Levende Vann

...Av Daniel og Silvia Pel
Møtesereie Møtesereie i i Sveits:
Sveits:
En En vekkelsens vekkelsens Ånd!
Ånd!
Snødekte alper i det fjerne. Frodig granskog, brutt av bølgende, isfrosne marker. Massive trehus med
ruvende tak. Fasader dekket med vinduer og omhegnet av kunstferdige verandaer. SVEITS. Vårt første
møte med dette landet var inntrykksfullt. Hver morgen kunne vi nyte naturens skjønnhet og fred. Idet solen
steg opp, brøt fuglesangen morgenens stillhet. Rådyrene kom ut av skogholtene. Vi beundret deres elegante
flukt idet vi kom ut døra.
Men det som gjorde et enda større inntrykk på oss den tiden vi tilbrakte i dette vakre landet, var
enheten blant brødre og søstere i Herren. Ånden som gjenspeilte seg i de inderlige bønnestundene, i slit
og kulde på gater og streder, i fellesskapet rundt matbordet etter dagens dyst. Vi kunne virkelig stemme i:
”Se, hvor godt og vakkert det er for brødre å bo [arbeide] sammen i enhet!” (Salm. 133. 1)
Det var forrige år, da vi underviste på helse/Bibelskolen i Mittelsinn (Tyskland), at kenyaneren Ruth
kom med ideen om å holde en møteserie i nærheten av hennes hjem i Sveits. Lena og Mario grep fatt i
ideen, og satte det hele i struktur – en måneds kampanje med forarbeid, 8 kvelders offentlig møteserie i
hovedstaden Bern, og en utvidet week-end med Bibel-seminar for trossøsken.
Over 50.000 innbydelser var trykket. Det skulle en god innsats til å få alt sammen ut i løpet av en ukes
tid. Men vi sto skulder om skulder – en gruppe på drøyt 10 personer, med smått og stort. På morgenen
samlet vi oss i stuen til Charos – en kenyansk familie som fortsatt er tent av den første kjærlighet. De
brenner etter å dele videre sannheten de selv har grepet. En scene har brent seg fast i sinnet mitt: Søsken
i troen, samlet på kne i bønn rundt såkornet – kassene med innbydelser til møteserien. Tankene mine gikk
vel hundre år tilbake – til adventpionerhistoriene vi har lest. Det var derfra vi dro vår inspirasjon, idet
inderlige bønner ble sendt opp om at Guds Ord ikke måtte vende tomt tilbake, men lykkes i sitt oppdrag
(Jes. 55. 11).
Det var lange forberedelsesdager – dager med frosne hender og slitne bein, men fulle av glede og
velsignelse. Lille Samuel var en av de yngste som trofast stilte opp som gateevangelist, godt innpakket i
bobledressen sin. Hjertet mitt var fylt av takknemlighet til Gud idet jeg så misjonsiveren – en 7-årings
glede over å dele Guds Ord. Uanfektet spredte han rundt seg med hjerteknusende smil og fargerike
innbydelser. Jeg måtte smile for meg selv idet jeg så ham utse seg et ungt par eller ei eldre dame, som han
hoppende glad sprang imot med brosjyren og et sprudlende ”bitte!”. ”La ingen forakte deg på grunn av din
ungdom, men vær et forbilde for de troende i ord, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro, i renhet.“ (1. Tim 4. 12)
I postkassegjengen var det også unge krefter i sving – fra 6-årige Nadine, til tenåringene Connie (13),
Priska (15) og Sarah (17). Forenet med mer velvoksne krefter utgjorde de et godt team.
Ungdommene prøvde seg også på gata. Det var litt skremmende til å begynne med, men når de kom
i gang, var det faktisk gøy. De opplevde det som utviklende å møte utfordrende spørsmål og argumenter
fra ”mannen i gata”. Noen ganger står vi i fare for å lukke oss inn i våre egne hellige fellesskap, der våre
åndelige tanker og vendinger blir vel mottatt og forstått. Vi trenger slike tilfluktssteder til oppmuntring og
oppbyggelse, men de åndelige musklene vokser seg sterkere idet vi møter utfordringer fra mennesker
som har en helt annen bakgrunn og tenkemåte. Vi blir tvunget inn i et dypere studie av Guds Ord – tvunget
til å møte våre medmenneskers tankegang med den Hellige Skrift, som er mer aktuell enn noen gang.
Dens skjønnhet og logikk må presenteres i en ramme som er forståelig for folk. Det var Jesu prinsipp idet
Han brøt med fariseernes former og teologiske spissfindigheter, for å formidle himmelens rikes prinsipper
på en jordnær måte. Når vi er fast forankret i Skriften, har vi en sterk og sikker identitet, som vil beskytte
oss mot alle lærdoms vinder som blåser i våre dager.
Jeg husker en times samtale Priska og jeg hadde med ei ung jente på gata. Hun var reflektert, åpen,
mottakelig, søkende og utfordrende på samme tid. Ungdommer krever ærlighet og logisk resonnering. De
gjennomskuer utenatlærte formler og forklaringer. Vi følte virkelig vårt behov for Herrens visdom – en
dynamisk tro og lære. Løftet om Trøsteren, Den Hellige Ånd, som vil minne oss om alt det Jesus har sagt,
var vår oppmuntring. Jeg merket hvordan Herren ledet samtalen. Han hjalp oss til å presentere evangeliet,

profetiene, den åndelige kamp og himmelhåpet på en slik måte at jenta
utbrøt: ”Jeg har aldri opplevd en slik logikk i det kristne budskapet!”. Vi
merket at begeistringen smittet over på oss – Bibelens budskap er virkelig
vakkert! Vi har ingenting å skamme oss for (Rom. 1. 16). Priska var
stivfrossen da vi tok avskjed, men hun strålte av glede.
Det var godt å komme hjem til Charos etter en lang dag på gata. Det
brente lystig i peisen, og vi samlet oss rundt varmen. Stive ledd og muskler
varmet opp. Mor Charo hadde også noe for sultne mager. Fra kjøkkenet
bredte det seg en deilig lukt. Hele søskenflokken kunne benke seg rundt
langbordet i stua. Samtalen gikk livlig idet vi delte dagens erfaringer med
hverandre – utfordringer og oppmuntringer. Når det fysiske brødet var
fortært, kom livets brød på bordet. Vi styrket oss på Guds Ord, og knelte
ned i bønn. Vi bredte framfor Herren navnene på de som hadde vist
interesse for møtene, eller som vi hadde fått anledning til å dele Guds
Ord med. Vi ba om at Jesus måtte gå på hjertebesøk – at Han måtte lede
menneskers oppmerksomhet til innbydelsene, og vekke deres
nyssgjerrighet.
Så kom dagen da møtene skulle begynne. Vi var spente. Mens Daniel
forberedte seg, bestemte Ruth og jeg oss for å ta toget til Bern, for å
gi en siste innbydelse til gatas folk. Ruth er et bønnens menneske. ”Vi
må stille store forventninger til Gud – vi må være konkrete”, sier hun. Og
hun snakker ikke bare, men handler. Denne dagen ba hun Gud om å
lede oss i kontakt med 3 mennesker fra gata, som ville komme til møtene
– og at totalt 50 personer måtte komme til kveldens foredrag. Vi skal ikke
kommandere Gud. Vi må alltid i ydmykhet underkaste oss Hans vilje og
Forsyns styrelse, men som små, forhåpningsfulle barn kan vi strekke ut
troens arm mot vår himmelske Far. Han vet å gi Sine barn gode gaver
(Luk. 11. 13).
Da klokken slo 19.30 den kvelden, var møtesalen til 50 personer i
Kreuz Hotell, rimelig fylt opp. Nøyaktig 3 personer hadde fulgt med oss
fra gata for å lytte til kveldens tema: ”Profetiske symboler og vår klodes
framtid”. Våre hjerter var fylt av glede og takknemlighet til vår trofaste
Arbeidsgiver. Det var for å spre Herrens budskap vi hadde arrangert
disse møtene, og Han forente sin styrke med vår svakhet, for å krone
kampanjen med suksess.
Unggutten som hadde fulgt med Ruth fra gata,
var svært begeistret over det han hørte, og bestilte
umiddelbart 10 sett av CD’ene fra
møteserien.
De to kvinnene som hadde fulgt med meg fra
gata, ble våre nære venner og samarbeids-partnere.
De var overveldet over skjønnheten i
budskapet, og misjonsiveren var umiddelbart
tent. ”Hele byen må høre dette fantastiske
budskapet! Har dere noen
invitasjoner vi kan dele ut?”
De tok med seg en stakk, og
fra neste dag av var de også
gateevangelister. De viste
sin takknemlighet gjennom
møteserien, ved å bake
afrikanske chapatti og boller
til oss – ja, selv varm,
nylaget vegetarisk gryterett
ventet på oss etter foredraget. Den
siste kvelden hadde de kjøpt klær til oss.
Det var rørende å se hvordan Gud
bruker mennesker vi aldri tidligere
har møtt til å støtte arbeidet. Det
gir oss forsikring om at Han er
med, og at Han alltid vil sørge
for oss – selv våre fysiske behov.
Vi opplevde hvordan løftet
i Matt. 6. 33 ble oppfylt:
...Av Priska Hert (15),
Sveits
Det var et stort privilegium for meg å
arbeide med en slik fin gruppe i nesten en måned.
Den første uka var hard, men også en velsignelse
for meg. Hver dag gikk vi ut for å dele
ut innbydelser til møteserien i Sveits’ hovedstad,
Bern. På det meste var vi 10-15 personer,
fordelt i to grupper. Den ene gruppa delte ut
på gata, mens den andre gruppa gikk fra hus
til hus og delte ut i postkasser. På bare en drøy
uke delte vi ut over 50.000 innbydelser. Jeg var
med mamma og de andre hver dag. Hele dagen
gikk vi opp og ned gatene, så om kvelden var
vi rimelig trøtte, men det var oppkvikkende
å komme sammen med gruppa og spise
kveldsmat. Etter maten delte vi erfaringer og
hadde bønnemøte...
