Lund og Heskestad - Våt, men fantastisk Korsvei ... - Steinar Rettedal

Lund og Heskestad 

menighetsblad 

- Våt, men fantastisk Korsvei-festival 

- Valgresultater 

- Kapellanen på Lista m.m.

2 

Kjøreplan: 

Frist for stoff 

09. nov. 

Ut ca. 

uke 50 

Nr. 

4-2011 


Menighetsblad 

Nettversjon: www.menighetsblad.no 

Redaksjon Arne Lindland 

Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi 

og Layout: Stein Rettedal 

E-post: gsrettedal@yahoo.no 

Trykk: Hegland Trykk A/S 

Bankkontonummer: 3213 63 20024 

Forsidebilde: Bjørk ved E39, krysset til Mysinghålå. SR 

Baksidebilde: Fra minnemarkeringen etter terroren 22. juli. SR 

Solvor Kvåle Konstali 

Organist/kantor 

Tlf. privat: 416 24 626 

organisten@lund.kommune.no 

Kirkeverge og kateket 

Vidar Bogstad har permisjon i høst. 

Henvendelser rettes til kirkekontoret 

Tlf. 51 40 49.00 

kirkevergen@lund.kommune.no 

Knut Svenning 

Sokneprest 

Trefftid: tirs. kl.10.00-12.00 

og tors. kl.17.00-18.00 

Tlf. privat: 906 93 119 

soknepresten@lund.kommune.no 

Anja Birkeland Haraldstad 

Menighetspedagog 

Tlf. jobb: 51 40 49 06 

menighetspedagogen@lund.kommune.no 

Karen Egeland 

Sekretær 

Tlf. privat: 51 40 18 08 / 909 96 090 

menighetssekretaeren@lund.kommune.no 

Tone S. Skjærpe 

Kirketjener Heskestad 

Tlf. privat: 51 40 08 21 

Gretlies Rusdal 

Kirketjener Lund 

Tlf. privat: 51 40 23 66 

Hjemmeside: 

www.lund.kirken.no 

Edith Sandsmark 

Klokker, Heskestad 

Tlf. privat: 51 40 09 26 

Magnus Stenberg 

Kirkegårdsarbeider 

Tlf. privat: 51 40 22 47 

DEN NORSKE KIRKE 

Lund Prestegjeld 

www.lund.kirken.no 

Besøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi 

Postadresse: Moiveien 9, 4460 Moi 

E-post: menighetssekretaeren@lund.kommune.no 

KIRKEKONTORET 

Betjent man.- tors. kl. 08.30-12.30 og 

tors. kl. 17.00-18.00 

Tlf. 51 40 49 00. Faks. 51 40 49 01 

LUND SOKN 

Lund kirke: tlf. 51 40 30 41 

Menighetsrådsleder: 

Elise Eidem, 

tlf. 51 40 12 28 / 418 70 937 

HESKESTAD SOKN 

Heskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51 

Klokkar: Edith Sandsmark, 

tlf. 51 40 09 26 

Soknerådsleder: 

Bjørg Skjærpe tlf. 51 40 09 23 

LUND KIRKELIGE FELLESRÅD 

Leder: Kjell Erfjord 

tlf. 51 40 18 49, 913 55 077 

KIRKESKYSS TIL 

GUDSTJENESTENE: 

Heskestad kyrkje: 

Dei som ønskjer skyss til gudsteneste 

må melde frå til Lund kyrkjekontor, 

tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før 

gudstenesta. 

Lund kirke: 

tlf. 51 40 30 41 mellom 

kl. 10.00 - 10.15 samme dag. 

KIRKESKYSSEN ER GRATIS! 

AKTUELLE KONTONUMMER: 

Lund Menighetsenter: 

bankkonto: 3213 09 30017 

Lund Givertjeneste: 

bankkonto: 3213 63 19875 

Heskestad Givarteneste: 

bankkonto: 3213 20 13925 

Lund Menighetskasse: 

bankkonto: 3213 63 20040 

Misjonsprosjekt Lund: 

bankkonto: 8220 02 85030 

Misjonsprosjekt Heskestad: 

bankkonto: 3000 15 47107 

4 

Foto: Ingvar Vasshus 

Gullkonfirmanter 2011 

Søndag 21. august var det feiring av gullkonfirmanter i Lund kirke. Det var 50 år siden de ble konfirmert. Disse var tilstede: 

Foran fra venstre: Bjørg Leidland (Lindand), Anne Betsy Stenberg (Handeland), Sigrun Frøyshov (Rusdal), Gudrun Sirnes 

(Saurdal), Jorunn Hove, Kjerstin Blomberg (Hove), Torhild Mikkelsen Handeland, Else Berit Steinnes (Tangeland). 

I midten fra venstre: Lars-Sigve Monsen, Helge Surdal, Signe Marie Storvik (Hansen), Turid Mary Steinberg (Østrem), 

Gerd Hausken (Marstad), Åshild Kalleberg (Sandsmark), Olav Steinberg, Valborg Øverland Pedersen, Karen Erna Almås 

(Knutsen), Ragnhild Johnsen (Gursli), Johny Røyland og Magnar A. Handeland. 

Bakerst fra venstre: Torsten Surdal, Kjell Surdal, Reidun Monsen (Elve), Olaug Byberg (Thomassen), Irene Hetlelid Eik, 

John Selmer Skiftesvik, Tore Kjellesvik og Torleif Ege 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 

Heskestadkoret 

Foto: SR 

24. mai 2011 hadde Heskestadkoret 

sommeravslutning. Kvelden 

begynte med sangstund på 

Lund omsorgssenter og etterpå 

gikk turen til Konstali gard hvor 

vi fikk omvisning i det nye flotte 

gardshuset. Kvelden ble avsluttet 

med pizza, kake og kaffe 

til en flott utsikt en fin vårkveld. 

Takk til korleder Solvår for et 

kjekt år. Hilsen Heskestadkoret. 

Jofrid Stene 

12. september var det som kjent kirkevalg. Det ble stemt på kandidatene til menighetsrådene i både Heskestad 

og Lund. I Heskestad skulle det velges helt nytt sokneråd for 4 år. Mens i Lund skulle det bare velges 

4 nye medlemmer samt varamedlemmer, Det er fordi kun halvparten av rådet sto på valg. Elise Eidem, Per 

Ove Røiland, Wenche Orlin og Gro Salvesen fortsetter da de ikke står på valg før i 2013. 

Heskestad: 

Bjørg Skjærpe 

Astrid 

Hammersmark 

Lund: 

Inger Hognestad 

Birkeland 

Tone Berit Rostøl 

Eriksen (Varam.) 

Resultater i 


Jofrid Eddy Stene Arild Refsland Jan Inge Ueland Edgeir Jacobsen Børild Grøsfjell 

Margunn Svihus 

Bilstad 

Marit Klippen 

Tjørn (Varam.) 

Kjell Erfjord Brit Sønnøve 

Drivenes 

Ingemar Bjerga 

(Varam.) 

Marianne Stenberg 

Åvedal (Varam.) 

Aud Marit Gunnar Grøsfjell 

Dyrskog (Varam.) (Varam.) 

Terje Egeland 

Per Kåre Kjørmo 

(Varam.) 

Sonja Elisabeth 

Surdal (Varam.) 

Ingebjørg Margrete 

Kvinen (Varam.) 

Kunngjøring fra Heskestad sokneråd: Endring av målform i Heskestad kyrkjelyd. 

Etter avstemminga 3.april 2011, har Heskestad sokneråd vedtatt endring av målform frå nynorsk til bokmål. Dette vil tre i kraft 

ved nytt kyrkjeår 1.søndag i advent 2011. Soknerådet har bestemt at den liturgiske målforma ved gravferd og bryllup skal vera 

valfri. 


5

Tekst: Arne Lindland 

6 

VÅT KORSVEIFESTIVAL 

Tone Berit Eriksen har i sommer 

vært på Korsveifestival 

sammen med barna Tore (12) 

og Idunn Victoria (13). De 

forteller alle om en festival 

som har gjort inntrykk. 

Tone Berit forteller at hun for 4 – 5 år 

siden fikk høre om Korsvei av en kollega 

i Stavanger. Kollegaen fortalte 

om en spennende festival og Tone 

Berit ble nysgjerrig og begynte å 

abonnere på tidsskriftet Kors:vei som 

er gratis. De flyttet til Moi for 2 år siden 

og hun var på et Korsveiarrangement 

i Eigerøy kirke og hun følte seg 

hjemme her. Hun hadde også kontakt 

med Inger og Terje Gilberg som har 

vært på flere av festivalene som arrangeres 

annethvert år. De fikk henne 

med. 


- Jeg ønsket også at barna skulle få 

del i et større kristent fellesskap som 

også kunne gi noe til dem. Jeg ønsket 

at de skulle få en positiv opplevelse 

av Gud, Jesus og tro. De hadde ikke 

noe forhold til kristne leirer og min 

eneste erfaring med slike storsamlinger 

var fra Sarons dal for 30 år siden. 

-Hvilke forventninger hadde du til 

festivalen på forhånd og hvordan 

opplevde du Korsveifestivalen i 

Seljord? 

Jeg hadde store forventninger, men 

festivalen ble enda bedre enn forventet. 

Jeg er ikke noe teltmenneske og 

det regnet kraftig i 4 dager. Barna 

storkoste seg og vil tilbake. Det var 

en flott ramme rundt leiren som var 

bygd opp rundt tun. Vi fikk fellesskap 

i tunet og følte en god tilhørighet. 

En høvding og en gjeter på 

hvert tun sørget for at vi alle ble inkludert. 

Samarbeidet med matlaging 

og andre gjøremål på tunet hver dag 

var samlende. Det var et mangfold i 

ulike tema som ble tatt opp. Det var 

imponerende alt det som var gjort på 

dugnad. 

Det var program for alle og alt var 

gjennomtenkt og meningsfylt. Da 

vi reiste over Suleskard til Seljord 

styrtregnet det og da vi reiste tilbake 

samme vei styrtregnet det, men vi 

syntes at vi hadde hatt det så kjekt og 

vi var så godt fornøyd. Denne opplevelsen 

hadde vi fordi vi var så utrolig 

fornøyd. 

Dagene startet med morgenbønn kl. 8 

med nydelig sang, bønn og skriftlesing. 

Så var det familiegudstjenestesom 

de kalte ”Alle rundt alteret” og 

deretter bibeltime. Parallelt ble det 

gjennomført andre arrangement. Jeg 

likte godt bibeltimene med Sunniva 

Gylver. Det var et utall av seminarer 

hele døgnet. Seinere på kvelden var 

MEN LIKEVEL FANTASTISK! 

det kveldsbønn og konserter. Det var 

ikke mulig å få med seg alt. 

TRERETTERS MIDDAG PÅ 

GRILL 

Frokosten lagde vi hver for oss og vi 

spiste på langbord. Pga. regnet ble 

dette delvis inne i teltene. Vi kunne 

kjøpe rundstykker, juice og melk på 

området. Middagen ble laget felles 

på tunet på dugnad. Vi fikk felles ingredienser 

og så måtte vi selv organisere 

matlagingen sammen. Denne 

prosessen tok ca. 2 timer og hvert tun 

hadde griller til sin disposisjon. Det 

var 3 retters middag som skulle lages 

for til sammen 3000 mennesker og 

maten var veldig god. 

Vi disponerte Dyrskueplassen på Seljord. 

Vi hadde derfor en del bygninger 

til disposisjon. De fleste lå i telt, 

men det ble gitt tilbud om å ligge inne 

fordi en del telt holdt ikke vannet ute. 

Korsvei kan vel kalles en idealistisk 

bevegelse og er bygd opp om 4 veivisere. 

Dette er: 

• Søke Jesus 

• Bygge fellesskap - fellesskap 

bygges i familie, naboskap, i 

vennskap, jobb og samfunn 

• Leve enklere- det handler om å 

finne livets perle og ikke la forbrukerkulturen 

få fange oss og 

hindre oss i å se det som gir livet 

virkelig verdi 

• Fremme rettferdighet. 

