salige 

himmel. Svaret på det er at Gud er rettferdig. Mennesket har 

fått sin frie vilje. Det bestemmer selv sitt liv i forhold til det 

evige liv. Det er bare to muligheter. Jesus har fortalt oss at 

den som tror på ham kommer ikke til dom. 

67

Troen på et evig liv 

PROFETI: «Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen 

og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 

Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri 

i evighet dø. Tror du dette?» Joh 1 1, 17-27, 37-44 

... . . . ...... 

Oppvekkelsen av Lasarus er grensesprengende. Den 

er en meget sterk historie som løfter oss opp fra håp 

løshet til håp, fra mørke til lys og fra død til liv. Den 

sprenger alle våre menneskelige erfaringer. Menneskehetens 

verste fiende, døden, overvinnes av Livet. Samtidig kaster 

bibelordet lys over Jesus. Han er mye mer enn en omreisende 

predikant som gjennom sin forkynnelse og helbredelsesvirk 

somhet bare gav mennesker nytt håp her i livet. Han spreng 

er sin menneskelige begrensning ved å hevde at han er «opp 

standelsen og livet». Han trekker evigheten inn i tiden og gir 

livet en ny dimensjon. 

Han presenterer for oss den kraft han var i besittelse av. 

Han var salvet av Den Hellige Ånd. Denne kraft utløses gjen 

nom bønn. Det bevises ved å oppreise Lasarus fra de døde. 

Jesu profeti om det evige, hjelper oss å møte dødsfrykt med 

håp. 

Jesus setter søstrene Marta og Maria på en tålmodighets 

prøve. Deres bror var dødssyk. Deres håp sto til Jesus, derfor 

sendte de bud på han. Men ventetiden blir så lang at døden 

kommer og slukker alt håp. Samtalen Jesus har med søstrene 

da han omsider nådde dem, er full av sjelesorg. Sorgreak 

sjonene behandler Jesus på en måte som forandrer hele 

deres liv. Han viser sin guddommelighet og makt på en måte 

som bekrefter at han er den store redningsmann for alle både 

for tiden og for evigheten. I sorgens belgmørke natt tenner 

Jesus lyset. Døden er ikke det siste. 

Oppvekkelsen av døde hører med til de store mirakler i 

Jesu gjerning. Datidens sykdommer er på listen over helbre 

delsesunder. Han var de svakes og sykes venn, ved å forandre 

68

deres livssituasjon. Når døde står opp, da snakker vi om 

usedvanlige kraftgjerninger. Jesus demonstrerer her at for 

han er også døden overvunnet. Beretningen viser at Lasarus 

virkelig var død. Miraklet med oppvekkelsen skjer i nærvær 

av mange mennesker, både troende og tvilere. Den viser også 

at oppstandelsen er virkelig. Den døde Lasarus, levde blant 

sine egne, og var selv det beste bevis på at underet hadde 

skjedd. 

Jesus ikke bare gjorde, men han lærte. Det er ikke bare 

miraklet, selv om det er interessant nok, men også forkynnel 

sen om oppstandelsen, som er viktig i Jesu gjerning. Den 

skjer som et svar på Martas vanskelige spørsmål om liv og 

død. Det begynner med Jesu undervisning om det som skal 

skje «på den ytterste dag». Men Jesus sier ikke bare at oppstandelsen 

en gang 

skal skje, men at han D«åfll ,-~« *„ onnn 

er oppstandelsen. DØNN FOR ÅR 2000 

Jesus trakk himmelen g£ FOR RADIO- OG TV-ARBEIDET I DET 

og evigheten ned på tidligere Sovjet. Be for de mange nye 

jorden og inn i tiden. SOM ER kommet TIL TRO, OG FOR ALLE NYE 

Døden var ikke det mfnighftfr som fr plantet. 

MENIGHETER SOM ER PLANTET. 

den synes å være for Be OM AT VEKKELSEN MÅ FORTSETTE 

Jesus. I sin egen død 

og opptandelse kommer 

det tydelig fram at uten oppstandelsen har vi ingen ting. 

Derfor er ikke kristen tro dogmer og teorier. Det er liv, fordi 

det er knyttet til en levende person. Troen bekjenner at Jesus 

lever! 

Når Jesus sier at han «er oppstandelsen og livet», snakker 

han om sin guddommelige kraft. Den svake og skjelvende 

Marta hører Jesus si: «Den som lever og tror på meg, skal 

aldri i evighet dø.» Han viser oss sin storhet, makt og herlig 

het. Hos han er det ingen død. Det er liv. Marta svarer: 

«Herre, jeg tror du er Guds sønn!» 

Troen blir levende når den knyttes til Jesus. I vår for 

gjengelighet, kan vi få tro på det evige liv. 

69

;t«»i 

Vi lever i en Messias-tid 

PROFETI: «Din ætt vil jeg gi dette land.» 1 Mos 12,7 «Fatt 

da et annet sinn... for at lindrings-tidene kan komme fra 

Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er 

utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil 

de tider da alt det blir gjenopprettet...» Apgj 3,19-21 

Enten dere tror det eller ikke, så går vårt folk tilbake 

til Palestina for å forberede oss på at Messias skal 

komme tilbake! Vi lever i dag i en Messias-tid!» 

Slik formulerte den legendariske statsmannen, og første 

statsminister av den nye staten Israel, David Ben Gurion, 

mens han sto midt oppe i gjenoppbyggingen av Israel. Etter 

generasjoner med vanære, atspredelse og forfølgelse, var 

tiden kommet for jødene. Ordene fra Ben Gurion er som 

ekko fra de gamle profetene som århundrer i forveien hadde 

beskrevet det som har skjedd i vår tid. Løftene, visjonene og 

profetiene hadde holdt jødene i live. Hver sabbat når de møt 

tes i synagogen, kunne de gjenta Bibelens gamle løfter. En 

gang skulle de vende hjem igjen. En kjent rabbiner sa det slik: 

Bibelen har vært vårt fedreland! Ordet gav dem utholdenhet. 

I generasjoner har jødene vært spredt blant folkene, uten 

sitt eget land. Hitler hadde planer, og gjennomførte delvis en 

total etnisk utrenskning av jødene i de redselsfulle gasskam 

rene. Han trodde at jødene var ferdig som nasjon. Men Gud 

vekket opp dødningeben i dalen, slik profeten Esekiel profe 

terte. Esek 37, og i dag ser vi Israel som en hær full av kraft og 

vitalitet. Gud er underets Gud. Profetordet oppfylles. 

Historisk sett tok det tid før Guds time var inne. Det var 

noen hundretusen jøder i Palestina. De viste en pionerånd og 

et pågangsmot som var inspirert av de gamle profetier og løf 

ter til Israel. De var i krig mot sine naboer med sverdet, og 

bygde landet med spaden. Verden sperret øynene, og gamle 

bibellesere gned søvnen ut av øynene da de hørte nyheten: 

Israel proklameres som selvstendig stat, med anerkjennelse 

av de to fiendene, supermaktene USA og Sovjet, etterfulgt av 

70

mange andre nasjoner. 

Fra et provisorisk kontor i Tel-Aviv leste statsminister 

David Ben Gurion uavhengighetserklæringen som står som 

et dokument på oppfyllelsen av Guds løfter til Israel. Slik lød 

en del av uavhengighetserklæringen: «I landet Israel sto det 

jødiske folks vugge. Her ble dets åndelige, religiøse og politis 

ke preg utformet. Her levde det sitt selvstendige statsliv, her 

skapte det sitt nasjonale og verdensomfattende kulturgods, 

og skjenket verden den udødelige «Bøkenes bok». Fordrevet 

fra sitt land med vold og makt bevarte det under atspredel 

sen sin troskap, og holdt aldri opp å be om å kunne vende til 

bake til sitt land og få tilbake sin politiske frihet. 

På grunn av denne historiske og tradisjonelle samhørighet 

forsøkte jødene til alle tider å vinne tilbake sitt gamle hjem. I 

det siste slektsledd 

har en masse av dem 

vendt tilbake. Pioner Bønn for år 2000 

er, helter og strids- 

1 70 SPRÅK HAR IKKE NOEN KRISTNE 

menn har skapt en ny RADIOSENDINGER. Be FOR EN REKKE NYE 

blomstring i ørkenen, språk SOM EN NÅ PLANLEGGER Å SENDE PÅ, 

og skapt et stadig AT DET FiNNES produsenter, stasjoner 

økende folk med ori- qg mennesker SOM FØLGER OPP LYTTERginal 

kultur og økono 

BREV SOM FØLGE AV SENDINGENE 

misk selvstendighet, 

fredselskende, men i 

stand til å verge seg selv, en befolkning som bringer velsig 

nelse og framskritt inn i landet, og prøver å vinne selvsten 

dighet.» 

I erklæringen følger en historisk oversikt over jødenes vei 

til selvstendighet. De ønsker å leve i fred med sine naboer og 

samarbeide med FN. Erklæringen avslutter slik: «Vi appelle 

rer til de jøder som lever atspredt omkring i verden, om å 

flokke seg om Israel under innvandringen og oppbyggingen, 

og stå ved Israels side i dets tunge kamp for å realisere den 

gamle drøm om frelse.» En av drivkreftene for å komme hjem 

til landet, beskriver Ben Gurion slik: «Vårt folk må hjem, da vi 

lever i Messias-tider. Peters pinsetale om «lindrings-tidene» 

er nær forestående.» 

71

ill 111 

-•;:> 

' . . ::. " ":; - -.: -'::\:-f' : ' 

mmmmåm?mmmi 

Den nye staten Israe 

PROFETI: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri 

mer rykkes opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, 

sier Herren din Gud... Jeg vil bygge dem 

opp igjen som i gamle dager.» Amos 9,1 1 og 1 5 

Vi har sett mange stater bli «født» de siste 50 årene. 

Ingen er imidlertid merkeligere enn opprettelsen av 

staten Israel i nyere tid. Den ble forutsagt for tusenvis 

av år siden av Bibelens profeter. Det kom derfor ikke som 

noen overraskelse verken på jøder eller kristne da staten 

Israel ble proklamert i 1948. De som hadde studert eskatolo 

gi (læren om de siste ting) visste at mot tidenes ende ville de 

atspredte jøder igjen samles i sitt land og bygge det opp igjen. 

En så på dette som et av de viktigste tidstegn på Jesu gjen 

komst. For når han kommer som Konge, skal både landet 

Israel finnes, og Jerusalem skal være hovedstad. 

Det er mange gripende hendelser knyttet til jødenes hjem 

komst. De kom fra alle tenkelige og utenkelige land. En dag 

under transporten avyemen-jødene kunne en på Lyddas fly 

plass se en ung mann bære sin 102 år gamle far. Han hadde 

båret han 300 km gjennom Den Arabiske ørken til Aden. 

Derfra hadde de kommet med fly til Løftets land «på ørne 

vinger», som Jesaja forutsa 700 år før Kr. Da den gamle man 

nen hadde sett sitt kjære Israel, døde han. Mange kom hjem 

med fly, eller som profeten sier «som duer til sine dueslag». 

Jesaja skrev: «Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: 

Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne, 

og mine døtre fra jordens ende.» Jes 43,6. Ordet som er over 

satt med «Syden» er det samme som Yemen. Så nøyaktig for 

utsa Jesaja jødenes hjemkomst. Israel var nærmest folke 

tomt, da landet hette Palestina. Da første verdenskrig brøt ut 

var det 80.000 jøder i landet. I 1939 var tallet oppe i 450.000, 

og da staten Israel ble proklamert var det 650.000. Siden har 

det vokst jevnt hvert år, og er nå oppe i over 6 millioner. 

