museumsstrategisk plattform - Nord-Trøndelag fylkeskommune

museumsstrategisk 

plattform 

Du skal være med å bestemme 

for nord-trøndelag fylkeskommune 

museum 

Utgitt av nord-trøndelag fylkeskommune • 2010 

- å vekke 

publikum 

til debatt og 

engasjement

innhald 

1 Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune .. 2 

1.1 Bakgrunn og bestilling ......................................................................................... 2 

1.2 Prosess ............................................................................................................. 3 

2 Status i norsk museumsutvikling ............................................................. 4 

2.1 Frå å vise til å spegle ............................................................................................ 4 

2.2 musea i noreg etter museumsreforma ....................................................................... 5 

2.3 kulturbruk og museum ......................................................................................... 6 

2.4 museumsbesøk etter utdanning, kjønn, alder og bustad ................................................ 6 

3 Musea i Nord-Trøndelag ........................................................................... 7 

3.1 aktørar og ansvar ............................................................................................... 7 

3.1.1 Små museum ..................................................................................................... 7 

3.1.2 andre museum ................................................................................................... 8 

3.1.3 organisering og styringsstruktur ved dei konsoliderte musea ......................................... 8 

3.1.4 Samlingsforvaltning ............................................................................................ 10 

3.1.5 Samarbeid på tvers ............................................................................................. 10 

3.2 driftsøkonomiske rammer ..................................................................................... 11 

3.3 tal tilsette ......................................................................................................... 11 

3.4 oversikt over samlingane til musea i 2007 ................................................................. 12 

3.5 Besøk ............................................................................................................... 12 

3.5.1 Barne- og ungdomsbesøk ...................................................................................... 12 

3.6 Forskjellar i kulturdeltaking i nord-trøndelag ............................................................ 12 

4 Kva seier ungdom i Nord-Trøndelag om museum? ............................... 14 

5 Utfordringar ................................................................................................ 15 

5.1 ”m” for museum og ungdom .................................................................................. 15 

5.2 museumsfaglege utfordringar ................................................................................. 16 

5.2.1 museum, kulturbasert næring og kulturnæringar ........................................................ 17 

5.2.2 regionale forteljingar og regionen sine forteljingar ..................................................... 17 

5.2.3 arkiv, bibliotek og museum i samspel ...................................................................... 17 

5.3 museum som samfunnsgode - samfunnspolitiske utfordringar ....................................... 17 

6 Strategiske innsatsområde ...................................................................... 19 

7 Moglegheiter i Nord-Trøndelag ............................................................... 20 

8 Synergiar mot andre mål .......................................................................... 22 

9 Høyringsuttalar........................................................................................... 24 

9.1 Ungt eigarskap ................................................................................................... 24 

9.2 Felles museumskart ............................................................................................. 25 

9.3 museum for alle .................................................................................................. 25 

9.4 museum i bevegelse ............................................................................................. 26 

9.5 Behov for ytterlegare konsolidering ......................................................................... 27 

9.6 Breidde og samordning ......................................................................................... 28 

9.7 musea og dei frivillige........................................................................................... 29 

10 Konklusjon .................................................................................................. 30 

Vedlegg: ................................................................................................................... 32 

Vedlegg 1: Prosessoversikt ................................................................................... 33 

Vedlegg 2: Høyringsspørsmål ................................................................................. 33 

Vedlegg 3: tiltaksidéar frå seminaret på rørvik 17.09.09 .............................................. 34 

Vedlegg 4: Faksimile namdalsavisa 18.09.09: «Skatter i kista?» ..................................... 35 

Vedlegg 5: tiltaksidéar frå seminaret på Stiklestad 01.10.09 ......................................... 36 

Vedlegg 6: ordliste............................................................................................... 37 

Vedlegg 7: Figurliste ............................................................................................. 38 

Vedlegg 8: kjelder ............................................................................................... 38 

Saksprotokoll .......................................................................................................... 40

Samandrag 

Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune 

definerer ein eigen politisk retning for 

fylkestinget sin innsats på museumsområdet. Museumsstrategien 

beskriv status i norsk museumsutvikling 

og gir ein oversikt over museumslandskapet i Nord- 

Trøndelag. 

Musea har i dag fått ei tydelegare rolle som samfunnsaktørar 

og regionale utviklingsaktørar med krav om å 

vere i bevegelse og spegle den pågåande samfunnsdebatten 

for å vekke publikum til debatt og engasjement. 

Eit velfungerande museum som kunnskapsinstitusjon 

og kulturell møteplass trer fram som eit stadig viktigare 

samfunnsgode. 

I Nord-Trøndelag er det tydelege samanhengar 

mellom museumstilbodet i kommunar utan konsolidert 

museums drift og dei små musea sin situasjon etter 

museumsreforma, og HUNT3-undersøkinga sine funn 

om skeiv fordeling av kulturgodane i fylket. HUNT3 

synleggjer ei skeiv fordeling av museums- og kunstutstillingsbesøk 

etter geografi, inntekt, utdanning, 

kjønn og alder. Dei sju kommunane med 

konsolidert museumsdrift er blant dei 

ti kommunane som skårar høgast på 

”museums/kunstutstillings-” besøk i 

HUNT3-undersøkinga. Dette gjeld 

både for kvinner og menn. I tillegg 

synleggjer oversikta at dei fleste konsoliderte 

museum ligg i fylket sine 

bykommunar. 

I høyrings dokumentet og i høyringsuttalane 

kjem det fram at ei vidare konsolidering 

av museumsdrifta, der dei små 

musea i fylket blir ivare tekne slik at ein får eit styrka 

museumsfaglig tilbod til alle innbyggjarane i fylket, er 

den viktigaste utfordringa på museumsområdet i Nord- 


Fylkestinget vil 

vekke publikum til debatt 

og engasjement! 

Fylkestinget vil skape eit 

styrka museums fagleg tilbod 

til alle innbyggjarane 

i fylket. 

Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag 

synleggjer kva eit demokratisk utval ungdom i Nord- 

Trøndelag seier om museum, og avdekkjer ulike 

ut fordringar knytt til tema museum og ungdom. Det 

blir konkludert med at Nord-Trøndelag treng museum 

som inviterer til ungt eigarskap gjennom innhald, formidling, 

og marknadsføring. Ungdom må få rom for 

deltaking, utforsking og medverknad, og musea må i 

større grad bli opne arenaer og ein naturleg møteplass 

for unge. 

Fylgjande fire strategiske innsatsområde blir føreslått 

som grunnlag for fylkeskommunen sitt arbeid med 

regional utvikling og framtidige driftstilskot for musea: 

1) Ungt eigarskap 

2) Felles museumskart 

3) Museum for alle 

4) Museum i bevegelse 

Det har vore gjennomført ein omfattande høyringsprosess 

og høyringsuttalane sluttar seg i stor grad til 

dei fire føreslåtte strategiske innsatsområda. 

Det blir i høyringsuttalane også peikt på den 

vitkige rolla dei frivillige har i museumsarbeidet, 

og behovet for samordning og 

ivaretaking av ein fagleg breidde i formidlinga 

av fylket si samla og mangesidige 

historie frå både fortid og samtid. 

Det har i denne samanhengen blitt stilt 

kritiske spørsmål til Stiklestad Nasjonale 

Kultursenter si ivaretaking av overordna 

ansvar for den konsolidert eininga for 

sørleg del av fylket i kombinasjon med rolla 

som nasjonal knutepunktinstitusjon for Olavsarven. 

Ut frå musea sin nye samfunnsrolle kan ein sjå synergiar 

mellom framlagte strategiske innsatsområde 

for museumsdrift og målsetjingar i Felles Fylkesplan, 

Regionalt Utviklingsprogram, Reiselivsstrategi for 

Trøndelag, Plan for profesjonell kunst og Strategiplan 

for kulturnæringer i Trøndelag. 

SIDE 1

1 

1.1 Bakgrunn og bestilling 

SIDE 2 

Museumsstrategisk 

plattform for Nord-Trøndelag 

fylkeskommune 

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har vedteke ei politisk 

plattform for arbeidet sitt. Etter denne plattforma 

skal dei styre på alle samfunnsfunnsområda dei har eit 

overordna ansvar for. Hovudoverskriftene i fylkesrådet 

si politiske plattform er: Ungdom, Miljø og Næring. 

Regionalt Utviklingsprogram i Nord-Trøndelag har verdiskaping 

og livskvalitet som overordna mål, med m.a. 

mål om å tilretteleggje for brei kulturdeltaking frå alle, 

og mål om å bruke kulturtilbod og kulturdeltaking som 

utviklingskraft i lokal og regional identitetsbygging. I 

Felles Fylkesplan for Trøndelag er attraktivitet, livskvalitet 

og helse med mål om eit attraktivt Trøndelag for alle, 

viktige innsatsområde. 

Som eit resultat av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til 

kunnskap og oppleving, har ein innafor museumsområdet 

på 2000-tallet gjennomført ei omfattande museumsreform. 

Fleire museum har slått drifta si saman (blitt konsolidert) 

til større organisasjonar med meir sjølvstendig 

ansvar i forhold til fylkeskommune, kommune og stat 

enn før. Det offentlege er likevel ansvarleg for store 

delar av musea sine inntekter. Av inntektsdelen som det 

offentlege finansierer, er det gjennom ei partnarskapsavtale 

med den enkelte kommune laga ei ansvarsfordeling 

om tilskot frå stat med 60%, fylkeskommune 24% 

og kommunane 16%. 

Museumssektoren er eit viktig innsatsområde for 

Nord-Trøndelag fylkeskommune med eit samla tilskot 

på nær 14 millionar kroner i 2009. Kva den offentlege 

støtta som fylkeskommunen overfører til musea kvart 

år skal brukast til, ønskjer fylkesrådet skal henge i hop 

med innhaldet i rådet si politiske plattform, Regionalt 

Utviklingsprogram og Felles Fylkesplan. Fylkesrådet ønskjer 

å tydeleggjere og synleggjere eigen museums politikk. 

Fylkesrådet har på bakgrunn av dette i F-sak nr. 09/43 

bedt om at det blir utforma ei museumsstrategisk platt- 

form som eit verkty i det fylkespolitiske styrings feltet. 

Det betyr mellom anna at innhaldet i den museumsstrategiske 

plattforma vil vere utgangspunktet 

for fylkeskommunen sitt årlege tildelingsbrev 

med tilhøyrande politisk bestilling til musea. 

Gjennom museumsreforma har musea, i tillegg til å 

organisere seg i større driftseiningar, også fått tildelt ei 

tydelegare samfunnsrolle. Musea i Nord-Trøndelag har 

utvikla seg til viktige samfunnsinstitusjonar, og gjennom 

det museumsstrategiske arbeidet ønskjer fylkes rådet å 

forsterke musea si rolle som samfunnsaktør og regional 

utviklingsaktør ytterlegare. 

St.meld. nr. 49 (2008-2009), Framtidas museum – forvaltning, 

forskning, formidling, fornying gjer opp status for 

arbeidet med museumsreforma og peikar ut retning 

for staten si satsing på museumsområdet framover. 

Meldinga gir ei oppsummering av eit endra strukturelt 

museumslandskap med ein forsterka økonomi, fleire 

museumstilsette og høgare besøkstal. Meldinga peikar 

vidare på utvikling av musea sitt innhald og aktivi tet 

som aktuelle utfordringar, og har eit hovudmål om å 

stimulere musea til solid fagleg innsats i utøvinga av 

musea sin samfunnsrolle som overordna perspektiv. I 

meldinga heiter det m.a.: 

”Museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal 

være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner 

som fremmer kritisk refleksjon og skapende 

innsikt. En aktiv formidling er derfor viktig både i et 

demokratiperspektiv og i et allment kulturperspektiv. Dette 

krever aktiv tilrettelegging og ulike strategier for å nå for 

forskjellige målgrupper. Det innebærer også at formidlinga 

må være kritisk og nyskapende både når det gjelder tematikk 

og virkemidler”, St.meld. nr. 49 (2008-2009):102 

Situasjonen for dei ikkje-konsoliderte musea blir ikkje 

omtala i St. meld. nr. 49. 

Museumsstrategisk plattform • Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Museumsinntekter 

Eigne inntekter 

Stat: 60% 

Fylke: 26% 

Kommune: 14% 

1.2 Prosess 

Tildelingsbrev 

Museumsstrategisk plattform 

Fylkesrådet si politiske plattform 

Arbeidet med utforminga av den museumsstrategiske 

plattforma i Nord-Trøndelag starta i 2008. Fylkesråd 

for kultur var då på ei museumsreise kor ho besøkte alle 

avdelingane i dei konsoliderte musea i tillegg til Falstadsenteret 

og Saemien Sijte. Det vart også arrangert 

eit seminar for musea og kommunane med tema museumsutvikling 

og innhald. På seminaret var det einigheit 

om at ungdom burde bli meir involvert i utarbeidinga 

av den museumsstrategiske plattforma. NTBUR 1 og 

ungdomsråda 2 i kommunane har etter dette delteke 

aktivt i prosessen, i lag med andre representantar frå 

kommunane og musea. Dei strategiske innsatsområda i 

dokumentet er i hovudsak eit resultat av møte mellom 

NTBUR og musea, samt museumspolitisk verkstad for 

musea, ungdomsråd og andre politikarar frå kommunane. 

(Sjå utfyljande prosessoversikt i vedlegg 1.) 

Eit utkast til museumsstrategisk plattform for Nord- 

Trøndelag fylkeskommune har blitt lagt fram på to 

høyringsseminar, eitt ved Museet Midt IKS 3 i Rørvik 

17. september 2009 og eitt ved Stiklestad Nasjonale 

Kultursenter AS 4 i Verdal 1. oktober 2009. Ungdomsråd, 

kommunar, musea, historie- og museumslag og 

andre interessentar var invitert til høyringsseminara. 

I utgangspunktet var høyringsseminar åleine planlagt 

som høyringsform, i tillegg til ein frist på ei veke for 

eventuelle utfyllande skriftlege høyringskommentarar. 

Under høyringsseminara kom det fram ønskje frå fleire 

kommunar om moglegheit for politisk handsaming av 

høyringa, og høyringsfristen vart i tråd med ønskja 

forlenga til 2. november 2009. Det kom inn skriftlege 

Musea i Nord-Trøndelag 

Museet Midt IKS 

Små, ikkje-konsoliderte 

Saemien Sijte 

Stiklestad 

Nasjonale Kultursenter AS 

Falstadsenteret 

Figur 1: Museum og driftsinntekter i Nord-Trøndelag. 

uttalar frå elleve kommunar, fem historiske museum, eit 

kunstgalleri, to historielag, ein kulturvernorganisasjon, 

eit ungdomsråd, ein privatperson og ei næringsforeining; 

tilsaman 23 uttalar. 

I vedlegg 2 ligg høyringsspørsmåla som blei nytta både 

på høyringsseminara og ved skriftleg høyring. 

Gjennom prosessen har musea og ungdomsrepresentantar 

hatt høve til å påverke oppdragspremissane for 

fylkeskommunen sine tilskotsmidlar til museumsdrift 

framover. Musea er sjølvstendige organisasjonar, og 

styringssignala fylkesrådet kan gi gjeld difor dei strategiske 

innsatsområda i musea. Strategiar og tiltak, kva 

ein konkret skal gjere innafor dei ulike strategiske innsatsområda, 

er det musea sjølv som må definere. Idear til 

tiltak som har dukka opp i prosessen, er lagt som vedlegg 

til den museumsstrategiske plattforma (vedlegg 3 og 5). 

Kunnskapsgrunnlaget for den strategiske museumsplattforma 

byggjer på innhaldet i offentlege utgreiingar, 

stortingsmeldingar og andre føringar, fylkespolitiske 

vedtak, innhenta tal og data, og erfaringsbasert 

kunnskap innhenta i prosessen omtala ovanfor. 

1) NTBUR – Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd, ein paraplyorganisasjon for 

alle frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar i Nord-Trøndelag, i tillegg til å vere 

eit ombod for unge i Nord-Trøndelag. 

2) Ungdomsråda er valde politisk uavhengige organ i kommunane som m.a. arbeider 

med ungdomspolitiske spørsmål. Dei fleste kommunane i Nord-Trøndelag har, eller 

er i ferd med å opprette ungdomsråd. 

3) I dette dokumentet heretter kalla Museet Midt. 

4) I dette dokumentet heretter kalla Stiklestad Nasjonale Kultursenter eller SNK. 

SIDE 3

2 

SIDE 4 

Status i norsk 

museumsutvikling 

Musea sin status og rolle som samfunnsinstitusjon er i 

endring både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det 

påverkar både organisering og innhald i museumsdrifta, 

og stiller spørsmål ved kva eit museum skal vera 

og kven det skal vera for? 

2.1 Frå å vise til å spegle 

Eit museum er ein institusjon som har ei systematisert 

samling av gjenstandar som er gjort tilgjengeleg for 

folk. Enten det er snakk om store institusjonar med 

internasjonalt nedslagsfelt eller små spesialmuseum, 

har dei eit fellestrekk i oppgåvene sine: Dei samlar inn 

ting, dei tek vare på tinga, dei finn ny kunnskap om 

tinga, og dei fortel om det. 

ICOM, International Council of Museums, vedtok i 

1974 denne definisjonen på kva eit museum er: 

”Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på 

profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være 

åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, 

forsker i, formidler og stiller ut materielle vitnesbyrd om 

mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og 

underholdningsøyemed”. 

Ettersom ein stor del av oppgåvene for musea er knytt 

til samlingane, er det naturleg at ein stor del at utstillingsarbeidet 

har vore retta mot å vise publikum kva 

samlingane inneheld og kva dei kan fortelje. Dei siste 

tiåra har det vore ei dreiing mot at musea i større grad 

har plassert seg som kunnskapsforvaltarar enn som 

samlingsforvaltarar. Sterkt forenkla kan ein seie at der 

musea tidlegare sto fram som ein stad der det blei stilt 

ut gjenstandar ein kunne komme å sjå, så er målet i 

dag at musea skal vere samfunnsinstitusjonar som set 

viktige spørsmål på dagsorden, spørsmål dei kan belyse 

ved hjelp av m.a. gjenstandane dei har tilgjengeleg. 

Å vise fram Å spegle samfunnsdebatten 

Menneskerett 

INNVANDRING 

MILJØ 

Museumsstrategisk plattform • Nord-Trøndelag Fylkeskommune 

Demokrati 

Figur 2: Museumsutvikling

Musea har vorte meir opptekne av å ta rolla som samfunnsinstitusjon. 

Stadig oftare ser vi at musea lagar 

utstillingar som tek for seg eit samfunnsaktuelt tema 

og gjenstandane i samlinga blir valde ut slik at dei 

passar temaet best. Eit uttrykk for dette finn vi også 

i at spørsmålet om kven kuratoren er og kuratoren si 

rolle har blitt synleg i mediedebatten. Og, vi har sett at 

debatten om popularisering versus faglegheit har vore 

markant i diskusjonen omkring til dømes Nasjonalmuseet. 

Generelt uttrykkjer dette at musea er i bevegelse 

frå ”å vise fram” til ” å spegle samfunnsdebatten”. 

2.2 Musea i Noreg 

etter museumsreforma 

Intensjonen med museumsreforma på 2000-talet har 

vore å styrke musea si faglegheit gjennom konsolidering, 

forstått som samarbeid og samanslåing. Dei overordna 

måla for reforma har vore lokalt engasjement, regional 

kompetanse og nasjonalt nettverk. Museumsfaglege 

fokusområde utpeika i St.meld. nr. 22 (1999-2000) 

var kystkultur, industri og sørvisnæringar, økologi og 

miljøvern, handlingsboren kunnskap og fleirkulturelle 

utfordringar. 

70 prosent av musea i Noreg har gjennomført store 

endringar i organisasjonsform i perioden 2001- 

2009. 10 prosent av dei som har gjennomført 

endringar, har gjennomført viktige 

endringar, mens 30 prosent har i liten 

grad gjort organisasjonsmessige 

endringar i same perioden. 