HVA GJØR VI MED AT 40000 

BARN DØR DAGLIG AV SULT? 

-Hvilke tanker har du om Korsvei nå 

i ettertid? 

Tone Berit er veldig begeistret og engasjert 

når hun begynner å snakke. 

- En av våre største utfordringer er å 

få tankene ut til handlinger i hverdagen. 

Jeg skulle ønske at flere kristne i 

Foto: SR 

Lund kunne fått del i disse tankene og 

holdningene som Korsvei representerer. 

Ved å gå inn på nettsiden www. 

korsvei.no kan flere lese om dette og 

abonnere på gratisbladet Kors:vei og 

se hva bevegelsen står for. Vi glemmer 

så lett det som er rundt oss og det 

blir fort meg og Gud. Vi skal fremme 

rettferd i verden. Hva gjør vi for eksempel 

i det daglige med at 40 000 

barn daglig dør av sult i verden eller 

blir forfulgt pga. tro, politiske meninger 

eller for den de er? Aksepterer vi 

at det er slik? Dette handler om det 

å være kristne. Hva vil vi gjøre med 

det? 

Vi er satt til å bygge fellesskap. Det 

betyr så mye å ha noen å bry seg om 

og noen som bryr seg om oss. Vi 

står så mye sterkere når vi er flere 

sammen. Vi skal leve enklere. Det 

svir hos meg når jeg ser på eget hus 

og bil og vi har alt vi kan ønske oss 

av materielle goder. Men vi kan 


7

8 

“Det er trygghet i det å tro, og jeg tror Gud er med 

meg og vil hjelpe meg. Jeg tviler ikke på det” 

gjøre noe. Vi kan være miljøbeviste 

ved for eksempel å bruke sykkel i stedet 

for bil, være bevisste på å bruke 

mindre emballasje og glede oss over 

de små tingene og øyeblikkene i livet. 

Jeg tror også det er viktig å søke 

Jesus Kristus. Hvem var han og hva 

gjorde han? Hvordan møtte han folk? 

Hva betyr det å være en Jesu disippel 

i dag? Hvordan er vi overfor hverandre 

og hvordan vil vi ha det? 

-Kommer du til å reise på Korsvei 

flere ganger og vil du anbefale det 

for andre? 

Å ja, det var så kjekt, kommer det 

kontant. Vi reiser igjen. Det var 

veldig mange interessante seminarer 

med stor spennvidde. For eksempel 

Norges bruk av oljefondet, Norge 

som våpenleverandør, (Norge ut fra 


Foto: SR 

folketallet er en av verdens største 

våpenleverandører), Midt-Østenkonflikten, 

forfulgte kristne, kurs i salsa 

og tango, joiking, sykkelreparering, 

gjenbruk og omsying av klær og matkurs. 

KORSVEI HAR MYE FOKUS PÅ 

GLEDE OG LITE PÅ SYND 

Korsvei har mye fokus på glede og 

lite snakk om synd. Det står også for 

en jordnær og nøktern kristendom. 

-Du står på valg til menighetsrådet 

og når dette bladet kommer ut er 

valget avgjort. Hvorfor har du sagt 

deg villig til å stå på valg? 

Jeg har lyst til å bidra med noe. Jeg 

tror det kan være sunt med nye mennesker. 

Jeg har en del tanker om 

hvordan jeg synes kirka kan være. 

Det nytter lite å klage over ting hvis 

vi står på utsida. Jeg ønsker at kirka 

skal være romslig og være en møteplass 

der mange kommer og mange 

tør komme og føle seg hjemme. Jeg 

vet ikke helt hvordan, men jeg skulle 

ønske flere søkte kirka. Mange lengter 

etter tro og mange tviler. Jeg tror 

ikke det er bare en måte å tro på og 

jeg tror ikke at bare min tro er den 

riktige. Hvordan skal vi klare å engasjere 

disse også? Jeg tror vi må 

møte folk der vi er og vi må være mer 

opptatt av å lytte enn å finne svarene. 

Vi må ha rom for uenighet og ha et 

godt fellesskap på tross av uenighet. 

Sammen kan vi sikkert finne på gode 

løsninger. 

Troa betyr mye for meg og har alltid 

gjort det, men jeg har forandret meg 

mye. Jeg vokste opp som nabo til 

Sion og det var derfor naturlig å gå 

der. Da jeg var i Stavanger ble jeg 

en del av kirka der og jeg ønsker å 

være en del av kirka på Moi. Jeg setter 

pris på liturgi, salmer og skriftlesning. 

Jeg har mye flere spørsmål og 

færre svar enn da jeg var 20 år, men 

jeg kan leve godt med det. 

Jeg har på en måte en barnslig tro 

og trenger ikke forklaringer på alle 

ting. Jeg kan be Jesus spontant om 

hjelp i praktiske forhold eller når jeg 

er bekymret. Jeg tror på bønn, men 

ikke alltid på enkle løsninger. Det er 

trygghet i det å tro og jeg tror Gud 

er med meg og vil hjelpe meg. Jeg 

tviler ikke på det. 

JESUS ER ET FANTASTISK 

EKSEMPEL 

Jesus er et fantastisk eksempel og det 

er nydelig å se hvordan han møtte 

mennesker. Det er lærdom for alle. 

Tore og Idunn Victoria var også med 

Foto: SR 

på Korsvei. 

–Hvordan opplevde dere festivalen? 

Idunn Victoria : Jeg syntes det var 

kjempegøy selv om det pøsregnet og 

vi ikke var med hele tida pga. regn. 

Det var så gøy og jeg stod opp kl. 08 

for å gå på morgenbønn. Det var ikke 

så mange andre på min alder. Det 

var så spesiell fin og stille stemning 

da. Gudstjenestene var fine og Thore 

Thomassen var flink. Presten talte 

slik at både barn og voksne kunne 

følge med. Alle var samlet i det store 

teltet og det var mange gøye ting. 

Hver morgen ble det lagt ut et egg 

som det var skrevet lapper i på hvert 

tun som barna lette etter hver morgen. 

Det var veldig mange snille folk og 

alle var så glade og smilte. Vi samarbeidet 

om ulike ting og alle barna var 

sammen med hverandre. 

Tore : Det var veldig bra og det var 

alltid noe gøy å gjøre som fotball, 

mesterens mester og jeg var mye 

sammen med Emil Gilberg. Gudstjenestene 

var gøy med mye sang. 

JEG TENKTE AT KRISTEN LEIR 

VAR KJEDELIG 

Idunn Victoria: Jeg tenkte på forhånd 

at det var veldig kjedelig og at 

vi satt og hørte på en prest som messet 

hele dagen. Jeg tenkte kristen leir 

var kjedelig, men det var det ikke. 

Det var mange gøye seminarer, blant 

annet hørte jeg på biskop Thomas fra 

Egypt. Jeg merket at han var kjempesnill. 

Jeg var på en debatt om Israel 

og Palestina og bibeltimer med 

Sunniva Gylver Jeg var også på et 

tankevekkende seminar om forfulgte 

kristne. Her ble det spilt et rollespill 

hvor politiet plutselig stormet inn 

og arresterte lederen. Vi måtte lure 

oss avsted på et hemmelig sted for å 

fortsette møtet og vi måtte selv bidra 

i møtet med ulike innslag. Vi hadde 

ikke planlagt dette på forhånd. 

Tore: Jeg var på revy som var kjempekjekt 

og jeg var også med på seminaret 

om de forfulgte kristne. Det var 

også gøy å ligge i telt. 

Idunn Victoria: Det var kjempegod 

mat og sunn mat. Det var veldig 

fin natur og leirene lå kjempefint 

til. Tenk å være der i godt vær! Neste 

gang kan vi ikke være så uheldig med 

været. Jeg har lyst til å være med på 

så mye mer enn det vi fikk vært med 

på denne gangen. 

EGEN TELTLEIR FOR 

TENÅRINGER 

-Så dere vil reise på Korsvei flere 

ganger? 

Tore: Neste gang kan vi være med på 

et spesielt opplegg for tenåringer. Da 

kan vi også få ligge i en egen leir for 

tenåringer. 

-Lærte dere noe på Korsvei? 

Idunn Victoria: -Jeg vet ikke om 

jeg lærte så mye nytt, men jeg fikk se 

mer hva ting betydde som jeg har lært 

før. Det var så mye fint med Gud og 

det var en fin stemning. Det var små 

bønnerom og når jeg kom inn føltes 

det så stort og fint. Det var også en 

fin stille hage hvor det var stille og 

fint. 

Tore: Jeg lærte om samarbeid. Vi 

laget en kjempelang rekke av folk 

hvor vi sendte steiner til hverandre. I 

enden lagde vi en varde i den stille 

hagen. Jeg lærte også litt om bibelen 

og vi hadde quiz om kristne helter. 

På neste Korsvei kommer nok denne 

gjengen til å møte med nytt telt og 

fulle av forventninger. 


9

10 

Se på fuglene! 

Ornitologi er vitenskapen om fuglene. 

Det undrer meg hvor stor plass det 

ornitologiske har i Bibelen. Fuglene 

brukes som bilder i ulike sammenhenger, 

ofte om egenskaper ved Gud. 

Ravnene blir trukket fram av Jesus 

når han skal fortelle om Guds omsorg 

for oss. Til disiplene sine sa han: 

”Se på ravnene! De sår ikke og høster 

ikke, de har verken matbod eller 

låve, men Gud gir dem føde likevel.” 

(Lukas 12,24) Og så legger Jesus til: 

”Hvor mye mer verd er ikke dere enn 

fuglene!” 

I Det gamle testamente blir denne 

omsorgen illustrert med bilde av ørnen 

som brer ut vingene over ungene 

sine for å beskytte dem. Slik blir vi 

minnet om at vi har en å gå til med 

bekymringene våre. Et annet sted i 

Bibelen står det: ”Kast alle bekymringer 

på ham (Gud), for han har omsorg 

for dere.” (1. Peter 5, 7) 

(KPK) 


Foto: SR 

Rolf Eriksen 

Over et halvt år er gått siden jeg 

startet som kapellan på Lista. Det 

har vært noen interessante måneder, 

masse å gjøre, mange å bli kjent med, 

komme inn i nye rutiner. Slikt tar tid, 

men her tror jeg vi vil trives. Her er 

mange fl otte mennesker, vi føler oss 

virkelig velkommen til Lista. 

Boforhold 

Det er bygd en forholdsvis ny kommunal 

kapellanbolig (vel seks år 

gammel). Vi bor nå på Tjørveneset, 

med adresse Høgeleide 1, 4563 Borhaug, 

ikke langt fra Lista fyr. Vi har 

fl ott utsikt til sjøen som vi kan se 

mellom husene her i byggefeltet. Det 

er 200 meter ned til stranden, en fl ott 

sandstrand, som innbyr til bading 

hvis sola skinner og det ikke blåser 

for mye! Eller en kan gå lange turer 

i området, enten langs stranden eller 

rundt Tjørveneset, et fredet område 

der en kan betrakte plante- og fuglelivet. 

Det blåser friskt 

Det blåser som regel alltid! Vi fi kk en 

spesiell føling med vinden i vinter. 

Kapellanen 

på LISTA 

Etter noen dager med vind og snøfokk 

slo det om til mildere vær, med 

det resultat at det begynte å dryppe 

fra taket i loftstua. Sofaen måtte først 

berges og nærmere undersøkelser ble 

foretatt på loftet for å se hva som forårsaket 

dryppingen. Og utrolig nok, 

der hadde det bygget seg opp en snøhaug, 

oppå glavaen! Snøen var kommet 

inn med vinden! Andre erfaringer: 

Når det blåser og regner er heller 

ikke vinduene tette nok. Vi har mer 

enn en gang tørket opp vann i vinduskarmene. 

Bortsett fra disse erfaringer, bor vi i 

et greit hus og har greie naboer som 

har ønsket oss velkommen. Tvers 

over veien bor nevøen til Fred Lyder. 