72

Jødene er kommet fra mer enn 100 land dit de var bortdre 

vet. Utvandringen fra tidligere Sovjet er et av de store under, 

der kristne organisasjoner som «Hjelp Jødene Hjem» og 

andre har bidratt sterkt til den store innvandringen. «Se jeg 

henter Israels barn fra de folk som de dro bort til, og jeg vil 

samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.» 

Esek 37,21. 

Landet de kom hjem til lignet mer en ørken enn et beboe 

lig land. Men profeten Amos har profetert: «Jeg vil gjøre ende 

på mitt folks fangenskap, og de skal bygge opp igjen de øde 

lagte byer og bo der og plante vingårder og drikke deres vin 

og dyrke opp hager og ete dens frukt. Og jeg vil plante dem i 

deres land, og de skal aldri mer rykkes opp fra sitt land, det 

som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.» Amos 9,14-5. 

Turister som besøker 

landet er enig i at den 

ne og lignende profe- Bønn for år 2000 

tier har gått bokstave- Be for pastorer OG forkynnere, åt Gud 

lig i oppfyllelse. SKAL BEVARE DERES EKTESKAP OG FAMILIE, 

Opprettelsen av HINDRE SKANDALER SOM FÅR MEDIAOPPSLAG, 

staten Israel har ikke 0G dermed RIVER NED Guds RIKES TILLIT 

gått upåaktet hen. 

Krig og konflikter med 

nabostatene hører med til dagens orden. Også dette visste 

profetene ville skje. Asaf forutsa dette. Det er som han hører 

innleggene i nabostatenes konferanse: «Kom og la oss utslet 

te dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes 

Israels navn.» Salme 83,5. 

Profetene var opptatt av at jødene hadde vann. Jesaja sa: 

«Jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt 

folk, mine utvalgte, kan drikke.» De store vanningsanleggene 

bekrefter det profeten så. I dag er det på plass. Ørkenen 

blomstrer som en Herrens hage. 

Israel er en stat som har satt seg i respekt. Nasjonen funge 

rer med et demokratisk styresett. Med så mange ulike bak 

grunner av hjemvendte jøder, fungerer de sammen. De mis 

tet aldri sin identitet. Nå bygger de landet opp igjen. Ifølge 

Bibelens profetier er dette et mektig tidstegn. il 

73

Atombomben forutsagt 

PROFETI: «Men Herrens dag skal komme som en tyv, og 

, Hl: åmMm a ska ' im lene forgå med veldig brak, og himmellegeme 

ne skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt 

som er bygd på den, skal brenne opp.» 2 Pet 3,10 

Hiroshima, Japan. Sprengningen var som tusen soler, 

Den 

og bomben 

6. august 

inneholdt 

1945 falt 

like 

den 

mye 

første 

sprengstoff 

atombomben 

som 2000 

over 

av de største bombene fra 2. verdenskrig. En livlig by ble på 

sekunder forvandlet til en dødens by der 200.000 mennesker 

ble ble drept og en hel by slettet med jorda og fylt med radio 

aktivitet. Tre dager senere falt atombomben over Nagasaki. 

Her ble 35.000 drept. Japan kapitulerte og krigen tok slutt. 

Japan har siden slitt med skadevirkninger hos overlevende, 

og vår verden var fra da av annerledes. En hadde sett at men 

neskeheten hadde oppfunnet våpen som kunne utslette alt 

liv på jorda på kort tid. Profetien fra Peter er det i dag ingen 

som tviler på. Den er bare så mye verre enn det vi kan tenke 

oss. 

Etter denne übegripelige katastrofe har land etter land 

skaffet seg atombomben. Det sies at det nå er våpen nok til å 

utslette alt liv 100 ganger. Lite praktisk betydning har det om 

atom-maktene reduserer sine våpenlager, slik at jorden nå 

kan utryddes 90 ganger. Det er fremdeles 90 ganger for mye. 

Vi lever på en tidsinnstilt bombe. 

Det var på bedehuset enkelte predikanter ble kalt «svovel 

predikanter» da de leste fra Peters brev om en kommende 

framtidig katastrofe. Nå er det våre vitenskapsmenn som 

«preker» om en dyster framtid. Forfattere har i utallige bøker 

laget framtidsbilder og skildret følgende av en storkrig. 

Filmer som «Dagen etter» og andre har satt et støkk i publi 

kum over det de har sett på lerretet om pinslene, redslene og 

døden som beskrives dagen etter det store smellet. 

Gjennom årtier har profetenes forutsigelser blitt møtt med 

74

et skuldertrekk. Det var utenkelig. Og dersom slikt skulle skje, 

måtte det være Gud som gjorde det. I vår tid bekrefter atom 

fysikere, politiker og millitære ledere at det er mennesket selv 

som har oppfunnet ødeleggelsesvåpen. Var det dette Joel så 

da han profeterte at etter store vekkelser, skulle kriger oppstå 

som hadde kjennetegn som «blod, ild og røkstøtter». Det er 

nærliggende å tenke på første verdenskrig som «blod», den 

andre verdenskrig som «ild» og en tredje verdenskrig med 

«røkstøtter», slik en atomeksplosjon arter seg. 

Etter 1945 kom Åpenbaringsboken i nytt lys. Mange av de 

trengsler som kommer forstår en nå ut fra følgene av atomvå 

pen. Åp 16 skildrer følgene av vredesskåler. Den første ble 

tømt og gav store byller på mennesker. Den fjerde førte til at 

mennesker ble brent. Det skrives også om store hagl. Det 

dreier seg om 30 kg 

store hagl som falt 

ned, og folk spottet 

Gud for dette. Det 


Be for det kristne arbeid blant 

viser seg at ved atom- BARN 0G ungdom. Be fram FLERE LEDERE 

prøver har gasser ste- SOM TAR ANSVAR, -OG FOR DE UNGE 

get opp Og blitt for- AT DE FATTER INTERESSE FOR GUDS RIKE 

vandlet til store isbiter 

som har falt ned og 

bl.a. forårsaket hull på dekket på hangarskip i nærheten. Her 

kan vi se at Åp 16,21 går bokstavelig i oppfyllelse. I kjølvannet 

av atombomben er menneskeheten mer opptatt enn før av 

forurensning i luft og vann. Hva gjør vi med ozonlaget som 

blir stadig mer tynnslitt, og som påvirker klima og jordens 

fruktbarhet? Og det som enda mer forurenses er mennesket 

som sliter med psykiske og kroppslige sykdommer. 

Jesus sa om denne tiden: «Og det skal vise seg tegn i sol og 

måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av 

angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker 

faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over 

jorden. For himmelens krefter skal rokkes.» Luk 21,25-26. 

Ingen vil være i tvil om at dette er en realistisk bekrivelse av 

vår verden i dag, og den nære framtid. Disse «stormvarslene» 

er gitt oss for at vi skal søke ly i tide. En slik trygghet er troen 

på Jesus. 

75

76 

Vær ikke redd! 

PROFETI: «Frykt ikke for det du skal lide!... 

Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.» 

Åp 2,8-11 

:: 

Seiidebrevene i Johannes 1 åpenbaring er formaningsord 

fra den herliggjorte Herre og Mester Jesus. Profetien vi 

har lest er Herrens budskap gjennom Johannes til 

menigheten i Smyrna, en av de syv menigheter i Lille-Asia. 

Disse menighetene utgjorde det åndelige kraftsenter i de før 

ste århundrer av menighetens historie. Når menighetens 

Herre kommer på visitas, legger han ikke fingrene mellom, 

men sier sannheten. Han peker på farene som lurer både av 

indre og ytre angrep, men også forsikringen om at de ikke er 

alene i kampen. 

Hvert brev har sin personlige stil, og tar opp de forhold 

den enkelte menighet strir med. Slik er det også med brevet 

til Smyrna. Dette er det korteste av sendebrevene, og det 

mildeste. 

Avsenderen er ingen hvem som helst. Han er «den første 

og den siste». Et annet sted i Bibelen brukes uttrykket «troens 

opphavsmann og fullender» Jesus. 

Han sier at han var død og er blitt levende. Han har besei 

ret den siste fiende.Troen må være knyttet til han. Det er ikke 

tvil om at substansen i de første kristnes forkynnelse var den 

oppstandne Jesus. Han ble for dem løsningen, han som kjen 

ner alt fra begynnelsen til slutten. Det gav dem frimodighet 

til å forkynne evangeliet overalt. Det var kraften i budskapet. 

De opplevde det de forkynte. Det var nemlig dette motstan 

derne raste mot. Fremdeles er det en «levende» Jesus som er 

menighetens store håp. 

Med forsikringen om hvem som sender brevet, kommer så 

den trøstefulle hilsen som viser at vi er kjent av Herren. Han 

sier på forhånd at trengsler venter, bl.a. fengsling. Han har

full kontroll. Han vil at de skal beregne omkostningene. 

Trengsler her i tiden er intet å regne mot den herlighet som 

de troende en gang skal oppleve. Å føle seg mindreverdig kan 

komme av deres fattigdom og spott fra motstandere. Vi skal 

ikke se inn i vår fattigdom. Men heller oppdage at vi er rike - 

i Gud. Den rikdommen kan ingen ta fra oss. 

Mange kristne i dag forfølges på grunn av sin tro. Det er 

mange martyrer. De onde krefter herjer i en verden som lig 

ger i den ondas vold. Vi er ikke fritatt verken fra de daglige 

bekymringer eller direkte forfølgelse for troens skyld når den 

måtte komme. Det er noe av livets kamp. Men trøsten ligger i 

det faktum at Herren kjenner til det, vet om oss, og vil 

begrense prøvelsen i tid. Han lar alle ting tjene dem til gode 

som elsker Gud. 

Martyrhistorien 

iser oss det paradokale 

at allmaktens 


Gud kan la Stygge ting &E FOR HUSMENIGHETENE SOM PLANTES I DEN 

skje uten å gripe inn. muslimske verden. Be for evangelister 

Men når vi i ettertid SOM FØLGER OPP NYFRELSTE LYTTERE. 

ser det hele i perspek- Be om at visjonen OM TUSENVb av nye 

tiv, tenkte Herren det husmenigheter kan bu en virkelighet 

ni uei goae. irengsier 

gjør noe med oss, fordi 

troen stålsettes. Men det skjer også noe i det vitnesbyrdet 

vi avlegger: Troen er nemlig så slitesterk at den tåler mot 

gangen. 

Troskap til døden. Utholdenhet uansett hva som kommer. 

Himmelkongens hilsen til pilegrimene er trøstefullt: Det bes 

te venter lenger framme. Bibelen bruker flere bilder om den 

kommende salighet, bl.a. belønning av den som har vært tro. 

Her ser vi at Livets krone brukes som et bilde. Å se døden i 

møte med troen på at selve livet kroner det kommende liv, 

gir store perspektiver. Ingen kunne bekrefte dette mer enn 

nettopp den triumferende Jesus som møter sin trette disip 

pel i fjellkløften på Patmos. Mesteren som etter lidelse, kors 

festelse og død, stod opp igjen, er garantien for alle troendes 

evige liv og salighet. La oss høre hva Ånden sier i dag, og tak 

ke Herren for hans omsorg og hjelp, il 

77

'i:;;;i|:;:||P :' -ill 

: PROFETI: 

78 

Når Gud viser vei 

«Gå avsted! For et utvalgt redskap er han 

til å bære mitt navn fram både for hedningefolk 

og konger og for Israels barn.» 

Apgj 9,15 

nyfrelste Paulus på veien. Det var en profetisk hilsen 

Ananias som omfattet i Damaskus hele hans får i oppdrag liv. fra Gud å veilede den 

Paulus kall til tjeneste var konkret og direkte. Etter sin 

omvendelse fikk han vite at Gud ville bruke han til å nå sin 

tids fremste ledere med evangeliet om Jesus. Gud sa at det 

ville bli en tøff oppgave med mye lidelse. Men Herren lovet å 

gi kraft til å fullføre. Vi kjenner Paulus biografi og vet at det 

profetiske budskap han fikk som ung kristen gikk i oppfyllel 

se. 

