GRILLHÅNDBOKEN - Novaplan AS

DEN STORE
GRILLHÅNDBOKEN
Kunnskap og tips om grilling
1

2
INNHOLD
4 GRILLTYPER (GASS, KULL, ELEKTRISK)
5 HVILKEN GRILL SKAL JEG VELGE?
8 GASSGRILLER
9 • Brennere
10 • Varmefordelere
11 • Stekekabinett
11 • Traller/rammeverk
12 • Sidebrenner
12 • Bakbrenner
12 • Stekerister
13 • Rengjøring
14 KULLGRILL
14 • Kull eller briketter
15 • Opptenning
15 • Rengjøring
16 ELEKTRISKE GRILLER
16 • Elementplassering
18 GRILLMETODER
18 • Direkte grilling
19 • Indirekte grilling
20 • Røking
22 GRILLUTSTYR
26 HVA KAN GRILLES
26 • Kjøtt
27 • Fisk
28 • Grønnsaker
29 • Frukt
32 OPPSKRIFTER
NOVAPLAN AS er et norsk importselskap stiftet i
1992. Vi har lang erfaring med import og salg av
alle typer griller i Norge. Vi importerer Broil King
kvalitetsgriller produsert i Canada, og utvikler
egne griller spesialtilpasset det norske markedet
under merkenavnet Innova.
I tillegg importerer fi rmaet terrassevarmere
(gass og elektrisk), elektriske ovner, gassovner
samt parafi novner og leverer samlet mer enn
50.000 enheter til det norske marked i året.

TIL DEG SOM SKAL
KJØPE GRILL
Dette heftet er laget for deg som skal kjøpe grill
og er usikker på hva du skal velge. Heftet vil
også være en hjelp i å forstå fordeler og
ulemper ved ulike type griller.
Vi vil ta for oss de forskjellige
grupperingene innenfor griller som:
• gassgriller
• kullgriller
• elektriske griller
I tillegg vil vi gi noen tips om hvilke grillredskaper
som kan være til god hjelp under grillingen, hva hva
slags slags type type mat som egner egner seg å å grille grille og ikke
minst rengjøring av av grill. De ulike grillteknikkene
vil også bli forklart.
3

4
GRILLTYPER
3 hovedgrupper
• Gassgrill
• Kullgrill
• Elektrisk grill
GASS
Det selges fl ere og fl ere gassgriller. Fordelene er mange.
Ved bruk av gass vil det alltid ta kort tid før man kan
begynne å grille. Man kan også enkelt regulere varmen.
De aller fl este restauranter bruker i dag gasskomfyrer
til matlaging som uten tvil er den mest effektive måten
å lage mat på. Det fi nnes mange varianter av gassgriller,
som igjen vil gi store variasjoner i resultatet. Så når man
skal investere i ny gassgrill, er det derfor viktig å vite
hva en skal se etter.
KULL
Kullgrill er kanskje den grillen som har størst effekt, men
samtidig er den nesten umulig å regulere. Her blir det
enten for kaldt eller for varmt. Det fi nnes noen få unntak,
men da må man belage seg på å betale litt mer for
grillen. Kullgrill (uten lokk) egner seg best til «kontaktsteking»
av kjøttskiver, pølser og hamburgere. Skal man
steke større stykker av kjøtt/fi sk bør man kjøpe en grill
med lokk.
Til kullgrill kan en velge å bruke kull eller briketter.
Briketter gir en jevnere varme i tillegg til at de brenner
lenger. Det er en klar fordel om grillen har justering av
lufttilførsel i bunnen og utluftningsspjeld i lokket. Det
vil da være lettere å justere varmen.
En annen variant av kullgrill er engangsgriller som har
blitt svært populære. Dessverre vil nok mange si, da vi
ofte fi nner disse igjen som søppel i naturen. Men engangsgriller
er lette å ha med seg på tur, og kan gi både
barn og voksne en velfortjent grillpølse etter endelig å
ha nådd målet for turen. Husk å ta engangsgrillen med
hjem igjen eller kast den på et forsvarlig sted.
ELEKTRISK
Elektrisk grill brukes ofte i boligblokker hvor det ikke
er tillatt med kull- eller gassgrill p.g.a. brannfare.
Da trenger man hverken kull, tennvæske eller gass.
Grillen er enkel å bruke; det er bare å sette i støpselet
så er man i gang. Problemet med en slik grill er at den
har en forholdsvis liten kapasitet og har noen begrens-
ninger m.h.t. hva man kan grille. Flere elektriske
griller har varmeelementene over grillristen slik at
maten stekes fra oversiden. Fordelen med dette er at
man ikke får fettsøl på elementene og derved minimal
oppfl amming.

Hvilken type grill skal jeg velge?
Det er mange hensyn å ta når man skal kjøpe ny grill
Det eneste som er felles for alle typer griller er at de steker
maten på en eller annen måte. Forskjellen ligger i hvor god
kontroll man har under tilberedningen og ikke minst hvilket
resultat man får. En hører stadig om de som forbinder grillmat
med «brent» mat! Det er absolutt ikke et slikt resultat
man vil ha.
KULL
? GASS
ELEKTRISK
Veldig ofte er prisen en styrende faktor for hva man kjøper.
Dette er kanskje å begynne i feil ende. Finn ut ditt behov
og ønsker når det gjelder matlaging på grill, så er det lettere
for betjeningen i butikken å hjelpe deg.
spørsmål og svar
på neste side
5

6
NOEN SPØRSMÅL
DU KAN STILLE DEG:?
Hva skal jeg bruke grillen til?
Skal den kun benyttes til pølser og koteletter eller kunne du
tenke deg å bevege deg over i en mer kulinarisk verden?
Hva skal jeg velge; kull-, gass- eller elektrisk grill?
Man bør ha en klar formening om hva slags type «brennstoff» en
ønsker/ikke ønsker å benytte.
Hvor skal jeg ha grillen – hjemme eller på hytta?
Mange vil ha grill begge steder. Bruker man gasskomfyr eller gassovn til
oppvarming vil man alltid ha gassfl asker tilgjengelig. Har du f.eks. ikke
strøm på hytta, vil det kanskje være lurt å investere i en bedre gassgrill
som også kan fungere som «komfyr»!
Hvor stor plass skal den ta i forhold til hvor stor
terrasse/veranda jeg har?
Hvor stor plass man har til rådighet vil selvfølgelig være avgjørende for
hvor stor grill en velger. Det fi nnes i dag enkelte grillprodusenter som har
skjønt dette. Broil King er en av disse. Her kan sidebordene slåes ned ved
lagring.
Hvor lenge forventer jeg at grillen skal vare?
Det fi nnes griller som varer kún 1 år, mens andre kan vare opp til 20 år.
Prisen vil som oftest fortelle litt om kvaliteten på materialene grillen er
laget av. Høy temperatur, fuktighet og saft fra maten gir store
belastninger på materialene i grillen. Sjekk garantitiden!
Hvor ofte tror jeg at grillen blir brukt?
Bruker man grillen et fåtall ganger i løpet av sommeren har det kanskje
ingen hensikt å legge mye penger i den. Men brukes derimot grillen hyppig
om sommeren og kanskje i tillegg om vinteren, lønner det seg å kjøpe en
dyrere grill som tåler denne belastningen.
Hvor mange mennesker skal jeg lage mat til?
Dette er et viktig moment å ta med i betraktningen når du skal investere i
en ny grill. Det er alltid hyggelig å be gjester på grillmat, men kanskje ikke
fullt så hyggelig om man må spise i puljer?
Hvor mye montering kreves?
Det er ofte en sammenheng mellom lav pris/mye montering og høy
pris/lite montering. Se om butikken har den grillen du har tenkt å kjøpe
ferdig montert. Kjenn etter at den er stødig. Spør også om hvor mye
montering det er.
Hvor vanskelig er det å få tak i deler når behovet
måtte melde seg?
Selv på en dyr grill vil det over tid være deler som må skiftes ut. Det er
derfor fordelaktig å velge et anerkjent grillmerke som har tilgjengelighet
på reservedeler i Norge.

