CP-Håndbok - Fior & Gentz

CP-Håndbok 

Et konsept for 

ortosevirkning 

av nedre ekstremiteter 

ved Cerebral Parese 

5. utgave

Innledning 

I løpet av de siste årene har leger, fysioterapeuter og ortopediingeniør flere ganger 

oppfordret oss til å utvikle et nytt mekanisk ankelledd. Vi er blitt presentert for ulike 

krav fra ulike disipliner, fagområder, regioner og nasjoner. Også International Society 

of Prosthetics and Orthotics (ISPO) krever innstillingsmuligheter på leggortoser (AFO) 

[Mor, s. 258 ff.]. Resultatet er blitt vårt nye systemankelledd NEURO SWING. I tillegg 

til flere andre bruksområder kan NEURO SWING monteres i AFO for behandling av 

pasienter med cerebral parese (CP-pasienter). 

Fra våre undersøkelser rundt cerebral parese (CP) har vi kunnet konstatere at det 

fremdeles eksisterer et betydelig ubenyttet potensiale innenfor behandlingen av 

CP-pasienter og spesielt innenfor bruk av ortoser under terapeutisk veiledning. På det 

nåværende tidspunkt brukes det ulike strategier verden over. Grunnen til dette er for 

det første at det mangler en enhetlig klassifisering av det patologiske gangmønsteret 

til CP-pasienter, og for det andre at det til nå ikke har eksistert et ankelledd som 

oppfyller alle krav. Hvis begrensningene til CP-pasienter ikke kan klassifiseres, vil det 

være svært vanskelig for det tverrfaglige teamet å formidle et terapeutisk konsept med 

en dertil hørende ortosevirkning. For tiden velger fagfolk den ortotiske behandlingen 

som forventes å ha de fleste fordeler og samtidig har ulemper som kan aksepteres. 

På grunn av de nye mulighetene som oppstår gjennom bruk av ankelleddet NEURO 

SWING i den ortotiske behandlingen, vil de tidligere mest brukte ortosekonsepter for 

CP-pasienter trenge en revurdering. For å kunne oppfylle de ulike kravene og ha et 

konsept for hele det tverrfaglige teamet, fant vi det viktig å kunne tilby adekvate forslag 

til ortosevirkning basert på autentisk og internasjonal klassifisering av gangmønstre. 

Dette er bakgrunnen for den foreliggende CP-håndboken – et konsept for ortosevirkning 

av nedre ekstremiteter ved Cerebral Parese. Håndboken retter seg mot leger, 

fysioterapeuter, ortopediingeniør, fotterapeuter, bioingeniører og ikke minst pasientens 

foreldre eller omsorgspersoner og selvfølgelig til pasienten selv. 

For å kunne forstå konseptet vårt, er det avgjørende å ha grunnleggende kunnskap 

om fysiologiske gangmønstre. De viktigste fagbegreper og gangmønstre er forklart 

i denne håndboken. 

Da alle de intervjuede fagfolkene viste en betydelig interesse, ble vi i stand til å slå 

sammen varierte forskningsresultater og erfaringer. Vi takker hjertelig for hjelpen 

til alle som deltok. 

CP-håndboken vår gjør ikke krav på å være perfekt. I stedet bør den være en pådriver 

for en innovativ tilnærming til ortosevirkning av CP-pasienter. For å kunne forbedre 

kvaliteten kontinuerlig, er vi også avhengige av videre forslag. 

Ditt FIOR & GENTZ Team 

2 

Innholdsfortegnelse 

Innledning ....................................................................................... 2 

Innholdsfortegnelse ........................................................................... 3 

Terapiens målsetting .......................................................................... 4 

Ortosevirkning i CP-terapien ................................................................. 6 

NEURO SWING i en dynamisk AFO ....................................................... 10 

Pasientklassifisering ......................................................................... 12 

Behandlingsforslag for gangtype 1 ....................................................... 14 





Patologisk gangmønster av gangtype 1 ................................................. 24 





Ordliste ......................................................................................... 34 

Litteraturhenvisning ......................................................................... 40 

3

Hva er Cerebral parese? 

Ved cerebral parese sender hjernen feilimpulser til de berørte musklene som videre 

forårsaker at disse blir aktivert for mye, for lite eller på feil tidspunkt. Dette vil ofte 

føre til funksjonsforstyrrelser i enkelte muskelgrupper som videre fører til et patologisk 

gangmønster [Gag1, s. 65]. I tillegg kan disse funksjonsforstyrrelsene ledsages 

av spastisitet [Pea, s. 89] som igjen endrer muskelelastisiteten slik at gangmønsteret 

både kan forverres og forbedres. 

CP-terapi i tverrfaglige team 

Det er viktig at tverrfaglige team bestående av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, 

ortopediingeniør og bioingeniører følger et felles terapi-konsept slik at alle parter 

kan jobbe tett sammen. [Doe, s. 113 ff.]. 

Det første trinnet i behandlingskonseptet bør være umiddelbar oppstart av fysioterapi 

[Kra, s. 188] som gjennomføres av en fysioterapeut med utdannelse i ganganalyse. 

4 

Terapiens målsetting 

Målsettingen med dette er å behandle muskelgrupper som fungerer mangelfullt, 

først og fremst for å oppnå riktige koblinger mellom hjernen og motoriske impulser 

[Hor, s. 5-26] og i tillegg for å styrke enkelte muskelgrupper gjennom målrettet 

muskeltrening. Begge tiltakene er ment å skulle støtte tilnærmingen til et fysiologisk 

gangmønster. 

For enkelte CP-pasienter kan det i tillegg til fysioterapi også kreves medikamentell 

behandling, for eksempel med spasmolytika som botulinumtoksin [Mol, s. 363], samt 

kirurgiske korreksjoner av ortopediske deformiteter [Gag2]. 

Illustrasjonen viser de enkelte fasene av det fysiologiske gangmønsteret til en frisk 

person. Disse relaterer seg til høyre ben (referansebeinet). Dette fysiologiske gangmønsteret 

tjener som orientering for det tverrfaglige teamets terapeutiske målsetting 

i deres behandling av CP-pasienter. [Goe, s.14 ff., 44 ff.]. 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 

1 2 3 Mid stance 44 4 55 5 66 

6 

7 8 9 

Engelsk beskrivelse 

Initial contact Loading 

response 

Norsk beskrivelse 

Første 

kontakt 

Hoftevinkel 

Belastningsoverføring 

Early 

mid stance 

Midtre 

standfase 

(tidlig fase) 

Mid stance Late 

mid stance 

Midtre 

standfase 

20° fleksjon 20° fleksjon 10° fleksjon Nøytral 

nullstilling 

Knevinkel 

Midtre 

standfase 

(sen fase) 

Terminal stance Pre swing Initial swing Mid swing Terminal swing 

Siste 

standfase 

Pendelfaseforberedelse 

5° ekstensjon 5°ekstensjon 10° hyperekstensjon 

Pendelfasebegynner 

Midtre 

pendelfase 

Sistependelfase 

15° fleksjon 25° fleksjon 20° fleksjon 

5° fleksjon 15° fleksjon 10° fleksjon 5° fleksjon 5° fleksjon 5° fleksjon 40° fleksjon 60° fleksjon 25° fleksjon 0° fleksjon 

Ankel-vinkel 

Nøytral 

nullstilling 

5° plantarfleksjon 

Nøytral 

nullstilling 

5° dorsalekstensjon 





Nøytral 

nullstilling 

Nøytral 

nullstilling 

5

Krav til ortoser 

Effektive ortoser er en avgjørende støtte for både fysioterapi og kirurgisk behandling. 

I enkelte tilfeller må den ortotiske behandlingen suppleres med ortopediske 

sko eller tilpassede sko. [Gru, s. 30]. Avhengig av det patologiske gangmønsteret til 

pasienten, legens krav og fysioterapiens målsetting, må ortopediingeniørn bygge opp 

ortosen slik at den har den ønskede løftevirkningen [Nov2, s. 488 ff.; Owe1, s. 262] 

I tillegg må bruksresultatet sikres gjennom den riktige oppbyggingen og den riktige 

innstillingen av ortosens bevegelsesfrihet, uten at dette er til hinder for fysioterapien. 

Det er nettopp på dette området at problemet til ortopediingeniør oppstår, da 

det til nå i praksis har vært svært vanskelig å lage en effektiv ortose på grunn av 

manglende innstillingsmuligheter. 