Gud kaller sine tjenere også i vår tid, og han gjør det på uli 

ke måter. Rafaat, en av IBRAs medarbeidere i Midt-Østen, 

fortalte meg hvordan Gud kalte han til tjeneste. Han hadde 

lenge kjent at Gud ville at han skulle gi mer og mer av sin tid i 

en forkynnende oppgave. Men det kunne bare skje, dersom 

Herren gav han en helt klar beskjed om det. 

En natt ble han vekket av at hele rommet var fylt av 

musikk. Han vekket sin kone og sa: Hører du musikken? Hun 

måtte si at hun hadde ikke hørt noe. Men det var i hans indre 

det skjedde noe, som andre ikke kunne registrere. Da hadde 

han et syn der han hørte Gud sa: «Gå ut og tell stjernene? Så 

skal dine sønner bli i dette land. Du skal få se mange vende 

seg til meg og bli frelst». Da fikk han se små og store grupper 

nye Jesus-troende samle seg i hjemmene. Noen var bare to 

og tre, andre steder var det flere. Disse gruppene spredte seg 

ut over hele Midt-Østen. 

Da han våknet var han klar over at Gud hadde gitt han en 

profetisk hilsen, samtidig som det var knyttet et løfte til det 

han så. Gud hadde sagt at dersom han var villig til å gå, da

skulle han få se at Herren virket med. 

På forunderlige veier ledet Gud Rafaat til IBRAs kontor på 

Kypros, der han begynt å arbeide med radio. Han oppdaget 

at i de land der Gud hadde gitt han kallet, var det forbudt å 

drive evangelisering i vanlig forstand. Han visste også at det 

kunne medføre arrestasjon og forfølgelse. Men å lage radio 

programmer der han kunne oppmuntre lyttere til å ta imot 

Jesus som frelser, var det ingen som kunne hindre. Etter en 

tid fikk de ideen om å lage et spesielt program som de kalte: 

«Menigheten i ditt hus». Det gikk ut på å lære folk hvordan de 

kunne bygge husmenigheter. Det gikk ikke lang tid før 

responsen kom. Stadig flere mennesker bad om åndelig vei 

ledning. I dag er både Rafaat og hans kone opptatt i full tid 

med å hjelpe mennesker til tro. De åndelige sønnene og 

døtrene kommer, 

akkurat slik Rafaat n^., , r-^r, 2 n OOAH 

hadde sett i synet. BØNN FOR ÅR 2000 

I dag har Rafaat en Be for Den norske kirke som i dag 

apostolisk tjeneste, STÅR SÅ SPLITTET I HOMOFILI-DEBATTEN. 

idet han er med og Be OM at DE åndelige ledere klart 

planter husmenighe- M& F/Nne DET BIBELSKE SVARET, 

ter i muslimske land. 0G ha mot til Å stå på Ordets grunn 

rlan Kom til iviaroKKo 

for å etablere en ny 

husmenighet. Til møtet kom det i all hemmelighet 10-15 per 

soner. Det ble et helt spesielt møte. Etter te og hyggelig prat 

begynte møtet, der Rafaat underviste om Den Hellige Ånds 

dåp. Det var en sannhet de aldri hadde hørt om før. Det ble 

ikke bare teoretisk undervisning, men Guds Ånd var mektig 

til stede. Før kvelden var over var alle de tilstedeværende fylt 

av Guds Ånd. Det er riktig som Rafaat sier: De nye kristne må 

oppleve Åndens dåp dersom de skal bli bevart i sin tro. Vi må 

oppleve det samme som de første kristne i disse land opplev 

de i Bibelens dager. 

I dag ser Rafaat at synet han hadde går i oppfyllelse. Gud 

hadde på forhånd betrodd sin tjener at han hadde til hensikt 

å sende en vekkelse til ørkenens folk. Nå ser de på troeshim 

melen mange stjerner blinker. Og lyspunktene på den mørke 

himmelen blir stadig flere. 

79

lilliii 

Evangeliets profetiske må 

PROFETI: «For jorden skal fylles med kunnskap 

om Herrens herlighet, likesom vannet som 

dekker havets bunn.» Hab 2,14 

«Det som dere får hvisket i øret, 

forkynn det fra hustakene.» Matt 10,27 

Det er mektige profetier vi her møter, som viser resulta 

tet av en global evangelisering. Vi kan sammenligne 

de store verdensreligionene som fjelltopper slik det 

fortoner seg under havets overflate. Vi har de mange «ismer» 

i buddhismen, hinduismen, islam, som topper i religionens 

landskap. Over alt dette, som havet skjuler bunnen, vil en 

dag Guds herlighet fylle jorden, så alle disse fjelltoppene blir 

borte. Alt det mennesker har laget av religioner fører ikke 

fram. Men Herrens herlighet slik den stråler fram i evangeliet 

skal fylle jorden. Jesus profeterte klart om hvordan hans frel 

sesbudskap skulle nå ut. Han sa: «Og dette evangelium om 

riket skal bli forkynt over hele jorden som et vitnesbyrd for 

alle folkeslag, og så skal enden komme.» Matt 24,14. 

Hvordan skal så hele jorden bli nådd? Det kan ha vært et 

spørsmål de første kristne stilte seg. I dag vet vi at gjennom 

bl.a. de elektroniske medier er det mulig å nå fram til hvert 

tenkende menneske i løpet av sekunder. Vi kan rope det fra 

hustakene. Johannes så i sitt syn ting som minner om satellit 

ter som svever over jorden. Han sier det slik: «Jeg så en annen 

engel som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et 

evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for 

alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.» Åp 14,6. 

I de siste årtier har det blitt fart i evangeliseringen rundt i 

verden. Aldri tidligere har så mange mennesker kommet til 

tro på Jesus som i dag. En vekkelse har gått fram i de gamle 

kirker, der Den Hellige Ånd har fornyet kallet om å ta 

misjonsbefalingen på alvor. Det har blitt etablert store krist 

ne nettverk som har som mål at alle skal ha hørt evangeliet 

innen uoverskuelig framtid. For et titall år siden mente en at 

80

innen år 2000 skulle oppdraget være fullført. Nå viser det seg 

at det var en for optimistisk plan. Men det viser ihvertfall at 

den kristne menighet har våknet. I den tredje verden er de 

unge kirker opptatt av å gi sin generasjon evangeliet. Det ser 

vi over hele verden i dag. Alt av tekniske hjelpemidler tas i 

bruk for å få evangeliet kjent. Nye menigheter plantes hver 

dag. 80.000 mennesker tar imot Jesus hver dag. 

Da misjonærene ble kastet ut av kommunist-Kina på 50 

-tallet, dro en del misjonærer og bygde opp radiostasjoner 

langs Kinas grenser, og begynte å sende evangeliske program 

Hva har skjedd? Meldinger fra Kina går ut på at halvparten av 

alle bekjennende kristne oppgir radioprogrammer som årsa 

ken til sin omvendelse. Hvordan skal alle folkeslag og språk 

få evangeliet? Jesus var opptatt av det i den største visjon 

noen har hatt; nemlig 

misjonsbefalingen. 


Den gav han til 

noen få galileiske BE FOR DET STORE OMSORGSARBEIDET 

menn som aldri had 

de vært utenfor sitt 

lands grenser, og aldri 

hadde hatt anledning 

til å lære noe språk. 

SOM SKJER BLANT RUSMISBRUKERE 

i landet. Takk Gud for dem som 

OPPLEVER FRELSE TIL ET NYTT LIV. 

Noen få var verdensvant, som Paulus og legen Lukas. Men de 

fikk oppdraget, og gjorde noe med det. Etter Den Hellige 

Ånds komme oå pinsedag da Peter proklamerte at den store 

innhøstningen skulle begynne, var det folk fra minst 18 

nasjoner som hørte en profetisk tale om Guds store gjerning 

er. Åndens strategi går ut på at alle folk skal få evangeliet på 

sitt morsmål. 

Når det gjelder bruken av radio og TV, er det store ting 

som skjer. Teknisk sett kan hvert eneste menneske i verden i 

dag bli nådd med evangeliet gjennom radio, TV og internett. 

Disse massemediene har stor påvirkningskraft. Vi har også 

det skrevne ord. Bibelspredningen i dag når stadig nye folke 

grupper med Guds ord. Habakuks profeti er i ferd med å bli 

oppfylt. Den jord Gud skapte for å være et paradis for men 

neskene, skal igjen bli fylt av hans herlighet. Profetordet opp 

fylles for våre øyne. 

81

Moralsk og åndelig fornyelse 

PROFETI: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! 

I Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin 

treskeplass. Hveten vil han samle i låven, og agnene skal 

sw»Pf: ' han brenne opp med ild som ikke kan slukkes.» Matt 3,1 2 

rnmmmm. «iiii» ?mm 

En av Bibelens mest markante profeter er døperen 

Johannes. Han fikk det store oppdraget å være den 

herolden som introduserte Skriftenes og profetenes 

Jesus. Da han ropte: Se, der Guds lam som bærer verdens 

synd! samlet han hele det profetiske frelsesbudskapet fra Det 

gamle testamente i et evangelium som siden aldri har foran 

dret seg: Jesus er svaret! 

I den evangeliske oppgave som Johannes hadde var han 

også samfunnsrefseren og reformatoren. Han tok tak i urett 

ferdigheten, umoralen, korrupsjonen og maktmisbruket i 

samfunnet. Han skånet ingen, og det kostet han livet. Da han 

tok tak i det umoralske liv som hersket iblant landets ledere, 

greide de å ta livet av han. Men de vil aldri slippe den dom 

som følger. For Gud er rettferdig og tar de svakes parti. Det 

var kombinasjon av dom og nåde som gav grobunn for den 

nasjonale vekkelsen Johannes fikk bli redskap til. De kom i 

skarer fra hele landet og lot seg døpe av Johannes i det de 

bekjente sine synder. 

Johannes' budskap hentet sine bilder fra innhøstningen. 

«Han har sin kasteskovl i hånden, og skal rense sin treske 

plass. Hveten vil han samle i låven, men agnene skal han 

brenne 0pp...» Matt 3,12. En nasjonal renselse ventet. 

Gud ønsket at hver generasjon skulle leve slik at de fulgte 

lover for toleranse, menneskeverd og samhold. Alt som ødela 

dette måtte ryddes av veien. Her var Johannes på linje med 

profetene i Israel. De var ikke et produkt av tidsånden eller 

jødiske tradisjoner. Ofte var de det stikk motsatte. De var kun 

forpliktet mot det kall de hadde fått, og det budskap Gud 

hadde gitt dem. Skånselsløst svingte profeten svøpen over 

82

folkets synder. (Jes 58,1) Havesyke og rovlyst, ågerrente og 

urettmessig vinning, (Esek 22,12-13) utsuging av de fattige, 

(Mika 3,2-3) undertrykkelse av enker og farløse, (Jes 10,2) 

bestikkelser for retten, (Jes 1,23) forretningsbedragerier med 

falsk vekt, (Mika 6,11) hovmot og tomhet over rikdom og 

prakt, (Jes 2,12-17) avgudsdyrkelse og forkjærlighet til alt 

utenfor, (Esek 8, Hos 7,11) skinnhellighet, (Jes 58,2-5) selv 

rettferdighet, (Mal 1,6) dødt formvesen (Jes 1,11-17)x. 