Her i sommer inviterte han og kona 

mange av naboene til krabbefest i tunet 

hos dem (en tradisjon de har hatt 

i nærmere 20 år). Den kvelden ble vi 

kjent med enda fl ere i nabolaget. 

Staben 

Det er alltid spennende å bli kjent 

med en ny stab. Hvordan blir samarbeidet, 

hvordan er de som enkeltpersoner? 

Jeg er blitt inkludert på en fi n 

måte og har bare godt å si om hver 

enkelt. En av dem er diakonen, Åsa 

Skogen Vaagsvold. Hun skulle være 

kjent for dere i Lund menighet, både 

fra tiden ved Lundheim og skolen i 

Hovsherad. Nå søker vi ny diakon, 

for Åsa har nettopp blitt pensjonist. 

Det ble også skifte av kirkeverge i 

vår. Den nye kirkevergen (Even Eftestøl) 

er tidligere kollega fra misjonsmarken. 

Hans familie var plassert 

i Kenya mens vi var i Tanzania. 

Soknepresten heter Erik Noddeland, 

tidligere misjonær for NMS i Kroatia. 

Det er lett å samarbeide både med 

ham og alle i staben. 

Frivillige medarbeidere 

Lista menighet består av to kirker 

med fl otte medarbeidere. Konfi rmantarbeidet 

drives ved hjelp av mange 

frivillige, både unge og voksne. Det 

er lagt opp noe annerledes i forhold 

til Lund og Heskestad der kateketen 

stort sett hadde alt ansvar alene. Her 

på Lista varieres det mellom såkalte 

’sofagrupper’ (konfi rmanttimer i 

hjemmene) og fellessamlinger. Vi har 

den såkalte supernatta på høsten (program 

i Listahallen fra kl. 22.00 fredag 

kveld til kl. 10.00 lørdag morgen) og 

vinterweekend på Knaben leirskole, 

samt obligatoriske gudstjenester for 

konfi rmantene både høst og vår. På 

alle samlinger deltar hjelpeledere og 

voksne ledere. Det er en god hjelp for 

meg som hovedansvarlig. 

Dette året har vi ansatt to ungdommer 

i 10% stilling hver, den ene med 

ansvar for ledelse, og den andre med 

ansvar for sang og musikk. Disse to 

vil være en god støtte for meg. 

Vårt ungdomsarbeid 

i menigheten består av selve konfi rmantarbeidet. 

Nå prøver vi å få til 

enkelte ungdomskvelder som ungdommene 

selv skal stå ansvarlige for. 

(Dette har ligget nede noen år). Dere 

skal være stolte av det fl otte ungdomsarbeidet 

dere har hatt i Lund. 

Jeg tror dere er ganske priviligerte. 

Vi har enda ikke fått trosopplæringsmidler, 

og en systematisk trosopplæring 

er noe vi må ta fatt i framover. 

Å være prest 

Overgangen fra å være kateket til 

prest er ganske stor. Arbeidsmessig 

er det større variasjon. Presten er veldig 

respektert i lokalsamfunnet. Jeg 

synes det er fl ott og meningsfullt å 

arbeide som prest. Der er så mange 

møtepunkter med mennesker i forskjellige 

livsfaser der jeg som prest 

kan være tilstede som medmenneske 

og sjelesørger. Jeg har fått være med 

på en del sørgesamtaler, vigselssamtaler 

og dåpssamtaler. Det gjør godt å 

få positive tilbakemeldinger fra både 

den ene og den andre, og når noen 

kommer og takker for prekenen etter 

gudstjenesten. Kjekt er det også å 

høre at de synes det var bra å få en 

prest på 60 år! 

Det har i alle fall lagt seg utrolig godt 

til rette for oss. Vi bor greit, og Aud 

har fått fast stilling i NAV i Farsund. 

Vi bor ikke lenger vekk fra Lund enn 

at vi kan holde kontakten, både med 

Lund menighet og med venner og naboer. 

Så dere er velkommen til Lista! 

Ta dere gjerne en tur. Eller slå på tråden. 

Vi har endelig fått lagt inn fasttelefon 

i huset. Tlf: 38392692. 

Kapellanboligen. Foto privat 

Vanse kirke er en av Norges største steinkirker med 

plass til over 800 mennesker. Foto privat 

Kontor og menighetssenter der bygninger fra gamle 

Vanse prestegård er ominnredet til kontorer og 

menighetssenter. Foto privat 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 11

12 

Jubileum for 

Lund Kirke 

1812-2012 

Tekst: Ann Margret 

Høines 

Allerede i 1808 ble det vedtatt å bygge 

ny kirke i Lund. Men det tok hele 

4 år før den ble vigslet 13.sept. 1812. 

Fra sommeren 2010 har en komite 

bestående av Elise Eidem, Gro Salvesen, 

Pål Ravndal, Knut Svenning, 

Vidar Bogstad, Solvor K.Konstali og 

undertegnede vært i sving for å få til 

et program for jubileumsåret. 

Etter en del forarbeid har komiteen nå 

falt ned på et program for 2012 med 

arrangement de fleste månedene fra 

januar til september. 

I hovedtrekk ser programmet ut som 

følger: 

Januar: Familiegudstjeneste og 

starskudd for jubileumsåret. 

Februar:Gudstjeneste med presen 

tasjon av jubileumshefte. – 

Andreas Steinberg, Ingvar 

Vasshus og Leiv Otto Dale 

har i lang tid arbeidet med 

dette heftet om Lund kirkes 

historie. 

Mars: Konsert i samarbeid med 

ungdomsklubben 

April: Kulturkveld i samarbei med 

kulturetaten i kommunen 

Mai: Gudstjeneste 1.pinsedag 

med bursdagsselskap 

for kirken 

Juni: Lokalt spel 10.06, framfø 

ring i Haien og i kirken. 

Torbjørn Kjørmo 

skriver tekster til et lokalt 

spel om bygging av kirken, 

Reidar Skåland setter tone 

til sanger/salmer i spelet. 

August: friluftsgudstjeneste /konsert 

i samarbeid med Aure-festi 

valen 

Sept.: Festgudstjeneste 16.sept. 

med kirkekaffe 

Det vil også bli en utstilling om kirkekunst 

og arkitektur ved skoleelever 

i Lund. 

Komiteen arbeider nå videre med å 

finpusse programmet og gå videre 

med mer detaljer for hvert arrangement. 

Så nærmere nyttår vil et detaljert 

og informativt program være på 

plass. 


Som kjent for mange 

av menighetsbladets 

lesere arbeider 

Vivi og Arne 

Olav Østrem i IBRA 

Media og de har nå tatt fatt på 

sitt andre år der. 

Tanker fra flysetet.... 

Jeg blir liten hver gang jeg ser ut av 

flyvinduet. Jeg liker å følge med på 

landskapet og flyets rutevalg. Høyt 

nok er det alltid sol om dagen eller 

mørke om natten. Av og til kan det 

være noe urolige luftmasser, men ellers 

er forholdene stabile. Mot bakken 

kan det være sol, skyer, regn, snø 

og storm. 

Når jeg sitter der og tenker på alle 

menneskene som er ”på bakken”, så 

er forholdene for hver enkelt veldig 

forskjellig. Livet på jorden innholder 

gode dager med kjærlighet, respekt, 

omsorg, fred, ro og felleskap. På 

samme tid er det også hat, trakassering, 

forfølgelse, krig, fattigdom og 

drap. En titt på nyheter minner oss 

om dette. 

v/ Arne Olav Østrem 

Jeg ble en gang spurt om hva som 

opprører meg mest med å være i 

Midt-Østen. Svaret mitt var forfølgelse. 

Det er så urettferdig og vondt 

å vite og høre om de som forfølges 

for sin tro. Vi får mange historier på 

dette. 

Vi sitter foran ”Liz”. Hun forteller at 

hun studerte islam og sofisme. Under 

studiene trengte hun en bibel og hun 

gikk til den eneste butikken hun visste 

om som hadde lov til å selge bibler. 

Hun ville ikke kjøpe og fikk til 

en avtale med at hun kunne levere inn 

bibelen og få pengene tilbake etter at 

studiene var fullført. 

Da hun skulle levere bibelen tilbake, 

fikk hun samtidig omvisning i en 

kirke som nå var tom. Liz kjempet 

videre med sine studier og hun søkte 

i flere andre religioner. Hun havnet 

også inn i New Age. Men så en dag 

forstod hun hvem Jesus var ut fra det 

hun hadde studert. Hun beskriver 

det som om Jesus åpenbarte seg for 

henne. 

Nå begynte et nytt liv. Hun ble med og 

startet opp igjen den tomme kirken. 

Kirken ble full igjen av mennesker 

og det ble en fin tid. Men så begynte 

myndighetens forfølgelse. Hver uke 

ble folk arrestert. De ble mishandlet 

og torturert før de ble avhørt. Det var 

en vanskelig kamp for å få dem løslatt. 

Liz fikk også arrestordre og faren 

torde ikke annet enn å sende henne til 

retten. Der ble hun forhørt i mange timer. 

Hun fikk kraft og ro inne i seg til 

å svare dommeren med motspørsmål 

og han ble henne svar skyldig. Hun 

brukte all sin lærdom fra studiene. 

Etter 6 timer fikk hun lov å gå uten 

fengselsdom. Dommeren syntes om 

henne og han lovet at hun ikke skulle 

fengsles mer. Ute av rettssalen igjen 

skalv hun som et aspeløv. Det var en 

kolossal påkjenning. 

Etter dette fikk Liz flytte til England, 

hun studerte videre og kom etter hvert 

inn i mediebransjen. I dag er hun på 

Kypros og har i 8 år laget TV-programmer. 

Hennes menighet i England 

støtter henne økonomisk i sin tjeneste. 

Men hun sier at arrestasjonene 

og forfølgelsene sitter i kroppen. Det 

er vanskelig å finne ro. Hun arbeider 

heller hardt og mye. Gjennom tortur 

og arrestasjoner var det utelukket å 

lytte til kroppens behov for avkobling 

og hvile. Familien har hun ikke 

kontakt med. 

Slik kunne vi fortsatt med folks fortellinger. 

Hva kan du gjøre fra Norge? 

Ja, da må det bli engasjement. Meld 

deg på f.eks appelltjeneste. Be og 

støtt de som arbeider for de forfulgte. 

Vi i IBRA er med i et nettverk der 

advokater og menneskerettighetsforkjempere 

kun jobber med og for de 

som blir forfulgt. De registrerer, dokumenterer 

og bistår de som trenger 

hjelp. Oppgaven er vanskelig og sensitiv. 

Men dette er dyktige folk som 

kjenner forholdene i regionen. 

Tilbake i flysetet igjen. Jeg ser ut. 

Jeg ser ikke bakken, bare skyer og 

himmel. Statistisk er 1 million andre 

mennesker i luften samtidig. Men jeg 

vet jorden er under skyene fordi jeg 

har vært der. Det synlige er like virkelig 

som det usynlige. Slik er det med 

Gudsriket også. Selv om det er usynlig 

for våre naturlige øyne, så er det 

der. De forfulgte har i alle fall Jesu 

ord om himmelriket i syne når de må 

igjennom sine prøvelser. (Joh 14, 1-4) 

Hva ligger egentlig i begrepet 

«forfølgelse»? 

Johan Candelin i den felleskirkelige 

organisasjonen World Evangelical 

Alliance (WEA)har laget en modell 

med «forfølgelsens tre faser», og kort 

fortalt ser de slik ut: 

1. DESINFORMASJON 

gjøres når en gruppe troende blir baktalt 

og tillagt synspunkter og handlinger 

som skaper et usant bilde av dem 

og gir dem et dårlig rykte. Slagkraftige 

medier er gjerne involvert i slike 

svertekampanjer. 

2. DISKRIMINERING 

Fra desinformasjon er veien ikke lang 

til diskriminering. For eksempel har 

store deler av Midtøstens kristne blitt 

behandlet som annenrangs borgere, 

som diskrimineres særlig på det private 

plan. De har ikke samme rett 

til utdanning/høyere stillinger som 

majoriteten. Som kristne kan de ofte 

bli anklaget for å støtte «Vestens religion» 

(mens faktum er at kristendommen 

oppstod nettopp i Midtøsten). 