Problematikken i den tidligere ortotiske behandlingen 

Avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og omfang, finnes det en rekke hjelpemidler 

som kan brukes i behandlingen av CP-pasienter. Disse varierer fra de enkleste hjelpemidler 

til supramalleolære ortoser (SMO) eller fra ortopediske innlegg til ankelortoser 

(AFO) i utførelser med eller uten ankelledd. Alle nåværende behandlinger kan føre 

til velykkede resultat, men disse kan også ha en negativ påvirkning da nesten alle 

utførelsene ikke bare har fordeler, men også bringer med seg ulemper [Rom, s. 473]. 

„One orthosis may not be optimal to address all of the goals.“ [Nov1, s. 330] 

En hyppig anvendt og enkel behandling for CP-pasienter er ortopediske 

innlegg med sensormotorisk såle. En slik sensormotorisk 

såle kan også inngå i SMO. SMO er en ortose som går like over 

ankelen og som lett korrigerer fotstillingen og aktiverer musklene. 

Hvis området til akillessenen er fri, har den også dynamiske 

egenskaper. Sammenlignet med AFO har den imidlertid 

ingen fotløftende virkning. 

AFO blir hovedsakelig produsert uten ankelledd. De 

deles inn i dynamisk AFO (DAFO) og stive/statiske 

AFO (SAFO) [Nov1, s. 330 ff.]. For eksempel tillater 

DAFO en bevegelse i det anatomiske ankelleddet, 

men uten et definert dreiepunkt og en definert 

bevegelighet. Da SAFO er laget av polypropylen, 

blir bevegelsen i ankelen helt forhindret. 

DAFO 

SMO 

SAFO 

AFO brukes sjelden med ankelledd (hinged AFO) som gir en bevegelse 

med et definert dreiepunkt og en definert bevegelighet i det 

anatomiske ankelleddet. De fleste har hinged AFO, men bare via 

elastomer-fjærledd eller enkle ledd med skruefjærer. Den svake eller 

manglende fjær-effekten til disse leddene, så vel som det manglende 

dorsal-anslaget, kan føre til en sammenkrøpet gangmønster 

[Nov1, s. 345]. Derfor har hinged AFO til nå knapt blitt brukt som 

ortosevirkning av CP-pasienter. 

AFO med fjærende egenskap er blitt brukt over 

tid, som for eksempel med bakre Posterior Leaf 

Spring AFO. Denne har imidlertid ikke et definert 

dreiepunkt og ingen definert eller justerbar 

bevegelighet. 

AFO med et fremre skall blir ofte beskrevet som 

Floor Reaction AFO (FRAFO). Disse ortosene blokkerer 

bevegelse i det anatomiske dreiepunktet og 

tillater at tærne lettere skyves bort fra underlaget 

(push off). 

Ortosevirkning i CP-terapien 

Posterior Leaf 

Spring AFO 

Hinged AFO 

Nesten alle oppførte design begrenser den fysiologiske plantarfleksjonen og tillater 

vanskelig til et best mulig kompromiss mellom løftevirkning av foten, energilagring 

for avspark og hæl-vippearm-funksjonen, også kjent som «heel rocker» [Owe2, s. 49]. 

En kvalifisert fysioterapi utnytter den svært viktige hæl-vippearmen. For det første 

oppnås det riktige koblinger mellom hjernen og motorisk impuls [Hor, s. 5-26] og i 

tillegg styrkes enkelte muskelgrupper gjennom en målrettet muskeltrening. Dette fører 

til et fysiologisk gangmønster [Nol, s. 659]. I tillegg hemmer den nevnte ortotiske 

behandlingen en optimal tilpasning til den patologiske gangmønsteret til pasienten 

og reduserer dermed virkningen av ortosen. 

Nye muligheter i ortosevirkning gjennom det regulerbare 

ankelleddsystemet NEURO SWING 

Det forventes av et moderne ortosekonsept at det tilpasses optimalt til pasientens 

behov. Bare på denne måten kan alle målsettingen som kreves av Noavacheck 

[Nov1, s. 330] bli realisert i en AFO. Akkurat derfor ble det regulerbare ankelleddsystemet 

til NEURO SWING utviklet. 

Både statiske og dynamiske ankelledd bør konstrueres med regulerbare ankelledd, 

slik at både det patologiske gangmønsteret til pasienten og den nødvendige bevegeligheten 

kan påvirkes. Regulering av gangmønsteret er helt nødvendig da fotens 

posisjon ved gipsen vanligvis ikke samsvarer med den ønskede posisjonen når ortosen 

er på. Den regulerbare bevegelsen gjør det mulig å reagere, uten altfor store 

anstrengelser, på endringer i gangmønsteret som kan oppstå i løpet av behandlingen. 

6 7 

FRAFO

Ulemper ved eksisterende AFO Egenskaper ved EURO SWING Beskrivelse 

Ikke regulerbar utforming Regulerbar utforming 

Ikke definert dreiepunkt Definert dreiepunkt 

Blokkert plantarfleksjon Plantarfleksjon mulig 

Ingen hæl-vippearm-funksjon Hæl-vippearm-funksjon 

NEURO SWING i en dynamisk AFO 

Da ortosen alltid må være designet slik at den kan oppnå den ønskede løfteeffekten 

[Nov2, s. 488], er det nødvendig å inkludere et regulerbart ankelledd. 

Bare på denne måten kan ortosens utforming nøyaktig tilpasses det patologiske 

gangmønsteret til CP-pasienten, i tillegg til at det kan reageres fleksibelt på 

endringer i det patologiske gangmønsteret. 

Gjennom den regulerbare utformingen av system-ankelleddet NEURO SWING er 

det også mulig å foreta finjusteringer, såkalt «tuning», uten problemer. For å kunne 

fastslå den individuelle fremover-hellingen av leggen, anbefales det en startverdi 

på 10° til 12° [Owe1, s. 257]. 

Enkelte ortoser tillater en bevegelse mellom foten og leggen uten ankelleddet. 

Imidlertid vil det anatomiske ankelleddet beveges utilstrekkelig med denne ortosen, 

som videre kan føre til muskelatrofi [Goe, s. 98 ff.]. I tillegg kan den føre til 

utilsiktet forskyvning av ortoseskallet på beinet til CP-pasienter, som videre kan 

forårsake hudirritasjon. 

Det definerte dreiepunktet støtter en kvalifisert fysioterapi for behandling av muskelgrupper 

med redusert funksjon, både for å styrke de riktige cerebrale koblinger 

gjennom motoriske impulser og styrke en målrettet muskeltrening. 

Gjennom den blokkerte plantarfleksjonen innledes det et overdrevet dreiemoment 

i ankelen som overføres til kneet. Dette betyr at m. quadriceps blir sterkt belastet 

(for eksempel løpe nedoverbakke med slalåmsko) til tross for at CP-pasienter vanligvis 

har en svak quadriceps [Goe, s. 134 ff., Per, s. 195]. 

En kvalifisert fysioterapi utnytter den fysiologiske plantarfleksjonen for behandling 

av muskelgrupper med redusert funksjon. Med dette oppnås det for det første 

riktige koblinger mellom hjernen og motoriske impulser [Hor, s.5-26] og i tillegg 

styrkes enkelte muskelgrupper gjennom en målrettet muskeltrening. Slik kan dette 

motvirke utvikling av muskelatrofi [Goe, s. 98]. 

Ved hjelp av det anatomiske dreiepunktet finnes det på ankelleddet en vektarm som 

går fra hælens tyngdepunkt gjennom hælbeinet og til anklene. Ved første kontakt 

utløser kroppsvekten, ved hjelp av denne vektarmen, en passiv senkning i den fremre 

del av foten som kontrolleres av det eksentriske arbeidet til m. tibialis anterior. 

Andre ortoser, som for eksempel Posterior Leaf Spring AFO, aktiverer ikke denne 

vektarmen. Med slike ortoser er senkningen av forfoten aktiv bare mot muskelkraft, 

som ikke tilsvarer den fysiologiske bevegelsen. Systemankelleddet NEURO SWING 

muliggjør den passive senkningen av forfoten gjennom det definerte dreiepunktet 

og den regulerbare bevegeligheten til plantarfleksjonen. Denne bevegelsen styres 

av den bakre fjær-enheten. 