Ved sida av å styrke musea gjennom 

å byggje felles administrative, 

økonomiske, personal- og 

fagsystem har ein nådd målet 

om ei fagleg styrking. I tillegg 

har sektoren fått 248,2 millionar 

statlege kroner i nye, faste driftstilskot 

samla i perioden 2002-2009. 

Staten sitt utøvande organ på arkiv-, 

bibliotek- og museumsområdet, ABM- 

Utvikling, melder at 60 prosent av musea 

gir hovudsakleg positiv tilbakemelding 

på effekten av samanslåinga. 40 prosent 

gir blanda tilbakemelding, men ingen er 

berre negative. 2/3 delar melder at profesjonaliteten 

i dei administrative oppgåvene 

er betra, men at ressursbruken er auka. 

I reformperioden (2001-2007) har bruken av 

museum auka med 34 prosent til 5, 8 millionar 

besøk. I same periode var det ein auke i tal årsverk 

totalt på 19 prosent, mens det statlege drifts tilskotet 

“Museet bør vere ein 

møteplass for ungdom kor det går an 

å slå seg ned, gjere lekser og hengje litt 

med venner. Utstillingane må vere om noko 

ung dom er interessert i, også meir moderne tema 

som f.eks. kunst, musikk og gamle idrettsheltar 

frå sommar OL eller VM i 2002. Tenk å ta frispark 

frå same plass som ein kjend person. Gode 

museumsbesøk er når du får det tett innpå 

deg. Du får lære om andre gjennom ei 

blanding av fakta, å prøve og sjå 

- du får delta! 

på landsbasis auka med 129 prosent til 940 millionar 

kroner pr år i perioden. 

Til saman indikerer dette at reforma langt på veg har 

nådd målet om fagleg styrking. Dette kjem også fram 

av måla i statsbudsjettet for 2009, der fagleg styrking 

ikkje er tema, og difor ikkje er vurdert som eit prioritert 

innsatsområde lenger. I måla for 2009 heiter det: 

• Museene skal være aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner 

med vekt på kritisk refleksjon og skapende innsikt. 

• Museene skal sørge for tilfredsstillende sikring, forvaltning 

og prioritering av samlingene. 

• Museene skal styrke utviklingen av digitalt innhold og 

digital formidling. 

Slik peikar statsbudsjettet på at no er tida inne for 

musea til å halde fokus på innhald og formidling i 

rollen sin som samfunnsaktør. ABM-U har signalisert 

forventningar om at musea framover i sterkare grad 

må utvikle strategiar for ei styrkja og tydeleg samfunnsrolle. 

Museum med ei styrka samfunnsrolle blir 

Rikke Øksnes, Steinkjer Ungdomsråd 

SIDE 5

av ABMU definert som dynamiske, reflekterte 

og utfordrande museum som stiller 

spørsmål og sporar til debatt, og som 

erkjenner og handterer ulikskap. Det er 

eit ønskje om eit sjølvstendig og variert 

museumslandskap med eit variert 

tilbod. Det ligg ei forventning om at 

samlingane framover må bli kopla 

endå sterkare til publikumsformidling, 

i tillegg til målet om å sikre, forvalte og 

gjere prioritering av samlingane. Musea 

blir oppmoda om å gjere bevisste val knytt 

til utval, metodikk, synlegheit, kunnskapsbyggjande 

fellesprosjekt og nettverk. Ei sentral utfordring 

er å leggje til rette fellesmagasina for auka samarbeid 

og utvikling innafor heile ABM-området. Mellom anna 

tek digitaliseringsmeldinga, St.meld. nr. 24 (2008-2009) 

Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, 

opp tema digitalisering på tvers innanfor ABM-området. 

Staten ved ABM-U har signalisert at ein framover 

forventar at musea vil vere i stand til å gjennomføre 

utviklingsoppgåver innafor eiga drift. Stimulering og 

bistand til samarbeid på tvers både innafor musea og 

innafor ABM-sektoren samla vil bli prioritert gjennom 

statlege tilskot. Målet om å ta musea sine samlingar 

meir aktivt i bruk i publikumsformidling, gjer at ei 

fornying av basisutstillingar og ombyggingar også vil 

bli prioritert for statlege tilskot. Sentrale område for 

statlege stimuleringstiltak vil framover i fylje St.meld. 

nr. 49 (2008-2009) vera bygnings- og arenautvikling, 

digitalisering, samlingsutvikling og forsking, samlingsforvaltning, 

formidling og kommunikasjon og utvikling 

av musea som organisasjonar. Innanfor området forvaltning 

er det eit mål at musea sine samlingar skal sikrast, 

bevarast og gjerast tilgjengelege for publikum og forsking. 

Forskning og kunnskapsutvikling skal styrkjast. 

Formidlinga skal nå publikum med kunnskap og opplevingar 

og vere tilgjengeleg for alle. Gjennom fornying i 

form av fagleg utvikling, nytenking og profesjonalisering 

skal musea bli oppdaterte og aktuelle i alle delar av 

si verksemd, og framstå som solide institu sjonar med ei 

aktiv samfunnsrolle. St.meld. nr. 49 (2008-2009) peikar 

også på at museums- og kulturminnefeltet er eit tverrfagleg 

ansvarsområde, og held m.a. fram 13 5 departement 

forutan kulturdepartementet med delansvar på 

området. 

2.3 Kulturbruk og museum 

Over dei siste åra har det vore ein markant auke i etterspurnaden 

etter kulturtilbod. I 1991 hadde 32 prosent 

av dei spurde vore på populærkonsert det siste året. 

I 2004 svara 47 prosent at dei hadde gjort det same, 

SIDE 6 

...dynamiske, 

reflekterte og utfordrande 

museum 

som stiller spørsmål og 

sporar til debatt, og som 

erkjenner og handterer 

ulikskap. 

altså ein auke på 15 prosent. Rapporten 

Kartlegging av kultur næringene i Norge frå 

Østlands forskning, rapport nr. 10/2004 

på oppdrag frå Næringsdepartementet, 

viste at kulturnæringane hadde ei verdiskaping 

på nivå med verkstadindus- 

trien i 2003: 33 milliardar kroner. 

Vidare ser vi at kulturfeltet veks også i 

den forstand at område som kultur og 

næring, kultur og stadutvikling, kultur 

og oppvekst, og kultur og helse, har vorte 

fokusert som satsingsområde i aukande grad og 

i ulike settingar. 

Sjølv om museumsområde er ein liten del av det totale 

kulturfeltet, tyder mykje på at også denne sektoren 

har teke del i veksten. I 2007 blei det for første gong 

registrert over ti millionar besøk i dei norske musea. 

Det var ein auke på 800 000, eller ni prosent frå året 

før. Publikasjonen Norsk offentleg statistikk frå Statistisk 

sentral byrå, stadfestar inntrykket av auke på museumsområdet. 

I denne statistikken er museumsbesøk per 

innbyggjar per år målt til 1,8 besøk i 2002, mens 

besøks talet per innbyggjar i 2007 er 2,2. 

2.4 Museumsbesøk etter 

utdanning, kjønn, 

alder og bustad 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin publikasjon Norsk kulturbarometer 

2008 viser at 43 prosent av dei som har nytta 

seg av kulturtilbod dei siste 12 månadane har vore på 

museum. Det er to prosent mindre enn tilsvarande tal 

for år 2000, men innafor normalvariasjonen i perioden. 

Av desse er det flest unge, og særleg dei i alderen 

9-15 år. Det er ingen vesentleg forskjell mellom kjønna 

i forhold til museumsbesøk. Tala viser at folk med høg 

utdanning, høg inntekt og dei som bur urbant går 

oftare på museum enn andre. Pensjonistar og folk med 

manuelle yrke bruker musea minst. Kvart tredje besøk 

går til eit folkemuseum. 

5) Arbeids- og inkluderingsdept., Fiskeri- og kystdept., Forsvarsdept., Helse- og 

omsorgsdept., Justis- og politidept., Kommunal- og regionaldept., Kunnskapsdept., 

Landbruks-og matdept., Miljøverndept., Nærings- og handelsdept., Olje- og energidept., 

Samferdselsdept. og Utenriksdept. 


3 

I Nord-Trøndelag tok konsolideringsarbeidet til i 2001. 

Konsolideringsreforma var venta sluttført i løpet av 

2009. Forhold som gjeld musea sin struktur, organisering, 

samlingsforvaltning og drift er i grove trekk på 

plass, men må vidareutviklast framover. 

I SørTrøndelag fylke har ein nyleg fått dei fleste museum 

konsolidert inn i eit museum etter statleg påtrykk. I 

tillegg er fylka Sogn og Fjordane, Østfold, Vestfold og 

Akers hus i prosess kring utgreiing av konsolidering til 

eit museum i kvart fylke. Det er venta at fleire fylke etter 

kvart vil komme til å fylje opp i same retning. I Nord- 

Trøndelag har dette ikkje vore ei problemstilling. 

3.1 Aktørar og ansvar 

Musea i Nord-Trøndelag 

Etter museumsreforma har ein i Nord-Trøndelag fått 

eit geografisk konsolidert museumslandskap. Dei konsoliderte 

(samanslåtte) museumseiningane har felles 

styre og driftsadministrasjon med personell-, økonomi- 

og fagansvar. I tillegg til felles driftsstyre har dei ulike 

museumsavdelingane under den enkelte konsolidering 

eigne eigedomsstyre. Til no har det i Nord-Trøndelag 

ikkje blitt diskutert kor vidt det i framtida også kan vere 

tenleg med eit felles eigedomsstyre for alle museumsavdelingane 

under kvart av dei konsoliderte musea. 

Det konsoliderte museet i sørleg del av fylket er kalla 

Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS, heretter kalla SNK, 

og er ein felles driftsorganisasjon for tidlegare Stjørdal 

museum, Levanger museum, Egge museum (Steinkjer) 

og Stiklestad Nasjonale Kultursenter (Verdal). Nils Aas 

Kunstverksted på Inderøy vart i tillegg frå 01.01.2010 

del av denne konsolideringa. SNK-konsolideringa har 

eit spesielt ansvar for å forvalte og formidle regionen 

si kulturhistorie knytt til Olavsarv, bergkunst og jordbrukshistorie 

med Olavsarven som ei utpeikt nasjonal 

oppgåve. Blant museet sine gjenstandar er jekta Pauline, 

eigd av stiftinga Egge museum, eit kulturminne frå 

nyare tid med nasjonal status gjennom Riksantikvaren 

si liste over verneverdige farty. Avdelinga på Levanger 

har eit ansvar for fotohistorie for heile fylket. Konsolideringa 

har elles gjennom FT-sak 31/06 og 06/50 fått 

tildelt ansvaret for å utvikle og drifte eit felles arkiv og 

museumsdeponi for alle musea og privatarkiva i fylket 

(sjå også meir om arkiv og museums deponi under kap 

3.1.4 Samlingsforvaltning). 

Det konsoliderte museet i nordleg del av fylket, Museet 

Midt IKS, heretter kalla Museet Midt, er ein felles 

driftsorganisasjon for Kystmuseet i Nord-Trøndelag 

(Vikna), Namdalsmuseet (Namsos) og Spillum Dampsag 

og Høvleri (Namsos). Nord-Trøndelag Fylkesgalleri 

(Namsos) vart i tillegg del av denne konsolideringa 

frå 01.01.2010. Museet Midt har eit spesielt ansvar for 

å forvalte og formidle regionen si kulturhistorie knytt 

til kystmiljø, havbruk og skogbruk. Museet Midt har 

ved sine avdelingar eit utpeika kulturminne og eit 

kulturmiljø frå nyare tid med nasjonal status. Dampsaga 

på avdelinga Spillum Dampsag og høvleri er eit 

av ti industrielle kulturminne i Noreg. Øysamfunnet 

Sør-Gjæslingan, kor avdelinga Kystmuseet eig 23 hus 

i tillegg til tekniske anlegg som fiskehjell og kaiar, er i 

ferd med å bli varig freda som kulturmiljø etter § 20 i 

Lov om kulturminner. 

3.1.1 Små museum 

I 2003 laga Nord-Trøndelag fylkeskommune ein 

museumsoversikt for fylket som viste 26 museum i flat 

struktur. Etter reformprosessen har totalt sju kommunar 

i Nord-Trøndelag konsolidert sine museum, eller 

eit utval av desse. Forutan dei konsoliderte musea har 

Meråker og Røyrvik små museum med fast tilsette, 

organisatorisk underlagt kommunal drift. Ytterlegare 

ti kommunar (sjå figur 3) har bygdemuseum utan fast 

tilsette. Kommunane Namdalseid, Nærøy og Høylandet 

har ikkje eigne museum. Her er det verd å merke 

seg at Revyfaglig senter på Høylandet driv museal 

verksemd på tema nasjonal revyhistorie, men er ikkje 

definert som eit museum. 

SIDE 7

Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Museet Midt 

har, som del av avtaleverket kring museumskonsolideringa, 

inngått museumssamar- 

beid gjennom eigen avtale med dei små 

musea i kommunar som ikkje er del av 

museumskonsolideringane. Gjennom 

samarbeidsavtalane skal dei konsoliderte 

einingane årleg yte bistand til 

formidling, vedlikehald og utvikling 

ved dei små musea i fylket. Bistanden 

skal vere i eit omfang som tilsvarer det 

tilskotet som før museumsreforma kom 

frå stat og fylkeskommune til museumsdrift 

i kommunane som til no ikkje har valt å gå inn 

i museumskonsolideringane. 

3.1.2 Andre museum 

Museet og kultursenteret Saemien Sijte (Snåsa) er ikkje 

med i dei to konsolideringane i Nord-Trøndelag, men 

er konsolidert under Sametinget i lag med dei andre 

samiske musea i Noreg. Saemien Sijte har ansvaret frå 

Sametinget for ivaretaking av sørsamisk kultur i det 

sørsamiske forvaltningsområdet. 

Falstadsenteret står også utanfor dei to konsoliderte musea 

i Nord-Trøndelag, og har gjennom si primære oppgåve 

som menneskerettssenter hovudstøtte frå Kunnskapsdepartementet, 

og ikkje frå Kulturdepartementet som 

er den vanlege hovudstøttekjelda for musea. 

Rock City Namsos 

I tilleggsproposisjon nr. 1 hausten 2005 gjorde Stortinget 

fyljande vedtak: 

”Regjeringen vil tilrå at Trøndelagsalternativet legges til 

grunn for utviklingen av et nasjonalt opplevelsessenter for 

pop- og rockhistorie, dvs en delt løsning med funksjoner 

både i Namsos og Trondheim med faglig ankerfeste i 

Ringve Museum.” 

I ettertid er det utarbeida eit konsept for oppretting 

av eit opplevingssenter for pop og rock i Trondheim. 

Rockheim er venta opna i 2010, og er nå ein del av det 

konsoliderte Museene i Sør-Trøndelag. Det er etablert et 

konsept for å utarbeide ein plan for et nettverk for formidling 

av pop og rockhistorie, og eit konsept for bidrag 

med å utvikle Rock City Namsos. Rock City Namsos 

vil bli bygd opp med fyljande modular: rock city utdanning, 

rock city næring, rock city bransjesenter og rock 

city museum. Rock City Namsos har gjennom St.meld. 

nr. 21 Samspill blitt tildelt ansvaret som ressurssenter for 

profesjonelt senter for pop og rock. Innafor Rock City 

Museum skal det byggast opp eit trønderrockmuseum 

med vekt på museums-, formidlings- og opplevingsdelen 

i tillegg til Hall of Fame-Arena. 

SIDE 8 

Gjennom samarbeidsavtalar 

skal dei 

konsoliderte musea 

årleg yte bistand til 

formidling, vedlikehald 

og utvikling ved dei små 

musea i fylket. 

Kunst i Nord-Trøndelag (KINT) 

I 2008 blei stiftinga Kunst i Nord-Trøndelag 

(KINT) stifta med føremål om ei eiga 

tematisk konsolidert museumseining for 

kunstmusea i fylket. Etter signal frå 

ABM-U, kom ein til at kunstmusea 

fyljer opp den geografiske konsolideringa 

i fylket. Nils Aas Kunstverksted 

er på bakgrunn av dette konsolidert 

med Stiklestad Nasjonale Kultursenter 

frå 01.01.2010, og Fylkesgalleriet i Nord- 

Trøndelag er konsolidert med Museet Midt 

frå 01.01. 2010. Konsolideringsspørsmålet 

kring Galleri Weidemann og Senter for gjenreisningsarkitektur 

i Steinkjer som dei to gjenståande partane i 

KINT er ikkje avklara. Ein god dialog er i gong kring 

framtidige samarbeidsfora for dei kunstfaglege avdelingane 

på tvers av dei konsoliderte musea. 

Pilotprosjekt Pilgrimsleden 

Nord-Trøndelag fylkeskommune er i lag med fylkeskommunane 

Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark, 

prosjekteigar for Pilotprosjekt Pilgrimsleden (2007 -2010). 

Dette er eit prosjekt utanfor dei konsoliderte musea, 

men som likevel er nært knytt til dei konsoliderte musea 

sine satsingsområde. Stiklestad Nasjonale Kultursenter 

sit som fylkeskommunen sin representant i styringsgruppa 

for prosjektet. 

3.1.3 Organisering og styringsstruktur ved dei 

konsoliderte musea 

Det konsoliderte museet i nordleg del av fylket, Namdal 

fylkesmuseum IKS, skifta 01.01.2009 namn til Museet 

Midt IKS. Museet Midt er eigd av Vikna og Namsos 

kommune. Representantskapet er museet sitt øverste 

styringsorgan og oppnemner styret i Museet Midt i 

samråd med eigarkommunane. Gjennom konsolideringa 

av Fylkesgalleriet frå 01.01.10 kom Nord-Trøndelag 

fylkeskommune som eigar med i representantskapet 

for Museet Midt. 

Selskapet Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS (SNK) 

er eigd av Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune 

med 50% kvar. Selskapet har driftsansvaret 

for konsolideringa i sør, som tidlegare har vore organisert 

i SELS BA (Stiklestadmuseene). SELS BA vart frå 

2009 lagt ned, og er erstatta med utvida representasjon 

i styret for Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS for dei 

kommunane som er med i konsolideringa. Stiklestad 

Nasjonale Kultursenter AS er no også felles namn på 

den konsoliderte eininga. 

Generalforsamlinga er SNK sitt øverste styrings organ 

og oppnemner m.a. SNK sitt styre i samråd med 

Kultur departementet og dei kommunane som er med 

i konsolideringa. 


13 

19 

Leksvik 

15 

Frosta 

Museum Kommune 

* Fast bemanning 

Vikna 

Flatanger 

11 

3 

6 

Namdalseid 

Verran 

Namsos 

7 

27 

Inderøy 

17 

Mosvik 

5 

21 28 

8 

18 

Leka 

12 

9 

4 

2 

Levanger 

Stjørdal 

Konsolidert 

Andre museum 

Nærøy 

Fosnes 

29 

1 

14 

Overhalla 

Steinkjer 

20 

Meråker 

Sjølvstendig bygdemuseum 

Kommune med Stiklestad 

Nasjonale Kultursenter AS 

Kommune med Museet Midt IKS 

Kommune med museum 

Kommune utan museum 

Verdal 

Høylandet 

10 

Grong 

16 

25 

Namsskogan 

Snåsa 

22 

24 

Røyrvik 

23 

Lierne 

26 

1 Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS 

2 Stiftelsen Levanger Museum 

3 Stjørdal Museum 

4 Egge Museum 

5 Nils Aas Kunstverksted 

6 Kystmuseet i Nord-Trøndelag 

7 Spillum Dampsag 

8 Nord-Trøndelag Fylkesgalleri 

9 Namdalsmuseet 

10 Saemien Sijte (Konsolidert under Sametinget) 

11 Falstadsenteret (Utanfor ABM-reformen) 

12 Rock City 

13 Flatanger Bygdemuseum 

14 Fosnes Bygdemuseum 

15 Frosta Bygdemuseum 

16 Grong Bygdamuseum 

17 Inderøy Museum 

18 Leka Bygdemuseum 

19 Leksvik Bygdemuseum 

20 Meråkermusea 

21 Mosvik Museum 

22 Namskogan Bygdetun 

23 Nordli Bygdemuseum 

24 Røyrvik Bygdatun 

25 Snåsa Bygdemuseum 

26 Sørli Museum 

27 Verran Museum 

28 Ytterøy Bygdetun 

29 Rian-Galleriet BA (Namsos) 

I tillegg finst det fleire private samlingar av gjenstandar, 

bygningar og anna kjeldemateriale, 

eigd av privatpersonar, lag og organisasjonar. 