3. FORFØLGELSE 

Diskriminering glir over i ren forfølgelse 

når det systematisk utøves vold 

og press for å hindre personer eller 

grupper i å leve ut sin tro – eller når de 

tvinges til å fornekte sin tro. Forfølgelse 

utføres både av myndigheter og 

politi, av militære ekstremist- og terrorgrupper 

og av lokalbefolkningen. 

De tre fasene – desinformasjon, diskriminering 

og forfølgelse – kan videre 

deles inn i «aktiv» eller «passiv»: 

AKTIV betyr at myndighetene aktivt 

bidrar til overgrepene, og dette er den 

aller farligste formen for forfølgelse. 

PASSIV betyr at myndighetene vet 

hva som skjer, men ikke griper inn for 

å stanse det. 


13

14 

Tekst: Arne Lindland 

Lund Menighet støtter et evangeliseringsprosjekt 

i Mali med pengegaver 

og bønn. Arbeidet foregår mye blant 

fulanifolket som har dårlige kår og 

hvor et fåtall er kristne. Nedenfor er 

litt informasjon om prosjektet: 

Det norske misjonsselskap 

samarbeider med Den Evangelisk 

Lutherske Frikirke (DELF) og fi re 

andre internasjonale kirker og misjoner. 

Evangelisering 

Dette arbeidet består hovedsakelig av 

samtaler med folk og sosialt samvær. 

En stor del av innsamlede midler går 

derfor til misjonærenes reisevirksomhet 

rundt i landsbyer og fulanileirer. 

Evangeliseringsmateriell 

Det blir også produsert bøker, kassetter, 

CD-er og plansjer til bruk i dette 

arbeidet, og det blir kjøpt inn materiell 

produsert av andre. Alle deler av 

bibelen som er oversatt er utgitt som 

egne hefter. I tillegg er det gitt ut liturgi- 

og bønnebok, sangbok, en bok 

med bibelfortellinger tilrettelagt for 

barn og ulike typer ”lese-lett-bøker”. 

Nye ting og nye opplag produseres 

jevnlig. Målet er at alle bibeldeler 

som er oversatt også skal leses inn 

på kassett/CD siden mange er analfabeter. 

Radioarbeid 

Det produseres også radioprogrammer 

på fulani. Programmet kalles 

Koolol Linjiila - evangeliets ekko 

- og inneholder andakter, bibelstoff, 

musikk og hørespill. Det er stadig 

fl ere radiostasjoner som sender programmene, 

så nå er stort sett hele 

Mali dekket. 

KANSKJE DU SKAL STØTTE 

PROSJEKTET ØKONOMISK? 

Vi har aldri hatt større økonomisk 


Foto: NMS 

GI EVANGELIET 

handlefrihet enn nå, men heller aldri 

brukt mer penger på oss selv. Samtidig 

sliter misjonsorganisasjoner med 

inntektene og utfordringene er store. 

Bibelen utfordrer oss til å gi tiende 

(10 %). Hvis alle kristne ga 10 % av 

sin inntekt ville ingen misjonsorganisasjoner 

hatt økonomiske problemer. 

Kanskje nettopp du skal inngå en 

økonomisk avtale om å støtte dette 

prosjektet? Det er lurt å gi faste beløp 

som trekkes direkte fra kontoen 

vår, fordi da blir vi ikke så fristet 

til å bruke det på oss selv. Ved å 

inngå en avtale om å støtte dette 

prosjektet i Mali med 300 kroner 

eller mer vil du være med på å gi 

NMS sitt prosjekt større forutsigbarhet 

fordi det da kan basere seg 

på faste inntekter. De fl este av oss 

klarer å avse dette beløpet. 

VIDERE I MALI 

Lund Menighets evangeliseringsprosjekt 

LYST PÅ Å VINNE EN REISE 

TIL ET MISJONSLAND? 

Hvis minst 10 personer forplikter 

seg til en slik avtale i minst 1 år 

får Lund Menighet 1 reise med Ravinala 

Reiser til et land hvor NMS har 

et prosjekt. Menigheten får en reise 

for hver 10 avtaler. 

Hvis du ønsker ytterligere informasjon 

om ulike misjonsprosjekter eller 

hvis du ønsker å binde deg til en avtale 

kan du gå inn på nettet på www. 

nms.no og gå inn på Mali og fylle ut 

et skjema der 

Du kan også kontakte Brit Sønnøve 

Drivenes som har informasjon og 

kontrakter som kan fylles ut. 

BLI EN GLAD GIVER DU OGSÅ! 

Moi Kristne Ungdomsklubb 

HVA SKJER? 

- UK hver fredag kl.20.00 på 

Menighetsenteret 

- KRIK i NorDanhallen hver 

3. fredag 

(istedenfor UK) 

- Lovsangsteam 

Mandag oddetallsuker 

kl.17.00 – 18.30 

- Dansegruppe 

- Chat 

Torsdag oddetallsuker kl.20.00 

(evnt. endringer oppgis på nettstedene våre) 

VÅRE NETTSTEDER: 

SJEKK UT! 

- www.mkuk.net 

- Facebook (link kommer) 

- http://www.itro.no 

- www.oac.no 

SPESIELLE 

ARRANGEMENTER: 

- Lio – tur: 24. – 25. sep. 

- Temakveld: 21. okt. 

- 25. Nov. Open Air Campainers 

(oac.no) 

v/ Guro Utne Salvesen 

I denne utgaven tenkte vi å prøve ut noe nytt! 

Vi vil lage et par helt egne sider hvor målgruppen 

først og fremst vil være ungdom. 

Her vil det bli info om hva som skjer, bilder, påfyll i 

kristenlivet som ungdom, tips om gode nettsteder og 

diverse andre ting som kan være til inspirasjon. 

Håper dette faller i smak, så kan vi fortsette med det 

fremover. 


Alle foto: privat 

15

16 

Lund Menighetsenter Moi Bedehus 

Møtene begynner kl 19.30. 

Bønn kl 19.00 

Oktober 

05.10 Sangkveld med John Nikolaisen med venner 

12.10 Hjerte til hjertemøte v/ Nils Otto Eidem 

19.10 Møte v/ asylanter 

26.10 Bibeltime. Romerbrevet: Grunnsannhetene. 

v/ Knut Svenning. 

November 

02.11 Bibeltime. Romerbrevet: Frelse for hedninger - 

frelse for Israel. v/ Knut Svenning. 

09.11 Bibeltime. Romerbrevet: Det kristne livet. 

v/ Knut Svenning. 

16.11 Det gode livet. Tanker om kristen tro og psykisk 

helse ved psykiater Hans Olav Tungesvik 

23.11 Gudstjeneste i Kirken med bønn for de ufødte 

30.11 Møte ved Diakoniutvalget 

Desember 

07.12 Adventsmøte v/ Misjonsringen 

14.12 Førjulssamling med asylanter. 

Konfirmanter deltar. 

Kafekveld 

Lund Menighetssenter 

Lørdag 22. oktober, kl. 17.00 

Salg av varm mat, åresalg, 

lynlotteri, andakt og sang. 

God tid til prat. 

Velkommen! 

Oktober 

Torsdag 6, kl. 19.30: Nattverdmøte. 

Søndag 9, kl. 18.00: Søndagsmøte. 

Torsdag 13, kl. 19.30: Møte v/Steinar Handeland 

Torsdag 20, kl. 19.30: Bønnemøte. 


Torsdag 27 – søndag 30: Møter Indremisj. 

v/Kåre Flottorp. 

Mandag 31, kl. 19.00: Israelskveld. 

November 


Fredag 18 – lørdag 19: Julemesse NLM. 

Torsdag 24, kl. 19.30: Møte v/Oddvar Høgevold. 

Søndag 27, kl. 19 .00: Søndagsmøte. 


Desember 


Torsdag 8, kl. 19.30: Møte Indre Sjømannsmisj. 

v/Knut Skårland 


Torsdag 15, kl. 19.30: Bønnemøte. 


Torsdag 29, kl. 18.00: Julefest Indremisj., 

Søndagskolen 

Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. 

Aldersgruppe: Fra 5. klasse 

Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. 

Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasse 

Ungdomskvelder: Annenhver fredag 

kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasse 

Bibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30. 

Aldersgruppe: Fra 16 år 

NMS’ Julemesse 2011 25. – 26. november på Lundetun 

Årets julemesse starter fredagen kl. 10.00 og avsluttes lørdag ca kl. 15.00. 

Haakon Kessel, tidligere Japanmisjonær blir taler på familiesamværet og misjonsmøtet. Knut Svenning har andakt 

på formiddagssamlingen fredag, og Sverre Jakobsen på lørdagen. Det blir sang av Tina Omdal, Barnegospel og Lund 

Menighetskor. 

Under hele julemessa blir det varesalg, boksalg, matsalg, åresalg og loddsalg. Det jobbes også med barnelotteri og juleverksted 

for barn. Vi ser fram til noen fine dager under julemessa i november. 

Julemessekomiteen mottar svært gjerne gaver til åresalg og varesalg. Ta kontakt med Henny Medby tlf. 51401766. 

Vi ønsker all velkommen til årets julemesse! 


Jesus sier: “La de små barn 

Døpte komme til meg, og hindre Jordfestet 

dem ikke!. For Guds rike 

hører slike til!” 

Mark. 10.14 


22.05.2011 Sunniva Eik Sæstad 

26.06.2011 Lasse Kjørmo 

17.07.2011 Emilie Gursli 

21.08.2011 Henny Falk Skilbrei 

21.08.2011 Rinea Linett Eik 

21.08.2011 Alexander Støre Skaara 

18.09.2011 Lucas Theodor Hauge i Sokndal kirke 


15.05.2011 Filip Kjørmo 

15.05.2011 Arild Augustin Såkvitne 

15.05.2011 Linnea Kjørmo Østrem 

29.05.2011 Trygve Hammersmark 

28.08.2011 Lukas Sandsmark Bilstad 

Vigde 

“Så blir de stående disse tre: 

Tro, håp og kjærlighet. Men 

størst blant dem er kjærligheten.” 

1. Kor. 13.13 


14.05.2011 Mari Haukland og Tønnes Surdal 

21.05.2011 Mariann Rasmussen og Roger Pedersen 

09.07.2011 Guro Dyvik Gullbrå og Hans Steinberg 

i Dale kirke, Vaksdal kommune 

12.07.2011 Bente Gunn Byremo og Andre Røst Kjørmo 

23.07.2011 Trine Linn Mikkelsen og Morten Rasmussen 

27.08.2011 May Ingun Torleifsdotter og Dag Olav 

Vrålstad Nilssen 

10.09.2011 Linda Hamre og Jan Åge Birkeland 


25.06.2011 Tone Eia Grøssfjell og Kim Mo Eik 

06.08.2011 Aina Stene og Henry Krüger 

10.09.2011 Miriam Waland Stuhaug og Steinar Tandrevoll 

“Herre, lær oss å telle 

våre dager, så vi kan få 

visdom i hjertet!” 

Salme 90.12 


03.05.2011 Trygve Stenberg 

04.05.2011 Marit Helene Eike Larsen 

24.06.2011 Terje Egeland, Høyland gravlund 

28.06.2011 Lillian Haraldseid 

14.07.2011 Jan Martin Hamre 

21.07.2011 Martha Sætre 

05.08.2011 Elsa Haga 

10.08.2011 Marit Jenny Klungland, 

Hægebostad gravlund 

19.08.2011 Reidun Surdal 

25.08.2011 Arne Olai Hove 


03.06.2011 Anna Johanne Godtfreda Reinertsen 

01.09.2011 Peder Tomas Dyrskog 

02.09.2011 Jacob Refsland 

Det skjer i Heskestad: 

Frelsesarmeen 

Åpent hus: 

Heskestad Kulturhus, Eide 

Tirsdag 18. oktober kl. 19.00 

-Andakt ved korpsleder Olav Alvsåker 

-Sang av Kameratklubben. 