8 9

Ulempe ved eksisterende AFO Egenskaper ved EURO SWING Beskrivelse 

Ikke regulerbar bevegelighet Regulerbar bevegelighet 

Elastomer-fjærledd og ledd med skruefjær Tallerkenfjær 

Svak fjærkraft Høy fjærkraft 

Utskiftbare fjær-enheter 

Ingen variabel fjærkraft Variabel fjærkraft 

Hardt anslag Svakt anslag 

NEURO SWING i en dynamisk AFO 

Etter en operasjon kan det bli nødvendig å delvis eller helt fjerne bevegeligheten av 

en ortose og gjenopprette den i løpet av den videre behandlingen. Derfor må det 

monteres et ankelledd inn i AOF slik at de ulike bevegelser han reguleres. Bruk av 

et regulerbart ankelledd i en statisk AFO: Enkelte pasienter behandles med antiepileptika 

som for eksempel botulinumtoksin. Musklene blir kortvarig lammet. For 

hyppig bruk av muskelen kan føre til at muskelens status endres. I dette tilfellet kan 

en størst mulig løftefunksjon oppnås med en statisk AFO [Nov2, s. 488 ff.]. Selv når 

det generelt ikke kan forventes et fysioterapeutisk resultat eller det foreligger svært 

alvorlige misdannelser, er behandling med en statisk AFO nyttig. 

Det patologiske gangmønsteret til enkelte pasienter krever svært høy fjærkraft. 

Til nå er Posterior-Leaf-Spring AFO blitt anvendt i slike tilfeller. Med ankelleddsystemet 

til NEURO SWING oppnås denne fjærkraften ved hjelp av tallerkenfjær 

som er stablet i kompakte fjær-enheter. Fjær-enheten spennes på forhånd og 

lagrer energien som oppstår gjennom kroppsvekten. Når energien frigis på nytt, 

understøtter dette avsparket [Nov1, s. 333]. AFO med ankelleddsystemet NEURO 

SWING oppnår denne effekten minst like bra som Posterior-Leaf-Spring AFO. 

Vanlige utforminger som elastomer- eller fjærskrueledd kan ikke tilnærmelsesvis 

oppnå denne virkningen. Samtidig blir opplevelsen av balanse positivt påvirket 

som videre fører til en stabilisering av gang- og standsikkerheten. 

Fjærkraften i plantarfleksjon og dorsalfleksjon kan, uten store problemer og ved 

hjelp av fjærenheter med ulik styrke, tilpasses individuelt til pasientens patologiske 

gangmønster. 

Svake anslag blir sikret gjennom de integrerte tallerkenfjærene slik at utvikling 

eller forverring av spastisitet blir motvirket. 

10 11

For å oppnå det ønskede terapeutiske målet, trenger det tverrfaglige teamet et felles 

grunnlag for evalueringen av de forskjellige typer CP. Dette grunnlaget kan utvikles 

ved gradering av CP-pasienter i henhold til bestemte kriterier, såkalt klassifisering. 

Grovmotoriske ferdigheter og mobilitet 

Med klassifiseringssystemet Gross Motor Function Classification System (GMFCS) 

blir de grovmotoriske ferdighetene til CP-pasienter evaluert i dagligdagse situasjoner, 

samt at det gis en prognose på den videre utviklingen [Rus]. I hovedsak blir 

bevegelse diskutert med hensyn til den nødvendige assistanse og pasientene blir 

klassifisert i henhold til fem nivåer [Õun, s. 151 ff.]. Functional Mobility Scale deler 

inn CP-pasientene i seks grupper etter mobilitet. I vurderingen inkluderes hjelpemiddelet 

som brukes for bevegeligheten og den tilbakelagte strekningen [Gra, s. 515]. 

Spastisitet 

For optimal behandling kan det være viktig å fastslå omfanget av spastisiteten. 

Modified Ashworth Scale (MAS) er den vanligste for klinisk anvendelse. Her blir 

muskeltonen målt ved at kontrollanten passivt beveger det berørte leddet. Basert 

på hastighetsavhengig motstand underretter kontrollanten om spastisiteten på en 

skala fra 0 til 4 [Boh, s. 207]. 

Pasientklassifisering 

Patologisk gangmønster 

I 2001 analyserte Rodda og Graham pasienter med spastisk hemiplegi og diplegi, ved 

hjelp av video-opptak, med vurdering av gangmønster og kroppsholdning og delt 

inn i fire gangmønstre [Rod, s. 98 ff.]. Denne klassifiseringen er i dag den vanligste 

med hensyn til klinisk anvendelse. 

I tillegg til denne klassifiseringen finnes også Amsterdam Gait Classification som 

ble utviklet ved VU medisinsk senter ved Freie Univerisität i Amsterdam, spesielt for 

CP-pasienter. Denne klassifiseringen skiller mellom fem overgangstyper og vurderer 

posisjonen til kneet og fotkontakten i midtre standfase (mid stance) (se fig. nedenfor). 

En beskrivelse av de fysiologiske standfasene finnes på side 4 og 5. Amsterdam Gait 

Classification kan brukes både ved ensidig og bilateralt rammede pasienter [Gru, s. 30]. 

Dermed kan den anvendes som den optimale klassifikasjon på enhetlig ortosevirkning. 

Med Amsterdam Gait Classification kan CP-pasienter raskt klassifiseres på basis av 

gangmønster. Med dette blir den tverrfaglige kommunikasjonen og terapi enklere. I 

tillegg bidrar den til standardisering og kvalitetssikring av den ortotiske behandlingen. 

Bøkene til Perry og Götz-Neumann gir en tydelig oversikt over analyse av kliniske 

gangmønster [Per; Goe]. 

GANGTYPER I HENHOLD TIL AM STERDAM GAIT CLASSIFICATION 

GANGTYP 1 1 1 1 1 GANGTYP 2 2 2 2 2 GANGTYP 3 3 3 3 3 GANGTYP 4 4 4 4 4 GANGTYP 5 5 5 5 5 

GANGTYPER TYPE 1 TYPE 2 TYPE 3 TYPE 4 TYPE 5 

KNE Normal Overstrukket Overstrukket Bøyd Bøyd 

FOTKONTAKT Fullstendig Fullstendig Ufullstendig Ufullstendig Fullstendig 

BEHANDLING Se s. 14-15 Se s. 16-17 Se s. 18-19 Se s. 20-21 Se s. 22-23 

GANGMØNSTER Se s. 24-25 Se s. 26-27 Se s. 28-29 Se s. 30-31 Se s. 32-33 

Fremstilling av gangtyper i midtre standfase (mid stance) 

12 13


Karakteristisk for gangtype 1 er en svak m. tibialis anterior, 

men også for det meste en forkortet m. gastrocnemius. 

Dette muskulære underskuddet fører til en svak løfting av 

foten som videre fører til en svekket dorsalekstensjon i pendelfasen. 

I midtre stand ligger foten helt på underlaget og 

kneets posisjon er fysiologisk normal. 

En detaljert beskrivelse av det patologiske gangmønsteret 

for denne gangtypen finnes på sidene 24 og 25. 

Anbefalt ortose 

Dynamisk ortose med ventralt skall, lang og delvis fleksibel 

fotdel (stiv såle med fleksibelt tå-område) og ankelleddsystemet 

NEURO SPRING. 

Bevegelighet 

Fjærkraft 

Behandlingsforslag for gangtype 1 

Tidligere ortotiske behandlingsmåter 

På grunn av det lave avviket fra det fysiologiske gangmønsteret, har CP-pasienter 

med dette gangmønsteret til nå nesten utelukkende blitt behandlet med enkle hjelpemidler. 

Dette inkluderer ankel-høye sko, supramalleolære ortoser (SMO) eller sensormotoriske 

innlegg [Gru, s. 33; Nov1, s. 331]. Med slike hjelpemidler må likevel den 

svake fot-løftende virkningen vurderes kritisk. I tillegg kan de oppnådde fysiologiske 

bevegelsene være begrenset. 

Ortosens funksjon (se figuren nedenfor) 

Første kontakt og belastningsoverføring (initial contact og loading response): den 

integrerte fjærenheten til systemankelleddet til NEURO SPRING er sterk nok til 

å holde foten i nøytral nullstilling under Pendelfasen og dermed medvirke til at 

første kontakt blir hælen som berører underlaget. Denne fot-løftingen muliggjør 

samtidig den fysiologiske plantarfleksjonen ved at den erstatter det eksentriske 

arbeidet til den pretibiale muskulaturen og slik mottar hæl-vektarm-funksjonen. 

Fra første kontakt (initial contact) til belastningsoverføringen blir forfoten kontrollert 

senket mot fjærkraften. 

Midtre stand (mid stance): med systemankelleddet til NEURO SPRING kan dorsalanslaget 

fjernes inntil den ønskede bevegelighet slik at den fysiologiske dorsalfleksjonen 

blir mulig. 

Siste standfase (terminal stance): etter behov kan det oppnås et knestrekk-moment 

ved hjelp av det innstilte dorsal-anslaget. Dette vil lette fjerningen av hælen 

fra underlaget. 

Forberedende og midtre Pendelfase (pre swing og mid swing): den dorsale fjærenheten 

bringer foten fra forberedende sving til midtre sving i nøytral nullstilling. 