De sanne profetene forsøkte ikke å stryke over veggene 

med kalk. De ropte ikke: Fred, fred! når det ikke var noen 

fred. De oppfordret til oppgjør. Renselse av nasjonens ånde 

lige og moralske åker, slik at Guds rike kunne vokse fram. 

De var verken «statens» profeter, eller «riks» profeter. De 

var Guds talsmenn. Det var dette som også kostet dem livet. 

Noen ble sperret inne, 

kastet i løvehulen, i 

ildovnen, i brønnen 

og fengslet. Andre ble 

stenet, gjennomsaget 


Be om vekkelse i Skandinavia. 

Be at Gud må fornye sitt folk, 

eller drept på andre OG STANSE TILBAKEGANGEN I DE GAMLE 

måter. Verden var 

dem ikke verd. Hebr 

11,37-38 

evangeliske samfunn. be om at 

Gud må oppreise profeter 

De var samfunnets 

samvittighet. I frafallstider gråt de over folkets ulydighet. I 

vekkelsestider oppfordret de til lovprisning. De levde med i 

det som skjedde. Gud vil ha et folk for sitt navns skyld. Han 

vil gjøre det godt å leve. Det kan bare skje når det enkelte 

menneske lever i harmoni med sin innerste overbevisning - 

den gode samvittighet. Historien er full av eksempler på 

nasjoner og kulturer som gikk under og i oppløsning, fordi de 

ikke fulgte livets lover. Det er prinsipper vi må følge for det 

gode liv. Når vi kan få et bedre liv ved å følge de kjøreregler 

Skaperen har gitt til sitt skaperverk, da er det verd å justere 

kursen etter det. 

83

fe-s-åP*' :;i||| fil 

Er EL) forutsagt i Bibelen? 

PROFETI: «Det fjerde dyret vil bli et fjerde rike 

på jorden, et som er annerledes enn alle de andre 

rikene. Det skal sluke hele jorden, 

tråkke den ned og knuse den.» 

Dan 7,23 

år vi skal se på de profetier Daniel hadde om verdens- 

XI historien, gjør vi klokt å sette oss ved «den profetiske 

lampen». Daniels merkelige profetier strekker seg 

fram til vår tid. Når vi skal tolke disse er det klokt å ikke slå 

ting fast. Det er prosesser som tar tid. Men vi kan antyde at vi 

ser mange sammenligninger med det som skjer nå og profe 

tordet. I den merkelige drøm kong Nebukadnesar hadde, så 

han en stor billedstøtte (Dan 2) som representerer fire ver 

densriker. Først det babyloniske riket som var på toppen av 

makt da drømmen ble tolket. Det neste var det medo-persis 

ke riket år 538 f. Kr., det greske og det romerske. Under den 

tiden det Romerske riket hadde makten, skulle Gud opprette 

et nytt og evig rike. Han så også en stein som løsnet og knus 

te billedstøtten. Dette er et bilde på Jesus som er hjørnestei 

nen som skal overvinne alle de andre riker gjennom Guds 

rike. Daniel så fram til Jesu komme til verden. En oppsikts 

vekkende presisjon av tid. Da tidens fylde kom, ble Jesus 

født. Israel var da okkupert av romerne. 

«Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se - en som lig 

net en menneskesønn... og det ble gitt ham herredømme, 

ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål skulle tjene 

ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke 

forgår...» Dan 7,13-14 

I kapittel 7 får Daniel igjen se verdenshistorien. Denne 

gang var det ikke en billedstøtte, men villdyr som represen 

terte de samme verdensriker. Løven var det babyloniske 

riket, bjørnen - det medo-persiske riket, leoparden - det 

greske verdensrike, og det fjerde som representerte det 

romerske var annerledes enn de andre dyr og hadde ti horn. 

84

Det beskriver Daniel som «fryktelig, forferdelig og overmåte 

sterkt». Det skal ete og knuse alt, og tråkke ned. Et dyr med 

stor innflytelse. Dette dyret med ti horn, er ti konger som skal 

oppstå. Etter dem skal det oppstå en annen konge, som skal 

være annerledes enn de foregående. Han skal tale ord mot 

Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes hellige og tenke 

på å forandre tider og lov. Dan 7,25. 

Retten blir satt og herredømmet blir tatt fra ham, etter han 

har regjert i 3 1/2 år. 

Etter dette ser Daniel et annet rike komme. «Hans rike skal 

være et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham.» 

Det er ikke så merkelig at det gjennom tidene er kommet 

mange fortolkninger på Daniels syner. Hva kan være den ret 

te mening? Det vi kan være enige om er at etter Romerriket 

oppstår det et nytt 

rike innenfor det 

gamle Romerrikets Bønn for år 2000 

grenser. Det skal være g E FOR vArt KONGEHUS, VÅR REGJERING 

et forbundsrike mel 

lom flere land. Det er 

nærliggende å tenke 

at dette er det EU vi 

ser vokser fram i 

Europa i dag. At Guds 

rike kom til syne med 

OG VÅRT STORTING. BE FOR DE 

FOLKEVALGTE. BE OM AT VÅRT LAND 

MÅ STYRES I FORHOLD TIL DEN 

KRISTNE ARV VI HAR, OG DE 

KRISTNE GRUNNVERDIER 

Jesu komme, ser vi av Daniels profeti. At det i dette forbunds 

riket skal komme en spesiell fyrste, leder tanken til Antikrist. 

Hvorfor får han 3 1/2 år å regjere? Kan det ha sammenheng 

med at han kommer til syne midt i den store trengsel som vil 

vare i 7 år? Men han skal straffes, og det evige riket tar over. 

Det minner om det tusenårige fredsriket der alt er underlagt 

Gud. 

Vi skal være enige om at profetordet er som puslespill, der 

brikkene må settes sammen. Vi ser de kommer på plass. Det 

er mye i vår tid som varsler at Guds ord tar ikke feil. Vi skal 

være rede under alle forhold til å møte han som har meldt sin 

ankomst. 

85

lill! fissl 

Nytt liv til lunkne kristne 

PROFETI: «Se, jeg står for døren og banker. 

Om noen hører min røst og åpner døren, 

da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd 

med ham og ham med meg.» 

Åp 3,14-22 

aodikea! Navnet smaker ikke godt. Det er ikke bare nav- 

Lnet på en by der det var en menighet i den første kristne 

tid. Men navnet er blitt et begrep på sløv navnkristen 

dom. 

Brevet til Laodikea er det strengeste av de syv sendebreve 

ne. Det er ingen ting den oppstandne Jesus kan rose den 

menigheten for. 

Laodikea var berømt for sine ullstoffer, sin øyensalve, ban 

ker og handelshus. Med andre ord: Et økonomisk godt sam 

funn. De forsto godt bildene som ble brukt for å vekke deres 

åndelige liv. Noen kilometer fra Laodikea lå Hierapolis - 

kjent for sine varme kilder, mens Kolossæ var kjent for sine 

kalde vannkilder. Dette er også bilder som vi finner i teksten. 

Sendebrevene er tilstandsrapporter fra menighetens 

Herre, Jesus. Når en så over manglene ved Laodikea 

menigheten, så det ille ut. Gjerningene - som forteller en del 

om det åndelige livet - var preget av lunkenhet. De var ver 

ken kalde eller varme. 

Jesus etterlyser avgjorthet. Han fant ingen klar bekjennel 

se. Likegyldigheten rådet. De mente selv at alt var Vel, men 

de levde i den ytterste livsfare. Menigheten var både ineffek 

tiv og avskyelig for Gud. Lunkenheten var kvalmende. De var 

navnkristne. Det må ha vært annerledes i begynnelsen. Ellers 

ville de aldri fått dette brevet. Men med tiden hadde sløvhe 

ten tatt over. 

Jesus hadde ikke forkastet dem. Men de var i faresonen. 

Jesus gir alltid mennesker en nådeanledning, det ser vi her. 

Deres verdimåler stemte ikke med den Herren brukte. De 

regnet med sin egen fortreffelighet, og mente at alt var vel. 

86

Men Jesus sa at de var både elendige, ynkelige, blinde, fattige 

og nakne. 

Om de bare ville innse sin sanne stilling, ville de få hjelp. 

Jesus hadde alt det de manglet. Han hadde den virkelige rik 

dom, og rådet dem til å kjøpe alt de trengte av han. Han 

tvang dem ikke, men rådet dem. 

Å kjøpe kan virke uevangelisk. Er ikke alt av nåde? Jo, der 

for må vi skaffe oss dette koste hva det koste vil for å ta imot 

nåden. De ble anbefalt å tro på Jesus. Gi han rett i hans diag 

nose av situasjonen. Selge sine pjalter, og ta på seg rettferdig 

hetens klær, og få salvede øyne, og åndelig rikdom. 

Hadde de tatt brevet opp i rette mening? Om de gjorde 

det, ville de se at Jesus ville dem det beste. Jesus sier at det var 

kjærligheten som lå bak. Hans refs var i kjærlighet, fordi han 

ville frelse og fornye 

dem. Han står for 

døren og banker, for å 


komme inn med sin Be for Pinsevennenes Ytre Misjon 

frelse og glede. Han (PYM) MED LEDELSEN VED KONTORET HER 

innbyr til et liv fra / landet, OG ALLE UTSENDINGER 

navnkristendom til qg DERES ARBEIDSFELT UTE I VERDEN 

livskristendom. Han 

vil gi liv og overflod. 

Hva kan vi lære? Det er for hver ny generasjons kristne 

dette sendebrevet er skrevet. 

For meg er det hjerteskjærende avslørende. Dessverre 

kjemper vi med de samme ting som i Laodikea. Vi trenger å 

se oss i speilet, innrømme vårt behov av Guds hjelp, og be 

han som kjenner oss å møte oss på nytt. 

For en tid siden var ti pastorer på besøk til «De syv menig 

heter» i Lilleasia, dagens Tyrkia. Vi var kommet til Laodikea. 

Vi satt på noen Stener i kirkeruinene og leste fra Åpen 

baringsboken. Rundt omkring oss så vi det golde landskapet. 

Da gikk det opp for oss i all sin gru at her hadde profetordet 

gått bokstavelig i oppfyllelse. Dessverre hadde de ikke tatt 

Jesu formaning på alvor, og lysestaken var flyttet. Det ble en 

selvransakelsens stund for oss som forkynnere, og vi bad om 

Guds hjelp til å være varme og ventende kristne. 

87

||||:l 

lill 

g; Sli 

æ- 

88 

Lysestaken 

PROFETI: «Omvend deg, og gjør de første gjerninger! 

Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg 

og vil flytte din lysestake bort fra sitt sted 

- hvis du ikke omvender deg.» 

Åp 2,5 

Jeg må fortelle hva jeg opplevde før jeg begynte som dag 

lig leder av misjonsradioen IBRA. Jeg var alene hjemme 

i bønn hvor jeg søkte Guds ledelse med mitt liv og min 

tjeneste, da ble jeg overmannet av en atmosfære og et gud 

dommelig nærvær som fikk meg til å fryse over hele kroppen. 

Da hørte jeg en stemme som sa: «Jeg vil igjen tenne lysesta 

ken som har slukket.» Jeg kjente til profetien i Bibelen om 

Efesus. Jeg falt på mine knær og begynte å rope til Gud. Kort 

tid etter at jeg hadde begynt i IBRA dro jeg til Efesus i Tyrkia i 

forbindelse med IBRAs arbeid. Møtet med den antikke byen 

Efesus ble en helt spesiell opplevelse. Den ligger avkledd i 

dagen med sine gater og borger. Her ser en tydelig konturene 

av en betydningsfull by, som hadde høy levestandard, bety 

delig kultur, og i sin tid en viktig handelsby. Den var også 

sterkt religiøs og storprodusent av gudinnen Diana-skulptu 

rer som gav god inntekt. 