Figur 3: Oversikt over museum i Nord-Trøndelag. 

SIDE 9

For å komme i møte kommunane sine ønskje om 

sterkare medverknad i styring av den konsoliderte eininga, 

er det i tillegg til utvida styrerepresentasjon innført 

fora for styringsdialog og oppretta eit museumsfagleg 

råd. Rådet er eit fagleg og strategisk organ som skal 

fungere som støttespelar for styret. Forutan eigarar, 

kommunane i konsolideringa, eigedomsselskapa i kommunane 

og representant for dei små musea i sørleg del 

av fylket, er Falstadsenteret, NTNU, Stiklestad kyrkje 

og Biskopen i Nidaros representert i rådet. 

Museet Midt IKS og Stiklestad Nasjonale Kultursenter 

AS er ansvarlege for drifta av museumsavdelingane 

som høyrer til den enkelte konsolidering. Eigar skapet 

til bygningar og gjenstandsmateriale ligg framleis til 

eigedomsselskapa ved avdelings musea. 

Håvar Andersen, Vikna Ungdomsråd 

SIDE 10 

3.1.4 Samlingsforvaltning 

Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok i 2006 å gi 

støtte til kjøp av Stiklestad Planteskole (FT-sak 31/06) 

som eit framtidig felles arkiv og museumsdeponi for 

heile fylket. Det blei i juli 2006 inngått avtale mellom 

Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Nord-Trøndelag 

fylkeskommune om utviklings- og driftsansvar for 

Nord-Trøndelag arkiv og museumsdeponi. Deponiet 

skal både vere eit tilbod for arkiv og deponibehov ved 

musea i fylket, og eit tilbod for privatarkivsamlingar. 

Prosjektleiaransvar vart i 2008 tillagt ein av SNK sine 

tilsette i 50% stilling, og eiga brukargruppe blei sett 

ned i eit samarbeid mellom dei to konsoliderte musea. 

Kravspesifikasjonar til rehabilitering av bygget og utarbeiding 

av driftsmodell blei ferdigstilt våren 2010. 

Nord-Trøndelag fylkeskommune har på vegne av alle 

musea i fylket ein økonomisk samarbeidsavtale med 

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum for hjelp til konserveringstekniske 

tenestar ein ikkje har kompetanse på 

ved eigne museum. 

3.1.5 Samarbeid på tvers 

“ 

Musea kunne rocka opp 

utstillingane sine litt meir slik at 

det blir meir interessant, det kunne sett 

litt meir “fresh” ut med fargar og design - ja 

det kunne sett litt meir gjennomført ut. 

Det skulle vore litt meir ungdomsklubbprega, ein 

hyggeleg plass å vera. Sitjegrupper kor du kunne 

slå deg ned og snakke, litt kafè-aktig. Ein 

plass du har lyst til å dra - ikkje berre bli 

tvungen dit gjennom skulen. 

Konsolideringa av museum som eit resultat av ABMreforma, 

kan i dag lesast av i eit forsterka og spennande 

fagmiljø innafor dei konsoliderte musea i 

fylket. Museumsreforma har ført til at det enkelte 

konsoliderte museum har fått ei sterkare 

autonom rolle. Samstundes melder musea 

om meir samarbeid på tvers av avdelingane 

innanfor den enkelte konsoliderte eininga, 

i tillegg til enkelte samarbeidsprosjekt på 

tvers av dei to konsoliderte musea. I møte 

mellom ABM-U, fylkeskommunen, kommunane 

og musea har det blitt peika på 

potensiale for samarbeid mellom dei 

konsoliderte einingane, kor musea sjølv 

signaliserer ønskje om ei intensivering 

av samarbeidet. Til no er det oppretta 

eit formidlingsforum på tvers av 

musea. Begge museumseiningane har 

ein felles representant i program rådet 

for Den Kulturelle Skulesekken, det ligg 

føre forslag om samarbeid kring drifts- 

konsept for jekta Pauline, og det blir 

samarbeida om innhaldsutvikling 

for felles arkiv og museums deponi. 

Andre potensielle samarbeidstema 

som har vore nemnt frå 

museumsleiinga er leiarutvikling, 

kulturbygg, marknadsføring, 

publikumskanal og sørsamisk 

kulturkunnskap. Dei små, ikkjekonsoliderte 

musea i fylket fell 

utanfor dette samarbeidet. 


3.2 Driftsøkonomiske rammer 

Som konsekvens av museumsreforma har dei konsoliderte 

musea fått ein stor auke i offentlege tilskot til drift 

og investeringar i reformperioden. Mens tilskotsandelen 

frå kommunane har variert noko i perioden, har 

Nord-Trøndelag fylkeskommune levert si forplikting 

i partnarskapet på 24 prosent av det totale offentlege 

tilskotet. Det har gitt fyljande utvikling: 

Fylkeskommunens tilskot til drift: 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

7306* 7866 8691 9011 10630 11982 13099 13969 

Fylkeskommunens tilskot til investering: 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Nord-Trøndelag fylkeskommune har i tillegg til tala i 

tabellen for investeringstilskot gjort ulike avsetjingar til 

større investeringar i og ved musea. Desse er: 

• 10 millionar kr til Bergkunstmuseet – Stjørdal, 

per 2009 

• 2,5 millionar kr til deponi på Fylkesgalleriet, 

per 2009 

Til saman viser dette at Nord-Trøndelag fylkeskommune 

deltek aktivt i eit økonomisk partnarskap mellom 

stat, kommune og fylke. Det er her viktig å peike på at 

det driftsøkonomiske løftet berre har komme museum 

som er part i konsolideringa til gode. Det same bildet 

gjeld både statlege, fylkeskommunale og i stor grad for 

dei kommunale tilskota til museumsdrift. Dei ikkjekonsoliderte 

musea blir i den rådande museumspolitikken 

relative taparar ettersom dei ikkje tek del i veksten, 

noko som vert synleggjort i figur 4: 

Konsoliderte 

museum 

Andre og ikkjekonsoliderte 

museum 

2200* 18200 2100 500 4200 6300 2200** 

2002 

7,3 mill 

2008 

14.0 mill 

Indeksregulert 

Figur 4: 

Driftstilskot til musea frå Nord-Trøndelag fylkeskommune 2002 - 2008 

Det kan her vere nyttig å vise til m.a. Helgeland og 

Nordmøre. I desse områda er alle kommunar, med 

eller utan museumsarena, på kommunane sitt eige initiativ 

gått inn i museumskonsolideringa. Det har ført til 

større tilskot til museumsdrift i regionen frå både stat 

og fylke enn forventa. 

3.3 Tal tilsette 

* kroner i heile tusen 

* kroner i heile tusen 

** 10 mill kr til nytt museum og kultursenter ved Saemien 

Sijte, per 2008. 12,2 mill kr til vegomlegging ved 

Stiklestad Nasjonale Kultursenter, per 2007-2009 

Vi har per dato ikkje grunnlag for å sjå om Nord-Trøndelag 

har avvik i forhold til den generelle aukinga av 

årsverk på 19 prosent som følgje av museumsreforma. 

I oversikten under har vi i tillegg til dei tilsette i fylket 

sine to konsoliderte museumseiningar teke med dei 

tilsette i Saemien Sijte og på Falstadsenteret: 

Årsverk 2008 

inkl. midl. 

Institusjon tilsette 

Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS 41,8 

Museet Midt IKS 29,8 

Saemien Sijte 8,3 

Falstadsenteret 16* 

Sum 93,9 

* 2 stk arbeider i dotterselskapet som driv overnatting og servering, 1 stk i 

stipendiat og 2 stk arbeider i post.doc.- stipendiat (Painful Heritage) og er 

formelt tilsett i Vitenskapsmuseet, men har kontorplass på Falstad 

SIDE 11

3.4 Oversikt over 

samlingane til musea i 2007 

Norsk Kulturbarometer 2008 oppgir at i 2007 var det 

samla registrert 748 450 gjenstandar eller objekt i 

nordtrønderske museum. Nær 615 000 av desse var 

fotografi. Om lag 99 000 var kulturhistoriske gjenstandar 

og 39 000 var kunsthistoriske gjenstandar. Det var 

samla berre 343 naturhistoriske gjenstandar, og det var 

registrert 186 kulturhistoriske bygningar og 150 opne 

kulturhistoriske bygningar. At det ikkje var registrert 

arkeologiske gjenstandar har truleg samanheng med 

at arkeologiske funn frå fylket går til Vitenskapsmuseet 

ved NTNU, som til gjengjeld hadde til saman 1,2 millionar 

arkeologiske enkeltgjenstandar frå Trøndelag i 

2007. Samla sett plasserer samlingsnivået seg likt med 

fylke vi gjerne samanliknar oss med, til dømes Sogn og 

Fjordane. 

3.5 Besøk 

I følgje tal frå ABM-U, har besøket på musea i konsolideringsperioden 

auka med 34 prosent, frå 4,3 millionar 

per år i 2001 til 5,8 millionar i 2007. Musea i 

Nord-Trøndelag har stabile og aukande besøkstal. I 

2008 var besøket på vel 238 000. 

Museumsbesøk 

Institusjon 2008 

Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS 164 432 

Museet Midt IKS 59 951 

Saemien Sijte 801 

Falstadsenteret 13 088 

Sum 238 272 

I følge Statistisk Sentralbyrå sine tal (NOS – kulturstatistikk) 

var museumsbesøket i Nord-Trøndelag 

på 260 000 i 2007. Same kjelde fortel at for 2001 var 

besøkstalet 195 000. Differansen viser ei auke i besøk 

på 32 prosent i perioden. Mens kvar nordtrønder gjekk 

0,8 gonger på museum i 1997 i snitt, var snittet for 

2007 på 2,0 besøk per innbyggjar. Slik er det grunn for 

å hevde at Nord-Trøndelag har tatt ein forventa del av 

den generelle auken i museumsbruk. 

3.5.1 Barne- og ungdomsbesøk 

Dei siste åra har det vore ein viss auke i tal barn og unge 

som går på museum. Ei truleg årsak til auken kan vere 

at fleire skuleelevar har gjennomført museumsbesøk i 

regi av Den Kulturelle Skulesekken, noko som også blir 

framheva i St.meld. nr. 22 (2008-2009). Musea melder 

SIDE 12 

at pågangen og interessa frå skuleklassar i grunnskulen 

er aukande. 

Museumsbesøk 

Institusjon 2008 

Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS 56 013 

Museet Midt IKS 20 357 

Saemien Sijte 471 

Falstadsenteret 5 629 

Sum 82 470 

Frå besøkstala for Falstadsenteret til dømes, ser vi at 

skuleklassar på ungdomstrinnet utgjer det nest største 

besøksgruppa med om lag 3000 deltakarar, nest etter 

gruppa av generelle museumsbesøkande på om lag 

4000. Saemien Sijte har den suverent største ungdomsandelen, 

der over halvparten av dei besøkande er barn 

og unge. Kystmuseet inkludert Norveg ved Museet 

Midt, melder om ein stabil besøksandel av barn og 

unge på 30 prosent over dei siste åra. Talgrunnlaget 

og erfaringar seier oss slik at musea har ein forhaldsvis 

høg del av barn og unge blant sine besøkande, men at 

desse besøka i fyrste rekkje er knytt til museumsbesøk 

i skuletida. 

3.6 Forskjellar i kulturdeltaking i 

Nord-Trøndelag 

Det finst i stadig aukande grad dokumentasjon på at 

kulturdeltaking forlengar livet og førebyggjer sjukdom, 

og endåtil friskgjer frå sjukdom. Helseundersøkelser i 

Nord-Trøndelag (HUNT), Europa si største befolkningsundersøking, 

har på bakgrunn av dette fått i oppdrag 

av fylket sitt folkehelseprosjektet FOLK2 å sjå på 

kulturdeltaking i Nord-Trøndelag. Målet med undersøkinga 

har vore å skaffe fram kunnskap om korleis 

kulturaktivitetar fordeler seg over dei forskjellige regionane, 

kjønnsmessig og sosioøkonomisk (gruppering 

etter utdanning og inntekt). 

I HUNT3 (2006-2008) svara nær 50 000 nordtrøndarar 

i alderen 13-80 + på om dei i løpet av dei seks 

siste månadane hadde besøkt museum, kunstutstilling, 

konsert, teater, kino og idrettsarrangement eller gått i 

kyrkja eller på bedehus. ”Museum, kunstutstilling” var ein 

av kategoriane i undersøkinga. Informantane blei også 

spurt om dei sjølv hadde delteke i foreiningsverksemd, 

musikk, song, teater, kyrkjelydsarbeid, friluftsliv, dans, 

trening og idrett. I tillegg blei informantane spurt kor 

ofte dei hadde oppsøkt kulturinstitusjonar/arrangement 

eller sjølv delteke i kulturaktivitet. 


HUNT har no handsama 

tala for vaksne frå 20 år 

og oppover og finn stor 

geografisk forskjell når det 

gjeld det å ta i bruk kulturtilbod 

eller sjølv vere aktiv 

kulturdeltakar. Dei finn også 

forskjellar etter utdanning 

og inntekt, kjønn og alder. 

HUNT sine data viser at dei 

som bur i dei geografiske 

sentrale kommunane i fylket 

deltek mykje meir i kulturaktivitet 

enn dei som bur i 

kommunar med meir spreitt 

busetnad og mindre sentralt, 

noko som også samsvarar 

med nasjonale tal 

(jf. kap. 2.4). Funna i 

HUNT3 gjeld både 

kor mange av kommunane 

sine innbyggjarar 

som deltek og kor 

ofte dei deltek. I sentrale 

strøk er det fleire kvinner 

som går på kunstutstilling, 

museum, kino, teater og 

konsert. Levangerkvinnene 

har t.d. sterkast skår når 

det gjeld å gå på kunstutstilling 

og museum. Det 

Duedtie 

Sørsamisk saltflaske. 

Kva slags treslag trur 

du den er laga av? 

same geografiske mønsteret som for kvinner gjentek 

seg når det gjeld menn som kulturkonsumentar, men 

med generelt lågare deltaking enn kvinner. Menn i kategorien 

”utkant” i Nord-Trøndelag bryr seg imidlertid 

tilsynelatande lite om å gå på museum eller teater med 

Vikna som eit interessant unnatak. Her er det vert å 

merke seg at senter – periferi variasjonar blir forklart 

med at tilgjenge styrer deltaking og ulike lokale forskjellar 

i forhold til ulike satsingsområde. 

Dei sju kommunane i fylket som har konsolidert si 

museumsdrift er alle blant dei ti kommunane som 

skårar høgast på ”museums/kunstutstillings-” besøk i 

HUNT3 undersøkinga. Dette gjeld både for kvinner 

og menn. 

Her er det samstundes verdt å merke seg at kategorien 

”museums/kunstutstillings-” besøk i undersøkinga 

truleg må forståast som besøk i eit definert museums/ 

kunstutstillingslokale. Alle besøk til ”kulturminne på 

rot” i musea sitt eige eller formidling utanfor museumsbygningane 

har truleg ikkje blitt oppført som 

museumsbesøk. 

HUNT3-undersøkinga viser at høgt utdanna går meir 

på museum og kunstutstillingar enn andre. Dette samsvarar 

også med nasjonale tal (jf. kap 2.4.) HUNT3undersøkinga 

stadfestar at jo høgare utdanning og 

inntekt, jo meir kulturelt aktiv er den enkelte. Det 

gjeld både det å nytte seg av kulturtilbod og det å vere 

aktiv sjølv. Funna er fyrst og fremst knytt til tradisjonell 

”finkultur”. Kyrkjer og bedehus blir brukt av alle grupper 

av folket, og når det gjeld å delta i foreiningsliv 

synes også sosiale skilje etter utdanning og inntekt å 

vere utviska. 

Forskarane ved HUNT peikar på at m.a. svenske forskingsfunn 

viser at det å gå på kunstutstilling og museum 

har ein positiv helseeffekt, og synleggjer at det er viktig 

å få fleire til å gå på museum, utstillingar og konsertar 

både for at fleire skal få ta del i kulturarven, men også 

ut frå helsemessige årsaker. 

Fylkesråd for kultur i Nord-Trøndelag uttalar i ei 

pressemelding av 16.10.2009 at det forskingsmessige 

funna framover vil danne grunnlag for endå meir målretta 

kultursatsing, slik at viktige kulturpolitiske mål om 

kulturdeltaking for alle blir oppfylt. 

SIDE 13

4 

SIDE 14 

Kva seier ungdom i 


om museum? 

I tråd med fylkesrådet si politiske plattform er det på 

sin plass å stoppe opp og spørje om musea er interessante 

for ungdom i fylket vårt? Kva museumsinnhald 

engasjerer ungdom? - Kva er viktige tema i samfunnsdebatten 

som ungdom er interessert i? Er musea ein 

plass ungdom føler seg heime og besøkjer ofte på eige 

initiativ? Eller blir musea besøkt av ungdom når dei må 

og elles ikkje? 

Ungdom i Nord-Trøndelag seier dei ønskjer å vere meir 

på museum! Og musea i Nord-Trøndelag ønskjer hjelp 

av ungdom til å finne svaret på korleis dei kan gjere 

musea meir attraktive for ungdom. Dette er kan hende 

dei to viktigaste funna i prosessen med å utarbeide 

ei museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag. 

Oppsummert oppfattar ungdommane som har deltatt i 

utforminga av den museumsstrategiske plattforma dei 

nordtrønderske musea slik: 

• gamaldagse 

• fysisk lukka 

• berre besøkt gjennom ”tvang” i skulesamanheng 

• ikkje i rett kanal på ”nett” 

• har repetisjonsprega tilbod sett i samanheng med 

skuleinnhaldet 

• lite interaktive 

• har lite rom for medverknad 

• ikkje staden ungdom dreg på eiga fritid 

I prosessen har ungdom blitt utfordra til å beskrive 

”framtidsmuseet”. ”Det beste museet eg kan tenkje meg” 

meiner ungdom i Nord-Trøndelag er prega av: 

• Humor, med moglegheiten for å ha det morosamt på 

museum 

• Mogelegheiten for å bli teke med inn i ei fantasiverd 

• Mogelegheiten for å få prøve ut ting 

• Noko å bli fascinert og overraska over 

• Utstillingar om: design, mote, teknologi, fotball og 

korleis teknologien har utvikla seg gjennom tidsepokar, 

som f.eks. ei utstilling av gamle mobiltelefonar 

• Det å ta tak i dagsaktuelle tema, mange tema frå 

nasjonal og internasjonal debatt 

• At det skapast fleire aktivitetar i samarbeid med 

ungdom 

Vitensenteret i Trondheim og Falstadsenteret blir av 

ungdom i fylket utpeika som institusjonelle stjerner 

og gode eksempel i det eksisterande museumstilbodet; 

Vitensenteret gjennom det å prøve ut noko og få 

gjere på noko på museet, og Falstadsenteret 

gjennom si formidling av det ungdom 

oppfattar som dagsaktuelle problemstillingar 

knytt til menneskerettar. 

Andre politiske område det i 

prosessen har komme fram 

at ungdom er interessert i 

er likestilling, miljø, landbrukspolitikk,skulepolitikk 

og internasjonale 

spørsmål. 

Det har også i prosessen 

blitt peika på 

at ungdom er ei 

samansett gruppe, 

men har det 

sosiale behovet 

felles. Ungdommane 

etterlyser ei 

utvikling av musea 

som sosial arena for 

ungdom i tillegg til 

kunnskaps arenaen. 


5 

Ung medverknad har vore ei overordna politisk målsetning 

i Nord-Trøndelag over lang tid. Resultata frå 

denne målsetjinga har synleggjort seg på fleire område 

for innbyggjarane i Nord-Trøndelag, og har også blitt 

lagt merke til utanfor fylket. 