Dette hjelper CP-pasienter til snuble-fri gange og dermed reduseres belastningen 

på kropp og hofter. 

Støttende behandlingselementer blant ovenfor nevnte enkle hjelpemidler, som for 

eksempel en sensormotorisk såle, kan ytterligere integreres i den anbefalte ortosen. 

IC Loading response Mid stance Terminal stance Pre swing Initial swing Mid swing Terminal swing 

14 15


Karakteristisk for gangtype 2 er i tillegg til en svak m. tibialis 

anterior, også en feil-aktivering av m. triceps surae. I 

midtre stand (mid stance) ligger foten helt på underlaget 

og kneet er overstrukket. 




Dynamisk ortose med høyt ventralt skall, lang og delvis fleksibel 


NEURO SWING. 

Hvorfor et ventralt skall? ? Les siste avsnitt på neste side. 

Fjærenheter som benyttes: 

Dorsal: gul markering, (svært stor motstand, 

maks. 10° bevegelse) 

Ventral: grønn markering (gjennomsnittlig fjærkraft, 


Innstillingsmuligheter for 


Individuell tilpasning til det patologiske gangmønsteret 

ved: 

Utskiftbare fjærenheter 

Regulerbar utforming 

Regulerbar bevegelse 

Alle tre innstillinger kan endres uavhengig av hverandre 

uten gjensidig påvirkning. 

Bevegelighet 

Fjærkraft 



CP-pasienter med denne gangypen er tidligere stor sett blitt behandlet med hinged 

AFO, som gir en fri dorsalekstensjon og blokkerer plantarfleksjonen. Med denne utformingen 

står foten i nøytral nullstilling eller svak dorsalekstensjon og den fysiologiske 

plantarfleksjonen forhindres [Gru, s. 33]. Mellom første kontakt (initial contact) og 

belastningsoverføringen (loading response) blir det innført et overdrevet dreiemoment 

i ankelleddet, som videre blir overført til kneet. Dette fører til at m. quadriceps blir 

sterkt belastet (f.eks. løpe nedoverbakke med slalåmsko) [Goe, s. 134 ff., Per, s. 195]. 


Første kontakt og belastningsoverføring: den integrerte fjærenheten til systemankelleddet 

NEURO SWING er sterk nok til å holde foten i nøytral nullstilling under 

pendelfasen og dermed medvirke til at første kontakt blir hælen som berører 

underlaget. Dermed støttes hæl-vektarm-funksjonen og et overdrevet dreiemoment 

i leggen unngås. Forfoten blir fra første kontakt (initial contact) kontrollert 

senket mot fjærkraften. Den fysiologiske plantarfleksjonen skal forhindre at 

m. gastrocnemius aktiveres for tidlig. Dersom hæl-vektarm-funksjonen blir for 

sterkt begrenset av den anbefalte, svært sterke fjærenheten (gul markering), må 

den skiftes ut med en middels fjærenhet (grønn markering). 

Midtre stand (mid stance): systemankelleddet NEURO SWING forhindrer hyperekstensjon 

i kneleddet. 

Siste standfase (terminal stance): på grunn av en meget sterk dorsal fjærenhet, 

kan det oppnås en fysiologisk separasjon av hælen 

Forberedende fase (pre swing): den ventrale fjærenheten bringer foten fra forberedende 

sving til midtre sving i nøytral nullstilling. Dette hjelper CP-pasienter til 

snuble-fri gange og dermed reduseres belastningen på kropp og hofter. 

En ortose med høyt ventralt skall kan først konstrueres gjennom den svært sterke 

fjærkraften til den anvendte fjærenheten. Gjennom det ventrale skallet blir pasientens 

refleks til å støtte seg endret, slik at kroppsvekten legges over leggen i skallet og 

dermed gir sikkerhet i standfasen. Dermed forebygges den stadige hyperekstensjonen 

i kneleddet og dannelsen av kontrakturer i det anatomiske ankelleddet. 


16 17


Karakteristisk for gangtype 3 er i tillegg til en svak m. tibialis 

anterior, også en for tidlig eller for tidlig og sterk aktivering 

av m. triceps surae. I midtre stand (mid stance) holdes 

belastningen på forfoten og foten ligger ikke helt på 

underlaget og kneet forblir overstukket. 




Dynamisk ortose med høyt ventralt skall, lang og delvis fleksibel 


NEURO SWING. 

Hvorfor et ventralt skall? Les siste avsnitt på neste side. 


Dorsal: grønn markering (gjennomsnittlig fjærkraft, 


Ventral: gul markering, (svært stor motstand, 





ved: 






Bevegelighet 

Fjærkraft 



CP-pasienter med denne gangypen er tidligere blitt behandlet med SAFO med dorsalt 

skall. Med denne utformingen står foten i nøytral nullstilling eller svak dorsalekstensjon 

[Gru, s. 33]. Den fysiologiske plantarfleksjonen blir imidlertid forhindret 

av den stive strukturen. Mellom første kontakt (initial contact) og belastningsoverføringen 

(loading response) blir det innført et overdrevet dreiemoment i leggen, 

som videre blir overført til kneet. Dette fører til at m. quadriceps blir sterkt belastet 

(f.eks. løpe nedoverbakke med slalåmsko) [Goe, s. 134 ff., Per, s. 195]. I tillegg til den 

ufordelaktige utformingen med dorsalt skall, blir CP-pasientens refleks forsterket til 

å støtte leggen på skallet for å oppnå sikkerhet i standfasen. Hyperekstensjonen i 

kneleddet blir provosert. 

Ortesens funksjon (se figuren nedenfor) 

Første kontakt og belastningsoverføring (loading response): den integrerte fjærenheten 

til systemankelleddet NEURO SWING er sterk nok til å holde foten i nøytral 

nullstilling og dermed medvirke til at første kontakt blir hælen som berører 

underlaget. Dette muliggjør en fysiologisk plantarfleksjon ved at den tillater det 

eksentriske arbeidet til den pretibiale muskulaturen. Dermed støttes hæl-vektarm-funksjonen 

og et overdrevet dreiemoment i leggen unngås. Forfoten blir fra 

første kontakt (initial contact) og til belastningsoverføringen (loading response) 

kontrollert senket mot fjærkraften. Den fysiologiske plantarfleksjonen skal forhindre 

at m. gastrocnemius aktiveres for tidlig. 

Midtre stand (mid stance): den ventrale fjærenheten spennes på grunn av dorsalekstensjonen 

som forårsakes av tibiaprogresjonen. 

Siste standfase (terminal stance): spenningen videreføres til den innstilte bevegeligheten. 

Energien som oppstår gjennom kroppsvekten, blir lagret i den ventrale 

fjærenheten. 

Forberedende sving (pre swing): fra forberedende sving til midtre sving frigir den 

ventrale fjærenheten den lagrede energien slik at avsparket, push off, stimuleres. 

En ortose med høyt ventralt skall kan først konstrueres gjennom den svært sterke 

fjærkraften til den anvendte fjærenheten. Gjennom det ventrale skallet blir pasientens 

refleks til å støtte seg endret, slik at kroppsvekten trykkes over leggen i skallet og 

dermed gir sikkerhet i standfasen. Dermed forebygges den stadige hyperekstensjonen 

i kneleddet og dannelsen av kontrakturer i det anatomiske ankelleddet. 


18 19


Karakteristisk for gangtype 4 er for sterk aktivering av 

hamstringmusklene, som ledsages av en feil-aktivering av 

m. gastrocnemius eller m. psoas major. I midtre stand (mid 

stance) holdes belastningen på forfoten og foten ligger ikke 

helt på underlaget. Knær- og hoftefleksjon består. 

En detaljert beskrivelse av den patologiske gangmønsteret 

for denne gangtypen finnes på side 30 og 31. 


Dynamisk ortose med høyt ventralt skall, lang og stiv fotdel 

som ankelleddsystemet NEURO SWING 


Dorsal: blå markering (normal fjærkraft, 


Ventral: gul markering, (svært stor motstand, 

maks. 10° bevegelse). 




ved: 






Bevegelighet 

Fjærkraft 



CP-pasienter med denne gangypen er tidligere blitt behandlet med SAFO med dorsalt 

skall og stiv såle. Med denne utformingen står foten i nøytral nullstilling eller svak 

dorsalekstensjon. Den fysiologiske plantarfleksjonen blir imidlertid forhindret av den 

stive strukturen. Mellom første kontakt (initial contact) og belastningsoverføringen 

(loading response) blir det innført et overdrevet dreiemoment i leggen, som videre 

blir overført til kneet. Dette fører til at m. quadriceps blir sterkt belastet (f.eks. løpe 

nedoverbakke med slalåmsko) [Goe, s. 134 ff., Per, s. 195]. 