Ulike behov?
Broil King Imperial XL90
7

8
GASSGRILL
Det fi nnes i dag svært mange alternativer å velge i. De vil
variere i både utseende og pris. Mange produsenter legger
mye arbeid i utseende på gassgrillen. Dessverre legges det
ofte mer arbeid i ytre design enn i grillens funksjon. Som
oftest vil «uvitende» førstegangskjøpere av grill gjerne gjerne
velge den som ser kulest kulest ut. Det Det som virkelig teller teller er
den totale effekten på brennerne og hvor jevnt de
NOVAPLAN AS kan levere både
rimelige og dyrere griller
Innova Chef griller produseres i Kina hvor vi
har fokusert på materialer av høy kvalitet
samtidig som prisen holdes lav. Våre noe
dyrere Broil King griller er produsert i Canada
og har et 10 års garantiprogram. Materialvalget
på Broil King modellene er av bedre kvalitet
og vil dermed vare lenger.
Innova Chef 4
«Et rimeligere grillalternativ»
dekker grillens stekefl ate. Vær derfor nøye med å sjekke
«innmaten» i grillen før du kjøper. Det kan ofte være lurt
å kjøpe grill hos en forhandler som har et bredt utvalg av
griller. Disse forhandlerne vil som regel også ha kunnskap
om de ulike typene slik at du kan få den hjelpen du trenger.
Broil King med 10 års
garantiprogram
”Det fi nnes også mindre modeller av
gassgriller som denne Innova O-grill. En
sammenleggbar grill som enkelt kan bæres
med på tur”

GASSGRILL
RUSTFRITT STÅL PÅ LOKK,
SIDEBORD OG FRONTPANEL
Ruster rustfritt stål?
Det fi nnes i dag fl ere typer rustfritt stål, men felles
er at alt vil ruste over tid. I de billigste grillene
bruker en rimeligere type rustfritt stål som bl.a.
inneholder mer karbon enn stål av høyere kvalitet.
Billige griller tåler derfor mindre før de begynner å
ruste. Det er stor prisforskjell mellom lav- og høykvalitets
kvalitets rustfritt stål. Dette medfører stor prisvariasjon
på grillene.
Det er derfor viktig og behandle overfl aten (lokk, sidebord og
frontpanel) jevnlig, spesielt på på de rimelige modellene, med
syrefri syrefri olje. olje. Dette er er en type olje som som benyttes til symaskiner
og våpen.
BRENNERE
Den viktigste komponenten i en gassgrill er brennerne.
Det fi fi nnes fl ere ulike typer brennere, men i hovedsak kan
de deles i 2 kategorier:
• Brennere laget i støpejern
Disse brennerne vil ruste fl akvis allerede første året, men
p.g.a. tykkelsen i støpegodset vil disse disse brennerne brennerne ennå holde
2-4 år. Avhengig Avhengig av hvor ofte de er i bruk, begynner det å
dukke opp gule fl ammer fordi hullenes størrelse endrer seg i
takt med rustingen. I utgangspunktet skal fl ammen være blå,
noe som gir høyere varme.
• Brennere laget i rustfritt stål
Kan en velge, bør brennerne være i rustfritt stål. Dette gir
en lenger levetid for grillen før en utskiftning er nødvendig.
Brennerne i rustfritt stål vil også brenne «riktigere» helt
frem til en eventuell gjennomrusting skjer. Dette kan ta alt
fra 6–12 år, avhengig av hvor godt varmefordelerne beskytter
brennerne mot saft fra maten. Ulempen med å dekke til
brennerne helt er at man da får dårligere varmefordeling i
grillen.
Holdbarheten på brennerne vil være avhengig av hvor høy
effekt de har, materialet de er laget av og hvor mye saft fra
maten som kommer i berøring med brenneren. I denne saften
er det mye salter, og dette er det som til syvende og sist vil ta
knekken på brennerne. Selv rustfrie brennere vil ruste, det tar
bare noe lenger tid.
Et eksempel på Broil Kings nye
Dual Tube brennere
9

10
GASSGRILL
BRENNERNES PLASSERING
Brennernes plassering er også viktig. Det man skal se etter
er hvor stor avstand det er fra brenneren og opp til stekeristen.
Sitter brenneren for nær opp til stekeristen, blir
spredningen av varmen for dårlig. I tillegg vil oppfl amming
av maten være mer kritisk med for kort avstand. Kombinasjonen
mellom avstand opp til stekerist og avstand mellom
brennerne vil være avgjørende for hvor jevn stekefl ate
man får. Sitter brennerne høyt opp mot risten, vil fordelingen
av varmen til sidene også være for dårlig. Det er
viktig at varmen fordeler seg jevnt på hele stekefl aten.
VARMEFORDELERE
Varmefordeleren har som hensikt å fordele varmen, beskytte
brennerne og ikke minst tilføre maten smak. Saften
fra maten som drypper ned på den varme varmefordeleren,
vil raskt fordampe/ryke opp mot maten på stekeristen.
En varmefordeler ligger mellom grillristen og brennerne og
kan bestå av følgende materialer:
• Lavastener
• Keramiske briketter
• Rustfritt stål
• Porselensbelagt stål
Et eksempel på rustfri varmefordeler
i en Broil King grill.
SONEDELERE PÅ BROIL KING
Som eneste grillprodusent har Broil King utviklet
rustfrie sone fordelere på sine modeller. Mellom
hver brenner er det plassert en rustfri plate som
deler inn hvert felt i sin egen sone.
Det vil si at en her
kan operere med
ulik varmeeffekt
i hver sone uten
at dette påvirkes
sideveis.
LAVASTENER
Lavastener er noe av det første materialet som ble brukt
i griller. Det var den gang et naturlig materiale å benytte
med tanke på dets opprinnelse. Men lavastener har en
dårlig egenskap; de er porøse og trekker derfor til seg
mye fett. Etter hvert som stenene blir mettet med fett,
vil de begynne å brenne. De brenner godt og lenge når
de først har tatt fyr. På en kullgrill kan vi bruke vann å
slukke med, noe vi absolutt ikke anbefaler på en gassgrill.
(Se mer under oppfl amming på s. 20). Når lavastenene
først har fylt seg med fett, vil oppfl ammingsproblemet
vedvare. Det er derfor anbefalt at disse skiftes ut en
gang eller to i løpet av sommeren. Lavastener vil man i
dag bare fi nne i de aller rimeligste grillene.
KERAMISKE BRIKETTER
Keramiske briketter er noe som har dukket opp i etterkant
av lavastener. Disse har den fordelen at de ikke
er porøse og vil dermed ikke suge opp så mye fett. For
å bli kvitt de forkullede matrestene på brikettene, sier
produsentene at disse skal snues med jevne mellomrom.
Varmen direkte fra brennerne vil da brenne av de forkullede
restene på den siden som vender ned. Gjør man
ikke dette, vil oppfl ammingsproblemet oppstå også her.
Spørsmålet er: hvor mange er det som ønsker å snu
30-50 keramiske briketter før man kan starte grillingen?