Den første kvelden i møteserien var virkelig
spesiell! Idet vi kom inn i møterommet, var
det allerede rundt 40 mennesker der. Det var
virkelig flott å se så mange komme til det første
møtet. Pris Gud! Jeg frydet meg av hele
hjertet, for vanligvis er ikke Sveitsere så åpne
for noe nytt.
Hver kveld var det rundt 50 mennesker som
kom, og for de fleste var budskapet Daniel
presenterte nytt. To av kveldene tok han opp
virkelig viktige sannheter. Han snakket om
Antikrist og hvordan hviledagen er blitt forandret
fra Sabbat til søndag. Det var helt
utrolig, for spesielt disse kveldene var rommet
overfylt! Det var flere som ville begynne å
holde Sabbat etter møteserien. Jeg var overveldet
over hva Gud kan gjøre. Han er verdig all
pris og ære!
Etter de tre ukene var det flere som ønsket
å studere Bibelen videre, så Lena og Mario har
en studiegruppe i Bern hver uke.
Denne uken var en fantastisk opplevelse
for meg! Det var første gang jeg har hjulpet
til i en kampanje. Jeg så virkelig hvordan Gud
ledet mennesker!

Det var en mægtig spændende og
berigende erfaring at være med til kampagnen
i Bern. Det meste af vinteren
blev brugt til forberedelsesarbejdet. Hvor
var det dejligt at kunne arbejde sammen
om en fælles sag. To uger før kampagnen
begyndte vi at gå på gaden og invitere
folk. Det var koldt, specielt de første dage.
Men vi fik lært at klæde os på og fremfor
alt at have udholdenhed. Mange bønner
blev sendt op fra Berns gader i løbet af
disse to uger inden kampagnen. Bønnens
kraft var noget af det stærkeste, som
man ikke glemmer... Specielt vil jeg
gerne nævne et direkte bønnesvar, som
vi oplevede den ene aften. Mario var
stadig på arbejde. Han havde fået
usædvanlig meget at gøre på arbejdet
denne uge. Det bekymrede mig, eftersom
han skulle oversætte til møderne
i Bern den efterfølgende uge.
Var Satan ved at forsøge
...Av Lena og Mario Clerc, Sveits
at ødelægge hans helbred og
standse vores arbejde? Da
fik jeg pludselig den idé at
foreslå, at vi skulle knæle ned og bede for Mario og hans problem
på arbejdet midt i aftensmaden. Det gjorde vi. En time
senere ringede Mario og fortalte, at hans problem var løst.
Det vidste vi godt, men vi var meget spændte på, hvornår
det var begyndt at gå bedre for ham. Da fortalte han, at for
en times tid siden, var problemet i programmet (EDB) pludselig
løst, men han havde ikke kunnet finde ud af hvorfor.
Vi kunne da fortælle ham, at det var fordi, vi havde bedt.
Gud være lovet. Vi måtte straks tænke på beretningen i Bibelen,
hvor faderen spurgte, hvornår det var
begyndt at gå bedre for hans søn.
Møderne i Bern blev besøgt langt over
forventning. Dette var til stor glæde for
os alle sammen. Efter sabbatten var blevet
præsenteret, fejrede vi sabbat sammen
med fire dyrebare sjæle, der fejrede
deres første sabbat. Siden har
vi haft det privilegium at åbne
vores hjem for de to af dem i tre
uger. På denne måde havde vi
anledning til at være levende
vidnesbyrd i dagligdagen. En
mægtig udfordring og meget
spændende, men også anstrengende.
Dagene var fyldte med
spørgsmål om mange ting.
Spørgsmål som ofte krævede et bibelstudium
til svar. Vi siger Gud
tak for denne rige anledning til
at virke for ham.
”Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal
dere få alt dette andre [mat, klær…] i tillegg”.
Jeg må kort fortelle dere hvordan Herren ledet
oss sammen med disse kjære vennene: Det nærmet
seg tiden for møtestart, og jeg beveget meg i retning
av Kreuz Hotell. Når jeg kikket på klokka, kunne jeg
se at jeg var litt tidlig ute i forhold til avtalen med de
andre. Men det var noe som drev meg i retning av
hotellet likevel. Idet jeg nådde inngangen, kom et par
mørkhudede kvinner imot meg. Jeg følte meg tilskyndet
til å snakke med dem. Det er ikke alltid jeg holder
’taler’ for de forbipasserende, men nå opplevde jeg
meg selv forkynne: ”Bibelens profetier oppfylles i dag
rett framfor våre øyne. Jesus kommer snart igjen! Vi
må forstå den profetiske klokke og berede oss for
det som ligger foran.”
”Dette var et guddommelig sammentreff!”,
innrømmet damene. De hadde nettopp vært inne i
bokhandleren ved siden av for å kjøpe en Bibel! I
ettertid minnet vi hverandre på hvordan englene har
måttet fryde seg over å ’time’ oss sammen denne
kvelden.
Dette var ikke den eneste Forsynets ledelse vi
opplevde i løpet av kampanjen i Sveits. Jeg tror englene
var travelt opptatt. Vi ble også sterkt knyttet sammen
med et ungt par, og var vitne til hvordan Gud
kan skape nye mennesker på kort tid. Livet deres
gjennomgikk enorme forandringer i løpet av 3 uker.
Annette kom fra en katolsk bakgrunn, og var sterkt
involvert i Spiritualisme – astrologi, horoskop og
spådomskort. Marco hadde knapt åpnet en Bibel før.
Våre hjerter banket av glede idet vi så dem oppdage
skjønnheten i evangeliet. De var som små barn på
oppdagelsesferd.
Jeg husker Marcos første bønn. Vi lå der på kne
i en krets. Annette hadde nettopp tømt sitt hjerte for
Herren. ”Marco, prøv!”, hvisker hun. ”Hvordan, hva
skal jeg si?” ”Bare snakk med Jesus som en venn,
øs ut hjertet ditt for Ham!” Han føler seg fram, legger
sine byrder og begjæringer for Mesterens fot, sier
Amen – og stråler av glede. Etter få dager er det en
naturlig og viktig del av deres hverdag å samtale med
Gud. Englekortene og astrologien styrer ikke lenger
livet. Flammene har fortært bøker og kort. Det var en
kamp – vi gjennomlevde den med dem. Tårer og
fortvilelse – seier, frihet og glede. Jeg kunne ikke
annet enn å smile idet vi sang de gamle salmene –
disse to ungdommene var oppslukt av skjønnheten i
budskapet. Fingeren deres fulgte linjene, de kikket
på hverandre, smilte og nikket anerkjennende. Teksten
gjenspeilte det de hadde opplevd i sitt eget liv.
Den første kjærlighet brant i hjertene deres. Jeg måtte
tenke på hvordan vi står i fare for å miste denne gløden.
Legger vi merke til skjønnheten i de gamle salmene
– den dype teksten som vitner om den kristnes
kamp, seier, fred og glede?
Kristian var en annen kjær venn vi ble ledet i kontakt
med på en overnaturlig måte. Han kom trofast,
tok med seg venner og kollegaer, og lot seg inspirere
og overbevise av budskapet som ble presentert.
”Jeg må fortelle dere hvordan jeg fikk nyss om disse
møtene”, sa han til oss med et glimt i øyet den siste
kvelden vi var samlet. Kollektivtransport var en del

av hans hverdag. En dag hadde han imidlertid klart å stige på feil
tog. Underlig. Og enda mer underlig ble det da han fikk en sterk
innskytelse om at han måtte gå ti meter lenger fram i toget og sette
seg der. Men han lystret. Idet han hadde satt seg, kikket han ned på
gulvet. Det lå en nedtråkket brosjyre der. Igjen fikk han en sterk
innskytelse: ”Ta den opp!” Han kviet seg. ”En skitten papirlapp?”,
invendte han. ”Den ser dessuten aseterisk ut”… Men den indre stemmen
ville ikke stilne: ”Ta den opp!” Motvillig grep han fatt i flyeren.
Overskriftene grep hans oppmerksomhet, og den indre stemmen
overbeviste ham: ”Du må gå til disse møtene!”
Han visste ikke at de skulle forandre livet hans. Men skritt for
skritt hadde han vært lydig mot Guds kall, og idet de mer prøvende
sannhetene fra Guds Ord ble framlagt, var han villig til å følge lyset.
Et brennende ønske ble tent i ham om å dele det han hadde funnet
med andre kristne. ”Dette er et budskap som trengs i hver kirke i
Bern”, utbrøt han. ”Kallet om å gå ut fra Babylon”… ”Dere skulle ha
delt ut innbydelser utenfor kirkene. Jeg går til min kirke med 4-500
andre hver søndag. Hvis dere hadde vært der, hadde ikke Gud
behøvd å sende meg på feil tog for å få tak i denne informasjonen.
Dere må ikke frykte. Dette er et budskap fra himmelen. Jeg vil kjempe
for det i min menighet.”
Den fjerde kvelden i møteserien, var salen fullpakket. Ruth hadde
bedt om at 20 flere måtte komme, og vi var nå oppe i et antall på 60-
70, som sprengte hotellrommet. ”Antikrist avslørt” var kveldens tema.
Folk lyttet med spent oppmerksomhet, og en vekkelsens ånd kunne
merkes i løpet av denne kvelden – og de to som fulgte.
”Aldri mer søndag, pastor!”, lød det fra ei kvinne idet hun forlot
møterommet. To unge menn kom bort til meg idet jeg delte ut
møtereferatene: ”Dette var revolusjonerende! Hvis vi skal følge det
budskapet vi var vitne til i kveld, innebærer det store forandringer i
vårt liv.” ”Men det forkynneren sa, er sant – alt sammen”, konstanterte
kameraten. ”Gud har store velsignelser i vente når vi trofast følger
det lyset Gud gir oss”, forsikret jeg.
Ei kvinne blandet seg i samtalen: ”Jeg har aldri tidligere sett dette
så klart framstilt”, utbrøt hun. Hele samfunnet er lagt opp slik at det
er søndag som er helligdag, men det handler om lojalitet. Vil vi følge
verdens skikker eller Guds bud? ”Jeg må dele dette budskapet med
andre, kan jeg få noen flere møtereferater?”, spurte hun ivrig.