Første kontakt og belastningsoverføring (initial contact og loading response): hvis 

pasienten ikke har plantarfleksjonskontraktur, er den dorsale fjærenheten til systemankelleddet 

NEURO SWING sterk nok til å holde foten i nøytral nullposisjon, 

og dermed medvirke til at første kontakt (initial contact) blir hælen som berører 

underlaget. Dette muliggjør en fysiologisk plantarfleksjon ved at den tillater det 

eksentriske arbeidet til den pretibiale muskulaturen. Dermed støttes hæl-vektarm-funksjonen 

og et overdrevet dreiemoment i leggen unngås. Forfoten blir fra 

første kontakt (initial contact) og til belastningsoverføringen (loading resonse) 

kontrollert senket mot fjærkraften. Hvis den anbefalte normale fjærenheten, på 

grunn av en eksisterende plantarfleksjonskontraktur, (blå markering) er for svak 

til å holde foten i avsluttende sving (terminal swing) i nøytral nullposisjon, må 

den skiftes ut med en svært sterk fjærenhet (gul markering). 

Midtre stand (mid stance): ved hjelp av den ventrale fjærenheten, i tillegg til den 

lange og stive fotdelen samt det ventrale skallet, oppstår det en knestrekk som 

gjør at CP-pasienten retter seg opp og dermed forbedrer det patologiske gangmønsteret. 

I tillegg blir tryggheten forbedret i stående stilling. Skulle de svært 

sterke fjærenhetene (gul markering) ikke være sterke nok, kan de skiftes ut med 

ekstra sterke fjærenhet (rød markering). 

Siste standfase (terminal stance): den ventrale fjærenheten spennes fra midtre 

stand (mid stance) til avsluttende stand (terminal stance) inntil den innstilte 

bevegeligheten, og lagrer energien brakt av kroppsvekten. 

Forberedende sving (pre swing): fra avsluttende stand (terminal stance) til forberedende 

sving (pre swing) frigir den ventrale fjærenheten den lagrede energien 

slik at avsparket, push off, stimuleres. CP-pasienten forbruker mindre gang-energi 

både ved hjelp av utformingen av ortosen og støtten av den ventrale fjærenheten. 


20 21



hamstringmusklene, som ledsages av en for svak aktivering 

av m. gastrocnemius eller en feilaktivering av m. psoas 

major. I midtre stand (mid stance) finnes en sterk kne- og 

hoftefleksjon. I tillegg ligger foten helt på underlaget. 




Dynamisk ortose med høyt ventralt skall, lang og stiv fotdel 

som ved ankelleddsystemet NEURO SWING 


Dorsal: blå markering (normal fjærkraft, 


Ventral: rød markering, (ekstra sterk motstand, 

maks. 5° bevegelse). 



Individuell tilpasning til den patologiske gangmønsteret 

ved: 






Bevegelighet 

Fjærkraft 



CP-pasienter med denne gangypen er tidligere blitt behandlet med FRAFO med 

ventralt skall og stiv såle. Med denne utformingen står foten i nøytral nullstilling 

eller svak dorsalekstensjon. Det ventrale skallet og den stive sålen skal bringe kneet 

i midtre stand (mid stance) under ekstensjonen. Ved hjelp av utformingen til denne 

ortosen, blir dessuten den fysiologiske plantarfleksjonen forhindret. Mellom første 

kontakt (initial contact) og belastningsoverføringen (loading response) blir det innført 

et overdrevet dreiemoment i leggen, som videre blir overført til kneet. Dette fører 

til at m. quadriceps blir sterkt belastet (f.eks. løpe nedoverbakke med slalåmsko) 

[Goe, s. 134 ff., Per, s. 195]. 


Første kontakt og belastningsoverføring (initial contact og loading response): 

det definerte dreiepunktet og den justerbare bevegelsen muliggjør en fysiologisk 

plantarfleksjon ved at den tillater det eksentriske arbeidet til den pretibiale 

muskulaturen. Dermed støttes hæl-vektarm-funksjonen aktivt og et overdrevet 

dreiemoment i leggen unngås. 

Midtre stand (mid stance): ved hjelp av den ventrale fjærenheten, i tillegg til den 

lange og stive fotdelen samt det ventrale skallet, oppstår det en knestrekk som 

gjør at CP-pasienten retter seg opp og dermed forbedrer det patologiske gangmønsteret. 

Når knefleksjonen ikke er altfor stor, er det mulig at tyngdekraftlinjen 

løper bak det anatomiske dreiepunktet. I tillegg blir tryggheten forbedret 

i stående stilling. 

Siste standfase (terminal stance): den ventrale fjærenheten spennes fra midtre 

stand (mid stance) til avsluttende stand (terminal stance) inntil den innstilte 

bevegeligheten, og lagrer energien brakt av kroppsvekten. Utnyttelsen av fotdelen 

og det optimalt innstilte dorsal-anslaget bevirker til at hælen løsgjøres 

på riktig tidspunkt. 

Forberedende sving (pre swing): fra avsluttende stand (terminal stance) til forberedende 

sving (pre swing) frigir den ventrale fjærenheten den lagrede energien 

slik at avsparket, push off, stimuleres. CP-pasienten forbruker mindre gang-energi 

både ved hjelp av utformingen av ortosen og støtten av den ventrale fjærenheten. 


22 23

Patologisk gangmønster Gangtype 1 

Karakteristisk for gangtype 1 er ved siden av en svak tibialis 

anterior, en vanligvis forkortet m. gastrocnemius. Dette 

muskulære underskuddet fører til en svak fotløfting som 

igjen fører til en svekket dorsalfleksjon i Pendelfasen. 

I midtre fase (mid stance) er foten helt på og kneets posisjon 

fysiologisk normal. 

Beskrivelse av en mulig formasjon av de enkelte gangfase 

Grafisk fremstilling av en mulig formasjon av de enkelte gangfaser 


Første kontakt (initial contact) og belastningsoverføring (loading response): ikke 

hælen, men forfoten berører underlaget først. den økte knefleksjonen muliggjør 

en snuble-fri omposisjonering av føttene. 

Midtre stand (mid stance): foten ligger helt på og kneposisjonen er normal 

[Gru, s. 31; Bec, s. 145 ff.]. 

Siste standfase (terminal stance): den viser ingen avvik fra den fysiologiske 

gangmønsteret. 

Første sving (forberedende sving): avsparket (push off) har en kort tidsforsinkelse. 

Midtre sving (mid stance) og siste sving (terminal swing): knefleksjonen er økt 

for å oppnå en fri gjennomsving av beinet. 


24 

25


Karakteristisk for gangtype 2 er ved siden av en svak m. 

tibialis anterior, en feilaktivering av m. triceps surae. I midtre 

fase (mid stance) er foten helt på og kneet overstrekkes. 


Beskrivelse av en mulig formasjon av de enkelte gangfaser 


Første kontakt (initial contact) og belastningsoverføring (loading response): ikke 

hælen, men forfoten berører underlaget først. Gjennom den resulterende løftevirkningen 

strekkes kneet. I tillegg blir kneet trukket for langt bakover ved første 

kontakt på grunn av at m. soleus er blitt aktivert på feil tidspunkt. Begge fører 

til at CP-pasienten overstrekker kneet og innhenter sikkerhet i stand-posisjonen. 

Midtre stand (mid stance): foten ligger helt på underlaget og kneet er overstrukket 

[Gru, s. 31; Bec, s. 146]. 

Siste standfase (terminal stance): foten er fortsatt helt på og kneet forblir overstrukket 

[Gru, s. 31]. 

Første sving (forberedende sving): den vedvarende hyperekstensjonen i kneet 

fører til en forsinket frigjøring av hælen fra underlaget. 

Initial swing: Push-off er påvirket og finner sted for sent. 

Midtre sving (mid swing) og siste sving (terminal swing): gjennom den svake m. 

tibialis antrior utvikles det en plantarfleksjon ved ankelen. Kne- og hoftefleksjonen 

økes for å tillate en fri gjennomsvinging av beinet. 


26 

27


Karakteristisk for gangtype 3 er ved siden av en svak m. 

tibialis anterior, en for tidlig eller for tidlig og sterk aktivering 

av m. triceps surae. 

I midtre fase (mid stance) er foten helt på og kneet forblir 

overstukket. 

28 




Første kontakt (initial contact) og belastningsoverføring (loading response): Ikke 

hælen, men forfoten berører underlaget først. CP-pasienten overstrekker kneet 

for å oppnå stående sikkerhet. Årsaken til dette er to uavhengige mekanismer. 