GASSGRILL
VARMEFORDELER
I RUSTFRITT STÅL
Varmefordeler i rustfritt stål brukes i dag av mange
gassgrillprodusenter. Varmefordeleren får hard medfart
i form av sterk varme og ikke minst saft fra maten som
inneholder mye salter. Selv en rustfri varmefordeler vil
ruste ved slike belastninger, men det vil ta lenger tid.
Da en varmefordeler i rustfritt stål har glatte fl ater,
er det enkelt å skrape bort de forkullede matrestene.
VARMEFORDELER I
PORSELENBELAGT STÅL
Varmefordeler laget i porselensbelagt stål vil ha de
samme egenskapene som rustfritt stål. Forskjellen vil
ligge i holdbarheten. Men den porselensbelagte varmefordeleren
vil ruste raskere enn den i rustfritt stål.
Viktig å vite er at en varmefordeler som «ruster», vil
fungere akkurat like godt som en som ikke ruster. Det
er først når gjennomrusting skjer at de bør skiftes ut.
TRALLE/RAMMEVERK
Det fi nnes i hovedsak 2 typer traller; metall/plast eller
trevirke. En grill med tralle av trevirke ser jo veldig fi n ut
som ny. Skal man fortsatt beholde dette fl otte utseende
utover den første sesongen må man være klar over at
det ligger mye arbeid i vedlikehold. Det er pussing og
oljing hvert år med mindre man aksepterer at treverket
blir grått!
Metallrammen vil i de fl este tilfeller være brennlakkert,
men kvaliteten på arbeidet som er gjort hos produsenten
fi nner man dessverre ofte ut for sent. Uansett materialet
i rammeverket er det greit å dekke til grillen med et
trekk når den ikke er i bruk.
STEKEKABINETT
Det er viktig med et stort og romslig stekekabinett med
lokk. Er kabinettet for lite/lavt, får man dårlig sirkulasjon
av varmen og dermed et dårligere stekeresultat.
En grill med lokk vil gi bedre kontroll over varmen samt
forhindre det meste av oppfl ammingen. Materialene som
er brukt er selvfølgelig også viktig m.h.t. holdbarheten
på grillen. Den temperaturen som produseres inne i en
grill, er ofte mye høyere enn i en stekeovn.
På de litt dyrere grillene vil som regel kabinettet være
laget av en aluminiumslegering. Dette er et «dødt» materiale
som ikke endrer struktur ved varme eller kulde,
i tillegg vil dette materialet ikke vil ruste.
Håndtakene bør også være isolerte mot overføring av
varmen fra kabinettet.
STABILITET
At grillen har en god stabilitet betyr at den står stødig og
ikke minst at den kan fl yttes uten fare for at den «faller
sammen». Det er viktig med minst 2 store hjul som gjør
det enkelt å fl ytte på grillen. Noen griller har i tillegg
2 mindre låsbare hjul.
Et alternativ kan også være å ha 2 støtteben ved siden
av de store hjulene. Det viktigste er hvor grillen plasseres
og hvor ofte den skal fl yttes.
11

12
GASSGRILL
SIDEBRENNER
Når man først skal lage maten ute er det jo greit å gjøre
det meste der! En sidebrenner kan brukes til alt du ellers
ville ha laget inne på komfyren. På sidebrenneren kan
man tilberede eller varme opp f.eks. sauser eller annet
tilbehør til maten. Sidebrenneren bør ha en effekt på
min. 2,5 kw p.g.a. koketiden.
BAKBRENNER
Enkelte av modellene til Broil King fra Canada er også
utstyrt med både bakbrenner og elektrisk roterende grillspyd
som standard. Bakbrenneren er fra 4,4 kw og opp
til 5,7 kw på de største modellene, og den gir en god,
sprø overfl ate ved steking av hel kylling.
Det fi nnes å få kjøpt et standard, roterende grillspyd som
vil passe til de fl este 3 og 4 brenners griller.
STEKERISTER
Det fi nnes i dag fl ere varianter av stekerister på de ulike
modeller. Alle har de sine fordeler og ulemper. Det er
derfor viktig å behandle disse riktig i forhold til det materialet
de er laget av. Generelt bør aldri såpe brukes på
ristene. Såpen vil fjerne fettet og maten vil dermed sette
seg fast under grilling. Fettet vil derimot beskytte ristene
mot rustdannelse.
• Stålrister med krom belegg
Dette er ingen god løsning og brukes kun på de aller
billigste gass- og kullgrillene. Krommet vil etterhvert
løsne og fl asse av.
• Porselensbelagte stålrister
Disse vil ha en vesentlig bedre holdbarhet enn krombelagte
rister, men vil også over tid kunne sprekke
opp. Det er derfor viktig at man behandler disse riktig.
Ta dem aldri direkte fra varm grill til kaldt vann. Den
store temperaturforskjellen kan få porselensbelegget
til å sprekke. Bank eller slå aldri på ristene med metallgjenstander.
• Rustfrie stålrister
Her fi nnes det både tynne, v-formede rister og tykkere
trådrister i rustfritt stål. Det som er viktig å huske er
at rustfritt stål også vil ruste om det ikke behandles
riktig. Safter i maten inneholder salter som igjen kan
ta knekken på det rustfrie stålet.
• Støpejernsrister
De fl este gassgrillprodusenter bruker i dag støpejernsrister
eller porselensbelagte støpejernsrister. Fordelen
med disse er at de absorberer mye varme sammenlignet
med annet metall. Det fi nnes ikke noe bedre å
lage mat på enn en godt behandlet jernstekepanne.
Ulempen er at ristene raskt vil få en rustfarge om man
ikke behandler dem riktig. Pensling med olje samt
aldri bruk av vann/såpe, vil være med på og bevare
ristene i mange år. Selv om ristene skulle begynne å
få en «rustfarge» er det bare å bruke en stålbørste og
deretter pensle. Dette er normalt å gjøre etter en lang
vinter uten at de har vært i bruk.

GASSGRILL
RENGJØRING AV GASSGRILL
Daglig renhold:
Det viktigste med renholdet er å følge en rutine hver gang
grillen benyttes. Her er en rutine som fungerer godt og er
lite tidkrevende:
• Sett på grillen og la den stå med lokket igjen til
temperaturen er kommet opp i ca. 200°C. Dette vil ta
ca. 10 min, litt avhengig av effekten på brennerne.
• Rengjør ristenene med en børste som har messing- eller
stålbust. Langt skaft anbefales.
• Pensle ristene med olje og start grillingen.
• Når man er ferdig med grillingen, bør grillen stå med
lokket igjen i ca. 5 min. før man skrur av gassen. Dette
er for å forkulle matrester som ligger igjen i grillen.
Den høye varmen i grillen vil «sterilisere» grillristen.
HUSK: Bruk ikke vann eller såpe.
En gang i året bør man ta et mer
omfattende renhold:
• Sett på grillen og la den stå med lokket igjen til
temperaturen har nådd ca. 250 - 300°C, noe som
vil ta ca.15 min. Dette er for å forkulle det som
måtte være igjen av matrester.
• Bruk børsten og rengjør ristene på begge sider.
• Bruk en skrape og rengjør varmefordeleren.
• Skrap rent innvendig på sidene og i bunnen av
grillen. Restene fjernes med støvsuger når
grillen er kald.
!
Får man mye oppfl amming kan det være nødvendig
å skrape av varmefordelerne litt oftere. Dette er
selvsagt avhengig av hvor mye man bruker grillen.
13

14
KULLGRILL
Utformingen av en kullgrill er viktig for å få et godt resultat.
Det er viktig at grillen har tilgang til kald luft gjennom
en bunnventil som vil forsyne kullet/brikettene med oksygen.
Et lokk er like viktig på kullgrill som på gassgrill.
Det bør også være en ventil i lokket slik at man får god
sirkulasjon av den varme luften i stekekammeret.
KULL ELLER
BRIKETTER
Tønnegrill
Det fi nnes idag mange kvaliteter av kull
og briketter. Dette gjelder spesielt kull.
Det kan lønne seg å benytte kull av
god kvalitet da denne tenner lettere og
brenner bedre. Kull er også greit å bruke
om man kun skal grille mat som blir
raskt ferdig; slik som pølser eller tynne
skiver av kjøtt/fi sk. Briketter er bedre å
bruke om du skal grille mat som tar litt
lenger tid, fordi briketter brenner lenger
og jevnere. Til indirekte grilling vil det
være en klar fordel med briketter.
Den største forskjellen på en billig og dyr kullgrill av
samme størrelse er stort sett grillens levetid.
Stekeresultatet vil det ikke være stor forskjell på.
– er et eksempel på en grill som gjerne benyttes
til større samlinger. Kapasiteten er god med stor
grillfl ate. Denne grillen er beregnet til grilling etter
«direkte» metoden. Her griller man stort sett mat
som må snues og som er ferdig etter kort tid.