”Dette er et sterkt budskap”, sa ei annen kvinne. ”Men det gjør
inntrykk på meg å se den kjærligheten forkynneren legger for dagen
ovenfor de som har utført en slik forfalskning av Guds bud og Hans
helligdag. Han er tydelig og direkte, ærlig ovenfor Guds Ord, uten å
fordømme.”
Andre trengte tenketid. ”Tror du det er nødvendig at jeg endrer
hviledag?”, spurte ei kvinne tydelig berørt den siste kvelden. ”Gud,
gi meg visdom til å svare rett”, tenkte jeg. ”Så lenge vi bare tenker
dager, kan det virke ubetydelig. Men som vi har sett gjennom
møteserien, handler det om lydighet. På den ene siden ser vi Jesus,
som har gitt denne fantastiske gaven til oss – og Han sier det er et
paktstegn mellom Ham og Hans folk. På den andre siden ser vi
menneskelige makter, som har tatt bort Guds segl, og satt inn sitt
eget merke – dyrets merke. Gud leder oss skritt for skritt. Han bærer
over med uvitenhetens tider (Ap. gj. 17. 30), men når Han lar det
skinne mer lys på oss, er vi ansvarlige for å følge det. Før eller
senere vil vi måtte ta et standpunkt. Hele verden vil stilles på valg.
Gud forbereder nå sitt folk, og det vil være en stor velsignelse for
oss å være lydige.” Damen nikket anerkjennende. ”Jeg må bare ha
litt tid til å fordøye det hele”, la hun til.
Få dager etter at møteserien i Sveits var avsluttet, tvang timeplanen
oss videre. Så mange nye vennskap i Kristus var knyttet, og
det var med et snev av vemod vi tok farvel. Tanken om at Lena og
Mario ville utføre oppfølgingsmøter, trøstet oss imidlertid.
1.
2.
3.
4.
...her sammen med mor Irma og pastor Susan.
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Møteserie Møteserie i i Tyskland:
Tyskland:
Guds Guds forvandlende
forvandlende
makt!
makt!
5.
6.
7.
Søndag, den 26. februar, landet vi på flyplassen i
Berlin. Det var et gledelig gjensyn med Kellmanns,
familien vi hadde blitt kjent med i Kenya. Det var
under møteserien i Mtwapa at Mario fikk ideen om å
arrangere en møteserie i Tyskland. Idet han kom
hjem, fikk tankene en fast ramme idet menigheten i
Möckern ville være med på å arrangere og sponse
arrangementet. De leide en av byens restauranter,
med en foredrags-sal til rundt 100 personer. Man
må kunne si det var et steg i tro, med tanke på den
lille landsbyen.
Dagene før møtestart, var unge og eldre engasjert med
å dele ut i postkasser, kontakte media, henge opp plakater
– og det som ellers hører med til en kampanje.
Mange inderlige bønner ble sendt opp om at Gud nok
en gang måtte påvirke menneskers hjerter – at deres
nyssgjerrighet og søken måtte vekkes tilstrekkelig til å
løsrive seg fra TV-skjermen og alt det andre som konkurrerer
om oppmerksomheten nå til dags.
Morgenen, den 2. april, ringte telefonen. Oversetteren
var blitt syk, og kunne ikke komme. Det er ikke
en hyggelig beskjed å få på dagen for møtestart. Men
vi har begynt å vende oss til den Ondes desperate
krampetak i forkant av viktige begivenheter. Da er det
tid for å gå i bønn til Gud – og det var det vi gjorde. I
sinnet til Mario, Edmond og Daniel kom det samstemt
opp et navn: Erhard! Han hadde stilt opp i Sveits, da vi
trengte ekstra hjelp i forbindelse med week-end seminaret
vi holdt der. Men Erhard bodde 900 km. borte!
Mario grep telefonrøret. Det må ha vært noen hektiske
minutter for Erhard, men i løpet av kort tid var kofferten
pakket og flybilletten bestilt, og ganske eksakt idet
klokka slo 19.00, kom han inn døren. Det var ikke mange
sekundene å summe seg på, før foredraget satte i gang.
Bilder:
1. Trøtte og kalde, men glade: Her ser du noen av dem som
trofast stilte opp for å dele ut de 50.000 innbydelsene som
var blitt trykket til møteserien i Bern.
2. Oppmerksomme tilhørere: Det var en god og stabil
gruppe som fylte salen kveld etter kveld.
3. Sabbats-fellesskap: Etter at sannheten om Sabbaten
ble presentert, bestemte noen seg umiddelbart for å holde
Sabbat med oss.
4. Inspirasjons week-end for trossøsken i Ganzbrunnen.
5. Chris og Marcus Kellmann: Utdeling før møtene i
Möckern. Mange deltok i forberedelsesarbeidet.
6. Anstrengelsene kronet med suksess: Det var et godt og
stabilt oppmøte også i Möckern.
7. De siste dagene i Tyskland hadde vi også en mini-serie i
den lille landsbyen Borstel.

Minuttene før det første foredraget er alltid preget av spenning. Mens salen
fyltes opp, samlet vi oss i siderommet for å be Herren velsigne. Det gjorde Han. Idet
vi kom ut, var rommet pent fylt opp – med rundt 60-70 deltakere. Selv om en større
prosentdel hørte til menigheten her enn i Sveits, var det også nye ansikter å se.
Møteserien i Möckern var intensiv – foredragene gikk hver kveld, i tillegg til
ekstra møter på sabbaten. Det gjorde inntrykk på oss å se hvordan mennesker
kom igjen kveld etter kveld – at de prioriterte å lytte til Guds Ord i en travel hverdag.
Her var mennesker samlet med vidt forskjellige bakgrunner, og med varierende
motivasjoner. Spekteret favnet alt fra kirkegjengere fra barnsben av, til ekteparet
fra vinhandleren, nyssgjerrige ’Otto’ fra gata, den søkende tenåringen ’Sabina’, og
sosiale og vitebegjærlige ’Marius’ og ’Sigrid’… Og det slo meg at Guds Ord
inneholder noe som fascinerer og tiltrekker alle samfunnsgrupper! De hadde en
ting til felles: De hadde latt seg dra av Herrens Ånd. Idet Ordet forkynnes, virker
Ånden for å levendegjøre Ordet og forvandle tilhørernes hjerter og liv. Det er en
like radikal forvandling som når en larve omdannes til en sommerfugl – og det
kjennetegnes av en vekkelsens berøring fra Gud som setter i gang en prosess
som omdanner falne mennesker til å gjenspeile Jesu eget bilde.
La meg kort dele med dere et par forvandlings-historier vi var vitne til:
En dag dumpet en løpeseddel ned i postkassa til ’Marius’ og ’Sigrid’. ”Fri entré.
Alle er hjertelig velkomne!”, sto det nederst på innbydelsen. Det var i grunn den
setningen ekteparet bet seg fast i. Det er vel verd å få med seg all gratis
informasjonen man kan tilegne seg. Kunnskap øker horisonten… De ante neppe
at dette var forvandlende kunnskap – visdom ovenfra.
Noen av de første de traff på da de kom til foredraget, var Edmond og Louise –
forstanderparet i Möckern menighet, som var ’primus motor’ i kampanjen. –”Neimen,
det er jo gamle kjente!”, måtte de erkjenne på begge kanter. For 25 år siden hadde
de vært naboer, og femåringen til ’Marius’ og ’Sigrid’ hadde fulgt med Edmond og
Louise til barnesabbatsskole. Det var et gledelig gjensyn!
De var så fascinert av foredragene, at de ikke kunne unnvære en kveld. Profetiene
grep dem, og hele deres livsperspektiv fikk en ny dreining. De innså at vi lever
i endens tid, og at Jesus venter på å hente Sin brud. Verden kan ikke lenger ha oss
i sitt grep. Vi er kjøpt for en høy pris, og Jesus venter på å utføre sitt forvandlende
verk i oss, så vi kan modne for høsttiden.
Gud hadde allerede arbeidet med dem fram mot foredrags-serien. Steg for steg
hadde de vært lydige og gjort forandringer i livet sitt, som gjorde sinnet mer mottagelig
for Guds sannhets lys. De hadde vært vindrikkere og storrøykere, men hadde seiret
over de dårlige vanene. Nå var de beredt til å endre andre inngrodde vaner. Etter at
budskapet om sabbaten ble presentert, utbrøt ’Sigrid’: ”Jeg vil også begynne å tilbe
på sabbaten sammen med dere!” Fra den neste sabbaten av frydet hun seg i fellesskap
med sin Frelser og søsken i troen. ’Marius’ innså også viktigheten av å frigjøre Guds
hellige dag, og forsøkte umiddelbart å flytte sabbatsarbeidet over til søndagen.
Etter appellen den siste kvelden, kom tenåringen ’Sabina’ til Daniel. ”Jeg må
snakke med deg. Har du tid?”, spurte hun. Sammen med oversetteren, Erhard, satte
de seg ved et av bordene bakerst i salen. ’Sabina’ fortalte hvordan budskapene
hadde gjort inntrykk på henne. Hun ville gi sitt liv til sin Frelser og Gjenløser. Hun
ønsket å følge Ham helt. Hun ville være lydig mot alle Hans bud – også sabbatsbudet.
”Men hvordan skal jeg gjøre det helt praktisk”, ville hun vite. ”Mamma og
pappa holder ikke sabbat. Kjæresten min kjenner ikke til dette budskapet. Hva skal
jeg si til dem?”
Daniel leste for henne Jesu ord om at lydigheten til Ham må komme på første
plass. Men Gud elsker alle, og vil dra alle til Seg. ”’Sabina’, du er bare en brikke i
Guds store plan for å opplyse hele familien med Guds sannhets lys. Du er Hans
utvalgte redskap, og Han vil velsigne deg med visdom til å videreformidle budskapet
fra himmelen.”
17-åringen nikket. Hun forsto sin misjon, og hun ville være Herrens Ambassadør.
”Be for meg”, ba hun ydmykt. Sammen bøyde de hodene, og sendte opp bønner om
kraft, mot og besluttsomhet – om rik belønning i form av en samlet familie på
sannhetens grunn. ’Sabina’ er fortsatt i våres bønner, og du må gjerne føye henne til
din bønneliste. Det er ikke lett å være ung og besluttsom, men Bibelen gir oss
oppmuntrende eksempler på trofasthet og standhaftighet i livets morgengry (Daniel,
Dan. 1. 8, Josef, 1.Mos. 39. 9...).