Byen var lastefull og det ble sagt at det var flere folk oppe 

om nettene enn om dagen. 

Hit kom Paulus med et kraftfullt evangelium som slo ned 

og satte byen på ende. Det kom en vekkelse som renset luften 

og tusenvis ble forvandlet til nytt liv. Rapportene i Apostlenes 

gjerninger og brevet til Efesus gir et godt bilde av denne 

menigheten der de kraftigste under og tegn vi leser om i 

aposteltiden fant sted. 

Arene gikk, og Johannes får sine åpenbaringer på Patmos. 

I de syv sendebrevene er en adressert til Efesus. Der forteller 

menighetens herre at de hadde forlatt den første kjærlighet. 

Det var så alvorlig at dersom det ikke skjedde noe nytt, ville 

lysestaken bli flyttet. Lysestaken er et symbol på Guds nær

vær, men også et bilde på hvordan en menighet skal fungere 

som et lys i mørket. Det at lysestaken skulle flyttes, betydde 

at byen ville bli forlatt av Gud. 

Dessverre gikk det slik. Stenene talte til meg. De sa meg at 

profetordet er sant. Vi gikk på gatene der Paulus hadde gått. 

Vi så teatret der han hadde talt til folket. I dag er det hele et 

museum i friluft. Inntil det antikke Efesus ligger Seltzuk, som 

i dag er navnet. Der møtte jeg et titalls elever ved den nyåp 

nede bibelskolen, «Tyrannus' skole». Mange av elevene er 

blitt frelst gjennom IBRAs radioprogrammer. Det ble et gri 

pende møte. Ett år etter er det grunnlagt en menighet, og det 

er kjøpt et romslig hus til å huse bibelskolen, menigheten og 

et radiostudio som IBRA i Norge har betalt. 

Da jeg sto sammen med de tyrkiske vennene og en flokk 

norske predikanter 

som alle priste Gud, 

sa en stemme: «Jeg Bønn for år 2000 

har igjen tent lysesta- Be FOR ALLE MISJONSORGANISASJONER 

ken i Efesus!» Det var / Norge. Be FOR ARBEIDET HJEMME OG 

en flamme av kjærlig- UTEi Be FOR LEDERNE AT DE F/tø VISDOM 

het til Jesus, og en nød 

for andres frelse som 

jeg opplevde i møtet 

med levende Jesus 

vitner i den gamle 

TIL Å TA DE RETTE AVGJØRELSER 

FOR Å KOMME VIDERE. BE FOR 

MISJONÆRENE OG DERES FAMILIER 

byen. Ilden brenner igjen. Måtte den ryste det samfunn som i 

dag bor rundt Efesus på samme måte som i den første tid! 

For meg fikk denne opplevelsen en dobbelt betydning. 

Profetordet oppfylles, slik vi ser det i Efesus. Men det oppfyl 

les også gjennom løfter om at «i de siste dager vil jeg utgyte av 

min Ånd», sier Herren. 

89

Moraloppløsning 

PROFETI: «Og som Noahs dager var, slik skal 

Menneskesønnens komme være.... i dagene før vannflommen 

åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til eicte..., de visste ikke av 

det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også 

være når Menneskesønnen kommer.» Matt 24,37-39 

Bibelens profetier tegner et mørkt bilde av den moralske 

oppløsning som vi opplever i vår tid. Den vestlige ver 

den er inne i en av sine største samfunnskriser. Bibelen 

kaller den kommende verdensfyrste, Antikrist, for «den lov 

løse». I forkant av hans framtreden, brytes grenser og men 

neskene velger å leve et liv uten moralske normer. Alt blir til 

latt. En oppfører seg som barn som er alene hjemme. Gud er 

borte i universet. Livet har sine livslover, og samfunnet sine 

kjøreregler. Den dagen vi forkaster disse, er en katastrofe 

uunngåelig. 

Den siste rest av «pietisme» forsvinner. Pietismen kom i 

sin tid som et resultat av en åndelig fornyelse der Bibelens 

normer, moral og menneskeverd ble oppgradert. 

I de senere årene har de kristne moralnormer blitt be 

stormet av høylydte krav om å bli frigjort fra det en kalte 

tvangstrøyer. Hva har vi fått i stedet? Et samfunn der men 

nesker oppdager tomheten. Hva ser vi? Friheten f.eks. på det 

seksuelle område, blir stadig mer løssloppen. Det er økning 

av skilsmisser med de tragedier som ofte følger i kjølvannet, 

unormal og abnorm seksualitet, - der bl.a. homoseksualitet 

kreves å bli godtatt som normalt, - pornografi, kriminalitet 

som skaper angst og utrygghet. Vi har fått en av våre største 

sosiale hodepiner: fri abort, som tar livet av tusener av leven 

de fostre hvert år. Naturen selv har forlengst begynt å prote 

stere. Jeg tenker på aids -epidemien, med millioner av døds 

ofre, der den tredje verden er verst rammet. Det økende mis 

bruk av rusmidler gjør store grupper i samfunnet til senge 

liggende pasienter. 

Den frihet det ropes etter er i strid med naturen og men 

90

neskeverdet. «Når menneskene mister sine mål, sin vilje, sin 

hensikt og sin tro, slik de gamle israelittene gjorde det, 

begynner de å drive hor. Dette er én art beskjeftigelse som 

verken krever karakter eller klokskap. Men kjønnsbesettelsen 

fører til anger og skyldfølelse.» (Billy Graham). 

Det kristne moralsynet sikter først og fremst til helheten 

og menneskeverdet. I dette hører seksualiteten hjemme, 

men innenfor ekteskapets trygge rammer, fastsatt av vår ska 

per og Bibelen. Det er da det blir en inspirasjon til glede og 

gjensidig lykke. 

Da Jesus talte om endens tid, ba han oss legge merke til 

menneskenes adferd. Det er mange fellestrekk med Noahs og 

Lots dager. De står som historiske varselsskilt for at vi skal ta 

oss i vare. Det heter om Noahs tid: «Og Gud så på jorden, og 

se, den var fordervet, 

alt kjød hadde forder 

vet sin ferd på jorden. Bønn for år 2000 

...de har fylt jorden Be FOR Kongo, FOR ALLE DE KRISTNE 

med vold.» 1 Mos 0G MENIGHETENE. Vi BER OM STABILITET 

6,12-13. Paulus gir en / LANDET, AT BORGERKRIGEN MÅ TA SLUTT. 

beskrivelse av endeti- Be FOR MISJONÆRENE SOM ARBEIDER 

dens menneske, som 

OFTE UNDER FAREFULLE FORHOLD 

har forkastet livsver 

dier til fordel for holdninger 

som skaper et kaldt, korrupt og voldelig samfunn. 

2 Tim 3,2-7. 

En kunne med god grunn bruke ordet «forurensning». 

Tankelivet og moralen blir forurenset. Vår jord er i dag som 

en syk pasient som får stadig nye doser med medisin. Men 

kan pasienten overleve? Våre vitenkapsmenn har slått alarm 

og profeterer at dersom ikke noe dramatisk skjer for å redu 

sere kildene som forurenser, går kloden vår under. Forurens 

ningene i luft, jord og vann er så alvorlige at det minner om 

synene i Åpenbaringsboken der vannet forgiftes, fisken dør 

og vekster på jorda dør ut. Samtidig med disse alvorlige tids 

tegn, ropes det etter brød og sirkus. Vi trenger nå å rope til 

himmelens Gud om en vekkelse som fører oss tilbake til de 

bibelske normer og dens moral. 

91

:*& : . 

Frelse - etter Guds ord 

PROFETI: «Så la det være kunngjort for dere alle og for hele 

Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere 

korsfestet... - ved ham står denne mannen helbredet for deres 

øyne... Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke 

noe annet navn..., som vi kan bli frelst ved.» Apgj 4,10,12 

Dette er et utdrag av talen Peter og Johannes holdt for 

Israels lederskap, i etterkant av helbredelsen av den 

lamme tiggeren. 

Her får «alle» og «Israels folk» vite at det er en eneste frel 

sesvei, og den går gjennom Jesus. Bibelen hører derfor vår tid 

til, fordi den har det eneste frelsesbudskapet for alle mennes 

ker til alle tider. Jesus er den «utkårede» til å gi det endelige 

offer for synd. Han er den siste i rekken av talsmenn Gud 

brukte for å føre fram frelsen. «I de siste dager har han talt til 

oss ved sønnen.» Hebr 1,1. 

Når vi spør om Bibelen er aktuell for vår tid, gir svaret seg 

selv. Alle må få høre frelsens budskap. Og dette budskap er 

gitt oss i Guds ord. Det har derfor vært viktig å få Bibelen 

oversatt til stadig nye språk, for å gi verden kunnskap om 

frelsens enkle vei. 

Frelsen er skriftlig dokumentert. Den er som et testamen 

te. Det spiller ingen rolle hvor gammelt et testamente er. Det 

virker den dagen testator er død, og hans siste vilje er gjort 

kjent. Da gjelder det å etterlyse arvinger, hvor de enn måtte 

befinne seg. Jesu død har gjort Guds evige testamente gyldig. 

Det er skrevet til alle mennesker med løfte om evig liv. Det 

står skrevet. Millioner kan vitne om evangeliets forvandlende 

kraft. Jeg har levd i et slikt miljø at jeg på nært hold har sett 

den forvandling som har skjedd når mennesker har opplevd 

frelse. Omvendelser fra synd og forvandling av ødelagte liv er 

det største. Men det er også en bekreftelse på evangeliets 

kraft når Gud griper inn med helbredelse. Det har vi mange 

vitnesbyrd om. 

Bibelen forkynner en medvirkende og levende frelser. Der 

92

evangeliet forkynnes er Jesus til stede ved sin Ånd. Bibelen er 

full av eksempler på omvendelser. De står som dokumenter 

te bevis på at det finnes en åndelig kraft som vil mennesket 

det beste. En av vekkelseshistorens største forkynnere, D. L. 

Moody, fikk se hundretusener bli omvendt. Han sa: «Det er 

dem som påstår at det ikke er noen annen levende kraft i ver 

den enn den fysiske. Likevel er det tusener på tusener som er 

blitt fornyet til åndelig liv ved en åndelig kraft. Mennesker 

som var døde i synden, drukkenbolter som var sunket dypt, 

spottere, slike som har levd et utsvevende liv, vantro, er blitt 

overvunnet av Åndens makt og vandrer nå i den kristne tro.» 

En av de store bibelfortolkere, dr. C. I. Scofield var i yngre 

år advokat, men dessverre en alkoholiker. Han fikk en klient 

som var kristen og en ivrig sjelevinner som stadig vitner for 

sin advokat om nød 

vendigheten av å bli 

frelst. En dag tok 

Scofield imot evange 

liet. Han forteller at da 


Be for de kristne i Irak 

som ber oss ikke glemme dem. 

de knelte ned for å be Be FOR BIBELSPREDNINGEN I LANDET, 

synderens bønn, tok 

OG FOR RADIOSENDINGENE 

den kristne fram sitt 

slitte testamente og 

siterte bibelvers på bibelvers som handlet om frelsen. Senere 

i livet vitnet Scofield om sin «bibelomvendelse». 

I vår åndelig søkende tid kan en lett tro at alle veier fører til 

fred. Men vi skal være klar over at vår tid er full av «forføren 

de ånder» - lærdomsvær som fanger mennesker i sitt nett 

verk. Det er da viktig å søke etter Jesus i tiden. For hans frelse 

er forutsagt av profetenes skrifter, og bygger på et fullbrakt 

forsoningsverk. Derfor vil den som tror på Jesus oppdage å 

bli satt i frihet - og få del i troens rikdom. En frelse for tid og 

evighet. 

93

.:;.:. i 

:;. 