Både den resulterende løftevirkningen og at m. soleus er blitt aktivert på feil 

tidspunkt, fører til at kneet strekkes. 

Midtre stand (mid stance): Belastningen forblir på forfoten og foten ligger ikke 

helt på underlaget. Kneet er overstrukket [Bec, s. 146]. 

Siste standfase (terminal stance) og første sving (forberedende sving): Når en for 

svak m. gastrocnemius jobber for lenge, kan dette føre til en langvarig aktivering 

av vastus lateralis. Dermed kan hyperekstensjonen i kneleddet fortsette gjennom 

denne fasen [Gru, s. 31; Bec, s. 146]. 

Første sving (initial swing): Når tærne løsgjøres fra underlaget, er kneet bare lett 

bøyd. Ankelen er fortsatt i plantarfleksjon. 

Midtre sving (mid swing) og siste sving (terminal swing): Gjennom den svake m. 

tibialis antrior fortsetter plantarfleksjonen i ankelen. Kne- og hoftefleksjonen 

økes for å tillate at en fri gjennomsvinging av beinet. 

I tillegg til hyperekstensjon av kneleddet er det mulig at det oppstår en plantarfleksjonskontraktur 

i ankelen da CP-pasienten ikke går inn i dorsalfleksjonen. Begge 

faktorer kan påvirke det patologiske gangmønsteret så mye at det utvikler seg en 

hyperekstensjon i knefleksjonen. CP-pasienten må da tilordnes gangtype 4. 


29



hamstringmusklene som er ledsaget av en feilaktivering 

av m. gastrocnemius eller m. psoas major. 

I midtre fase (mid stance) holder belastningen seg på forfoten 

og foten er ikke helt på underlaget. I tillegg fortsetter 

kne-og hoftefleksjonen. 




Første kontakt (initial contact) og belastningsoverføring (loading response): det 

skjer en kne- og hoftefleksjon som bevirker til at ikke hælen, men forfoten 

berører underlaget først. 

Midtre stand (mid stance): belastningen forblir på forfoten og foten ligger ikke 

helt på underlaget. Også kne- og hoftefleksjon fortsetter. 

Siste standfase (terminal stance) og første sving (forberedende sving): kneet kan 

ikke strekkes fullstendig. 

Første sving (initial swing): Når tærne løsgjøres fra underlaget, bøyes kneet. 

Gjennom den svake m. tibialis anterior vedvarer plantarfleksjonen i ankelen. 

Midtre sving (mid swing) og siste sving (terminal swing): kne- og hoftefleksjonen 

er økt for å tillate en fri gjennomsvinging av beinet. Ankelen vil fortsette 

å jobbe i plantarfleksjon. 

Da CP-pasienten forbruker mye energi under gangen [Bre, s. 102], er det forventet 

at det patologiske gangmønsteret forverres. De berørte musklene kan forkortes og 

det kan oppstå fleksjonskontrakturer i kne og hofte [Gru, s. 31; Bec, s. 146]. Med 

en forkortelse av m. gastrocnemius kan det også utvikle seg en plantarfleksjon. 

For å korrigere kontrakturer, kan de forkortede musklene forlenges ved operasjon 

[Nov3, s. 445 ff.] eller behandles med antiepileptika som for eksempel botulinumtoksin 

[Mol, s. 367]. Dette kan endre det patologiske gangmønsteret så mye at hælen 

senkes ned til underlaget. CP-pasienten må da tilordnes gangtype 5. 


30 

31



hamstringmusklene som er ledsaget av for svak aktivering 

av m. gastrocnemius eller en feilaktivering av m. psoas major. 

I midtre fase (mid stance) skjer en for sterk kne-og hoftefleksjonen. 

Foten er helt på underlaget. 




Første kontakt (initial contact) og belastningsoverføring (loading response): det 

finnes en sterk kne- og hoftefleksjon som bevirker til at forfoten eller hele fotsålen 

berører underlaget først. 

Midtre stand (mid stance) og siste stand (terminal stand): det skjer en sterk kne- 

og hoftefleksjon. I tillegg ligger foten helt på underlaget. 

Forberedende sving (pre swing): det finnes en overdrevet dorsalekstensjon som 

gjør at hælen løfter seg for sent fra underlaget eller ikke i det hele tatt. 

Første sving (initial swing): hælen løfter seg for sent fra underlaget. 

Midtre sving (mid swing) og siste sving (terminal swing): kne- og hoftefleksjonen 

er økt for å tillate en fri gjennomsvinging av beinet. Skrittlengden er sterkt forkortet 

på grunn av den vedvarende kne-og hoftefleksjonen så vel som den forsinkede 

frigjøringen av hælen fra gulvet. 

På grunn av den sterke kne- og hoftefleksjonen forbruker CP-pasienten mye energi 

under gangen [Bre, s. 102]. Kne- og hoftefleksjonen kan kontinuerlig forsterke seg 

og føre til et sammenkrøpet gangmønster med kontrakturer. En svak gastrocnemiusmuskel 

kan være forårsaket av for lite bevegelse i ankelleddet, gjennom operativ 

forlengelse av akillessenen samt gjennom sykdomsrelatert eller kunstig lammelse. 

Den kunstige lammelsen kan være forårsaket av hyppig bruk av botulinumtoksin 

[Goe, s. 136]. Med en overdrevet operativ forlengelse er ikke CP-pasienten alltid i 

stand til å nevrologisk kontrollere den nye dominerende bevegelsen i ankelleddet 

[Per, s. 194 ff.]. 

Sammenlignet med andre gangtyper, har CP-pasienter med denne gangtypen små 

utsikter til bedring og må behandles konsekvent. Dersom det tverrfaglige behandlingskonseptet 

ikke fører til betydelige forbedringer, kan CP-pasienten i ungdomsårene 

helt miste evnen til å gå [Gru, s. 31; Bec, s. 146]. 


32 

33

AFO 

(Eng. Ankle Foot Orthosis): Ankelfotortose 

Amsterdam Gait Classification 

Klassifisering av CP-pasienters patologiske gangmønstre i 5 gangtyper. Den bedømmer 

posisjonen til kneet og fotkontakten med underlaget i midtre stand (mid stance). 

Amsterdam Gait Classification ble utviklet ved VU Medisinsk Senter ved Freien 

Universität i Amsterdam (VUmc) undr medvirking av Prof. Dr. Jules Becher. 

Bakkereaksjonskraft 

(BRK): Kraft som blir dannet ved motreaksjon på kroppsvekt på underlaget. 

Botulinumtoksin 

Handelsnavn bl. a. Botox®. Botulinumtoksin er blant de sterkeste, kjente giftene. De 

giftige proteinstoffene hemmer signaloverføringen fra nervecelle til muskel. 

Cerebral kobling 

(lat. cerebrum = i videste forstand Hjernen): hjernen lagrer kontrollprogrammer for 

sammensatte bevegelsesmønstre. Gjentatte øvelser av fysiologiske bevegelsesmønstre 

fører til korrigering av disse kontrollprogrammene i hjernen. Forstyrrelser fra 

omgivelsene kan føre til gjentatt svikt av kontrollprogrammene som videre kan føre 

til patologiske bevegelsesmønstre. 

Cerebral parese 

(CP): forstyrrelse av muskeltonus og muskelkoordinasjon forårsaket av skade på 

sentralnervesystemet før, under eller etter fødselen. Avhengig av type skade kan 

det forekomme lammelser som for eksempel hemiplegi, diplegi eller paraplegi. Hos 

mange pasienter er disse ledsaget av spastisk paralyse. 

DAFO 

(Eng. Dynamic Ankle Foot Orthosis): dynamisk ankelfotortose. 

Begrepet DAFO brukes internasjonalt også for DAFO, SMO, samt for del-fleksibel 

polypropylen. Hittil er bruken ikke entydig da også AFO med ledd betegnes som 

dynamisk AFO. 

Diplegi 

(Gresk dis = to ganger, todelt; plege = sjokk, lammelse): dobbeltsidig lammelse; 

Ved diplegi er to kroppsdeler (for eksempel begge armene eller begge bena) berørt. 

Dorsal 

(Lat. dorsum = ryggsiden, rygg): på baksiden eller som tilhører baksiden, som ligger 

på baksiden; for eksempel på en AFO ligger skålen mot bakleggen. 

Dorsal-anslag 

Konstruktivt element i en ortose som begrenser graden av dorsal ekstensjon. Forfotløfteren 

aktiveres gjennom dorsal-anslaget, som videre fører til utvidelse av den 

stående overflaten. I tillegg medfører dorsal-anslaget et knestrekker-moment og 

frigjøring av hælen fra underlaget i midtre stand (mid stance). 