Idet møteserien i Möckern tok slutt, var det også slutt på Daniels stemme. En
bakterie hadde angrepet stemmebåndet, og det ville ikke lystre. Vi var Gud dypt
takknemlige for at stemmen var blitt bevart til siste minutt i møteserien. Men en ny
...Av Cristine Kellmann (21),
Tyskland
Fra 2. - 9. januar hadde familien
min en evangelisk
kampanje i Moeckern (i
nærheten av Friedensau)
sammen med Daniel og Silvia
Pel. I uken før kampanjen
skulle begynne, delte vi ut
innbydelser til foredragene
sammen med dem og andre
trossøsken.
Det var en velsignet tid.
Adventistmenigheten i
Moeckern har nå mer enn 10
kontakter som er åpne for
Guds Ord og helsebudskapet.
Blant dem er det et ektepar
som i flere år hadde sendt sønnen
sin, som nå er voksen, til
barnesabbatsskole hos Syvende
Dags Adventistene.
Gjennom kampanjen har de
på ny fått forbindelse med
menigheten. De møtes
regelmessig med trossøsken, tar
del i bibelstudier og ønsker å
legge om kosten sin. Etter den
evangeliske kampanjen
holdt Daniel og Silvia
dessuten foredrag i landsbyen
vår.
«Og Ånden og bruden sier:
«Kom!» Og den som hører skal
si: «Kom!» Og den som tørster,
skal komme! Og hver den som
vil, skal ta livets vann for
intet!» Åp. 22. 17

mini-serie var allerede annonsert i landsbyen Borstel fra
neste dag av. Borstel var den lille landsbyen på knapt
500 innbyggere, der familien Kellmann bodde. De hadde
en byrde for sine medborgere. Vi hadde rundt 500
innbydelser igjen, samt et titalls plakater, som vi redigerte
slik at de kunne brukes til mini-serien på samfunnshuset
i Borstel.
Etter statestikkene tilsvarer 500 innbydelser at ½ nytt
menneske kommer til en slik foredrags-serie. Men salen
ble pent fylt opp. Til tross for at de fleste var kjente
ansikter for familien Kellmann, gledet de seg over at 5-6
’fremmede’ også besøkte foredragene.
Man kunne nesten ikke kjenne igjen Daniel idet han
åpnet møtene med hviskende stemme. Han pleier ellers
å tale med kraft og entusiasme. Men stemmebåndene
ville ikke lystre. Jeg er sikker på at flere av oss
sendte opp en stille bønn til vår trofaste Far: ”Å, gode
Gud! La ikke ditt budskap bli til skamme! Du må gripe
inn – mennesker er samlet for å høre Ditt buskap!”
Daniel innså raskt at han måtte gi tapt. ”Beklager,
men stemmen svikter. Kona mi vil ta over møtet”, hørte
jeg ham si. ”Å, gode Gud”, tenkte jeg igjen. ”Nå må Du
hjelpe meg! Jeg har ikke en gang gått igjennom powerpoint
presentasjonen!” Men jeg visste samtidig at Herren
er trofast, og at vi i Hans arbeid må være rede i tide
og utide. Han har lovet å sende den Hellige Ånd for å
minne oss om det vi skal si.
Den samme situasjonen gjentok seg den følgende
kvelden. Jeg priser Gud for at Han aldri svikter Sine løfter,
og at Han er utfordringenes Gud. Han lar aldri sitt
Ord falle til jorden, men benytter seg av skrøpelige leirkar
til å la Sin skatt stråle fram.
Idet jeg sto der framme, var det spesielt ei av de ’fremmede’
som gledet meg. Hun oppmuntret stadig med
anerkjennende smil og nikk. Det frydet meg å se
sannhetsordet gå til hjertebunnen, og vi fikk slik fin kontakt
også etter møtene. Hun var troende, men savnet et
profetisk budskap i sin kirke. Former og seremonier, eller
lovsang og ’praise’-stil har i mange tilfeller tatt over
for forkynnelsen av Ordet. Bibelundervisning er en mangelvare
i flere kirkesamfunn i dag, og mange er sultne
på Guds Ord. ”Mitt folk går til grunne av mangel på
kunnskap.”
I skrivende stund er vi midt i kampanjen i Danmark, og
vi kan bare lovprise Jesu navn for at Han har velsignet og
dratt mennesker ut av mørket til sannhetens lys i flere av
Europas byer. Stine Gro vil skrive mer om den åndskampen
vi har vært vitne til her i København, og hvordan Herren
har gått av med seieren. Vi har opplevd den ondes
truende tordenskyer, men også vekkelsens søte regn.
Vi har hørt at det ikke slår an med slike profetisk/
evangeliske møter lenger i vårt sekulariserte samfunn.
Men Gud har gjort det så tydelig for oss at dette er en
guddommelig arbeidsplan som fortsatt virker. Gud benytter
seg av mange forskjellige metoder for å bringe ut
Sitt budskap. La oss alle følge det individuelle kallet Gud
har gitt oss – helliget Herren. La oss slutte oss sammen
om de tre englers budskap og det evige evangelium,
som skal forkynnes som et vitnesbyrd for alle folkeslag.
La oss vente på og fremskynde Guds dags komme!
Bilde:
Da hotel-salen til 60 personer ble for liten, åpnet Gud
mirakuløst veien, slik at vi kunne flytte arrangementet til
‘Søpavillonen’, med 120 sitteplasser.
...Av Stine Gro Struksnæs
Møteserie Møteserie i i Danmark:
Danmark:
Uventet Uventet stor
stor
interesse interesse -
-
salen salen ble ble for for liten!
liten!
„Kast ditt brød på vannet! Mange dager etter skal
du finne det igjen... Den som bare følger med på
vinden kommer ikke til å så, den som bare ser på
skyene, kommer ikke til å høste.“ Pred. 11. 1+4. Vinden
kunne se ut til å blåse, og skyene til å ligge
tungt over Danmark. Men skulle det hindre oss i å
så evangeliets sæd i dette landet? Nei. Rundt omkring
i Københavns gater kunne man i midten av
mars se mange såmenn på vei ut med såkorn. Såkorn
i form av innbydelser til evangeliske møter på
et hotell sentralt i hovedstaden. Lett var det ikke
alltid. Det første vi møtte var ofte dørklokkene.
„Rrrrrrr“ ... Ventetid. „Hva vil du?“ lød det ut fra en
mikrofon. „Jeg deler ut innbydelser til et arrangement
på Hotel Kong Arthur...“ Var vi heldig, åpnet
døren seg. Og det gjorde den ofte - ved Guds nåde.
Trappene var mange og postkassen stort sett en
sprekk i døren, men dag for dag minket det på beholdningen
av 50.000 invitasjoner.

Mange Mange villige villige villige hender
hender
Follow-up
Follow-up
work:
work:
Hvilken velsignelse var det ikke at vi hadde fått 50.000 innbydelser gratis fra trykkeriet! Nå var det bare å gjøre det
vi kunne for å få mange av dem ut. Det var en fryd å se hvordan trossøsken fra forskjellige menigheter på Sjælland
støttet opp. En trosbror kom hele veien fra Jylland for å være med på en dags utdeling. Inspirerende! Men ennå var det
mange innbydelser igjen, og den siste uken før kampanjen kom åtte trossøsken hele veien fra Tyskland for å hjelpe til.
Fem av dem var familien Kellmann, som vi hadde arbeidet sammen med i Afrika - mor, far, datter og to sønner. De
Spirit of Prophecy
øvrige var forstander-paret fra menigheten i Tyskland hvor Silvia og Daniel nettopp hadde hatt møter, samt en tros-
brings out the importance
søster fra samme menighet. Alle tre godt voksne mennesker - om jeg ikke skal si eldre. De ofret virkelig for å hjelpe til.
of a good follow-up work.
Dag ut og dag inn tok de brosjyrer og nistepakke med og delte ut i timesvis.
We are grateful to report
Før de kom, skaffet det meg litt hodebry hvor vi alle skulle sove, men gjennom hele denne kampanjen erfarte vi
that a good follow-up
igjen og igjen at Gud virkelig mener det Han sier i Salm. 84. 12: «For Herren Gud er sol og skjold. Intet godt vil han
work is being done by
spare for dem som vandrer oppriktig.» Ofte brukte jeg også det streke løftet i Fil. 4. 19: «Og min Gud skal etter Sin
brothers and sisters that
rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.»
have been involved in
the campaigns over the
Trofasthet Trofasthet i i smått smått og og stort
stort
last year.
In Holland Marian Pel
Vi visste at vi kunne bo hos trossøsken på Midt-Sjælland, men det ville gå bort mye tid og penger hvis vi hver dag
leads out in regular
skulle ha en times kjøring til og fra København. Gud hadde også sett det, og en dag ringte en trorsbror og spurte om vi
Bible-studies with a
ville være interessert i å få et sted å bo sentralt i København. Det hørtes selvfølgelig spennende ut, men å bo sentralt
group in Rotterdam and
i hovedstaden koster normalt en god sum penger. Vi ville helst slippe å bruke for mye penger til å bo. Men nei, det skulle
Dordrecht. More that 30
ikke bli dyrt, fikk vi vite - og grunnen var denne: Denne trosbroren var håndverker, og hadde over en lengre periode
people are still attending
utført et solid og godt arbeid for en rik dame i København. Damen var ikke kristen, men hun hadde fått stor tillit til sin
these studies. In the
håndverker, og var meget takknemlig for det gode arbeidet han hadde gjort. Når han nå ringte til henne for å spørre om
beginning of this year
hun hadde en leilighet stående tom i byen, fikk han vite at hvis han bare ordnet en mangel på badet i leiligheten, skulle
two young people from
vi få låne den gratis under København kampanjen! Fantastisk! Det viser oss også hvor viktig det er å være trofast i alt
the campaign in Rotter-
man gjør - enten det er direkte åndelig arbeid, eller «helt vanlig» håndverksarbeid. Det vil Gud velsigne, og det kan bli
dam went into the waters
til stor velsignelse for Guds verk. Jeg tenker på en liten uttalelse fra en av Ellen G. Whites bøker: «...alt som er verd å
of baptism.
gjøre, er verd å gjøre vel.» FE 301. Det er noe av det samme Jesus prøver å si i Luk. 16. 10: «Den som er tro i smått,
In Kenya Emmanuel
er også tro i stort...».