KULLGRILL
OPPTENNING AV
KULLGRILL
Ved opptenning kan man bruke tennbriketter eller tennvæske.
Tennbriketter anbefales da disse er lukt- og smaksfrie.
Husk og benytte tennbriketter som er beregnet på grill
og ikke de som er laget for peis/vedovner. Årsaken er at
disse ofte inneholder parafi n, som igjen vil sette smak på
maten.
• Sjekk at bunnventilen er åpen og ta av lokket
• Fordel brikettene eller grillkullet jevnt over risten i bunnen
av grillen. Pass på å ikke legge på for mye. Mengden
som legges på vil være avgjørende for hvor varmt det
blir. Husk at det vil alltid være varmest i starten av
grillingen. Varmen vil så avta etterhvert som kullet
forbrenner.
• Brukes tennvæske må man være forsiktig. Sprøyt tennvæsken
jevnt over kullet. La det deretter stå og trekke
noen minutter før man tenner.
VIKTIG: Sprut aldri tennvæske på varmt eller
glødende kull.
• Brukes tennbriketter samler man brikettene/kullet i en
haug i midten. Legg 3-5 tennbriketter innimellom og
tenn på. Når brikettene/kullet er klart til grilling må dette
fordels utover risten med en tang e.l.
• Grillen vil først være klar til grilling når brikettene/kullet
har fått en lysegrå farge over det hele. Dette vil normalt
ta mellom 20-30 min, litt avhengig av vær og vind.
Det fi nnes også egne «startere» til opptenning av kull eller
briketter. Starteren er en egen beholder hvor man tenner
kullet i og når det er klart, tømmes dette opp i grillen.
RENGJØRING AV
KULLGRILL
Etter at man er ferdig med å grille, settes lokket på i ca.
5 min. slik at eventuelle matrester forkulles/brennes opp.
Rengjør deretter stekeristen med en messing/stål børste
eller annet egnet utstyr. Fjern rester av kull/aske i bunnen
av grillen. Om dette ikke fjernes vil det samle seg fuktighet,
som igjen kan være grobunn til rusting.
Brukes vann til rengjøring, er det viktig at de delene som
vaskes tørkes godt. Når det gjelder stekeristen bør man
unngå bruk av for mye vann. Pensle stekeristen godt med
olje før og etter bruk for å forhindre at maten setter seg
fast og for å forhindre rustdannelse.
15

16
ELEKTRISK GRILL
Elektriske grill har blitt den perfekte løsning for mange
som bor i leilighet og ikke har andre muligheter enn sin
veranda.
Det fi nnes fl ere modeller å velge mellom. Alt fra enkle
bordgriller til de litt større med lokk. Felles for alle er
at de er enkle å bruke.
ELEMENTENES
PLASSERING
Noen elektriske griller leveres med elementer plassert i
lokket e.l. (over maten). Fordelen med det er at man får lite
eller ingen oppfl amming. Elementene vil steke toppen av
maten, mens fettet vil renne mot bunnen. I tillegg er denne
type elektrisk grill fi n å bruke til gratinering.
De fl este elektriske griller leveres med varmeelementet
montert under stekefl aten. Ofte
leveres disse med en bryter hvor man justerer
elementenes effekt ( f.eks. 800 w, 1200 w eller
2000 w). Wattstyrken vil selvfølgelig være avhengig
av hvor stor grillen er. Størrelsen på disse grillene
vil variere fra de minste bordgrillene til de litt
større med ben.
Se etter at selve sløyfen på elementet er utformet slik
at man får jevn varme over hele stekefl aten.
Når man skal kjøpe en elektrisk grill er det like viktig at
varmefordelingen opp til stekeristen er like god som på en
gass-/kullgrill. De samme prinsippene gjelder også her for
og få et godt matmessig resultat.
Når det gjelder vedlikehold av
elektrisk grill, er det viktig at man
hver gang før bruk sjekker at det
ikke er noen skader på ledning
eller støpsel.
!

18
GRILLMETODER
Det fi nnes ulike metoder å grille på avhengig av hva som skal grilles.
I hovedsak fi nnes 2 metoder – direkte og indirekte grilling.
DIREKTE GRILLING
Direkte grilling kan sammenlignes med steking i panne
hvor varmekilden er direkte under maten. D.v.s. at maten
må snues i løpet av stekingen for å få den stekt på begge
sider. Denne metoden brukes til grilling av koteletter,
pølser, biff, hamburgere, grillspyd etc. All mat som er beregnet
ferdig i løpet av 3-20 min, kan man som en tommelfi
nger regel si, skal grilles på direkte varme. Denne
metoden kan brukes på absolutt alle typer griller. Som
tidligere nevnt vil det være langt fl ere griller å velge i
om man kun ønsker å ha muligheten for direkte grilling.
• Pensle risten med matolje før maten legges på. Dette
behøves ikke hvis maten har vært marinert i en oljeholdig
væske.
• Marinade kan være med på å gi maten den lille ekstra
smaken som gjør grillingen spennende. Kjøtt bør ligge
i marinade natten over (i kjøleskap), mens fi sk og
fjærfe trenger noe kortere tid.
• Om man skal bruke noe av marinaden til saus, er
det viktig at dette bringes opp på kokepunktet før
servering.
• Grønnsaker pensles med olje og grilles på medium
varme.
DIREKTE GRILLING
– GASSGRILL
Ved bruk av gassgrill er det viktig at man forvarmer grillen
i ca. 10 min, litt avhengig av hvor høy effekt grillen
har. Det er viktig at stekeristene blir varme slik at man
får lukket porene på kjøttet raskest mulig. Har gassgrillen
lokk, skal det alltid lukkes igen når man griller, selv ved
direkte grilling.
DIREKTE GRILLING
– KULLGRILL
Ved bruk av kull eller briketter er det viktig at man fordeler
disse jevnt over risten de ligger på. Husk at grillen
ikke er klar til grilling før kullet eller brikettene har blitt
«grå». Dette tar fort 30 min. fra man har tent på. Det
som er viktig med direkte steking på kullgrill er avstanden
fra kullet opp til stekefl aten. Ikke legg på mer kull
enn det er behov for.

GRILLMETODER
INDIREKTE GRILLING
– GASSGRILL
De fl este gassgriller som selges i dag har 2 eller fl ere brennere.
For å kunne steke indirekte må man ha muligheten til
å legge steken på et sted hvor man ikke får direkte varme.
Husk, grillen må ha lokk for å steke indirekte.
Indirekte grilling gjøres på en av følgende måter:
• Steng den brenneren som er direkte under kjøttet og
benytt en eller fl ere av de andre brennerne som varmekilde.
• Bruk et stekestativ eller dryppanne under kjøttet. Da kan
den brenneren som er direkte under kjøttet fortsatt være
på (lavt). Dette er nok den beste metoden om man ønsker
å ta vare på sjyen som drypper ned til laging av saus.
Brukes dryppanne, er det viktig at denne fylles med
vann for å forhindre oppfl amming av fettet fra maten.
INDIREKTE GRILLING
– KULLGRILL
For å grille indirekte på en kullgrill kan det med fordel
benyttes dryppanne, eller en aluminiumsform som legges
på kullristen under maten som skal stekes. Videre legges
det jevnt med kull eller briketter på alle sider av dryppannen
for jevnest mulig varme. Briketter er å foretrekke da de
varer lenger enn trekull. Fyll dryppannen med vann for å
forhindre oppfl amming fra fettet i pannen.
Husk at mengden kull/briketter man bruker vil være avgjørende
for hvor varmt det blir.
INDIREKTE
GRILLING:
• Indirekte grilling kan sammenlignes med steking
i stekeovn. D.v.s. at varmen sirkulerer rundt
maten slik at man ikke trenger å snu den.
• Stek alltid med lokket igjen
• Steketiden kan variere avhengig av vær og
vind, så bruk alltid et steketermometer. Pass på
at spissen på termometeret står i den tykkeste
delen av stykket og at den ikke berører
eventuelt ben i kjøttet.
• Når kjøttstykket er ferdig, pakk det inn i folie og
la det hvile i 20 min på benken før man skjærer
i det. Kjøttet vil da «sette seg» og mindre
kjøttsaft vil renne ut ved oppskjæring. Husk at
kjernetemperaturen i kjøttet kan øke med opp
til 10 °C i folien.
• Ved bruk av dryppanne pass på at det alltid
er fuktighet i pannen. Om pannen går tørr, vil
fettet lett kunne ta fyr med det resultat at
maten blir brent.
!
19