Sofie Schroeder, Steinkjer Ungdomsråd 

Utfordringar 

“ 

Museum har fått eit kjedeleg 

rykte over seg dei siste åra. Det er 

min generasjon som ikkje verdsett musea 

nok, fordi det ikkje er mange nok som har 

vore på eit skikkeleg museum og opplevd kva eit 

eigentleg museum kan gi. Ikkje alle ropar hurra 

når mor og far seier du skal på kunstmuseum, 

men eg synest der ok å vere stille, sjå på kunst 

og tenkje sjølv. Det er nå meg. 

Kva som er kjekt er opp til den 

enkelte. Du må velje ditt 

museum. 

Har ungdom i Nord-Trøndelag innverknad på musea 

som er i ferd med å bli viktige samfunnsinstitusjonar? 

Det er i prosessen med den museumsstrategiske 

plattforma peika på at ungdom ikkje opplever å vere 

medverkande i avgjerder som gjeld musea. Ei sentral 

utfordring i vidareutvikling av fylkeskommunen 

sin innsats på museumsområdet kan formulerast i 

spørsmåla om korleis ungdom kan bli meir delaktige i 

museumsutviklinga i fylket, og korleis musea kan bli ein 

naturleg arena for ungdom på fritida? 

5.1 ”M” for museum og ungdom 

Etter prosessen som har vore gjennomført i 

arbeidet med den museumsstrategiske plattforma 

for Nord-Trøndelag fylkeskommune, 

kan dei utfordringsområda ungdom seier 

finnest i møte mellom ungdom og museum 

oppsummerast i fire Moverskrifter: 

Marknadsføring 

Meny 

Metode 

Medverknad 

SIDE 15

Ungdom treng å vite meir om musea, og i fyrste rekkje 

at dei er der. Musea si eksisterande marknadsføring 

treff ikkje ungdom. Marknadsføringa bør skje på arenaer 

og gjennom kanalar ungdom brukar. Museet i fleire 

sosiale medium på nett med mogelegheit for interaktivitet, 

og meir marknadsføring gjennom skulen/klasserommet 

blir etterlyst. Arrangement for ungdom på 

museet blir peika på som ei viktig marknadsføring for 

å skape ei fyrste interesse for museet. Gjennom denne 

type besøk kan eigarskap til staden og innhaldet på 

museet bli utvikla. Det blir understreka som viktig at 

museet både blir møtestad og arena for kunnskap. 

Musea blir opplevd som ein statisk plass kor ein kjem 

for å sjå og lese. Det er eit ønskje frå ungdom at musea 

utviklar seg til å bli arenaer som er fysisk meir opne, 

med meir tilrettelegging for aktivitet, deltaking og eksperiment. 

Det er eit ønskje om ei auka aktiv deltaking 

gjennom meir moderne formidlingsformer kor m.a. 

digitalisering og ulike former for interaktivitet både 

digitalt og på anna vis blir teke meir i bruk. 

Ungdom opplever ikkje at dei har innverknad på museet 

sitt innhald, at innhaldet difor i liten grad treffer dei, 

og at eigarskapet til musea heller ikkje er tilstades. I 

prosessen har det komme fram eit ønskje om ein formalisert 

møteplass mellom museum og ungdom – eit 

kontaktforum for utvikling gjennom involvering. 

Fangenummer 

Kvart nummer 

ein skjebne! 

SIDE 16 

5.2 Museumsfaglege 

utfordringar 

Musea si oppgåve er å samle inn, ta vare på, dokumentere 

og formidle kulturhistoria. 

Musea kan oppleve at det er ei utfordring å finne rett 

balanse mellom desse elementa. Eit sentralt spørsmål 

i forlenginga av dette er kvar ein finn linken mellom 

musea sine oppgåver og ungdomar sine behov? 

Grovt sett kan ein dele musea si samfunnsrolle inn i tre 

ulike rollar. Musea som kunnskapsberar gjennom gjenstandsamlingar 

og arkiv, forsking og formidling. Musea 

som møteplass mellom menneske og over generasjonsgrenser, 

og musea si rolle som politisk arena gjennom å 

fylje opp eller setje dagsaktuelle problemstillingar på 

dagsorden i samfunnsdebatten. 

Ungdomsarrangement på museum blir frå ungdommane 

si side peika på som ein innfallsport til å bli kjent 

med og interessert i musea sitt tilbod elles. Musea finn 

også her ei utfordring i balansen mellom museet sine 

rollar som møteplass og kunnskapsberar. 


5.2.1 Museum, kulturbasert næring 

og kulturn æringar 

Reiselivet sitt samarbeid med musea vil truleg bli 

ei viktig side ved framtidig verksemd i musea, fordi 

reisemålet museum ser ut til å bli viktigare for familiar, 

vaksne og eldre. Historiske Trøndelag er blitt fyrtårn 

i den nye reiselivssatsinga i Trøndelag (Reiselivsstrategi 

for Trøndelag 2008-2020). Frå kommunane blir det peika 

på viktigheita av ei god fagleg forankring kor musea 

baserer seg på kjernen i museet sitt virke meir enn 

på reiselivet sine premissar. Frå kommunane har det 

også blitt framhalde at musea i lag med eigarane må 

ta vegval knytt til t.d. kor mykje ein skal involvere seg 

i reiselivsarbeidet. Arbeidet i spennet mellom ”børs og 

katedral” opplevast som krevjande. Det blir frå kommunane 

stilt spørsmålsteikn ved kor langt ein skal gå 

i ”børsen” si retning. Dette gjeld også for utprøvinga 

av samarbeidet mellom kultur og næring på andre 

område. 

Kunstmusea er på veg til å bli konsolidert 

i lag med dei historiske musea, 

samstundes som det er blitt større 

merksemd på musea som ein arena 

for kulturnæring. I ei tradisjonsbunden 

forståing av kulturnæring kan 

ein tenkje meir sal og overskot i museumsbutikken, 

overrisling av kulturaktivitet 

på transport og overnattingsverksemder 

i nærområdet osv. Ei anna, men 

meir utfordrande forståing av kulturnæring er 

å gjere museet til næringsarena for andre kulturaktørar. 

Eit viktig mål for musea vil vere å få nye yrkesgrupper 

frå kulturfeltet integrert i museet sitt arbeid med 

å formidla kultur, til dømes gjennom aktiv bruk av ny 

kunstproduksjon som del av museet sine samtidskommentarar 

i nye utstillingsproduksjonar. 

5.2.2 Regionale forteljingar 

og regionen sine forteljingar 

Slik det er blitt peika på i kapittel 3.1 om aktørar og 

ansvar i musea i Nord-Trøndelag, så har dei ulike musea 

ansvar for ulike geografiske og tematiske område av 

kulturhistoria i fylket. Det vere seg kystkultur, skog og 

skogbruksnæring, høvdingsete og landbruk, sørsamisk 

kultur, fotohistorie, menneskerettar, Olavsarv, bergkunst 

eller kunst- og musikkhistorie. Nokre av desse 

oppgåvene er i tillegg til det regionale ansvaret, også 

nasjonale og endå til internasjonale ansvarsområde. 

I dette dokumentet er det viktig å peike på at det kan 

liggje ein fare i at kvart enkelt museum går for langt inn 

i sine tematiske og tidsmessige val. Musea skal ivareta 

både dei lokale og regionale forteljingane, samstundes 

som dei samla skal ivareta heile regionen Nord-Trøn- 

Ei anna 

utfordrande forståing av 

kulturnæring er å gjere 

museet til næringsarena 

for andre kulturaktørar. 

delag (og som nemnt ovanfor i nokre tilfelle nasjonen) 

sine forteljingar. Nord-Trøndelag er eit fylke med ei rik 

kulturhistorie i fleire historiske lag, noko som kan gi 

utfordringar for musea i deira historiske både vertikale 

og horisontale formidlingsval. Kva tema skal formidlast 

og frå kva tidsepoke i historia? Etter museumsreforma 

kan det vere ei utfordring å få til ein heilskapleg museumspolitikk 

i Nord-Trøndelag, samstundes som kvart 

enkelt museum får teke vare på sin eigen identitet og 

utvalde ansvarsområde. Svaret på denne utfordringa 

ligg naturleg i eit godt samspel mellom musea, og 

mellom musea og andre ivaretakarar av kulturhistoria 

i fylket. 

5.2.3 Arkiv, bibliotek og museum i samspel 

Arkiv, bibliotek og museum er enkeltståande kulturinstitusjonar 

som står i nært slektskap. 

Gjennom reformarbeidet som har pågått det 

siste tiåret, har det vore ein sterk intensjon 

om å sjå på ABM-området i sin heilskap 

med mål om å få til eit forsterka 

samarbeid mellom arkiv, bibliotek og 

museum. Fylkesbiblioteket i Nord- 

Trøndelag har hatt eit koordinerande 

ansvar for eit slikt samarbeid. Etter 

reforma har ein brukt mest tid på 

organiseringsspørsmål i dei nordtrønderske 

musea. Det er ei utfordring framover å 

få til eit betre samarbeid innafor heile ABMområdet. 

Utvikling og oppstart av Nord-Trøndelag 

arkiv- og museums deponi i tillegg til eit sterkare søkjelys på 

digitalisering og eit digitalt ABM-samarbeid, vil vere 

gode fyrste steg for å møte denne utfordringa. 

I balansen mellom musea sine oppgåver med å samle 

inn, ta vare på, dokumentere og formidle kulturhistoria, 

blir det av fleire museum peika på at dokumentasjons- 

og forskingsarbeidet lett kan bli nedprioritert. 

Prioritering av ressursar til auka forskingsaktivitet 

innafor musea er ei utfordring. Det har også blitt peika 

på at det i eit tettare samarbeid mellom musea og kulturminnevernforvaltinga 

i fylket ligg eit formidlingsmessig 

potensiale for musea. 

5.3 Museum som samfunnsgode - 

samfunnspolitiske 

utfordringar 

Nord-Trøndelag er eit kulturfylke, men undersøkingar 

frå HUNT3 viser at ikkje alle har tilgang til dei kulturelle 

godane. Det er ei utfordring for musea å ta imot 

alle grupper i samfunnet, særleg dei som er uvant med 

å bruke musea. Det kan vere grupper av menneske som 

ut frå fysisk tilrettelegging ikkje opplever open tilgang 

SIDE 17

Landemerke 

Vikingane navigerte 

etter sol, stjerner, skyer 

og fann landemerke dei 

fortalde historiar om for å 

finne vegen langs norske- til musea, eller menneske som av 

kysten. I dag hadde dei sosioøkonomiske årsaker som utdan- 

kanskje fortalt om segla på ning, alder og geografisk bustad ikkje 

full riggaren Norveg? 

er vand med å nytte seg av museet. Det 

kan også vere menneske som ikkje opplever 

musea interessante eller tilgjengelege fordi dei ikkje 

kjenner koden for deltaking på musea som kulturell og 

sosial arena, eller dei som ikkje opplever musea tilgjengelege 

ut frå økonomiske årsaker. 

Museum blir i sterkare grad enn før tydeleggjort 

som eit samfunnsgode. Etter museumsreforma 

har dei konsoliderte musea 

fått ei jamn auke i sine økonomiske 

tilskot frå det offentlege ved stat, fylke 

og kommune (jf. kap. 3, fig. 4). Dei 

same musea blir betre og betre i stand 

til å ivareta rolla dei har fått tildelt 

som viktige samfunnsinstitusjonar og 

regionale utviklingsaktørar. Ei samfunnspolitisk 

utfordring blir difor den 

aukande forskjellen mellom museumstilbodet 

til innbyggjarane i kommunar som har 

valt å stå utanfor i prosessen med konsolidering av 

museum, og tilbodet til innbyggjarane i kommunar med 

konsoliderte museum. Dette er utfordringar som ikkje 

vert kompensert gjennom samarbeidsavtalar mellom 

dei konsoliderte musea og små og ubemanna museum 

i andre kommunar. 

Frå kommunane sin ståstad blir det peika på at gjennom 

ny organisering av museumsområdet, har utøv- 

SIDE 18 

Ei stor samfunnspolitisk 

utfordring er dei 

aukande forskjellane 

i museumstilbodet 

mellom kommunane i 

fylket. 


ing av makt kring 

museumsutvikling og 

museumsinnhald i stor 

grad blitt flytta ut frå 

kommunestyra. Det blir 

frå kommunane si side 

framhalde som viktig 

å likevel ha musea sitt 

innhald, drift og kommunane 

sin rolle som 

museumspolitisk bestillar 

på den politiske 

dagsorden i kommunane 

framover; dette i 

tillegg til kommunane 

sitt ansvar som museumseigarar. 

Musea er i ferd med å 

få ei tydelegare rolle 

som samfunnsaktør 

med oppgåve å spegle 

den pågåande samfunnsdebatten, 

og 

vekke publikum til debatt og engasjement. Kulturhistorisk 

formidling handlar om å gje innblikk i korleis 

det har vore å vere menneske gjennom historia. Musea 

har ein intensjon om menneskelege møte og dialog på 

tvers av tid. Gjennom møte med fortida kan menneske 

lettare få ei forståing av eigen identitet og eksistens i 

notida. Ein hovudgrunn for musea sin eksistens er den 

tolkingspraksis musea skal vere til hjelp med for menneskeleg 

eksistens. Gjennom menneske sitt møte med 

den kunnskapsbasen musea sit inne med, og gjennom 

musa sin tolkingspraksis, kan historia vere til 

hjelp for å finne svar på dagsaktuelle problemstillingar. 

Det samfunnet musea skal spegle er i 

stadig endring, noko som gir musea 

utfordring med å vere institusjonar i 

dynamisk bevegelse. Museet si rolle er 

å spegle dei samfunnspolitiske tema, 

gjerne gjennom å ivareta ein kritisk 

undersøkjande posisjon, meir enn å 

vere reiskap for ein bestemt politikk. Sagt 

på ein annan måte er musea si rolle knytt til 

samfunnspolitiske tema meir enn styringspolitiske 

tema. Museet si rolle er ikkje knytt til det instrumentelle, 

men å skape forståing for prosessar. Å vekke publikum 

til debatt og samfunnsengasjement kan godt vere i 

møte med kontroversielle tema. Til dømes har ungdom 

i Nord-Trøndelag utfordra heile det nordtrønderske 

samfunnet, inkludert museumsinstitusjonane, til å sette 

toleranse på den politiske dags ordenen.

6 

Strategiske 

innsatsområde 

Med utgangspunkt i identifiserte utfordringar presentert 

i kapittel fem har ein komme fram til fyljande 

strategiske innsatsområde for museumspolitikken i 

Nord-Trøndelag: 

STRATegiSKe 

iNNSATSoMRåde 


NordTrøndelag treng museum som inviterer til ungt eigarskap 

gjennom innhald, formidling, og marknadsføring. Ungdom må få 

rom for deltaking, utforsking og medbestemmelse. Musea må bli 

opne arenaer og ein naturleg møteplass for unge. 


NordTrøndelag treng museum som i museumsfagleg utvikling 

nyttiggjer seg fellesskapsfortrinna og samarbeider om ansvaret 

for å ivareta det totale historiebildet i regionen gjennom tidene. 


NordTrøndelag treng museum som opplevast tilgjengelege for 

alle, også dei som er uvant med å bruke musea ut frå forskjellar 

som utdanning, alder eller geografisk bustad. 


NordTrøndelag treng museum som speglar dei endringane samfunnet 

gjennomgår og som gjer nytte av kulturarven vår til å kaste 

lys over samtida. 

SIDE 19

7 Moglegheiter 

SIDE 20 

i 


Visjonen for Nord-Trøndelag er: ”Her 

er alt mulig uansett!” Ein optimistisk 

visjon som i seg sjølv er eit regionalt 

fortrinn for å kunne realisere retninga 

i fylkeskommunen sine nye 

strategiske innsatsområdet for museumsområdet. 

I Nord-Trøndelag har 

ein etter kvart også ein tradisjon 

for politisk vilje til ung medverknad. 

Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd 

(NTBUR) som paraplyorganisasjon 

for alle frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar 

i Nord-Trøndelag, og som ombod for 

unge i Nord-Trøndelag, er eit tydeleg talerøyr for ung 

medverknad. Ungdomsråd i dei fleste kommunane er 

viktige talerøyr i ungdomspolitiske og andre spørsmål, 

og ei bevisst kompetanseheving kring ung medverknad 

blant fylket sine ungdomsarbeidarar byggjer også opp 

om målet om ung medverknad. 

I Nord-Trøndelag har ein i dag museum i 20 av 24 

kommunar, og fleire av kommunane signaliserer at 

dei er stolte over å vera museumseigarar. Fylket har 

museum med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale 

oppgåver og ambisjonar. Blant dei konsoliderte 

musea er struktur, organisering og drift i stor grad på 

plass, og dei gir signal om at dei ønskjer eit større fokus 

på innhaldsutforming i tida framover. 

Musea i fylket har per i dag forholdsvis bra ungdomsbesøk, 

men signaliserer også at dei ønskjer meir besøk 

Fylket har museum med 

lokale, regionale, 

nasjonale og internasjonale 

oppgåver og 

ambisjonar. 

av ungdom. Ungdom har samstundes i prosessen 

med utforminga av museumsstrategisk 

plattform signalisert at dei ønskjer 

å ta museumsarenaen meir i bruk. Den 

kulturelle skulesekken i Nord-Trøndelag, 

som m.a. tilbyr kulturhistoriske 

produksjonar, har i 2009 starta tilbod 

for dei vidaregåande skulane i fylket. 

Fleire av skulane har samfunnsfag linjer 

og linjer for ulike kulturfag. 

Ungdom i fylket meiner at det er innafor 

kulturnæringsområdet det ligg vekstpotensiale (RUP- 

2007), og musea blir av stat og forskingsmiljø peika 

på som ein viktig kulturnæringsarena (St.meld. nr. 22 

(2004-2005), Østlandsforskning rapport nr. 12/2008). 

Samstundes signaliserer musea i fylket ei auka interesse 

frå ungdom for museet som arbeidsplass og arena for 

kompetanseheving. Som kulturinstitusjonar og opplevingssentra 

har musea i Nord-Trøndelag lite konkurrerande 

verksemder kring seg. 

Oppsummert kan det konkluderast med at bra organisering 

og gode kanalar for dialog i tillegg til lange 

tradisjonar for samhandlings- og dugnadskultur kan gi 

gode moglegheiter for å vidareutvikle musea i Nord- 

Trøndelag som viktige samfunnsinstitusjonar. Eller med 

andre ord; god grobotn for å fylje opp ABM-Utvikling 

sin intensjon om å løfte museumsreforma vidare i 

Noreg frå struktur- til kulturrevolusjon. 


Olavsarv 

Visste du at slaget på 

Stiklestad var med å endra 

kva gudstru folk fekk i Noreg 

og fekk innverknad på kva 

styresett og lovar me har i 

dag? 

SIDE 21

8 

SIDE 22 

Synergiar 

mot andre mål 

Musea sitt innhald og aktivitet er nær knytt 

til aktivitet innanfor andre samfunnssektorar, 

slik mellom anna St.meld. nr. 49 

(2008-2009) synleggjer eit museums- 

og kulturminneansvar for i alt 13 

ulike departement. Ved utforming 

av strategiske innsatsområde for fylkeskommunen 

sin innsats på museumsområdet, 

er det i ein regional 

samanheng viktig å sjå på synergiar 

mot andre regionale målsetjingar. 

Slik det er vist til i kap. 1, kan musea sin 

aktivitet og innhald forankrast i mål setjingane 

for både Felles Fylkesplan for Trøndelag og Regionalt 

Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag. Dei fire strategiske 

innsatsområda føreslått i museumsstrategisk plattform 

byggjer opp under Regionalt Utviklingsprogram sine 

mål om å legge til rette for brei kulturdeltaking frå alle, 

og målet om å bruke kulturtilbod og kulturdeltaking 

som utviklingskraft i lokal og regional identitetsbygging. 

Det same gjeld for Felles Fylkesplan sitt overordna mål 

om “eit attraktivt Trøndelag for alle”. 

I Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 er Historiske 

Trøndelag eit av fire innsatsområde. Musea har eit 

særleg ansvar for å formidle kulturhistoria frå Trøndelag, 

og dei fire strategiske innsatsområda føreslått 

i museumsstrategisk plattform, vil på kvar sin måte 

kunne byggje opp om måla i reiselivsplanen om at 

Trøndelag skal vere ein attraktiv region for både nasjonalt 

og internasjonalt reiseliv. 

Gjennom Plan for profesjonell kunst 2007-2011 har Fylkestinget 

i Nord-Trøndelag m.a. vedteke strategiske 

satsingsfelt knytt til desse hovudpunkta: Nettverkbygging 

og synleggjering, bygging og forsterking av arenaer 

for skaping og formidling, vitalisering av stipend 

og tilskotsordningar og stimulering av forsking og 

undervisning. I planen blir det slått fast at folk etterspør 

Museumsstrategisk 

plattform byggjer opp under 

Regionalt Utviklingsprogram 

sitt mål om å bruke 

kulturtilbod og kulturdeltaking 

som utviklingskraft i 

lokal og regional identitetsbygging. 

kunst av høg kvalitet, at tal profesjonelle 

kunstnarar vekst på landsbasis, men 

ikkje i Nord-Trøndelag, og at fylket 

truleg er det fylket i landet som har 

færrast aktive, profesjonelle kunstnarar. 

Museet er både ein arena for 

å oppleve kunst og for å vise fram 

kunst. Særleg gjennom det føreslåtte 

strategiske innsatsområdet Museum i 

bevegelse vil ein truleg kunne klare å 

byggje opp om målsetjingane i Plan 

for profesjonell kunst, gjennom å invitere 

ulike kunstnarar oftare inn i museumsproduksjonane 

i alle typar museum. Det 

strategiske innsatsområdet Felles museumskart vil vidare 

kunne byggje opp om målsetjingane i Plan for profesjonell 

kunst særleg om ein ønskjer å stimulere til auka lys 

på samtidshistoria innafor kunstområdet. 

I vedteken Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009- 

2016, er musea definert som ein kulturnæringsarena. 

Hovudmålet i strategiplanen er fleire sysselsette i 

lønnsame bedrifter innafor kulturnæring i Trøndelag. 

Planen har tre strategiar for å nå dette målet: 

a) Ei støtta utvikling av kulturnæringar på stader og i 

miljø med fortrinn og vekstpotensiale 

b) Vidareutvikle det offentlege støtteapparatet, aktuelle 

innovasjonsmiljø og verkemidlar slik at dei blir relevante, 

forståtte og funksjonelle for kulturnæringane 

c) Utvikle tiltak og arbeidsformer som fremjar toleranse 

og nyskaping 

Samstundes som musea sjølv er viktige kulturnæringsaktørar 

vil dei også kunne vere arenaer for å fremja 

anna kulturnæring, og gjennom si verksemd kunne 

fremje toleranse og nyskaping som viktige føresetnader 

for oppblomstring av kulturnæringsområdet i fylket. Ei 


utøving av strategiske innsatsområde som 

Museum for alle, Ungt eigarskap og Museum i 

bevegelse vil særleg kunne byggje opp om desse 

målsetjingane. 

Nord-Trøndelag fylkesråd har på oppfordring frå Ungdomskonferansen 

i 2006 sett i gong ei eiga toleransesatsing, 

med mål om å skape eit meir tolerant Nord- 

Trøndelag. Denne satsinga heng også saman med eit 

ønskje om ein auka internasjonal kontakt og sterkare 

internasjonal påverknad. 

Skapande hender 

Morgondagens 

kunstnarar i aktivitet på 

kunstverkstaden? 

SIDE 23

9 

SIDE 24 

Høyringsuttalar 

Dei fleste høyringsinstansane uttalar at dei er glad for 

at fylkeskommunen ønskjer å synleggjere og tydeleggjere 

museumspolitikken og bidra til at musea si rolle i 

samfunnet, som samfunnsaktør og regional utviklingsaktør, 

blir tydelegare. Dei finn at dokumentet beskriv 

no-situasjonen for musea i Nord-Trøndelag på ein 

god måte og ønskjer å støtte opp om dei fire strategiske 

innsatsområda dokumentet presenterer. 

Fleire uttalar at dei aktivt ønskjer å vere 

med å bidra til at musea utviklar ungt 

eigarskap, får meir felles strategiar og 

formidling gjennom kunnskapsbyggjande 

fellestiltak og nettverk, blir 

museum for alle og er i dynamisk 

bevegelse knytt til det som rører seg 

i samfunnet. 

Enkelte uttalar at det er vanskeleg 

å slutte seg til dokumentet fordi vegen 

enno er lang før dei mange små musea, 

utan tilknyting til dei større konsoliderte 

musea, blir opplevd som ein akseptert del av det mangfaldige 

museumsamarbeidet som blir drive på mange 

plan i Nord-Trøndelag fylke. Fleire peikar på behovet 

for vidare konsolideringsprosessar og problemstillingar 

kring dette. 

9.1 Ungt eigarskap 

Ungt eigarskap blir i høyringsuttalane forstått som 

at musea skal ha auka dialog med og involvering av 

ungdom. Uttalane spriker litt med tanke på i kor stor 

grad ungdommane skal involverast, men Ungt eigarskap 

blir hovudsakleg presentert som eit positivt tiltak. 

Det kan bidra til auka engasjement, aktivitet og fleire 

besøkande til musea, samstundes som eit slikt satsingsområde 

kan føre til at ungdom kan bidra i musea som 

samarbeidspartnarar i utforming av både innhald og 

form. Til dømes har mange ungdommar god erfaring 

Ungdom sitt 

”herogno” 

engasjement kan vere 

ein ressurs for musea. 

med ny teknologi og sosiale media som t.d. Facebook 

og Twitter. 

I høyringsrunden vart det kommentert at ungdommar 

er ei ustabil demografisk gruppe; ofte flytter dei pga. 

utdanning, dei kan ha mange og andre interesser som 

opptek tida deira, eller dei kan ha manglande erfaring 

og kunnskap som fører til kortsiktig planlegging. 

Det vart samstundes peika på at eit 

”her-og-no”-engasjement kan òg vere 

ein ressurs for musea. Dette må sjåast 

i samanheng med at musea ikkje skal 

overstyrast av ungdommeleg initiativ; 

musea sjølve er framleis ansvarlege 

for å sikre det faglege innhaldet og 

økonomistyringa, og såleis også langsiktige 

planar. 

Ulike haldningar og ønske i ulike generasjonar 

er naturleg, og dette har vorte 

framheva som ein mogleg trussel mot Ung 

medverkad som satsingsområdet. Nokre finn det viktig 

å understreke at intensjonen er at alle aldersgrupper 

skal bli høyrt, og at ei satsing på Ungt eigarskap ikkje skal 

gå på bekostning av dei eldre – også dei er viktige for 

musea, både som publikum, kunnskapskjelde og frivillige 

hjelparar. Mellom anna har enkelte høyrings uttalar 

peika på at museum kan fungere som ei bru mellom 

generasjonar. 

I fleire av høyringsuttalane blir det sagt at det kan vere 

ressurskrevjande å tilrettelegge for Ungt eigarskap. Her er 

det samstundes viktig å synleggjere at ungdom kan vere 

ein positiv faktor for musea. Ei om- og opp-prioritering 

av ressursar til Ungt eigarskap kan tilføre musea nye ressursar 

i form av auka aktivitet, fleire besøkande, nye 

formidlingsarenaer og framtidige tilsette. Dersom ein 

opnar ein større del av museumsområdet for ungdom, 

kan det i sin tur auke interesse og initiativ frå ungdommane 

sjølve. Eit museum foreslår i sin høyringsuttale 


t.d. at ”Ungdomsrådene i hver kommune velger en representant 

til de lokale museumsstyrene og at NTBUR velger representanter 

til styrene for de konsoliderte enhetene.” 

9.2 Felles museumskart 

Felles museumskart kan ut frå høyringsprosessen tolkast på 

to ulike måtar; 1) Drifts-organisatorisk; med tanke på 

det vidare konsolideringsarbeidet, og 2) Meir vekt på 

samarbeid/felles ansvar mellom dei ulike musea. Ved å 

fortsette konsolideringsprosessen, kan fleire museum få 

tilgang til fagleg tilsette med spisskompetanse, fagmiljøa 

blir styrka, og musea kan få hjelp til betre administrasjon 

og marknadsføring. 

I høyringsrundane blir faren for å miste det lokale 

eigarskapet og særpreget framsett som ei utfordring 

ved Felles museumskart. Det blir framhalde som viktig at 

sjølv om eit museum blir konsolidert eller inngår i eit 

samarbeid med andre museum, bør det likevel ha eit 

ansvar og ein rett til å ivareta sin lokale eigenart. Viktig 

er også at ein ikkje mistar det frivillige engasjementet 

for kvart enkelt museum, men ser dette som ein ressurs 

det er viktig å vidareføre, uansett om museet blir 

konsolidert eller ikkje. 

Dei mange og ulike musea i Nord-Trøndelag utgjer 

til saman éin stor kunnskapsbank, som ein ved auka 

samarbeid kan gjere enno meir tilgjengeleg for publikum, 

noko som blir framheva som eit fortrinn ved 

Felles museumskart. Ein får auka forståing for dei ulike 

historiene som dei andre musea sitt med, og ein kan sjå 

seg sjølv som ein del av eller eit nytt innspel til ei større 

felleshistorie. 

Dei store avstandane i fylket og problem knytta til logistikk 

er gjennomgåande nemnt som eit ei utfordring 

i høyringsuttalene for å få til Felles museumskart. 

Avstandane blir framhalde som ei synleggjering av kor 

viktig det er å ivareta eit godt, desentralisert tilbod og 

å styrkje samarbeidet mellom musea gjennom fagleg 

utvikling. Det blir peika på at ny teknologi og sosiale 

media også kan bidra til å løyse nokre av utfordringane 

ved dette satsingsområdet. 

9.3 Museum for alle 

Turnébuss 

Kor gamal må du eigentleg 

vere for å komme på 

museum? 

Museum for alle blir i høyringsuttalane forstått som at 

alle skal ha moglegheit til å ha nytte og glede av musea, 

uavhengig av interesser, kjønn, geografi, alder eller 

andre fysiske og psykiske føresetnader. Det blir i høy- 

SIDE 25

ingsrundane påpeika at universell utforming i nokre 

tilfelle kan vere ei utfordring, t.d. for eldre bygningar, 

men ved å bruke ny teknologi og nye media kan ein 

opne til no utilgjengelege kjelder for nye brukargrupper. 

Vandreutstillingar og samarbeid med ulike lag 

og organisasjonar har også vorte nemnt som moglege 

innfallsvinklar for å skape eit museum for alle. 

Musea sin funksjon i lokalsamfunnet blir nemnt i nokre 

av uttalane. Gode arrangement ved musea, som samlar 

mange og ulike besøkande, skaper gode møteplassar. 

Arrangement, som ikkje nødvendigvis er av museal 

karakter, kan vere viktige rekrutteringsarenaer både 

for auka besøk ved seinare høve og for potensielle 

arbeidstakarar eller frivillige arbeidarar. Identitet og 

tilhøyrigheit blir også framhalde som viktig. Her forstått 

som det å ta vare på den lokale identiteten, samstundes 

som ein kan sjå sitt lokale museum i ein større regional 

og nasjonal samanheng. 

SIDE 26 

Pia Aune, Namsos Ungdomsråd 

I høyringsrundane blir det sagt at ei satsing på museum 

for alle kan krevje ressursar, både økonomisk, administrativt 

og tidsmessig. Samtidig blir det nemnt at ein kan 

oppnå større breidde i formidling, auka kunnskapsnivå 

i befolkninga og få større spekter av besøkande. Ved 

fleire museumsbesøk og fleire nye besøkjande på musea 

kan ein få betre økonomi og gratis marknadsføringshjelp, 

som igjen kan gi større handlingsrom for nye 

satsingar. 

I nokre av høyringsuttalane kjem det fram at ein fryktar 

at satsinga på Museum for alle vil føre til eit utvatna, 

utydeleg og kommersialisert museum, og at det kan 

trua det faglege aspektet ved formidlinga. I høyringsrundane 

har både forhistorie og samtidshistorie vorte 

etterspurd, og balansen vil avgjere om ein klarer å nå 

alle målgrupper. Det blir peika på at det museumsfaglege 

omsynet må liggje til grunn, uansett om ein vil 

ha ei ”klassisk” eller populærvitskapleg formidling. 

9.4 Museum i bevegelse 

Med Museum i bevegelse er det meint at musea skal vere 

i ei dynamisk utvikling, der det er gjensidig påverknad 

mellom musea og samfunnet kring dei. Dialogar 

knytta til samfunnsspørsmål i tid og rom kan 

påverke både form og innhald i musea si formidling, 

og gjere musea stadig meir dagsaktuelle. 

Museum skal vere gøy, og bør 

innehalde ulike måtar å lære på, som 

for eksempel kreative øvingar, føredrag, 

praktiske demonstrasjonar og utprøvingar. Det 

er kjekkare å lære sjølv enn å bli undervist. På 

eit museum fekk dei i oppdrag å finne ut om ein 

person på internett og lage ei digital forteljing og 

eit radiointervju. Det er meir interessant enn 

berre å gå og lese på veggane. 

Musea kan i følgje høyringsinnspela 

ha ei viktig samfunnsrolle, der dei 

både kan sette eksisterande samfunnsproblem 

under debatt, og 

reise samfunnsproblem til debatt. 

Musea bør vere tilpasningsdyktige, 

slik at dei er i stand til å 

spegle samfunnet kring dei, 

enten det er lokalsamfunnet, 

det regionale samfunnet eller 

det nasjonale og internasjonale 

samfunnet. 


Ei viktig oppgåve 

for musea si formidling 

er “å 

bevege” menneske 

på det 

kjenslemessige 

planet. Gjennomgjenkjenning 

på ulikt vis 

kan menneska 

sjå seg sjølv og 

sine handlingar i eit

større perspektiv, og såleis få oss til å tenkje etter kvifor 

samfunnet vårt er slik, korleis det har vorte slik, og kva 

konsekvensar det vil ha for framtida. 

Ei av høyringsuttalane formulerer innhaldet i Museum i 

bevegelse på denne måten: 

”Det vil være av stor betydning bl.a. for museenes legitimitet 

at de er i stand til å gi publikum et tilbud som er 

aktuelt og samfunnsorientert og som oppleves som relevant 

for vår tids mennesker.” 

9.5 Behov for ytterlegare 

konsolidering 

Eit viktig spørsmål som går att i høyringsuttalane er 

kva som kan og bør gjerast med situasjonen som har 

oppstått for dei små musea og kommunane som ikkje 

har slutta seg til konsolideringane. Konsekvensane for 

dei små musea etter dei gjennomførte konsolideringane 

blir peika på som store og uavklarte problemstillingar. 

Organiseringa av dei små musea fungerer ikkje som 

forventa. Det blir vist til at konsolideringane i utgangspunktet 

skulle styrkje dei små musea, men at dei i staden 

har blitt tappa for ressursar. Det blir peika på at dei 

små musea må vere med dersom ein skal utnytte heile 

regionen sitt museale potensiale. Det enkelte museum 

er ofte originalt, stadtypisk og identitetsskapande. Det 

blir framhalde at små museum er drivne av lokal kompetanse, 

og dei må vere samlings- og satsingsarenaer 

for lokal kompetanse og engasjement. 

Frå dei små musea blir det peika på at det er av stor 

betydning å vere knytt til eit fagmiljø som kan bistå med 

råd og rettleiing når det trengs, og vere del av tilrådde 

prioriteringar basert på eit heilskapleg syn på kva historiske 

verdiar som bør ivaretakast, sett frå eit fagleg 

og regionalt perspektiv. Det blir likevel framhalde at 

ordninga med samarbeidsavtalane mellom dei konsoliderte 

musea og småmusea i dag ikkje er tilfredstillande 

nok i dette bildet. 

Handlingsretta strategiar for å gi de mindre musea den 

status dei fortener som kulturbærarar, både som fullverdige 

deltakarar i eit musealt nettverk og gjennom 

rettmessige del av dei offentlege tilskotsordningane, 

blir etterlyst. Frå fleire blir det framhalde som viktig 

at alle kommunar bør komme med i museumskonsolideringane. 

Det blir føreslege utvikling av kontaktnett 

og formidlingskonsept som vil gjere det 

mogleg for dei konsoliderte musea 

å yte tenester i fleire kommunar, 

Meir enn ord 

Bilde kan fortelje ting det 

er mest umogleg å setje 

ord på. 

SIDE 27

framfor fleire nyetablerte museumsfilialar. Det blir sagt 

at fylkeskommunen vil vere ein viktig medspelar i vidare 

konsolideringsprosessar og at regionråda bør få ei rolle 

i arbeidet, men at hovudansvaret for å inkludere fleire i 

dei konsoliderte musea ligg hjå museumskonsolideringane 

og den enkelte kommune. 

Frå fleire blir det uttala at eit for sterkt fokus på Olavsarv 

og for lite fokus på anna kulturhistorie i sørleg del av 

fylket, gjer at Stiklestad Nasjonale Kultursenter ikkje 

fyller rolla si som regionseining, og at det ut frå dette 

ikkje vil vere interessant å bli med inn i konsolideringa. 

9.6 Breidde og samordning 

Det blir i høyringsuttalane påpeika at 

det er ønskeleg med ei samordning av 

ABM-området med tilhøyrande institusjonar 

på tvers av fag og geografi. 

Det blir også etterlyst eit sterkare 

samarbeid mellom musea og kulturminnevernet 

fordi kunnskapsinnhaldet 

i kulturminna, slik det vert 

hevda i nokre høyringsuttalar, lett blir 

forsømt i kulturminnevernet utanfor 

musea. Det blir framhalde at kulturminnevernet 

har vore objektorientert og orientert 

mot planprosessar, arealdisponering og estetikk, og at 

kunnskapsinnhaldet i kulturminna slik lett blir forsømt. 

Det blir i denne samanhengen peika på at i den lokale, 

regionale og nasjonale historieforteljinga er kulturminne 

som finst på sin opphavlege plass, ”museum 

Det magiske berget 

Kva trur du figurane skal 

førestille? Ingen veit det, 

og kan hende får me 

aldri vite. 

SIDE 28 

Er kulturminne som finst 

på sin opphavlege plass, 

”museum på rot”, vel 

så viktig som kulturminne 

som er komme på 

museum? 

på rot”, vel så viktig som kulturminne som er komme 

på museum. Då forvaltningsansvaret for det regionale 

kulturminnevernet vart delegert til fylkeskommunen og 

ikkje fylkesmannen var hovedargumentet, slik ei høyringsuttale 

peikar på, at dette opna for ei samorganisering 

med museumsverksemda sjølv om saksområda 

nasjonalt sokna under to ulike departement. 

Samanhengen mellom kulturminne, kulturlandskap og 

landbruk blir vidare framhalde som eit område med 

stort formidlingspotensiale der samarbeid med musea 

kan ha stor synergieffekt. Her blir det m.a. vist til at 

Fylkesmannen forvaltar støtteordningar til landbruket 

som t.d. Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) som 

føreset dokumenterte kulturhistoriske verdiar. 

Frå kommunehald blir det uttala at ein ønskjer 

ei drøfting om korleis kommunane kan 

byggje lokal kompetanse innanfor kul- 

turminnevernet, og korleis ein kan 

sikre god dokumentasjon og forvaring 

av kulturminne innanfor kommunegrensene. 

Frå både museumseigarar, dei frivillige 

og musea sjølve blir det peika på at det 

er ønskeleg med større moglegheit for 

forskingsretta verksemd på musea i tillegg 

til eit sterkare fokus på formidling. 

Enkelte høyringsuttalar peikar på potensialet i fleire 

sjølvstendige produksjonar, visningar og andre formidlingstiltak 

retta mot barn og ungdom med grunnlag 

i Den kulturelle skulesekken. Det blir også vist til 

kulturnæring og reiselivssatsing kor to av innsatsområda 

i Reiselivsstrategi for Trøndelag er tilknytta 

museumssektoren i særlig grad – a) Historiske 

Trøndelag og b) Kyst og kystkultur. Museet 

Midt sitt spesielle ansvar for kystkultur i Nord- 

Trøndelag og m.a. museet sitt store potensial for 

vidareutvikling, tilrettelegging og marknadsføring 

av attraktive kvalitetstilbod innan kulturnæring og 

reiselivssatsing blir her framhalde. 