Kaingo is leading an
Det skulle bli trangt i leiligheten. På det meste sov vi 9 mennesker i en «1-roms» leilighet. Kellmann-familien sov da
excellent follow-up work,
i den lille stua, den eldre damen og jeg i kjøkkenet, og det eldre ekteparet lå sammen på en eneste madrass i den lille
holding revival-meetings
gangen! Her var offerviljen stor! Silvia og Daniel bodde noe av tiden hos trossøsken i Roskilde, og det meste av tiden
and Bible-classes.
bodde de tre eldre hos trossøsken i Fredrikssund. Det hjalp selvfølgelig på plassen! De fleste av oss møttes i leiligheten
In Switzerland Lena
hver morgen og kveld for å spise sammen, synge, lese og be. Selv frydet jeg meg over å være sammen med så mange
and Mario Clerc are
gode, misjons-tente venner. «Se hvor godt og herlig det er for brødre å bo sammen i enhet!» Salm. 133. 1
holding regular Bible-
Det var noe som gjorde inntrykk på meg i løpet av forberedelsene til denne kampanjen - nemlig hvor velsignet det
studies in Bern, together
er når flere hjelper til med de evnene, mulighetene og midlene de har. Noen trossøsken åpnet sitt hjem for at vi kunne
with visitation-work.
bo der deler av tiden, noen var med å dele ut, noen lånte ut praktiske hjelpemidler som vi behøvde i leiligheten, noen
In Germany the SDA
undersøkte lokaler, noen støttet med økonomiske midler. Det var et felleskap rundt det hele. Det tror jeg er viktig.
church in Möckern are
reporting a good group of
Hindringer Hindringer og og løsninger
løsninger
more than 10 attendants
from the campaign in
Nå skal det også sies at ikke alt løp på skinner. Til tider syntes vanskelighetene så store og uoverskuelige at vi bare
their Bible-study group.
hadde et sted hvor vi virkelig kunne henvende oss for en løsning. Det begynte allerede før kampenjen kom i gang. Vi
In Denmark Stine is
hadde så store begynner-vanskeligheter at kampanjen faktisk ble avlyst. Men det var en stille stemme - den Hellige
arranging Sabbath after-
Ånds stemme - som påvirket oss til å gå framover likevel, og Gud åpnet veien til av vi kunne «gjenåpne» kampanjenoon
gatherings every
planene på en ny og bedre måte.
Sabbath, combined with
I ettertid er det ikke vanskelig å forstå at djevelen ville gjøre alt han kunne for å forhindre kampanjen. Allerede den
visitation work. Christine
første kvelden kunne vi erkjenne sannheten i Kristi ord: «De som sår med tårer, skal høste med jubel. Den som alltid
Kellmann has devoted
går gråtende ut og bærer såkornet for å så, den skal sannelig bære sine kornbånd med seg.» Salm. 126. 5-6
herself to help in the
Omkring 50.000 brosjyrer hadde blitt delt ut - de fleste hadde vi og andre trossøsken delt ut selv - men en dag jeg
follow-up work in Den-
undersøkte muligheter for å leie inn litt hjelp til å omdele brosjyrene, kom jeg over en fantastisk idé. Den var ikke min
mark until the beginning
egen, men kom gjennom en medarbeider i «Berlinske Tidende». Jeg undersøkte muligheten for at deres omdelere
of July.
også kunne omdele våre innbydelser. Vi snakket også om muligheten til å sende en del av dem ut som et bilag i
«Berlingske Tidende». Men da han hørte at det dreide seg om kristne foredrag, foreslo han at jeg heller burde prøve
More people are
«Kristeligt Dagblad». Det endte med at de aksepterte det, og vi fikk mulighet til å sende ut innbydelsen som et bilag til
without doubt involved in
mange av deres abonementer København-området. Det var virkelig en god idé, siden vi nådde en målgruppe som
the follow-up work. They
allerede kunne antas å ha en viss kristen interesse. I tillegg hadde vi annonser inne i både Urban (stor gratis-avis i
are all in need of our
København-området, på tog etc.) og i den kristne ukeavisen «Kristeligt Dagblad».
prayers!

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Vi priser Gud for alle som stilte opp, og hjalp til med å få ut de 50.000
innbydelsene vi hadde fått trykket til møteserien i København.
Løpesedlene var en gave fra Øko-Tryk. Hjertelig takk!
De kom helt fra Tyskland i to biler for å hjelpe til med
forberedelsesarbeiet den siste uka: Forstanderparet i Möckern
menighet, ei eldre trossøster og familien Kellmann.
Trange tilstander var vi vant med fra Afrika. Komfort ble gladelig ofret
for misjonens sak. Vi stuet oss sammen i den lille leiligheten vi hadde
fått låne. Vi opplevde et tett og inderlig fellesskap i bønn og arbeid.
Overfylt Overfylt sal
sal
Så nærmet det seg altså første foredragskveld, og vi var
selvfølgelig veldig spente og forventningsfulle. Vi hadde leid
oss inn på et fint hotell, med sentral beliggenhet. Lokalet
rommet normalt 60 mennesker, men damen jeg hadde snakket
med i telefonen dagen jeg bestilte lokalet hadde sagt at vi
til nød kunne være 70. Vi ba nå den frimodige bønnen om at
hver eneste stol måtte bli full. På formiddagen dro vi for å se
på fasilitetene. Vi merket allerede en noe anstrengt atmosfære.
Damen holdt nå på at vi ikke kunne være mer enn 60 personer
i rommet, og nektet at hun hadde sagt 70. Dessverre sto
det 60 i de skriftelige papirene, så jeg kom sånn sett ingen
vei. Det minte oss nok en gang på hvor viktig det er å ha ting
skriftlig. Det virket også som om hotellet ikke var særlig tilfreds
med at vi hadde slått opp deres navn på innbydelsene,
siden de ikke likte å identifiseres med vår religiøse retning.
Så kom kvelden, og det gjorde også menneskene. Den
ene etter den andre. Jeg sto i forhallen og viste folk vei, og
frydet meg over at det kom så mange. Virkelig mange. Stolene
fyltes en for en, og til sist viste det seg å være mange
flere mennesker enn stoler. For en interesse! For en velsignelse.
Da stol-plassen ikke lenger rakk til, så folk ut til å være
villige til å stå bak i lokalet. Noen sto også utenfor i gangen. I
Danmark????
Det var enormt inspirerende - men snart skulle det helt
store problemet dukke opp. Hotell-personalet satte seg helt
imot at vi var så mange i lokalet. På en måte kan jeg forstå
det, med tanke på brann-regulasjoner, men i Sveits hadde de
bare båret flere stoler inn. Men det var de slett ikke villige til
her - ennå det var et rimlig rommelig lokale. Damen jeg hadde
snakket med holdt på sitt. Det kunne ikke være mer en 60.
Daniel hadde allerede begynt foredraget, og ennå var det flere
fremmede som ville inn. Senere fikk vi vite at hotellet hadde
sendt noen hjem uten å fortelle oss om det. En av dem nektet
nemlig å gi opp. Han hadde kjørt helt fra Jylland, og han kom
hen til oss til tross for beskjeden han hadde fått fra hotellet.
Jeg ble til sist nødt til å sende en ung gutt inn for å plukke ut
flere av dem som hadde vært med på utdelingen, slik at vi
kunne komme så nær 60 som mulig. Noen få av dem som ble
nødt til å gå, reiste hjem, men de fleste av oss ble stående
utenfor. Dette var alt for spennende til bare å reise hjem, og
dessuten ville vi gjerne snakke med noen av de besøkende
når møtet var ferdig. Her sto vi altså utenfor i mørket, og noen
frøs - men det var likevel grunn til mange lyse smil, og varme
takknemlige tanker til Vår Himmelske Far. «Derfor mine kjære
brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning,
idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.» 1.
Kor. 15. 58
Ikke Ikke Ikke en en eneste eneste kveld kveld mer
mer
Neste dag kom den klare beskjeden fra hotellet: Dere har
brutt kontrakten. Dere var over 60 mennesker. Dere kan ikke
låne hotellet en eneste kveld mer. Det var tirsdag, og onsdag
kveld skulle det neste møte holdes. Alle møtene var annonsert
- det sto klart og tydelig at de skulle holdes på hotellet. Forrige
gang hadde salen vært full av mennekser, og enda ville
flere ha vært der - og nå sto vi uten noe sted til å ta imot dem!
Men nå var ikke tiden der til å miste motet. Nå måtte vi stole
på Guds løfter - Han som så tydelig hadde ledet oss så langt,
ville ikke svikte nå. «Han [Gud] er glad når vi viser til tidligere
nåde og velsignelser som en grunn til at Han skal gi oss ennå
større velsignelser», skriver Ellen G. White (MH, 513). Jeg
var forventningsfull!

Søpaviliongen
Søpaviliongen
Vi begynte igjen å undersøke lokaler. Helst skulle det
være et i nærheten av hotellet, for vi ville jo på sett og vis
stå ansvarlige for å transportere våre gjester til et nytt lokale
hvis det ikke var i umiddelbar rekkevidde. Tidlig onsdag
morgen begynte Silvia en lengere ringerunde. Klokken
ble ti, elleve, tolv... uten at vi hadde funnet stedet vi søkte
etter. Vi ville nemlig helst finne et sted som rommet minst
90 personer, og som hadde ledig alle kveldene vi hadde
igjen. Det ville ikke være bra om arrangementet skulle fungere
som en kasteball. «Hvilke datoer dreier det seg om?»
spurte de aktuelle utleiere. «Den første kvelden er nå i
kveld!!», var svaret de fikk. Så korte frister var de ikke vant
til, men vi måtte jo bare forklare dem vår pressede situasjon.
Da klokka var omkring et, hadde Silvia ennå et telefonnummer
på tapetet: Søpaviliongen. En flott, hvit trebygning midt
ute i de anlagte sjøene, sentralt i København. Bygningen
blir normalt brukt til diskotek, vill musikk og fest i helgene.