20
GRILLMETODER
Røking
Maten kan tilsettes mange spennende smaker ved å legge
friske urter, som f.eks. rosmarin, direkte på varmefordeleren
de siste 20 min. av grillingen. Alternativt kan en også
bruke en røkboks hvor en tilsetter spon eller biter av annet
egnet treverk. Brukes større sponbiter eller grovere trefl iser
er det en fordel at disse har ligget i vann i min. 30 min.
Enkelte produsenter har egne røkbokser som kan kjøpes
som tilleggsutstyr. Fuktet fl is eller spon kan også legges
direkte på varmefordeleren.
Har man først brukt grillen til røking, vil det en tid fremover
fortsatt være noe «røksmak» igjen i grillen.
Oppfl amming
Oppfl amming er for mange et mareritt. Spesielt gjelder det
for de som benytter grillkull eller lavastener kombinert
med høy varme og mye fett fra maten. For disse vil brannslukking
være en del av grillingen. Bruker man lavastener
er det viktig å skifte disse ut med jevne mellomrom. På en
kullgrill kan man godt bruke en sprutefl aske med vann for
å slukke oppfl ammingen. Derimot må man ikke slukke oppfl
amming på en gassgrill ved hjelp av vann. I verste fall kan
man slukke en eller fl ere av brennerne med vannet. Gassen
vil da fortsatt sive ut fra den slukkede brenneren. Gassen
vil så samle seg i bunnen av grillen inntil den antennes
og da med et større eller mindre blaff.
Årsakene til oppfl amming kan være fl ere:
• Bruk av for høy temperatur
• For mye fett i maten
• Store oppsamlinger av fett på varmefordelingsristene
eller på lavastenene
• Fettskuffen/fettoppsamleren er full av fett
Det anbefales at kjøtt grilles på medium varme, spesielt
når en skal grille kjøttet over lenger tid. Det vil også være
en fordel om avstanden fra varmekilden og opp til stekeristen
ikke er for liten. Flammene vil da ikke få så godt tak
i maten.
Det anbefales å fjerne
overfl ødig fett på kjøtt
og fjærkre før grilling
!
Får man for mye oppfl amming på gassgrillen, skru brennerne
ned på det laveste eller skru kun en av brennerne
helt av og fl ytt deretter maten over på den siden. Har man
en stekeplate på grillen kan man bare fl ytte maten midlertidig
over på denne. Har det samlet seg for mye fett på
varme-fordelingsristene og fl ammene ikke vil gi seg, kan
man drysse lett med bakepulver på varmefordelingsristen.
På kullgrillen vil det være lurt å ha litt tykk aluminiumsfolie
som man kan fl ytte kjøttet over på. Den vil beskytte maten
inntil oppfl ammingen er slukket.

22
GRILLUTSTYR
Når man skal grille er det viktig å planlegge hele måltidet fra A til Å,
også det å ha grillutstyret på plass.
Nødvendig utstyr:
• Børste til rengjøring av grillristene
Børsten bør være av messing eller stål (følg grillprodusentens
anbefaling). Dette vil være avhengig
av hva grillristen er laget av. Børsten bør ha et langt
skaft da det er veldig varmt over risten.
• Pensel til pensling av mat og grillrister
Bruk gjerne en siliconpensel med langt skaft som tåler
høy temperatur. Denne kan også vaskes i oppvaskmaskin.
I tillegg til pensel trenger man en stålkopp til å ha oljen i.
Bruk matolje av en kvalitet som tåler høy varme.
• Grillverktøy er en nødvendighet
Det fi nnes i dag et stort utvalg innen grillverktøy; alt fra
en enkel klype til store kofferter med 30-40 deler eller
mer. Kvaliteten på det som tilbys i butikkene varierer.
Det som er viktig er at det skal være lett å holde rent, ha
langt skaft og at skaftene ikke er varmeledende. Verktøy
som er laget i rustfritt stål er de best egnede. Verktøy
med trehåndtak er ikke like holdbare og er heller ikke
like lette å holde rene. Rustfritt stålverktøy vil også tåle
oppvaskmaskinens harde behandling bedre. Det man
trenger av verktøy er i første rekke:
1. Grillklype
Denne bør være lett å klemme sammen uten at man blir
«sliten» i hånden. En god grillklype er viktig da denne
blir mest brukt.
2. Stekespade
Stekespaden skal ha en stor fl ate som gjør det enkelt å
snu selv en stor hamburger. Den kan også med fordel
være utstyrt med en «knivegg» slik at man enkelt kan
dele maten.
3. Stekegaffel
En stekegaffel er grei å ha, men stikk den aldri i
kjøttstykker hvor man ønsker å beholde mest mulig
av den gode kjøttsaften!

GRILLUTSTYR
• Grillvotter
Grillvotter er nærmest en forsikring mot å brenne seg.
Det er alltid greit å ha en vott i nærheten. Man vil garantert
få bruk for den.
• Vannfl aske
En vannfl aske er nesten en nødvendighet for de som
bruker kull eller briketter. Fettet fra maten vil samle seg
på disse for så å ta fyr. For å unngå at maten blir brent
må brannen raskt slukkes. Det er her vannfl asken kommer
til sin rett. Bruk aldri vann til slukking av oppfl amming
på gassgriller.
• Steketermometer
Et steketermometer er kun nødvendig om man skal
grille større kjøttstykker. Pass på at termometerets spiss
plasseres midt i den tykkeste delen av kjøttet og ikke
er i berøring med ben. Bruk av steketermometer er den
sikreste måten å vite når kjøttet er ferdig.
• Transjeringssett
Et transjeringssett består av en god skarp kniv, en stor
gaffel og en god skjærefjel med renner til drenering av
saften fra maten. Dette er noe man kun trenger om man
skal skjære opp større kjøttstykker i skiver.
Av annet utstyr til grillen fi nnes det et
utall varianter å velge mellom. Her er
et utvalg av de mest populære:
• Stekeplate
En stekeplate følger i dag med på enkelte gassgriller,
men der det ikke gjør det, er det verdt å ta den lille ekstra
kostnaden. Stekeplaten er ideell til bruk ved steking
av alt fra egg og bacon, fi sk, sopp til reker. Mindre biter
av mat som normalt ville falt mellom ristene, eller fi sk
som lett går i stykker under vending, vil «trives» bedre
på en stekeplate.
• Trekk til grillen
Et grilltrekk vil være en fordel å ha. P.g.a. vær og vind
vil det alltid være greit å dekke til grillen. I tillegg har
vel de fl este sett hvor mye forurensning det fi nnes i
luften som f.eks. blomsterstøv/pollen, når dette er på
sitt verste.
23