Det blir i høyringsuttalane peika på at båt og 

fartyvern ikkje er tekne opp som eigne tema i 

høyringsdokumentet. Dette gjeld både bygging 

og bruk, og inneber m.a. også handlingsboren 

kunnskap og museale handverk, som t.d. produksjon 

av segl og rigg til verneverdige farty, som i 

dag i stor grad blir halde i hevd av private aktørar 

i fylket. 

Det blir i ei høyringsuttale peika på at høyringsdokumentet 

har for stor fokus på lokal og regional 

kulturarv, og synleggjer ikkje godt nok formidlings- 


ansvar på nasjonalt plan tillagt enkeltinstitusjonar. 

Det blir her vist til Stiklestad Nasjonale 

Kultursenter sitt ansvar for formidling av 

Olavsarv. 

Frå fleire blir det framhalde at fylkeskommunen 

må leggje til rette for at ein i fylket 

får ein heilskapleg museumspolitikk kor ulike 

tema og tidsepokar får plass. Frå sørleg del 

av fylket peikar fleire høyringsuttalar på at 

Olavsarv tek for stor plass innafor det konsoliderte 

museet, og at denne tematikken åleine 

er for snever i framstillinga av regionen si kulturhistorie. 

Uttalane peikar på fleire viktige 

kulturhistoriske tema som får for liten plass, 

t.d. regionen si fotohistorie, Frostating og 

frostatingslovene, gruvedrift, pilegrimsleiene 

utanfor aksen Stiklestad – Trondheim og 

ulike typar handlingsboren kunnskap. 

Høyringsuttalane gir tilbakemelding på at 

naturfaglege problemstillingar og organisasjonar 

er heilt fråverande i høyringsdokumentet. 

Det blir som døme nemnt biologiske objekt, 

natur som grunnlag for menneskeleg aktivitet 

og naturhistorie som tema. Her blir det m.a. vist 

til lakseakvariet i Grong og dyreparken i Namsskogan 

som naturfaglege arenaer i fylket med klar likskap med 

museum. 

Blant høyringsuttalane blir det vist til Kunst i Nord- 

Trøndelag (KINT) som ein viktig organisasjon for 

å få til eit betre og meir kraftfult samarbeid mellom 

kunstmusea. Det blir framhalde at det er viktig at 

dette samarbeidet blir vektlagt vidare og at det får 

ringverknader for den øvrige museumsverksemda i 

fylket. Det blir ellers også vist til at kunstmusea og historiske 

museum i sterkare grad enn før no nærmar seg 

kvarandre i formidlingsmetode. 

9.7 Musea og dei frivillige 

Fleire høyringsuttalar held fram at det er viktig å ta 

vare på frivilligheiten kring museumsutviklinga i Nord- 

Trøndelag. Det vert vist til at musea i Nord-Trøndelag 

eksisterer som eit resultat av ein langvarig identitets- og 

nasjonsbyggingsprosess, der grunnlaget er lagt av historielag, 

ungdomslag, museumslag og lokale eldsjeler 

gjennom mange tiår. Det vart i tillegg framhalde at dei 

lag og folkerørsler som i si tid bygde opp musea representerte 

eit ideelt ideologisk og moralsk menneske- og 

samfunnssyn som ein i dagens ideal om ”spegling av 

samtid” går glipp av. Utan den historiske ståstaden 

blir endringsprosessen også utydeleg. Dagens krav om 

verdi nøytralitet er ein fare. 

Dyppe lys 

Kor lang tid trur du det tek å 

lage eit stearinlys? 

I 1880 kom 

elektrisiteten til Noreg. 

Høyringsuttalane peikar på at det er i 

kvart enkelt lokalsamfunn at kunnskapen 

om lokal kultur og miljø har sitt rotfeste. Dei enkelte 

kommunar og grendelag i fylket kan ha store kulturvariasjonar 

som må takast på alvor gjennom eit samarbeid 

mellom musea, offentleg og frivillig engasjement. 

Det vert også peika på at fleire av dei frivillige organisasjonane 

sit med verdfulle samlingar. 

Dei frivillige historielaga og andre kulturvernorganisasjonar 

blir peika på som viktige for musea, både som 

medarbeidarar og supplement. Mange i dei frivillige 

organisasjonane har heilt konkret kjeldekompetanse, 

historisk kompetanse og ofte teknisk praktisk erfaring 

til nytte for musea sitt arbeid. Stiklestad Nasjonale Kultursenter 

får til dømes om lag frivillig hjelp tilsvarande 

11-12 årsverk kvart år, og peikar på at utan den frivillige 

innsatsen ville musea og arbeidet med å ta vare på 

kulturarven bli vesentleg svekka. Det vert også vist til 

at det vert lagt ned stor frivillig innsats i dei ulike små 

musea utanfor konsolideringane. 

Eitt av dei små musea seier det slik om samanhengen 

mellom det frivillige, dei profesjonelle musea og politisk 

styring: 

“Ilden’ i frivillige sjeler holdes ofte i live av egne oppfatninger 

av at arbeidet er viktig. (…) En særs viktig 

’vedbærer’ er et fagmiljø med legitimitet og overordnede 

politiske signaler som gir uttrykk for om det museumsarbeidet 

som drives er viktig for fellesskapet/regionen”. 

SIDE 29

10 

SIDE 30 

Konklusjon 

Musea sin status og rolle som samfunnsinstitusjon er 

i endring både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Eit 

velfungerande museum som kunnskapsinstitusjon og 

som kulturell møteplass trer fram som eit stadig viktigare 

samfunnsgode. 

Intensjonen med museumsreforma på 2000-talet har 

vore å styrkje musea sin faglegheit gjennom konsolidering, 

forstått som samarbeid og samanslåing. Frå staten 

ved ABM-U kjem nå signala om at musea framover 

i sterkare grad må utvikle strategiar for ei styrkja og 

tydeleg samfunnsrolle med fokus på innhald og formidling 

i rolla som samfunnsaktør. Museum med ei tydeleg 

samfunnsrolle blir definert som dynamiske, reflekterte 

Tre på vandring 

Det har blitt fløyta og frakta 

tømmer på elv og sjø til Spillum. 

Visste du at det har blitt frakta 

vidare som bygningsmaterial til 

hus langs heile 

nordlandskysten? 

og utfordrande museum som stiller spørsmål og sporar 

til debatt, og som erkjenner og handterer ulikskap. 

Kultur for alle er dei siste åra blitt tydeleggjort som 

statlege og regionale mål for kulturpolitikken både ut 

frå målet om ei rettferdig fordeling av samfunns godar, 

men også ut frå kunnskap om kulturell kapital og 

samanhengar mellom kultur og helse. 

Trass intensjonen om eit endra fokus frå organisering 

til innhald i museumsreformarbeidet, så har det 

i prosessen med utforminga av den museumsstrategiske 

platt forma for Nord-Trøndelag fylkekommune, 

komme fram informasjon som synleggjer at spørsmålet 

om framtidig organisering framleis 

er aktuelt. Dette fordi det er 

tydelege samanhengar mellom 

museumstilbodet i kommunar 

utan konsolidert museumsdrift og 

dei små musea sin situasjon etter 

museumsreforma, og HUNT3 

sine funn om skeiv fordeling av 

kulturgodane i fylket. 

Besøkstala frå dei konsoliderte 

musea syner at folk i Nord- 

Trøndelag går meir på museum 

enn før. Men, HUNT3 synleggjer 

ei skeivfordeling av museums- 

og kunstutstillingsbesøk etter 

geografi, inntekt, utdanning, 

kjønn og alder. HUNT peikar 

også på at tilgang styrer deltaking. 

Dette kan ein sjå att i oversikta 

som viser at dei sju kommunane 

med konsolidert museumsdrift 

er blant dei ti kommunane som 

skårar høgast på ”museums/ 

kunst utstillings-” besøk i HUNT3 


undersøkinga. Dette gjeld både for kvinner og menn. I 

tillegg er det verdt å merke seg at dei fleste konsoliderte 

museum ligg i fylket sine bykommunar. 

Ei vidare konsolidering av museumsdrifta kor dei små 

musea i fylket blir ivaretekne på ein slik måte at ein får 

eit styrkja museumsfagleg solid tilbod til alle innbyggjarar 

i fylket, trer fram som den viktigaste utfordringa 

for museumsområdet i Nord-Trøndelag. Målet må 

vere ei ivaretaking av dei små musea si rolle som lokal 

identitetsberar og arena for tilhørigheit samtidig med 

ei vidareutvikling av fagleg innhald innafor det konsoliderte 

museumslandskapet. Ei ivaretaking av dei frivillige 

kreftene i museumsarbeidet både kring dei små 

musea og ved dei større konsoliderte musea må også 

vere viktig del av dette arbeidet. 

Samarbeid og samordning er elles viktige stikkord i all 

museumsfaglig utvikling, for å skape eit felles museumskart 

for Nord-Trøndelag der regionen si samla historie 

blir ivareteken. 

Ung medverknad har vore ei overordna politisk 

målsetjing i Nord-Trøndelag over lang tid. Ei sen- 

STRATegiSKe 

iNNSATSoMRåde 

tral utfordring i vidareutvikling av fylkeskommunen 

sin innsats på museumsområdet kan formulerast i 

spørsmåla om korleis ungdom kan bli meir delaktige i 

museumsutviklinga i fylket, og korleis musea kan bli ein 

naturleg arena for ungdom på fritida. 

Ungdom etterlyser ei utvikling av musea som sosial 

arena for ungdom i tillegg til rolla musea har som 

kunnskapsarena. Ungdom meiner musea si marknadsføring 

bør skje på arenaer og gjennom kanalar ungdom 

brukar. Musea bør utvikle seg til å bli arenaer som er 

fysisk meir opne, med meir tilrettelegging for aktivitet, 

deltaking og eksperiment. Digitalisering og interaktivitet 

er metodiske stikkord som blir etterlyst. Ungdom 

opplever ikkje at dei har innverknad på museet sitt 

innhald, at innhaldet i lita grad treff dei og at eigarskapet 

til musea heller ikkje er tilstades. Formaliserte 

møtestader mellom ungdom og museum har blitt 

føreslått. 

Fyljande fire strategiske innsatsområde blir føreslått 

som grunnlag for fylkeskommunen sitt arbeid med 

regional utvikling og framtidige driftstilskot for musea: 


NordTrøndelag treng museum som inviterer til ungt eigarskap 





NordTrøndelag treng museum som i museumsfagleg utvikling 




NordTrøndelag treng museum som opplevast tilgjengelege for 




NordTrøndelag treng museum som speglar dei endringane samfunnet 



SIDE 31

Vedlegg 

1. Prosessoversikt - liste over møte i prosessen og politiske saker 

2. Høyringsspørsmål 

3. Tiltaksidéar framkomne i løpet av seminaret på Rørvik 17.09.09, overlevert til Museet Midt 

4. Faksimile Namdalsavisa 18.09.09: “Skatter i kista?” 

5. Tiltaksidéar framkomne i løpet av seminaret på Stiklestad 01.10.09, overlevert til 

Stiklestad Nasjonale Kultursenter 

6. Ordliste 

7. Kjelder 

SIDE 32 

Vedlegg 


Vedlegg 1 - Prosessoversikt 

Møter i prosessen og politiske saker 

Museumsstrategisk plattform for NordTrøndelag fylkeskommune (NTFK). 

2007 

12.desember Møte mellom ABMU, Musea og NTKF på Fylkesmannsgården Steinkjer 

2008 

Fylkesrådssak nr 8/24 Museumspolitikk – museumsbudsjett 2008 prioritering 

Februar Møte mellom musea, ABMU og NTFK på Fylkest Hus 

Vår Besøk på alle museumsavdelingane av fylkesråd for kultur 

Mai Workshop “Ungdom og museum” på Grogn videregående skole 

5. juni: ”Museet som samfunnsaktør – frå organisering til framtidsretta innhald”, seminar på 

Dampsaga kulturhus, Steinkjer for kommunar, musea og andre inviterte. 

2009 

Fylkesrådssak nr. 09/43 

Museumspolitikk – museumsbudsjett 2009 – prioritering 

4.februar Møte mellom musea, kommunane, ABM-U og NTFK på Steinkjer kurssenter 

18.februar Møte mellom NTBUR, musea og NTFK på Fylkets Hus 

8.mai Museumspolitisk verkstad for ungdomsråda, musea, kommunane og NTFK på HUZET, 

Steinkjer 

18.juni Møte referansegruppa for museumsstrategisk plattform på Fylkets Hus 

1.september Møte referansegruppa for museumsstrategisk plattform på Fylkets Hus 

17.september Høyringsseminar – museumsstrategisk plattform på Norveg, Rørvik 

1.oktober Høyringsseminar – museumsstrategisk plattform på Stiklestad Nasjonale Kultursenter, 

Verdal 

2. november Skriftleg høyringsfrist 

Vedlegg 2 - Høyringsspørsmål 

Strategiske innsatsområde – høyring 

Nord-Trøndelag fylkeskommune ønskjer innspel på fyljande problemstillingar kring ny 

museumsstrategisk plattform: 

1) ”Ungt eigarskap” 

Innspel på styrker – svakheiter – moglegheiter og truslar ved ungt eigarskap kring musea 

2) ”Felles museumskart” 

Innspel på fordelar og ulemper ved tettare samarbeid om eit felles museumsansvar – geografisk og tematisk – 

for dei konsoliderte musea i fylket 

3) ”Museum for alle” 

Innspel på styrker – svakheiter – moglegheiter og truslar ved eit museum for alle 

4) ”Museum i bevegelse” 

Drømmemuseet – ønskje og idéar for den trønderske museumsframtida 

5) Andre høyringsinnspel 

SIDE 33

Vedlegg 3 - Tiltaksidéar frå seminaret på Rørvik 17.09.09 

Tiltaksidear frå høyringsseminaret på Rørvik 17.09.09 

Ideane vart overleverte til Museet Midt 

Drømmemuseet: 

• Levende museum à la Jamtli, Sverige. Der publikum selv er aktive 

• Nytt stort utstillingsbygg og aktivitetsbygg på Namdalsmuseet 

• Eierskapet er hos alle kommunene i Namdalen 

• Strøm og vann til Gjæslingan 

• Utvikle leirskoleopplegg for videregående 

• Nye utstillinger med moderne teknikk 

• Et museum som har plass til mer en bare ei utstilling 

• Museum må gi oss en gjenkjennelse 

• Museum kan gjenspeile kulturen i det området 

• En database over gjenstander i privat eie, som museum kan ha til utlån 

• For å sette alle de gode forslagene og ideene som har kommet frem, ut i livet: Nok ressurser 

• Lesehjørne og internettkafé 

• Utstilling om å være ung i gamle dager 

• Større interesse for kultur og historie; at det får like stor betydning for oss som miljøvernet 

•”Kultur er de samlede fotavtrykk generasjoner etterlater seg inn i framtida” 

• Et museum som bruker hele samfunnet, ikke bare en bygning 

• Et levende museum hvor man selv kan delta 

• Museum som har utstillingar om hår og klesmoter gjennom tiden 

SIDE 34 


Vedlegg 4 - Faksimile fra namdalsavisa 18.09.09 - “Skatter i Kista?” 

I ettermiddag 

Kysten: 

Overskyet og regn. 

Innland: 

Været til sjøs 

© SMHI grafikk 

NAMDALSAVISA 

Søren R. Thornæs veg 10 

postboks 100, 7801 Namsos 

www.namdalsavisa.no 

Tips oss via e-post: 

redaksjon@namdalsavisa.no 

Telefaks: 74 21 21 20 

Skatter i kista? 

RØRVIK: Vi snakker om en ny stra- 

tegisk plattform for fylkets 

museumspolitikk. 

– Fire av 10 besøkende ved 

MuseetMidt er barn og ungdom. 

Derfor vil vi gjerne gjøre stedene 

mer attraktive for dem. Og gjerne 

skape en møteplass som blir brukt. 

Det sier direktør Sigmund 

Alsaker som til daglig holder til ved 

avdelinga i Ytre Namdal. I går var 

Norveg arena for høring om framtidig 

museumspolitikk i Nord- 


Med et ungdommelig perspektiv 

kan det være litt av hvert å ta fatt i: 

Ungdom i Nord-Trøndelag har 

gjerne oppfattet museene i fylket 

som gammeldagse, fysisk lukkede 

og bare besøkt gjenom «tvang» i 

skolesammenheng. 

Og iallfall ikke det som direktør 

Alsaker nå drømmer om – et sted 

som den oppvoksende slekt drar på 

fritida for å møte andre og oppleve 

ting. 

Endring på gang? 

Rørvik 

+11 

+10 

12-15 

m/s 

Namsos 

Namdalseid 

Steinkjer 

Brønnøysund 

+13 

+11 

Overskyet vær og noe 

regn. 

+13 

12-15 +7 

m/s +11 

+10 

Vest 12-15 m/s. Moderat 

sikt. 

+10 

+9 

Det høres tradisjonelt 

ut, unektelig noe nedstøvet, 

men kan i beste 

fall bli en ungdommelig 

hit. 

+12 

+8 

Grong 

Men det kan altså være ei endring 

på gang. Blant deltakerne i Norveg 

i går, fra hele Namdalen og Stein - 

kjer med, var også ei hel rekke ungdommer. 

– Dette er vårt forslag til drømmemuseum; 

forhåpentligvis ei 

skattkiste for dere som har ansvaret. 

Det signaliserte Pia Mari Aune 

fra Olav Duun videregående skole 

og Håvard Andersen og Arne 

Martin Drag utsendt fra ungdomsrådet 

i Vikna. 

+10 

+7 

satt fredag ei uke fram i tid som frist 

for å komme med skriftlige innspill. 

Tips for aktiv pengebruk 

Fylkesråd for kultur, Annikken Kjær 

Haraldsen, er klar på ønsket om 

politiske bestillinger fra ungdommen. 

– Målsettinga er et fylkes - 

I går ble deltakerne satt i et antall kommunen skal bruke en del inn - 

grupper, som jobbet seg fram til for - spill som grunnlag for tilsagnsbrev. 

slag som MuseetMidt kanskje kan Totalt fordeles 14 millioner på til- 

gjøre seg nytte av. 

tak og aktiviteter, og en god del av 

De ulike strategiske innsatsom- disse vil bli påvirket av denne pro - 

rådene, som det så fint heter, er delt sessen, sier Kjær Haraldsen. 

inn i fire ulike felt: Ungt eierskap, Den nye museumsstrategiske 

felles museumskart, museum for alle plattformen skal opp til endelig 

og museum i bevegelse. 

behandling i fylkestinget i desem- 

Disse er med i den museumsstraber. Foruten de konsoliderte avdetegiske 

plattformen som nå er ute på lingene i MuseetMidt i Namsos og 

høring; hvor fylkeskommunen har Vikna, er en rekke andre institusjo- 

Nordli 

Laber bris 

+9 

+6 

dag 

natt 

Flo 

kl 

kl 

Fjære 

kl 05:58 

kl 18:12 

Data fra Statens kartverk 

Sjø. Tnr 617 

74212100 

I dag I morgen 

12:07 00:17 

--:-- 12:46 

06:39 

18:52 

Sola I dag 

Opp kl 

Ned kl 

I morgen 

Opp kl 

Ned kl 

Søndag Mandag Tirsdag 

+10/+15 +10/+15 +10/+15 

06.47 

19.30 

06.50 

19.26 

ner aktuelle. 

Blant annet Rock City og bygdemuseum/bygdetun 

i diverse kommuner: 

Flatanger, Fosnes, Leka, 

Grong, Namsskogan, Røyrvik, 

Lierne og Snåsa. Disse skal etter 

planen ivaretas gjennom egne avtaler 

med det konsoliderte museet. 