Den ser ut som et lite slott der den ligger belyst ved
vannkanten.
Det er en mann i andre enden - sjefen. Han virker vennlig
og meget forståelsesfull ovenfor vår situsjon. «Vi pleier vanligvis
ikke å leie ut til slike arrangementer», sier han, «men
vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe dere.» Det viser seg at
alle kveldene vi ønsker oss er ledige. Jo, det skal gå. Han
vil sende noen dit for å ordne i stand lokalet og sette ut
stoler. 120 stoler, kan det være... Hvor langt fra hotellet? 7
minutters gange. Ja, vi kunne faktisk se paviliongen fra
utkjørselen til hotellet, og det var bare å følge veien langs
innsjøen. Utrolig enkelt og greit! Hvilket fantastisk bønnesvar!
Vi hadde fått mer enn forventet.
God God reklame
reklame
Allerede lenge før møtet skulle begynne den andre
kvelden, begynte folk å dukke opp. Kanskje var noen av
dem redd for ikke å få plass. Vi sto i gangen på hotellet og
fortalte dem at vi hadde blitt nødt til å flytte sal på grunn av
plassmangel. Kjempegod reklame! Trossøsken hadde stilt
opp med biler som kjørte skytteltrafikk til og fra
Søpaviliongen. Mange fikk seg en kjøretur, og noen valgte
å gå. Disse kjøreturene skapte også fine muligheter for
personlig kontakt. I bilen min satt det blant annet ei ung
dame, og hun synes det var flott å høre hvordan Gud hadde
ordnet opp for oss. Hun uttrykte at hun mente Gud måtte
være med oss. Hele situasjonen ga en meget positiv stemning,
og ingen så ut til å klage, selv om møtet startet et
kvarters tid etter planen. Da var de fleste kommet på plass.
Sterke Sterke møter
møter
Gud ga virkelig Daniel mye Ånd og kraft, og folk var
enormt glad og begeistret for møtene. Det som ble sagt
var så klart, så liketil, så logisk - og sagt med entusiasme...
ikke som noe man behøvde å skamme
seg for. Charlotte Flak oversatte, og fikk virkelig
nåde til å gjøre det godt. Hver kveld på
Søpaviliongen avsluttet også med et spesielt
musikk-innslag - en sang til ettertanke, med etterfølgende
bønn.
Etter foredraget kom folk fram til bokbordet, tok
med seg litteratur og foredragsreferater og mange
bestilte CD’er fra møtene. Man kunne også kjøpe
bøker og musikk-CD’er. Mange hadde spørsmål og tanker
de ville dele, og de var velkommen til å komme fram
...Av Benjamin Greisen (15),
Danmark
I perioden fra den 20. marts til den 5. april var der
en offentlig mødeserie i København med Daniel Pel...
Det var helt utroligt, så stor en interesse der var! Jeg
oplevede det specielt, fordi jeg optog møderne på CD
og solgte dem. Hver aften kunne de købe møderne fra
aftenerne før. Jeg oplevede, at jeg dårligt nåede at
komme ind af døren, og få sat Cd’erne frem før jeg
blev omringet, og et hav af spørgsmål blev stillet, har
du ikke dine cd’er med i dag? Hvor er dine cd’er? Kan
jeg ikke købe mødet fra sidst? Osv.
Det er meget almindeligt til sådan en mødeserie
som denne, at antallet af deltagere falder, men sådan
var det ikke her, der kom næsten lige mange til
hvert møde. Om ikke de samme, så kom der nye. Specielt
én aften var der mange, det var den aften vor
emnet var ”Antikrist afsløret”, det skal lige siges,
at den nye sal var til 120 personer, og den var næsten
fuld. Vi opgav at tælle, hvor mange der kom hver
aften, men jeg tror at denne aften må der have været
totalt omkring 100 personer.
Det var en stor velsignelse at være med til disse
møder og Gud velsignede det virkeligt.
Hvis Hvis der der er er nogen nogen der der er er interesseret interesseret i i mø- mømø- derne derne med med Daniel Daniel eller eller eller i i andre andre møder møder er er i
i
velkomne velkomne velkomne til til at at kontakte:
kontakte:
kontakte:
Benjamin Benjamin Benjamin Greisen Greisen
Greisen
+45 +45 +45 61 61 79 79 50 50 16
16
1 1 CD CD kr. kr. 10 10 + + fragt
fragt
Hele Hele mødeserien mødeserien mødeserien (12 (12 (12 CD’er) CD’er) kr. kr. 100 100 + + fragt
fragt
Pris Pris er er er i i i danske danske kroner
kroner

...Av Peter Jørgensen, Danmark
Det har været virkelig
spændende at være med til
de ofentlige møder i København.
Hver aften kom der
nye mennesker, og mange
kom igen og igen. Vi fik rigtig
god kontakt til flere af
dem, og en del af dem er interesseret
i mere bibelstudie.
Jeg har ihvertfald erfaret,
at det nytter, at fortælle
mennesker om
profetierne i Daniels og
Åbenbaringens bog. Mange
mennesker søger efter og
længes efter at finde sandheden.
til Daniel eller en av oss andre. Det var en fin og åpen stemning, og vi
hadde mange fine samtaler. Trossøsken var flinke til å ta kontakt med
de nye besøkende, og vennskaper ble knyttet.
Første kveld snakket Daniel om Daniel 2 - billedstøtten og stenen
som traff den. Utrolig hvordan Bibelen har åpenbart fremtiden lenge før
det hendte! Etter dette foredraget kom en ung gutt fram til Daniel: «Jeg
har møtt Jesus i kveld», sa han. Det viste seg at han hadde en bestemor
som var adventist, men selv tilhørte han en annen religiøs retning. En
dag kort tid før foredragene hadde han møtt på noen mormonere, og de
hadde sagt ham mange ting. Han var litt «religiøst forvirret» og følte en
lengsel etter å finne den rette veien. Da han den kvelden kom hjem, lå
innbydelsene til møtene våre i postkassen hans. En klar styrelse.
Den andre kvelden hørte vi om steinen som rammet billedstøtten -
om Jesu gjenkomst. Vi kunne tydelig se av tegnene at Hans komme er
nær, og at det er viktig å være forberedt for Vår Herres gjenkomst.
Den tredje kvelden så vi på det alltid aktuelle temaet: «Hvordan kan
det være en god Gud når det er så mye vondt i verden?». Våre tanker
ble ledet tilbake til krigen i himmelen hvor Lucifer gjorde opprør mot
Gud. Alle hadde fått en fri vilje - også Lucifer - og han valgte å bruke
den feil. Synden var et faktum, og med den lidelse. Ved syndefallet fikk
vi del i dette. Men det er håp! Det finnes en utvei....
Antikrist Antikrist og og hviledagen
hviledagen
Det temaet som trakk aller flest tilhørere var «Antikrist». Den kvelden
var det vikelig mange, omkring 100. Skritt for skritt skred forklaringen
frem, og til sist var det neste ikke å ta feil av. To unge gutter som ikke
hadde vært der siden den første kvelden hvor vi studerte Daniel 2, hadde
kommet tilbake denne kvelden, og da Silvia spurte dem om de synes
det hadde vært interessant, svarte de bekreftende. Folk var virkelig
begeistret. Dette var spennende! Men det var ikke bare Antikrist som
ble presentert i disse møtene. Ingen blir frelst av å vite hvem det er. Det
er kun Kristus som kan frelse. Og dog ofrer Bibelen mye spalteplass og
noen av sine frykteligste advarsler nettopp på denne makten. I dag ser
vi klart at det Bibelen har sagt er ved å gå i oppfyllelse.
Daniel hadde valgt å identifisere «Dyret»/ «Antikrist» denne kvelden
uten å gå inn på «dyret fra jorden» og «dyrets merke». Det hadde han
de to neste kveldene til, og slik fikk tilhørerne dette prøvende budskapet
i oppmålte posjoner.
«...Og han skal sette seg fore å forandre tider og lov...» Dan. 7. 25.
Det fikk vi høre mer om i det følgende foredraget - foredrag 5. Nå kom
den prøvende sannheten om sabbaten, og denne kvelden delte vi ut
boken «Søndagslov» til en del av deltagerne. Dette var en onsdag, og
sabbaten etter inviterte vi alle som ønsket det til å komme til en
felleskaps-sabbat sammen med oss. Vi hadde leid et stort og lyst lokale
i et av Københavns Kulturhus. Denne sabbaten var det ikke få som
møtte opp. Virkelig mange trossøsken kom fra forskjellige steder i landet,
og det var omkring 15 av våre nye venner som også kom innom. Vi
var der hele dagen. Vi begynte med bibelstudie kl. 10, og så fortsatte
programmet hele dagen til det endte med solnedgangsandakt. Trossøsken
hadde med seg mat til både middag og kvelds, og våre nye
venner koste seg ved et bugnende bord med vegetariske spesialiteter.
Her kom jeg til å snakke med en dame - kan tenke meg at hun var
omkring 50 år gammel. Hun satt ved siden av meg, snudde seg mot
meg og spurte: «Er det mange som vet om dette med at hviledagen er
forandret?» Det viste seg at hun allerede hadde lest boken «Søndagslov»,
og tenkt dypt over saken. «Jeg tilhører egentlig pinsekirken, men
nå forstår jeg jo at jeg ikke kan fortsette å gå til gudstjeneste på søndag»,
sa hun. Hun begynte så å spørre meg om det rent praktiske i
forhold til sabbatshelligholdelse i forbindelse med sin jobb-situasjon.
Når man begynner å tenke så praktisk over saken, tyder det virkelig på
at man mener alvor. Vi fikk en meget fin samtale, og jeg kunne merke at
hun tenkte dypt. Folk kom og gikk i løpet av dagen, men hun var der
hele tiden. Sugde til seg. Oppegående og intelligent.

Mange Mange å å arbeide arbeide videre videre med
med
Den siste kvelden i Søpaviliongen satt jeg også lenge og
snakket med henne. Hun hadde ikke vært på det nest siste
foredraget - om døden - men hadde fått rapport fra en venn
som hadde vært der. Nå hadde hun skrevet ned flere gode
spørsmål som hun ønsket svar på. Igjen fikk vi en god samtale,
og ble enig om å møtes igjen etter påske.