Jr 

Det profetiske oppdraget 

PROFETI: «... en tjener i kraft av det forvalter-oppdrag 

Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds 0rd...» 

PaulusiKol 1,25 

Bibelen er derfor full av biografier om menn og kvin 

Gudner, trenger høy og lav, mennesker ung og gammel, for å fullføre som allesine stilteplaner. seg til 

tjeneste. De kom i rett tid, og fikk gå i forut beredte gjerning 

er. 

Da Gud kalte Ananias og bad han gå til den nyomvendte 

Paulus, kviet han seg for å gå til en mann han hadde hørt dår 

lige rykter om. Men han hadde lært seg å adlyde Guds stem 

me, og gikk til den rette gaten. Der fikk han veilede en mann i 

syndenød, be for han så han fikk sitt syn, og bli fylt av Den 

Hellige Ånd. Og budskapet var: «Jeg skal vise han hvor mye 

han skal lide for mitt navns skyld.» Når Paulus siden fikk stå i 

en slik sterk tjeneste som hedningenes apostel, er det grunn 

til å tro at Ananias gledet seg over at han fikk være et redskap 

for Gud. Paulus sa at han hadde et forvalter- ansvar. Det er 

noe annet enn å gjøre noe kun av lyst, nærmest uforplikten 

de. Det er ikke slik i Guds rike. Gud trenger forvaltere over sin 

rikdom. Da blir det et ansvar som hviler på oss å fullføre opp 

draget. Det var mange ting som kunne tatt motet fra Paulus. 

Tenk om han hadde gitt opp. At han ikke hadde maktet å full 

føre oppgaven med å skrive sine brev. Vi hadde vært fattige 

uten. Eller om han hadde gitt opp når han merket åndskam 

pen i Efesus. Men han var tro i oppgaven, og viser gjennom 

sitt eksempel hvordan vi også er kalt til å tjene vår generasjon 

med evangeliet. 

Jesus bruker bildet av betrodde penger når han underviser 

om profetisk forventning av sin gjenkomst. Luk 19,12. De ti 

tjenerne som fikk ti pund med beskjeden: - Driv handel med 

dem til jeg kommer! Ni av tjenerne kunne vise til gode resul 

94

tater da deres herre kom tilbake. Men den tiende gjemte sitt 

pund i et tørkle. Det var ikke en gang renter på pengene. Vi 

har mye å lære av dette. Gud ber oss ikke gjøre det umulige, 

men å forvalte det vi har fått. 

Peter er også opptatt av sitt forvalter-ansvar. Han trekker 

det inn i endetidsprofetiene, og mener at vi kan «fremskynde 

Guds dags komme». Det er en jobb å gjøre på de store høst 

markene. Betyr det at ny iver blant Guds folk fremskynder 

dagen? Dersom det er slik, kan også sløvhet forsinke Guds 

planer. Til flere som er med, til før blir vi ferdige. Det er snakk 

om en nådetid og en virketid. Jesus sa: Natten kommer, da 

ingen kan arbeide! En klar oppfordring til å bruke dagen i 

dag. 

En av dem som tjente Gud fra unge år var David. Det største 

som kan sies om 

kong David, mannen 

etter Guds hjerte, og Bønn for år 2000 

selve profetkongen Be for IBRAs sendinger til 100 land 

for Israel, er det etter- P^ 60 SPRÅK. Be FOR ALLE PRODUSENTER 

mæle han fikk: «For OG KONTORPERSONALE SOM FØLGER OPP 

David sov inn, etter at 

EN MILLION BREV PR. ÅR 

han i sin levetid had 

de tjent Guds råd.» 

Apgj 13,36. Det vi kan gjøre er å virke i vår generasjon. Og den 

viktigste jobben er å tjene Guds råd. 

95

m 

Messias-profetiene 

i Salmene 

PROFETI: «Velsignet være han som kommer 

i Herrens navn.» Salme 118,26 

Alle jødiske gutter måtte tidlig lære seg salmene ute 

nat. Og de har også en sentral plass i Jesu og disiple 

nes forkynnelse. Det er ikke minst profetiene om 

Messias som møter oss. 

At salmene er vevd inn i Det nye testamentets tekster, 

bekreftes ved at det finnes sitater fra 224 forskjellige vers i 103 

salmer. Noen av disse versene er sitert flere ganger, slik at det 

sammenlagt forekommer omlag 280 nytestamentlige henvis 

ninger til Salmenes bok. 50 sitater omhandler Jesu lidelse, 

oppstandelse og himmelfart, samt evangeliets utbredelse til 

alle folk. 

Salmesang lød i nattverdssalen, det siste måltidet Jesus 

hadde med sine disipler før sin lidelse og død. Under den 

jødiske nattverdsfeiringen ble salmene 113-118 brukt. De to 

første midt i måltidet, og de fire neste i slutten. «Da de hadde 

sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.» Matt 26,30. Det 

betyr at salmesang hørte med da Jesus innstiftet nattverden. 

Han gikk inn i lidelsen med en sjel som var full av lovsang 

og takk. Det gav han styrke. 

I salmene finner vi mange berøringspunkter med fortel 

lingene i evangeliene. De står der som vitner om at det var en 

offervei Jesus skulle gå «etter skriftene». Profetene så glimt av 

dette, og det er tydelig å finne i Salmene: 

Kristus ble foraktet, Salme 22,7; 69,19-22. Han ble forkas 

tet, Salme 118,22. Han ble hånet, Salme 22.7-8. Han ble pis 

ket, Salme 129.3. Han ble vanæret Salme 69,8,20. Han ble 

gjennomboret på korset, Salme 22,1-2,14-17. Han tørstet 

Salme 22,16. Han fikk vin og eddik, Salme 69,20-22. Det ble 

kastet lodd om hans klær, Salme 22,19. Hans ben ble ikke 

96

utt, Salme 34,21. Han sto opp fra de døde, Salme 16,10. 

Han for opp til himmelen, Salme 69,19. Han sitter ved 

Faderens høyre hånd, Salme 110,1. Han er yppersteprest 

Salme 110,4. Han dømmer folkene, Salme 110,6 og 2,12. 

Hans kongedømme er evig, Salme 89,35-37. Han er Guds 

Sønn, Salme 2,7. Han taler i liknelser, Salme 78,2. Han stiller 

stormen, Salme 89,10. Det blir sunget Hosianna for han, 

Salmel 18, 25-26. Han har en evig velsignelse, Salme 45, 1-4.8. 

Han skal komme i herlighet ved tidenes ende, Salme 102,16 

--23. 

Det er som vi sitter ved et puslespill og setter brikkene 

sammen. Vi kjenner i dag Jesus som kom og oppfylte alt det 

som var skrevet om han, og tror at det som enda skal oppfyl 

les kommer i Guds tid. 

Det er den lidende 

Messias vi møter. Før 

han blir konge over 

verden, måtte han 

bringe sonofferet for 

verdens synd. I Salme 

22 møter vi en beskri 

velse av hva Jesus 

måtte gå gjennom. 

Det er sagt at denne 


Be for de unådde folkeslag. 

Omlag 2 milliarder mennesker 

kjenner ikke jesus som frelser. 

Be for alle som arbeider 

for å få fram guds ord til dem 

salmen er «skrevet ved foten av korset». 

Les denne salmen. Vi tar med noen uttrykk: «Min Gud, 

min Gud hvorfor har du forlatt meg?» Og «De har gjennom 

boret mine hender og mine føtter. Jeg kan telle alle mine ben. 

De stirrer, de ser på meg med skadefryd. De deler mine klær 

mellom seg og kaster lodd om min kjortel.» 

Slik skjedde det også. 

Vi har en frelse etter Skriftene. Profetene var opptatt av 

Jesu lidelse og død. De gransket i følge Peters brev om tiden 

og det som skulle skje. Vi kan si som Jesaja: «Ved hans sår har 

vi fått legedom.» Jes 53. 

97

Jesus - i Bibelens bøker 

PROFETI: «...utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 

det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter 

i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter 

kjødet er kommet av Davids ætt.» Rom 1,1-3 

Jesus Kristus - verdens frelser - er Bibelens viktigste 

Du vil finne Jesus i alle Bibelens bøker. Historien om 

budskap. Profetene skrev ned de løfter Gud gav om 

denne frelse. Bibellesere vil snart finne historien om Jesus i 

symboler, forbilder og løfter helt fra 1. Mosebok til Johannes' 

åpenbaring. Han er hovedtema både i Det gamle og Det nye 

testamentet. I sin bok «Fred med Gud», har Billy Graham satt 

opp denne listen: 

•11. Mosebok åpenbares han som kvinnes ætt. 

•12. Mosebok er han påskelammet. 

•13. Mosebok er han sonofferet. 

• 1 4. Mosebok er han klippen som ble slått. 

• I 5. Mosebok er han profeten. 

• I Josvas bok er han høvdingen over Herrens hær. 

• I Dommernes bok er han befrieren. 

• I Ruts bok er han den himmelske løseren. 

• I Samuelsbøkene, Kongebøkene og Krønikebøkene 

er han den lovede kongen. 

• I Nehemjas bok er han landets gjenoppbygger. 

• I Esters bok er han talsmannen. 

• I Jobs bok er han min forløser. 

• I Salmene er han mitt alt i alle. 

• I Salomos ordspråk er han mitt forbilde. 

• I Predikantens bok er han mitt mål. 

98

• I Salomos Høysang er han den som tilfredsstiller meg. 

• I de profetiske skriftene er han fredsfyrsten som 

skal komme. 

• I evangeliene er han Kristus som er kommet 

for å søke og frelse. 

• I Apostlenes gjerninger er han den oppstandne Kristus. 

• I brevene er han Kristus ved Faderens høyre hånd. 

• I Johannes' åpenbaring ser vi han som den 

regjerende Konge. 

Bibelen er boken om Jesus. Sann kristendom er ikke et sett 

regler, men det er et personlig kjennskap til Jesus, og et møte 

med han som frelser. 

Evig liv er å kjenne 

Jesus. Les Bibelen Bønn for år 2000 

med de overskrifter vi Be OM STØRRE INNSIKT I Guds ORD, 

har satt opp ovenfor. 0G EN STERKERE HENGIVELSE TIL Gud. 

De -gir spennende Be OM VILJE TIL Å AVSETTE MER T/D T/L 

perspektiver. Det er å 

lese Bibelen med 

«åndelige» øyne. Den 

kjente tyske predikan- 

Å tjene Herren, og bu et vitne 

FOR HAM FOR DINE OMGIVELSER 

ten Wilhelm Busch opplevde som ung en dyp krise i sitt for 

hold til Bibelen. Under studietiden på universitetet hadde 

bibelkritikerne plukket Guds ord fra hverandre, og tatt fra 

den unge presten troen på Guds budskap. Han var blitt en 

liberal forkynner, inntil han fant fram til at Det gamle testa 

mentet måtte en forstå åndelig. For som han sa: «Jeg må all 

tid tenke på Herrens ord «... at det er disse (skriftene) som 

vitner om meg».» 

Fra boken «Lys over korset». I hele sitt liv ble Busch en 

bibelforkynner. 

99

.• ;»•' 

, : 

||iiili||i 

JESUS - Bibelens 

hovedperson 

PROFETI: «Ham som Moses har skrevet om i loven, og som 

profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, ....» Joh 1,46 

om Jesus. Hans framtreden i verden ble først annon 

De 

sert 

viktigste 

av profetene. 

og største 

I Det 

profetier 

gamle 

vi 

testamentet 

har i Bibelen 

finner 

handler 

vi 

mange forutsigelser om den kommende Messias. Da de før 

ste disipler møtte Jesus sa de: «Han Moses og profetene har 

skrevet om, ham har vi funnet.» Joh 1. 