24
GRILLUTSTYR
• Elektrisk roterende grillspyd
Dette er noe som følger med dyrere griller. En standard
utgave er å få kjøpt som passer til de fl este 3 og
4 brenners griller. Grilling med roterende grillspyd av
kylling spesielt, men ellers alt av hele kjøttstykker, gir
et veldig godt resultat. I tillegg har denne metoden
en høy «partyfaktor». Steking på roterende grillspyd
kan sammenlignes med en skje sirup. Holder man den
rolig vil sirupen raskt renne av skjeen. Roterer man
skjeen vil sirupen holde seg på denne så lenge man
fortsetter rotasjonen. Det samme skjer med fettet og
kjøttsaften som drypper fra f.eks. kyllingen. Man får et
saftig og godt produkt!
• Bakbrenner
Det vil være en klar fordel om grillen også har en
bakbrenner for å få full uttelling. Når det stekes på
roterende grillspyd, vil bakbrenneren gi en fi n, sprø
overfl ate på det man griller, spesielt fjærkre.
• Grillspyd
Her kan man benytte spyd av tre eller metall. Bruker
man trespyd bør disse legges i vann i ca. 30 min.
før bruk. Metallspyd er kanskje det enkleste å bruke,
men her bør man bruke doble spyd. Det forhindrer
maten fra å rotere rundt sin egen akse under stekingen.
I tillegg er det en fordel om spydene ligger på en
ramme; noe som gjør at maten ikke setter seg fast på
risten.
• Fiskerist
Til grilling av hel fi sk som f.eks. makrell, eller større
biter av laks er det en fordel å bruke en fi skerist. Det
forhindrer at fi sken går i oppløsning når man snur
den. Alternativt kan man pakke fi sken inn i folie.
Dette er bare et lite utvalg av grillutstyr som kan benyttes.
Skal man få maksimal glede av grillen er det viktig
å prøve nye oppskrifter/grillmetoder. Det er jo alltid
moro å overraske familie og venner med nye tilegnede
kunnskaper! Om man fortsatt er på pølse-/kotelettstadiet,
vil man fort oppdage hva man har gått glipp av når man
beveger seg videre i den kulinariske grillverden. Det er
ikke så vanskelig som man tror!

26
?
HVILKE KJØTTSLAG KAN MAN GRILLE
En viktig del av grillingen er å velge de riktige råvarene. Dette gjelder spesielt
kjøtt. Det er ingen hyggelig opplevelse å få servert kjøtt som er seigt.
Det er greit å vite litt selv før man går i butikken for å kjøpe grillmat. Det
er dessverre ikke alle butikker som har gode nok kunnskaper om hva som
egner seg til grilling.
Litt om storfe, lam, svin og vilt:
STORFE
Dette er vel det vanskeligste kjøttslaget å vite nok om fordi
storfekjøtt kan være alt fra det møreste til det seigeste
kjøtt. Årsaken er at disse dyrene lever fl ere år før de slaktes
og får dermed en langt mer belastet og utviklet muskelatur.
Ver oppmerksom på at forparten får en større belastning
enn bakparten og blir dermed seigere. Man bør derfor
velge bakparten av dyret. Det er her man fi nner de beste
bitene. Marmoreringen vil også være avgjørende for både
mørheten og ikke minst smaken på kjøttet. Et godt marmorert
(fettsatt) kjøttstykke vil være både mørere og bedre på
smak enn et magert kjøttstykke av samme slag. Husk også
på at om man kjøper kjøtt vakuumpakket, er dette best så
nært opp til holdbarhetsdatoen som mulig. Pass på at det
ikke er luft i forpakningen.
Indrefi let
Dette er den møreste delen på storfe. Denne muskelen er
absolutt minst brukt, men det betyr ikke at det er den biten
med mest smak. Indrefi leten kan ofte være litt smakløs.
Derfor er det en fordel om fi leten er litt marmoret.
Ytrefi let
Denne delen er, når den er godt marmoret, et av de mest
smakfulle stykkene. Egner seg godt til hel steking på grillen.
Mørbrad
Mørbraden egner seg godt på grillen, men det er viktig at
det er både godt marmorert og ikke minst mørnet. Den kan
brukes til biffer eller i biter til grillspyd. Husk å renskjære
mørbraden for sener om man kjøper en hel mørbrad.
Entrecôte
En entrecôte er i utgangspunktet en «urenset» ytrefi let.
Fettet vil være med på å gi entrecôten en bedre smak.
Pass på at fettet er fast og hvitt ved kjøp.
T–bone stek
Skal man grille en T-Bone stek er det viktig at man skjærer
bort indrefi leten og griller den for seg selv. Fordi den trenger
mye kortere grilltid enn resten av stykket.
Flatbiff
Skal man grille fl atbiff bør man være helt sikker på at den
er mør. Flatbiffen er ofte det kjøttstykket som brukes til
roastbiff.
Biffen med de perfekte grillmerkene!
• Sett grillen på høy effekt. Pensle ristene med olje.
• Ta en god biff (ca. 3 cm. tykk).
• Legg biffen på grillen med 45° vinkel. Grill biffen
2 min., snu 45° og grill nye 2 min. Dette gjentas til
begge sider har fått 2x2 min.
Om man har fulgt denne anvisningen, vil man få en
biff med perfekte stekemerker, som vist på bildet.
!

GRILLING AV KJØTT
LAM
Det meste av lammekjøttet kan grilles. Dette henger
sammen med at lammet kun er noen få måneder gammelt
når det slaktes og dermed rekker ikke muskelaturen å bli
seig. Så her kan man meske seg med alle de lekre bitene
som lammekjøttet tilbyr. Favoritter er lammekoteletter, lammeribbe
og stek. Det er vel heller ingen tvil om at lammekjøttet
er noe av det mest smakfulle kjøttet som fi nnes.
SVIN
Svinekjøtt er som lammekjøttet. Svin har en svært lav levealder
og man kan dermed grille det meste av dyret. Vær
oppmerksom på at mye av svinekjøttet kan inneholde til
dels mye fett og dermed forårsake oppfl amming på grillen.
Skjær bort overfl ødig fett før grilling. Svinekjøtt er kanskje
det mest brukte kjøttet på grillen.
VILT
En jegers drøm er å kunne tilby noe av viltet som er bragt
i hus etter høstens jakt. Det er ingen begrensninger når det
gjelder grilling av vilt. Bare husk at mange av de samme
«mørhetsreglene» også gjelder for disse kjøttslagene. Reinsdyrkjøtt
kan sammenlignes med storfe da de har samme
anatomi. En rødvinsmarinert reinsdyr indrefi let er slett ikke
å forakte.
Ellers er brystfi let av rype, ringdue og and en delikatesse
på grillen.
FJÆRKRE
Den mest brukte varianten av fjærkre på grill er i første
rekke kylling. I tillegg kan man grille and, kalkun og gås.
Bare husk at spesielt på and og gås er det mye fett som må
fjernes før grilling.
Hvilke fi sk og
skalldyr kan grilles?
De mest vanlige fi skeslagene å grille er laks, kveite, ørret,
røye, makrell, sild, breifl abb, fl yndre og steinbitt. Disse kan
en grille rett på risten uten at de faller for mye fra hverandre.
Husk å bruke en stor, fl at stekespade til snuing av
fi sken. Ønsker man å grille torsk, sei eller annen type fi sk
som er noe løsere i kjøttet, kan de pakkes inn i folie eller
benytt en fi skerist. Pakkes fi sken inn i folie er det straks
mulig å tilsette nye, spennende smaker ved å legge inn løk,
purre, hvitløk eller andre grønnsaker/urter etter smak.
En liten smørklatt sammen med resten av ingrediensene
setter en ekstra spiss på det hele.
I tillegg til fi sk kan det meste av skalldyr grilles. Det er
viktig å huske på at en ikke griller disse for lenge. Reker,
hummer, kamskjell og scampi er produkter som fort blir
«seige» om de grilles for lenge.
27