Saemien Sijte er ikke med i de to 

konsoloderingene, men er konsolidert 

under Sametinget i lag med en 

andre samiske museene i Norge. 

TOM LYSØ 74 36 13 00 

tom.lyso@namdalsavisa.no 

Europa i morgen 

Alicante 

Amsterdam 

Athen 

Helsinki 

København 

Las Palmas 

London 

Paris 

Praha 

Reykjavik 

Roma 

Stockholm 

+25 

+23 

+25 

+18 

+19 

+24 

+19 

+24 

+24 

+9 

+24 

+18 

I morgen 

Kysten: 

Overskyet, men 

mest opphold. 

Innland: 

Skyet eller 

delvis 

skyet og 

mest 

opphold. 

«Visste vi bedre, ga vi opp.» PER OLOV ENQUIST (1934-) 

ALT INNEN TØMRERARBEID 

Tlf. 915 62 615 • namdal.snekkerlag@ntebb.no 

Rørvik 

6-9 

m/s 

Namsos 

Namdalseid 

Steinkjer 

Brønnøysund 

+14 

+13 

+13 +8 

4-7 

m/s +14 

+11 

+15 

+10 

+13 

+12 

+14 

+10 

+13 

+9 

Grong 

Nordli 

Laber bris 

+13 

+7 

SKATTEKISTE: – Dette er forslag som kan bli til vårt drømmemuseum! Det sa ungdommene Rikke Øksnes (fra venstre), Pia Aune, Arne Martin 

Drag, Sofie Schroeder og Håvard Andersen til direktør Sigmund Alsaker i MuseetMidt etter gårsdagens høringsmøte. 

– Facebook 

mot milliarden 

OSLO:300 millioner er nå tilknyt - 

tet Facebook. Nå setter tippesel - 

skaper odds på om det populære 

nettsamfunnet vil runde en mil - 

liard brukere innen 2013. 

– «Sosiale medier som Face - 

book har fått en unik posisjon i 

menneskers liv. At de nå tjener 

penger, er et bevis på at sosial 

medier er her for å bli. Jeg er helt 

sikker på at Facebook vil fortsette 

veksten inn i nye aldersgrupper 

og land. At Facebook når 1 milli - 

ard brukere ser jeg ikke på som 

noen umulighet, sier Per Scave - 

nius, Myndighetskontakt for 

Ladbrokes Norge. 

Josefinebrød 

Fra Ham stad 

Før 30,- 

NÅ 9 

® 

90 

Tilbudet gjelder KUN fredag 

SIDE 35 

Overhalla 

Kjente merkevarer til lave priser! www.spar .no

Vedlegg 5 - Tiltaksidéar frå seminaret på Stiklestad 01.10.09 

Tiltaksidear frå høyringsseminaret på Stiklestad 01.10.09 

Ideane vart overleverte til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. 

Drømmemuseet: 

• Museet som gjør det mulig å leve seg inn i innholdet/ 

kunnskapen. ”Levende formidling”, innholdet må 

ikke fremstilles for ensidig 

• Fra bygdeborg til Natoanlegg 

• Levende museer – aktivitetsbasert museumsformidling 

• Klesmotemuseum 

• Mange ulike museer som har sine eigne særtrekk og 

sine egne formidlingsmåter 

• Flere museer som tillater oss å se oss selv i sammenheng 

med resten av verden – større internasjonalt 

fokus 

• Appellerer til alle sanser – kunnskap & opplevelse 

gjennom skrift, bilde, gjenstander, fortelling, til å se 

på, leike med, eksperimentere med, ta i bruk – lukte 

på, eks utkledningsklær + gjenstander – rolleleik for 

barn – rollespill for eldre 

• Utforske: hvordan fikk de redskapene til å virke – 

prøve ut redskapen som ble brukt – kjenne lukter. 

• Du lærer best av det du opplever ”what you eat 

becomes a pact of you” – det du har opplevd gir 

forståelse for andre + evne til å teoretisere – boklig 

”lærdom” 

• Helårsåpent/kveldsåpent 

• God kompetanse hos ansatte 

• Involvering 

• Aktivisering 

• Kulturarven tilgjengeliggjøres 

• Den kulturelle skolesekken 

• Den nyere historie 

• Inkluderende overfor minoriteter 

• Musikk 

• Noe som både er nytt og gjenkjennende 

• Levende museum – ”tidsmaskin” fra fortid, nåtid 

og framtid + alternativ historievisning, for eksempel 

hva om Olav hadde vunnet slaget? Visualisering av 

det. 

• Kombinere fortid med nåtid. Kombinasjon med 

landskapet – med tablåer eks. Verdalsraset – film/ 

animasjon 

• Interaktivt museum m/visning av gjenstandene i 

magasinene 

SIDE 36 

• Bruke museet til å reise viktige spørsmål, eks. barnevern 

i historisk perspektiv og fram til nå. 

• ”Jamtli” er et drømmemuseum i formidling 

• Museene må være mer aktive i samfunnsdebatten. 

Må tørre å være mer direkte og provoserende, vise 

alternative måter for løsninger for framtida. 

• Rikelige ressurser 

• Rom for aktivitet for alle grupper 

• Dynamisk løype som tar hensyn til behovet for pauser 

innimellom (Louisiana) 

• Universell utforming/lett tilgjengelig 

• Opplevelse på mange nivåer – alle sansene 

• Museum Disneyland 

• Kompetent ledelse/bemanning med faglig styrke og 

forankring - forskning 

• Legemuseum på Snåsa! Helsevesenets historie, med 

utgangspunkt i Dr. Muus autentiske kontor. Lukta 

henger fortsatt i veggene. 

• Alle sanser tas i bruk i et museum: se, høre, sanse, 

lukte + interaktivt slik at man kan prøve ut og forske 

i kulturhistorisk museum. Bruke moderne teknologi/ 

visuelle media. 

• Forsterke ikoner i NordTrøndelags museumsverden 

• Jakt og fisketradisjoner 

• For mange gjenstander kan føre til ”system overload”, 

bruke de gjenstandene som er, visualisere (film) bruk/ 

tilblivelse og hvordan den ble gammeldags 

• Et museum som utvikles over tid der en gruppe 

ungdommer over tid samarbeider med noen fagfolk. 

Bruk av alle sanser, bruk av det taktile og digitale. 

Elementer fra det trønderske i det globale. Kanskje 

en satsning for Nord-Trøndelag som ungdomssatsing. 

En inspirasjon er Børnenes Museum v/Nasjonalmuseet, 

Köbenhavn, utviklet av Aase Eriksen 

• Samarbeid med vidregående skoler i fylket – prosjektoppgaver 

kan brukes i museets arbeid 


Vedlegg 6 - Ordliste 

ABMUtvikling er Statens senter for arkiv, bibliotek 

og museum. ABM-Utvikling driv aktivt, strategisk 

utviklingsarbeid for å styrke arkiv, bibliotek og 

museum som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjonar. 

Den kulturelle skulesekken skal gi skuleelevar eit 

profesjonelt kultur- og kunsttilbod, legge til rette for 

at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjere seg 

kjende med og utvikle forståing for kunst- og kulturuttrykk 

av alle slag, og medverke til å utvikle ei 

heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle 

uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål. 

Den kulturelle spaserstokken skal gi eit tilsvarande 

kunst- og kulturtilbod til dei eldre i samfunnet. 

Fylkestinget for NordTrøndelag er fylkeskommunen 

sitt øvste folkevalde organ og består av 35 

folkevalde representantar frå sju parti. Nord-Trøndelag 

har parlamentarisk styreform, og fylkesrådet, 

som består av seks heiltidspolitikarar, utgår frå 

eit fleirtal i Fylkestinget. Fylkesrådet har fått delegert 

arbeidsopp gåver frå Fylkestinget og har ansvaret for 

den samla fylkeskommunale administrasjonen. Fylkesrådet 

har også utarbeidd ei politisk plattform 

som skal liggje til grunn for samarbeidet innad i fylkesrådet. 

Her er Ungdom, Næring og Miljø utvald 

som særskilte satsingsområde for Nord-Trøndelag i 

det noverande fylkesråd sin styringsperiode (2007- 

2011). 

Historiske Trøndelag er eitt av fire satsingsområde 

i Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020. Historiske 

Trøndelag skal formidle historia som finst i regionen, 

med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarven. I same 

dokument er òg Kyst og kystkultur utpeika som 

eit anna satsingsområde. 

Konsolidering er i Caplex definert som ”befeste, 

styrke, sameine, slå saman”, og blir i denne samanhengen 

brukt om prosessen med å slå saman drifta 

av fleire museum til ein (eller fleire) større museumseiningar. 

Kulturminne er i Lov om kulturminner definert som 

”alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, 

herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller 

tradisjon til”. Kulturminne vern kan difor definerast 

som arbeidet med å aktivt verne og forvalte desse 

kulturminna. Kulturlandskap er landskap som i 

større eller mindre grad er påverka av menneskeleg 

aktivitet. 

Kulturnæringer er av Østlandsforskning definert som 

”de næringene som fremstiller produkter hvis primære egenskaper 

er kommunikative”, og at ”Kulturnæringene fremstiller 

kulturelle produkter for salg i et marked, dvs. kommersialiserte 

kulturelle uttrykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, 

tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger”. 

Døme på dette er annonse- og reklameverksemd, 

arkitektur, bibliotek, museum, kulturminnevern og 

kulturarv, bøker, aviser, blader, design, film, video, 

foto, kunstnerisk verksemd, musikk, TV og radio. Til 

forskjell er kulturbaserte næringer definert som 

”næringar som benytter kulturelle produkter som en 

viktig innsatsfaktor”. 

Museum er av FN-organet ICOM (International 

Council of Museums) definert som ”en permanent 

institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet 

og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, 

bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle 

vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- 

og underholdningsøyemed”. 

Synergi tyder å virke saman. Naturvitskapleg og økonomisk 

blir ordet t.d. brukt om prosessar som får auka 

effekt ved samvirke. 

Ungdom er i dette dokumentet definert som menneske 

i aldersgruppa 13-20 år; m.a.o. inkluderer det 

ungdom frå både ungdomsskule og vidaregåande 

skule. 

Regionalt Utviklingsprogram (RUP) er eit politisk 

program frå Fylkestinget i Nord-Trøndelag, som 

legg føringar for korleis fylkestinget ønskjer å vidareutvikle 

fylket. RUP består både av ein strategisk 

del som gir langsiktige føringar for utviklingsinnsats 

og verkemiddelbruk i ein 4-årsperiode samt årlege 

handlingsprogram. 

Sosioøkonomisk gruppe er ei forskingsbasert, 

demografisk gruppering inndelt etter utdanning og 

inntekt. 

SIDE 37

Vedlegg 7 - Figurliste 

Figur 1 Museum og driftsinntekter i Nord-Trøndelag .......................................................side 3 

Figur 2 Museumsutvikling .................................................................................................side 4 

Figur 3 Oversikt over museum i Nord-Trøndelag .............................................................side 9 

Figur 4 Driftstilskot til musea frå Nord-Trøndelag fylkeskommune 2002 - 2008 ..............side 11 

Vedlegg 8 - Kjelder 

ABM-Utvikling. 2006. Bibliotekene i 2020. Rapport fra en 

scenariobasert strategiprosess. Oslo. 

Det kongelige kulturdepartement. 1999. St. meld. nr. 22 

(1999-2000). Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, 

bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår 

på kulturområdet. Oslo. 

Det kongelige kultur- og kirkedepartement. 2008. St. 

meld. nr. 21 (2007-2008). Samspill. Et løft for rytmisk 

musikk. Oslo. 


meld. nr. 24 (2008-2009). Nasjonal strategi for digital bevaring 

og formidling av kulturarv. Oslo. 


meld. nr. 49 (2008-2009). Framtidas museum – forvaltning, 

forsking, formidling, fornying. Oslo. 

Det kongelege kyrkje- og kulturdepartement. 2005. St. 

meld. nr. 22 (2004-2005). Kultur og næring. Oslo. 

Fylkestinget i Nord-Trøndelag. 2006. F-sak nr. 31/2006. 

Museumsdeponi i Nord-Trøndelag. Etablering. 


Museumsdeponi i Nord-Trøndelag. Fylkeskommunal garanti. 


Driftsrapport 1/2009 pr. 30.4.2009 til fylkestinget, budsjettjusteringer. 

HUNT3, Framlegg av HUNT3-data, kultur og helse til 

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 21.09.09 

Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, Innovasjon Norge 

Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, 

Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. 

2008. Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020. 

Vedtatt juni 2008. Steinkjer/Trondheim. 

SIDE 38 

Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, Innovasjon Norge 

Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, 

Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. 

2009. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 

2009-2016. Steinkjer/Trondheim. 

Nord-Trøndelag fylkeskommune. 2007. Plan for profesjonell 

kunst 2007-2011. Steinkjer. 

Nord-Trøndelag fylkeskommune. 2009. Regionalt Utviklings 

program. Vedtatt desember 2009. Steinkjer. 

Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune 

og Trondheim kommune. 2009. Felles 

fylkesplan 2009-2012. Steinkjer/Trondheim. 

Haraldsen, T., Flygind, S. K., Overvåg, K. og Power, 

D. 2004. Kartlegging av kulturnæringene i Norge. Økonomisk 

betydning, vekst – og utviklingspotensial. Østlandsforskning, 

rapport nr. 10/2004. Lillehammer. 

Haraldsen, T., Hagen, S. E. og Alnes, P. K. 2008. Kulturnæringene 

i Norge. Muligheter og utfordringer. En oppdatering 

av kartleggingen fra 2004. Østlandsforskning, rapport nr. 

12/2008. Lillehammer. 

Regjeringen. 2005. Tilleggsproposisjon nr. 1, hausten 

2005. 

Statistisk Sentralbyrå. 2008. Norsk offentlig statistikk D 

405. Kulturstatistikk. Oslo-Kongsvinger. 

Statistisk Sentralbyrå. 2008. Norsk kulturbarometer 2008. 

Oslo-Kongsvinger. 

www.abm-utvikling.no 


Skreifiske 

Skjæring av torsketunge 

har gitt mang ein ung kar 

lommepengar 

og god mat. 

SIDE 39

Fylkestinget 

Nord-Trøndelag fylkeskommune 

SAKSPROTOKOLL 

Sak nr. 10/6 

Museumsstrategisk plattform for NordTrøndelag fylkeskommune 

Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr . 

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 2.2.2010 10/24 

Fylkestinget 18.2.2010 10/6 

Saksbehandler: Tove Lofthus 

Arkivsak: 07/01748 

Arkivkode: 053.6 

Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 18.2.2010 

1. Fylkestinget vedtar Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Arbeid etter følgende 

fire strategiske innsatsområder vil legge føringer for fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og 

fremtidige driftstilskudd til museene: 

1. Ungt eierskap 

2. Museum for alle 

3. Felles museumskart 

4. Museum i bevegelse 

2. Fylkestinget vil sammen med kommuner som ønsker det, de konsoliderte museene og andre aktører aktivt gå 

inn i videre konsolideringsprosesser med mål om et faglig solid museumstilbud for innbyggerne i alle kommunene 

i Nord-Trøndelag. 

3. Arbeidet med oppfølgingen av de strategiske innsatsområdene i den museumstrategiske plattformen blir gjennomført 

i tråd med økonomiplaner og årlige budsjettforslag. 

---------- 

Saksprotokoll 

SIDE 40 


Saksbehandling/Saksgang 

Fylkesrådets innstilling til vedtak: 













Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse 17.2.2010 

Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen og fylkeskultursjef Ragnhild Kvalø orienterte om saka. 

Saksordfører Torkil Berg la fram saka. 

Komiteen tilrådde enstemmig fylkesrådets forslag til vedtak. 

KOMITÉINNSTILLING 













Fylkestingets behandling i plenum 

Saksordfører Torkil Berg la fram komiteinnstillinga. 

Følgende hadde innlegg: Torkil Berg (Ap), Einar Strøm (Sp), Trond Prytz (V), Trude Holm (Sp). 

VOTERING: 

Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt. 

Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka. 

SIDE 41

Fylkestinget 

Nord-Trøndelag fylkeskommune 

Sak nr. 10/6 

Museumsstrategisk plattform NordTrøndelag fylkeskommune 

Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. 

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Fylkets Hus 2.2.2010 10/24 

Fylkestinget Østersund 18.2.2010 10/6 

Saksbeh: Tove Lofthus 

Arkivsak: 07/01748 

Arkivkode: 053.6 

Fylkesrådets innstilling til vedtak: 













Fylkesrådets vurdering: 

Museumstrategisk plattform for NordTrøndelag fylkeskommune definerer en egen politisk retning for fylkestingets 

innsats på museumsområdet. Museumsstrategien beskriver status i norsk museumsutvikling og gir en oversikt 

over museumslandskapet i Nord-Trøndelag. Dokumentet synliggjør hva et demokratisk utvalg ungdom i Nord- 

Trøndelag sier om museum, og ulike utfordringer knyttet til tema som museum og ungdom, det museumsfaglige 

og museum som samfunnsgode. 

Et velfungerende museum som kunnskapskapsinstitusjon og kulturell møteplass trer frem som et stadig viktigere 

samfunnsgode. Den viktigste hovedutfordringen for museumsområdet fremover er hvordan fylkeskommunen skal 

legge til rette for et faglig solid museumstilbud for alle innbyggere i NordTrøndelag uavhengig av geografisk 

bosted, alder, utdanning, inntekt og kjønn. Nødvendigheten av en aktiv og utviklingsorientert museumspolitikk 

som rekker ut til alle bør sidestilles med andre velfungerende samfunnspolitiske områder. 

En videre konsolidering av museumsdriften hvor de små museene i fylket blir ivaretatt på en slik måte at en får et 

styrket museumsfaglig solid tilbud til alle innbyggjerne i fylket, trer i høringsdokumentet og i høringsuttalelsene 

frem som viktigste utfordring på museumsområdet i Nord-Trøndelag. Dette er også i tråd med Stortingets Fami- 

SIDE 42 


lie- og kulturkomitéen sin merknad til statsbudsjettet for 2010 (Inst.14S-2009-2010), hvor komiteen bl.a. påpeker 

at det vil det være behov for stimuleringsmidler for nye konsolideringer over statsbudsjettet for 2011 for å utjevne 

skillet mellom kommunene innenfor dagens konsoliderte enheter og de som er utenfor. 

Kommunene og de konsoliderte museene bør være motor i videre konsolideringsarbeid med fylkeskommunen, 

regionråd, frivillige lag og organisasjoner som aktive støttespillere. Målet må være en ivaretakelse av de små 

museenes rolle som lokal identitetsbærer og arena for tilhørighet samtidig med en videreutvikling av faglig innhold 

innenfor det konsoliderte museumslandskapet. Først gjennom en sterkere integrering av de små museene kan 

Nord-Trøndelag få en helhetlig museumspolitikk og et felles museumskart som gjør hele Nord-Trøndelag sin 

historie tilgjengelig for alle. 

Museene har i dag fått en tydeligere rolle som samfunnsaktører og regionale utviklingsaktører med krav om å 

være i bevegelse og speile den pågående samfunnsdebatten for å vekke publikum til debatt og engasjement. Ut fra 

museene sin nye rolle kan en også se synergier mellom framlagte strategiske innsatsområder for museumsdrift og 

målsettinger i Felles Fylkesplan, Regionalt Utviklingsprogram, Reiselivsstrategi for Trøndelag, Plan for profesjonell 

kunst og Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag. 

Fire ulike museumstrategiske innsatsområder som føringer for fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør 

og driftstilskudd for museumsområdet legges til grunn: 





Det har vært gjennomført en omfattende høringsprosess og høringsuttalelsene slutter seg i stor grad til de fire 

foreslåtte strategiske innsatsområdene. 

Nord-Trøndelag har lange tradisjoner for samhandling og dugnadskultur, i tillegg til bra organisering og gode 

kanaler for dialog. Dette gir gode forutsetninger for en videreutvikling av alle museene i Nord-Trøndelag til 

viktige samfunnsinstitusjoner. 

Steinkjer 2. februar 2010 

Alf Daniel Moen Annikken Kjær Haraldsen 

fylkesrådsleder fylkesråd for kultur 

(sign.) (sign.) 