Før vi avsluttet på Søpaviliongen hadde vi allerede booket
lokaler for de to første sabbats ettermiddagene etter påske,
og ved de to siste møtene i foredragsserien delte vi ut
innbydelser til disse arrangementene. Å ha en evangelisk
møteserie er ikke nok. Da er arbeidet bare så vidt begynt. I
løpet av tiden København-kampanjen varte fikk vi mer enn
30 nye adresser - 30 mennesker som vi på forskjellige måter
kan fortsette å dele Guds Ord med. Planen er å ha en ettermiddags-samling
hver uke hvor vi kan studere Guds Ord.
For det meste kommer denne samlingen til å bli lagt til
sabbaten - en dag Gud selv spesielt har satt til side til å
samles omkring hans Ord.
I skrivende stund har vi kommet til mandag den 24. april,
og på sabbaten hadde vi vår første samling. Det var en velsignelse
å se at interessen for å møtes omkring Guds Ord
ikke hadde sluknet med kampanjen. Foruten folk fra
forskjellige SDA menigheter her på Sjælland, var det ca. 10
andre som møtte opp. I tillegg til dem vet jeg at det også er
flere vi kommer til å møte etterhvert. Den positive damen
som sabbats-sannheten hadde gått opp for hadde allerede
forberedt meg på at hun ikke kom til den første samlingen,
men at hun ville komme til den neste. En annen meget positive
ung dame kommer på middag hos oss i ettermiddag.
Hun har tydelig gitt uttrykk for at hun var sterkt berørt av
møteserien, og at hennes liv «er i forvandling». Hun kom til
Daniel den siste kvelden og ba om mer lesestoff om
adventbudskapet. Hun ville gjerne bli kjent med det. Hvilken
velsignelse at vi nå kan møtes og studere Guds Ord sammen!
Min plan er også å gå fra hjem til hjem og besøke mennesker
vi har fått kontakt med i løpet av møteserien for å
tilby den regelmessig, personlig Bibelstudier. Gud har sørget
så godt for meg - jeg er ikke lenger alene om dette
arbeidet, men fram til juni bor jeg nå sammen med min
venninne Christin Kellmann fra Tyskland - datteren i familien
som var med oss til Afrika, som var med å arrangere
møteserien i Tyskland, og som hjalp til med utdelingen her i
Danmark. Det er en velsignelse å kunne dele
arbeidsoppgavene, søke Gud i bønn sammen - og nærmest
en nødvendighet å være to når man slik skal gå fra dør til
dør her i København. Herren er god, og dette er et herlig
arbeid! Be for oss - at vi må få styrke og visdom for hver
dag. Be også for de vi møter - at de må ta imot Guds
underfulle lys i sine liv! «Han som utfridde oss fra en så stor
død, og som fortsatt frir oss ut. Vi stoler på Ham, at Han
fremdeles vil utfri oss, når også dere hjelper oss med forbønn,
for at det kan komme takk fra oss fra mange mennesker; for
den nådegaven som er gitt oss ved manges forbønn.» 2.
Kor. 1. 10 - 11.
Bilder:
1. Hotel-rommet var overfylt den første kvelden. Flere ble sendt
bort av resepsjonen, og det var trengsel i gangen. Ingen tvil om at
vi måtte finne et nytt møtested!
2. Fra kveld 2, ble arrangementet flyttet til ‘Søpavillonen’.
3. Den første sabbats-samlingen for nye venner fra kampanjen
ble godt besøkt.
4. Det var et godt fellesskap med både fysisk og åndelig føde.
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Møtereferatene fra møteserien
„Hva vil fremtiden bringe?“,
var svært etterspurt. Kanskje er det
kjent stoff for en del av dere, men vi
har valgt å sette dem på trykk likevel,
så dere kan følge med i det som
blir presentert. Dette vil bli et fast
innslag i LV-nytt fra nå av.
Håper det vil bli til
velsignelse!
Oppfølgings-
OppfølgingsOppfølgings-
arbeid:
arbeid:
Fra modellen vi finner for evangelisk
virksomhet i “Apostlenes Gjerninger”, ser
vi viktigheten av et godt
oppfølgingsarbeid. Vi gleder oss over de
rapportene vi får fra dem som følger opp
etter møte-seriene som er blitt holdt det
siste året - og har lyst til å dele noen av
disse velsignelsene med dere:
Holland: Marian Pel holder jevnlige
Bibelstudier med en gruppe i Rotterdam
og Dordrecht. Det er fortsatt 20-30
mennesker som deltar på disse
samlingene. I begynnelsen av dette året
gikk to ungdommer som kom til møteserien
i Rotterdam, i dåpens vann.
Kenya: Emmanuel Kaingo gjør et godt
oppfølgingarbeid i Kenya, sammen med
lokale Bibelarbeidere. De holder
vekkelses-møter og har jevnlig Bibelundervisning.
Sveits: Lena og Mario Clerc har Bibelstuder
hver uke med nye venner fra
møte-serien i Bern, kombinert med
besøksarbeid.
Tyskland: SDA menigheten i Möckern har
Bibelstudie-grupper, som blir trofast
besøkt av nye venner fra møte-serien.
Danmark: Stine Gro arrangerer sabbatsettermiddags-samlinger
hver uke i
København, kombinert med besøksarbeid
og personlige Bibelstudier. Vi er
takknemlige for at Christine Kellmann har
bestemt seg for å hjelpe til med
oppfølging-arbeidet i Danmark fram til
Sommerleiren i Juli.
Mange flere er uten tvil involvert
oppfølgningarbeidet. La oss be for dem,
og alle som på forskjellige måter er
engasjert for å spre Bibelens budskap!
Første del av foredrag 1, dansk tekst:
PROFETISKE PROFETISKE SYMBOLER SYMBOLER OG
OG
FREMTIDEN FREMTIDEN FOR FOR DENNE DENNE VERDEN
VERDEN
Tiden går... Hvad har fremtiden at byde os? Dette spørgsmål stiller millioner
af mennesker i vort samfund i dag. Terrorisme, en usikker økonomi, moralsk
forfald – Hvor ender vi henne? – Hvad kan vi se frem til? – Hvad kan vi forvente
af den nærmeste fremtid?
Der er et svar på spørgsmålene og den usikkerhed, som gennemtrænger vor
verden i dag. Hvad vi ser i nyhederne i dag, var forudsagt for mange hundrede år
siden, ja, endog morgendagens overskrifter er forudsagt.
Gådefulde symboler, mystiske tal og fascinerende fantasier! Alt er åbenbaret
i den profetiske del af Bibelen. Disse åbenbaringer er nu i hænde på millioner af
mennesker over hele verden. Hvad er det for specielle budskaber? Har de virkelig
nogen betydning for os i dag?
Seminar Seminar Seminar i i bibelske bibelske profetier
profetier
Mange tror, at Bibelen er en kedelig gammel bog. Andre nyder fortællingerne
og det historiske i den, men kan ikke se dybden af, hvad denne bog indeholder.
Hensigten med dette seminar i bibelske profetier er, at give dig indblik i dette
spændende spørgsmål: Hvad har fremtiden at byde?
Lad os først klart definere, hvad vi mener med et studium i bibelske profetier.
Bibelen:
Bibelen består af 66 individuelle bøger skrevet over en periode på 1500 år.
Bibelen er skrevet af 35 forskellige forfattere på tre forskellige kontinenter. Til
trods herfor har Bibelen sammenhæng og danner en utrolig enhed. Lærde er
forundret over harmonien i Bibelen, når de betragter de meget forskellige omstændigheder,
kulturer, religioner og tidsperioder, som forfatterne levede i. Mange
konkluderer, at påstanden om, at ’Bibelen forklarer sig selv’ er berettiget.
2 Peter 1:21– for ingen profeti har nogen sinde lydt i kraft af et menneskes
vilje, men drevet af Helligånden har mennesker sagt det, der kom fra
Gud.
Profetier:
Definitionen på en profeti er meget enkel: Forudsigelse af fremtidige hændelser.
Forudsigelse af begivenheder, som endnu ikke er sket. Mange ved ikke, at
30% af Bibelen er profetier. Dette faktum adskiller Bibelen fra andre religioner.
Skrifterne fra Muhammed, Buddha, Confucius og andre indeholder ikke profetier.
Bibelske profetier stadfæster Bibelen som en sand og pålidelig bog. For at
kunne forudsige fremtiden, må du kende fremtiden. Bibelens Gud præsenteres
af profeterne gennem profetierne som den, der kender fortiden, nutiden og fremtiden!
Es 46:9, 10 – Husk, hvad der skete tidligere, for længe siden! For jeg er
Gud, der er ingen anden, jeg er Gud, der er ingen som jeg. Fra begyndelsen
har jeg forkyndt fremtiden, i fortiden det, der endnu ikke var sket. Nu siger
jeg: Min beslutning står fast,alt det, jeg vil, gør jeg.
Måske er du stadig ikke overbevist om dette, men jeg vil udfordre dig til at
sætte Bibelen på prøve. Gennem dette studium vil vi lære spændende ting om
den nære fremtid. Vi vil også se, hvordan Gud har en interesse i vore personlige
liv. Det er vigtigt at forstå, at Gud ikke kun forudsiger fremtiden, men at han også
kontrollerer fremtiden. Hvem anden end ham kan vi stole fuldt og fast på? Han
skabte os og har det bedste i tanke for vor nuværende og fremtidige tilstand.
Hvorfor Hvorfor studere studere bibelske bibelske profetier?
profetier?
Vigtigheden af at studere profetierne bliver overset i verden i dag, men det er
nødvendigt for at få en korrekt forståelse af Guds ord. I begyndelsen af den sidste
bog i Bibelen ’Johannes Åbenbaring’ læser vi følgende løfte:
Åb. 1:3 – Salig er den, som læser op, og de, som hører profetiens ord og
holder fast ved det, der står skrevet i den; for tiden er nær.