-Enkel bevertning. Kollekt. 

Du er velkommen! 

Nabo- og vennekveld: 

Tirsdag 22. november kl. 19.00 

-Andakt ved korpsleder Olav Alvsåker 

-Sang ved Heskestadkoret 

-Bevertning og utlodning. 

Du er velkommen! 

Julekonsert 

Heskestad kyrkje 

Torsdag 15. desember kl.19.00 

v/ Heskestadkoret m.f. 


17

18 


SØNDAG ER KIRKEDAG 

16. S. E. PINSE 02. OKT. LUND KIRKE KL11.00 

Matt 6,24-34/ Luk 12,13-21. Høsttakkefest. Offer til Sambolabo. 

Bygdekvinnelaget deltar. Misjonstivoli! 

17. S. E. PINSE 09. OKT HESKESTAD KYRKJE, TOMASMESSE KL 19.00 

Joh 11,17-27,37-44. Lovsang. Forbønn. Nattverd. Vitnesbyrd. 

Offer til Tibetmisjonen 

18. S. E. PINSE 16.OKT. LUND KIKRE KL11.00 

Mark 2,18-28. Offer til Menighetssenteret 

19.S.E.PINSE 23. OKT. LUND KIRKE KL11.00 

Sal 73,23-28. Offer til Tv-aksjonen.-Norsk folkehjelp. Nattverd. 

BOTS OG BEDEDAG 30. OKT HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 

Hebr 3,7-11. Høymesse. Offer til gjevertenesta 

ALLEHELGENSØNDAG 06. NOV LUND KIRKE KL11.00 

Matt 5,1-12. Offer til Menighetsarbeidet. Menighetskoret deltar. 

Nattverd 

ALLEHELGENSØNDAG 06. NOV HESKESTAD KYRKJE KL19.00 

Matt 5,1-12. Heskestadkoret deltek. Offer til kyrkjelyden. 

Nattverd. 

22.S.E.PINSE 13.NOV LUNDE KIRKE 

2. Mos 3,11-15. Familiegudstjeneste. Offer til IKO 

Utdeling av 4-årsbok. Engleverksted 

SISTE SØNDAG I KIRKEÅRET 20.NOV LUND KIRKE KL19.00 

Matt 25,31-46. G2 Kveldsgudtjeneste. Konfi rmanter deltar 

Offer til Bridge Builders. Nattverd 

ONSDAG 23. NOV. LUND KIRKE KL 19.30. 

Bønn for de ufødte. Offer til Menneskeverd 

1.S. I ADVENT 27. NOV HESKESTAD KYRKJE 11.00 

Luk 4,16-22a. Familiegudsteneste i Stallen. 4-årsbok 

2. S. I ADVENT 04.DES. LUND KIRKE KL 17.00. LYSMESSE 

Luk 21,27-36. Offer til KFUM/KFUK. 

SØNDAG ER KIRKEDAG 

3. S. I ADVENT 11. DES. LUND KIRKE KL 11.00. 

Luk 3,7-18. Offer til Maliprosjektet 

3. S. I ADVENT 11.DES LUND KIRKE KL 18.00 JULEKONSERT 

4. S. I ADVENT 18. DES. EIK BEDEHUS, HOVSHERAD KL 11.00 

Luk 1,39-45. Familiegudstjeneste. Eik søndagsskole deltar 

JULAFTEN 24.DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 14.00 

Luk 2,1-20. Offer til Diakonitenesta i kyrkjelyden. 

JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL. 14.30 

Luk. 2,1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp 

JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL. 16.00 

Luk. 2, 1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp. 

JULEDAG 25.DES. LUND KIRKE KL.12.00.OBS! Høytidsgudstjeneste 

Joh. 1,1-14. Offer til Sjømannskirken. Sang av Menighetskoret. 

Nattverd. Bæluba. 

2.JULEDAG 26.DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00. Høytidsgudstjeneste 

Matt 10,16-22. Offer til NMS. Nattverd. 

NYTTÅRSAFTEN 31.DES. LUND KIRKE KL. 23.00. 

JOh 14,27. Midnattsgudstjeneste. Offer til Kirkens SOS 

Velkommen til kirken! 


19

20 



21

22 

Her kan du prøve deg på et kryssord igjen. 

Det er laget av Terje Gilberg 


BæLuBa 

Kaleido-labyrint 

I denne labyrinten kan du bare gå fra en rød rute til en gul, fra en gul 

til en blå, fra en blå til en grønn og fra en grønn til en gul på din vei til 

sentrum. Du kan begynne fra et hvilket som helst punkt utenfor sirkelen. 

Hørt den før? 

Tekst: Tone Lindland 

Har du 

noen gang opplevd å 

be Gud om noe, men at han ikke 

svarer deg? Gud har sagt at han hører 

alle våre bønner, men det betyr ikke 

nødvendigvis at han svarer JA til alt vi 

ber om. Vi kan sammenligne Guds svar på 

bønner med et trafikklys med rødt, gult og 

grønt lys. Det røde lyset er når Gud sier NEI 

til det vi ber om. Det er ikke fordi Gud ikke ønsker å gi oss 

det vi vil ha, men han vet hva som er best for oss fordi han 

kjenner oss. Det gule lyset er når Gud ber oss om å vente litt 

til. Han har lovet å svare på bønnene våre, men når Gud 

bruker det gule lyset, er det viktig at vi fortsetter å be. Når 

tiden er inne, vil Gud gi oss det rette svaret. Det grønne 

lyset er når Gud svarer JA med en gang. Da merker 

vi at Gud har svart på bønnen vår. Dette viser 

at Gud ALLTID svarer på bønnene våre, 

selv om vi ikke alltid får de svarene 

vi ønsker oss. 

Fra barnehagen 

I en barnehage satt ungene og tegnet. En jente satt 

ivrig og tegnet på et ansikt, da førskolelæreren kom 

bort og lurte på hva eller hvem hun tegnet. ” Jeg 

tegner Gud”, sa jenta. ”Men ingen vet hvordan Gud 

ser ut”, svarte læreren. ”De vil om et øyeblikk”, 

var svaret fra den lille. 

Kristen bjørn 

En mann gikk tur i skogen da han plutselig møtte en 

bjørn. Mannen la på sprang, med bjørnen etter seg. 

Da bjørnen var kommet tett inn på ham, ba mannen 

en bønn: Kjære Gud, kan du ikke omvende denne 

bjørnen slik at den blir kristen? 

I samme øyeblikk ble mannen slått til bakken av et 

slag fra bjørnelabben. Så hørte han bjørnen synge: 

O, du, som metter liten fugl… 

Løsningene finner du på side 26 

Velkommen til Mandagskolen i Heskestad høsten 2011 

Mandag 23. mai 2011 

hadde mandagskolen 

sommeravslutning i kirkestua 

ved Heskestad 

kirke. Takk til 17. mai 

komiteen 2010 for pengegaven 

vi fikk som ble 

brukt til innkjøping av 

pizza og mye annet godt 

til avslutnigen. Mandagskolen 

startet opp 

igjen til høsten, takk for 

et fint år og vi ønsker 

nye og gamle medlemmer 

velkommen. 

Hilsen Tone Skjærpe og 

Jofrid Stene 

Ein radioreportar spurde tilfeldige 

menneskje på gata kva kjærleik er. 

Eg vart forbausa over at ingen kunne 

gje eit godt svar på spørsmålet. Kjærleik 

er sannsynlegvis det flest filmar 

og bøker handlar om og det alle menneskje 

drøymar om i ein eller anna 

form. Likevel klarar ikkje folk å gje 

ei god forklaring på kva kjærleik er 

når dei vert spurd. 

Eg måtte og tenkje gjennom kva eg 

ville svart hvis eg vart spurd og fant 

ut at det var vanskeleg. Men eg fann 

ganske raskt ut at kjærleik må ha 

noko med å gje av seg sjølve. Kjærleik 

er ikkje noko me får, men noko 

me delar med andre. Andre ord som 

Kva er kjærleik? 

eg forbinn med kjærleik er lukke og 

å elske. Desse orda oppfattar eg og 

har noko med å gje. Det er nok ikkje 

tilfeldig at eit kjent ordtak seier dette 

så klårt: ”Den største gleda du kan ha 

er å gjere andre glad”. 

Det er sikkert forska ein del på kva 

som gjer menneskje lukkelege. Det 

er sikkert like mange svar på dette 

spørsmålet som det er menneskje i 

verda. Men eg trur at dei lukkelegaste 

menneskja er dei som lever for 

andre og ikkje lever for seg sjølve. I 

vår materialistiske verd blir det meir 

og meir godtatt at me skal leva for vår 

eiga lukke, men dette trur eg fører til 

det motsette. 

- Bibelfortelling 

- Sang 

- Hobbyaktivitet 

- Frukt / noe å bite i 

I ”Kyrkjestova” ved siden av 

Heskestad kyrkje 

Mandager kl. 17-18 

Høstens program videre: 

03. okt. Mandagsskole 

24. okt. Mandagsskole 

07. nov. Mandagsskole 

21. nov. Mandagsskole 

27. nov. Familiegudstjeneste i stallen kl. 11.00 

05. des. Mandagsskole 

19. des. Mandagsskole med adventskos 

24. des. Familiegudstjeneste i kirka kl. 14.00 

Kva lever du for? Kva trur du gjer 

deg lukkeleg? Kva er kjærleik for 

deg? Ta deg litt tid til å tenkje over 

desse viktige spørsmåla. Lever du for 

deg sjølve eller lever du for andre? 

Den største definisjonen på kva kjærleik 

er finn me i Bibelen i Johannes 

3. 16: 

”For så høgt har Gud elska verda at 

han gav sin sønn den einaste for at 

kvar den som trur på han skal ha evig 

liv”. 

Det er kjærleik det! 

A.L. 


23

24 

Nytt fra Trosopplæringen 

Misjonstivoli - hva er det? 

Det er kanskje noen av dere som stusset 

på ordet misjonstivoli som er satt 

opp 2. oktober? Her kommer en liten 

forklaring: Misjonstivoli er en annerledes 

måte å samle inn penger på. 

Den 2. oktober skal vi etter gudstjenesten 

samle inn penger til menighetens 

misjonsprosjekt i Mali. Misjonstivoli 

en mange forskjellige boder, 

Viktige datoer utover høsten: 

v/ Anja Birkeland Haraldstad 

Menighetspdagog 

De siste dagene har det vært en drøm 

å være menighetspedagog! Lange 

dager med lek og moro, kano, balansering 

på line, klipping og tegning 

på krympeplast, gipsmaskelaging, 

sporlek, supersetning-fruktsalat, ostesmørbrød, 

saft, grilling og kos. Slik 

er det nemlig å være menighetspedagog 

på 8-årssamling. Kjempeålreit, 

og en fi n avslutning på skoleåret! 

Innimellom alt det andre fi kk vi høre 

historien om Moses. Moses i sivet 

og på elva, Moses i faraos hus, Moses 

på rømmen, Moses som iherdig 

med mye rart å gjøre, vinne, kjøpe. 

F.eks kan et misjonstivoli være å få 

prøve den hjemmesnekra bowling banen, 

få ansiktsmaling, kjøpe popkorn 

og saft, hviske hemmeligheter på et 

glass som senere selges til høystbydende, 

fi skedam og seigmannstrekking. 

Det er 10-åringene som deltar 

på Lemurdagen den 17. sept som får 

02. okt Familiegudstjeneste/høsttakkefest med innslag 

fra 10-åringer og MISJONSTIVOLI! 