Saksutgreiing for fylkesrådet 

Samandrag 

Denne saka er ei oppfølging av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag si politiske plattform og fylkesrådssak nr 8/24 og 

9/43. Museumsstrategien beskriv status i norsk museumsutvikling og gir ei oversikt over museumslandskapet i 

Nord-Trøndelag. Dokumentet synleggjer kva eit demokratisk utval ungdom i Nord-Trøndelag seier om museum, 

og ulike utfordringar knytt til tema som; museum og ungdom, det museumsfaglege, og museum som samfunnsgode. 

Fire strategiske innsatsområde som føringar for fylkeskommunen sine framtidige driftstilskot til musea vert 

presentert. Desse er: 1) Ungt eigarskap, 2) Felles museumskart, 3) Museum for alle og 4) Museum i bevegelse. 

Det blir i dokumentet gjort greie for prosessen med utforminga av den strategiske plattforma. Gjennom høyringsseminar 

og skriftlege innspel har ein fått brei oppslutnad om dei fire strategiske innsatsområda, i tillegg til 

høyringsinnspel kring tema som; musea og dei frivillige, breidde og samordning, og behovet for vidare konsolidering. 

Ei vidare konsolidering av museumsdrifta, kor dei små musea i fylket blir ivaretekne slik at ein får eit styrka 

SIDE 43

museumsfagleg solid tilbod til alle innbyggjarane i fylket, trer i høyringsdokumentet og i høyringsuttalane fram 

som viktigaste utfordring på museumsområdet i Nord-Trøndelag. 

Heimel/Referanse for saka: 

Fylkesrådssak nr 8/24 Museumspolitikk – museumsbudsjett 2008 – prioriteringer 

Fylkesrådssak nr 9/43 Museumspolitikk – museumsbudsjett 2009 – prioriteringer 

Trykte vedlegg: 

Museumstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune 

Utrykte vedlegg: 

St.meld nr 49 (2008-2009) Framtidas museum – forvaltning, forskning, formidling, fornying 

HUNT3 data (2006-2008) 

Utgreiing: 

Innleiing/bakgrunn 

Fylkesrådet initierte våren 2008 eit arbeid for å utforme ein heilskapleg museumspolitikk for Nord-Trøndelag til 

grunnlag for fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør og fylkeskommunen sine årlege driftstilskot 

til musea. Arbeidet med utforming av ei museumsstrategisk plattform har blitt gjennomført i tråd med fylkesrådet 

si politiske plattform, Regionalt Utviklingsprogram og Felles Fylkesplan for Trøndelag. Det har i prosessen særleg 

vore lagt vekt på utforming av ein museumspolitikk som ivaretek ungdom som målgruppe. 

Eit demokratisk utval av ungdommar har vore henta inn til hjelp i arbeidet med utforminga av museumsstrategisk 

plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Desse har vore styret i Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd 

(NTBUR), alle ungdomsråd i kommunane, samt ein vidaregåande andre års klasse ved samfunnsfagleg linje. 

I prosessen med utforming av framlagt dokument har det vore halde ulike møter mellom musea, kommunane, fylkeskommunen 

og ABM-U. Det har også vore møte mellom NTBUR og musea, og ein museumspolitisk verkstad 

for kommunane si politiske og administrative leiing, ungdomsråda og musea. Ei referansegruppe beståande av 

museumsdirektørane for dei to konsoliderte musea, tre ungdommar frå NTBUR/ Ungdomsråda i kommunane 

og to frå fylkeskommunen sin kulturadministrasjon vart sett ned som eit resultat av den museumspolitiske verkstaden. 

Gruppa har hatt gjennomgang og kommentarar til skriftlege utkast, struktur og prosess for høyringsrunde. 

Gruppa har bestemt høyringsform, og ungdommane i gruppa har delteke aktivt i utforming og gjennomføring av 

to høyringsseminar. Det har komme inn i alt 23 skriftlige høyringsuttalar frå kommunar, enkeltpersonar, frivillige 

lag og organisasjonar, næringsforeining, ungdomsråd og museer. 

Det har i prosessen vore viktig å vere tydeleg i forhold til ansvarsfordelinga mellom fylkeskommune, kommunar og 

dei konsoliderte musea. Det har difor vore viktig å skilje mellom museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag 

fylkeskommune, som skal synleggjere strategiske innsatsområde som føringar for fylkeskommunen sine tildelingar 

og bestilling til musea, og musea sine sjølvstendige ansvar for eigne strategiske handlingsplanar. Vedlagt dokument 

er såleis ikkje ein strategiplan, men ei strategisk plattform for fylkeskommunen sin museumspolitikk. Det blir her 

vist til figur 1 i vedlagt dokument. 

Undervegs i prosessen har museumsområdet i Norge fått ei ny stortingsmelding, St.meld nr 49 (2008-2009) 

Framtidas museum – forvaltning, forsking, formidling, fornying, kor innhaldet er konsentrert om innhaldsutvikling i musea 

etter konsolideringsprosessen. 

Vidare har HUNT3 (2006-2008) gjort tilgjengeleg data som synleggjer samanhengane mellom kulturaktivitet og 

deltaking etter geografi, alder, kjønn og sosioøkonomiske faktorar som yrke og inntekt. Kulturaktivitet inkluderer 

her m.a. eigen kategori for besøk på museum/kunstutstilling. Funna frå HUNT3 vert presentert i det museumsstrategiske 

dokumentet. Det er vert å merke at resultata enno ikkje er bearbeida for aldersgruppa ungdom i 

undersøkinga. 

SIDE 44 


Saksframstilling/problemstillingar 

I det museumsstrategiske dokumentet vert det føreslått fire strategiske innsatsområde som eit resultat av møte 

mellom musea og NTBUR og museumspolitisk verkstad. 

Dei strategiske innsatsområda blir føreslått som føringar for fylkeskommunen sin forsterka rolle som regional 

utviklingsaktør, og for overføringane av regionalt driftstilskot til museumsområdet. Dette vil danne grunnlag for 

fylkeskommunen sin bestilling til dei konsoliderte musea framover. Føreslåtte innsatsområde er: 

1. Ungt eigarskap 




Sentrale utfordringar 

Dei viktigaste utfordringane som har blitt avdekka i arbeidet med den museumsstrategiske plattforma er ungdom 

sin manglande medverknad og fritidsbruk av musea, musea sin nye samfunnsrolle og spørsmålsstillingar dette 

reiser knytt til fordelingspolitiske spørsmål, behovet for vidare konsolidering samt balansen mellom spissing, 

breidde og samordning i museumslandskapet. 

Ungdom og museum 

Ung medverknad har vore ei overordna politisk målsetjing i Nord-Trøndelag over lang tid. 

Ei sentral utfordring i vidareutviklinga av fylkeskommunen sin innsats på museumsområdet kan formulerast i 

spørsmåla om korleis ungdom kan bli meir delaktige i museumsutviklinga i fylket, og korleis musea kan bli ein 

naturleg arena for ungdom på fritida. 

Vitensenteret i Trondheim, gjennom aktiv involvering av dei besøkande, og Falstadsenteret, gjennom sine dagsaktuelle 

problemstillingar knytt til menneskerettigheiter, blir av ungdom i fylket utpeika som institusjonelle stjerner 

og gode eksempel i det eksisterande musseumstilbodet. Ungdom etterlyser vidare ei utvikling av musea som sosial 

arena for ungdom, i tillegg til rolla museet har som kunnskapsarena. 

Ungdom i Nord-Trøndelag seier dei ønskjer å vere meir på museum, og musea i Nord-Trøndelag ønskjer hjelp av 

ungdom til å finne svaret på korleis dei kan gjere musea meir attraktive for ungdom. 

Ungdom meiner musea si marknadsføring bør skje på arenaer og gjennom kanalar ungdom brukar. Musea bør 

utvikle seg til å bli arenaer som er fysisk meir opne, med meir tilrettelegging for aktivitet, deltaking og eksperiment. 

Digitalisering og interaktivitet er metodiske stikkord som blir etterlyst. Ungdom opplever ikkje at dei har 

innverknad på museet sitt innhald, at innhaldet difor i lita grad treff dei og at eigarskapet til musea heller ikkje er 

tilstades. Formaliserte møtestader mellom ungdom og museum har blitt føreslått. 

Høyringsuttalane er eintydige i ønskje om å støtte opp om utvikling av sterkare ungt eigarskap ved musea. Ei 

høyringsuttale frå eit museum føreslår ungdom i styrande museumsorgan ved at ungdomsråda i kvar kommune 

vel representantar til dei lokale museumsstyra, og at NTBUR vel representantar til styra for dei konsoliderte 

einingane. Andre har føreslått oppretting av eigne kontaktforum som formalisert møteplass mellom museum og 

ungdom. 

Musea i ny samfunnsrolle og som arena for fordelingspolitiske spørsmål 

Musea si samfunnsrolle er endra. Dei har i dag fått ei tydelegare rolle som samfunnsaktør og regionale utviklingsaktørar 

med oppgåve å spegle den pågåande samfunnsdebatten og vekke publikum til debatt og engasjement. 

Musea blir som kunnskapsarena og møteplass i sterkare grad enn før tydeleggjort som eit samfunnsgode. 

Etter museumsreforma har dei konsoliderte musea fått ei jamn auke i sine øknomiske tilskot frå det offentlege ved 

stat, fylke og kommune, noko som blir synliggjort i figur 4: 

SIDE 45

Konsoliderte 

museum 

Andre og ikkjekonsoliderte 

museum 

Dei små musea, i kommunar som ikkje har gått inn i dei konsoliderte museumseiningane, har i motsetning til 

økonomisk vekst til museumsdrift blitt fråtekne sine direkte tilskot frå det offentlege etter museumsreforma. 

Arbeidet med fylkeskommunen si museumsstrategiske plattforma har synleggjort ei samfunnspolitisk utfordring i 

den aukande forskjellen mellom fagleg kvalitet på museumstilbodet til innbyggjarane i kommunar som har valt å 

stå utanfor i konsolideringsprosessen, og tilbodet til innbyggjarane i kommunar med konsoliderte museum. Dette 

er eit skilje som synleggjer seg geografisk som ei linje gjennom fylket sine byar langs E6 og vidare nordvestover 

gjennom Namdalen sine to største byar. 

SIDE 46 

2002 

7,3 mill 

14.0 mill 

Indeksregulert 

Noverande rammer for museumsfaglege solide tilbod til innbyggjarane i 

kommunar med ikkje konsoliderte museum er truleg den styrste utfordringa 

innanfor framtidig museumsdrift i fylket. 

Dette er utfordringar som ikkje vert kompensert gjennom samarbeidsavtalane mellom dei konsoliderte musea og 

små museum i andre kommunar. 

Ferske data frå HUNT3 forsterkar bilde av at fylkeskommunen sine utfordringar knytt til dagsaktuelle kulturpolitiske 

målsetjingar om kultur for alle når det kjem til museumtilbod. HUNT sine funn viser tydelege forskjellar i 

besøk på museum/kunstutstilling etter geografisk bustad, alder, kjønn og sosioøkonmiske faktorar som yrke og inntekt 

i NordTrøndelag. Her er det vert å merke at dei geografiske forskjellane i stor grad er samanfallande med det 

konsoliderte museumskartet. Dei sju kommunane i fylket som har konsolidert si museumsdrift er alle blant dei ti 

kommunane som skårar høgast på ”museum/kunstutstillings-” besøk i HUNT3 undersøkinga. Dette gjeld for både 

kvinner og menn. Det er her viktig å stoppe opp ved kva HUNT seier om samanhengen mellom kulturdeltaking 

og kulturell kapital, og kulturaktivitet sin innverknad på helse og livskvalitet. 

Høyringsuttalane peikar mellom anna på at dei små musea har ”tapt” økonomisk og fagleg på den gjennomførte 

museumskonsolideringa. Det blir vidare peika på at det i høyringsdokumentet til ny museumsstrategisk plattform 

er for lite fokus på dei små musea sine geografiske avstandar til dei konsoliderte musea og mangel på økonomi til 

museumsdrift. 

Dette føresett ein aktiv dialog med dei ikkje konsoliderte kommunane som eigarar av små museum og vidare 

arbeid med konsolideringsprosessar. 

Ei vidare konsolidering for å ivareta dei små musea er også i tråd med Kulturkomitèen på Stortinget sin merknad 

til statsbudsjettet for 2010 (Inst.14S-2009-2010). Her peikar m.a. komitèen på at det vil vera behov for stimuleringsmidlar 

for nye konsolideringar over statsbudsjettet for 2011 for å jamne ut skilje mellom kommunane innafor 

dei konsoliderte museumseiningane og dei som er utafor. 

2008 

Figur 4: Driftstilskot til musea frå Nord- 

Trøndelag fylkeskommune 2002 - 2008 


Balanse mellom spissing, breidde og samordning 

Ulike problemstillingar har vore reist når spørsmålet om vidare konsolidering har komme opp i høyringsrundane 

kring den museumsstrategiske plattforma. 

I Namdalen er det positive krefter for vidare konsolidering samstundes som fleire kommunar er skeptiske til å 

miste det lokale museet som arena for ivaretaking og byggjing av lokal identitet. Kommunane peikar også på 

geografiske avstander og økonomiske spørsmål som vanskeleggjer ei konsolidering. 

I høyringsuttalane i sørleg del av fylket kjem det fram ei manglande tiltru til Stiklestad Nasjonale Kultursenter 

som museumseining for heile den sørlege delen av fylket sin museumsaktivitet. Det kan synast som om Stiklestad 

Nasjonale Kultursenter har vanskeleg for å ivareta den faglege og administrative rolla som konsolidert eining 

for regionen, samstundes som institusjonen ivaretek formidlingsansvar på nasjonalt plan i rolla som knutepunktsinstitusjon 

for Olavsarv og det som høyrer inn i dette omgrepet, m.a. rikssamling og felles europeisk kristent 

kulturfellesskap. Dette er ei problemstilling som bør takast opp til vidare diskusjon. 

Det vil i vidare konsolideringsarbeid vere viktig å ivareta dei små musea sine viktige rollar knytt til lokal identitet 

og kunnskapsarena med ansvar for å bevare og formidle den spesifikt lokale kunnskapen. I NordTrøndelag sitt 

museumslandskap vil ein også framover ha ei breidde av store og små museum med ulik styrke. Det er likevel viktig 

å sjå på alle musea som likeverdige brikker for ivaretaking av regionen si samla historie. Dei frivillige kreftene si 

tilknyting til musea og desse si betydning for ivaretaking av regionen si kulturhistorie må her også understrekast. 

Synergiar mot andre mål 

Musea sine innhald og aktivitet er nær knytt til aktivitet innafor andre samfunnssektorar, slik mellom anna St.meld. 

nr 49 (2008-2009) synleggjer eit museums- og kulturminneansvar for i alt 13 ulike departement. I ein regional 

samanheng kan ein sjå synerigar mellom føreslåtte strategiske innsatsområde for museumsdrift mot andre regionale 

målsetjingar m.a. i Felles Fylkesplan, Regionalt Utviklingsprogram, Reiselivsstrategi for Trøndelag, Plan for 

profesjonell kunst og Strategiplan for kulturnæringer. 

Kulturbasert næring og kulturnæringar 

Ei problemstilling som er blitt reist av kommunane i arbeidet med den museumsstrategiske plattforma er balansegangen 

i arbeidet med ”børs og katedral” under overskrifta kulturbasert næring. Det blir frå kommunane peika på 

viktigheita av ei god fagleg forankring kor musea baserer seg på kjernen i museet sitt virke meir enn på reiselivet 

sine premissar. 

Kunstmusea er på veg til å bli konsolidert i lag med dei historiske musea, samstundes som det er blitt større 

merksemd på musea som ein arena for kulturnæring. Ei utfordrande forståing av kulturnæring er å gjere museet 

til næringsarena for andre kulturaktørar gjennom integrering av nye yrkesgrupper frå kulturfeltet i museet sitt 

arbeid med å formidle kultur. 

Museum på rot 

Det blir frå både kommunar og andre høyringsinstansar etterlyst eit sterkare samarbeid mellom musea og kulturminnevernet 

for å ivareta kunnskapsinnhaldet i kulturminne som finnest på sin opphavelege plass. Dei vert også 

kalla ”museum på rot” og kan vere kulturminne som er eigd av musea, privatpersonar eller andre. 

Økonomiske og administrative konsekvensar 

Det har frå enkelte høyringsinstansar blitt etterlyst ein meir offensiv strategi med meir detaljerte og konkrete 

innsatsområde utforma i fylkeskommunen sitt museumsstrategiske arbeid. Her er det igjen viktig å vise til ansvarsfordelinga 

mellom dei konsoliderte musea som driftseining for store delar av museumsaktiviteten i fylket, og 

fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør, tilskotsgivar og bestillar av kulturpolitisk innhald. 

Det er ikkje føreslått nye satsingar eller tiltak i den museumsstrategiske plattforma. Arbeidet med oppfølging av 

dei strategiske innsatsområda blir ut frå dette føreslått gjennomført i tråd med økonomiplanen sine rammer og 

årlege budsjettforslag. 

SIDE 47

I lag med kommunar som ønskjer det, dei konsoliderte musea og andre vil fylkeskommunen bruke tid på vidare 

konsolideringsprosessar med mål om eit fagleg solid museumstilbod for innbyggjarane i alle kommunar i Nord- 


Konklusjon 

Eit velfungerande museum som kunnskapskapsinstitusjon og som kulturell og sosial møteplass trer fram som eit 

stadig viktigare samfunnsgode. 

Fire ulike museumstrategiske innsatsområde blir føreslått som føringar for fylkeskommunen si rolle som regional 

utviklingsaktør og fylkeskommunen sitt driftstilskot for museumsområdet: 

1. Ungt eigarskap 




Musea bør utvikle seg til å bli arenaer som er fysisk meir opne, med meir tilrettelegging for aktivitet, deltaking 

og eksperiment gjennom m.a. auka metodisk bruk av digitalisering og interaktivitet for å bli meir interessant for 

ungdom. Marknadsføring av musea sine tilbod bør finne vegen til arenaer og kanalar ungdom brukar, og formaliserte 

møtestader mellom ungdom og museum bør sjåast nærare på som eit av fleire verkemiddel for å skape ung 

medverknad og eigarskap kring musea. 

Ei videre konsolidering av museumsdrifta kor dei små musea i fylket blir ivaretekne på ein slik måte at ein får eit 

styrka museumsfaglig solid tilbod til alle innbyggjarar i fylket, trer fram som viktigaste utfordring på museumsområdet 

i Nord-Trøndelag. Kommunane og dei konsoliderte musea bør vere motor i vidare konsolideringsarbeid 

med fylkeskommunen, regionråd, frivillige lag og organisasjonar som aktive støttespelarar. Målet må vere ei 

ivaretaking av dei små musea si rolle som lokal identitetsberar og arena for tilhøyrigheit samtidig med ei vidareutvikling 

av fagleg innhald innafor det konsoliderte museumslandskapet. 

SIDE 48 


Utgitt av nord-trøndelag Fylkeskommune 

Juni 2010 

Portrettfoto: WoW Foto - Janne amalie Svit 

Foto: Johan arnt nesgård, Leif arne Holme, nina grindvik Sæternes/museet midt, 

ingeborg Hjorth, tove Loftshus, Per Steinar Brevik, Stjørdal museum, 

thomas mayer/erco Belysning, Saemien Sijte, nils aas kunstverksted, 

eva B. eilertsen, Levanger museum, egge museum, Steinar Johansen. 

grafisk design: WoW reklame aS • www.wow-medialab.com 

trykk: norgrafisk aS 

SIDE 49

SIDE 50 

Dei mange 

og ulike musea i 

Nord-Trøndelag utgjer 

tilsaman ein stor 

kunnskapsbank. 

StrategiSke 

innSatSområde 


Nord-Trøndelag treng museum som inviterer til ungt eigarskap 





Nord-Trøndelag treng museum som i museumsfagleg utvikling 




Nord-Trøndelag treng museum som opplevast tilgjengelege for 




Nord-Trøndelag treng museum som speglar dei endringane samfunnet

museumsstrategisk plattform - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?