Ordliste 

Dorsal ekstensjon 

Oppoverbøyning av fottuppen. Motbevegelse: senke fottuppen (plantarfleksjon). 

På engelsk kalt «dorsiflexion» da det egentlig foreligger en fleksjon av en kroppsdel 

Funksjonelt sett er «ekstensjon» en bedre beskrivelse. 

Dynamisk 

(Gresk dynamikos = fungerende, sterk): en bevegelse karakterisert ved moment og 

energi; det vil si, en dynamisk AFO tillater en definert bevegelse i det anatomiske 

ankelleddet. 

Eksentrisk muskelarbeid 

(Lat. ex centro = utenfor midten): arbeid utført av en muskel når den aktivt forlenger 

seg og kontrollert bremser en ledd-bevegelse; for eksempel, en vektløfter har løftet 

en vektstang over hodet og lar den så langsomt synke igjen. 

Ekstensjon 

(Lat. extendere = strekke): er den aktive eller passive strekk-bevegelsen til et ledd. 

Strekkingen er motbevegelsen til bøyning (fleksjon) og fører karakteristisk til økning 

i ledd-vinkelen. 

Fleksjon 

(Lat. Flectere = bøye): er den aktive eller passive bøyningen av et ledd. Bøyningen 

er motbevegelsen til strekking (ekstensjon) og fører karakteristisk til reduksjon i 

leddets vinkel. 

FRAFO 

(Eng. Floor Reaction AFO): stiv ortose med fremre skall som sørger for et moment 

som går fra siste standfase av kne-eller hoftestrekk. FRAFO kan lages av polypropylen 

eller karbonfiber og ha enten stiv eller delvis fleksibel fot. Navnet FRAFO er imidlertid 

misvisende da det også forekommer andre AFO med vekselvirkning ved hælkontakt.. 

Fysiologisk 

(Gresk physis = natur; logos = lære): gjelder naturlige livsprosesser. 

Hamstringmuskel (1) 

(Eng. Hamstring): ligger på dorsal side (baksiden) av låret; i hofteleddet bevirker de 

til en ekstensjon og i kneleddet en fleksjon. 

Hælkontakt 

Punktet der hælen først berører underlaget. 

Hæl-vippearm 

Er en vippearm som omfatter hælkontakten som dreiepunkt og avstanden fra dette 

punktet til det anatomiske ankelleddets dreiepunkt. Kraften ved bakre ankel som 

løper fra hælkontakten, forårsaker en dreining ved punktet for hælkontakt 

34 35

Hæl-vippearm-funksjon 

(Eng. heel rocker): omfatter fotens hele dreiebevegelse med hælkontakten og det 

anatomiske ankelleddet mellom første kontakt 

og belastningsoverføringen: 

Fra siste standfase til første kontakt «faller» 

svingbeinet fra en høyde på ca 1 cm fra underlaget. 

Kraften som utvikles ved impakt med 

underlaget, oppstår ved hælkontakten og vektoren 

(stiplet linje) løper dorsalt til ankelen. 

Med den resulterende hæl-vippearmen dannes 

det et plantarfleksjonsmoment i ankelen, som 

videre senker foten. M. tibialis anterior jobber 

eksentrisk mot denne bevegelsen og lar dermed 

fottuppen synke kontrollert. 

Hemiplegi 

(Gresk hemi = halv; plege = sjokk, lammelse): lammelse på halve siden. Hemiplegi 

refererer til fullstendig lammelse av én side av kroppen. 

Hinged AFO 

(Eng. Hinged = hengslet, med en hengsel): den klassiske hinged AFO er en ortose med 

dorsalt skall laget av polypropylen med elastomer-fjærledd eller enkelt skruefjærledd. 

Hinged AFO muliggjør en dorsalekstensjon i den anatomiske ankelen. Vanligvis 

er det anvendte elastomer-fjærleddet ikke sterkt nok til å tillate en plantarfleksjon 

samtidig som foten holdes i nøytral nullstilling i pendelfasen. I slike tilfeller er derfor 

plantarfleksjonen blokkert med hinged AFO. 

Insuffisiens 

Utilstrekkelig funksjon eller ytelse av et organ eller organsystem (for eksempel 

muskulatur). 

Konsentrisk 

(Lat. con = med; centrum = midtpunkt): smalne mot et felles senter; ha et felles senter. 

Mekanisk: kraft som finnes nøyaktig i senteret 

Fysiologisk: konsentrisk muskelarbeid er arbeidet utført av en muskel når den er 

forkortet. 

Kontraktur 

(Lat. Contrahere = trekke sammen): uvilkårlig og varig forkortning, for eksempel svinn 

av vev som visse muskler eller sener. Dette fører til en bevegelsesinnskrenkning som 

ikke alltid kan omlæres, for eksempel på grunn av misdannelser i tilstøtende ledd. 

Det finnes elastiske og stive kontrakturer. 

Ordliste 

M. gastrocnemius (2) 

M. gastrocnemius: leggmuskel, to-hodet muskel som forårsaker plantarfleksjon av 

foten. En del av m. triceps surae. 

M. psoas major (3) 

Muskelen psoas major: stor lendemuskel som 

går ut fra lendevirvlene, indre hoftemuskel, som 

bøyer låret i hofteleddet og roterer utover. 

M. quadriceps (4) 

Musculus quadriceps femoris: fire-hodet leggstrekker. 

Bevirker hovedsakelig til forlengelse av 

leggen ved kneleddet. 

M. soleus (5) 

Musculus soleus: leggmuskel hvor senen forenes 

med akillessenen til m. gastrocnemius og som 

er en del av plantarfleksjonen i foten. En del av 

m- triceps surae. 

M. tibialis anterior (6) 

Musculus tibialis anterior: fremre skinnbeinmuskel, 

muskel fra skinnbeinet til medial fotkant som 

bevirker til dorsalekstensjon av foten. 

M. triceps surae (2 og 5) 

Musculus triceps surae: tre-hodet leggmuskel, sammenfattende beskrivelse av den 

to-hodete m. gastrocnemius og m. soleus. 

M. vastus lateralis (4a) 

Musculus vastus lateralis: fremre lårmuskel, fra bakre overflate av låret til knestrekkende 

del av m. quadriceps, er den en del av ekstensjonen av låret i kneleddet. 

Muskelatrofi 

(Gresk atrophia = Utrivning, avmagring): synlig grad av reduksjon av skjelettmuskel 

som følge av redusert belastning. 

Nøytral nullstilling 

Beskriver antatt kroppsstilling av person i normal, oppreist og noe hoftebred posisjon. 

Bevegelsesomfanget til et ledd formidles via nøytral nullstilling. 

Paraplegi 

(Gresk para = i tillegg til; plege = sjokk lammelse): fullstendig lammelse av to symmetriske 

lemmer. 

Patologisk 

(Gresk pathos = smerte, sykdom): sykelig endring 

36 37 

1 

2 

5 

3 

4 

4a 

6

Plantar 

(Lat. planta = fotsåle): gjelder fotsålen, såler. 

Plantarfleksjon 

Senking av fottuppen. Motbevegelse: løfte fottuppen (dorsalekstensjon). 

Polypropylen 

(PP): en gruppe termoplast som er et sveise- og formbart kunststoff. Benyttes ofte i 

fremstillingen av enkle ortoser. Økonomisk produksjonsteknologi. Ulemper i forhold til 

materialer av høyere kvalitet, som for eksempel karbonfiber, er den betydelig høyere 

vekten hvis den samme stivheten skal oppnås. 

Posterior Leaf Spring AFO 

(Lat. posterior = bak; eng. leaf spring = bladfjær): leggortose med bladfjær plassert 

bak akillessenen, ofte laget av karbonfiber. 

Pretibial 

(Lat. prae = før, tidligere; tibia = skinnbein): ligger foran skinnbeinet. 

Push off (avspark) 

Bevege tærne opp fra underlaget i forberedende pendelfase (pre swing), og dermed 

påskynde forover-bevegelsen av beinet. 

Rockers 

Dreiebevegelser ved tre forskjellige punkter på foten under standfasen. 1. Rocker 

(hæl-rocker) = rotasjon av foten ved hælen og leggen til det anatomiske ankelleddet 

under første kontakt (initial contact) og belastningsoverføring (loading response); 2. 

Rocker (ankle-rocker) = Rotering av leggen ved ankelen i midtre stand (mid stance); 3. 

Rocker (tå-rocker) = rotasjon på baksiden av foten ved metatarsophalangeal-leddene 

i siste standfase (terminal stance), 4. Rocker = kombinert rotasjon rundt ankelen og 

metatarsophalangeal-leddene i forberedende pendelfase (pre swing). 