En velsignelse er lyst over dem, der studerer Johannes Åbenbaring. Gennem
vort profeti-studium vil vi se på dele af denne bog sammen. Der er faktisk to
bøger i Bibelen, som stort set omhandler profetier. Det er Daniels bog og Johannes
Åbenbaring. Den ene er i det Gamle Testamente og den anden i det Nye
Testamente. Lad os kaste et hurtigt blik på bøgernes baggrund.

Daniels Daniels bog:
bog:
Daniels bog er skrevet med det gamle Babylon som baggrund. Daniel var en ung jøde, som blev taget til fange og ført til Babylon
af kong Nebukadnesars hær. Dette skete i 605 f.Kr. Jerusalem var tilintetgjort og den jødiske nation underlagt babylonisk herredømme.
I det første af kong Nebukadnesars angreb, som blev efterfulgt af yderligere to angreb, tog kongen mange jøder til fange.
De skulle tjene i hans rige. Daniel blev udvalgt blandt fangerne til at tjene kongen på slottet. Dette skyldtes den intelligens, som
babylonerne fik øje på i denne unge mand. Du kan læse mere om dette i første kapitel af Daniels bog. Gennem mange år tjener
Daniel den babyloniske konge, men han hverken glemmer eller fornægter sin sande konge i himlen. Profeten Daniel udviser
trofasthed og karakterstyrke midt i en hedensk nation. Vi husker alle historien om Daniel, der kastes i løvekulen, blot fordi han ikke
vil fornægte sin Gud. Herren tog vare på Daniel gang på gang. Herren gav ham drømme og syner om fremtiden. Mange af Daniels
profetier er særligt rettet til vor tid, og Jesus anbefaler os at studere denne bog.
Daniel 12:4 – Og du, Daniel, skal holde ordene skjult og forsegle bogen til endetiden. Mange skal flakke om, men kundskaben
skal blive stor.
Matt 24:15 – Når I derfor ser Ødelæggelsens Vederstyggelighed, som der er talt om ved profeten Daniel, stå på hellig
grund – den, der læser dette, skal mærke sig det!
Johannes Johannes Åbenbaring:
Åbenbaring:
Johannes Åbenbaring er skrevet af Johannes. Dette er den selvsamme Johannes, som var en af Jesu disciple i de 3½ år, som
Jesus virkede. Efter Jesu korsfæstelse, genopstandelse og himmelfart, prædikede Johannes sammen med de andre disciple og
apostle budskabet om en frelser til den daværende kendte verden. Mange tog imod dette budskab med glæde og håb, mens andre
var bitre modstandere af denne såkaldte nye bevægelse. Disciplene blev forfulgt og ofte jaget som vilde dyr af de religiøse ledere.
Johannes var en af dem, og han blev taget til fange og kort efter forvist til øen Patmos, hvor han levede resten af sine dage.
Johannes var nu en gammel mand, og han havde levet et liv i tjeneste for den, han elskede højst. Mens denne ensomme skikkelse
sidder på øen langt væk fra hjem, venner og familie, hører han pludselig lyden af en basun bag sig. Kristus viser sig i et syn og
åbenbarer mange fantastiske ting til sin elskede discipel. Åbenbaringerne, der blev givet til Johannes, strækker sig over en tidsperiode
fra hans levetid til verdens ende.
Åb 22:10 – Og englen sagde til mig: ”Forsegl ikke profetiens ord i denne bog, for tiden er nær.
Den Den grundlæggende grundlæggende profeti
profeti
Gennem dette studium, vil vi fokusere på profetierne, som direkte omhandler os, der lever i denne spændende tid af jordens
historie. For at forstå de profetier, der går i opfyldelse for vore øjne, må vi forstå endetids-profeten Daniels første store profetiske
syn. Denne profeti lægger fundamentet for alle følgende profetier. For at forstå efterfølgende profetier, må vi starte med begyndelsen.
De begivenheder, som danner optakt til profetien, er yderst bemærkelsesværdige.
Dan 2:1-6 – I sit andet regeringsår havde Nebukadnesar en drøm; han blev grebet af uro og kunne ikke falde i søvn igen. Så
befalede kongen, at mirakelmagerne, besværgerne, troldmændene og stjernetyderne skulle tilkaldes, for at de kunne fortælle
kongen, hvad det var, han havde drømt. De kom og trådte frem for kongen. Kongen sagde til dem: ”Jeg har haft en drøm, og
jeg er fuld af uro, fordi jeg ikke forstår drømmen.“ Stjernetyderne sagde til kongen på aramaisk: ”Kongen leve evigt! Fortæl
os drømmen, herre, så skal vi tyde den.“ Kongen svarede stjernetyderne: ”Dette er min faste beslutning: Hvis I ikke kan
gengive drømmen for mig og tyde den, skal I sønderlemmes og jeres huse lægges i grus. Men hvis I kan fortælle drømmen og
tyde den, skal I modtage gaver og foræringer og store æresbevisninger af mig. Altså: fortæl mig drømmen og tyd den!“
Dan 2:12, 16, 17 – Da blev kongen meget vred og harmfuld og
befalede, at alle Babylons vismænd skulle tilintetgøres.. Så gik Da-
niel til kongen og bad om at få en frist, så han kunne tyde drømmen
for kongen. Daniel gik nu hjem og satte sine venner, Hananja, Mishael
og Azarja, ind i sagen.
Dan 2:19-23 – Da blev hemmeligheden åbenbaret for Daniel i et
nattesyn, og Daniel priste himlens Gud. Han sagde: Lovet være
Guds navn fra evighed til evighed, ham tilhører visdommen og
styrken. Han lader tider og tidsrum skifte, han afsætter konger og
indsætter konger; han giver vismændene visdom og de forstandige
forstand.Han åbenbarer det uudgrundelige og skjulte, han kender
det, som er i mørket, hos ham har lyset sin bolig.Jeg takker og
lovsynger dig, mine fædres Gud, for du har givet mig visdom og
styrke; nu har du kundgjort mig det, vi har bedt dig om, du har kundgjort
os svaret til kongen.
Drømmen
Drømmen
Dan 2:31-35 – Du så en mægtig billedstøtte, konge; den var stor,
og dens pragt var overvældende, som den stod foran dig; den var
frygtindgydende at se på. Billedstøttens hoved var af fint guld, dens
bryst og arme var af sølv, dens mave og hofter af kobber, dens ben
af jern, og dens fødder dels af jern, dels af ler. Mens du så på den,
blev en sten revet løs, men ikke ved menneskehånd; den ramte billedstøttens
fødder af jern og ler og knuste dem. Derefter knustes
på én gang jernet, leret, kobberet, sølvet og guldet; det blev ført
bort af vinden som avner på en tærskeplads om sommeren og var
sporløst forsvundet. Men stenen, der ramte billedstøtten, blev til et
stort bjerg, der fyldte hele jorden.
LV-informasjon:
LV-informasjon:
Norge / Internasjonalt:
Stiftelsen Levende Vann, Daniel and Silvia Pel,
Bølbekkvn. 8, 2860 Hov, Norge
E-mail: danielsilvia@combitel.no
Tlf.: +47 61 12 22 48 / Mob.: +47 930 20 036
Postbanken (kun Norge): 05400857263
DNB NOR, Bank ASA, 0021 Oslo, Norge:
Konto-nummer: 16380938808
IBAN-nummer: NO1416380938808
Swift-kode: DNBANOKK
Danmark / Internasjonalt:
Stiftelsen Levende Vann, Stine Gro Struksnæs,
Solberg, 3522 Bjoneroa, Norge
E-mail: stinegro78@hotmail.com
Tlf.: +47 61 62 77 47 / Mob.: +45 228 31 844
NORDEA, Jernbanegt. 27, 4690 Haslev, DK
Konto-nummer: 8967658880
IBAN-nummer: DK0820008967658880
Reg.nr.: 2750 - Swift-kode: NDEADKKK

Evt. retur:
Stiftelsen Levende Vann,
Daniel og Silvia Pel,
Bølbekkvn. 9,
2860 Hov, Norge.
Spesiell gjestetaler:
Ved Guds nåde har det lykkes
oss å få den erfarne forkynneren
MAURICE BERRY til
Norge. Fra en meget broket
bakgrunn i Detroits kriminelle
gjenger, kalte Gud ham til å være
Sitt spesielle redskap. Hans
sterke trosopplevelser griper
både unge og eldre. Han har et
rikt reportuar, fra evangelisme til
dyptgående profetier og oppdatert
informasjon om hvordan
de oppfylles idag. Sentralt står
likevel hans vitnesbyrd om en
levende Gud og Hans levende
Ord, som har makt til å forvandle
de mest håpløse.
LEVENDE LEVENDE VANNs
VANNs
SOMMERLEIR!
SOMMERLEIR!
Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag:
16.00->:Innkvartering
18.00:Kveldsmat
19.30:Møte, Maurice
07.00:Andakt
07.30:Frokost
09.30:Møte, Daniel
11.00:Møte, Maurice
13.00:Middag
14.00:Avreise Lifjell.
Fjelltur
18.00:Kveldsmat
19.30:Møte, Maurice
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○
Tid: 5.-9. juli, 2006
Sted: Leirstedet
„Vatnar“, mellom
Notodden og Bø i
Telemark.
Pris: 650,-(seng)
400,-(telt)
for hele treffet,
mat inkludert.
Barn under 12 år:
Halv pris.
Stine Gro Struksnæs
og Silvia Pel står
ansvarlig for aktiviteter
og møter for
barna.
07.00:Andakt
07.30:Frokost
09.30:Møte, Maurice
11.00:Møte, Abel
13.00:Avreise:
Gate-misjon
Nistepakke.
14.00:Stand med
sang, utdeling,
appeller...
18.00:Middag
19.30:Møte, Maurice
Ring (+47) 61 12 22 48 / (+47) 930 20 036 (mobil) for påmelding!
Veiledende program:
07.00:Andakt
07.30:Frokost
09.30:Bibelstudie, Abel
11.00:Møte, Maurice
13.00:Middag
14.30:Tur
16.30:Møte, Daniel
18.00:Kveldsmat
19.30:Sang,
vitnesbyrd...
07.00:Andakt
07.30:Frokost
09.30:Møte, Maurice
11.00:Møte, Daniel
13.00:Middag
14.00->:Pakking,
vasking, avreise...
velkommen!
velkommen!
○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○