06. okt Dåpsfest for 1.åringer kl 17 

10. nov NY!!! Himmel og Hav samling for 

2-åringer (født i 2009) 

13. nov 4-årsbok Lund kl 11. Engleverksted etter 

gudstjenesten 

27. nov 4-årsbok Heskestad kl 11 

01. des 4- årssamling 

10.-11. des Lys våken for SOS, sjette og syvende 


Foto: Knut Svenning 

Fin sommersamling for 8-åringer Viktig melding fra trosopplæringen 

prøver å overtale farao, Moses som 

førte folket gjennom ørkenen og Sivsjøen, 

Moses på Sinai og Moses med 

de ti bud. Rett og slett Mo-mo-Moses 

to dager til fulle! Vi lærte at Moses 

var en ordentlig tøffi ng, og at Gud er 

med oss uansett hva vi gjør, at han vil 

frelse oss fra det onde og at Guds bud 

er gode. Alt viktig å vite! Nå går vi 

snart inn i sommeren, men jeg kan i 

alle fall si at jeg har fått en fl ott kickstart 

på den etter en super samling 

med små og store de siste to dagene. 

i oppgave å lage til misjonstivoliet. 

De bestemmer også hvilke poster 

misjonstivoliet får, mye gøy blir det i 

alle fall! Ta med litt ekstra penger til 

misjonstivoliet denne dagen! Tivoliet 

kommer til å være langs alleen ved 

godt vær, eller på Menighetssenteret 

ved dårlig vær. 

Her er noe for de fl este: 

0-1 år: Babysang, onsdager kl 10. 

1-5 år: Tripp Trapp, onsdager kl 10. 

0-12 år: Bæ-lu-ba, ca tredje hver søndag kl 11. 

0-12 år: Eik søndagsskole, annenhver søndag kl 11. 

Bedehuset Hovsh. 

0-12 år: Mandagsskolen, mandager kl 17-18. 

Kyrkjestova Heskestad 

4-8 år: Barnegospel, annenhver mand kl 17. 

5-10 år: Misjonsringen, onsdager i oktober-des 

kl 14-15.30. Bedehuset Hovsherad. 

2. kl +: Speideren, annenhver tirsdag kl 18-19.30. 

4. kl +: Candela, annenhver mandag kl 17.30. 

6-7. kl: SOS, annenhver fredag kl 19-21. 

8. kl +: Lovsangsteam, mandager kl 17-18.30. 

8. kl +: Dansegruppe, torsdager kl 17.18.30. 

8. kl +: Chat, annenhver torsdag kl 20. 

8. kl +: Ungdomsklubben/KRIK, fredager 

(og av og til lørdager) kl 20. 

Det er så fl ott å se hvor mange som 

ønsker å delta i trosopplæringstiltakene 

i Lund og Heskestad Menigheter! 

Før hver samling sitter vi spente og 

følger med, hvor mange melder seg 

på denne gangen tro? Og etter hver 

samling prøver vi å få til en evaluering 

med foreldre og barn. Dette for 

å forbedre oss og for å få tilbakemelding 

på det vi har gjort. Under disse 

evalueringene er det et spørsmål som 

har gått igjen fl ere ganger det siste semesteret: 

”Hvorfor blir ikke alle i et 

alderstrinn/en klasse invitert med på 

samlingene i trosopplæringen?” Vi 

skal nå prøve å svare på dette. 

I dag er ikke skolen lenger en aktør 

for kirkens trosopplæring. Trossamfunnene 

har i samarbeid med familiene 

ansvar for opplæringen av sine 

medlemmer. Trosopplæring er noe 

hjem og menighet står sammen om. 

Trosopplæringen skal være for alle 

døpte, med det antall og mangfold 

det innebærer. 

Vi synes trosopplæringen er så bra, at 

vi har lyst til at alle som ønsker det 

skal få delta på samlingene våre. Der- 

for vil vi nå presisere at dersom dere 

ønsker å være med/ eller har barn 

som ønsker å være med i trosopplæringstiltakene 

men som ikke er døpte, 

da kan dere ta kontakt med Lund 

Kirkekontor. Vi noterer dere opp, og 

dere har med det sagt at dere ønsker 

å motta informasjon fra oss. Vi får da 

mulighet til å sende dere informasjon 

om samlingene på lik linje med de 

døpte. Grunnen til at vi ikke sender 

invitasjoner til hele alderstrinn/klasser 

er at det i disse er noen som ikke 

ønsker invitasjoner, tilbud og informasjon 

fra oss, av forskjellige grunner. 

Det vil vi respektere. (I en mellomstilling 

har man barn og unge som 

er tilhørende, dvs at mor eller far er 

døpt, men at barnet/ungdommen ikke 

er det, disse får informasjon fra oss.) 

Det er dessverre slik at trosopplæringen 

i Lund og Heskestad Menigheter 

kun mottar offentlig støtte for antall 

døpte/medlemmer mellom 0-18 år. Vi 

vil derfor kunne komme til å kreve 

en liten deltakeravgift fra deltakere 

som ikke er medlemmer av den norske 

kirke. Deltakeravgift praktiseres 

også for medlemmer på enkelte av 

trosopplæringstiltakene for å dekke 

inn materiell, leie av utstyr, mat etc. 

Vi håper dette var oppklarende, alle 

er hjertelig velkomne i trosopplæringen 

høsten 2011 og årene fremover! 

Ta gjerne kontakt dersom dere lurer 

på noe mer, eller ønsker å stå på informasjons- 

og invitasjonsliste. Enten 

på tlf 51 40 49 00 eller på e-post: 

menighetspedagogen@lund.kommune.no 

Brosjyre over oppstart av menighetenes 

aktiviteter og trosopplæringens 

tiltak er derimot sendt ut til alle husstander 

som er mottakere av menighetsbladet. 

Babysang 

Høstens babysang er i gang igjen! 

Babysang skal være til glede for deg 

og babyen, så dette er en samling på 

din og babyens premisser. På babysang 

lærer vi nye sanger, og frisker 

opp igjen gamle klassikere. Vi bruker 

rim og regler, bevegelse og såpebobler! 

Babysang er gøy, og sosialt. 

Her treffer du andre med jevngamle 

babyer. 

Du trenger ikke være spesielt musikalsk 

eller fl ink til å synge for å være 

med. Babyen din har kjent igjen og 

hørt stemmen din i lang tid og synes 

uansett at du har den fl otteste stemmen 

i verden. Samlingen varer ca 30- 

40 min og etterpå kan vi være med 

å spise formiddagsmat med de andre 

på Tripp Trapp i underetasjen, om vi 

ønsker det. Vi gleder oss til å treffe 

deg! Du er hjertelig velkommen fra 

31. aug og hver onsdag ut november! 

Psst: Vi møtes på menighetssenteret 

kl 10. 


26 


Sjekk ut: 

Fjelltun leirsted i Flekkefjord som drives av 

Det norske Misjonsselskapet har nå fått egen 

hjemmeside. Der vil du etterhvert kunne 

finne mye om leirer og andre arrangementer 

som foregår der. 

Adressen er ”fjelltunleirsted.no” 

Løsninger fra side 22 

Kampen for å være en kristen 

Åpne Dører retter regelmessig sin 

oppmerksomhet mot land på Forfølgelseslisten 

som kanskje ikke er 

så godt kjent. Denne gangen er vi i 

Somalia, hvor et stort antall ledere 

for husgrupper mottar opplæring fra 

Åpne Dører. Somalia er på femte 

plass på lista over de land i verden 

hvor kristne blir mest forfulgt for sin 

tro. 

Somalia 

I mer enn 20 år har landet ligget i 

ruiner, bokstavlig talt. I mangel av 

en funksjonsdyktiig regjering vokser 

ruinene i Somalia dag for dag. Landet 

er i stor grad dominert av muslimske 

ekstremister som krever at alle skal 

adlyde islam. Men fremdeles finnes 

det også i dette landet mennesker som 

følger Jesus Kristus, til tross for motstanden. 

Innimellom holdes det hemmelige 

gudstjenester og møter hvor 

de kristne kan møtehverandre. Disse 

møtene er til stor styrke og en kilde til 

glede for dekristne. For å oppmuntre 

og veilede lederne for disse møtene, 

tilbyr Åpne Dører jevnlig opplæring 

og undervisning. 

På et trygt sted i området møtes Åpne 

Dørers medarbeidere sammen med 

grupper av ledere. Der mottar de bibelundervisning. 

De gir videre sin nye 

lærdom til andre kristne. For kristne i 

Somalia er det umulig å kunne ta med 

seg en Bibel til et møte. Dersom muslimske 

ekstremister oppdager at du 

bærer med deg en Bibel, risikerer du 

å bli henrettet på stedet. Det skjer hel- 

Kirken i Somalia: 

ler ikke ofte at somaliske kristne får 

anledning til å møte hverandre. Dette 

betyr også at disse opplæringsmøtene 

er en god mulighet til å få vite litt om 

hvordan livet er i Somalia. Historiene 

til noen av dem som har deltatt 

på kurset, Ahmed, Ramima og Abdi 

Mohammed, gir et godt bilde av livet 

og troen til somaliske kristne. 

I hemmelighet 

Ahmed er en av lederne med et spesielt 

vitnesbyrd. Han kom til tro på Jesus 

da han var student. «I hemmelighet 

deltok jeg på et bibelkurs som ble 

holdt av en av mine lærere. Gjennom 

dette studiet ble jeg interessert i Bibelen, 

og jeg lengtet etter å lære mer om 

Jesus Kristus. Ikke lenge etter ble jeg 

en etterfølger av Jesus. Da borgerkrigen 

brøt ut for 22 år siden, ble jeg helt 

isolert fra andre kristne. Til tross for 

de triste omstendighetene ønsker jeg 

sterkt å møte andre kristne for å kunne 

være Kristi menighet sammen.» 

Gave fra Gud 

Ramima er ei ung kvinne som ikke 

tillater seg selv å bli slått ut når hun 

møter tilbakeslag. «Jeg var på utkikk 

etter kristne som jeg kunne bygge opp 

et fellesskap sammen med, slik at jeg 

kunne vokse i troen. Under denne 

letingen arbeidet jeg på et sykehus 

hvor jeg kom i kontakt med noen 

utenlandske nonner. Siden det var 

for farlig å møte hverandre i løpet 

av dagen, møttes vi i hemmelighet 

om kvelden og natten. Da snakket vi 

sammen om Gud og jeg lærte mye av 

Under jorden, men i live 

dem. Dessverre var det slik at lederen 

for sykehuset ikke stolte på mitt 

vennskap med dem, og jeg ble forflyttet. 

Heldigvis kjente jeg meg ikke 

motløs. Jeg visste at min tro på Jesus 

var en gave fra Gud. På min nye arbeidsplass 

fikk jeg møte noen skjulte 

kristne. Å møtes og å være sammen 

med dem gir meg håp.» 

En sjokkerende 

oppdagelse 

Abdi vokste opp som muslim. Han 

studerte til og med ved en lokal koranskole. 

«Jeg kjente Koranen fra 

perm til perm. Likevel innså jeg at 

jeg manglet noe veldig viktig. Jeg var 

på leting etter sannheten. Jeg dro og 

besøkte min onkel, som var lærer ved 

en katolsk skole. Vi diskuterte Bibelen 

og kristendommen. Onkelen min 

snakket stadig om Jesus Kristus, og 

hungeren og lengselen vokste i mitt 

hjerte. Han fortsatte utrettelig å fortelle 

meg om Jesus og den kristne 

troen. Etter tre måneder bestemte jeg 

meg for å flytte til onkelen min og bo 

hos ham. Jeg ønsket sterkt å lære mer 

om Jesus. Kort tid etter dette bestemte 

jeg meg for å bli en etterfølger av 

Jesus.» 

Abdis onkel døde, og familien gjorde 

den sjokkerende oppdagelsen at onkelen 

var en kristen. Alle de kristne 

bøkene hans ble brent. «Fra det øyeblikket 

var jeg helt alene,» sier Abdi. 

«Jeg dro for å lete etter andre kristne. 