1. Rocker 2. Rocker 3. Rocker 4. Rocker 

SAFO 

(Eng. Solid Ankle Foot Orthosis): stiv ankelfotortose. 

Begrepet SAFO brukes internasjonalt for stiv AFO av polypropylen. Til nå er begrepet 

ikke entydig da også statiske AFO er stive AFO. 

Sensormotoriske 

Om samspillet av sensoriske og motoriske deler av nervesystemet. For eksempel, påvirker 

opplevelsen av sålene funksjonen til visse muskler. Sensormotoriske elementer 

kan for eksempel lages som innlegg eller bygges inn som såle i SMO. 

SMO 

(supramalleolær ortose): ortose som går over leggen, utført i forsterket lær eller 

polypropylen. Bevegelse i det anatomiske ankelleddet er mulig når området rundt 

akillessenen er fritt. SMO har dermed dynamiske egenskaper. Hvis akillessenen ikke 

er fri, blir plantarfleksjonen begrenset. 

Spasmolytikum 

(Gresk spasmos = krampe): krampeløsende legemiddel. Det reduserer spenningen i 

den glatte muskulaturen eller løsner kramper. 

Spastisitet 

(Gresk spasmos = Krampe): forøkelse av muskeltonus i skjelettmuskulaturen som 

tvinger ekstremiteter inn i typiske ikke-funksjonelle posturalmønstre. De er alltid 

forårsaket av en skade i hjernen eller ryggmargen. 

Statisk 

(Gresk statikos = stille, gjøre stående): balansen av krefter på det statiske ekvilibrium, 

i likevekt, i ro; for eksempel en statisk AFO tillater ikke bevegelse i det anatomiske 

ankelleddet. 

Tallerkenfjær 

Konisk, ringformet skall som er elastisk i aksial retning og kan belastes både hvilende og 

svingende. Kan brukes som enkeltfjær eller fjærsøyle. I en søyle kan enten enkelte tallerkenfjær 

eller flere fjær stables i fjærenheter. Den geometriske fasongen til tallerkenfjæren 

fører til et konsentrisk kraftmottak og slik en nesten lineær fjær-karakteristikk. 

Tibiaprogresjon 

(Lat. procedere = fortsette, øke): bevegelse av tibia (skinnbein) i bevegelsesretning 

av den anatomiske ankelen i midtre stand (mid stance). På engelsk også betegnet 

som «ankle rocker» (Rockers). 

Tverrfaglig 

(Lat. Inter = mellom to eller flere): samarbeid mellom flere delområder; interdisiplinært. 

Sammenkrøpet gange 

(Eng. crouch gait): gangmønster med varig bøyde hofter og knær. 

Ordliste 

Ventral 

(Lat. venter = Buk, mage): som ligger foran, for eksempel i en AFO ligger skallet på 

forsiden av leggen. 

38 39

[Bec] Becher JG (2002): Pediatric Rehabilitation in Children with 

Cerebral Palsy: General Management, Classification of 

Motor Disorders. Journal of Prosthetics and Orthotics 14(4): 

143-149. 

[Boh] Bohannon RW, Smith MB (1987): Interrater Reliability of 

a Modified Ashworth Scale of Muscle Spasticity. Physical 

Therapy 67(2): 206-207. 

[Bre] Brehm MA (2007): The Clinical Assessment of Energy 

Expenditure in Pathological Gait. Dissertation. Vrije 

Universiteit Amsterdam. 

[Doe] Döderlein L (2007): Infantile Zerebralparese. Diagnostik, 

konservative und operative Therapie. Darmstadt: Steinkopff. 

[Gag1] Gage JR (2009): Gait Pathology in Individuals with Cerebral 

Palsy. Introduction and Overview. In: Gage JR et al. (Ed.): 

The Identification and Treatment of Gait Problems in 

Cerebral Palsy, 2. edition. London: Mac Keith Press, s. 65. 

[Gag2] Gage JR et al. (2009): Section 5. Operative Treatment. In: 

Gage JR et al. (Ed.): The Identification and Treatment of Gait 

Problems in Cerebral Palsy, 2. edition. London: Mac Keith 

Press, s. 381-578. 

[Goe] Götz-Neumann K (2006): Gehen verstehen. Ganganalyse in 

der Physiotherapie. Stuttgart: Georg Thieme. 

[Gra] Graham HK, Harvey A, Rodda J et al. (2004): The Functional 

Mobility Scale (FMS). Journal of Pediatric Orthopaedics 

24(5): 514–520. 

[Gru] Grunt S (2007): Geh-Orthesen bei Kindern mit 

Cerebralparese. Paediatrica 18(6): 30-34. 

[Hor] Horst R (2005): Motorisches Strategietraining und PNF. 

Stuttgart: Georg Thieme. 

[Kra] Krämer J (1996): Orthopädie. 4. edition. Berlin: Springer. 

[Mol] Molenaers G, Desloovere K (2009): Pharmacologic 

Treatment with Botulinum Toxin. In: Gage JR et al. 

(Hrsg.): The Identification and Treatment of Gait Problems 

in Cerebral Palsy, 2. edition. London: Mac Keith Press, 

s. 363-380. 

Litteraturhenvisning 

Forkortelse Kilde Side Forkortelse Kilde Side 

2 

25, 27, 29, 

31, 33 

12 

31, 33 

4 

4 

5 

5, 9, 13, 

17-23, 33 

12 

6, 13, 15- 

19, 25-33 

5, 7, 9 

5 

5, 31 

[Mor] Morris C, Condie D (2009) (Ed.): Recent Developments 

in Healthcare for Cerebral Palsy: Implications and 

Opportunities for Orthotics. Copenhagen: International 

Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO). 

[Nol] Nolan KJ, Yarossi M (2011): Preservation of the first 

rocker is related to increases in gait speed in individuals 

with hemiplegia and AFO. Clinical Biomechanics 26 (6): 

655–660. 

[Nov1] Novacheck TF, Kroll GJ, Gent G et al. (2009): Orthoses. In: 



Press, s. 327-348. 

[Nov2] Novacheck TF (2008): Orthoses for cerebral palsy. In: Hsu 

JD, Michael JW, Fisk JR (Ed.): AAOS Atlas of Orthoses and 

Assistive Devices, 4. edition. Philadelphia: Mosby/Elsevier, 

s. 487-500. 

[Nov3] Novacheck TF (2009): Orthopaedic treatment of muscle 

contractures. In: Gage JR et al. (Ed.): The Identification and 

Treatment of Gait Problems in Cerebral Palsy, 2. Auflage. 

London: Mac Keith Press, s. 445-471. 

[Õun] Õunpuu S, Thomason P, Harvey A et al. (2009): 

Classification of Cerebral Palsy and Patterns of Gait 

Pathology. In: Gage JR et al. (Ed.): The Identification and 

Treatment of Gait Problems in Cerebral Palsy, 2. Auflage. 

London: Mac Keith Press, s. 147-166. 

[Owe1] Owen E (2010): The Importance of Being Earnest about 

Shank and Thigh Kinematics especially when using Ankle- 

Foot Orthoses. Prosthetics and Orthotics International 

34(3): 254-269. 

[Owe2] Owen E (2009): How should we define the rockers of gait 

and are there three or four? Gait & Posture 30 (Suppl. 2): 

S.49. 

[Pea] Peacock WJ (2009): The Pathophysiology of Spasticity. In: 



Press, s. 89-98. 

40 41 

7 

6, 7, 11, 15 

6, 9, 11 

31 

12 

6, 9 

7 

4

Forkortelse Kilde Side 

[Per] Perry J, Burnfield JM (2010): Gait Analysis: Normal and 

Pathological Function, 2. Auflage. Thorofare: Slack Inc. 

[Rod] Rodda J, Graham HK (2001): Classification of gait pattern 

in spastic hemiplegia and spastic diplegia: a basis for a 

management algorithm. European Journal of Neurology 8 

(Suppl. 5): 98-108. 

[Rom] Romkes J, Hell AK, Brunner R (2006): Changes in muscle 

activity in children with hemiplegic cerebral palsy while 

walking with and without ankle-foot orthoses. Gait & 

Posture 24(4): 467–474. 

[Rus] Russel DJ, Rosenbaum PL, Avery LM et al. (2006): GMFM 

und GMFCS - Messung und Klassifikation motorischer 

Funktionen, 1. edition. Bern: Hans Huber, s. 103-107. 

9, 13, 17- 

23, 33 

13 

6 

12 

Litteraturhenvisning 

42 43 

Notater

PR0221-NO-06/2013

CP-Håndbok - Fior & Gentz

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?