Da vismennene kom for å tilbe barnet sa de at de hadde 

sett hans stjerne i Østen. De skriftlærde måtte innrømme at 

de gamle i bokrullene hadde skrevet om ham. De må ha kjent 

til denne profetien: «Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, 

men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en spir løfter 

seg fra Israel.» 4 Mos 24,17. 

Som en rød tråd finner vi Messiasprofetiene i Bibelen. Det 

viktigste beviset på sanne profetier er vitnesbyrdet om Jesus. 

I Åp 19,10 heter det: «For Jesu vitnesbyrd er profet-ordets 

ånd.» 

Da Jesus etter sin oppstandelse møtte sine disipler, sa han: 

«Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var 

hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i 

Mose lov og profetene og salmene.» Luk 24,44. 

Det er viktig å lære å kjenne Skriftenes Jesus. Han kom 

ikke inn i verden på tilfeldighetens bølger. Nei, hans komme 

var nøye forutsagt. Dette kan ikke sies om noen annen religi 

onsstifter. Profetene kunne fortelle om hvordan han skulle 

fødes, en jomfru skulle bli fruktsommelig. Videre at det var 

en gutt, og fødestedet var Betlehem. Herodes forsøk på å 

myrde ham er også omtalt hos profeten, som hørte barne 

skrik og mødres gråt over sine myrdede sønner. Flukten til 

Egypt og senere oppveksten i Nasaret er alt sammen beskre 

100

vet hundrevis av år før det skjedde. Jesus er derfor garantien 

for profetordets troverdighet. Hele hans liv er en oppfyllelse 

av profetord. Gjentatte ganger heter det: «Dette skjedde for at 

det skulle oppfylles som er talt ved profeten...» 

Jesu gjerning er nøye beskrevet. Han skulle komme som 

Guds offerlam som bærer verdens synd. Hans underfulle 

gjerning som frelser og helbreder og hans lidelse, død og 

oppstandelse er alt sammen forutsagt i detaljer. 

Bibelen er så rik på bilder av Jesus, at du finner dem over 

alt. Ofringen av Isak, Abrahams sønn, er et forbilde på Jesu 

offer på Golgata. Da Israels barn ble fridd ut av Egypt i kraft 

av lammets blod som ble strøket på dørstolpene, minner det 

om Jesu blod som renser fra all synd. Gudstjeneste 

ordningene med ofrene i GT peker hen imot Jesu lidelseshis 

torie, han som ble 

verdensfrelser. n 8 nnnn 

Bibelen er derfor BØNN FOR ÅR 2000 

boken om frelse, slik BE FOR UNGDOMSGENERASJONEN DER DET 

den beskrives for oss. £R EN MERKBAR ØKENDE ORIENTERING OM 

Gud har gitt sitt vit- Åndelige spørsmål. Be for alle de 

nesbyrd for at vi ikke UNGE BRENNENDE KRISTNE I SKOLER, 

skal fare vill. Møtet på UNIVERSITETER OG I ULIKE YRKER, SOM 

med evangeliet er å frimodig bekjenner Jesus som Herre 

møte Jesus. Kristendommens 

kjerne er å 

møte den levende Jesus 

I Det gamle testamentet møter vi profetiene og forbildene 

om verdens frelser. I Det nye testamentet følger vi Jesu liv på 

jord. I brevene fremkommer han som den oppstandne og 

himmelfarne, som i dag sitter ved Faderens høyre hånd, og 

skal komme igjen og opprette sitt fredsrike på jorden. 

Lær Jesus bedre å kjenne: Ta fram din bibel, og du finner 

ham på nesten hver side. 

101

Kongens ankomst er meldt 

PROFETI: «Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han 

og full av frelse, fattig er han og rir på et esel...» Sak 9,9 

OPPFYLLELSEN: «Folkemengden ropte og sa: 

Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han 

som kommer i Herrens navn!» Matt 21,4-7,9 

dag, var bare generalprøven. Sakarias profeterte om 

Det 

den 

er 

fornedrede 

blitt sagt at 

Messias, 

Jesu inntog 

som kommer 

i Jerusalem 

ridende 

palmesøn 

på en 

fole. Mange sa sikkert når de leste dette hos profeten, at det 

kunne ikke stemme. En konge rir ikke på et esel. Men det sto 

der til det ble oppfylt. Jesus skulle først komme som mennes 

ke i ringhet, for å gi oss frelse. Men han kommer igjen. Da 

kommer han som konge. Palmesøndag er en garanti for at 

det som den gang gikk i oppfyllelse var et forvarsel om at 

enda større feiring er under full forberedelse. 

Under et besøk i Jerusalem palmesøndag var vi med på 

den mektige prosesjonen med titusen av troende fra hele 

verden som jublende og dansende vandret ned fra Oljeberget 

mot Jerusalem. Det hvilte profetisk atmosfære over alle som 

hyllet Jesus den dagen. Det var gripende å blande seg i skaren 

for å hylle min frelser og Herre, Jesus. Større skal det bli. Da 

kommer han i himmelens skyer med makt og herlighet, og 

setter seg på Davids trone, for å regjere i tusen år. Da kom 

mer han på den hvite hest. 

Johannes så dette slik i sine profetiske syner: 

«Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest. Og han 

som sitter på den heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer 

og strider med rettferdighet. 

Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kro 

ner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten 

han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og 

hans navn er Guds ord. Hærene i himmelen fulgte ham på 

hvite hester, kledd ifint lin, hvitt og rent. ...På sin kledning og 

102

på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers 

herre...» Åp 19,11-16. 

Johannes fikk se at det var en i universet som har all makt. 

Han skal opprette fred i det kaos som verden opplever. Jesus 

skal også komme som Messias for jødene. De tok ikke imot 

han første gang, men andre gang når han kommer, skal de ta 

imot han. Profeten Sakarias skriver slik: «På den dag skal 

hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem 

i øst...» Sak 14,4. 

«Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil 

jeg utgyte nådens og bønnens ånd, og de skal skue opp til 

meg som de har gjennomstunget...» Sak 12,10. 

«Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme 

for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem, og bønnfal 

le Herren.» Sak 8,22. : : :•:•: : : : ; : : : . : ' . : : : : 

Historisk er første 

del av Sakarias' profe- Bønn for år 2000 

ti oppfylt. Det er en BE OM AT ÅNDSUTGYTELSEN SOM VERDEN 

klar garanti på at i sin 

tid skal hele profetien 

oppfylles. 

/ dag opplever må spre seg til 

alle kristne kirker og samfunn, 

slik at endetidens kristne kan ugne 

de første kristne i sitt frimodige 

Jesus-vitnesbyrd 

mm. 

103

Æ^:' ' 

Rydd vei for Herren! 

PROFETI: «Herrens herlighet skal åpenbares, 

og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.» 

Jes 40,5 

Adventstiden i Bibelen er full av forventning og forbe 

redelse for Kongens ankomst. Det gamle testamente 

er forsåvidt en adventsbok full av profetier og løfter, 

med oppfordring til å vente på Messias. I alt vårt strev skal vi 

rydde plass for Jesus. 

Profeten Jesaja er sterkt opptatt i sin bok med å gi den ret 

te forventningen av Jesus som skal komme. Han er blitt kalt 

«evangelisten blant profetene», fordi han i sine profetier for 

kynner om en frelser som skal komme. 

Profeten Jesajas ord er så milde og lyse. De er fulle av 

framtidshåp til et folk som var i trengsel. Her møter vi de var 

me og vennlige ord: «Trøst, ja, trøst mitt folk!» Har du hørt 

noe så godt. 

Det er i denne ånd hele julens budskap når oss. Det er noe 

som smelter inni oss, og denne omsorgsfulle tone fyller hele 

denne høytiden. Ordene varmer og lyser. Gud kommer oss så 

nær. Han blir så menneskelig. Et av profetens ord om Jesus 

var myntet på dette: Immanuel; Gud med oss. I dag er ordet 

oppfylt om at alt kjød skal se det. Julehøytiden feires over 

hele jorden. 

Denne trøsten vi møter, forteller om Guds kjærlighet. Det 

er ikke dommens Gud, men den barmhjertige og omsorgs 

fulle far som kjenner sine barn og vil vårt beste. Det er syn 

den som har gitt oss den dårlige samvittighet, og dermed er 

Gud kommet på avstand. 

Det er et tap for mennesket. Vi er nemlig skapt til å leve i 

samfunn med Gud. Gud har tatt et initiativ for å knytte kon 

takten igjen. «Så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin 

sønn den enbårne.» Han har vist sin imøtekommende god 

104

het ved å ta det vanskelige steget å komme der vi var i vår for 

tapthet. Men mer enn nærvær, er hans tilbud om frelse og 

hjelp. Gjenopprettelse for våre synder. Han tilgir og glem 

mer. 

Ordene fra Gud står fast for evig. Profeten spør hva han 

skal forkynne? Alle mennesker er som gress. Det forgjengeli 

ge som visner og dør hører mennesket til. Hvor er det faste 

holdepunkt? Slekt følger slekt, og mye forandres. Men det 

finnes likevel noe som holder. Og det er dette profeten skal 

forkynne: Ordet fra Gud. Det er nettopp der vi finner frelsens 

budskap til hjelp og trøst til alle tider. 

Juleevangeliet hører med til høytiden. Ja, det skulle bare 

mangle. Og slik er det rett forstått: Hver ny generasjon må 

komme i forbindelse med det evige Ordet! Det urokkelige er 

Guds løfter om nær 

vær og hjelp. Det han 

har sagt, kan vi stole Bønn for år 2000 

på. 

Be om at «lysestaken» igjen skal 

Gledesbudet blir KOMME TILBAKE TIL DE GAMLE BIBELSKE 

bedt om å stige opp MND> Be for de kristne SOM er i 

på fjellet Og rope høyt: MINORITET I MANGE LAND, AT DE MED 

Se, der er deres Gud! FRIMODIGHET KAN VÆRE ET LYS I MØRKET 

Han er full av kraft, og 

som en hyrde skal han 

vokte sin hjord. 

Lovsangen hører naturlig med når vi får se Herrens storhet 

og makt. Hyllesten går til han som holder havet i sin hule 

hånd. 

Så er vi ikke overlatt til oss selv. Vi er ikke alene. Herren er 

nær. Da kan jeg være både svak og utilstrekkelig. Herren gir 

den trette kraft, jeg har grunn til å juble. 

Innfor disse kjensgjerninger blir vi bedt om å rydde vei for 

Herren! Vi må ikke la hindringene ligge i veien. Vår egen 

egoisme, vårt oppjagede kav, eller troen på vår egen dyktig 

het, kan stenge døren. Da kan aldri Herren få komme til. Han 

tvinger seg ikke inn på oss. Vi skal i stedet for vår reservasjon 

åpne døren, rydde veien og la Kongen drage inn. Vi skal gjøre 

oss flid med forberedelsene: Lag en kongevei for vår Gud. 

105

ta med i dette kapitlet. Det er både gledes- men også 

Det domsprofetier. er oppfyllelsenDen av tre eneprofetier handlertilomulike byggingen tider vi skal og 

innvielsen av templet, og de to andre handler om Guds straff. 

I to av Israels største kongers regjeringstid, David og hans 

sønn Salomo, kom profetier til å spille en sentral rolle i frem 

veksten av disse riker, og byggingen av templet. På Guds teg 

nebrett lå det ferdige tegninger til et Herrens hus i Jerusalem. 

Gud hadde bodd i telt (Tabernaklet) gjennom Israels van 

dring i ørkenen. Nå hadde de inntatt løfteslandet, og tiden 

nærmet seg for byggestart. Men Gud sa til David at det skulle 

bli hans sønn Salomo som skulle få æren av å bygge. Men 

Gud gav David klare profetiske visjoner om at det ville skje. 