Så møtte jeg en mann som bokstavelig 

talt vandret rundt på gatene 

og gjorde klart overalt at han var en 

kristen. Myndighetene hadde erklært 

ham mentalt forstyrret og lot ham 

være i fred.» «Jeg fulgte etter denne 

mannen hjem for å se om han var en 

kristen. Jeg hvisket til ham at jeg var 

?familie?. Mannen responderte ikke i 

det hele tatt. Men jeg fortsatte, og til 

slutt ble vi gode venner. Mannen viste 

seg kke å være mentalt forstyrret 

i det hele tatt, men han brukte dette 

for å kunne være i stand til å proklamere 

Guds Ord åpent. Sammen har 

vi bygget opp et nettverk av skjulte 

troende.» I år 2000 ble denne mannen 

drept av ekstremister. Med dette mordet 

mistet Abdi en god venn og lærer. 

Men han har nå møtt andre kristne og 

er selv leder for en gruppe troende. 

Bønneemner 

Kristne i Somalia trenger desperat 

våre bønner. Vil du stå sammen med 

oss i bønn for dem? 

- Be for (unge) ledere som Abdi, Ahmed 

og Ramima, som regelmessig 

mottar opplæring fra Åpne Dører. 

Gjennom dette blir de utstyrt med 

mye bibelkunnskap. Be om at de får 

muligheter til å dele denne kunnskapen. 

- Be for nye kristne som ennå ikke har 

kontakt med andre trossøsken. Be om 

at de må bli styrket i tro og utholdenhet. 

- Be om muligheter for kristne til å 

møtes i trygghet for å støtte og styrke 

hverandre. 


27

28 

Dette har skjedd: 

Joar går i 4. klasse og Alex 

har begynt i klassen. Alex 

har det ikke godt hjemme og 

slår de andre i klassen. Joar 

har blitt venn med Alex etter 

at han ble tatt på fersken da 

han fraktet ved til familien til 

Alex. Joar har lovt at de skal 

gjøre noe spennende sammen, 

men vet ikke hva. 

SPØKELSER ELLER ENGLER? 

Ved frokosten neste morgen snakket 

Joar med mor om Alex. - Jeg 

tror ikke Alex blir med hjem etter 

skolen i dag. - Hvorfor tror du ikke 

det?, lurte mor. Joar forstod at han 

ikke skulle sagt det. Hva skulle han 

si nå? Skulle han fortelle mor det han 

visste eller skulle han snakke om noe 

annet? Han tenkte litt før han svarte. 

Han hadde løyet for mor tidligere om 

Alex og hadde ikke lyst til å gjøre det 

en gang til, men han kunne jo ikke 

fortelle alt. - Alex trodde ikke han 

fikk lov å være med meg. Jeg er 

ikke sikker på at han har det så godt 


MØRKETS ENGLER 

hjemme. Han angret med det samme 

han hadde sagt det. Nå ville nok mor 

spørre han ut. Men mor sa bare – 

Mmmm og så tankefull ut i lufta. - 

Jeg skal lage pizza til dere så kommer 

han nok. Mor virket så sikker. 

Joar traff ikke Alex på skolen før 

første time for Alex kom for seint. 

Men da han kom, viste han tommelen 

opp til Joar og da forstod han at han 

hadde fått lov til å være med hjem. I 

friminuttet fortalte Alex at mor hans 

hadde gitt han lov straks han hadde 

spurt henne om å få være med Joar 

hjem. - Jeg forstår ikke at jeg fikk lov 

med det samme. Jeg har aldri fått lov 

til det før, fortalte Alex. Joar tenkte. 

Det hadde skjedd mye i det siste og 

han forstod ikke alt. 

Etter skolen ruslet guttene hjem til 

Joar. Mor hadde ferdig hjemmelaget 

pizza til guttene. - Jeg går en tur bort 

til bestefar og bestemor med litt pizza 

mens dere koser dere. Alex spiste og 

la i seg dobbelt så mye som Joar. Det 

var tydelig at det var godt og at de 

begge ble gode og mette. Det ble stille 

en stund før Joar begynte å snakke. 

- Hvorfor trodde du at du ikke fikk 

lov å bli med meg hjem? Alex ble 

stille og vred seg. Joar så han kjempet 

med gråten og angret at han hadde 

spurt. - Jeg får aldri lov til å være 

med noen hjem for, for, for— Alex 

begynte å gråte stille og Joar visste 

ikke hva han skulle si. Til slutt fikk 

han presset fram et hvorfor. 

Så begynte Alex å fortelle hvordan 

han hadde det hjemme. Han fortalte 

at foreldrene kranglet mye og at faren 

slo mora og var sint på barna. Mora 

var redd for at Alex skulle fortelle 

Føljetong 

v/ AL 

dette til andre og derfor fikk han ikke 

være sammen med andre kamerater. - 

Jeg forstår ikke hvorfor jeg fikk være 

med deg hjem. Joar fortalte hva han 

hadde sett da han var ute hos Alex 

med veden tidligere. - Jeg har aldri 

fortalt til noen hvordan det er hjemme. 

Alex virket nesten lettet over 

endelig å ha fått fortalt det til noen. 

Han skiftet emne. - Vi skulle gjøre 

noe spennende sammen, hva skal vi 

gjøre? , spurte Alex. Joar måtte si at 

han ikke hadde funnet på noe, men de 

skulle nok finne på noe. 

Mor kom hjem igjen. - Kan ikke 

dere gå bort til bestefar og hjelpe han 

litt med veden, jeg sa at dere sikkert 

kunne hjelpe han. Joar og Alex ruslet 

bort til huset til bestefar og bestemor. 

På veien passerte de huset til gamle 

Maren. Joar så at hun hadde fått en 

del ved som lå ved siden av vedskjulet. 

Da fikk han en ide. - Du Alex, 

Maren som bor her er svært gammel 

og har veldig vondt i ryggen. Du 

ville gjøre noe spennende. Vi kan 

bære inn veden til Maren uten at hun 

vet om det i kveld så blir hun sikkert 

overrasket og glad. - Tenk hvis vi blir 

oppdaget?, sa Alex. 

-Vi må gjøre det etter at det blir 

mørkt. Maren hører lite så vi kan klare 

det. Alex hadde sagt at han skulle 

komme hjem før det ble mørkt. - Vi 

kan spørre mor eller far om å ringe og 

spørre om lov. Alex var ivrig, men 

trodde ikke det gikk. De ruslet bort 

til bestefar som holdt på å kløyve 

ved. - Så dette er arbeidskarene som 

mor lovte?, sa han og smilte. - Nå 

kan dere kløyve litt, så går jeg inn 

og henter litt saft og kjeks. Begge 

guttene hadde hogget ved før og de 

fikk hver sin øks. Bestefar så litt på 

guttene som svingte øksene. - Nå må 

dere være forsiktige, sa bestefar før 

han ruslet inn. 

Det tok en stund før bestefar kom ut. 

Guttene kløyvde ivrig og diskuterte 

hvordan de skulle ordne veden til 

Maren. Bestefar småpratet med dem 

og slurpet i seg en halvvarm kaffe. 

Guttene satt på hver sin hoggestabbe 

og koste seg. - Nå må dere nok gå 

hjem før det blir for seint, sa bestefar. 

Guttene ruslet hjemover og smugtittet 

ekstra på veden som lå utenfor 

hos Maren. - Du mor, kan ikke du 

ringe og spørre mor til Alex om han 

kan være litt lenger? Kan du kjøre 

han hjem seinere, vi skulle vært borte 

hos Marius og lekt litt? Mor gikk ut i 

gangen og guttene hørte spent at hun 

snakket i telefonen. Da hun kom inn 

igjen fortalte hun at han hadde avtalt 

at far skulle kjøre Alex hjem. Guttene 

smilte lurt til hverandre. 

Det hadde begynt å skumre da guttene 

ruslet ut og gikk i retning av Marius. 

Men da de kom ut av syne gikk 

de raskt i retning av Maren. Det var 

enda litt for lyst til å arbeide uforstyrret 

og de lurte seg inn blant trærne. 

Her satt de og ventet mens de lurte 

på hvordan de skulle gjøre arbeidet. 

- Tenk hvis døra er låst?, sa Joar. Han 

var litt bekymret og håpet nesten at 

den var låst. De fikk ikke tenkt så 

lenge for det kom tunge skyer drivende 

og det ble fort ganske mørkt. 

De løp krumbøyd mot vedskjulet for 

være mest mulig usynlige. Da de 

kom til vedskjulet stoppet de opp og 

lyttet. De hørte stemmer og musikk 

fra huset til Maren. - Hun ser sikkert 

på fjernsynet, hvisket Joar. - Det er 

fint for da hører hun sikkert ikke andre 

lyder. - Nei, ropte Alex halvhøyt 

da han skulle åpne døra. - Den er 

låst. Kanskje det er et vindu som er 

oppe. Det var et vindu oppe på veggen 

der veden lå. Alex klatret opp på 

vedhaugen. - Yes, hvisket” han halvhøyt. 

- Vinduet er ikke lukket skikkelig. 

Han lirket det opp og satte en 

vedskive mellom karmen og vinduet 

slik at vinduet stod rett ut. 

De ble enige om at Joar skulle krype 

inn for å se innenfor. Det var nesten 

helt mørkt da han slapp seg ned på 

golvet. Han følte seg fram til en dør 

innenfor skjulet. Her var det ingen 

vindu. Han lukket døra og kjente etter 

en lysbryter. Han fant fort bryteren 

og slo på lyset. Han slo av lyset 

og gikk tilbake til vinduet. - Vi må ha 

litt lys. Jeg lar døra stå litt på gløtt og 

slipper inn litt lys, hvisket han. 

I det svake lyset fant han fort ut hvor 

veden skulle ligge ved veggen. Alex 

sendte inn veden til Joar som la den 

på plass inntil veggen. Av og til stoppet 

de opp i arbeidet og Joar lukket 

inntil døra når de hørte lyder. Etter 

et par timer var de helt utslitte og 

ferdige med jobben. Joar krøp ut og 

utenfra lirket de vinduet inntil. De 

slo hendene mot hverandre godt fornøyde 

over jobben de hadde gjort. 

På vei hjem til Joar småsnakket de og 

flirte. - Tenk hva Maren kommer til å 

tro nå. Kanskje hun tror det har vært 

spøkelser ute lo de. De var sprekkeferdige 

og i godt humør. Mor mente 

de måtte ha kveldsmat før far kjørte 

Alex hjem. Da kjente de at de var 

kjempesultne selv om de hadde spist 

så mye pizza. 

Ved kveldsmaten hadde de lyst til 

å snakke om jobben, men far og 

mor spiste sammen med dem. De 

la innpå brødskiver med leverpostei 

med stor appetitt. Far lurte på hva de 

hadde gjort hos Marius. Joar skulle 

til å lyve, men Alex kom han raskt i 

forkjøpet og sa at nå måtte han nok 

hjem hvis ikke de ble redde for han 

hjemme. Dermed slapp Joar å lyve. 

Joar ble med da far kjørte Alex hjem 

til Langøya. På returen lurte far på 

hvordan Alex var. - Han er veldig 

grei nå, svarte Joar og forstod med 

det samme at han hadde forsnakket 

seg. - Nå, hva mener du med nå? 

Joar orket ikke å lyve enda en gang 

og fortalte at Alex hadde slått dem i 

begynnelsen, men at han ikke gjorde 

det lenger. - Jeg tror ikke at han alltid 

har det så godt hjemme, sukket 

Joar. Det var godt å få si det. - Du 

får ta deg godt av han, det ser ut for 

at dere har det fint sammen nå, svarte 

far. Joar ble glad da far sa det. - Takk 

for at Alex fikk være hos meg i kveld, 

smilte Joar og så på far som strøk han 

over håret. 

Da Joar la seg den kvelden lå han litt 

og tenkte. Mor hadde bedt kveldsbønna 

med han og sagt godnatt. Joar 

tenkte han fikk takke Gud for at han 

hadde fått være sammen med Alex og 

at de hadde fått hjulpet gamle Maren, 

men før han fikk begynt sovnet han. 

Alex og Joar var mye sammen i friminuttene 

på skolen de neste dagene, 

men ikke på kveldene for Joar var 

opptatt med andre aktiviteter. Noen 

dager seinere kom Joar hjem fra skolen. 

Han hentet posten i postkassen 

og slengte den fra seg på kjøkkenbordet. 