28
HVILKE GRØNNSAKER KAN GRILLES?
De fl este vet kanskje ikke at grønnsaker også kan grilles.
Harde grønnsaker bør kokes noen minutter før de havner
på grillen. Dette kan gjøres god tid i forveien. Det gjelder
bare å planlegge. Grønnsaker kan på lik linje med kjøtt/fi sk
pensles med de samme oljer eller marinader. De mest
vanlige grønnsakene man kan grille er:
Løk – tomat – paprika – aubergin
sopp – poteter – fennikel – squash
purre – maiskolber – gulrøtter
blomkål – brokkoli – asparges
Skal det nevnes noen favoritter vil nok det være maiskolber,
asparges og paprika. Dette er 3 enkle grønnsaker
å grille og ikke minst; det er noe de fl este liker!
Maiskolber
er lette å tilberede. Hermetiserte kolber er de enkleste å
bruke da disse er klare til bruk. Del dem gjerne i to da en
hel kolbe ofte vil være for mye. Pakk dem inn i folie med
litt salt og gjerne en god smørklatt. Legg dem på grillen
med en gang grillingen starter. Pass på og snu dem innimellom.
Mot slutten kan de gjerne legges på hvile-/varmeristen
i påvente av at den andre maten skal bli ferdig.
Når det gjelder litt hardere grønnsaker
som blomkål, fennikel, gulrøtter er det
en fordel at de forvelles i forveien.
Det fi nnes mange oppskrifter som tar for seg grilling
av grønnsaker. Det er virkelig verdt å prøve seg
frem. Et grønnsaksspyd med sine gode smaker og
ikke minst farger, ser ikke bare fl ott ut, men smaker
også godt. Bare når det gjelder poteter fi nnes det
ca. 250-300 forskjellige måter å tilberede dem på.
Har man tilgang til internett, fi nnes det utallige
oppskrifter å hente.
Frisk, grønn asparges
er en delikatesse på grillen. Asparges med en god smørsaus
er en fantastisk forrett! Skjær av den nederste delen av
aspargesen, fordi den kan være litt trå.. La aspargesene så
trekke i kokende vann i 2-3 min. Avkjøles under rennende,
kaldt vann. Legg dem så på en middels varm grill i
ca. 3 min, litt avhengig av størrelsen.
Paprika
er en veldig anvendelig grønnsak. Det spesielle med paprika
er at når den grilles får man frem en herlig søt smak.
Grill hel paprika til skallet er svartbrent, fjern deretter det
brente skallet. Paprikaen har nå endret karakter og smak
etter varmebehandling og passer ypperlig til det meste.
En annen ofte brukt variant er fylt paprika. Del den i 2
(på tvers), fjern frøene og det hvite kjøttet. Fyll deretter
paprikaen med en blanding bestående av kjøttdeig, hvitløk
og krydder etter smak. Denne varianten egner seg også
godt som forrett. Grilles på middels varme under lokk. Har
man en hvile-/varmerist er det greit å legge paprikaen der
da den ikke skal ha så sterk varme. Alternativet er å steke
den indirekte. Steketiden er avhengig av størrelsen
på paprikaen, men beregn ca 30-40 min.

HVILKE FRUKTER
KAN GRILLES?
Det heter seg at et godt måltid alltid skal avsluttes med
noe søtt. Dette er med på å stimulere fordøyelsen av maten.
De aller fl este myke frukter kan brukes, men det er
gjerne tropisk frukt som ananas, banan, appelsin, aprikos
og mango som er de mest populære. Prøv gjerne også
epler, pærer, jordbær og fi ken.
Før grilling av frukten er det viktig å rengjøre ristene.
Det er f.eks. ikke noe godt med smak av lam på en banan!
Pensle ristene med en olje uten smak (f.eks. solsikkeolje).
Hele hemmeligheten med grilling av frukt er at
den skal grilles lenge nok slik at dens naturlige sukker
karamelliserer seg. Det er ikke mye som kan måle seg
med nygrillet frukt sammen med vaniljeis.
Vil man gjøre litt mer ut av det kan man jo lage et grillspyd
av frukt. Det kan varieres med fl ere frukter som gir
spennende smaker og et fi nt fargespill. Brukes spyd av
tre er det viktig å bløtlegge dem i ca. 30 min. før bruk.
Da fruktene inneholder mye væske vil frukten ofte rotere
rundt spydets akse. Det er derfor anbefalt å benytte
doble metallspyd. Skjær frukten i like store biter. Bruker
man f.eks. jordbær, vil dette være malen på hvor store
bitene skal være. For å gi en ekstra liten «touch» kan
man velge å pensle spydene med en blanding av honning
og appelsinjuice eller en blanding av Grand Marnier likør
og appelsinjuice. Grilles 5-8 minutter. Da fruktkjøttet ofte
blir litt løst under varmebehandlingen, snues spydene
kun en gang etter halve tiden. Server gjerne med is eller
litt pisket kremfl øte. Et lite dryss med brunt perlesukker
topper det hele!
29

30
MARINERING/KRYDRING
Mye av kjøttet eller fi sken man spiser har ingen utpreget
smak. Det vil alltid være krydderet eller marinaden man
bruker som vil tilføre det meste av smaken. Ved bruk av
marinade kan man variere ut fra egen smak. Fordelen med
marinering er at smaken går «dypere» inn i maten enn om
man kun bruker tørt krydder. Fordi det ofte er salt i de
fl este krydderblandinger, bør man ikke krydre kjøttet eller
fi sken lang tid i forveien, men rett før det legges på grillen.
Saltet åpner nemlig porene i maten, som igjen medfører at
mye av den gode kjøttsaften renner ut. Marinering av kjøtt
vil også ha en viss effekt på mørheten.
Marinade inneholder matolje, krydder og en syrlig væske.
Oljen trekker til seg smak fra krydderet og overfører kryddersmaken
til kjøttet. Krydder, urter, løk m.m. gir kjøttet
ønsket smak. Den syrlige væsken kan være eddik, vin,
sitronsaft, surmelk, yoghurt e.l. Syren sørger for at mørningen
settes i gang og holdbarheten på kjøttet øker. Salt
trekker ut væske fra kjøttet, derfor bør man ikke bruke salt
i marinade.
Små kjøttstykker trenger kortere marinering enn hele
stykker. Skal kjøttet brukes samme dag kan man la det
ligge fremme på kjøkkenbenken. Skal kjøttet brukes neste
dag eller senere må det ligge i kjøleskap.
Det kan være lurt å legge kjøttet i en plastpose. Hell marinaden
over og press ut luften før posen lukkes. For sikkerhetskyld
kan man ta en ekstra pose utenpå, eller legge
posen i en bolle. Posen bør vendes en gang i mellom. Ved
bruk av pose til marinering oppnår man at marinaden dekker
alt kjøttet og man slipper søl.
Det fi nnes også en rekke ferdige marinader, enten i form av
pulver som må tilsettes væske, eller helt ferdig blandet på
fl aske eller pose.
Bruk aldri den samme marinaden fl ere ganger. Om den skal
serveres ved siden av maten må den først kokes!
GRILLING OM VINTEREN
Vinteren er også en fi n tid å grille på. Ikke la det kalde
været stoppe deg! Det vil selvfølgelig være lettere med en
gassgrill enn med kullgrill om vinteren, men det er ingen
forutsetning. Bruker man gassgrill er det viktig at grillen
har høy effekt på brennerne og et godt, stort stekekammer
slik at varmen sirkulerer godt. Broil King griller fra Canada
er griller med høy effekt og stort stekekammer, og egner
seg derfor utmerket til «vintergrilling».
• Vær godt organisert. Gjør all maten ferdig på kjøkkenet
og legg den på et brett.
• Sørg for at grillen og området rundt er snøfritt
og at grillen er plassert best mulig beskyttet mot
eventuell vind.
• Løft lokket minst mulig da den kalde luften raskt vil
senke temperaturen i grillen.
• Beregn litt lenger grilltid enn i den varme årstiden.
• Hele steker av lam, svin eller okse er glimrende å
grille hele året ved hjelp av indirekte grilling. Ved
bruk av et egnet stekestativ med dryppanne, kan
man ta vare på skyen for tilberedning av saus.
• Vintergrilling gir en mulighet til å grille mat som
man kanskje ikke griller om sommeren fordi råvareutvalget
er annerledes.