Da tiden var inne startet byggingen. Den kom i gang og 

holdt på i syv år før templet sto ferdig til innvielse. Det er lang 

byggetid. Men det var aldri snakk om å gi opp, eller at noen 

så dette som en for stor oppgave. De hadde en klar visjon om 

at Herrens hus skulle bygges. Da det sto ferdig var det en 

mektig innvielsesfest hvor Herrens herlighet åpenbarte seg. 

Da minnet Salomo Gud om at han som med sin munn hadde 

gitt løfter, hadde utført det med sin hånd. De så at Gud hadde 

en finger med i spillet hele tiden. De så hvordan Guds løfter 

ble oppfylt i alle detaljer. De gamle profetiene gikk bokstave 

lig i oppfyllelse. 

Israels folk fikk se at Gud hadde gitt dem tilbake arven som 

han hadde lovt Abraham. Men hvordan gikk det med Egypt 

som holdt jødene som slaver i over 400 år? Gud sa til 

Abraham: «Jeg vil også dømme det folket som de treller for.» 

1 Mos 15,14. Esekiel profeterer mange hundre år senere. 

106 

Gud holdt ord 

;|| PROFETI: «Han (Salomo) skal bygge et hus for mitt navn, og 

A mm 1 jeg vil trygge hans kongedømme til evig tid.» 2 Sam 7,13 

mf «Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn 

talte med David, min far, og med sin hånd har 

oppfylt det han lovte.» 1 Kong 8,15

Esek kapitlene 29-30 har i sterke bilder om en dommens 

tid over Egypt. Det landet som var stolt av sin historie og 

høye kultur, ble en kasteball mellom stormaktene. I tur og 

orden ble det inntatt av Nebukadnesar og senere Persia, 

Hellas, Rom, Arabia, Tyrkia og England. Det er først i de sene 

re år at de har vunnet tilbake sin selvstendighet, noe som 

også profetene forutsa. 

Profetiene kunne også ha personlig adresse, ofte knyttet til 

advarsel. Da Josva hadde inntatt Jeriko profeterte han og sa 

at den som begynte å bygge opp igjen byen, kom til å miste 

sin eldste sønn, og når han satte inn portene kom det til å 

koste han hans yngste sønn. Josva 6,26. 

Omkring 600 år senere startet en mann ved navn Hiel 

gjenoppbyggingen. Da grunnen var lagt, døde hans eldste 

sønn, og da portene 

ble satt inn døde den 

yngste, presis slik pro 

fetien hadde forut 

sagt. 1 Kong 16,34. 

Dette beviser at 

Gud våker over sitt 

ord. 


Høsten er stor, arbeiderne få. 

Be derfor høstens herre 

drive arbeidere ut til sin høst 

107

w 

å , 

fli, JSii 

Ditt rike komme! 

PROFETI: «...og han kan sende den Messias som forut er 

utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil 

de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om 

ved sine profeters munn fra eldgamle dager av.» 

Utdrag av Peters pinsetale. Apgj 3,20-21 

Bønnen «Fader vår» blir bedt av millioner på millioner 

av troende verden over hver eneste dag. På alle språk 

der evangeliet er kjent er det mennesker som akkurat 

nå ber om at Guds rike må komme. Det er mange ulikheter 

mellom kristne i verden, med ulike syn på teologiske spørs 

mål. Men en ting kan vi være enige om: «Herrens bønn» ber 

vi alle med samme innlevelse og forhåpning. 

Bønnen er profetisk, fordi den ser fram mot at Guds rike 

skal komme. Når Jesus lærer oss at vi skal be at Guds rike skal 

komme til oss, da finnes det en tanke i dette om at Gud treng 

er våre bønner for at hans vilje skal bli gjennomført i en ver 

den som ligger i det onde. 

Vi skal be Guds rike, «som i himmelen», der oppe, at det 

skal det bli «så og på jorden» i det lave og gjennomsyre alt. 

Det er denne sammensmeltingen av det himmelske på jord 

som en dag skal synliggjøre det tusenårige fredsriket som 

Bibelens profeter har forutsagt skal komme. 

Guds rike kommer på to måter. Først gjennom evangelise 

ring og dernest ved at Jesus kommer i makt og herlighet. 

Da Jesus talte om Guds rike, mente han et globalt rike som 

er annerledes enn de riker vi tenker på. Guds rike har ingen 

grenser i forhold til nasjonalitet, politisk syn, sosiale forhold, 

kultur, hudfarge osv. Det er geografisk grenseløst. Grensen 

går mot Satans rike. Dette riket er inni oss, sa Jesus. Det byg 

ges opp gjennom den enkelte kristnes Kristusforhold. 

Hvordan skal verden bli bedre? Det er som en har sagt: «En 

bedre verden begynner med meg.» Til flere som vinnes, til 

sterkere blir dette riket. Jesus gav oss sin plan i følgende pro 

feti: «Og dette evangelium om riket skal bli forkynt over hele 

108

jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden 

komme.» Matt 24,14. Dette betyr at hver enkelt kristen har 

ansvar for å gjøre Jesus kjent. Alle folkeslag skal være repre 

sentert for tronen i himmelen. I dag er dette i ferd med å bli 

oppfylt. 

Når Guds time er inne kommer Jesus «i kraft og megen 

herlighet». Peter sier at himmelen skal huse Messias inntil 

tiden er inne da alt skal gjenopprettes. Da kan husvalelsens 

tider komme. Da oppretter han sitt synlige materielle rike på 

jord. Freden skal prege dette riket, derfor kalles det et tusen 

årig fredsrike. Da skal militært nærvær forsvinne, og krigs 

maskiner skal omgjøres til landbruksmaskiner. Satan er 

arrestert for tusen år, og den ondes innflytelse er borte. Da 

har jødefolket tatt imot Jesus som sin Messias, og det gjen 

fødte åndelige Israel 

skal få en stor misj 

onstid hvor de preger 

misjonsinnsatsen ver 

den over. 

For hver dag kom 

mer vi nærmere Guds 

rikes komme i herlig 

het. Vi er nærmere nå 


Be om å være våken for 

tidens tegn. blbelen oppfordrer 

oss til å våke og be 1. 

Jesus kommer snart igjen! 

enn da vi kom til troen. Bønnen «Fader vår» har sprengstoff i 

seg. Den bønn vi ofte «leser» mer enn vi «ber» er gitt oss av 

Jesus, for at vi skal holde øye med fremtiden. For Guds rike 

kommer, slik mange har bedt om skal skje. 

109

Himmelens herlighet 

PROFETI: «Skriv: Salige er den som er innbudt til 

Lammets bryllups-måltid!» Åp 19,9 

«Se, jeg kommer snart! Salig er den som tar 

vare på det profetiske ord i denne bok.» Åp 22,7 

Den danske forfatteren C. Skovgaard Petersen kaller 

Johannes' åpenbaring for «Bibelens krone». Ingen 

dårlig karakteristikk. Bibelens siste bok er en profetisk 

bok, derfor heter det i kapittel 1, vers 3: «Salig er den som 

leser, og de som hører det profetiske ord og tar vare på det 

som der står skrevet. For tiden er nær.» Den er som kronen 

på verket, og danner en riktig avslutning på de hellige skrif 

ter. Den er et høydepunkt som svarer til det levende håp. 

Troen på Gud kan aldri ende i det hverdagslige. Det må ha 

sitt ankerfeste bak det hinsidige forheng. Den skildrer men 

neskehetens siste drama, og den avsluttes med Guds trium 

ferende seier og en ny tilværelse. 

Det er Johannes som under forvisningen til øya Patmos, 

formidler i bilder og ord en åpenbaring fra Gud. «Med det 

mener vi en avsløring av noe som ikke et menneske av seg 

selv kan tenke til eller trenge inn i. Her dreier det seg nemlig 

om «himmelske ting». Og kunnskap om «himmelske ting» 

må vi få fra himmelen.» (Skovgaard Petersen.) 

For mange kristne er Åpenbaringsboken en lukket bok. 

Stoffet kan virke utilgjengelig. Vi er vant til at alt skal være lett 

tilgjengelig. Her må vi forsøke å finne nøkler for å låse oss inn 

i teksten. Bibelens siste bok får meg til å undres. Den enga 

sjerer. Den er med og holder meg våken. Johannes er et vitne 

til det han opplever, og formidler det han kaller «Guds ord og 

Jesu Kristi vitnesbyrd» . Åp 1,2. 

Johannes sitter i arrest på øya Patmos i Egeerhavet. 

Klippene, den ville naturen, stormene og havet er rammer 

omkring en mann som sitter ensom i fjellkløften. Bak havet 

vet han at de kjære vennene samles. Men denne søndagen 

110

får han være med til en ny verden. Han blir bortrykket, og 

den første han møter er den herliggjorte Jesus mellom lyse 

stakene. Han får se sin kjære frelser i sin maktposisjon. Men 

ikke bare se ham, men også høre ordene og få håndspåleg 

gelse, og Jesu stemme: «Frykt ikke!» Åp 1,18. Mellom lysesta 

kene, som er bilde på menigheten, er Jesus i sentrum. For 

meg har det alltid vært en hjelp å tenke: Alle former for visjo 

ner eller åpenbaringer vurderer jeg ektheten av i hvilken grad 

Jesus er i det. 

Visitasbrevene til de syv menigheter er som røntgenbilder 

med tilstandsrapport, der jeg får prøve hvor jeg står i forhold 

til Jesus. 

De kapitlene som tar for seg de store og dramatiske ende 

tidshendinger, kan iblant være vanskelige å forstå, i samme 

grad som vår kaotiske 

verden i blant er van 

kelig å skjønne. Men 

det går en rød tråd 


Fader vår, du som er i himmelen! 

gjennom dette, der vi La d/tt navn holdes H£LL/G/ u ditt rike 

ser at Gud styrer alt komme. Skje din vilje, som i himmelen, 

etter sin plan. SÅ OG PÅ JORDEN. Gl OSS I DAG VÅRT 

Da Johannes fikk se daglige brød. Og FORLAT OSS VÅR SKYLD, 

inn i himmelen og SOM VI OG FORLATER VÅRE SKYLDNERE. 

fikk beskjed at det han Qg LED OSS IKKE INN I FRISTELSE, MEN 

så, skulle han ikke FRELS oss FRA DET ONDE. FOR RIKET ER 

beskrive, sier han: DITT, MAKTEN OG ÆREN I EVIGHET. AMEN 1. 

«Salig er de som er 

innbudt til Lammets 

bryllup!» Det finnes noe i himmelen som er usigelig. 

Herligheten der kan ikke beskrives. Men salig er den som er 

innbudt. De vil nemlig en dag kunne beskue det de trodde 

på. 

111

112 

Bønn for 

IBRA 

IBRA Radio trenger mange forbedere og givere, 

slik at evangeliet kan nå fram til de som aldri har hørt evan 

geliet, og styrke de som ikke har noen menighet 

å gå til. 

Be for de 100 millioner som lytter 

regelmessig til våre sendinger 

Be for de 60 språk som vi sender til 

• Be om vekkelse i de 108 land som IBRA når 

• Be for de 2 millioner lyttere som skriver 

til IBRA hvert år 

• Be for de 250.000 som skriver hvert år 

og forteller at de har søkt frelse etter 

å ha hørt programmene 

• Be for de hundre tusener av elever 

ved brevskolene 

• Be for alle medarbeidere som lager 

programmer og svarer på brev 

• Be om at det kommer nok midler 

inn til dette store arbeidet 

IBRA Radio, Postbob 2 Tveita, 0617 Oslo. Tlf. 22 75 75 40 

Postgiro: 0803 2084754. Bankgiro: 9041.05.13500

Bibelen - Kristenbloggen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?