Plutselig stivnet han til, han 

så bildet av Maren på første sida av 

lokalavisa. Hun stod ved siden av 

veden inne i vedskjulet. Han begynte 

å lese. Maren fortalte at veden hennes 

plutselig var flyttet fra utsida av 

vedskjulet og nå lå stablet inne. Hun 

forstod ingenting, for døra var låst og 

vinduene var lukket. Hun var kjempeglad, 

men syntes det var litt skummelt 

også. På slutten sa hun: - Jeg 

tror jeg har hatt besøk av mørkets 

engler. 

Joar visste ikke hva han skulle gjøre. 

Han ble litt redd og samtidig litt glad. 

Heldigvis var ingen andre på kjøkkenet 

da og så hvordan han reagerte. 

Litt seinere på kvelden lurte han seg 

til å ringe til Alex. Han hadde ikke 

sett noe for de holdt ikke lokalavisa. 

Han var sprekkeferdig og spurte om 

Joar kunne ta med avisa på skolen. 

Ved kveldsmaten begynte mor å 

snakke om Maren. - Skal si Maren 

har hatt besøk på nattestid, tenk så 

flott å ha besøk av engler i mørket. 

Far så lurt på henne. - Ja, det er godt 

at det finnes engler. Joar turte ikke 

si noen ting. Han lurte litt på om de 

visste noe, men fant ut at det kunne 

de umulig. 

Neste dag fikk Alex igjen lov til å 

være sammen med Joar etter skoletid. 

De sparket fotball og etter en 

stund satte de seg ned for å hvile. De 

diskuterte avisoppslaget. - Mørkets 

engler, sa Alex. - Hæ, svarte Joar 

forbauset. - Hva sa du? - Mørkets engler, 

vi kan lage en klubb som heter 

mørkets engler. Så kan vi finne på 

gode ting i mørket slik vi gjorde med 

Maren og glede folk. Joar smilte og 

nikket. - Mørkets engler, gjentok han 

halvhøyt. - Det var et flott navn, vi 

må planlegge neste operasjon snart. 

Blir du med, Alex? Alex nikket og 

de så på hverandre og smilte. - Vi 

må finne ut hva Mørkets engler skal 

gjøre neste gang. 


29

30 

Ærlig Paus 

Årets kirkekonsert under Aurefestivalen 

var ved Ole Paus. Det var med forventning 

og en smule frykt jeg gikk til konserten 

en regntung ettermiddag i august. 

En vet aldri helt hva den mannen kan 

finne på og han kom med en advarsel i 

starten -det er bare sånn jeg er, sa han. 

Han skuffet ikke. 

Etter sommerens tragedie var det naturlig 

at han åpnet med sin sang”Mitt lille 

land”, som ble en symbolsang for hele 

nasjonen. 

Ole Paus kan virke litt sjenert, men 

hadde fin kontakt med publikum. Han 

hadde vært på Moi tidligere. Sammen 

med Ketil Bjørnstad hadde de konsert 

på Lundheim for 40 år siden! 

Ole Paus er flott musiker med glitrende 

gitarspill og særegen sangstemme. 

Noen av oss liker godt hans versjon av 

”O bli hos meg”. Salmene kan få nytt 

innhold for mange når de blir tolket slik 

Ole Paus gjorde i vakre Lund kirke. Etter 

jordskjelvkatastrofen på Haiti 2010 

dro Ole Paus i gang en støttekonsert og 

skrev da sangen ”Den stilleste timen.” 

Han dro selv til Haiti kort tid etter og 

har på en fin måte vist solidaritet med 

de lidende. 

Sangen ”De nære ting” gjorde han til en 

svært så aktuell tekst i vår tid. Flott! Så 

var det kanskje et par sanger han kunne 

ha utelatt i en kirkekonsert, men som 

helhet en fin konsert med latter, alvor 

og et framtidshåp. Sangen” Kom hjem” 

var som en gammel innbydelsesang: 

”Kom hjem, du villfarne barn. Kom din 

Frelser i favn - se Han lengter så sårt 

og Han hvisker ditt navn. Du villfarne 

barn - Kom hjem.” Denne sang han under 

minnekonserten i Oslo domkirke og 

vi var så heldig å få del i den i Lund en 

uke senere. 

Lederen i menighetsrådet, Elise Eidem, 

takket varmt og vi gikk rikere hjem. 

John Nikolaisen 

NMS Gjenbruk Flekkefjord 

i nye lokaler 

NMS Gjenbruk Flekkefjord åpnet 

sine nye lokaler onsdag 7.september. 

Åpningen startet med musikk av 

Arne Skage som også spilte da de forrige 

lokaler åpnet i mars 2007. Gjenbrukskonsulent 

i NMS Håkon Høyland 

ønsket velkommen og gratulerte 

med nye lokaler. Gjenbruksbutikkene 

er viktige for NMS, sa han. Da dere 

startet i 2007 var dere butikk nr. 30. 

Nå nærmer vi oss 40 butikker. Ordfører 

Reidar Gausdal ønsket lykke til og 

overrakte blomster. Butikkleder Kari 

Bjelland mottok blomstene på vegne 

av alle de 40 medarbeiderne. 

De nye lokalene like ved broa er 

lyse og store og her har du flott utsikt 

mot elva. Det har kommet flere 

hyller, her er bedre system og alt er 

Fra åpningsdagen 

Foto: Sverre Jakobsen 

mer oversiktlig. Utstillingen er flott 

og komiteen som har dette som sitt 

ansvar, har gjort en kjempejobb. Butikkmedarbeiderne 

setter også pris 

på at alt er i en etasje. Og ikke minst 

er det mange som vil glede seg over 

muligheten til å kunne parkere bilen 

utenfor og i ro og mak bære inn og 

bære ut gjenstander. Butikken disponerer 

mange parkeringsplasser. Kaffekroken 

er innerst til høyre - og der 

ble den store fløtekaka servert på åpningsdagen. 

Det var ekstra mye fint 

som var stilt ut til åpningsdagen, og 

mange av ”godbitene” ble raskt solgt. 

NMS Gjenbruk tar gjerne i mot varer. 

Butikken er åpen onsdag, torsdag, 

fredag og lørdag. 

Sverre Jakobsen 

Foto: Sverre Jakobsen 

Dette stykket sto i avisen Vårt Land 18.august og er trykket her med tillatelse 

av forfatteren: Lars Gilberg 

Det er ingenting hverdagslig 

over 22. juli 2011. Men det 

var hverdagslig, helt til klokka 

halv fire om ettermiddagen. 

Skyfri himmel 

Livet forandrer seg i øyeblikket. Det 

alminnelige øyeblikket. 

Det vet vi nå, alle som bor i Norge. 

De som er etterlatte, eller skadet for 

livet, vil aldri glemme det. 

Jeg håper at vi ikke glemmer det, vi 

andre heller. 

Fra andre siden 

I 13 år har jeg skrevet intervjuer her 

i avisen som alle har begynt med setningen: 

«Det var den dagen da...». 

Felles for disse historiene er at det 

handler om en vanlig dag, folk spiste 

frokost, kjørte bil, jobbet eller var på 

stranda. Så skjedde det noe. Noe som 

splintret virkeligheten. Og livet ble 

aldri mer det samme. 

Jeg begynte med denne artikkelserien 

etter at jeg hadde tilbragt en tid 

på Sunnaas sykehus. De fleste jeg ble 

kjent med der hadde et før-og-etterperspektiv 

på livet sitt. De hadde 

mistet noe dyrebart. Og fått brutale 

erkjennelser med på kjøpet. 

Det slo meg: Det er trist dersom man 

må miste det beste man har – helsen 

sin eller noen man er glad i – for å 

forstå verdien av det. Kanskje kan 

jeg, ved å rapportere fra «andre siden» 

av slike vendepunkter, hjelpe 

noen til å verdsette det de har mens 

de ennå har det? 

Verden i svart 

Det høres tilforlatelig ut. Men det er 

ikke så enkelt. Jeg gjør denne øvelsen 

selv, hver eneste dag. Jeg har laget 

meg et rituale, der jeg samler kraften 

av min bevissthet om alt jeg kan være 

takknemlig for. Det er ikke lite. 

Likevel: Da jeg mistet hun jeg hadde 

kjær i mars i år, sviktet grunnen helt 

under meg. Dette selv om både hun 

og jeg hadde visst at tiden sammen 

var hellig – slik at vi ikke hadde noe 

utsatt eller usagt. 

Jeg var så forberedt som jeg kunne 

være. Og likevel var jeg helt uforberedt. 

I møtet med døden gikk min 

verden i svart. 

En venn som ville trøste, ga meg boken 

«De magiske tankers år», skrevet 

av Joan Didion. Forfatterens ektemann 

gjennom 40 år døde av hjerteinfarkt 

ved spisebordet hjemme i 

stuen. 

«Man setter seg til bords, og livet slik 

man kjenner det, tar slutt», konstaterer 

Didion. 

En mild dag 

Hun noterer at «når vi stilles overfor 

en plutselig katastrofe, tenker vi 

på de normale omstendighetene den 

inntraff under, den skyfrie blå himmelen». 

I 1996 intervjuet Didion en rekke 

mennesker som hadde befunnet seg 

i Honolulu om morgenen den 7. desember 

1941. Uten unntak åpnet de 

sine vitnespyrd om Pearl Harbour 

med å fortelle hvilken alminnelig 

søndagsmorgen det hadde vært. 

Selv kommisjonsrapporten fra dagen 

da terrorister styrtet to passasjerfly 

inn i World Trade Center i New York 

åpner med denne setningen: 

«Om morgenen tirsdag den 11. september 

2001 var det mildt og nesten 

skyfritt på USAs østkyst». 

Sjansen 

«Midt i livet er vi i døden» heter det i 

begravelsesritualet til Den episkopale 

kirke. 

Det er sant, det vet vi. 

Men er det så sikkert at det er bra å 

tenke på det? 

Jeg tror det. Ikke for at dødsangsten 

skal få koble grepet og bekymringene 

Lars Gilberg, privat foto 

lamme oss. 

Snarere for at vi skal huske å gi oss 

selv sjansen til å vise omsorg og 

kjærlighet før tragedien inntreffer. 

Det er fint å vise det etterpå også, slik 

så mange har gjort etter 22/7. Men 

jeg er redd det har vært ekstra tungt 

og vanskelig for dem som eventuelt 

måtte føle at de ikke helt hadde fått 

vist det før tiden løp ut. 

Modig 

I et intervju med Klassekampen på 

forsommeren leverte Kåre Willoch 

en setning jeg merket meg: 

«Det er sannsynlig at noe usannsynlig 

vil skje», sa Norges tidligere statsminister. 

Willoch ledet Sårbarhetsutvalget, 

som leverte sin rapport i år 2000. De 

fleste av forslagene derfra har ifølge 

Willoch havnet i skuffen. 

Hans rapport handlet om hvordan 

samfunnet skal beskytte seg mot tenkelige 

og utenkelige rystelser. 

Den samme utfordringen har hvert 

enkelt menneske. Vi er sårbare, og 

det er veldig mye vi ikke kan beskytte 

oss mot. 

Men det vi kan, er å være bevisste på 

at noe usannsynlig sannsynligvis vil 

skje. 

Det gjør noe med oss. Jeg tror ikke vi 

blir redde og apatiske av det. Tvert i 

mot: Vi blir levende og modige. 

Slik hun var, hun som allerede andre 

gangen jeg møtte henne hadde med 

en melkekartong der hun hadde skrevet 

utenpå: 

«Denne materialiserer det umatrialiserbare: 

Den inneholder ubetinget 

kjærlighet fra meg til deg». 

Nå er hun borte. Men ikke det hun ga. 

På en vanlig hverdag. Som ble høyst 

uvanlig. 


Retur: Lund og Heskestad Menighetsblad, 4460 Moi 

Solidaritetsmarkering i Lund for ofrene fra 22. juli

Lund og Heskestad - Våt, men fantastisk Korsvei ... - Steinar Rettedal

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?