Noen enkle grilltips
• Plasser alltid grillen mest mulig skjermet for vind.
• Plasser grillen i god avstand til brennbart materiale.
• Er det barn eller husdyr i nærheten må disse holdes
unna grillen.
• Se etter at grillen står mest mulig vannrett og stødig.
• Prøv aldri å fl ytte på en varm grill.
• Husk utegriller er kun beregnet på utebruk og må
derfor ikke benyttes inne.
• Mariner gjerne kjøttet eller fi sken noen timer
før grilling.
• Ta kjøttet ut av kjøleskapet ca. 30 min. før grilling.
• Husk å «brenne» av grillen i noen minutter før bruk.
Dette vil sterilisere grillristen samt gjøre det enklere å
fjerne forkullede matrester.
• Pensle grillristen før bruk.
• Bruk aldri såpe til rengjøring av grillristen. Såpen
fjerner fettet på risten og gjør at maten fester seg til
den.
• Husk at tykke kjøttstykker krever lavere varme og
lenger steketid mens tynne kjøttskiver krever varmere
grill og kortere steketid.
• Husk at tomatbaserte sauser lett brenner seg. Skal
man pensle med en slik saus, så gjør det mot slutten
av grillingen.
• La større kjøttstykker som er grillet hvile i noen
minutter før oppskjæring. Mer av den gode kjøttsaften
vil da beholdes.
• Bruk aldri det samme fatet til ferdigstekt mat som ble
brukt til råvarene. I så fall må fatet rengjøres nøye.
• Sørg for at kjøtt som skal gjennomstekes oppnår en
kjernetemperatur på min. 68°C. Bruk steketermometer.
!
31

32
NOEN GODE OPPSKRIFTER
Hjemmelagede hamburgere
Til 2-3 personer
500 gr. kjøttdeig
1 ts salt
½ ts aromat
½ ts malt pepper
2 egg
ca. 1 dl vann
½ løk, fi nhakket
2 ss grillsaus (helst en med litt røksmak)
2-3 dråper Tabasco
Jobb kjøttdeigen sammen med saltet til deigen er blitt seig.
Bland så i resten av ingrediensene. Stek en liten smaksprøve
og test om den er salt nok og sterk nok. Form deretter
hamburgerene og legg dem på plast folie. Da blir de lettere
å «fjerne» enn om de ligger på papir.
Når hamburgeren skal grilles er det viktig å pensle godt slik
at den ikke setter seg fast. Ikke bruk for sterk varme under
grillingen, da blir de fort brent.
Bønne tortillas
Til 6 personer
1 kopp sorte bønner, tørket, uten kraft
1 tomat uten skall fi nhakkes
1 rød paprika fi nhakkes uten skinn
2 ss fi nhakket jalapenopepper
1 fedd presset hvitløk
½ kopp fi nhakket persille
2 ss fi nhakket løk
1 ½ kopp revet cheddarost
½ kopp fetaost
6 stk. tortillas
Bland sammen ingrediensene fra 1 til 7 i en bolle.
Legg tortillasene på bordet og spre blandingen på halvparten.
Dryss over litt ost. Pensle kantene med vann,
brett over og klem dem godt sammen.
Forvarm grillen, pensle grillristene med olje. Grill på
medium varme i ca. 2-3 min. på hver side. Del opp i
trekanter med en pizzadeler eller en skarp kniv.

NOEN GODE OPPSKRIFTER
Sitron kylling
Til 4 personer
4 stk. kyllingfi let
saften av 1 sitron
2 ts oliven olje
1 fedd hvitløk
½ ts tørket oregano
en knivsodd malt cayennepepper
Ha ingrediensene i en bolle eller i en tykk pose. Mariner
kyllingfi letene i 20 min. i romtemperatur eller ca. 6 timer
i kjøleskap.
Grilles i ca. 15 min. på medium varme. Snues en gang.
Ingefærmarinert laks
Til 2 personer
2 skiver fersk laks
3 ss tørr sherry
2 ss soyasaus
1 ss sesamolje (evt. olivenolje)
1 ss fi nhakket fersk ingefær
2 ss smør
¼ ts nymalt sort pepper
skiver av sitron og frisk persille
Bland sammen sherry, soyasaus, olje og ingefær.
Legg lakseskivene i blandingen i ca. 30 min. (romtemp).
Den perfekte biff
Til 4 personer
4 stk. møre ytre- eller indrefi leter
2 fedd presset hvitløk
2 ss Worchester saus
2 ss balsamico eddik
1 ts nykvernet sort pepper
2 ts Dijon sennep
2 ss soyasaus
2 ss olivenolje
Bland sammen alle ingrediensene i en bolle eller i en tykk
plastpose. Mariner biffene i en time i romtemperatur eller
ca. 24 timer i kjøleskap. Hvis kjøttet oppbevares i kjøleskap,
må det ligge i romtemperatur i ca. 30 min. før grilling.
Forvarm grillen, pensle ristene med matolje og grill med
høy varme til biffene er rå, medium eller godt stekt.
Forvarm grillen og pensle stekeristene med matolje.
Ha en klatt smør på lakseskivene og grill på medium varme
i ca 10 min. Ved servering pynt med en skive sitron og en
persillekvast.
33

34
NOEN GODE OPPSKRIFTER
Svinefi let med sennep og bacon
Til 4 personer
1 stk. hel indrefi let av svin
ca. 200 gram bacon i skiver
sennep
Legg skiver med bacon tett ved siden av hverandre, tilsvarende
fi letens lengde, på matpapir. Smør et tynt lag med
sennep på baconskivene, legg så fi leten på baconet
(husk å renskjære for sener hinner først) og rull fi leten inn
i baconet. Fest baconet med biter av grillspyd i tre/bambus.
Grilles på middels direkte varme i ca. 20-30 min. Snu fi leten
slik at baconet blir godt stekt. La fi leten hvile i 10 min
etter grilling før den deles. Skjær pene stykker mellom hver
pinne og fjern pinnene før servering. Som tilbehør passer
grillet asparges og en god sjampinjongsaus.
Grillet banan
Til 4 personer
2 hele bananer (godt modne)
brunt sukker
kanel
lys sirup
pisket kremfl øte eller vaniljeis
Skjær bananene på langs slik at du får 4 halve bananer.
Strø på litt brunt sukker og kanel på hver halvdel. Forvarm
grillen til medium varme og legg bananene på risten. De
skal ligge på grillen til skallet er helt sort og bananene har
begynt å sukre seg.
Legg bananene uten skall på hver sin tallerken sammen
med en spiseskje lys sirup og litt pisket kremfl øte (evt.
vaniljeis).
Grillet ananas
Til 4-6 personer
1 hel ananas
6 ss appelsinjuice
2 ss Grand Marnier likør
brunt perlesukker
lys sirup
vaniljeis
Del ananasen i 4 på langs og fjern kjernen. Løsne kjøttet
fra skallet ved å dele opp i ca. 1 cm tykke skiver. Strø over
litt brunt perle sukker og la kjøttet ligge i skallet på grillen
ved medium varme i ca. 15 min. Bland sammen likør og
appelsinjuice i en kopp. Pensle med dette både før og under
grillingen. Om grillen har en hvile-/varmerist, kan ananasen
med fordel legges på denne. Ananasen skal kun bli gjennomvarm
og sukkeret smelte før den er ferdig.
Serveres med vaniljeis og en spiseskje lys sirup.

Broil King Imperial XL90
35

Vi har egne ansatte med bakgrunn fra matbransjen (kokk) som er med på
å designe/utvikle grillene slik at de blir best mulig å tilberede mat/grille på.
Alle våre produkter/griller har vært gjennom en streng kvalitetskontroll i
tillegg til de norske pålagte godkjenninger og sertifi kater.
NOVAPLAN AS – Ullern Allé 2 – 0381 OSLO – TLF: 22133200 – FAKS: 22133203 – www.novaplan.no
DESIGN AV BROSJYRE CONSULT AS – WWW.B-C.NO - 32 77 01 01